Hvorfor har vi en egen internasjonal kvinnedag?

Transkript

1 Undervisningsopplegg om kjønn og likestilling for trinn Hvorfor har vi en egen internasjonal kvinnedag? Til lærer: Den internasjonale kvinnedagen 8. mars markeres hvert år over hele verden! I samfunnsfag er dagen en fin anledning til å sette fokus på kvinners og jenters rolle i samfunnet. Samtidig er dagen viktig for å rette ekstra oppmerksomhet mot områder i samfunnet der det fortsatt trengs handling for å få til likestilling mellom menn og kvinner, både i Norge og globalt. Verdens økonomiske forum har spådd at hvis vi fortsetter med dagens tempo, vil likestilling i arbeidslivet ikke være oppnådd før om over 200 år! Dette krever FNs bærekraftsmål 5 at alle land skal forsøke å endre på. Om opplegget: Undervisningsopplegget består av en oppgavemeny der dere kan sette sammen ulike kombinasjoner ut fra ønsker, tema og tidsbruk. I tillegg inneholder opplegget forslag til en introduksjon og en oppsummering. Rammer: Tidsbruk: Se oppgavemenyen under Nivå: trinn Utstyr: Post-it-lapper, penner/blyanter og et stort ark. Mulighet til å vise bilder og spille musikk 1

2 Oppgavemeny Forarbeid Se på bildene sammen og aktiver forkunnskapen til elevene. Hoppequiz Fakta om likestilling i Norge i dag Analyseoppgave Sangtekst "Ikkje kom og sei" Levende graf Kvinner gjennom historien Alle trinn 7. trinn Alle trinn Tid: 15 min. Tid: 45 min. Tid: 45 min. Mål til eleven: Jeg har kunnskap om likestilling i Norge i dag. Læreplanmål: Historie: beskrive utviklingen i levekårene for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Norge Etterarbeid Lag deres egne paroler. Mål til eleven: Jeg har fått øve meg på å tenke, diskutere og være uenig med andre. Læreplanmål: Utforskeren: diskutere samfunnsfaglige tema med respekt for andres syn Samfunnskunnskap: gi eksempler på hvordan kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medier, og diskutere de ulike forventningene det kan skape Samfunnskunnskap: beskrive roller i egen hverdag og undersøke og samtale om forventninger som knytter seg til disse rollene Mål til eleven: Jeg har fått øve meg på å tenke, diskutere og være uenig med andre. Jeg har fått øve meg på å tenke historisk. Jeg kan beskrive kvinners situasjon i Norge fra vikingtida til i dag. Læreplanmål: Utforskeren: diskutere samfunnsfaglige tema med respekt for andres syn Historie: beskrive utviklingen i levekårene for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Norge 2

3 Forarbeid Nøkkelspørsmålet for opplegget er: Hvorfor har vi en egen kvinnedag? Opplegget startes med en helklassesamtale der elevenes forkunnskaper aktiviseres. Se på bildene i samlet klasse, og snakk sammen om bildene. Det er tips til spørsmål i notatfeltet til hvert bilde. Deretter skriver alle elevene forslag til svar på nøkkelspørsmålet Hvorfor har vi en egen kvinnedag? på post-it-lapper som samles på et stort ark foran i klassen. Bakgrunnsinformasjon om kvinnedagen til lærer: I forbindelse med kampen for kvinners stemmerett i USA ble 8. mars markert som kvinnedag i New York i I Norge ble den første kvinnedagen markert i 1915, ledet av Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet. Kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge i 1913, men kjempet videre for økte politiske og økonomiske rettigheter og rettigheter i arbeidslivet. For eksempel bestemte mannen over ektepars felles eiendom fram til Særlig i 1970-årene ble 8. mars en viktig markeringsdag der mange går i tog. FN har erklært 8. mars som internasjonal kvinnedag. Viktige saker internasjonalt er å motvirke diskriminerende lovverk, sørge for lik tilgang til økonomiske ressurser, øke jenters muligheter til å ta/fullføre utdanning, få til gode tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse og å jobbe mot vold mot kvinner. Aktuelle lenker og ressurser: Om kvinnedagen, historisk bakgrunn: Likestilling og utvikling globalt. Forum for kvinner og utviklingsspørsmål: Læringsressurser og informasjon om kjønnsmangfold (på engelsk): The World s largest lesson, læringsressurser om bærekraftsmål nr. 5 og plakater/materiell til å skrive ut og henge opp (på engelsk): Statistisk sentralbyrå har egen faktaside om likestilling som viser forskjeller mellom kjønn når det gjelder f.eks. lønn og levealder: A mighty girl, inspirasjonsblogg om dyktige kvinner og jenter: 3

4 Etterarbeid Estimert tidsbruk: 5 10 minutter På kvinnedagen er det mange som går i tog med paroler og plakater som forteller hvordan man vil få til mer likestilling mellom kvinner og menn og større frihet for kvinner i samfunnet vårt. Hva ville dere skrevet på deres plakater hvis dere skulle ha gått i et slikt tog? Hoppequiz om likestilling! trinn. Estimert tidsbruk: 15 minutter Under en hoppequiz står elevene ved pultene sine. På forhånd fastsetter læreren en "straff" for galt svar for eksempel to spensthopp, tre piruetter eller å tråkke opp på og ned av stolen to ganger. Så leser læreren opp en rekke påstander, se forslag på side 5. Dersom elevene tror påstanden er riktig, skal de hoppe på stedet til læreren ber dem slutte. Etter hver påstand avsløres svaret, og de som hoppet på en gal påstand eller ikke hoppet på en riktig, utfører raskt "straffen" før dere går videre til neste påstand. I en hoppequiz er det bare bra og morsomt hvis elever gjetter feil. Quizen fungerer derfor bedre som en metode for å lære noe nytt heller enn å sjekke hva elevene kan. Akkurat denne quizen egner seg bra til å repetere raskt litt brøk og prosent også 4

5 Forslag til påstander: 1. Norge er det landet i verden der størst andel kvinner jobber. Svar: Nei, det er Island. Men vi er på 4. plass! 2. Menn og kvinner har omtrent samme lønn i Norge. Svar: Nei, menn tjener i gjennomsnitt kroner mer enn kvinner i året. Det betyr at kvinner tjener omtrent en tredjedel mindre enn menn. 3. Kvinnelønn og mannslønn er likere i Oslo enn i resten av landet. Svar: Absolutt ikke. I Oslo tjener en kvinne i gjennomsnitt 84,2 % av det en mann tjener bare Akershus og Rogaland er verre stilt. I Oppland tjener kvinner i gjennomsnitt 93,2 % av det menn tjener, og også i Nordland, Troms, Finnmark, Sogn og Fjordane og Østfold tjener kvinner mer enn 90 % av menns lønn. (Det gjorde de også i Nord-Trøndelag. Tall for det nye, samlede Trøndelag finnes ikke, men sannsynligvis trekker Sør-Trøndelag for mye ned til at fylket hører hjemme på denne lista.) 4. Litt mer enn en tredjedel av lederne i Norge er kvinner. Svar: Det stemmer. To av tre ledere er menn, og det er flest menn som er ledere i privat sektor, der lederne tjener mest penger. 5. Det er flere kvinner enn menn som har høyere utdanning i Norge. Svar: Det stemmer. 60 % av dem med høyere utdanning er kvinner. 6. Siden 2010 har kvinner og menn gjort omtrent like mye husarbeid. Svar: Nei, kvinner gjør fortsatt i gjennomsnitt 50 minutter mer husarbeid enn menn hver dag. Hvor mange timer blir dette i løpet av en uke? 7. Det er flere kvinner enn menn som er ordførere i Norge. Svar: Nei, sju av ti ordførere er menn. 8. Sannsynligvis vil jentene i klassen i gjennomsnitt leve lenger enn guttene. Svar: Det stemmer. Jenter som går i klasse har en gjennomsnittlig forventet levealder på 82,89 år. Guttenes gjennomsnittlige forventede levealder er 78,43 år. Det er en forskjell på 4,46 år. 5

6 Analyseoppgave: "Ikkje kom og sei" 7. trinn. Estimert tidsbruk: omtrent minutter "Ikkje kom og sei" er en sang skrevet, komponert og fremført av Sigrid Moldestad. Den finnes på plata "Vere her" fra 2017 og er tilgjengelig på Spotify og YouTube. Nedenfor finner dere tre deler med lytteoppgaver. Les raskt gjennom oppgavene til del 1, og ha dem oppe på skjerm mens dere lytter første gang. Disse oppgavene skal sikre at elevene forstår hovedbudskapet i sangen, og kan gjennomgås sammen eller besvares individuelt eller i par etter lyttingen. Så kan du gjenta med del to og tre dersom du ønsker det. Oppgavene her trener elevene i analyse og gir bedre forståelse av hva sangen handler om, og hvordan den er bygget opp. Lytteoppgaver 1: 1. Hvem er "vi" som Sigrid Moldestad synger om? Hvor i teksten begynte du å gjette, og når ble du helt sikker? 2. Hvem er det Sigrid Moldestad synger til? Hvor i teksten begynte du å gjette, og når ble du helt sikker? 3. På slutten gjentas tre av versene hva handler de om? Hvorfor har Moldestad valgt akkurat de tre, tror du? Lytteoppgaver 2: 4. Hva mener du at denne teksten handler om? Hvilke setninger i teksten får deg til å tenke det? 5. Hvorfor ville Moldestad skrive en tekst om dette, tror du? Hva tror du hun ville fortelle eller forandre? Hvilke setninger i teksten får deg til å tenke det? 6. Mange linjer i teksten kan Moldestad ha ment helt bokstavelig. "Ikkje kom og sei at vi ikkje e god nok" er for eksempel en linje som kan bety akkurat det som står. Er det noen linjer i teksten du tror ikke er ment slik der Moldestad bruker bilder eller symboler for å si det hun vil si? Lytteoppgaver 3: 7. Hvordan vil du beskrive rytmen og melodien i sangen? 8. Hva gjør det med følelsene til den som lytter? 9. Hvorfor valgte Moldestad en slik melodi til denne teksten, tror du? 6

7 Sigrid Moldestad: "Ikkje kom og sei" Ikkje kom og sei at vi ikkje kan ikkje kom og sei det, ikkje sånn ikkje sei vi ikkje får vere te sånn vi e ikkje kom og sei vi ikkje er sterk nok ikkje sei at vi ikkje e god nok ikkje kom dragande med det Og ikkje kom og sei at vi skal være stille ikkje sei at vi egentlig ville det ikkje kom og sei oss det ikkje kom og sei at vi berre skal godta ikkje tru du berre kan motta ikkje tru på det Ikkje kom og sei og skuld på din Gud ikkje kom og sei du likar mitt bur ikkje kom og gje meg det vi e lei! ikkje kom her og krev min kropp ikkje tru at ikkje stopp betyr stopp ikkje tenk det e sånn det e Ikkje kom og sei at vi må dekkast te og gje skamma vidare ikkje kom, ikkje kom med det ikkje kom og sei at det ikkje e sånn at vi har same verdi som en mann ikkje kom, ikkje kom med det Ikkje kom og sei at du helst vil sjå at alle glastaka får stå ikkje sitt der i stilla og le vi e lei! Ikkje kom og gje vår kropp fleire manglar ikkje kom og krev våre armar ikkje kom med det Ikkje kom og sei det og gøym oss bort ikkje sitt og døm frå ein krok ikkje godta alt du ser ikkje kom og tru at du alltid har rett ikkje tru på det du aldri har sett ikkje kom, ikkje kom med det Ikkje kom og tru at vi blir heilt stille berre fordi du vil det ikkje tru, ikkje tru på det ikkje kom og sei at vi ikkje kan ikkje kom og sei det, ikkje sånn ikkje sit og lat som vi ikkje e Ikkje kom og sei at vi ikkje kan ikkje kom og sei det, ikkje sånn ikkje sei vi ikkje får vere te sånn vi e ikkje kom og sei vi ikkje er sterk nok Ikkje sei at vi ikkje e god nok ikkje kom dragande med det Ikkje kom og sei at vi må dekkast te og gje skamma vidare ikkje kom, ikkje kom med det ikkje kom og sei at det ikkje e sånn at vi har same verdi som en mann ikkje kom, ikkje kom med det Ikkje kom og sei og skuld på din Gud ikkje kom og sei du likar mitt bur ikkje kom og gje meg det vi e lei! Ikkje kom her og krev min kropp ikkje tru at ikkje stopp betyr stopp ikkje tenk det e sånn det e. 7

8 Levende graf: fra vikingtid til i dag. Når har kvinner hatt mest frihet til å bestemme over seg selv? Tidsbruk: Introduksjon (5 minutter), gruppearbeid (20 minutter), oppsummeringssamtale (20 minutter) Til læreren: Levende graf er godt egnet til å jobbe med å lære at det kan finnes mange ulike svar i samfunnsfag, og at det ikke alltid er ett rett og galt svar. I stedet må vi øve oss på å vurdere ulike løsninger og begrunne valgene vi tar. En levende graf er en graf i bevegelse. Elevene må ta stilling til ulike hendelser og rangere dem på y-aksen. I denne oppgaven er det kriteriet "grad av frihet" som skal vurderes. Oppgaven gir mulighet til å diskutere hvordan kvinners mulighet til å bestemme over seg selv og sitt eget liv ikke nødvendigvis øker i en rett linje, men svinger opp og ned i takt med historiens utvikling. Formålet med øvelsen er å få elevene til å reflektere rundt hvordan historie kan oppfattes ulikt. Det er derfor viktig å påpeke for elevene at det ikke finnes ett riktig svar på oppgaven, men at det som blir spennende, er å finne ut av hvordan elevene begrunner plasseringen sin. Oppgaven dekker lange linjer i norgeshistorien og gir elevene trening i å se utviklingsmønstre over lang tid. I denne oppgaven møter vi ni kvinner fra ulike tidspunkt i historien som forteller litt om hvordan det er å være kvinne i den tiden de lever i. Forberedelser: Klassen må deles inn i par eller grupper på tre. Forbered en graf og ett sett med kort til hver gruppe. (Se arbeidsark 1 og 2.) Skriv ut grafen på A3-ark. Skriv ut og klipp opp kortene. Differensiering: Reduser mengden kort (del ut bare de hvite kortene), eller gi enkelte grupper i oppdrag å jobbe med utvalgte kort. 8

9 Hvordan presentere oppgaven for elevene? Konteksten er kvinnedagen, fokuset er på historiefaget. Det er veldig mange flere historiebøker som er skrevet om menn enn om kvinner. Hvorfor er det sånn? I denne oppgaven skal vi lære mer om kvinners rolle i samfunnet gjennom tidene. Vi skal prøve å finne ut når i historien kvinner har hatt mye å si, og når det har vært spesielt vanskelig å være kvinne. Legg vekt på at det ikke er én bestemt riktig løsning på oppgaven, men at det derimot kan finnes flere ulike løsninger. Instrukser til eleven: Elevene skal lese gjennom kortene i gruppa si. Be elevene sortere kortene på x-aksen først, altså plassere kortene i kronologisk rekkefølge. Deretter må de bestemme hvor de synes kortene passer på y-aksen. Hvis det er ulike meninger, må de bli enige i gruppa. Til sist må de tenke på begrunnelser for hvorfor de har valgt den plasseringen de har valgt. Gi elevene godt med tid i gruppene. Sirkuler i klasserommet og hør på samtalene. Det gir nyttige ideer til hva som kan tas med i oppsummeringen. Hvis noen blir raskt ferdig, kan du gi dem små oppdrag, f.eks.: Finn minst to kort som kunne være "riktig" å plassere på flere ulike måter. Tips til oppsummering: hva har vi lært og hvordan har vi lært det? Et viktig poeng i oppsummeringen er å få elevene til å tenke gjennom hvordan de har jobbet med oppgaven. Her blir det viktig å fokusere på å spørre om "hvorfor" når elevene kommer med forslag til plassering av kort. Å se på hvorfor ulike par har valgt ulike plasseringer på samme kort åpner for å erfare at hendelser kan tolkes og forstås ulikt. Hjelp elevene i gang, mulige spørsmål som kan stilles er: Til sist må de tenke på begrunnelser for hvorfor de har valgt den plasseringen de har valgt. Hvilke personer synes dere var lette å plassere? Hvilke personer synes dere var vanskelige å plassere? Endret dere mening om noen av kortene underveis? (Hvilke, hvorfor?) Kunne kortene vært plassert på mer enn ett sted? Hvordan ble dere enige om hvor kortene skulle plasseres? Hva tror du var meninga med denne oppgaven? Hva har du lært av å jobbe med denne oppgaven? Hvorfor er det viktig å sette ord på hvordan man tenker? 9

10 Arbeidsark 1: Kort til levende graf Husfrue i vikingtiden ( ) Bondekvinne i middelalderen ( ) Adelskvinne sent i middelalderen ( ) Jeg bestemmer mye på gården. Nøkkelen til stabburet der mat og forsyninger er innelåst, er det jeg som har i beltet mitt. Bare noen få kvinner er krigere, men det finnes et par unntak. Disse kvinnene er flinke med sverd og skjold. Mange kvinner driver med handel akkurat som menn. Dette gjelder selvfølgelig ikke trellkvinner. Kvinne i opplysningstiden (1700-tallet) På samme måte som kongen er sjef i landet, er mannen sjef over familien. Men fra Frankrike har jeg hørt nyheter om at kvinner har begynt å skrive leserbrev og besøker hverandre for å diskutere politikk! Jeg har til og med hørt at noen har tatt til orde for at kvinner og menn skal ha like politiske rettigheter. Det kan vel ikke stemme? Det er mannen min som bestemmer over gården. Mitt ansvar er å passe på barna, lage mat og se til dyra. I Bibelen står det at Adam ble skapt først, så Eva. Derfor mener Kirken at menn må bestemme over kvinner. Foreldrene mine har ikke klart å finne noen ektemann til søsteren min. Derfor har hun blitt nonne og lever i kloster. Kvinne i 1869 Jeg får ikke lov å velge hvem jeg skal gifte meg med. Det er det foreldrene mine som bestemmer. Kanskje det er best å ikke gifte seg? Det har nemlig kommet en viktig lov som gjør at kvinner som ikke er gift, blir myndige på 21- årsdagen. Da kan de bestemme over sin egen økonomi! Selv om jeg ikke har lyst, må jeg gifte meg med en rik og mektig adelsmann, slik at familien min får mer makt. Hvis jeg bare får en datter og ingen sønner, så kan hun arve jorda og borgen vår. Kanskje kan hun bli like mektig som dronning Margrete. Hun klarte jo å bli hersker av både Norge, Sverige og Danmark! Kvinne i 1930 Jeg er ikke gift og må jobbe på fabrikk for å overleve. Lønna er ganske lav, og dårligere enn mennenes lønn. Det synes jeg er urettferdig! Selv om kvinner har hatt stemmerett i 27 år nå, er det ingen politikere som vil gjøre noe for at vi skal få bedre lønn! Kvinne i 1951 Kvinne i 1975 Kvinne i 2018 Mannen min har jobb og forsørger familien. Jeg er hjemme og sørger for at huset er i orden. Det er viktig at mor er hjemme og passer på når barna kommer hjem fra skolen. Det beste jeg vet, er å høre på radio. Husarbeid kan være slitsomt, men mannen min har lovet at vi skal kjøpe en ny oppfinnelse som har kommet fra Amerika. Den heter vaskemaskin! Jeg har tatt utdanning og vil ikke være hjemme hele dagen sånn som moren min var. I byen der jeg bor, finnes det en barnehage. Derfor kan jeg begynne å jobbe mens barna mine blir passet på. Mange kvinner går nå i tog for å få flere damer inn i politikken. Jeg jobber som dataingeniør og har to små barn. Jeg føler meg heldig som kan både jobbe og oppdra barn samtidig. Dette er ikke mulig for alle verdens kvinner. Mannen min og jeg deler stort sett likt på husarbeidet. I går hadde jeg en viktig presentasjon på jobben. Den har jeg jobbet hardt og lenge med. Likevel kommenterte sjefen at jeg var pen å se på, heller enn at jeg var flink. Da ble jeg oppgitt. 10

11 11

12 Arbeidsark 2: Levende graf 12

13 H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 2018 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor ( Det er gitt samtykke til utskrift og kopiering i de deler av materialet som er angitt med en eksplisitt utskriftsfunksjon. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar. Forfattere: Kristin Gregers Eriksen, Tuva Skjelbred Nodeland og Guro Sibeko Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen Redaktør: Karianne Nessen Tekniske produksjonskonsulenter: Christoffer Glosli, Kari Hovda, Rolf Simonsen og Niklas Sandberg Markedsansvarlig: Marianne Lehnert Ødemark Bildeliste samtalestarter: Berit Roald/NTB scanpix s.2, Terje HT Andersen/NTB scanpix s.3, Lise Åserud/NTB scanpix s.4, Anadolu Agency/Getty Images s.5, Dominoque Faget/AFP Photo/NTB scanpix s.5 Copyright: Sigrid Moldestad: "Ikkje kom og sei". Fra albumet Vere her (2017). Brukt med tillatelse. 13