Kvelden før Jesus ble dømt til døden og korsfestet spiser han sitt siste måltid sammen med disiplene sine.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kvelden før Jesus ble dømt til døden og korsfestet spiser han sitt siste måltid sammen med disiplene sine."

Turid Nilsen
8 år siden
Visninger:

1 Påskedramaet: SKJÆRTORSDAG I NATTVERDSSALEN De siste dagene i Jesu liv var fylt av dramatikk. Det var så mye som skjedde, og alt hadde sin spesielle plass og sin betydning i det verket han var kommet for å fullføre. Forsoningstanken og frelseshandlingen gar som en rød tråd gjennom alt det Jesus gjorde, ikke bare disse siste dagene før Golgata, men gjennom hele hans liv. Kvelden før Jesus ble dømt til døden og korsfestet spiser han sitt siste måltid sammen med disiplene sine. Først spiste de selve påskemåltidet. Deretter kom stunden da Jesus vasket disiplenes føtter. Etter det ble nattverden innstiftet, og så ble Judas avslørt og gikk ut. Jesus hadde deretter en fortrolig samtale med disiplene før han bad den ypperste- prestelige bønnen (Joh. 17) Endelig sang de lovsangen sammen. PÅSKEMÅLTIDET Disiplene spurte Jesus hvor de skulle gjøre i stand påskemåltidet. Yppersteprestene og deres folk var nå innstilt på å arrestere Jesus. Det var farlig for ham å ferdes i Jerusalem. Først spiste de selve påskemåltidet. Der hørte med et lam og usyret brød til påskemåltidet, i tillegg til lammet og brødet skulle det være en bolle med salt vann, som skulle minne om tårene som pakts folket hadde grått da de trellet i Egypt og om den dramatiske overgangen gjennom Rødehavet. Bitre urter minnet også om slavetiden i Egypt. Fire beger vin minnet om de fire løftene Gud hadde gitt folket: «Jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt og fri dere fra slaveriet» «Jeg vil løse dere ut med utstrakt arm og med store straffedommer»

Forsoningstanken og frelseshandlingen gar som en rød tråd gjennom alt det Jesus gjorde, ikke bare disse siste dagene før Golgata, men gjennom hele hans liv.

2 «Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud» «jeg er Herren deres Gud» (2Mos 6:6-7) FOTVASKINGEN Da disiplene gikk inn i matsalen, var det ingen av dem som tenkte på at de skulle vaske de andres føtter. Det var tjenernes eller trellenes oppgave å sørge for det når det kom gjester. Grunnen til at man vasket føttene var at de brukte sandaler, og på de støvete veiene og gatene ble føttene snart skitne. Det var uhørt at noen satte seg til bords med uvaskede føtter, men det gjorde altså disiplene. Da reiser Jesus seg opp fra måltidet. Kongenes Konge og herrenes Herre bøyde seg og gjorde det som ingen av disiplene hans ville nedverdige seg til å gjøre. Han vasket føttene deres. Han visste da også at Judas skulle forråde ham, men han vasker også Judas sine føtter. Peter: vasker du meg. Ikke tale om.jesus sier til ham: Da har du ikke del i meg og kan ikke være min disippel ikke bare beina, men hele kroppen. Jesus viste ved denne anledningen disiplene sine den sanne storheten, slik den kommer til syne i et tjenende og oppofrende sinnelag. Det er dette sinnet som skal være i Jesu etterfølgere, det som var i ham. Han utmerket seg ved å stige ned (Fil 2:5 flg.) NATTVERDEN BLIR INNSTIFTET Det ble et måltid som avspeilet både glede og smerte. Jesus gledet seg inderlig fordi han kunne feire måltidet sammen med sine. Han visste at det han nå innstiftet, skulle bli et minnemåltid som hans disipler til alle tider skulle ta del i for at Golgataverket skulle komme enda tydeligere fram i deres bevissthet. Jesus ba aldri noen gang om at de skulle minnes hans fødsel, men han innstiftet et måltid for at de skulle minnes hans død. Nattverden ble et bilde på det som skulle skje og på frelsesverket i sin helhet. Man forkynner Herrens død gjennom dette måltidet.

Grunnen til at man vasket føttene var at de brukte sandaler, og på de støvete veiene og gatene ble føttene snart skitne.

3 JUDAS AVSLØRES Men noe kastet skygge over denne siste kvelden som frelseren hadde sammen med sine før Golgata. Mens de satt til bords, sa plutselig Jesus at en av dem skulle forråde ham. Det kom fullstendig overraskende på dem, og de begynte alle å spørre bedrøvet «Der er da vel ikke meg?» Var de ikke sikre på seg selv? Velsignelsens beger gikk rundt i disippelflokken da Jesus festet sin oppmerksomhet på Judas. Disse tolv var blitt så sterkt knyttet til ham, og likevel var det en av dem som hadde solgt seg til djevelen. Da Jesus gav Judas stykket som var dyppet i fatet, fòr djevelen i forræderen, og han gikk straks ut. Ingen av de andre disiplene skjønte opptrinnet. Men Judas skjønte det. Johannes har en bemerkning i sitt evangelium og dette opptrinnet: «Men det var natt.» PETERS FALL BLIR FORUTSAGT Allerede mens de satt til bords begynte Jesus å fortelle disiplene at de skulle fornekte ham. Han skulle bli stående fullstendig alene når mest det gjalt. Ingen av dem gikk med på en slik tanke. Hadde han ikke kunnet regne med dem til denne dagen, under oppgjørene med fariseerne og de skriftlærde Peter gikk lengst. Han sa at selv om alle de andre forlot ham, ville ikke han gjøre det. Om ikke Jesus kunne stole på noen annen, så kunne han i hvert fall regne med ham. Da Peter avla sin sterke bekjennelse, svarte Jesus at før hanegal skulle han ha fornektet ham tre ganger. Peter hadde vært oppriktig, men nå ble han sittende taus ved bordet resten av måltidet. Etter at de brøt opp fra nattverdsalen, på veien til Oljeberget, gjentok Jesus advarselen til Peter. Tanken var helt absurd for Peter, men han fikk likevel noe å tenke på.

Velsignelsens beger gikk rundt i disippelflokken da Jesus festet sin oppmerksomhet på Judas.

4 «Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre» (Luk. 22: 31-32) Jesus hadde bedt for Peter allerede før disippelen gikk inn i sin prøvelse, og før han falt. Dette er noe av det store med Jesus som forbeder: Han ber for oss på forhånd! Vi ber som regel når noe står på. Jesus kommer alltid i forkjøpet. Både Peter og de øvrige disiplene manglet den sunne erkjennelsen av egen avmakt. Det var nødvendig at de fikk en leksjonen i dette, selv om den ble smertefull. Alle var smittet av Peters selvtillit. Ingen skulle svikte. Og så ble de borte alle sammen da fienden kom for å arrestere Jesus. Peter fornektet tre ganger før hanegal. JESU YPPERSTEPRESTLIGE BØNN Jesus holdt en lang tale til sine disipler før han gikk til Getsemane. Den er gjengitt i Johannes kapitlene 14 til 16 Denne talen avsluttes med det som har fått betegnelsen «Jesu ypperste prestelige bønn» - Joh. 17 Jesus ba for seg selv, Han ba som et menneske, men likevel uttrykte han enhet med Faderen. Han ba også for disiplene, disse som hørte ham til og som var gitt ham. Han visste at de var i verden, men ikke av verden. De skulle imidlertid sendes til verden, og derfor måtte de bevares fra det onde. Han ba om at Satan ikke måtte forderve dem, at synden ikke skulle få makt over dem, men at de kunne få ære Gud med sitt liv og sin tjeneste. Jesus ba om at disiplene måtte oppleve helliggjørelsens nåde i sitt liv, at de måtte bli brukbare redskaper i Herrens hånd og være ett legeme under ett hode, som var ham selv. Han ba ikke om at de skulle bli ett, men at de skulle være ett. Åndens enhet skapes ikke ved menneskelige beslutninger og anstrengelser. Den må være der i kraft av at man tilhører samme legeme og har Kristus som hode. Den ypperste prestelige bønnen inneholder store og rike løfter til alle som Jesus ber for og som vil «være i ham». De skal fylles med Guds fylde, og himmelen er deres mål.

Vi ber som regel når noe står på. Jesus kommer alltid i forkjøpet. Både Peter og de øvrige disiplene manglet den sunne erkjennelsen av egen avmakt.

5 LOVSANGEN Det siste måltidet og den gripende avskjedsstunden i nattverdssalen ble avsluttet da de sang lovsangen. I skyggen av korset og lidelsen sang Jesus lovsang. Lovsangen var den delen av Salmenes bok som omfatter salmene 113 til 118. Den ble sunget på grunn av «de fem store velsignelsene»: 1. Utgangen fra Egypt (Salme 114:1) 2. Overgangen gjennom Rødehavet (Salme 114:3) 3. Da loven ble gitt på Sinai (Salme 114:4) 4. Oppstandelsen (Sal 116:9) 5. Gud skal æres (Salme 115:1) Når Jesus ble født i Betlehem, var det en himmelsk hærskare som lovet Gud over hyrdenes marker. Det var en annen flokk som gikk ut i mørket mot Oljeberget like før han skulle dø. Ingen engler hevet røsten fra himmelen. Men den lille flokken på elleve disipler sang. Og han som skulle gå i døden, sang. Han gikk ikke knurrende og med bitre tanker over Kedron og inn i Getsemane hagen han så ofte hadde besøkt når han ville være alene. Han som av seg selv hadde gitt avkall på alt, gikk frivillig i døden, og han gikk syngende mot lidelsen. Vi har lett for å synge klagesanger, enda vi lever i lyset av et kors som har spredt alle mørke skyer. Vi blir så lett grepet av mismot og bekymringer, enda Guds ord sier at vi ikke skal være opptatt med slikt. Gang på gang må Herren si sitt «frykt ikke» til oss, for enda vi hørte det i går, har vi samme behov for å høre det i dag. Men Jesus klaget aldri. Han klaget aldri over at han vokste opp på et bortgjemt sted som folk omtalte med orden: Kan det komme noe godt fra Nasaret? Han klaget aldri over at han ikke fikk noen utdannelse. Han klaget aldri over alt han måtte forsake på jorden. Han klaget aldri da de religiøse lederne gjorde alt som stod i deres makt for å stoppe ham. Han klaget aldri da disiplene viste uforstand og mangel på tro. Ikke engang da han gikk de siste skrittene klaget han. Følget som dro inn i Getsemane denne skjærtorsdags kveld, gikk syngende, og han som gikk i spissen for dem, gikk med faste skritt.

Overgangen gjennom Rødehavet (Salme 114:3) 3. Da loven ble gitt på Sinai (Salme 114:4) 4. Oppstandelsen (Sal 116:9) 5.

Like dokumenter

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...