Frisinnet kristendom Unitarismen i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frisinnet kristendom Unitarismen i Norge"

Transkript

1 Knut K.S.M. Heidelberg Frisinnet kristendom Unitarismen i Norge AVH 501 Masteravhandling (30 Ects) Master i kristendomskunnskap studieløp for kirkehistorie 2006 vårsemester Veileder: Professor Bernt T. Oftestad Det teologiske Menighetsfakultet Oslo 1

2 Innhold Forord 3 Unitarisme 6- Definisjonsavklaring 6 Det unitariske USA på 1800-tallet (oversettelse) 9 Fra USA til Norge: unitarimport Hans Tambs Lyche Kristofer Janson Herman Haugerud Sammenligning Unitarimport Unitarismen i Norge Hans Tambs Lyche, En mislykket unitarkirke Et vellykket unitarisk tidsskrift Hva var Tambs Lyches unitariske budskap? Advarsel mot Kristofer Jansons unitarisme Sabro og bruddet med Tambs Lyche Kristofer Janson og Broderskapets Kirke, Etableringen av Broderskapets Kirke Hva heter Jansons unitarmenighet? Som en Iraka (Jansons programerklæring) Jansons unitariske budskap og unitarmenighetens splittelse. Statistisk beskrivelse av splittelsen i Broderskabets Kirke Herman Haugerud Medlemsbladet Unitaren og 1906 definisjonen av Unitarisk Samfund Unitarisk virksomhet og menighetsplanting Trekk av unitarteologien Skjematisk oppsummering Bakgrunnstematikk for Broderskabets Kirke (Unitarisk Samfund) Medlemsmassen og kirkens navn Statistiske opplysninger om dåp, konfirmasjon, ektevielse og begravelse Kirkelige handlinger 1895 Tillegg: Tittel- og personoversikt på unitariske prekener 1895 til 1901 Forkortelser Fotokilder Noter Litteratur 2

3 Forord I The adventure of the reigate squire sier Sherlock Holmes: It is of the highest importance in the art of detection to be able to recognize out of a number of facts which are incidental and which vital. Otherwise your energy and attention must be dissipated instead of being concentrated. Og ut fra et puslespill av faktabrikker setter han sammen en historie som viser de skjulte mønstre og oppklarer mysteriet. Å skrive en historie om unitarismen i Norge fra 1893 til 1937 er også å sette sammen en blanding av vesentlige og uvesentlige brikker, og akkurat som i Sherlock Holmes etterforskningskunst, dreier det seg om å forholde seg til et sett variert, men begrenset utvalg fakta. Rådet om å holde fokus har derfor vært godt å ta med, for problemet med å skrive denne unitarismens historie har nettopp vært det smale utvalg fakta. Primærkildene begrenser seg til en kirkebok, et 24-siders hefte om Broderskabets Kirke i Kristiania (lover, formål og litt om noen kirkelige handlinger), noen traktater, møteannonser, noen gamle artikler, et par årganger unitariske tidsskrifter og spredte prekener og foredrag som norske unitarer holdt på 1800-tallet. Av dette materialet er det bare kirkeboken med sin typiske knapphet på variert informasjon som er så vanlig for kirkebøker, som dekker et sammenhengende tidsrom over lengre tid. Resten av kildematerialet forholder seg bare til deler av enkelte år og måneder og dager. Kort sagt: materialet har store hull og er en blanding av facts which are incidental and which [are] vital. Intet av det som utgjør disse kildene ble skrevet med tanke på en senere systematisk fremstilling. Nei, tvert om: Kirkeboken ble skrevet fordi man var pålagt å fylle den ut og fordi den var en praktisk å bruke for å holde oversikt over menigheten, artikler ble skrevet som svar på en debatt som var aktuell for over hundre år siden, møtereferat ble skrevet for de som deltok på møtene, osv. Det viser seg også at svært lite arbeid er gjort for å studere unitarismen her i landet, og da jeg kontaktet Magistrat-registeret i Oslo fikk jeg som svar at det var hyggelig at noen var interessert i arkivene om Broderskabets Kirke, som var den første unitarkirken her i landet. Så vidt jeg har fått brakt klarhet i er det stort sett bare Knut A. Bergs artikler i Humanist om fritenkerne (1984) og Anne og Rolf Erik Solheims bok Visdomsperspektivet. En guddommelig saga om Kristofer Janson og åndshøvdingene på hans tid (2004) som i en viss grad tar for seg unitarismens historie i Norge (sistnevnte er dog så spekulativ at forfatterne 3

4 inkluderer fingerte intervju med Kristofer Janson og dikter inn uvirkelige møter mellom f.eks. Janson og Arne Garborg) 1. Jeg skriver i en viss grad fordi det hos disse forfatterne ikke i nevneverdig grad legges vekt på variasjonen innen norsk unitarisme. Herværende avhandling vil argumentere med at Kristofer Janson representerte bare én av to unitarretninger her i landet. Det unitariske miljø i Kristiania var mer variert enn å kunne oppsummeres med personen Kristofer Janson. Han var ikke engang den første som forsøkte å organisere en unitarkirke. Det var derimot Hans Tambs Lyche. Selv om det er store hull i kildematerialet mener jeg å finne dekning for å kunne presentere en historie om unitarismen i Norge som i store trekk dekker tidsrommet , og som vil vise at det i tidsrommet fantes to forskjellige unitarretninger representert i Kristiania. Særlig det siste året, fra april 1904 til april 1905, var det åpen konkurranse mellom retningene. I tillegg til de store hvite flekkene på den norske unitarismes historiekart var det også to andre utfordringer som dette temaet førte meg inn i. Den første dreide seg om fremstillingsformen og dermed også indirekte den metodiske innfallsvinkel. Siden mitt kunnskapsutgangspunkt om norsk unitarhistorie stort sett bygget på den ytterst knappe sekundærlitteraturens fokusering på unitarpresten Kristofer Janson og hans unitarmenighet, Broderskabets Kirke, var det min opprinnelige oppfatning at det sentrale i norsk unitarhistorie begrenset seg til Jansons virke som unitarprest i årene En oppfatning som det innrømmes var ensidig sterkt påvirket av Mollands påstand om at "Janson forlot imidlertid sin prestestilling allerede i 1898 på grunn av stridigheter innenfor menigheten, og ved hans avgang mistet samfunnet sin betydning." 2 Overraskelsen ble derfor stor da jeg svært tidlig i arbeidet med kildene oppdaget at unitarismens historie i Kristiania strekker seg fra 1893 til 1937 og at Broderskabets Kirke bare er en begrenset del av alt sammen. Norsk unitarhistorie er en mangfoldig og dramatisk historie om konkurrerende unitariske retninger og interne menighetsstridigheter og ønsker og drømmer om å etablere alternative unitarkirker til Broderskabets Kirke. Dette er en historie som så langt ikke er beskrevet systematisk noen steder. Men hvordan forholder man seg til et ufullstendig kildemateriale og forsøker på den bakgrunn å fortelle en ukjent historie? Løsningen kom på et metodeseminar ved Menighetsfakultetet som ble holdt av professor Bernt T. Oftestad. Her demonstrerte han hvordan man ved å stille spørsmål til kildene får kildene til å svare. Uten denne kommunikasjonen med kildene forblir de bare en usammenhengende mengde med informasjon. Det finnes mange typer spørsmål å stille kildene, men felles for spørsmålene er at de må være systematiske for å få svar som gir mening i en gitt sammenheng. I min sammenheng forandret perspektivet seg fra årene til å bli tidsrommet , 4

5 og jeg systematiserte spørsmålene slik at kildene skulle kommunisere kronologisk sin historie og tematisk sin unitarisme. Resultatet er blitt en narrativ fremstilling av en så langt ukjent norsk unitarhistorie som både viser personer og hendelser på unitarismens tidslinje og hva unitarismen egentlig besto i. Den andre utfordringen var å finne i reglementet for AVH-501-masteravhandlinger. Her heter det at sideantallet skal ligge på mellom 60 og 100, med unntak av bl.a. innholdsfortegnelse. Å begi seg inn i et ukjent og fremmed historisk landskap betyr at man må hugge seg en vei. Det må gjøres et grunnarbeid som bygger på et solid fundament. Jeg har derfor ikke kunnet støtte meg til andres arbeider om norsk unitarisme og med deres hjelp kunne ha henvist videre, men har måttet selv gå skritt for skritt gjennom historien og selv hele tiden henvise til dokumentasjon og kilder. Mye tid gikk med til å finne kildene, og da de skrittvise nyoppdagelsene skulle skrives ned tok de mye plass. Svært mye. Istendenfor å begrense nyoppdagelsene valgte jeg å skrive con amore og først og fremst fargelegge de hvite flekkene på det historiske unitarkartet. Tanken var at det er lettere å forkorte fremstillingen når så mye av historien som mulig er kjent. Det viste seg å være en sannhet med modifikasjoner. Jeg endte opp med nesten 240 sider. Det viste seg meget vanskelig å fjerne 140 sider fra en konsentrert historie. Fra mitt ståsted var da kun to alternativer aktuelle: enten bare fortelle deler av unitarhistorien slik at sidetallet blir innenfor reglementet eller forkorte så mye som er forsvarlig mulig. Hadde norsk unitarhistorie vært en kjent historie, ville jeg valgt første alternativ og konsentrert meg om en liten del av den. Isteden har jeg valgt å skjære bort så mye som mulig for allikevel å kunne fortelle unitarhistorien slik den så langt er kjent. Dette er den eneste årsak til at avhandlingen overstiger rammesidetallet. Mange mennesker har på forskjellig vis inspirert meg til å fullføre denne avhandlingen, for det har ikke manglet på stunder da oppgaven har virket for utfordrende. En stor takk til dere alle og en særdeles stor takk til Anette som har måttet høre på mange monologer om unitarene og til Bernt T. Oftestad som har veiledet meg gjennom avhandlingsarbeidet, oppmuntret og stolt på at avhandlingen ble ferdig. Det tok to år. Askim, fredag 12. mai iyar 5766 før Erev Shabbat. 5

6 UNITARISME Definisjonsavklaring Det unitariske USA på 1800-tallet (oversettelse) Definisjonsavklaring. Ordet unitarisme byr i dag på en utfordring. Utfordringen er langt fra det isolerte leksemet, for det er uproblematisk nok avledet av det latinske ordet unitas, som igjen betyr enhet eller samhold. Heller ikke er problemet at vi kan sette ordet inn i en religiøs kontekst og la det karakteriserer strengt monoteistiske religioner. På BBCs hjemmesider finner vi følgende påstand The Druze are an enigma wrapped in a puzzle. They are named after a man whose full name they refuse to speak out loud because they hate him, so they would rather be called the Mowahhidun. 3 Mowahhidun blir forklart oversatt med unitar. Det finnes også eksempler der jødedom 4 og islam 5 omtales som unitarisme. Problemet oppstår når unitarismen i dag ensidig fremstilles som en trosretning der monoteismen står i opposisjon til forskjellige polyteistiske religioner - og ikke minst det historisk betingete forholdet mellom unitarisk og trinitarisk kristendomsforståelse. I forbindelse med årtusenskiftet publiserte den amerikanske Unitarian Universalist Association (UUA) en omfattende undersøkelse for å kartlegge alle sider ved de mange unitaruniversalist (UU) menighetene som finnes i USA 6. Her fremgår det at en fremstilling av unitarismen som en trosretning først og fremst i opposisjon til en trinitetslære, i beste fall er foreldet. Den teologi som er representert i dagens unitariske og universalistiske USA fordeler seg som følger innen de forskjellige menighetene: humanisme (91%), Earth-Centred (58%), teisme (55%), kristendom (39%), mystikk (28%), buddhisme (27%), jødedom (25%) og annet (12%). 7 Og på unitariske mailinglister forekommer nå og da påstander om at moderne unitarisme is beyond Christendom (ja, selv beyond Unitarianism er spissformuleringer som har forekommet blant de ateistiske unitarer i Tyskland, som mener at navnet unitarisme ikke lenger kan anvendes logisk på akkurat deres bevegelse). Nå kan det nok innvendes at UU er et særlig amerikansk fenomen og at både amerikansk historie og trosretningen UUs unge alder 8 kan være en medvirkende årsak til mangfoldet innen bevegelsen, for sammenligner vi UU med den unitarisme som i dag er representert i Romania og Ungarn (den transilvanske unitarisme), da er det ikke til å unngå å se forskjellene mellom UUs mange trosretninger og den transilvanske unitarismes krav om bare å være kristendom 9. Allikevel, dagens transilvanske unitarkirker har ratifisert UUAs felles Principles and Purposes 10 og har nær kontakt med UUA både gjennom 6

7 hjelpeprogrammet Unitarian Universalist Partner Church Council 11 - og via stipend som gjør det mulig for unitarprester fra Romania å ta viderutdanning ved amerikanske unitaruniversitet 12. Det er derfor ikke tilfeldig at den ungarske unitarbiskopens kirke på engelsk heter First Unitarian Congregation in Budapest. Skikken med å døpe sine kirker first congregation og second congregation eller first church og second church går bl.a. tilbake til den store amerikanske striden mellom ortodokse (her: kalvinister) og liberale (her: unitarer) prester og menigheter tidlig på 1800-tallet. Brøt en gruppe ut av den opprinnelige menigheten og dannet en ny menighet, ble den gamle ofte døpt first congregation og den nye second congregation. Når navneskikken nå dukker opp hos unitarene i Budapest, da forteller dette om UU-påvirkning og tenkning. Siden et bærende element både hos UU og de transilvanske unitarer er den teologiske og udogmatiske prosess, kan det godt tenkes at man også her i fremtiden vil finne unitarmenigheter som følger samme teologiske mønster som over vist i UUA-rapporten. For øvrig kan det være verdt å merke seg at de transilvanske unitarer i dag nok teologisk står svært nær det som kalles Channingunitarisme (kristenunitarisme), oppkalt etter den kjente amerikanske unitaren William Ellery Channing ( ). Han kom til å prege hele 1800-tallets amerikanske unitarisme, og det var deler av denne unitarismen Hans Tambs Lyche ( ) og Kristofer Janson ( ) senere på forskjellig vis skulle kommet til å importere til Kristiania i begynnelsen av og i midten av 1890-årene. Som en kuriositet kan nevnes at i tidsskriftet The Unitarian Review and Religious Magazine som også var et kontaktorgan for norske utvandrere til Amerika på 1800-tallet, omtales Janson som He may rightly be termed a Unitarian of the Channing school. 13 Poenget med å nevne dette er å åpne for at innlærte standardbeskrivelser av unitar(isme) fra et unitarisk ståsted i dag som regel er uaktuelle, slik som denne hentet fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon (1998): antitrinitarere, kristent trossamfunn som forkaster treenighetslæren og Jesu guddommelighet som uforenlig med den rene monoteisme. Unitarene forkaster også læren om Jesu stedfortredende soning. Som vi har sett fra UUAs undersøkelse av sine menigheter, blir denne definisjonen spesielt uheldig når leksikonet kort etter kobler beskrivelsen nettopp til amerikansk unitarisme og UUA. Det betyr ikke at beskrivelsen er ubrukelig, men det betyr at den i dag langt fra beskriver moderne unitarisme slik denne fremkommer i de trossamfunn som kaller seg unitariske. Sagt med andre ord: beskrivelsen omtaler ikke eller bare i uvesentlig grad 7

8 dagens konfesjonelle unitarisme. Dagens tyske unitarer slår kort og godt fast Unitarisches Denken und Leben beruht auf einer Religion ohne Dogma, ohne Kirche, ohne Gebote und moralische Zwänge. 14 Denne uttalelsen står i brutal kontrast til Store Norskes beskrivelse, og neppe ville noen av de tyske unitarer som både organisasjonsmessig og ideologisk er svært nær norsk human-etikk (kanskje en slags religiøs human-etikk), gjenkjent seg i leksikonets fokusering på kristendom. Leksikonbeskrivelsen er dermed ikke brukelig for dagens tyske unitarisme, men den vil kunne anvendes på tidligere perioder i unitarismen og antakeligvis på dagens transilvanske unitarisme, selv om man her heller ikke aksentuerer antitrinitarisme og ikke lenger er opptatt av kristologiske problemstillinger, men antidogmatisme. Eller som en ledende engelsk unitar oppsummerte i 2006: "The fundamental difference between Unitarians and mainline Christainity is that we do not require our members to subscribe to a creed. 15 Igjen understrekes det fra unitarenes side at unitarismen handler om antidogmatisme. Ovenforstående har vist at ordet unitarisme er problematisk fordi tradisjonelle beskrivelser av unitarisme ikke beskriver en bevegelse som unitarene gjenkjenner seg i. Som UUAs undersøkelse viste har flertallet av UU i USA gone beyond Christendom. I Tyskland så og si alle unitarorganisasjoner, siden disse definerer seg ateistiske. Og selv i den transilvanske unitarisme, som insisterer på å beholde kristennavnet, er identifikasjonsnøkkelen ikke antitrinitarisme, men antidogmatisme. Konsekvensen av dette blir at den unitarisme som beskriver f.eks tallets europeiske unitarer (og det er denne form for unitarisme som er gjenstand for beskrivelse i leksikonsitatet), ikke automatisk er overførbar på andre tidsrom enn nettopp sin egen tid. Her skiller unitarismen seg vesentlig fra dogmatiske religioner. Selv om også sistnevnte endrer seg og får nye uttrykksformer, har de i alle fall sitt dogmeapparat inntakt; den treenige gud er den treenige uavhengig tid og rom. Unitarisk teologi er helt og holdent avhengig av tid og rom, for her finnes ikke et sett postulat som automatisk er overførbart. (Hvis man skulle driste seg til å peke på noe som tilsvarer dogmatiske postulat innen unitarismen, da må det være kravet om antidogmatikk). I dag er det til og med mulig for moderne kristne unitarer i USA å presentere seg som trinitariske unitarer. Og ikke bare i dag, men selv for litt over hundre år siden var det fullt mulig å inkludere trinitare kristne livssyn i unitarismen. Senere skal her en unitardiskusjon som ble ført i tidsskriftet For Kirke og Kultur i 1894, studeres nøyere, og det er verdt å merke seg at allerede på slutten av 1800-tallet argumenterer en norsk unitar for at prester i Den norske kirke kan beholde sin tro hvis de ønsker å bli opptatt som prester i unitarmenighetene. Kravet er bare at de aksepterer dogmefrihet, da kan de beholde sin tro på treenighetslære og samtidig 8

9 være unitarprester. 16 Norske unitarer på slutten av 1800-tallet legger vekt på antidogmatisme og ikke først og fremst antitrinitarismen som gjerne vektlegges av andre enn unitarene selv. Den unitarbeskrivelse som i herværende fremstilling skal benyttes, må derfor bli den samme som nordmenn i Amerika møtte fra 1880-årene av. Hovedtrekkene i denne unitarismen eller rettere sagt: unitarismene vil fremkomme etter hvert som vi ser nærmere på noen norske unitarprester og det de sto for. Men før vi kommer så langt kan det være greit å stanse litt opp og repetere de mest markante utviklingstrekkene ved unitarismen i USA i det 19. århundre, for på den måten å ha en bakgrunn for å forstå det unitarmiljø norske unitarprester på hver sine måter forholdt seg til. Det unitariske USA på 1800-tallet (oversettelse). Det finnes en rekke fremstillinger av unitarismen i USA, fra innføringsbøker i unitarisme generelt til store avhandlinger, og det som nå følger bygger på oversettelse av en av disse: 17 Det var i Nord-Amerika fra 1740-årene og framover at unitarismen fikk sin største utbredelse og der man finner de mest betydeligste unitariske tenkere. Menn som Joseph Priestly som hadde flyktet fra England, forfatteren Ralph Waldo Emerson og unitarpresten Theodore Parker har bidratt sterkt til moderne religiøs tenkning og det langt ut over unitarenes egne rekker. Også mange andre av datidens større tenkere, ikke minst i Amerika, erklærte seg som unitarer eller sympatiserte med disse i den alminnelige religiøse debatt. Menn som filosofen Emerson og dikterne Hawthorne og Longfellow var overbeviste unitarer. President Thomas Jefferson, oppfinneren Benjamin Franklin som var en personlig venn av Priestly og mange andre av den amerikanske revolusjons stormenn hadde anskuelser som lå unitarismen nær, og det er derfor ikke rart at bevegelsen gikk fremover. I begynnelsen av 1800-tallet erobret den det gamle, berømte Harvard universitet, som skulle bli dens fremtidige høyborg. I motsetning til de fleste andre religiøse bevegelser var unitarismen i stadig utvikling. Debatter og skrifter tok stadig oppgjør med samtidens kunnskap og den gjeldende etikk. Omkring 1850 fremsatte man den revolusjonerende påstand at Bibelen ikke i seg selv burde betraktes som autoritet, og at kristendommen selv om den ble renset for mange misforståelser ikke kunne anses som den absolutte religion. Man utelukket derfor ikke at det var andre veier til sannheten, og erkjente at også unitarismen i sin daværende form var preget av foreldet dogmatikk. Deretter tok man det store skritt ut i religiøs subjektivisme. Det var Theodor Parker som formulerte det religiøse grunnlag unitarismen heretter kunne arbeide videre på, idet man nå gikk inn for tre fundamentale realiteter : 1) Den umiddelbare følelse av en guddoms nærvær som er én og samme for hele menneskeheten uansett hvilke bilder man danner seg i de forskjellige kulturkretser. 2) Håpet om et liv etter døden. 3) Ansvarsfølelsen som gjennom den enkeltes samvittighet, gir seg til uttrykk i nestekjærlighet og samhørighet med hele menneskeheten og naturen. 9

10 FRA USA TIL NORGE: UNITARIMPORT Hans Tambs Lyche Kristofer Janson Herman Haugerud Sammenligning Unitarimport Nordmenn som reiste over til USA i 1880-årene kom til et land i sterk økonomisk vekst og med stor industriell satsning. I motsetning til nedgangstidene i Norge og resten av Europa var det her sterkt behov for arbeidskraft. Det var et land preget av modernisering og trosmangfold som var fremmed for mange med bakgrunn i den norske statskirkeordningen. En av de religionsretninger nordmenn (særlig i Minnesota) kom i kontakt med, var unitarismen, som på dette tidspunkt også var en forholdsvis sterkt misjonerende religion. I deler av det skandinaviske innvandrermiljø oppsto unitarmenigheter med skandinaviske unitarprester. Og noen nordmenn var også aktivt med på å opprette norsk-amerikanske unitarkirker, som f.eks. Kristofer Janson. I 1880-årene grunnla han hele fem slike menigheter og misjonerte for unitarismen gjennom sitt tidsskrift Saamanden, som utkom i perioden og også hadde lesere i Norge. Fra 1890-årene og fram til første verdenskrig reiser imidlertid 25% av nordmennene tilbake til Norge 18 og med dem også noen av dem som er blitt unitarprester. Det er i begynnelsen av denne tilbakevandringen de norske unitarprestene Hans Tambs Lyche og Kristofer Janson planlegger uavhengig av hverandre å importere unitarismen til Norge. Her ville de begge opprette unitarmenigheter. I denne delen av avhandlingen er formålet å bli kjent med hvorfor det her snakkes om unitarimport og ikke misjon, importørenes unitariske bakgrunn og motivasjon for unitarimporten. Det er i så fall tre personer som fremstår som aktive importører: Hans Tambs Lyche, Kristofer Janson og Herman Haugerud. De to første gjør grunnarbeidet og kan på den måten sies å representere unitarimportens første fase. Denne strekker seg fra 1893 til Haugerud blir den siste unitarprest i Norge 19 og virker fra ca til 1937 og representerer slik den andre og siste fase av unitarimporten. Det ligger i bruken av uttrykket aktive importører at det også kan finnes andre typer importører, og kanskje slike som virker mer i bakgrunnen. Som det snart vil fremgå i omtalen av Kristofer Janson, er det ting som tyder på 10

11 at Bjørnstjerne Bjørnson ( ) var den skjulte aktør som fikk Janson ordinert til unitarprest og som senere skulle antyde unitarmisjon til Sverige. Hans Tambs Lyche ( ). Med unntak av Collins minneskrift som utkom sammen med noen av Tambs Lyches etterlatte artikler, 20 Kristofer Jansons minnetale 21 og en artikkel av Paul Knaplund 22 synes de fleste artikkelbiografier (f.eks. Skard, 1975?,og Fischer, 1917) nærmest bare kort og pliktskyldigst å nevne Tambs Lyches unitarvirke, for deretter å konsentrere seg om hans store innsats for folkeopplysning og bibliotek (hvor han var en betydelig foregangsperson) og hans beundring for amerikansk frihetsideal og fremskrittsvilje. Lite synes direkte relatert til hans virke som unitarprest i Amerika, og det er dette som interesserer her. Allikevel er det mulig å rekonstruere noen sentrale hendelser i Tambs Lyches amerikanske prestetid. Knaplunds artikkel er et godt utgangspunkt, og i tillegg kommer kartotekopplysninger fra The reference department at Harvard Divinity School 23 Følgende oversiktsskisse bygger i hovedsak på Knaplunds artikkel og kartotekopplysningene. Dampskipet Thingvalla som iflg. skipslisten tok den 21 år gamle passasjeren D7181L1920 ingeniør H. Tambs Lüche (sic) til New York State i (Her fotografert trolig 1888.) Som 21 år gammel nyutdannet ingeniør fra Den Polytekniske Skole i Kristiania, reiser Tambs Lyche til København for tidlig i april 1880 å gå ombord i dampskipet Thingvalla med destinasjon New York State. Oppholdet i USA skulle vare i tolv år og for alltid vekke hans begeistring for det amerikanske folk. 24 I følge Knaplund kommer han ved sin ankomst til Chicago umiddelbart i kontakt med sentrale personer i Western Unitarian Conference, og særlig unitarpresten Jenkin Lloyd Jones, 25 som introduserte ham for en unitarisme som omfavnet mange religioner og forskjellige livssyn, men som bandt dette sammen i en etisk religiøs idealisme. Dette var et livssyn som svarte til Tambs Lyches ønske og når han senere i 1894 debatterer unitarisme med presten Thorvald Klaveness ( ) i tidsskriftet For Kirke og Kultur, da er det nettopp dette etiske perspektiv på religionen generelt og unitarismen spesielt som han legger vekt på. Grunnene til at Tambs Lyche i Amerika gikk over til unitarismen og ble en av dens prester, er ukjente, men når Knaplund fremhever møtet med Jones, da kan de se ut som dette møte ga gjenklang i Tambs Lyches 11

12 religiøse søken. To måneder oppholdt han seg i Chicago og fikk rikelig med tid til å ble kjent med unitarene der. Vinteren er han derimot landmåler i nordvestre Iowa. På denne måten og senere som ingeniør ved jernbanen kom han i kontakt med et mylder av folkegrupper og traff mennesker fra de forskjelligste sosiale samfunnslag. Slik opparbeidet han seg en førstehånds kunnskap om amerikansk åndsliv og kultur og ikke minst erfaring med konglomeratet av amerikanere. Og til forskjell fra Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun som også tilbrakte noen tid i Amerika i 1880-årene, utvikler han et optimistisk og positivt syn på de fleste sider av det amerikanske liv og folk. Hans kontaktflate og kjenneskap til amerikanere som sådan skiller seg betraktelig fra Kristofer Jansons erfaringer, som trivdes best blant de norske settlements i Minnesota. Det er da naturlig å tenke seg at Tambs Lyches møte med Jones også introduserte ham til den unitariske fløy som gikk under navnet Fremskridtspartiet eller de radikale 26. I motsetning til Jansons konservative kristenunitarisme. 27 En gang mellom 1881 og 1884 studerer Tambs Lyche 2,5 år 28 ved det unitariske Meadville Theological School og treffer der sin fremtidige kone, Mary Rebecca Godden 29, som også studerer unitarteologi samme sted og kom sammen med sin mann til å virke som unitarprest i USA. Kvinnelige unitarprester var vanlig i USA allerede tidlig i siste halvdel av 1800-tallet juli 1885 mottar Tambs Lyche sin ordinasjon og blir opptatt som prest i det amerikanske unitariske Samfund 31, da har han allerede noen uker arbeidet som prest ved All Souls Unitarian Church i Janesville (Wisconsin, en av statene der Janson ikke likte seg). Opplysningen om opptaket i det amerikanske unitarsamfunnet er interessant. På dette tidspunkt var amerikansk unitarisme delt i to samarbeidende organisasjoner Western Unitarian Conference og American Unitarian Association med hovedkvarter i Boston. Selv om Western Unitarian Conference hadde sine liberale representanter, gikk den for å være mer konservativ enn sin eldre motpart American Unitarian Association. Janson derimot belonged to the conservative branch of the Western Conference. En ikke uvesentlig detalj som kommer til syne når de to importerer unitarismen til Kristiania i begynnelsen av 1890-åra. Fra ordinasjonen og fram til Tambs Lyche forlater Amerika i 1892 er lite kjent, bortsett fra at han og Mary deler unitarpresteembetet i Warwick i Massachussets fra 1. oktober 1885 til 1. september 1889 og fra 1. april 1892 til 30. oktober 1892, da han kort etter må ha reist til Norge for å overta som redaktør for tidsskriftet Kringsjaa. Før dette ønsket han å bygge et hus utenfor Boston, og for å legge seg opp tilstrekkelig kapital forlot han stillingen som unitarprest mellom september 1889 og mai 1892, for å ta stilling som ingeniør ved 12

13 jernbanen. Planen om huset ble aldri realisert, og det kan synes som om redaktørstillingen var den egentlige motivasjon for at han og familien forlot Amerika til fordel for Kristiania. Allikevel skulle han her gjøre langt mer enn redaktørstillingen tilsa, og ganske snart gikk han også i gang med et mislykket forsøk på å danne en unitarkirke i Kristiania i Tambs Lyche er til tross for dette en meget sentral aktør i norgesimport av unitarisme, for gjennom sin tidsskriftsvirksomhet kom han til å grunnlegge landets eneste unitariske tidsskrift (Frie Ord), og gjennom det ble et bredt og mangfoldig publikum innført i den radikale unitarismens tanker. Det er også verdt å merke seg at det tidsskrift som Tambs Lyche ble redaktør for i 1892/3, Kringsjaa, er temmelig raskt ute med å trykke oversatte artikler av amerikanske unitarer. I tillegg var han også den første unitar som fikk diskutert unitarisme i tidsskriftet For Kirke og Kultur. Således ble det mulig å sette unitarismen på den norske dagsorden. Tambs Lyche ble Morgenbladet 18. april slik den første som på norsk jord aktivt arbeidet for å innføre den radikale unitarismen et arbeid hans korte liv satte en brutal stopp for. Allerede i 1898 dør han av tuberkulose, 38 1/2 år gammel. Men før dette, og samtidig, arbeidet Janson for å fremme sin konservative unitarisme. Begge to så Kristiania som sin unitariske arena to forskjellige unitarretninger i et begrenset geografisk område. Spørsmålet er om byen var stor nok for dem begge. Kristofer Janson ( ). Janson har selv omtalt mye av sin tid i Amerika i sin selvbiografi (Hvad jeg har oplevet) fra 1913, men grundigst er dette behandlet av Nina Draxten (Kristofer Janson in America, 1976). Mens det for Tambs Lyche (og som det under skal vise seg for Herman Haugerud) er vanskelig å finne kilder som omtaler unitarvirke i Amerika, er det motsatte tilfellet for Janson. 32 Her presenteres bare det som i amerikamaterialet er av betydning for avhandlingen. I Digitalarkivets emigrantoversikt 33 kommer det fram at Janson kjøper billett med skipet Angelo 22. september 1881 og reiser dagen etter. 34 Han oppgir sitt yrke å være dikter. Året etter da han henter sin familie over til Amerika med skipet Hekla, oppgir han å være prest. Hvordan har det seg at han reiser til Amerika som dikter og returnerer til Norge for å hente sin familie som prest? 13

14 Fra han giftet seg med Drude Krog ( ) i 1868 var Janson ved siden av forfatter- og mållagsarbeid engasjert som folkehøyskolelærer sammen med Christopher Bruun ( ) og fra 1875 av også sammen med Bjørnstjerne Bjørnson ( ), som nå og da vikarierte for Janson på Bruuns folkehøyskole i Gausdal. Det kommer til brudd mellom Bruun og Janson, med den følge at Janson fratrer som lærer Året etter drar han på en seks måneders foredragsturné til Midtvesten i USA, som ender med at han i Chicago overvar et minnemøte over Channing og opplevde der hvordan unitarismen bandt sammen forkynnere fra forskjellige kristne konfesjoner. Hvordan var slikt mulig? Kunde en saadan tolerance, et saadant samarbeide mellem de forskjellige kirkesamfund eksistere, som han med undring skriver i sin selvbiografi. 35 Nå var det ikke bare unitarismens toleranse han opplevde, men også den lutherske kirkes intoleranse. Ifølge hans egne ord i selvbiografien var det dette som var årsaken til at han senere ble unitarprest: Slaat ved disse erfaringer holdt jeg da, før jeg forlot landet, et foredrag i Chicago, hvor jeg sterkt kritiserte denne kirkens bokstavtrældom og intolerance. Foredraget vakte baade stor glæde og stor forbitrelse og blev indledningen til min senere reise til Amerika for at blive prest. (s. 181.) Med en del av det som Janson skriver i sin selvbiografi er det i ettertid vanskelig å avgjøre hva som retrospektive rekonstruksjoner, og erindringsfeil er et generelt kjent fenomen. Det er derfor noe usikkert om Chicago-hendelsen alene innledet hans tid som unitarprest. 36 Som ofte er går nok flere årsaker sammen, og vi finner spor av dem her og der, som f.eks. i Jansons selvbiografiske roman Ensom fra Her leser vi om romanfiguren Paul Winge som sitter i Roma og leser Channing, Parker og Emerson alle sammen unitarforfattere og sentrale i amerikansk unitarisme. Og vi finner også en opplysning om at Winge Før han reiste hjemmefra, havde han læst en bog, som havde sat ham i sterk bevægelse. Det var Viktor Rydbergs: bibelens lære om Kristus (s. 25). I sin selvbiografi ti år senere gjentar Janson dette, men nå om seg selv: Blandt andet hadde jeg faat fat paa en svensk oversættelse av Albert Rveilles bok om Theodor Parker med utdrag av hans prækener, samt Viktor Rydbergs udmerkede: Bibelns lära om Kristus. Disse bøkene gjorde et umaadelig indtryk paa mig (Hvad jeg har oplevet, s. 175.) Draxten slår fast at nettopp Parkers og Rydbergs bøker gjorde at Janson brøt med Den norske kirke og med Bruun. 37 Og ganske riktig, etter sin foredragsturné befinner Janson seg i Roma, akkurat som romanfiguren Winge. I mellomtiden har Bjørnstjerne Bjørnson reist på sin egen turné i Amerika ( I mellomtiden rammet nye sjokkbølger det norske Amerika, da Jansons venn og store forbilde, 14

15 Bjørnstjerne Bjørnson, kom stormende inn i Midvesten den fryktelige vinteren ). 38 I Roma mottar Janson et brev fra Bjørnson der han forteller at det legges planer om å få ham til USA som unitarprest. 39 Senere skal han motta et nytt brev, der han inviteres til å return to America to organize a liberal religous movement among the Scandinavians. 40 Brevet er skrevet av professor Rasmus Bjørn Anderson ( ) i Wisconsin en god bekjent av både Janson og Bjørnson. Slik har det seg at dikteren Janson reiser til New York 23. september Han ankom først i oktober, og kvelden den 25. november 1881 mottok han ordinasjon som unitarprest i Third Unitarian Church i Chicago. I løpet av denne gudstjenesten som ble ledet av unitarprestene Herford, Jones, Galvin og Miln, ble han presten Janson. Seremonien finnes beskrevet av signaturen C.P.W. tidsskriftet The Christian Register, 1. desember 1881, der det avslutningsvis heter: Mr. Janson goes almost immediately to Minneapolis, where he takes up his headquarters, gathering about him a small band of choice and helpful workers, and taking in the whole wide extent of the Scandinavian population of the North-West as his territory. I tolv år holdt han hovedkvarteret i Minneapolis. Dette forteller tre ting av betydning i denne sammenheng: 1) Bjørnson og Anderson arbeidet aktivt for å bringe Janson til USA som unitarprest, slik sett er det mulig å peke på i alle fall to av de aktørene som virker mer i det skjulte, 2) Jansons virke som unitarprest var først og fremst et misjonsfremstøt sponset av American Unitarian Association i samarbeid med Western Conference og målrettet mot skandinaviske innvandrere 41 i praksis nordmenn og 3) Janson er utdannet cand.theol. fra Universitetet i Oslo, han har ingen formell utdannelse som unitarprest hverken ved ordinasjonen eller senere. Han blir det vi i dag vil kalle headhuntet som unitarprest. Den unitarisme han kjente var derfor ikke en som han var vokst sammen med i amerikansk kultur, men en form han hadde lest seg til og delvis observert på sin foredragsturné, og som passet den frisinnede del av norske innvandrere og Western Conference mer konservative kristenunitarisme (sammenlignet med American Unitarian Association). Denne formen for unitarisme overensstemmer med Jansons norske kulturelle bakgrunn og sklir lett inn i et norsk innvandrermiljø som i mange tilfeller ikke var fullstendig assimilert. Ja, i noen tilfeller overfører Janson norske religiøse skikker som er fremmedartede (og til dels anakronistiske) for det unitariske Amerika. At dette er tilfellet er lett å se av Draxtens beskrivelser av unitarpresten Janson som døper barn etter den tradisjonelle treenighetsformelen (!) og der han 15

16 overfører liturgiske uttrykk som han kjenner fra Den norske kirke. 42 Noe som vil være helt utenkelig for ham som unitarprest i Kristiania 1895, for her heter det utrykkelig at døpeformelen er I Jesu Tro, Broderskab og Haab indvier jeg dig til Gud, din Fader i Himlen. 43 Borte er den klassiske treenighetsformel, selv om den nye treenighet Tro, Broderskab og Haab fortsatt vitner om at Janson har vanskelig med å gi helt slipp på et slags treenighetsformular også når dåpen er tenkt liturgisk unitarisk. I Amerika leter unitarpresten Janson etter sin form og er sterkt bundet av sin norske kirkelige og kulturelle bakgrunn. Unitarisk sett er han langt fra assimilert på samme måte som nordmenn med amerikansk unitarutdannelse og presteerfaring fra andre enn skandinaviske unitarmenigheter. 44 Derfor skriver også Anderson bekymret til Bjørnson: I hope Janson himself will become a more independent man, for he still holds on to a great many dogmas. 45 Men bekymringene for Janson unitarisme avtar ikke, det er særlig to ting: 1) Janson engasjerer seg sterkt i spiritisme og 2) han fokuserer for mye på sin person. Noen år før Janson forlater Amerika kritiser den svenske unitarpresten i Minnesota, Axel Lundeberg, ham kraftig for dette 46. Som vi senere skal se er dette en kritikk av Janson som Tambs Lyche skal gjenta i Norge. Uvirksom er Janson ikke, og neppe har noen annen norsk unitarprest etablert og grunnlagt så mange amerikanske unitarkirker som han. Hele fem unitarmenigheter ble til som Nasaretkirken i Minneapolis som var Jansons hovedkirke i tolv år. Da menig-heten ikke lenger klarte å hold bygningen, ble den solgt og gjort om til en synagoge. I dag er bygningen revet. følge av hans virke, beliggende i Minneapolis, St. Paul, Brown County, Underwood og Hudson (Wisconsin). Tre kirkebygninger klarte menighetene å bygge: Nasaretkirken i Minneapolis, Nora frikirke i Brown County og en i Hudson. I tillegg fikk han sammen med menigheten bygget et forsamlingshus i Underwood. Arbeidet med menighetsplanting tok han med seg til Skandinavia da han returnerte, og etablerte unitarkirker i Oslo og i Århus i Danmark. Med ett unntak har alle disse menighetene det til felles at de opphørte å eksistere ganske raskt etter at Janson forlot dem. Den eneste som fortsatt finnes, er Nora frikirke (i dag Nora Unitarian Universalist Church 47 ). Over vises det til at signaturen C.P.W. i 1881 skriver om Janson som skal opprette sitt hovedkvarter i Minnesota, gathering about him a small band of choice and helpful workers. Noen fullstendig oversikt over hvem disse helpful workers var i løpet av Jansons amerikatid, er vanskelig å rekonstruere. Men navn på noen nordmenn er kjent, særlig fordi 16

17 Janson har tatt noen av dem inn i sitt hushold og på annet vis støttet deres utdannelse til unitarprester. Ifølge Draxten var Janson always on the lookout for promising canditates. 48 Blant disse kandidatene finner vi nordmenn som Johannes J. Brauti 49 ( ), Herman Haugerud ( , mer om ham senere), Amadeus Halvdan Norman 50 ( ), Hans L Rikstad 51 og Samuel Garborg ( , se siste del av sluttnote 135). De ble trolig alle unitarprester og virket tidvis sammen med Janson. Nordman ordinerte han selv til sin etterfølger i Nora frikirke. Haugerud skulle senere også bli en av Jansons etterfølgere, men i unitarmenigheten i Kristiania. Tambs Lyche ser derimot ut til å ha takket nei til Jansons invitasjon om samarbeid. 52 Også Knut Hamsun ( ) var en tid engasjert som sekretær for Janson og ved minst ett tilfelle vikarierte han under en gudstjeneste, 53 men ut over dette er det ikke noe som tyder på at Hamsun var opptatt av eller tilknyttet unitarismen. HermanHaugerud ( ) skulle komme til å virke som unitarpastor både i Amerika ( ) og i Kristiania (trolig fra ) og dermed bli den av unitarprestene i Norge som fikk bli lengst i sitt embete. Til sammenligning varte Tambs Lyches pastortid fra , åtte år hvis vi ikke regner med de avbrekkene da han arbeidet ved jernbanen i Amerika, og for Jansons del fra , mer eller mindre 17 år. For Jansons vedkommende ble den unitariske pastortiden i Kristiania bare tre år. Haugerud derimot i ca. 34 år. Tambs Lyche fungerte aldri i noe unitarisk pastorembete her i landet, bare i USA. Det har seg dessverre slik at den personen som lengst var unitarpastor, også er den som kilene er tier mest om. Haugeruds yngste datter lever i dag (2005) i Oslo. Siden hennes far døde da hun var fem år gammel husker hun ikke noe fra hans tid som unitarpastor eller har særlig kjennskap til hans tid i Amerika. Heller ikke har hun erindring om en unitarkirke i sin barndom, noe som trolig indikerer at kirken gikk i oppløsning rask etter hennes fars død. Det som måtte finnes av informasjon i Haugeruds etterlatte papirer, forsvant under en våropprydding i en leilighet i Oslo tidlig i 2005 og er nå ugjenkallelig borte 54. Tilbake er en årgang av menighetsbladet Unitaren som han redigerte og utga i tidsrommet Her finnes hans prekener og foredrag og notiser om stort og smått, men amerikatiden er fraværende. Noen opplysninger er allikevel mulig å spore opp. 21. juli 1886 kjøper den da 23 år gamle kontormedarbeider fra Kristiania Herman Haugerud billett på skipet Island med destinasjon Chicago, og dagen etter går han ombord. 55 Han skriver seg inn som student ved unitarenes Meadville Theological School, 56 sammen med Johannes Jonnson Brauti. Han er, som nevnt over, en av Janson s young protégés 57 og minst fire norske unitarprester endte opp i 1880-årene som prester i Minnesota, der Janson virket i 17

18 Minneapolis og andre steder (to av dem i tillegg i Minneapolis). Tre av dem studerte ved Meadville Theological School (Haugerud, Brauti og Norman) og det kan godt være de alle sammen har vært Jansons vinger. Norman ble Jansons etterfølger i Nasaretkirken i Minneapolis og senere i Hanska, der Janson virket før han forlot Amerika. Studiet ved Meadville var fireårig 58. Det kan bety at Haugerud påbegynte sin teologiutdanning umiddelbart etter ankomsten til Amerika i 1886, for 3. desember 1890 mottar han sin ordinasjon som unitarprest. Fra august 1892 til mai 1893 studerte han videre ved Harvard Divinity School. Haugeruds amerikanske unitarprestvirke er bare kjent som et geografisk tidsskjema: Oktober 1890 til august 1892: Puyallup, Washington. 1. juni 1893 til 1. oktober 1895: Rowe, Massachusetts. 13. okt til 28. mai 1899: Minneapolis, Minnesota (dette er i Jansons gamle menighet og der Haugerud en tid vikarierer for Norman). Juli 1899 til 1902: Hudson, Wisconsin. 1. januar 1902 til 1. juli 1903: Walpole, Massachussets. Haugerud må sies å ha vært en godt utdannet og erfaren unitarprest, da han returnerte til Norge for å ta over unitarmenigheten der. Sammenligning. Med utgangspunkt i ovenforstående kan amerikatiden fremstilles slik: Hans Tambs Kristofer Janson Herman Haugerud Forhold i Amerika Lyche Unitarisk utdanning ja nei ja Unitareksamen nei nei nei Unitarprest ja ja ja Unitarordinasjon ja ja ja Unitarprest utenfor norske ja nei? unitarmenigheter Organisasjonstilknytning American Unitarian Association American Unitarian Association + American Unitarian Association +? Western Conference Menighetsstifter nei ja nei Tidsskriftsstifter nei ja nei Livssyn liberal unitar konservativ unitar gudstro kirstenunitarisme spiritisme Gift med unitarprest ja nei nei Vennskap med Bjørnstjerne nei ja nei Bjørnson Janson-kandidat nei ja liberal unitar gudstro 18

19 Hvor lenge bosatt i USA? ca. 12 år ca. 12 år 11 eller 12 år Mens opplysningene for Tambs Lyche og Haugerud stort sett er sammenfallende (største forskjell synes å være at Haugerud er mest knyttet til Janson), fremviser Janson større forskjeller. Selv om hverken Tambs Lyche eller Haugerud avla full eksamen ved sine studiesteder, gjennomførte de i alle fall noen unitarteologiske studieår. Det er verdt å merke seg at Janson gikk til unitarprestestillingen uten den innsikt i unitarisk tenkning som de andre ervervet seg gjennom sine studiesteder og dermed også innlevelse i amerikansk unitarisme. Han var unitarisk autodidakt. Av de tre er det bare Janson som etablerer unitarmenigheter, og han må ha vært dyktig til å starte slike menigheter, men som vist over ser det ut til at menighetene ble for knyttet opp til og avhengig av hans person. Bare med ett unntak opphørte alle de sju menighetene han i sin tid skulle etablere. Det er kjent at Tambs Lyche forsøkte å etablere Norges første unitarmenighet, men mislyktes. Det ble Janson som året etter (1895) etablerte denne. Haugerud forsøkte å etablere en menighet i Skien omkring 1906, men heller ikke dette ser ut til å ha lyktes. Som igangsetter var Janson meget dyktig, men en ting er å sette i gang noe annet å holde ved like og å få til å vokse. Her kom han til kort. Viktigst i skjemaet er forskjellen mellom Jansons og de to andres livssyn. Visst var de alle unitarer, men det fantes minst to forskjellige hovedgrupperinger: de radikale (omtalt av Tambs Lyche som fremskridspartiet innen unitarismen) og de konservative (Channing-unitarene). Janson faller inn i sistnevnte gruppe. Tambs Lyche og Haugerud i den første. I tillegg kommer Jansons sterke interesse for spiritisme en interesse ingen av de to andre delte 59. Tvert i mot går det ikke lenge før Tambs Lyche kritiserer Janson etter at han har etablert sitt kirkesamfunn i Kristiania, og kritikken går nettopp på at menigheten der blir for knyttet til personen Janson og hans tro på spiritisme og også reinkarnasjon. Det er den samme kritikken Janson møtte i Amerika, og den møter ham igjen i Kristiania. Oppsummeringsvis tegnes nå et bilde av to forskjellige unitariske tilnærminger. På den ene side Kristofer Janson som i Norge, etter sin foredragsturné i USA og i Italia har latt seg inspirere av unitariske og liberalteologiske forfattere og gjennom lesning av deres bøker har funnet sin private teologiske tilnærmingsmåte. Hans teologi bryter med bestående ortodoks statskirketeologi, omfavner liberalteologiske tenkere på hans tid og passer i det hele tatt godt inn i den delen av det unitariske miljøet i USA som fortsatt bare knyttet unitarismen til kristendommen (Channing-unitarene). Janson kommer altså til USA med sin teologi og finner at denne gir gjenklang i deler av det unitariske miljø. På den annen side har vi Hans Tambs Lyche og Herman Haugerud som oppdager unitarismen i USA og gjennom denne 19

20 oppdagelse finner svar på sin religiøse søken. Dette er en unitarisme forankret i kristen kulturarv, men som også sprenger rammene for denne og søker ut over det spesifikke kristne. Og de tilegner seg den unitarisme som allerede foreligger og ikke minst blir en del av denne. Tambs Lyche og Haugerud er derfor mer unitarisk assimilert enn Janson noen gang blir. Janson presenterer Jansons unitarisme for den amerikanske unitarisme 60, som på sin side aksepterer i alle fall deler av den. Det manglet jo ikke på bekymringer fra amerikanske unitarer. Tambs Lyche og Haugerud sklir derimot inn i den unitarisme som allerede foreligger og presenterer amerikansk unitarisme som denne unitarismen forstår seg selv i 1880-årene og blir en del av de nyvinninger som denne unitarismen gjør i dette tidsrommet. Slik tilhører de det unitariske fremskridsparti de radikale. Når Tambs Lyche og Janson i begynnelsen av 1890-årene kommer tilbake til Norge og importerer sin unitarisme, da er det to forskjellige former for unitarisme som blir presentert. Tambs Lyche er først ute og presenterer amerikansk unitarisme slik det unitariske fremskridsparti forstår den. Janson derimot presenterer Jansons unitarisme slik denne er blitt akseptert i de norsk-amerikanske unitarmenighetene han stiftet. Sagt på en annen måte: I begynnelsen av 1890-årene presenterer Tambs Lyche amerikansk unitarisme for Norge, men Jansons unitarisme strengt tatt er en presentasjon av ham selv. I så måte har han ikke lært noe av den kritikk han møtte av amerikanske unitarer, der de både advarte mot hans spiritisme og at han knyttet unitarismen for tett til sin person. Som vi skal se skal dette få fatale konsekvenser for etableringen av den norske unitarkirken i Kristiania i Det er interessant å merke seg at også Thorvald Klaveness, som den skarpe iakttaker han var, merket seg avstanden mellom Tambs Lyche og Janson. Han skriver: Som man ser, har jeg her intet hensyn taget til den allianse mellem unitarisme og spritisme, der repræsenteres af Janson. Jeg kjender ikke til, hvor almendelig denne allianse er trængt ind mellem unitarierne. Det ser ikke ud til, at hverken Lyche eller Hall er med i den. 61 Unitarimport Da Kristofer Janson ble ansatt som unitarprest var det en stilling lønnet av American Unitarian Association, som helt fra sin stiftelse (1825) støttet utgivelser av unitariske traktater, kommisjonærer og misjonærer og skulle med tiden sende unitarmisjonærer til land som bl.a. India og Kina 62. Og han gikk inn i stillingen fra AUAs side som misjonær blant nordmenn i Amerika. Det kan derfor være naturlig å tenke seg at AUA så sitt snitt til å sende ham (eller Tambs Lyche) som misjonær til Norge eller Skandinavia, men noe slikt er det ikke mulig å finne grunnlag for i kildematerialet. Heller ikke er det dokumentert at AUA noen gang sendte misjonærer til Skandinavia. Samtidig kan en ikke se 20

21 bort fra at Janson selv har hatt misjonærplaner. Draxten forteller at han i 1888 var fascinert av at AUA sendte misjonær til Japan og at han selv ville reist hvis han var yngre og Bjørnson skal ha kommet med den noe underlige opplysning om at Sverige nå var modent for unitarismen. 63 Det er derfor ingen organisasjon som står bak og sender unitarmisjonærer til Norge i begynnelsen av 1890-årene, men to privatpersoner på eget initiativ: Tambs Lyche og Kristofer Janson. Og uavhengig av hverandre forsøker de å etablere en unitarkirke i Oslo. For å skille mellom den organiserte unitarmisjonen og Tambs Lyches og Jansons tiltak, er det her brukt betegnelsen unitarimport, og teknisk sett var det det det var - to mennesker som hver for seg og på selvstendig initiativ importerer to forskjellige unitariske retninger til Norge i begynnelsen av 1890-årene. Strent tatt er de heller ikke de første to som gjør dette. Nina og Edvard Grieg ( , ) ble kjent med unitarismen i Birmingham i England i 1888, og regnet seg fra da av som unitarer, men ingen av dem går aktivt inn for å spre unitarisme i Norge. Derimot engasjerer Nina Grieg seg i det danske unitarmiljøet etter sin manns død. 64 Hva var så motivene til Tambs Lyche og Janson? Siden de begge etter å ha returnert til Norge raskt propaganderer for unitarisme og forbereder å bygge opp unitarmenigheter, er det all grunn til å anta at tankene om en unitarimport må ha vært til stede allerede i Amerika, men det er strengt tatt ikke mulig å påvise noe slikt eller i hvilken grad slike planer var konkretisert, gjennom det tilgjengelige kildematerialet. For Tambs Lyches del er det tilbudet om å være redaktør for tidsskriftet Kringsjaa som er den direkte årsaken til at han vender tilbake. Knaplund 65 antyder at det kan ha foreligget et bakenforliggende pedagogisk motiv. Tambs Lyche som var svært begeistret for Amerika, ønsket å opplyse det norske folk om det han oppfattet som virkelig amerikansk kultur og amerikanere. Dette som en motvekt til det negative bildet nordmenn satt med gjennom lesning av Knut Hamsuns og Bjørnstjerne Bjørnsons skildringer av sine negative amerikaopplevelser. I sin selvbiografi gir Janson et inntrykk av at grunnen til at han returnerte høsten 1893 var nettopp for ved en foredragsturné at prøve, om der skulde være ørenslyd nu for de ideer, der var banlyste, da jeg reiste. 66 Men det er grunn til tidvis å være skeptisk til hans fremstilling i selvbiografien, så også her for Janson unnlater å nevne den tiltagende kritikken i Minneapolis unitarmiljø mot hans spiritistisk inspirerte unitarisme og mot hans person. Og kanskje vel så viktig det at hans kone Drude er utro og deres ekteskap går i oppløsning (etter en fire år lang prosess skilles de i 1897), og hun og barna forlater Amerika og bosetter seg i Dresden. Janson er alene, forlatt av kone og barn og omgitt av kritikk. Hva holder da igjen i Minneapolis? 21

22 Det er usikkert i hvilken grad Bjørnstjerne Bjørnson har vært involvert i Jansons beslutning om å reise tilbake. Han var sterkt knyttet til Bjørnson, og denne var på sin side til stor støtte både personlig og økonomisk, men i tiden rett før Janson reiste fra Amerika, kan det se ut som om forholdet endret seg noe dem imellom. Drude og Bjørnson brevvekslet og Bjørnson var orientert om bruddet mellom ektefellene. Han kjente også til Jansons dragning mot spiritismen, og skrev tilbake at dette ikke var noe han støttet. 67 Deretter skulle gå hele to år før Janson igjen skrev til Bjørnson. Det skjedde én måned etter at han hadde etablert unitarmenigheten i Kristiania i Jansons motiver er derfor noe uklare, men synes å være foranlediget av hans livssituasjon i Amerika. Noe av det første han gjør ved tilbakekomsten i 1893 er å dra ut på foredragsturné. Det er fire foredrag i alt. To av dem er viet spiritisme og reinkarnasjon, ett handler om solsagn og evangelienes fremstilling av Jesus, mens bare innledningsforedraget kan sies å ha direkte tilknytning til unitarismen (men også det inspirert av en visjon Janson hadde i Amerika og som han gjendiktet i diktverket Jesus-sangene, og som skal omtales senere). Lite av dette er direkte relatert til de ideer som Janson tilegnet seg gjennom lesning av bl.a. Viktor Rydberg og som førte til hans brudd med Den norske kirke. Janson skriver i sin selvbiografi at han returnerte for å teste om de ideer han forlot Norge med, nå var gangbar mynt. Det er grunn til å være noe skeptisk til den opplysningen, men heller legge større vekt på det han ikke forteller om sitt ødelagte ekteskap og unitarenes kritikk av ham. 22

23 UNITARISMEN I NORGE Hans Tambs Lyche, En mislykket unitarkirke Et vellykket unitarisk tidsskrift Hva var Tambs Lyches unitariske budskap? Advarsel mot Jansons unitarisme Sabro og bruddet med Tambs Lyche. En mislykket unitarkirke. Det er vanskelig eksakt å tidfeste det første forsøk her i landet på å organisere en unitarkirke. I sekundærlitteraturen synes det å være enighet om at året er og det er snakk om Kristofer Jansons unitarmenighet. Molland gir også en antydning om at forberedelsene til denne unitarkirken ble lagt allerede i 1893 ( Fra 1893 drev han [Kristofer Janson] propaganda for unitarismen hjemme i Norge ). Det er korrekt at Janson på denne tid reiste på en unitarisk foredragsturné, men en turné er ikke det samme som å forsøke og danne et kirkesamfunn. Dessuten reiser Janson til Sveits og Tyskland i 1894, noe han antakelig ikke ville ha gjort hvis foredragsturnéen hadde hatt kirkedannelse som formål. Det betyr ikke at tanken var ham fremmed eller at den ikke kan ha ligget i bakhodet, for så å virkeliggjøres i Men det betyr at det var en annen som kom til å ta det første initiativ til dannelsen av en unitarkirke, for Janson var ikke den eneste som propaganderte for unitarisme i Norge på dette tidspunkt. Hans Tambs Lyche kom trolig til Kristiania enten på slutten av 1892 eller begynnelsen av Her går han straks i gang med å etablere sitt tidsskrift Kringsjaa som utkommer fra februar Tidsskriftet utkommer hver 14.dag med følgende formål: Kringsjaa tilhører ikke noget parti. Det er alene dets opgave at virke oplysende, almendannende og underholdende, særligt ved paa vort sprog og i sammentrængt form at gjengive det bedste af udlandets samtidige tidsskriftsliteratur. 70 Dette er et tidsskrift preget av Tambs Lyches beundring for Amerika, fremskrittsvennlighet og liberalisme og der utenlandske unitarer slipper til i norsk oversettelse, som f.eks. yndlingsforfatter Emerson, uten at det utrykkelig sies at de er unitarer. Men Tambs Lyche gikk også lenger, han ble den første som tok et aktivt initiativ til å danne en unitarkirke her i landet, og dette på den tid da Janson fortsatt bare holdt foredrag om spiritisme og annet og dermed også tidligere enn det tidspunkt som den knappe sekundærlitteraturen stort sett fester seg ved. 23

24 Det eneste tidsautentiske spor jeg har funnet om dette forsøket på å etablere en unitarkirke, stammer fra en artikkel i 1894 i tidsskriftet For Kirke og Kultur, der presten Thorvald Klaveness skriver i en artikkel som skal innlede til den første tidsskriftsdebatt om unitarisme her i landet (mer om denne debatten under). Her er hva Klaveness skriver: Hr. Tambs Lyche har nylig i en brochure opfordret intereserede til at danne et unitarisk kirkesamfund i Kristiania og i forbindelse dermed et norsk unitarisk samfund, hvis opgave skulde være at virke for unitariske kirkers oprettelse ogsaa paa andre steder i landet. /.../ Den unitariske kirke i Kristiania bliver den første norske udogmatiske kirke. 71 Dessverre og det er virkelig dessverre har det ikke vært mulig å oppspore denne brosjyren, men hvis vi antar at den teksten Klaveness skriver i anførselstegn er sitater fra brosjyren (og det synes rimelig å anta), da har vi i det minste noe av brosjyreteksten tilgjengelig. Disse sitatene og Tambs Lyches tilsvar på Klaveness artikler vil da være det eneste tilgjengelige materialet som beskriver det første aktive forsøke på å danne en unitarkirke her i landet og hvordan den var tenkt og hvordan den forsto sin unitarisme. Ovenforstående sitat det eneste som i dag forteller oss noe om 1894-kirkens målsetting og geografi. Stedet er Kristiania, målsetting er delt mellom å være udogmatisk (underforstått: en kontrast til samtidens ortodokse kirkesamfunn) og å være inspirator for nye unitarkirker flere steder i landet. Unitarkirken 1894 er derfor i utgangspunktet misjonerende. Jeg har ikke klart å finne ytterligere 1894-samtidsreferanser til dette kirkedannelsesforsøket, men legger merke til at i det tilgjengelige kildematerialet forsvinner for det meste både henvisninger til brosjyren og 1894-unitarkirken etter at debatten mellom Tambs Lyche og Klaveness er avsluttet. Heller ikke i Tambs Lyches unitariske tidsskrift Frie Ord som begynner å utkomme i oktober 1894, nevnes dette forsøket på å danne en unitarkirke (det eneste unntaket er en artikkel som avslutter debatten med Klaveness, men denne artikkelen diskuterer unitarisme og ikke kirkedannelse). På den bakgrunn er det nærliggende å konkludere at forsøket på å danne en unitarkirke i 1894 ikke førte fram og at det derfor var mislykket. Men er det mulig å si noe om årsaken? Ikke fra Tambs Lyches hånd, men en forklaring gir Kristofer Janson i sin minnetale ved Tambs Lyches begravelse. Her antydes både fremgangsmåten med sikte på menighetsdannelse og grunnen til at forsøket ble oppgitt. Janson skriver: Han [Tambs Lyche] kom hjem. Han holdt en Række Foredrag i Studentersamfundet, hvori han fremlagde Unitrismens Program og opfordrede til Slut dem, der delte disse 24

25 Anskuelser, til at opgive deres Navne, og han kunde da se, om der var Æmner til en unitarisk Forsamling i Kristiania. Foredragene vakte en vis Opsigt ved deres klare Form og noble Tone, så fri for al Bitterhed, men af Navne blev der kun indsendt nogle og treds. Dette troede han ikke var nok, og han opgav derfor Forsøget. Men hans Foredrag og hans Navneliste blev Sneploven for mig, som kom bagefter. Tambs Lyche har flere Gange lidt den Skjæbne, at måtte så at sige vige Pladsen for andre. 72 Janson nevner ikke brosjyren som er gjenstand for diskusjon i For Kirke og Kultur, men det kan jo være at den baserer seg på de foredrag som Tambs Lyche holdt i Studentersamfunnet. Første forsøk på å etablere en unitarkirke her i landet falt på manglende interesse noen og 60 personer skrev seg på navnelisten eller fordi forslagsstilleren ikke fant interessen fra sine tilhørere stor nok. Menigheter har både før og etter blitt dannet av mindre grupper enn dette, så hvorfor skulle ikke antallet være stort nok? En opptelling av kirkeboken for den unitarmenigheten Janson grunnla året etter, viser at der var det bare 30 innmeldte det første virkeåret, for deretter å avta slik at denne menigheten aldri hadde særlig mer enn 100 medlemmer (folketellingen 1900 viser 88 unitarer i Kristiania og ikke alle av dem var medlem i unitarmenigheten). Allikevel var dette nok for Janson. Hvorfor da ikke også for Tambs Lyche? Kildematerialet gir ikke svar på spørsmålet, men det er grunn til å merke seg at vi ikke vet noe om hva slags unitarkirke Tambs Lyche tenkte seg, fordi brosjyren som presenterer denne er forsvunnet, og opplysningen om at Tambs Lyche ikke fant at det var nok personer til å danne unitarmenigheten, stammer bare fra Janson. Vi vet ikke hvordan han har fått kjennskap til dette. Det som derimot er særlig interessant i sitatet over, er at Janson innrømmer både å ha benyttet navnelisten og at han ikke var først ute med forsøket på unitarmenighetsdannelse i Kristiania. På bakgrunn av et såpass spinkelt kildemateriale er det for optimistisk å mene noe bestemt om årsaken til at Tambs Lyche ikke maktet å etablere det Janson fikk til bare ett år senere, men det er mulig å antyde en sannsynlig forklaring. Det kan virke som om Janson hadde lettere for å komme i kontakt med folk gjennom foredragsturnéer, dessuten var han en berømt forfatter og må vel på mange måter kunne beskrives som en nasjonal kjendis hjemvendt fra Amerika. Tambs Lyche var også hjemvendt fra Amerika, men ikke så kjent som Janson. Kanskje var det derfor Janson hadde forutsetningene for å danne den første unitarkirke og ikke det første norske unitartidsskrift, for det ble Tambs Lyche som grunnla dette tidskriftet samme år som han utga sin brosjyre og invitasjonen til å danne en unitarkirke. Kanskje forklaringen ligger mer i Tambs Lyches personlighetstype? Janson er inne på dette. Han skriver: 25

26 Dette lå ikke for Tambs Lyche. Han skyede i Grunden den brede Offentlighed. Han vilde helst sidde på sit Studerværelse, undfange og udføre sine lyse, varme, saftige Artikler. Men at optræde som Folketaler i Folkelarmen, at rejse rundt og virke for sine Idéer med noget Slags og Bram, at være meddelagtig i meget af den Humbug og den Fraseflom, som ofte følger offentlige Mænd, der må optræde demonstrativt, det lå ikke for Tambs Lyche. /.../ Derfor så man sjælden Tambs Lyche optræde som Taler ved offentlige Fester, selv for Sager han elskede, såsom 17de Maj, Werglands Minde, Arbeidernes Sag o.s.v. Han skrev hellere om det end tale. Tambs Lyche så snart, at det ikke gik så let at udbrede Unitarismens Idéer her som i Amerika, hvor disse Tanker var oparbejdede gennem Generationer og havde et ansét Samfund i Ryggen. 73 Men som det er med Jansons selvbiografi, blir jeg også her usikker på hans gjengivelse av virkeligheten. Var det virkelig slik at Tambs Lyche i 1894 skyede i Grunden den brede Offentlighed? Hvordan kan det da ha seg at han ble unitarprest i Amerika? En prest kan vanskelig sky offentlighet. Hvordan kan det da ha seg at han tok initiativ til å etablere en unitarkirke i Kristiania? En menighetsbygger kan vanskelig sky offentlighet. Hvordan har det seg da at han på høsten samme år som Janson etablerer unitarkirken i Kristiania (1895), holdt et foredrag i Studentersamfundet som vakte stormende bifald og etpar heftige byger af modsigelser. 74 En som holder foredrag kan da vanskelig sky offentlighet. Kanskje det heller er slik at svaret er å finne i en redaksjonell beskjed i januarnummeret av tidsskriftet Kringsjaa 1898? Her gir han følgende beskjed til sine lesere: Under redaktørens ophold udenfor landet i vintermaanederne styres tidsskriftets hjemmeredaktion af forfatteren, hr. Nils Kjær. Redaktøren vedbliver dog at levere det samme arbeide som hidtil til Kringsjaa s sider, og redaktionsartikler eller redaktionelle udtalelser skriver sig fremdeles fra ham. 75 Når dette skrives har Tambs Lyche bare måneder igjen å leve. Han er syk, og reiser til utlandet for kur. Tuberkulose. Janson har rett i at Tambs Lyche var lite i offentlighetens lys etter foredraget høsten 1895, men det behøver ikke ha vært fordi han skyede i Grunden den brede Offentlighed. Den høsten hadde han bare litt mer enn to år igjen å leve. Sykdommen skulle komme til å ta kreftene, allikevel fortsatte han sin kamp for folkebibliotekene og sitt redaktørarbeide. Allerede ved ankomsten i til Kristiania i 1892/93 skal han ha klaget over ugunstige klimatiske forhold. 76 Mai 1895 på et tidspunkt da Jansons unitarkirke har vært i virksomhet i fem måneder gir han i Frie Ord uttrykk for at han lengter etter en unitarkirke og vil la bladet arbeide for en slik, og samme høst skaper han debatt med sitt foredrag om nyidealisme (dvs. om sin unitarisme). Det er lite her som tyder på at han skydde offentlighet. Det er mer som tyder på at sykdommen skulle kreve sitt. Kreftene strakk ikke til, og han 26

27 hadde allerede mer enn nok å gjøre som redaktør i Dagbladet og for tidsskriftene Kringsjaa og Frie Ord og i sitt arbeid for folkebibliotekene. Når Tambs Lyche nå kommer til å konsentrere seg om sine tidsskriftutgivelser og Janson har opprettet Broderskabets Kirke, betyr det altså ikke at han også gir opp ethvert ønske om selv å etablere en unitarkirke. I maiutgaven 1895 av Frie Ord skriver han følgende: Nedskriveren af disse Linjer [ Tambs Lyche] pleiede som ungt Menneske at længes efter en Kirke, der vilde tale til hans bedre Jeg og styrke hans Tro paa de Idealer (som de kaldes), som h a n følte, at være det bedste, han vidste, og det bedste i ham. Han længtede efter en Kirke, hvor disse vilde blive sat i Forbindelse med Gud, vilde vise sig som Bud og Ord fra Ham, og Lydighed og Troskab med dem, Lydighed med Ham. Den Kirke prøver nu Frie Ord i al Beskedenhed at arbeide for. 77 Det er ikke uten videre gitt å kjenne til det kirkebegrep Tambs Lyche her sikter til og hvordan han forestiller seg en slik kirke, men å lengte etter en kirke som setter idealene i forbindelse med Gud, minner svært om et organisert kirkesamfunn, eller i det minste en forsamling mennesker som deler felles religiøse idealer og forsøker å etterleve disse og la seg som gruppe inspirere av disse. 78 I så fall kan dette være et uttrykk for at Tambs Lyche ikke følge seg hjemme i Jansons unitarisme eller i Broderskabets Kirke. Så ble hverken Tambs Lyche eller hans kone, Mary, medlemmer eller involvert i Jansons kirke. Ja, Janson nevner ikke engang Tambs Lyche da han skriver sin selvbiografi og oppsummerer sin egen tid som unitarprest i Kristiania. Situasjonen for unitarismen i 1895 i Kristiania er altså den at vi her finner tre unitarprester (ekteparet Mary og Hans Tambs Lyche og Kristofer Janson) som tilsynelatende ikke arbeider for å fremme en felles unitarisme. Om Mary sier kildene stort sett ikke noe i denne forbindelse, men hennes mann har etterlatt seg artikler der han sterkt advarer mot Janson. Det kan derfor se ut som om vi igjen får bekreftet å stå overfor to forskjellige oppfatninger av unitarismen og to uavhengige forsøk på unitarkirkedannelser. Foreløpig i fremstillingen er det tilstrekkelig å merke seg at Tambs Lyche bruker sitt unitariske tidsskrift som et virkemiddel for å etablere Den Kirke /.../ Frie Ord i al Beskedenhed /.../ [vil] arbeide for. Heller ikke denne 1895-unitarkirken finnes det andre spor av i kildene enn nevnte artikkel. Det er derfor nærliggende å tenke seg at ønsket om at den kirke Tambs Lyche lengtet etter aldri så dagens lys her i landet, men muligens eksisterte den som minner fra hans tid som unitarprest i Amerika. Årene i Kristiania kan nå oppsummeres slik: 1893 Tambs Lyche utgir tidsskriftet Kringsjaa, unitariske forfattere presenteres. Kristofer Janson drar på unitarisk foredragsturné i Norge. 27

28 1894 Kristofer Janson reiser til Sveits og Tyskland. Tambs Lyche inviterer til dannelse av en unitarkirke i Kristiania. Tambs Lyche grunnlegger unitartidsskriftet Frie Ord. Unitarisme debatteres i tidsskrifter, foredrag og bøker Kristofer Janson stifter unitarkirken Broderskabets Kirke i Kristiania. Tambs Lyche fortsetter å arbeide for en unitarkirke via Frie Ord. Et vellykket unitarisk tidsskrift. Tidsskriftet det er snakk om er Hans Tambs Lyches Frie Ord, som har en kort og dramatisk historie fra oktober 1894 til september Egentlig til mai, for mellom mai og september utkommer ingen nummer. Mai-septembernummeret annonserer at bladet går inn, men da hadde Tambs Lyche allerede trukket som redaktør. Han forsvant ut av tidsskriftsredaksjonen etter første årgang. Det kan derfor argumenteres med at påstanden om vellykkethet bør etterfølges av et spørsmålstegn. Allikevel velger jeg ikke å stille spørsmålstegnet, for under Tambs Lyches redaktørtid var tidsskriftet det eneste norske tidsskrift som formidlet kritisk kunnskap om samtidens unitarisme. Særlig i første årgang finner vi artikler som gir både generell kunnskap om unitarisme, om konflikter innad i amerikansk unitarisme og ikke minst kritikk av Kristofer Jansons unitarisme. Som formidler av sin samtids unitarisme i utland og her hjemme, er Frie Ord under Tambs Lyches redaksjon meget vellykket. Og det er særlig denne delen av tidsskriftet som er gjenstand for vår interesse. Fra denne vinklingen er egentlig ikke spørsmålet så mye om tidsskriftet var vellykket eller ikke, men om hva det vellykkede mer presist besto i. Eller formulert på en annen måte: Hva slags unitarisme formidlet Frie Ord? Det er ikke dermed sagt at vi kan hoppe lett over det som ikke svarer til spørsmålet, for når stifteren og redaktøren for unitartidsskriftet forsvinner fra det og tidsskriftet går inn etter bare noen år, da forteller dette også noe om det miljøet som norsk unitarisme befant seg i og om de aktørene som skapte dette miljøet. Det som da kommer fram er konflikter mellom importørene av unitarismen og de norske mottakerne av den. Så sterk er konflikten at importørene trekker seg ut. For Tambs Lyches del spores en slik konflikt konkret til Frie Ord, hos Kristofer Janson ser vi den i møtet med forstanderskapet i Broderskabets Kirke. Begge importørene grunnlegger unitariske arenaer i Kristiania, og begge to forsvinner fra de samme arenaene. Av denne grunn er det naturlig først å skissere hovedtrekkene i Frie Ords historie , før jeg antyder mulige svar på spørsmålet om hva slags unitarisme tidsskriftet formidlet i løpet av bladets første årgang. 28

29 Faksimile av første nummer av Frie Ord, 1. oktober 1894 (forsiden). Tidsskriftet utkom to ganger i måneden og kunne bestilles fra alle postkontor i Norge, Sverige, Danmark og fra A. Sabro s Forlag og Sats i Apotheker gaden i Kristiania. I 1895 kostet abonnementet 80 øre i Norge, 98 øre i Sverige og Danmark, kr. 1,10 ellers i Europa og 30 cent i Amerika. Enkeltnummer kunne bestilles for 20 øre. Frie Ord starter sitt liv med Tambs Lyche som redaktør og A. Sabro fra Kråkstad (utenfor Ski i Østfold, men med forlag i Kristiania) som forlegger. Enten dem begge eller Tambs Lyche alene lar første nummer av tidsskriftet være bladets programerklæring, en erklæring som innledes med å sitere Esekiel 1,28-2,2. Ikke noe i det som skrives nevner redaktøren spesielt ordet unitarisme. Også bladets undertittel er nøytral i så måte: Tidsskrift for Etisk og religiøs Kultur. Men allerede i andre nummer trykkes en oversatt tale av den amerikanske unitarprest og dikter Ralph Waldo Emerson, for å meddele, som det heter i den ledsagende fotnote, de Kilder, hvorfra den moderne religøse Tænkning har sit Udspring. 80 Ikke slik å forstå at Emerson er den eneste kilde, men han presenteres som en av dem, og nesten uten unntak skal det vise seg at Frie Ord i Tambs Lyches redaktørtid presenterer oversettelser av de samme prester og tenkere som amerikansk unitarisme var opptatt av, og dermed også skrifter som Tambs Lyche må ha kjent godt fra sin unitariske studietid i Amerika og senere virke som unitarprest. Det drøyer da heller ikke lenge før ordet unitarisme dukker opp i bladets artikler. Allerede i tredje nummer kommenteres foredraget som pastor Bruun holdt nylig ved den lutherske Prestekonverance her i Byen /.../ om Unitarismen, og i fjerne nummer innledes det med en litt over fem siders artikkel med tittelen Unitarisme. Under hele Tambs Lyches redaktørtid vil unitarisme være en gjenganger enten i form av artikler, små notater om unitarisme i utlandet eller oversatte artikler skrevet av utenlandske unitarer. Selv om programerklæringen i første nummer ikke med et ord nevner unitarisme, kan det ikke herske tvil om hva tidsskriftet egentlig ønsker å formidle. Det ønsker å formidle etisk og religiøs kultur slik unitarismen forstår dette. Det nærmeste Tambs Lyche i programerklæringen kommer til å innrømme at Frie Ord er et unitarisk tidsskrift, er en hentydning til radikal Reformation. Et av unitarismens felles grunntrekk er nettopp tanken om en vedvarende reformasjon (semper reformata). Tanken er ikke spesiell for unitarene, men helt fra 1568, da den første trasilvanske unitarkirke ble grunnlagt ved en riksdag i Torda i Transilvania, har unitarismen hevdet at Luther og Calvin ikke gikk langt nok, mens de selv mente å fortsette der disse reformatorene ikke maktet å gå videre. 81 I programerklæringen heter det: 29

30 Først maa vi faa det slaaet fast, hvilket Frie Ord vil gjøre sig til Talsmand, saa langt dets Røst kan bringes til at række, at Religionen er Liv og ikke Teologi, at hvad vi forstaar ved Religion og Kristendom er ikke at tro en Mængde merkelige Ting, men at leve stort, dybt og høit. Her staar vi efter min Formening ved det, der mest hindrer Religionens og Kristendommens Indflydelse og Vext, ved det, der har slaaet dem med Lamhed og Død, og ved det Punkt, hvor en radikal Reformation, er bydende nødvendig saavel i det religiøse Livs som i al Fornufts, Sandheds og Rimeligheds Navn og Interesse. /.../ At hævde denne ene Tanke og give Udtryk for religiøst Liv ud fra den og i Harmoni med den, bliver Frie Ord s væsentlige Opgave. 82 Klarere kan det vanskelig sies at Frie Ords målsetting sammenfaller med redaktørens unitariske bakgrunn. I praksis er det derfor liten eller ingen forskjell på Tidsskrift for etisk og religiøs Kultur og et unitarisk tidsskrift, noe som også innrømmes av den da senere redaktør A. Sabro (se nedenfor). Allikevel er leserkretsen tenkt videre enn en snever unitarisk menighet eller interessegruppe. Bortsett fra den ovenfornevnte koblingen til at tidsskriftet skal arbeide for en unitarkirke (som neppe så dagens lys), er det ikke noe som tyder på at lesekretsen bare var norske unitarer. I første nummer av bladets fjerde årgang (nr. 1, 1. oktober 1897) presenteres et sjeldent innblikk i regnskapene, og her fremkommer det at i første årgang, oktober september1895, som Tambs Lyche var redaktør for, varierte abonnementer som ble betalt mellom 506 og 601, abonnementer som ikke ble betalt mellom 15 og 119 og frieksemplarer av bladet ble sendt til mellom 70 og 141 (frieksemplarene var nok reklamefremstøt). Til sammenligning hadde Jansons unitarkirke i hele 1895 et samlet medlemsopptak på 30 personer. Tambs Lyches unitariske budskap fikk på den måten en langt større og mer stabil leserkrets enn Jansons lille, faste tilhengerskare i Broderskabets Kirke. Den registrerte tilhengerskaren i unitarkirken skulle aldri vokse seg over hundre personer, og tar vi med samtlige unitarer som er registrert i 1900-folketellingen her til lands, blir tallet 106. Sammenlignet med Tambs Lyche var i alle fall Jansons kvantitative utbyttet av unitarimporten en temmelig mager affære. Men det er også et spørsmål om hvor riktig det er å gjøre slike sammenligninger, for Janson var samtidig en ivrig og populær foredragsholder. Dessuten falt Frie Ords abonnementer fra i en så stor grad at tidsskriftet måtte gå inn i 1898, men da var Tambs Lyche for lengst avgått redaktør. Tidsskriftets regnskapsoversikt viser at det startet i 1894 med 581 abonnementer og hadde i tillegg 15 som ikke betalte sitt abonnement. I 1897 er bildet dramatisk endret, da er det bare 124 som betaler sitt abonnement, mens hele 205 unnlater å betale. Det betyr at reelle abonnementer (de som betaler) i løpet av tre år sank fra 581 til 124 (hvis vi regner med registrerte abonnementer - dvs. både de som betalte og de som ikke betalte - blir fallet fra 596 til 329). I Frie Ords siste nummer (nr , mai-september 1898) skriver nåværende redaktør A. Sabro på åtte sider 30

31 En privat Appel til Frie Ord s Abonnenter og Interesserede, der han forteller om den desperate økonomiske situasjonen bladet nå befinner seg i ( Underbalansen er nu Kr ,00, i tillegg påløper driftsutgifter for kommende utgaver, som gjør at den totale gjeld beløper seg til 3450 kroner). Resten av dette siste nummeret består av en følelsesladet nekrolog over Hans Tambs Lyche som døde samme år, skrevet av Sabro rett etter han kom hjem fra begravelsen der Janson talte. For å redde tidsskriftet foreslår Sabro at gjelden fordeles paa de direkte indtegnede 250 Abonnenter. Direkte inntegnede abonnenter er både de som har betalt og de som ikke har betalt. Fra slutten av 1897 til september 1898 har abonnentfallet fortsatt fra 329 til 250. Frie Ord har fått dødsstøtet. Sabro avslutter bladets siste artikkel, nekrologen, ved på en makaber måte koble Frie Ords død til Tambs Lyches død. Nekrologen avsluttes med ordene Fred være med Begges Støv! og følgende avsnitt, som tas med i sin helhet fordi dette Sabro her skriver trolig også forteller en del om hans sinnstilstand. Men som jeg tror paa Sandhedens evige Opstandelse, tror jeg ogsaa paa Frie Ord s. Jeg tror at det Faatal, til hvilket, den foran i Bladet indtagne Appel er rettet, vil slutte sig om et Organ til Fremme og Spredning af det nye Livssyn, som Frie Ord ikke helt kunde forkynde, førend dets Red. selv stod fuldt klar over en udadvendt Rationalismes Udygdighed til at løse Livets dybeste Problemer. Jeg tror at være naaet derhen. Jeg tror at have passert de to Stadier paa Sjælsudviklingens Vei: Ægypten og Ørkenen. Det Organ, som jeg haaber skal fortsætte, hvor Frie Ord standser, vil jeg foreslaa i Tilfælde gives Navnet Det nye Rige eller Gudsriget i os. Men ogsaa i dette Opstandelsens Rige skal jeg bevare Afdødes Minde i kjær og taknemlig Erindring. Kraakstad den 20de April A. Sabro. 83 Slik avslutter Sabro sin nekrolog over Tambs Lyche, men en appell om at hver abonnent betaler 14 kroner og at man kan opprette et nytt tidsskrift! Det blir aldri noe nytt tidsskrift fra Sabros redaktørstol, heller ingen flere utgaver av Frie Ord og Sabro selv forsvinner fra den unitariske arena. Også han dør kort etter innen et par år er gått. Men hva var det som egentlig skjedde? Da Sabro daterte siste nummer av tidsskriftet mai-september sluttførte han utgivelser for fire årganger. I mitt tilgjengelige kildemateriale mangler andre årgang, altså oktober 1895 til september 1896, og på bakgrunn av den nevnte regnskapsoversikten oktober 1897 kommer det fram an nettopp i denne utgivelsesperioden finner et redaksjonsskifte sted. Sabro tar over som redaktør i april Det betyr antakelig at 15. mars 1896 utkom det siste nummer med Tambs Lyche som redaktør. Redaktørskiftet var dramatisk, det fremkommer av tre leserinnlegg trykket i bladet 1. september Disse innseratene og en og annen kommentar fra Sabros side er nå de eneste spor som kan kaste et lys over dramatikken 31

32 omkring redaksjonsskiftet. Fra Sabros side begrunnes skiftet som et tegn på at unitarismen har sviktet. Han skriver: Frie Ord begynte i sin Tid som et Organ for den til vort Land nylig før arriverede Unitarisme. Vi saa dengang i denne Aandsretning en Magt, der skulde udfri vort Lands Israel fra vor ægyptiske Bogstavtrældeom og sprede Aandsfrihedens Banner over de udvandrende Skarer. Vi belærtes snart om vor Feiltagelse. Den blev for os kun en Omstøbning af det Gamle, blev som et kjendt Ord siger: det samme op igjen paa en anden Maade. Den blandede sig meget snart med og forsvandt i de stedlige Strømme. 85 Dessverre mangler Tambs Lyches eventuelle reaksjon på denne påstanden, men i denne sammenheng er påstanden om at den norske unitarisme forfeilet sin misjon er såpass alvorlig at det senere i en påfølgende kapittel blir nødvendig å gå nærmere inn på bruddet mellom Sabro og Tambs Lyche. For å fullføre oversikten over Frie Ords historie og skjebne er det imidlertid nødvendig å kaste et kjapt blikk på hva som skjer med tidsskriftet etter bruddet med Tambs Lyche. Det er neppe noen stor overdrivelse å fastslå at tidsskriftet forvandles fra et unitarisk blad til en kasteball for Sabros rastløse og søkende sinn. Et blikk på bladets undertiler bekrefter det inntrykket. Fra starten av og fram til 15. februar 1897 er tittelen Tidsskrift for etisk og religiøs kultur, men allerede nummeret før annonserer Sabro en kommende endring. Han har fattet interesse for det amerikansk opprettede Universal Idealist Union og vil nå selv tilegne bladet unionens motto for altruisme og idealisme. Han innbyr derfor til stiftelse av et universelt Idealist Forbund og forteller at tyve tusen særtrykk av Frie Ord er sendt til hele Geistlighed, næsten alle Skolelærere og Lærerinder samt Pressen og med det presenterer både sin innbydelse og annonserer Med nærværende Nummer avslutter Frie Ord et første Afsnit af sit Liv. 86 Det neste skal være et Idealist Forbund. Forbundet så neppe dagens lys, men levde trolig videre bare som en endring av Frie Ord. Dette fikk nå fra 1. mars 1897 undertittelen Tidsskrift for Altruisme og Idealisme og hopper innholdsmessig fra den ene tematikk til den andre, inkludert angrep og opprop til den norske geistlighet (et nummer er viet et protestoppslag som Sabro skal ha festet på døren til Kråkstad Kirke (nr. 20, ) og gjentatte oppfordringer om at abonnentene må innbetale sitt utestående. Bare litt mer enn et halvt år senere (fra 1. oktober 1897) skifter tidsskriftet igjen undertittel. Nå heter det at Frie Ord ikke er et særorgan for et forbund eller spesielle retninger, men et organ for Aandelig Frigjørelse og universelt Broderskab, som blir undertittelen til bladet opphører et halvt års tid senere

33 Hva var Tambs Lyches unitariske budskap? Som redaktør av Frie Ord satte Tambs Lyche sitt helt bestemte preg på den unitarisme som ble formidlet ved å la bladet bli talerør for den unitarisme som han selv var del av, men ikke bare denne. Også annen unitarisme kom til orde og ble kritisk gransket, bl.a. Jansons unitarisme. Samtidig har vi sett hvordan Tambs Lyche ønsker å la Frie Ord arbeide for den kirke han lengter etter. Det budskap bladet formidler er derfor i hovedtrekk ensbetydende med Tambs Lyches unitarisme, den radikale fremskridtspartiet som han importerer. Det er denne bladet er et talerør for. Det er en unitarkirke i dennes ånd han etterstreber. Og det er i denne sammenheng han i artikler i Frie Ord presenterer sin unitarisme. Derfor er Frie Ords unitariske budskap også Tambs Lyches unitariske budskap. Bladets første årgang blir en unik kilde til nettopp forståelsen av hans unitarisme. I tillegg eksisterer det to andre enkeltstående kilder: 1) diskusjonen mellom Tambs Lyche og Thorvald Klaveness i tidsskriftet For Kirke og Kultur 1894 og 2) et utvalg av Thambs Lyches etterlatte papirer, som hans kone utga i boken Livsstreif over livsproblemer. Foruten det forsvunne brosjyreskriftet om forslag til dannelse av en unitarkirke i Kristiania skal Tambs Lyche også ha skrevet en brosjyre med tittelen Ny-Idealismen, som dessverre også er gått tapt. 88 Men tankegodset fra denne brosjyren finnes trolig i kapittelet Idealist i boken som hans kone utga, og spredt i første årgang av Frie Ord. Det viser seg nemlig at Tambs Lyche omtaler sin unitarisme som nettopp nyidealisme. Frie Ords budskap er derfor nyidealismens budskap. Hva er da nyidealisme? For å få svar på det må vi vite hvordan Tambs Lyche definerer den radikale unitarisme, og siden artikkeldebatten mellom ham og Klaveness først og fremst er en debatt om hva unitarisme er, passer det godt nå å ta utgangspunkt i denne. Ordskiftet mellom Hans Tambs Lyche og Thorvald Klaveness fant sted i tidsskriftet For Kirke og Kultur i 1894 med tre artikler der to var fra Klaveness hånd og der Tambs Lyches eneste svarartikkel fikk følgende etterheng: Selvfølgelig ligger ovenstaaende artikel [dvs. Tambs Lyches svarartikkel til Klaveness artikkel om En unitarisk kirke i Kristiania ] udenfor vort tidsskrifts ramme. Naar vi alligevel har optaget den, da skjer det, dels fordi hr. Lyche mente, at han var misforstaaet, og begjærede anledning til at faa forklare sig for tidsskriftets læsere, dels fordi vi gjerne vil give læserne al anledning til at lære unitarismen at kjende. Hr. Lyches artikel vil blive belyst i næste hefte. Redaktionen. I redaksjonen satt Thorvald Klaveness sammen med Christopher Bruun, og noen ytterligere svarartikler fra Tambs Lyche ble ikke tatt inn i tidsskriftet. På den måten fikk Klaveness siste ord i diskusjonen og med det skulle en tro at debatten mellom de to opphørte, men det er ikke tilfellet. I 1895, i februarutgaven av Frie Ord. trykker Tambs Lyche sin 33

34 avsluttende kommentarartikkel Ved et Dødsleie 89. Slik flyttes den første unitariske tidsskriftsdebatt fra For Kirke og Kultur og over til Frie Ord. Klaveness følger ikke opp diskusjonen, og Tambs Lyche gir uttrykk for en viss frustrasjon over redaksjonen i For Kirke og Kultur ( Tidsskriftet maatte jo selv have det sidste Ord i Sagen ) og et sterkt behov for allikevel å kommentere enkelte av synspunktene til Klaveness, fordi han fra flere Hold hører at de synspunkter som Klaveness forfekter mot unitarismen, deles av hvad der ganske almindelig tænkes og føles : Men nu hører jeg fra flere Hold, at Pastor Klaveness i flere af sine Indvendinger mod det skildrede Standpnnkt (sic) [dvs. Klaveness innvendinger mot Tambs Lyches svarinnlegg i For Kirke og Kultur], blot har givet Udtryk for, hvad der ganske almindelig tænkes og føles, og d e r f o r agter jeg dertil opfordret i Frie Ord at behandle et Par af disse Pastorens Indvendinger. De egner sig under enhver Omstændighed fortræffeligt til videre Klargjørelse af det Standpunkt, som Frie Ord forfægter. (s 130.) Klaveness, som tydeligvis er godt orientert om den unitariske bevegelse på sin tid og før dette, griper rett inn i definisjonsspørsmålet og konstaterer det som leksika i våre dager sjelden tar høyde for, nemlig at definisjonen av unitarisme har endret seg slik at den tidligere tids antitrinitariske og nonadorantiske definisjonsnøkkel nå blir for snever. Han skriver: Det er merkeligt, hvor sterkt Lyche betoner, at ingen maa lade sig vildlede af navnet unitarisme. Det navn passede engang, forklarer han, men nu passer det ikke længre; nu er det altfor trangt, nu fører det paa vildspor. Det burde helst forandres; men det er ingen let sag at forandre en bevægelses navn, efterat den er vokset op til ganske betydelige dimensioner og er blevet kjendt under sit gamle historiske navn. Denne oplysning er af stor betydning. Dels navnet, dels kirkehistorien har givet os den opfatning, at unitarismen er en religiøs sekt, der tror paa Gud, men forkaster læren om treenigheden og Kristi guddom. Dette var engang unitarismen. Den var fra først af en sekt, hvis tro var den bekjendte rationalistiske trias: forsyn, dyd og udødelighed. Men paa det standpunkt staar den ikke længre. Darwins og Spencers udviklingslære og den moderne bibelkritik har gjort den til noget andet. Hvad er den nu? 90 Når Klaveness peker på at unitarismens senter er troen på Gud, da setter han også fingeren på forskjellen mellom Tambs Lyches og Jansons unitarisme. For Janson er det innlysende at unitarene tror at der kun er een Gud, udelelig, uforanderlig, som har været fra Evighed af, som er Ophavet til, og som opholder og styrer alle Ting efter fuldkomne, af ham selv fatte, Naturliver 91 Denne gudsforståelse er typiske for den Channing-unitarisme som Tambs Lyche omtaler som konservativ, og ligner mye på den Klaveness beskriver som kirkehistoriens unitarisme. Tambs Lyches radikale unitarisme, den som representeres av Fremskridspartiet innen amerikansk unitarisme, sier derimot: 34

35 Jeg tror paa en eneste, uendelig, evig Energi, alle Tings Ophav; en Magt, der tilstræber det Rette; Gud den barmhjertige Fader; verdensvid Kjærlighed. 92 Det er verdt å merke seg at de begge to anvender uttrykket jeg tror eller vi tror, og at dette ikke må forveksles med et bekjennende og dogmatisk credo. Slik sett er Tambs Lyche uten et personlig gudsforhold, men med en religiøs forestilling om en skaperkraft som ligger bakenfor den fysiske verden, en evig energi. Denne guddommelige kraft erkjenner man ved hjelp av fornuften, og fra det tidspunkt erkjennelsen foreligger gir den både en følelse av trygghet og mening med tilværelsen, og ikke minst en moralsk-estetisk virkelighetsoppfattelse. Han skriver i sitt essay Idealist: "Naturen er ingen "kras materialist" og ingen ren utilist. Den er en idealist og skjønhedstilbeder." 93 Et par sider lenger fremme samme sted heter det: Den bedste og mest omfattende definition af idealisme, som jeg kjender, finder jeg i en linje hos den engelske digter Robert Browning. Det er at føle, at livet har en mening, og at den mening er stor, mægtig og dyb som selve det uendelige, verdensmyldrende universum. Det hevdes den viktorianske dikter Robert Browning ( ) føyer seg inn i den allmenne følelse alle viktorianske poeter (med unntak av Swinburn) satt med av at deres ord ikke helt kunne beskrive virkeligheten. 94 Virkeligheten ble ikke oppfattet som begrenset til materien, men gikk ut over denne og favnet de "bakenforliggende" idealer. I så måte føyer Brownings diktning seg inn i en foreliggende tradisjon, og det er ikke vanskelig i filosofi- og teologihistorien å finne idealistiske skoler og retninger der det materielle betraktes som innfallsporten til erkjennelse av en bakenforliggende virkelighet. Noen ser en orden i naturen som de mener avslører en bakenforliggende vilje, andre ser harmoni eller føler det materielle som et fengsel som sjelen streber ut av for å forenes med sitt opprinnelige utgangspunkt, noen opplever sin litenhet i forhold til det uendelige univers som en slags religiøs følelse som peker ut over det materielle. Andre ser andre ting. Tambs Lyche ser skjønnheten, det estetiske, og lar følelsen av det skjønne være meningsbærende for den enkeltes opplevelse av seg selv i verden og også styrende for moralske vurderinger. Heller ikke dette kan sies å være oppsiktsvekkende nytt i den forstand at vi snakker om noe innovativt i filosofi og teologi. Det er derfor uvisst hvorfor Tambs Lyche omtaler sin unitarisme som nyidealismen. Kan det være fordi ingeniøren Tambs Lyche også ser det skjønne i teknologien? I sitt essay Idealist strekker han estetikken fra naturen som ikke er en "kras materialist", til å omfatte dampskip og annen moderne teknologi. Spørsmålet lar seg vanskelig besvare ut over denne antydningen. Det er heller ikke så viktig i denne sammenheng. Det viktige er at Tambs Lyches unitariske budskap, 35

36 hans nyidealisme, går ut på at man skal erkjenne det skjønne i det materielle og slik tilegne seg en mening med sin tilværelse og en erkjennelse av en bakenforliggende kraft som har skapt alt. Er han da en optimistisk romantiker som ikke ser annet enn skjønnhet i sin omgivelse? Hva med lidelse? Hva med sorg? Er det også skjønnhet? Tambs Lyche svarer: Hvad lidelsen er til? Ja, som sagt, de uløste gaader er mange, og universets problemer kan ikke jeg løse helt, saa det gaar op utden brøk; men i det store og hele forekommer det mig nok, at vi maa kunde betragte dette som høiere goders absolut nødvendige pris. Der lod sig i ethvert fald skrive en bok om alt, vi og vor slegt skylder det tunge og onde i verden. Sorgen skaber medfølelse: lidelsen alene kan give os den karakter og personlighed, hvis ord og berøring er lægedom og kraft. Lidet er den mand værd, der ei har følt sorgens tyngde eller lidelsens bitterhed, hvis hjerte aldrig har været saaret, hvis pande aldrig har været vædet af angstens eller fortvilelsens sved. 95 For Tambs Lyche fremstår lidelsen og sorgen som et pedagogisk instrument. Det er fristende å trekke linjen frem mot en annen unitar, Albert Schweitzer ( ), for også han snakket om nødvendigheten av å kjenne "smertens brorskap" som et instrument for å erkjenne "ærefrykt for livet". 96 Det er her visse paralleller, men kanskje ikke noe mer. Schweitzer knytter "smertens brorskap" til et etisk imperativ. Tambs Lyche synes mer å demonstrere en romantisk forestilling om lidelsen. Den viktorianske tradisjon som Browning var del av, var heller ikke fri for slik lidelsesromantikk. Der Tambs Lyche er optimist på sin kulturs vegne, der er Schweitzer kulturpessimist. Det er forskjellen. Den felles forståelse av lidelsen som et pedagogisk instrument deler disse to unitarene. Samtidig understreker Tambs Lyche at troen på kraften som har skapt alt og som ligger bakenfor det materielle, også er identisk med den kristne tro: "Og min gudstro den som altsaa er resultatet af al min forstands yderste tænkning, saaveldsom at alt andet liv i mig er den kristne gudstro." 97 Klaveness protesterer kraftig mot at Tambs Lyches opplevelse av det meningsfulls skjønne som peker over til en skaperkraft, er identisk med den kristne tro. Ifølge Klaveness vil Tambs Lyches nyidealisme først og fremst frelse mennesket gjennom moral og ikke gjennom tro å en gud. Klaveness slår fast: Naar Lyche skal fremstille den unitariske kirkes opgave, har han ikke et ord om forholdet til Gud og Hr. Lyches borchure indeholder ikke et halvt ord om en Gud, der tilgiver en elendig fortabt synder af uforskyldt naade og barmhjerighed. 98 Riktignok skriver Tambs Lyche om unitarisme og Gud i senere artikler, men det hefter hele tiden noe uspesifisert ved uttrykket Gud noe som gjør det vanskelig å gripe fatt i hva han egentlig mener. Antakelig har Klaveness rett i at det ikke er snakk om den gud som man vanligvis tenker på når man snakker om en personlig guddom. 36

37 Gud for Tambs Lyche fremstår som en kraft bakenfor det materielle, men en kraft som kan føles gjennom det skjønne. Det er dette som er det sentrale i Tambs Lyches nyidealisme. Advarsel mot Kristofer Jansons unitarisme. Som allerede vist reiste det seg i unitarmiljøet kritiske røster mot Jansons unitarvirke i Amerika. Det ble satt spørsmål ved hans spiritistisk inspirerte forkynnelse og måten han gjennomførte sin prestegjerning på særlig hvordan han så ut til å knytte menigheten til sin person. Det virker som problematikken omkring dette ble overført til Kristiania da Janson etablerte sin unitarkirke der i 1895 og at den splittet kristianiamenigheten 1898 (med fullstendig brudd 1900). Noe som skal omtales nærmere i påfølgende det kapittel om Kristofer Janson. Den som først ser ut til å fornemme problematikken og advare mot det brudd som skulle inntreffe, er trolig Hans Tambs Lyche. Dessverre levde han ikke lenge nok til å se sine antakelser bekreftet, men det sier noe om hans forhold til Jansons unitarisme at han egenhendig skriver artikler i Frie Ord og advarer mot Janson og at svært få av Jansons prekener blir trykket i tidsskriftet. Så vidt jeg kan erfare i det tilgjengelige materialet (og da med forbehold om at 2. årgang er fraværende) ble bare to av Jansons prekener trykket, henholdsvis 15. februar og 1. mars På dette tidspunktet var Broderskabets Kirke bare to tre måneder gammel og fungerte selvsagt som det store nye unitariske samlingspunkt her i landet. Det var nytt og spennende og hadde nyhetens interesse. Man burde kanskje forvente at Frie Ord og Broderskabets Kirke samarbeidet i Kristiania om å formidle Jansons prekener, men det skjedde så og si ikke. Bare noen uker etter at Broderskabets Kirke er etablert, trykker Tambs Lyche sine første advarsler mot Jansons unitarisme. Det fremkommer av måten artiklene er skrevet på at han selv må ha overhørt Jansons prekener. Tambs Lyche har altså vært til stede på møtene i Broderskabets Kirke, men han blir aldri medlem eller knytter tette bånd til menigheten. Han forblir kritisk og på avvisende avstand. Og i hans korte redaktørtid for Frie Ord trykkes bare et par av Jansons første prekener 99. Deretter ingen før Sabro noen år senere trykker Jansons Iraka-tale, men også da er det en av de ytterst få artikler fra Jansons hånd som presenteres i tidsskriftet. 15. november 1894 én og enhalv måned før grunnleggelsen av Broderskabets Kirke skriver Tambs Lyche i Frie Ord: Den amerikanske Unitarisme har længe været delt i to Fløie eller Partier, et konservativt og et Fremskridsparti (s. 49). Tambs Lyche tilhører unitarenes Fremskridsparti, og han liker ikke det han ser i Broderskabets Kirke. Janson tilhører de konservative. I Amerika har denne splittelsen mellom disse to partiene tatt nesten hundre år, og nå overføres den til Kristiania samme tid som unitarismen får fotfeste der. Derfor er det i Kristiania i 1895 ikke en enet og samlet unitarbevegelse som slår rot, men en hundreårig 37

38 amerikansk-unitarisk konflikt. Med sin erfaring fra Amerika er dette noe Tambs Lyche øyeblikkelig observerer. Hvorvidt Kristofer Janson også er seg dette bevisst er uklart, for i det som nå finnes av bøker og artikler fra hans side, nevnes knapt Tambs Lyche. Og det må sies å være påfallende når Jansons i sin selvbiografi omtaler sitt virke som unitarprest i Kristiania, da er både Tambs Lyche og Frie Ord fullstendig fraværende. Det eneste stedet i det tilgjengelige kildematerialet der Janson omtaler Tambs Lyche, er, som nevnt, i sin tale ved sistnevntes begravelse. Av denne talen fremgår det at Janson og Tambs Lyche i den periode da de begge importerte unitarismen til Kristiania, har kjent til hverandre og hatt kontakt og kjent til hverandres importforsøk. Noe annet ville også vært utenkelig i det lille unitarmiljøet i Kristiania i 1890-årene. Kristofer Janson har altså i sine to selvbiografiske bøker 100 bevisst utelatt å omtale den unitarisme som de facto eksisterte i Kristiania utenfor Broderskabets Kirke, men med Frie Ord som sitt kontaktorgan under Tambs Lyches redaktørtid. Hvorfor? Igjen er det slik at kildematerialet er for spinkelt til å trekke noen annen konklusjon enn at situasjonen må tas til etterretning. Det som foreligger er Tambs Lyches kritikk av Janson, et påviselig brudd mellom Janson og Broderskabets Kirke og Jansons absolutte taushet omkring annen unitarisme enn sin egen. Hva var det da Tambs Lyche kritiserte og advarte mot? Det virker som Tambs Lyche i Frie Ord 15. januar 1895 er noe ambivalent i sitt forhold til Janson, på den ene siden roser han ham (... han og hans Ord dog gaar som et herligt Vaarveir ud over Landet ), for tidligere i samme setning slå fast at...selv om vi paa mange Punkter tager Afstand fra ham; selv om vi ikke altid finder hans Fremstilling heldig... (ss ). Hele tiden følger bekymret reservasjon hans omtale av sin unitarkollega i Kristiania. Og det er mer enn en reservasjon, for han skriver klart at det er grunn til å frykte at Jansons virksomhet kan løbe Fare for at knytte Sag og Idéer altfor meget til en enkelt Mand, at den kan gjøre Janson ensbetydende med de Idéer, der hører Tid og Evighed til, og som forkyndes af Tusinder af talenfulde og Ædle Aander i alle Lande i vore Dager og har vært saa forkyndt i de sidste Aar. 101 Og det kan virke som han har hold i sine bekymringer om at Jansons unitarisme kan ende opp som å gjøre Janson ensbetydende med budskapet. Fem år senere, da Janson for lengst har frasagt seg sin stilling som unitarprest i Broderskabets Kirke og Tambs Lyche har vært død et par år, holdes 1900-folketellingen her i landet. Av de 88 personene som registreres som unitarer i Kristiania på det tidspunkt er det en familie (pølsemakersvenn Axel Svendsen med kone og en datter) som oppgir sitt trossamfunn til å være Christoff Jahnsen Unitar. 102 Så vidt bekjent er dette det eneste tilfellet i tillegg til Tambs Lyches advarsler i Frie Ord 1895 der det er fremkommer noe som i alle fall minner om at Jansons unitarisme faktisk fremstår som en personkult. Landet over ett var det i 1900 til 38

39 sammen 106 personer som oppga å være unitarer, og som trossamfunn oppga de enten Unitarisk Samfund eller bare Unitar (som f.eks. Kristofer Janson omtaler seg i folketellingen, altså ikke som medlem av noen unitarkirke), men familien Svendsen er Christoff Jahnsen Unitar. 103 Fem år tidligere skrev Tambs Lyche i det over omtalte nummer av Frie Ord: Janson selv synes at ville bygge sin Kirke eller Tilhørerkreds nærmest som en om hans Person sluttet Kreds. (s. 115.) Og han legger fram et ønske og et håp som aldri skal oppfylles: Det vilde muligens for Ideer og Bevægelse være heldigst, om der ved Siden af Janson var tre, fire eller flære andre Mænd af en fra ham lidt afvigende Type af Sind og Sjæl, arbeidende frit og selvstændigt paa samme Felt og for samme Sag. 104 Med bekymring og advarsel omtaler Tambs Lyche Janson i Frie Ord 15. januar 1895, men avslutter også med at: Frie Ord hilser Janson velkommen som en Arbeider en mægtig Arbeider, vort Lands kanskje for lange Tider mægtiste Arbeider inden denne Bevægelse: men det vil som hidtil holde den og ikke netop Personen frem, og søge at give den, ogsaa her hos os, ved sine Sider, at samle Udtalelser og Personligheder fra alle Kanter, den Bredde og Vidde, som ingen enkelt Mand, hvem han saa er, magter at give. (S. 115.) Med denne ambivalens ser det ut som Tambs Lyche på vegne av å være redaktør for Frie Ord, møter til Jansons gudstjeneste i Broderskabets Kirke og lager det referat av hans preken som presenteres i tidsskriftet 15. februar I denne preken taler Janson reformvennlig om fengselsvesenet og synes ifølge referatet å dele de synspunkter på saken Tambs Lyche senere også skal presentere i sitt andre tidsskrift, Kringsjaa. 105 Her er det ingen kritikk av Janson. Isteden bruker Tambs Lyche en del sider i Frie Ord på å legge opp til en merkverdig diskusjon om unitarisme og tunneler med E. F. B. Horn ( ), som skal oppta flere nummer fremover. Horn skal etter sigende ha skrevet en avhandling om unitarismen, og som Tambs Lyche sterkt kritiserer. Omtrent to uker senere er tonen overfor Janson helt endret. Janson innsender sin preken Fugl Phønix og den trykkes med Tambs Lyches advarsel som innledningsartikkel, og det er her han, som vist over, sier rett ut at han ikke har noe sympati for Jansons sjelevandringslære. Om det her skjer et brudd mellom Janson og Tambs Lyche på det personlige plan, vites ikke, men i det unitarisk-litterære miljø i hovedstaden er det nå synlig brudd. Fugl Phønix i 1. mars 1895-nummeret av Frie Ord synes å være det siste innegget fra Jansons side. 106 Noen måneder senere (1. august 1895), og etter anmoding fra en innsender med signaturen Sp. 107 innleder Tambs Lyche i Frie Ord en artikkeloffensiv mot spiritisme. 39

40 Jansons dragning mot spiritismen var kjent allerede fra hans amerikatid, og, som nevnt, omtales den allerede i diskusjonen mellom Tambs Lyche og Klaveness i Tambs Lyche gir et grundig svar som strekker seg over fire etterpåfølgende tidsskriftnummer (fra 1. august til 15. september 1895), der han kritiserer spiritisme og reinkarnasjon og går så langt som å slå fast at disse tingene ikke hører hjemme i Frie Ord. Han skriver: Naar Frie Ord ikke videre befatter sig med Spiritisme, saa er Grunden den, at jeg opfatter dets Opgave som liggende i en helt anden Retning, - nemlig i at gjenindføre i Mænds Sind den Forstaaelse af Religionens Kongruenthed med Moralen, som saa grundig takket være Ortodoxiens Forkyndelse er blevet glemt. I den Retning ligger alle mine Interesser. Teologiske Spekulationer om Guddommens Natur eller spiritistiske Filosofier om Aandeverdener og deres Graderen og Over-hinanden-stillen interesserer mig lidet især fra religiøst Standpunkt. 108 Og i et par sider lenger ute etter dette rettes skytset mot Kristofer Janson: Jeg hørte Kristofer Janson i et Foredrag udtale, at han i Spiritismen saa den eneste Magt, der kan forkynde Aandens Rige og spiritualisere vore materialistiske Samfund. Deri tror jeg Hr. Janson tager feil. Og netop her staar vi ved det Punkt. hvor Spiritismen synes mig af noget tvivlsom Art. 109 Det er neppe noen overdrivelse å hevde at artikkelserien også er et angrep på Jansons hang til spiritisme. Serien begynner med å ta for seg Janson, og den avslutter med Janson. 110 Det synes klart at Tambs Lyches advarsel og kritikk av sin unitarkollega i Broderskabets Kirke først og fremst handlet om den personkultus som kunne oppstå ved at Janson knyttet menigheten for tett til sin person og Jansons spiritistiske engasjement. Når Tambs Lyche tyr til så sterke uttrykk som å si at Frie Ord ikke befatter seg med spiritisme fordi han som redaktør oppfatter unitartidsskriftets oppgave som noe annet, da ligger det her også et uttrykk for at han mener Janson ikke beskjeftiger seg med unitarisme. Kanskje var Tambs Lyche informert om skjebnen til de svenske unitarmenighetene. Den første så dagens lys så tidlig som 1871 i Göteborg. Senere skulle flere komme til og også svenske unitartidskrift helt fram til Deretter skulle den svenske unitarbevegelse på 1800-tallet dø ut fordi de ledende i unitarmenighetene fattet interesse for spiritisme og gikk over til teosofi. 111 Også i det perspektivet ville det vært all grunn til å advare mot Janson. Sabro og bruddet med Tambs Lyche. Axel Dortheus Sabro (1847-?) spiller en mer perifer rolle i unitarismens første år i Kristiania, men allikevel såpass sentral at han i perioden kan regnes som den norske unitarbevegelses første forlegger. Det betyr at det i perioden tilfalt det unitarene i Kristiania samlet sett én menighet, ett tidsskrift, én forlegger 40

41 og to forskjellige unitarretninger. Det foreligger få opplysninger om Sabros bakgrunn. 112 Han var født Malmö og immigrerte til Vennerslyst i Løten som tolvåring i Senere giftet han seg og slo seg ned som bokhandler og forlegger i Kristiania og ser ut til senere å ha oppholdt seg også på Kråkstad i Akershus. Allerede våren 1894 hørte han Tambs Lyches foredrag om unitarismen og skal etter eget sigende da ha blitt så grepet at han tilbød seg å stille som forlegger for et tidsskrift som kunne spre unitarismens budskap. Tambs Lyche aksepterte og etablerte unitartidsskriftet Frie Ord som Sabro så stillet som forlegger for. Hans forhold til unitarmiljøet ut over dette er mer diffust. Sabro melder seg aldri inn i Broderskabets Kirke eller ser ut til å hatt særlig kontakt med Kristofer Janson, men i et så lite unitarmiljø som i Kristiania i 1890-årene, er det vel utenkelig at de ikke skulle hatt en viss kontakt eller i det minste kjent hverandre. Allerede i 1896 bryter han fullstendig med Tambs Lyche og med unitarismen, som han mener har feilet sin oppgave. Det siste spor han etterlater i kildematerialet er nekrologen over Tambs Lyche i I folketellingen av 1900 står hans kone oppført som enke. Norges første og eneste unitarforlegger i Kristiania, Axel D. Sabro, må derfor ha dødd kort etter Tambs Lyche, et sted mellom 1898 og Kristofer Janson som er særlig tilbakeholdende med å omtale andres innsats for unitarismen i Norge, og som neppe hadde omtalt Tambs Lyche hadde det ikke vært for at han ble bedt om å holde minnetalen ved dennes begravelse, vier ikke Sabro ett eneste ord. Den eneste omtale av Sabros innsats som unitarforlegger synes å komme fra den danske unitarleder Theo Berg (1861-?), der han utgir minneboken over Tambs Lyche i 1902 og lar Jansons minnetale innledes med følgende ord: H. Tambs Lyche var i flere Aar Unitarprest i Amerika. Efter sin Hjemkomst til Norge stiftede han det bekjentdte Tidsskrift Kringsjaa ; desuden virkede han som Foredragsholder for frisindet Kristendom og i 1894 grundlagde han sammen med Boghandler A. Sabro i Kristiania det liberalt religiøse Tidsskrift Frie Ord, hvori han skrev flere udmærkede Artikler, af hvilke nærværende lille Skrift bringer et Udvalg. Desværre fratrådte han på Grund af Uoverensstemmelse med Forlæggeren efter halvandet Aars Forløb Tidsskriftets Redaktion. Han døde i Foråret Ved hans Båre holdt Pastor Kristofer Janson følgende Mindetale, som hidsættes efter Saamanden : 113 For Tambs Lyches del førte bruddet med Sabro i 1896 til at han nå mistet en av sine arenaer for arbeidet med å etablere sin visjon av en unitarmenighet et religiøst etisk samfunn. Janson forteller i minnetalen 114 at Tambs Lyche allerede 1897 tumlet med nye planer om å etablere et unitarisk tidsskrift, men at han oppga disse planene da han fikk vite at Saamanden skulle utkomme og at han der ville kunne skrive så mye han ville. Saamanden var et tidsskrift som Janson etablerte i sin amerikatid og i hvilket han formidlet sitt syn på 41

42 unitarismen. Som så ofte tidligere når det gjelder Jansons beskrivelse av virkeligheten, kan det også her en viss skepsis være på sin plass. Hvorfor skulle Tambs Lyche som var avvisende til Jansons unitarisme, som kritiserte denne offentlig og som aldri tidligere aksepterte samarbeid med Janson (han fikk tilbud i Amerika, men avslo), gi opp sine egne planer om å etablere et nytt unitarisk tidsskrift og ta til takke med å være skribent i Jansons blad? En slik årsakssammenheng virker noe påfallende. Det er mer naturlig å tenke seg helt andre årsaker: i 1897 var Tambs Lyche dødssyk og overarbeidet. Ingen av hans nye prosjekter etter bruddet med Sabro ble satt ut i live heller ikke hans store drøm om å utgi en samlet oversettelse av den amerikanske unitarforfatteren Channing. På foråret 1898 var Tambs Lyche død. Det er lite trolig at han i 1897, dødssyk men full av virkelyst og fremtidsplaner, ønsket å oppgi sitt prosjekt om å etablere et nytt tidsskrift og heller ta til takke som skribent i Saamanden. Sannheten synes heller å være at tuberkulosen krevde sitt. Det er ut fra kildematerialet bare mulig å få indirekte syn i årsakene til bruddet mellom Sabro og Tambs Lyche. Frie Ord 1. september 1897 gjengir noen leserinnlegg der særlig ett omtaler bruddet. Dette innlegget er skrevet av en anonym Folkeskolelærer paa Landet omtr. 28 Aar gammel. Min Far Lærer og Kirkesanger er i religiøse Spørgsmaal en meget frisindet Mand (s. 353). Det fremkommer av dette innlegget at det i tidligere utgaver av bladet var opphetet ordskifte mellom Sabro og Tambs Lyche (...denne Feide mellem Dem [Sabro] og Tambs Lyche var meget ubehagelig at læse (særlig naar man tænker paa, i hvilket Tidsskrift det stod) og den virket ikke godt, s. 355). Grunnen til denne offentlige krangel mellom redaktør og forlegger synes å være et forsøk på å begrense og ensrette meninger. Den anonyme lærer påpeker at bladet må gi Rum for andre Meninger ogsaa Diskussion om forskjellige Ting (s. 355). Det virker som om vedkommende innsender kritiserer Sabro for å ønske å ensrette Frie Ord. I så fall er situasjonen den at forleggeren vil bestemme redaktørens arbeid og hva som skal trykkes i bladet. Noe som vil være en parallell situasjon til den beskrivelse Janson gir som grunn for sin oppsigelse som pastor i Broderskabets Kirke i Han forklarer sin oppsigelse med at menighetens ledere ønsket å bestemme hva han som pastor skulle tale om. Og Sabro synes også å bekrefte dette inntrykk i et svar til en innsender i Frie Ord 1. november 1897: Jeg [Sabro] tror ikke paa T. L. [Tambs Lyche] og han ikke længre paa mig. En fuldt ærlig Sag! Han er Repræsentant for en Retning, noget jeg finder uforeneligt med aandelig Frigjørelse. Vi har talt rent ud med hinanden om den Ting og fundet at vore Samvittigheder kalder os hver sin Vei. (S. 39.) 42

43 Noen nærmere eller annen forklaring kan vanskelig leses ut av det tilgjengelige kildematerialet. Med tanke på Tambs Lyches konsekvente unitarisme som helt fra amerikatiden har vært fri for vakling og Sabros rastløse religiøse søken og nettopp vakling, er tanken nærliggende at det er Sabro som avviker fra Frie Ords unitariske mål. Ingen unitarisk redaktør vil kunne akseptere en slik utvikling av et unitarisk tidsskrift. En slik situasjon ville automatisk frembringe et umiddelbart brudd. I dette tilfellet ser det ut til at bruddet både har vært personlig, redaksjonelt og religiøst. Når Sabro i 1896 overtar bladets redaksjon, da opphører også Frie Ord å være et unitarisk tidsskrift, og vårt lands første unitariske forlegger opphører å være unitarisk forlegger. Bruddet mellom Tambs Lyche og Sabro definerer Sabro som Norges første og eneste unitariske forlegger til perioden , og i denne perioden er han en viktig medspiller for utbredelse av den unitarisme som Tambs Lyche representerer. Etter 1896 har denne formen for unitarisme mistet sin formidlingsarena. Tambs Lyche har mistet sin unitariske leserkrets, og mulighetene for å etablere den unitarmenighet han lengtet etter, er borte. Tilbake står bare Kristofer Jansons unitarisme representert med Broderskabets Kirke, men denne unitarismen skal ikke overleve i menigheten, for 1898 fratrer Janson sin pastorstilling og unitarkirken lever en tid uten pastor, skjønt Janson fortsetter å invitere til møter. Så, 1904, ansettes en ny pastor hentet fra Amerika: Herman Haugerud. Det skal senere i denne avhandlingen argumenteres for at Haugerud viderefører hovedtrekkene ved Tambs Lyches unitarisme (se kapittelet om Herman Haugerud). Så skal det kanskje allikevel være Tambs Lyches unitarisme som lever videre i Jansons opprinnelige unitarkirke. 43

44 Kristofer Janson og Broderskabets Kirke, Etableringen av Broderskabets Kirke Hva heter Jansons unitarmenighet? Som en Iraka (Jansons programerklæring) Jansons unitariske budskap og unitarmenighetens splittelse. Statistisk beskrivelse av splittensen i Broderskabets Kirke Etableringen av Broderskabets Kirke. Da Kristofer Janson lørdag 5. januar 1895 annonserte i Faksimile av Jansons annonse i Norske Intelligenssedler 5/ Norske Intelligenssedler at han innkalte til et Massemøde i Torvgadens Arbeidersamfund for der mot 10 øre til dekning av sine utgifter, hadde han allerede klart for seg at svaret på det foredrag han skulle holde ( Hvorfor jeg er kommen til Norge ) var etablering av en unitarmenighet. Og ifølge hans selvbiografi er etableringsmåneden nettopp januar Det eksisterer minst tre beskrivelser av hvordan møtet artet seg: To avisreferat - den ene er et referat i Norske Intelligenssedler 6. januar og dagen etter et referat i Aftenposten og Tambs Lyches omtale av møtet i tidsskriftet Frie Ord den 15. januar. Norske Intelligenssedler vet å fortelle at Janson holdt igaar Formiddag i Arbeidersamfundet for en meget talrig Forsamling et Foredrag til Indledning af den unitariske Bevægelse, som Hr. Janson vil prøve at reise her i Byen. Det var en tallrik tilhørerskare som hørte Janson tale, og ifølge Aftenspostens referent Foredraget blev paahørt af en meget talrig Forsamlig, hvoraf endel Klappede da Preken var færdig. Tambs Lyche opplyser at den preken Janson benyttet var Frie Ords gjengivelse af den Præken af Præsten Jones af Chicago, 116 og siden ingen avisreferat forteller om dette, ligger det her en antydning om at Hans Tambs Lyche har vært blant de tallrike tilhørerne. Mangt i de to avisreferatene er i sak sammenfallende, men det foreligger også en oppsiktsvekkende selvmotsigelse. Aftenposten skriver: Det var ikke hans Hensigt, ialfald ikke for det første, at stifte nogen Menighed. Han vil hver Søndag Formiddag holde Prædiken i Arbeidersamfundet. Norske Intelligenssedler skriver dagen i forveien: 44

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Joh 1, Tredje søndag i treenighetstiden 2018

Joh 1, Tredje søndag i treenighetstiden 2018 Joh 1,35-51. Tredje søndag i treenighetstiden 2018 Er du en disippel? Vi som er døpt, er faktisk per definisjon disipler: Jesus sa: Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler i det dere døper dem Tekstene

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

ÅPENBARING VED INSPIRASJON

ÅPENBARING VED INSPIRASJON ÅPENBARING VED INSPIRASJON Skien, 23. oktober 2016 2. Tim. 3:16-17: Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, forat det

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

4. søndag i fastetiden, 2. april 2017

4. søndag i fastetiden, 2. april 2017 4. søndag i fastetiden, 2. april 2017 Denne boken her (holder frem bibelen) den er gammel, sammensatt, på en del felter utdatert og ubrukelig som rettesnor for liv og lære, men samtidig er den å full av

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende

Detaljer

Einar Øverenget. Helstøpt

Einar Øverenget. Helstøpt Einar Øverenget Helstøpt Om forfatteren: Einar Øverenget har Dr.grad i filosofi og har arbeidet med etikk i praksis i snart femten år. Han har spesielt arbeidet med etisk refleksjon som verktøy for å bygge

Detaljer

Glassmenasjeriet. Tennessee Williams. Skolemateriale Rogaland Teater Mai, 2017

Glassmenasjeriet. Tennessee Williams. Skolemateriale Rogaland Teater Mai, 2017 Glassmenasjeriet av Tennessee Williams Skolemateriale Rogaland Teater Mai, 2017 Om stykket Tom er både fortelleren og en karakter i stykket. Familien Wingfield, som består av Tom, moren Amanda og Toms

Detaljer

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9)

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9) Omvendelse Den bibelske omvendelse utgjør ikke en holdningsendring fremmes av menneskets bevissthet. Integrerer et liv før mennene sier en annen del av det kristne livet, ikke anger fremmet av evangeliet.

Detaljer

DRØMMEN OM FRED PÅ JORD

DRØMMEN OM FRED PÅ JORD Geir Lundestad DRØMMEN OM FRED PÅ JORD Nobels fredspris fra 1901 til i dag Forord N obels fredspris handler om drømmen om fred på jord. Intet mindre. I hvilken grad har prisen faktisk bidratt til å realisere

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Lokal læreplan KRLE 9. trinn

Lokal læreplan KRLE 9. trinn Lokal læreplan KRLE 9. trinn Lærebok: Horisonter Antall uker 6 Kompetansemål (direkte fra læreplanen) Læringsmål Tema: Hinduisme Vurdering og egenvurdering: (VFL) Dialog Prøve/fagtekst Egenvurdering Læringsstrategi

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN «På Strand vil vi være, mestre og lære, i skog og i fjære» ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN Strand oppvekstsenter, avd skole 2017-2018 Lærer: Janne K. Nordmo Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen

Detaljer

Odd W. Surén Den som skriver

Odd W. Surén Den som skriver Odd W. Surén Den som skriver OM BOKEN Det er bare én av gangen som kan ha tittelen den som skriver. Slik har det vært siden den første Boken ble skrevet i Blokk, der Byggerne bor, mellom Mørket og de uutgrunnelige

Detaljer

Årsplan i RLE skuleåret

Årsplan i RLE skuleåret Årsplan i RLE skuleåret 2013-2014 Emne/tema Val, ansvar, utfordringar Filosofi og etikk: - reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og

Detaljer

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3 4/ Professor dr. Notto Reidar Thelle

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3 4/ Professor dr. Notto Reidar Thelle NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3 4/2006 161 Professor dr. Notto Reidar Thelle NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3 4/2006 163 Spiritualitet og dialog Festskrift til professor dr. Notto Reidar Thelle i anledning

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

REFORMASJONEN DEN STORE HISTORIEN

REFORMASJONEN DEN STORE HISTORIEN Frank Aarebrot og Kjetil Evjen REFORMASJONEN DEN STORE HISTORIEN Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2017 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg, Bergen Forsidedesign: Øystein Vidnes Kart: Hans Petter

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Bahai-religionen er den yngste verdensreligionen med over 6 millioner tilheng-

Bahai-religionen er den yngste verdensreligionen med over 6 millioner tilheng- I dette kapitlet skal vi møte den yngste av verdensreligionene, Bahai (uttales: Bahaai). Den ble stiftet i Persia, i dagens Iran, men har sitt hovedsete i Haifa i Israel.» Elevene skal kunne gjøre rede

Detaljer

Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100)

Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100) Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100) Kode/emne/studiepoeng: KRL106 Kirkens tro (10 studiepoeng) Dato: onsdag 17. februar 2010 Gjør rede for den kristne åpenbaringsforståelsens egenart,

Detaljer

Transhumanisme: en flukt fra oss selv Einar Duenger Bøhn Professor i filosofi Universitetet i Agder [På trykk i Fortid, nr.

Transhumanisme: en flukt fra oss selv Einar Duenger Bøhn Professor i filosofi Universitetet i Agder [På trykk i Fortid, nr. Transhumanisme: en flukt fra oss selv Einar Duenger Bøhn Professor i filosofi Universitetet i Agder [På trykk i Fortid, nr.2, 2018] Flukt innebærer først og fremst å forsøke å komme seg vekk fra noe man

Detaljer

Årsplan i RLE skuleåret

Årsplan i RLE skuleåret Årsplan i RLE skuleåret 2014-2015 Emne/tema Katolsk og ortodoks kristendom Val, ansvar, utfordringar - forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner:

Detaljer

INNHOLD. Forord... 7 Hva studieteknikk kan gjøre for deg Hvorfor få bedre karakterer Hvordan lese denne boken... 15

INNHOLD. Forord... 7 Hva studieteknikk kan gjøre for deg Hvorfor få bedre karakterer Hvordan lese denne boken... 15 INNHOLD... 7 Hva studieteknikk kan gjøre for deg... 10 Hvorfor få bedre karakterer... 13 Hvordan lese denne boken... 15 DEL 1 LÆR EFFEKTIVT... 17 Torbjørn Røe Isaksen: Om å lære effektivt... 19 TID OG

Detaljer

KAPITTEL I. Innledning

KAPITTEL I. Innledning KAPITTEL I Innledning Når det blir bestemt at det skal være en sosiolog i stedet for for eksempel en psykolog eller en historiker som skal lage en bestemt undersokelse, er det allerede foretatt en innstramning

Detaljer

Iforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II

Iforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten tar vi for oss hvordan vi best mulig kan legge til rette for at personer med afasi kan

Detaljer

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes 1 PETER PETERS LESERE Kristne i områder i dagens Tyrkia (1,1) Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes Prøvelser (1,6-7; 4,12),

Detaljer

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

ANNE INGHILD JOHNSEN MALDAL. Her. kommer vi! - Ingen aldersgrense i Guds rike

ANNE INGHILD JOHNSEN MALDAL. Her. kommer vi! - Ingen aldersgrense i Guds rike ANNE INGHILD JOHNSEN MALDAL Her kommer vi! - Ingen aldersgrense i Guds rike HERMON FORLAG Innledning Jeg hadde i mange år en engasjert og ivrig sjef, og fikk etter hvert en ny av samme slag som lenge har

Detaljer

4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary

4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary 4WT Firespørsmåls prøven Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary Prøven er spørsmål om etikk og moral Moral: Den måten hvorpå vi faktisk lever, vår evne til til å velge mellom rette og gale, gode og onde

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

På sporet av Jesus.l Kristendommen

På sporet av Jesus.l Kristendommen Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst!

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst! 2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal Tekst: Joh 14,1-4 La ikke hjertet bli grepet av angst! Det er som man ser den iskalde hånden som klemmer til rundt hjertet. Har du kjent den? Det er tider i livet

Detaljer

Dette hellige påskeevangeliet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapitlet:

Dette hellige påskeevangeliet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapitlet: Påskedagspreken 2018 Dette hellige påskeevangeliet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapitlet: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og

Detaljer

Fagrapport Kristendom Årstrinn: 9.trinn

Fagrapport Kristendom Årstrinn: 9.trinn Fagrapport Kristendom 2016 2017 Årstrinn: 9.trinn Lærer(e): Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Bibel og åpenbaring finne fram til sentrale

Detaljer

Halvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Halvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Halvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Etter 4. årstrinn Kristendom fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle om innholdet i sentrale

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet:

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet: Joh 16,21-24, 2. søndag i advent 2018 Synes dere vi tar jula på forskudd her i kirken? Juletreet er alt oppe, men det er fordi vi skal ha to barnehagegudstjenester her allerede i morgen, og så går det

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Salongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie Hvem er humanist?

Salongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie   Hvem er humanist? Hvem er humanist? BOKOMTALE: Dag Hareides Hva er humanisme er lett og godt skrevet. Framstillingen virker vel gjennomtenkt, og teksten framstår også stort sett som godt informert og faglig vel forankret.

Detaljer

av 2 filosofer filosofer og

av 2 filosofer filosofer og Uke 34-37 4 uker Kapittel/ Emne Kapittel 1: Å undre seg, å tro, å tenke + Kapittel 5: Identitet - hvem er du? Læreplanmål Del/læringsmål Metode Vurdering Grunnleggende ferdigheter presentere noen Av liten

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 1. Hva er kirken? Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14

Innhold. Forord Kapittel 1. Hva er kirken? Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Hva er kirken?... 13 Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14 Hva er kirken?... 21 Kirkekunnskapens sikte... 28 Kapittel 2 Mykere teologi, lavere

Detaljer

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i Kristendomskunnskap med Religion, livssyn og etikk/bachelor i teologi)

Studieprogram: Årsstudiet i Kristendomskunnskap med Religion, livssyn og etikk/bachelor i teologi) Studieprogram: Årsstudiet i Kristendomskunnskap med Religion, livssyn og etikk/bachelor i teologi) Kode/emne/studiepoeng: KRLE 114 (10 studiepoeng) Dato: onsdag 31.05.2017 kl. 0900 Gjør rede for og drøft

Detaljer

En artig mate å starte på er å skrive korte brev gjerne daglig til Gud:

En artig mate å starte på er å skrive korte brev gjerne daglig til Gud: Vi håper at du er klar til å delta i alt det Gud har i vente for deg under Dream Getaway på Solastrand. Vi har forberedt følgende sider for å hjelpe deg å få mest mulig ut av din Dream Getaway opplevelse.

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Til min mor og far FORORD Selv om denne boka er en frittstående utgivelse, må den både ses som en oppfølger til Stå imot (2015), og mot at den er blitt til parallelt med forarbeidet til programserien «Rosenkjærforedragene»

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Hvis det så blir noen pressede situasjoner, med stress og viktige avgjørelser, da trer personligheten enda tydeligere fram

Hvis det så blir noen pressede situasjoner, med stress og viktige avgjørelser, da trer personligheten enda tydeligere fram 3. søndag i åpenbaringstiden 20. januar 2019 Grindheim kyrkje Johannes 1, 15 18 Hvem er Gud? Det er det spørsmålet som går igjen i de tekstene vi har lest. Hvem er Gud? Det er jo et umulig spørsmål å svare

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Mannstelefonen 2000-tallet

Mannstelefonen 2000-tallet Mannstelefonen 2000-tallet Den moderne omsorgsmannen. Linn V. B. Andersen Høsten 2014 MANNSTELEFONEN 2000-TALLET 1 Mannstelefonen Den moderne omsorgsmannen Denne teksten er ikke en forklaring og gjengivelse

Detaljer

I dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner og livssyn.

I dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner og livssyn. I dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner og livssyn. overfor mennesker som de er dypt uenig med. kunnskap. I dette

Detaljer

STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN

STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN Årsplanen følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt

Detaljer

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.

Detaljer

Forord Kapittel 1 Hva skal vi med et Felles religionsfag i skolen? Kapittel 2 på tide å si Farvel til verdensreligionene?

Forord Kapittel 1 Hva skal vi med et Felles religionsfag i skolen? Kapittel 2 på tide å si Farvel til verdensreligionene? Innhold Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Hva skal vi med et felles religionsfag i skolen?... 11 Marie von der Lippe og Sissel Undheim Religions- og livssynsundervisning i norsk skole... 12 Religion i skolen...

Detaljer

5. s. i påsketiden 2018, Luk 13, Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet:

5. s. i påsketiden 2018, Luk 13, Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet: 5. s. i påsketiden 2018, Luk 13,18-21 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet: Jesus sa: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det kan lignes

Detaljer

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF) Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas HALVÅRSPLAN LINDEBØSKAUEN SKOLE Våren 2016 Fag: KRLE Faglærere: Aksel Selmer og Anette Dyrkolbotn UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Kunne forklare noen Forelesninger/gjennomgang Under

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag:RLE År: 2012/2013 Klasse: 8abc Lærer: Håvard Herseth og Sveinung Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Arbeidsmetode Delmål Vurdering Årshjul 34-37 Å

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN Dag Solstad. Uskrevne memoarer Forlaget Oktober AS 2013 Forsidefoto TOM SANDBERG Bokdesign Egil Haraldsen og Ellen

Detaljer