UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING onsdag 7. mai 2014, kl , seminarrom 326, HF-bygget. Heming Gujord Marie von der Lippe Myriam Daniele Coco Torodd Kinn Silje Klungland Hilde Hjertager Lund Sekretær: Silje Anette Lindgren I Godkjenning av innkalling og saksliste II Godkjenning av protokoll fra møtet 9. april 2014 III Orienteringssaker 1. Møte i Programstyret for lektorutdanning 30. april Møte i Praksisutvalget 29. april Møte i den tverrfakultære arbeidsgruppen 23. april Søkertall for 2014 integrert lektorutdanning, erfaringsbasert master i undervisning og praktisk-pedagogisk utdanning 5. Ny studieplan for Integrert lektorutdanning med master i naturvitenskap eller matematikk (vedlegg) 6. Fremdriftsplan for arbeidet med nye studieplaner for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO (vedlegg) 7. Vitnemål VID-MAUENG og VID-MAUNOR (vedlegg) 8. Svar fra HF angående felles fagdag ved UiB 2015 (vedlegg) IV Saker 14/14 Utkast til nye studieplaner for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO (vedlegg) (vedtakssak) V EVENTUELT Heming Gujord Silje Anette Lindgren side 1 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

2 UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet PROTOKOLL Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING onsdag 9. april 2014, kl , 4.etasje, HF-bygget. Til stede: Leder Heming Gujord AHKR Marie von der Lippe IF LLE Studentrepresentant IL Myriam Daniele Coco Torodd Kinn Silje Klungland Fra administrasjonen Silje Anette Lindgren (sekretær) Ikke møtt: Fra administrasjonen Hilde Hjertager Lund (observatør) I Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent uten merknader. ll Godkjenning av protokoll fra møtet 10. mars 2014 IIl Protokollen ble godkjent uten merknader. Orienteringssaker 9. Møte i den tverrfakultære arbeidsgruppen 7. april 2014 Leder av Programstyret for lektorutdanning kallet inn til det første møtet, men gruppen vil på neste møte, 23. april 2014, konstituere egen leder. Gruppen består av: Runar Ile og Matthias Stadler (MN) Liv Eide og Marit Ulvik (PSYKFAK) Heming Gujord og Aud Solbjørg Skulstad (HF) Studentrepresentant Hovedmålene til gruppen er å sikre informasjonsutveksling og komme med innspill og anbefalinger med hensyn til emneplaner. Det er vedtatt at emnene i pedagogikk og fagdidaktikk i 3. og 5. semester skal ha felles vurderingsordninger, og dette vil gruppen måtte se nærmere på. Det er også viktig med informasjon ut mot disiplinfagene, blant annet for å kunne drøfte ulike vurderingsformer i samme semester. På møtet ble det gjort opp status for arbeidet med nye studieplaner. Ved LLE er det utarbeidet et forslag til struktur og hvilke emner som skal inngå. Utkastet er klart til behandling i Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI). IF arbeider også med et forslag til struktur, som sendes over til UUI når det er klart. Møte i PUHF 7. mai 2014 side 2 av 45

3 10. Møte om lektorutdanning, initiert av viserektor, 1. april 2014 Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, kallet inn dekaner, visedekaner, studiesjefer, Programstyret for lektorutdanning og Praksisutvalget til et møte om lektorutdanningen ved UiB, 1. april På møtet ble det fremhevet at lektorutdanningen er viktig for UiB, og at kandidatene er faglig dyktige og blir oppfattet som attraktive av arbeidsgiver. Ledelsen har observert at lektorutdanningen har utfordringer med tanke på frafall, men ønsker heller et fokus på gjennomføring. PUHF vil se nærmere på frafallstallene og mulige tiltak i et senere møte denne våren. En tenker seg imidlertid alt nå, at det trolig vil ha en positiv effekt på gjennomføringen, hvis spansk, religionsvitenskap og historie kommer inn som fag 1 i lektorutdanningen. Et økt antall fag 1, vil blant annet bedre overgangsmulighetene for studentene. Ellers ser PUHF for seg at det kan være en idé å ha profesjonsrettede elementer inn på 2. semester, slik at fokuset på studiet som en profesjonsutdanning opprettholdes. 11. Utdanningsmeldingen fra HF 2013 Prioriteringer som er av særlig interesse for PUHF: I 2014 vil Det humanistiske fakultet ha et fokus på frafall, særlig knyttet til bachelorprogrammene. Kommentar: Selv om fakultetet fokuserer på frafall i tilknytning til bachelorprogrammene, merker PUHF seg at universitetet sentralt har fokus på gjennomføring i lektorutdanningen, jf. O-sak 2. Fakultetet vil prioritere arbeidet med videreutviklingen av infrastrukturen tilknyttet etter- og videreutdanning. Kommentar: Det første kullet på VID-MAUNOR og VID-MAUENG fullfører våren Studentene er positive til den formen for videreutdanning som de erfaringsbaserte masterprogrammene representerer. AHKR og IF har et ønske om å opprette henholdsvis historie, religionsvitenskap og spansk som fag 1 i den integrerte lektorutdanningen, og fakultetet vil prioritere arbeidet for nye studieplasser. Programstyrene vil fra nå av ha mulighet til å innføre fagemner i første semester. Kommentar: Det er ikke aktuelt å legge fagemner til første semester på lektorutdanningen, og det er viktig at denne typen fagemner ikke blir lagt inn under krav til forkunnskaper i de respektive fagene. Arbeidslivspanelet som er satt sammen av representanter fra næringslivet, instituttene, studentrepresentanter og Karrieresenteret, og som er ment å blant annet synliggjøre arbeidslivsrelevansen til en humanistisk utdannelse, har startet opp. Kommentar: I utgangspunktet var ikke skolesektoren representert i panelet, men dette ble senere justert. 12. Samkjøring av undervisning for nærstudenter og fjernstudenter (VID-MAUNOR) i nordisk språk og litteratur PUHF hadde saken oppe i møtet 25. november 2013 (S13/27), og uttalte da Side 3 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

4 at man forstod behovet for å samkjøre undervisningen for NORMAUstudenter med undervisningen for nærstudenter. Man anbefalte imidlertid at undervisningen skulle evalueres ved utgangen av vårsemesteret Forslaget om samkjøring av undervisning er nå vedtatt i UUI, men fagmiljøet på nordisk er pålagt å evaluere undervisningen nøye etter første gjennomføring (vår 2015). Samkjøringen betyr minimale endringer for NORMAU-studentene, men nærstudentene vil få samlingsbasert undervisning. Dette er ikke ideelt for nærstudentene, men samtidig har man tidligere fått gode tilbakemeldinger på felles undervisning for lærerstudenter og erfarne lærere. Det er ikke mulig å gjøre noe tilsvarende innenfor fagdidaktikk, men opplegget kan kanskje være av interesse for fagmiljøet på engelsk. 13. Vitnemål VID-MAUENG og VID-MAUNOR Første kull på VID-MAUENG og VID-MAUNOR fullfører studiet våren 2014, og LUA v/marianne Jensen (MN) og Silje Anette Lindgren arbeider nå med et utkast til vitnemål. Utkastet vil bli lagt frem for PUHF i neste møte. 14. Fritak fra samling på NORMAU650 Studenter som tar emnet NORMUA650 kan få fritak fram samlinger tilknyttet eget kull, dersom de har kommet lengre i arbeidet med masteroppgaven enn disse samlingene tilsier. Søknader av denne typen må imidlertid alltid vurderes individuelt og avklares med veileder, emneansvarlig og eventuelt fagmiljøet. V Sak 14/11 Praksis i utlandet for studenter på MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO PUHF synes det er flott at MN har utarbeidet avtalen om praksis i Cape Town for studenter på Integrert lektorutdanning med master i naturvitenskap eller matematikk, og ser flere positive sider ved en slik avtale. På sikt bør man kunne tilby en tilsvarende «pakkeløsning» til lektorstudentene ved HF. Dette krever imidlertid at man involverer disiplinfagene i stor grad, da disiplinfagene utgjør 15 studiepoeng i 7. semester. I perioden med innføring av ny modell for lektorutdanningen, er det vanskelig å skulle sette i gang et slikt arbeid. Fagmiljøene vil jobbe videre med avtaler, men PUHF åpner enn så lenge for avtaler på individuell basis. Det ble i møtet presisert at det er viktig at studenter som ønsker å utarbeide en individuell avtale blir satt i kontakt med fagpersoner som har kontakter ved ulike vertsuniversitet. Vedtak: PUHF ser positivt på at studentene engasjerer seg i opplegget for praksis. Innenfor den integrerte lektorutdanningen på HF, der langpraksis og aktiviteter på campus går parallelt, er det vanskelig å se muligheter for etablerte samarbeidskonstellasjoner. PUHF er imidlertid åpen for alternative avtaler, så lenge disse tilfredsstiller kravene i UiBs praksisplan. Side 4 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

5 14/12 Obligatoriske arbeidskrav i fagdidaktikkemner på IL Vedtak: Spørsmålet om obligatoriske arbeidskrav bør drøftes på et allmøte for fagdidaktikerne på HF. Møtet bør avholdes innen utgangen av vårsemestret Innkalling til møte skjer via PUHF. 14/13 Felles fagdag ved UiB 2015 Vedtak: PUHF er positiv til et samarbeid med MN og andre relevante fagmiljøer på en fagdag rettet mot avgangselever i videregående skole. Eventuell deltakelse fra lærerutdanningen på HF, må imidlertid ses i sammenheng med øvrig deltakelse fra HF. Det virker hensiktsmessig å legge en fagdag til samme dag som fagkritisk dag. IV EVENTUELT Heming Gujord Silje Anette Lindgren Side 5 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

6 Merk: Blå tekst: Fellestekst for HF og MN fra forrige studieplan Overskrift Navn på studieprogrammet Mål og innhald Innhald Integrert lektorutdanning med master i naturvitskap eller matematikk Lektorutdanninga med master i naturvitskap eller matematikk er ei femårig integrert lærarutdanning (300 studiepoeng). Utdanninga fører fram til graden master i naturvitskap og matematikk med integrert praktiskpedagogisk utdanning. Den integrerte lektorutdanninga utgjer eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for ungdomstrinnet i grunnskulen og for den vidaregåande skulen. Utdanninga kombinerer praktisk-pedagogisk opplæring med solid fagkunnskap i minst to universitetsfag. Studiet skal gi eit solid grunnlag i dei respektive vitskapsfaga med vekt på fagleg forståing, problemløysing og forståing for metodar og tenkjemåtar i faga. Vidare skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, gi kunnskap om skulefaga og fremje dugleikar for praktisk yrkesutøving. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av vitskapsfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng. Studiet skal gi vitskaplege funderte kunnskapar og evner i det faget studenten tek mastergrad i. Det skal gi ei god innføring i vitskapelege arbeidsmåtar og forskingsmetodar, og trening i sjølvstendig arbeide med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faga, så vel som faga sine metodar. Det vert lagt vekt på analytisk tenking, teoretisk og praktisk problemløysing, trening i skriftleg og munnleg presentasjon og tilrettelegging for læring. Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og kompetente til å ta medansvar for elevars læring og utvikling. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling. Såleis er det eit mål å fremje kritisk refleksjon og samtalekulturar kring fag, undervisning og læring. I lektorutdanninga med master i naturvitskap eller matematikk vel studenten to fag; eit masterfag (fag 1) og eit sidefag (fag 2). Dette gir studenten grunnlag for undervisningskompetanse i to fag i vidaregåande skule. Utdanninga avsluttast med ei masteroppgåve i matematikk, fysikk, kjemi, geovitenskap eller biologi avhengig av val av masterfag. Masteroppgåva kan ha ein reint fagleg profil, ein reint fagdidaktisk profil eller ha element av begge typar. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Politiattest (jfr. forskrift ved opptak til høgare utdanning, 2 og 6-10). I tillegg må studenten ha Matematikk R1 eller (S1 + S2) og enten Side 6 av 45

7 Tilrådde forkunnskaper: Matematikk (R1 + R2) eller Fysikk (1 + 2) eller Kjemi (1 + 2) eller Biologi (1 + 2) eller Informasjonsteknologi (1 + 2) eller Geofag (1 + 2) eller Teknologi og forskningslære (1 + 2), samt minimum 35 skolepoeng og minimum gjennomsnittskarakteren 3 i norsk (393 timar, gjennomsnitt av hovudmål, sidemål og munnleg) For å kunne gjennomføre utdanninga på normert tid er det ein fordel å ha full fordjuping frå vidaregåande skule i dei faga ein vel som fag 1 og fag 2. Det er særleg avgjerande å ha R1+R2 for å kunne følgje vanleg progresjon innan matematikk og fysikk. Læringsutbytte/resultat: A) Fagleg kunnskap - Studenten skal ha tileigna seg den fagkunnskapen som gjeld for dei respektive universitetsfaga, og kunne arbeide med fagkunnskapen på ein sjølvstendig måte. - Studenten skal kunne arbeide sjølvstendig med relativt omfattande og krevjande faglege oppgåver. - Studenten skal ha utvikla ei sjølvstendig og kritisk haldning til innhaldet i faga og til den rolla faga spelar i skulen og samfunnet. - Studenten skal kunne setje sentrale styringsdokument for faga i ein historisk og ideologisk samanheng. - Studenten skal kunne gjere greie for og drøfte grunnlagsspørsmål og teoriar i pedagogikk og fagdidaktikk, og bruke det som grunnlag for kritisk refleksjon over egen undervisningspraksis og tilrettelegging for elevars læring. B) Tilrettelegging for elevars læring i faga - Studenten skal kunne bruke faget og undervise i det, ut frå fagleg spesifikke tenkjemåtar, arbeidsmåtar og tekstformer. - Studenten skal kunne bruke fagleg innsikt i samtale og samarbeid med elevar, kollegaer og foreldre. - Studenten skal kunne demonstrere fenomen i naturen samt praktisk bruk av matematikk, og leggje til rette for elevers læring gjennom praktisk observasjon og eksperimentering. - Studenten skal kunne fremme elevers kompetanse til å sjå korleis prinsipp og tenkjemåtar i faget kan nyttast i møte med fagrelaterte utfordringar i samfunnet og ved deltaking i demokratiske prosesser. - Studenten skal kunne leggje til rette for tilpassa undervisning for den enkelte elev og ulike skuleslag gjennom eit breitt spekter av framgangsmåtar. - Studenten skal kunne gjennomføre og leggje til rette for faglege dialogar med elevane, individuelt og i grupper, om observasjonar og fenomen i naturen og om fagets omgrep og teoriar gjennom bruk av konkretiseringar og ulike forenklingsnivå. - Studenten skal kunne utvikle elevars innsikt i og evne til å ta hand om eiga læring. Side 7 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

8 - Studenten skal kunne møte utfordringar knytte til den fleirkulturelle og fleirspråklege skulen. - Studenten skal kunne drøfte utfordringar knytt til vurdering for og av læring generelt og særskilt i eigne fag. - Studenten skal kunne setje dei ulike delane innanfor fagemna saman, og sjå korleis emna heng saman med andre emne, samstundes som ein har auge for det mangfaldet som fagemna spenner over. C) Profesjonskompetanse - Studenten skal ha forståing for den rolla faget og skulen spelar for samfunnet som heilskap. - Studenten skal kunne vise etisk yrkesutøving overfor elevar og ulike samarbeidspartnarar, og ha medvit om lærarens og skulens rolle. - Studenten skal kunne bidra til eit godt læringsmiljø gjennom demokratiske læringsfellesskap. - Studenten skal kunne være ein tydelig leiar og i tillegg til kunnskapsformidling beherske dei ulike arbeidsoppgåver som elles ligg til lærarprofesjonen. - Studenten skal ha kjennskap til og kunne vurdere organiseringsmåtar og styringsformer i skulen. - Studenten skal ha utvikla kunnskap og innsikt som gjer ein i stand til å utvikle seg vidare som lærar. - Studenten skal kunne vurdere samt gjennomføre undersøkingar knytt til elevars læring og utvikling og kommunisere resultat munnleg og skriftleg. - Studenten skal kunne fremme miljømedvit, naturglede og respekt for naturens tålegrenser. Innføringsemne Obligatoriske emne og spesialisering PEDAXXX, MAT111/101 og et av emna KJEM110, BIO100 og STAT110 avhengig av fagval. I programmet inngår obligatoriske emne i fag, fagdidaktikk og pedagogikk. Desse emna er spesifiserte nedanfor. Studenten vel masterfag og sidefag allereie ved studiestart. Kva emne i fag og fagdidaktikk som er obligatoriske avhenger av desse vala. Sjå nedanfor. Alle studentar må gjennomføre et obligatorisk HMS-kurs før første lange praksisperiode. Det inngår 100 dagar praksisopplæring som fordelar seg omlag slik: 1. semester: 7 dagar 3. semester: 7 dagar 5. semester: 7 dagar: 7. semester: 49 dagar 8. semester: 30 dagar Alle deler av praksisopplæringa er knytt til emne i pedagogikk og fagdidaktikk som inngår i programmet. For nærare informasjon, sjå emneskildring for det einskilde emne. Side 8 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

9 Studiet avsluttast med ei 30 studiepoengs masteroppgåve. Dette kan vere ei oppgåve med skoleretta eller reint fagleg profil. Det kan også veljast ei fagdidaktisk oppgåve. I så tilfelle tilrådast det at studenten tar 10 studiepoeng emne/spesialpensum knytt til metodar eller forskingsfelt i fagdidaktikk. For å kunne gå i gang med masteroppgåva, må snittkarakterane på spesialiseringsemna normalt vere C eller betre. Obligatoriske emne: Fellesemner: 30 sp pedagogikk Felles fagdidaktikk MNF201 MAT101/111 Ex.phil Eit valfritt emne (10 sp) Masterfag: Emna som er utheva er spesialiseringsemne. Vel eit av dei Matematikk: MAT111, MAT112, MAT121, MAT131, MAT212/221, STAT110, bacheloroppgåve Matematikkdidaktikk Minimum fire MAT-emne valt mtp masteroppgåva. Det er ikkje krav til at alle emna skal ha MAT-kode. Andre emne kan avtalast med rettleiar/institutt. Moglege sidefag: Fysikk, kjemi, biologi, naturfag Fysikk: MAT111, MAT112, MAT121, MAT131, MAT212, STAT110 PHYS111, PHYS112, PHYS113, PHYS114 og minst to av emna PHYS118/119/109, bacheloroppgåve Fysikkdidaktikk Minimum fire PHYS-emne valt mtp masteroppgåva. Det er ikkje krav til at alle emna skal ha PHYS-kode. Andre emne kan avtalast med rettleiar/institutt. Kjemi: Sidefag: Matematikk KJEM110, KJEM120, KJEM122, KJEM130, KJEM131, KJEM210, KJEM250, bacheloroppgåve Side 9 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

10 Kjemididaktikk Minimum tre KJEM-emne valt mtp masteroppgåva. Det er ikkje krav til at alle emna skal ha KJEM-kode. Andre emne kan avtalast med rettleiar/institutt. Moglege sidefag: Matematikk, biologi Biologi: BIO100, BIO101, BIO102, BIO103, BIO104, MOL100, bacheloroppgåve Biologididaktikk Minimum fire BIO-emne valt mtp master oppgåva Det er ikkje krav til at alle emna skal ha BIO-kode. Andre emne kan avtalast med rettleiar/institutt. Moglege sidefag: Matematikk, kjemi Geofag: GEOV101, GEOV102, GEOV103, GEOV111, GEOF110, GEOV225/252 Geofagdidaktikk Minimum fire geofagemner valt mtp master oppgåva Det er ikkje krav til at alle emna skal ha GEOV/GEOF-kode. Andre emne kan avtalast med rettleiar/institutt. Mogelege sidefag: Kjemi Sidefag: Matematikk: MAT111, MAT112, MAT121, STAT110 og to valfrie MAT- /STAT-emne Matematikkdidaktikk Fysikk: PHYS111, PHYS112, PHYS113, PHYS114 og minst to av emne PHYS109/118/119 Fysikkdidaktikk Kjemi: KJEM110, KJEM120, KJEM130 Minst eitt av KJEM131/122 Inntil to av emna KJEM100, KJEM202, KJEM210, KJEM250, MOL100, MOL200 Side 10 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

11 Kjemididaktikk Biologi: BIO100, BIO101, BIO102, BIO103, BIO104, MOL100 Biologididaktikk Geofag: GEOV101, GEOV102, GEOV103, GEOV111, GEOF110, GEOV225/252 Geofagdidaktikk Naturfag: Til saman 70 studiepoeng i naturfag, der følgjande inngår: PHYS101, PHYS102 KJEM110 og eitt av emna KJEM100, KJEM120, KJEM122, KJEM130, KJEM131 To av emne BIO100, BIO102, BIO103, BIO104, MOL100 samt Naturfagdidaktikk Tilrådde valemne Rekkjefølgje for emne i studiet: Anbefalte studieplanar: Se vedlegg 3 Delstudium i utlandet: Undervisningsmetodar: Det er mogleg å ha utanlandsopphald eit semester for å ta emne i vitskapsfaga. Kva semester som passer best avheng av kva fag ein fordjupar seg i. Ta kontakt med studierettleiar tidleg i studiet for å få rettleiing om dette. Ein kan også søke om å få gjennomføre praksisperioden i 7. semester i Cape Town. Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som fagets metodar. Studenten skal gjennom studiet få møte ulike undervisningsmetodar, t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåve, problembasert læring, skriveoppgåver, rettleiing og praktisk bruk av digitale verkty. I tillegg vil det i enkelte emnar inngå laboratoriearbeid, ekskursjonar og rapportskriving. For nærmare informasjon, sjå dei einskilde emneskildringane. Læring gjennom rettleidd praksis i skulen står sentralt i studiet. Studenten vil få observere undervisning og planleggje og gjennomføre undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar. Det vert i denne samanhengen lagt vekt på erfaringsutvikling gjennom refleksjon, samtale og oppgåveskriving. Side 11 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

12 Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevars læring og utvikling. Vurderingsformer: Karakterskala eller greidd/ikkje greidd I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om å også sjølve organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper. I studiet inngår varierte vurderingsformer: For nærmare informasjon om vurderingsformer, sjå emneskildring for dei einskilde emna. Det vert normalt nytta karakterar for fagemna etter karakterskalaen A-F. Praksis og utvalde obligatoriske aktivitetar vert vurderte med greidd/ikkje greidd. Krav til progresjon i studiet Undervisningsspråk Oppnådd kompetanse for vidare studium Yrkesvegar Oppstart Evaluering Autorisasjon Programansvarlig Administrativt ansvarlig (institutt/senter og person) I følgje Forskrift om skikkethetsvurdering i høgare utdanning (nr. 859) fastsett av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høgskular 4-10 sjette ledd skal det gjennom heile studiet gjerast vurderingar av om studenten er skikka til læraryrket, og sluttvurdering og vitnemål for fullført utdanning føreset at studenten er vurdert som skikka (jf andre leddet). Det stilles både karakter- og progresjonskrav i studiet. Sjå utfyllande reglar for studiet for nærmare informasjon. Norsk/engelsk Kandidatane vil etter femårig integrert lektorutdanning oppnå mastergrad. Fullført og greidd studium medfører sertifisering som lærar. Utdanninga kvalifiserer først og fremst for undervisningsarbeid med undervisningsstilling som lektor i skulen. Haustsemesteret Emne- og programevaluering gjennomføres med jamne mellomrom. Det kan nyttas ulike evalueringsformer. Programstyret for lærarutdanning har overordna koordinerande ansvar for lærarutdanninga ved UiB. Lærarutdanningsutvalet ved Det matematisk naturvitskapelege fakultet. Programkoordinator for lærarutdanninga ved UiB Matematisk institutt ved programkoordinator Marianne Jensen Side 12 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

13 FYSIKK og MATEMATIKK Master i fysikk med matematikk År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 PHYSXXX PHYSXXX PHYSXXX 4V 8 DID 1 DID 2 PED PHYSXXX 30 dager 4H 7 DID MNF dager 3V 6 Ex.phil Valg bacheloroppgave 3H 5 PED/DID PHYS113 PHYS109/119 7 dager 2V 4 MAT121 PHYS114 PHYS118 2H 3 PED/DID MAT212 PHYS112 7 dager 1V 2 MAT112 PHYS111 MAT131 1H 1 PED STAT110 MAT111 7 dager Master i matematikk med fysikk År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 MATXXX MATXXX PHYS109/119 4V 8 DID 1 DID 2 PED MATXXX 30 dager 4H 7 DID MNF dager 3V 6 Ex.phil Valg bacheloroppgave 3H 5 PED/DID PHYS113 MATXXX 7 dager 2V 4 MAT121 PHYS114 PHYS118 2H 3 PED/DID MAT212/221 PHYS112 7 dager 1V 2 MAT112 PHYS111 MAT131 1H 1 PED STAT110 MAT111 7 dager KJEMI og BIOLOGI Master i kjemi med biologi År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 KJEMXXX BIO/MOLXXX KJEMXXX 4V 8 DID 1 DID 2 PED KJEMXXX 30 dager 4H 7 DID MNF dager 3V 6 KJEM250 Ex.phil bacheloroppgave 3H 5 PED/DID KJEM210 KJEM131 7 dager 2V 4 KJEM122 MOL100 BIO103/BIO104 2H 3 PED/DID BIO102 KJEM120 7 dager 1V 2 BIO101 KJEM110 KJEM130 1H 1 PED BIO100 MAT101/111 7 dager Side 13 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

14 Master i biologi med kjemi År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 BIOXXX BIOXXX BIOXXX 4V 8 DID 1 DID 2 PED BIOXXX 30 dager 4H 7 DID MNF dager 3V 6 KJEM202 Ex.phil bacheloroppgave 3H 5 PED/DID Valg KJEM131 7 dager 2V 4 BIO103 BIO104 MOL100 2H 3 PED/DID BIO102 KJEM120 7 dager 1V 2 BIO101 KJEM110 KJEM130 1H 1 PED BIO100 MAT101/111 7 dager MATEMATIKK og KJEMI Master i matematikk med kjemi År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 MATXXX MATXXX MATXXX 4V 8 DID 1 DID 2 PED MATXXX 30 dager 4H 7 DID MNF dager 3V 6 Ex.phil Valg bacheloroppgave 3H 5 PED/DID STAT110 KJEM131 7 dager 2V 4 KJEM202 MOL100 MAT131 2H 3 PED/DID MAT212/221 KJEM120 7 dager 1V 2 MAT112 MAT121 KJEM130 1H 1 PED KJEM110 MAT111 7 dager Master i kjemi med matematikk År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 STAT110 KJEMXXX KJEMXXX 4V 8 DID 1 DID 2 PED KJEMXXX 30 dager 4H 7 DID MNF dager 3V 6 KJEM250 Ex.phil bacheloroppgave 3H 5 PED/DID KJEM210 KJEM131 7 dager 2V 4 KJEM122 Valg MAT131 2H 3 PED/DID KJEM120 MAT221 7 dager 1V 2 KJEM130 MAT121 MAT112 1H 1 PED KJEM110 MAT111 7 dager Side 14 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

15 BIOLOGI og MATEMATIKK Master i biologi med matematikk År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 BIOXXX BIOXXX BIOXXX 4V 8 DID 1 DID 2 PED BIOXXX 30 dager 4H 7 DID MNF dager 3V 6 MAT131 Ex.phil Bacheloroppgave 3H 5 PED Valg STAT110 7 dager 2V 4 BIO103 BIO104 MOL100 2H 3 DID BIO102 MAT221 7 dager 1V 2 BIO101 MAT121 MAT112 1H 1 PED BIO100 MAT111 7 dager Master i matematikk med biologi År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 MATXXX MATXXX BIO/MOLXXX 4V 8 DID 1 DID 2 PED MATXXX 30 dager 4H 7 DID MNF dager 3V 6 Ex.phil Valg Bacheloroppgave 3H 5 DID STAT110 MATXXX 7 dager 2V 4 MAT131 MOL100 BIO103/BIO104 2H 3 PED MAT212/221 BIO102 7 dager 1V 2 MAT112 MAT121 BIO101 1H 1 PED BIO100 MAT111 7 dager MATEMATIKK med NATURFAG Master i matematikk med naturfag År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 MATXXX MATXXX Valg - naturfag 4V 8 DID 1 DID 2 PED MATXXX 30 dager 4H 7 DID MNF dager 3V 6 Ex.phil PHYS102 bacheloroppgav e 3H 5 DID STAT110 PHYS101 7 dager 2V 4 MATXXX KJEM110/130 MATXXX 2H 3 PED MAT212/221 KJEM100/110 7 dager 1V 2 MAT112 MAT121 BIO101 1H 1 PED BIO100 MAT111 7 dager Side 15 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

16 GEOFAG og KJEMI Master i geofag med kjemi År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 GEOFAGXXX GEOFAGXXX GEOFAGXXX 4V 8 DID 1 DID 2 PED GEOFAGXXX 30 dager 4H 7 DID MNF dager 3V 6 Valg Ex.phil GEOV225/252 3H 5 PED/DID GEOV103 GEOF100 7 dager 2V 4 KJEM202 MOL100 GEOV111 2H 3 PED/DID KJEM131 KJEM120 7 dager 1V 2 GEOV101 GEOV102 KJEM130 1H 1 PED KJEM110 MAT101/111 7 dager Master i kjemi med geofag År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 GEOV103 GEOV/GEOFXX X KJEMXXX 4V 8 DID 1 DID 2 PED KJEMXXX 30 dager 4H 7 DID MNF dager 3V 6 KJEM250 Ex.phil bacheloroppgave 3H 5 PED/DID GEOF100 KJEM210 7 dager 2V 4 KJEM122 MOL100 GEOV111 2H 3 PED/DID KJEM131 KJEM120 7 dager 1V 2 GEOV101 GEOV102 KJEM130 1H 1 PED KJEM110 MAT101/111 7 dager Masteroppgaven er 30 sp og kan være enten rent faglig, skolerettet eller didaktisk. Etter søknad kan oppgaven utvides til 60 sp. Graden vil da inneholde 330 sp. XXX emne som skal velges mtp masteroppgaven. Disse avtales med institutt/veileder og skal føres på masteravtalen, se info/anbefalinger på nettsidene. XXX-emnene må ikke nødvendigvis ha den typen kode som er oppført i tabellen. For fag 2 finnes det er litt større valgfrihet enn det som framgår av tabellene. Det er teksten i studieplanen som beskriver kravene til det enkelte fag. Tabellen viser et forslag til hvordan studieløpet kan legges opp for å oppfylle dem. Vær obs på at det kan være behov for å ta de obligatoriske emnene i en annen rekkefølge enn foreslått ovenfor, for å få plassert inn emner som er relevante for akkurat den masteroppgaven du er interessert i. Dersom man ønsker å reise på utveksling i et fagsemester, anbefales 6. semester. Da tas ex.phil i 4. eller 5. semester. Side 16 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

17 I de fleste studieløpene er det 10 sp helt fritt valg. Vi anbefaler at dette emnet brukes enten til å styrke bredden i naturfag eller til ytterligere fordypning mot master. F.eks. hvis man tar kjemi og biologi, kan det å velge PHYS101 eller 102 gi bedre grunnlag for å undervise i naturfag. Side 17 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

18 Framdriftsplan for arbeidet med nye studieplaner for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO Fristar Arbeidsoppgåver Ansvarleg Godkjenning Oversending 30. april 2014 Utkast til studieplanar i samsvar med ny modell Aktuelle fagpersonar og fagmiljø ved IF og LLE Fakultetet v/adm.koord. for lærarutdanning (2014/3235) 30. april 2014 Formidling av utkast til studieplanar Adm.koord. for lærarutdanninga PUHF, AHKR og Programstyret for lektorutdanning 9. mai 2014 Tilbakemelding på utkast til studieplanar PUHF, AHKR, Programstyret for lektorutdanning Fakultetet v/adm.koord. for lærarutdanninga 9. mai 2014 Formidling av eventuelle tilbakemeldingar på utkast til studieplanar Adm.koord. for lærarutdanninga IF og LLE 28. mai 2014 Ferdigstille studieplanar Aktuelle fagpersonar og fagmiljø ved IF og LLE IF og LLE Fakultetet (2010/8601, 2010/8602) 28. mai 2014 Formidling av studieplanar Adm.koord. for lærarutdanninga og studiesjef Studiestyret 6. juni 2014 Behandling av studieplanar Studiestyret Fakultetet 9. juni 2014 Formidling av studieplanar Adm.koord. for lærarutdanninga og studiesjef Fakultetsstyret 17. juni 2014 Behandling av studieplanar Fakultetsstyret Fakultetet 20. juni 2014 Formidling av vedtekne studieplanar Adm.koord. for lærarutdanninga PUHF, AHKR, Det matematisknaturvitskapelege fakultet, Det psykologiske fakultet og Programstyret for lektorutdanning 20. juni 2014 Oppdatering av studieplanar i FS Adm.koord. for lærarutdanninga Side 18 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

19 Vitnemål Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk/engelsk/matematikk GRADSTITTEL: Master i undervisning med fordjuping i engelsk/norsk/matematikk GRADEN MASTER I UNDERVISNING MED FORDJUPING I ENGELSK/NORSK/MATEMATIKK STUDIETS MÅLSETJING Gjennom masterstudiet skal studentane tileigne seg teoretisk og erfaringsbasert kunnskap og dugleik, som kan bidra til å utvikle deira kompetanse for å undervise i engelsk/norsk/matematikk. Studiet gir ei innføring i vitskapelege arbeidsmåtar og forskingsmetodar knytte til masterfaget, og inneheld trening i sjølvstendig arbeid med faglege oppgåver. Studentane skal få høve til å utvikle ei meir sjølvstendig og kritisk haldning til kjeldematerialet og til vitskaplege framstillingar. I studiet vert det òg lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling, slik at studentane kan bidra til å vidareutvikle engelsk/norsk/matematikk som fag. Såleis er det eit mål å fremje kritisk refleksjon og samtalekulturar kring fag, undervisning og læring. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av masterfaget og skulen i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng. STUDIETS OMFANG OG SAMANSETJING Masterstudiet er toårig (120 studiepoeng). Det inneheld ein kursdel og ein oppgåvedel, kvar på 60 studiepoeng. Studiet er eit deltidsstudium, og går over åtte semester STUDIEPOENG KARAKTERSKALA Diploma supplement GRADSTITTEL: Master of Arts/Science in English/Norwegian/Mathematics Education 1. INFORMATION IDENTIFYING THE HOLDER OF THE QUALIFICATION 2. INFORMATION IDENTIFYING THE QUALIFICATION 2.1 STUDY PROGRAMME: Master s Programme in English/Norwegian/Mathematics Education 2.2 MAIN FIELD(S) OF STUDY FOR THE QUALIFICATIONS: English and English education/norwegian and Norwegian Education/Mathematics and Mathematics Education 3. INFORMATION ON THE LEVEL OF THE QUALIFICATION 3.3 ACCESS REQUIREMENTS: Teacher Education and minimum two year of teaching practice 4.1 MODE OF STUDY: Part time study Side 19 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

20 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2014/3122-SILLI Svar fra HF angående fagdag på UiB 2015 Vi viser til forespørselen fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, datert , om deltakelse på en felles fagdag for elever i videregående skole på UiB i Det humanistiske fakultet vil gjerne takke for invitasjonen. Fagmiljøene har mottatt forespørselen med interesse, og ønsker å delta på en felles fagdag i Vi har ingen innvendinger mot at arrangementet legges på samme dato som fagkritisk dag (5. mars 2015). Vennlig hilsen Ronald Worley studiesjef Silje Anette Landsverk Lindgren førstekonsulent Kopi Institutt for fremmedspråk Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Institutt for filosofi og førstesemesterstudier Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Griegakademiet - Institutt for musikk Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det humanistiske fakultet Telefon Telefaks post@hf.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Bergen Saksbehandler Silje Anette Landsverk Lindgren Side 20 av 45

21 S14/14 Utkast til nye studieplaner for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO (vedlegg) (vedtakssak) Fakultetet fikk 30. april 2014 oversendt utkast til nye studieplaner for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO fra henholdsvis Institutt for fremmedspråk (IF) og Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE). Studieplanene er blant annet endret i samsvar med ny modell for lektorutdanningen, vedtatt i Utdanningsutvalget ved UiB 12. mars Jf. fremdriftsplanen for arbeidet med nye studieplaner for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO, er fristen for å komme med tilbakemeldinger på utkastene satt til 9. mai LLE har bedt spesielt om at PUHF utformer forslag til felles tekst for de to programmene under enkelte av kategoriene. For eksempel gjelder det kategorien «Omfang og studiepoeng». Forslag til vedtak: Side 21 av 45 Møte i PUHF 7. mai 2014

22 Studieplan for Masterprogram Integrert lektorutdanning med master i framandspråk (engelsk, fransk eller tysk) Masterprogram Integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk (engelsk, fransk eller tysk) Master s Programme in Teacher education and training taken as an integrated part of the programme of study Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret: Humanistisk fakultet:.(dd.mm.år)..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert: Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert: hausten 2013 (programsensorrapport) Neste planlagde evaluering: Innan.. 22

23 Studieplan for Masterprogrammet Integrert lektorutdanning med master i framandspråk Krav til studieplanar for studieprogram går fram av: 7-2 i Forskrift for tilsyn med utdanningskvalitet i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), NOKUT 2013 (FOR nr 237) Kapittel 3 i Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen, (Studieforskrifta), UiB, 2012, Kategori Namn på studie-programmet, nynorsk Navn på studie-programmet, bokmål Name of the programme of study, English Namn på grad Name of qualification Omfang og studiepoeng ECTS credits Fulltid/deltid Full-time/part-time Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Tekst Masterprogram Integrert lektorutdanning med master i framandspråk (engelsk, fransk eller tysk) Masterprogram Integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk (engelsk, fransk eller tysk) Master s Programme in Teacher education and training taken as an integrated part of the programme of study Masterprogrammet Integrert lektorutdanning med master i framandspråk (engelsk, fransk eller tysk) har eit omfang på 300 studiepoeng og er normert til 5 år. Fulltid Undervisninga i fag I (engelsk, fransk eller tysk) vil oftast vere på det aktuelle språket, men kan også vere på norsk. For alle andre fagemne, sjå den einskilde emneplanen. Haust Integrert lektorutdanning med master i framandspråk (engelsk, fransk eller tysk) utgjer eit 23

24 Objectives and content profesjonsstudium som utdannar lærarar for ungdomstrinnet og for den vidaregåande skolen (trinn 8-13). Utdanninga kombinerer solid fagkunnskap i to universitetsfag med fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Praksis er integrert i studiet i fire av dei fem studieåra. Lektorutdanninga skal kvalifisere studentane til å vidareutvikle skolen som institusjon for læring og danning i eit demokratisk og fleirkulturelt samfunn. Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og som kan ta medansvar for elevar si læring og utvikling. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling. Såleis er det eit mål å fremje samhandling og kritisk refleksjon kring fag, undervisning og læring. Studiet skal gi ei god innføring i vitskapelege arbeidsmåtar og forskingsmetodar og trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faga, så vel som faga sine metodar. Det vert lagt vekt på analytisk tenking, teoretisk og praktisk problemløysing, trening i skriftleg og munnleg presentasjon og tilrettelegging for læring. Vidare skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, om skulefaga og fremje dugleikar for praktisk yrkesutøving. Framandspråkstudiet skal både gi teoretisk kunnskap og utvikle evne til å kommunisere godt. Emna kan her vere knytte til blant anna språkstruktur, språket i bruk, språkhistorie, omsetjing, grammatisk analyse. Eit språkstudium er også studium av kultur og samfunnstilhøve. Gjennom arbeid med ulike medier er det eit mål å gjere studentane kjende med litteraturen og med sosiale, kulturelle og politiske tilhøve i dei aktuelle språkområda. På høgare nivå i studiet kan studentane spesialisere seg i sjølvvalde faglege emne. Læringsutbyte Required learning outcomes Som det andre faget i utdanninga vel ein eitt av faga engelsk, fransk, historie, nordisk, religionsvitskap, spansk språk og latinamerikastudium eller tysk. Alle desse faga har òg eit fagdidaktisk tilbod tilrettelagt for lektorutdanningsprogrammet. Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse: 24

25 Etter fullført studium: Kunnskapar Kandidaten - har avansert kunnskap i dei valde faga og spesialisert innsikt i eit profesjonsrelevant fagområde - har inngåande kunnskap om vitskaplege problemstillingar, forskingsteoriar og -metodar i faglege, fagdidaktiske og pedagogiske spørsmål - har inngåande kunnskap om relevant forskingslitteratur og gjeldande lov- og planverk, og kan anvende denne på nye område som er relevante for profesjonsutøvinga. - har kunnskap om utvikling av skolen som organisasjon og faga som skole-, kultur-, og forskingsfag og brei forståing for skolen sitt mandat, verdigrunnlaget i opplæringa og i opplæringsløpet - har kunnskap om ungdomskultur og ungdom si utvikling og læring i ulike sosiale og fleirkulturelle kontekstar - har kunnskap om ungdom i vanskelege situasjonar og om rettane deira i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv Ferdigheiter Kandidaten - kan orientere seg i faglitteratur, analysere og ha ei kritisk haldning til informasjonskjelder og eksisterande teoriar i fagområda - kan bruke faglitteratur og andre relevante informasjonskjelder til å strukturere og formulere faglege resonnement på ulike område - kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa og profesjonsrelevant forskingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer - kan nytte forskings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggande ferdigheiter og planlegge og leie undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglege og sosiale læringsprosessar - kan på eit sjølvstendig og fagleg grunnlag bruke varierte arbeidsmetodar og relevante metodar frå forsking og fagleg utviklingsarbeid til å differensiere - kan tilpasse opplæring i samsvar med gjeldande læreplanverk, og skape motiverande og inkluderande 25

26 læringsmiljø - kan ha ei kritisk tilnærming til digitale verktøy og nytte dei i undervisning, planlegging og kommunikasjon og rettleie unge i den digitale kvardagen - kan vurdere og dokumentere elevar si læring og kompetanse, gi læringsfremjande tilbakemeldingar og bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og eiga fagleg utvikling - kan gjere greie for teoriar om språklæring, språk, kultur og litteratur - kan faget godt nok til å vere trygg i undervisningssamanhang, og kan kommunisere godt i språkfaget/a - kan følgje normene for akademisk skriving i masterfaget Opptakskrav Admission requirements Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Innføringsemne Introductory courses Generell kompetanse Kandidaten - kan bidra til innovasjonsprosessar og nytenking, gjennomføre profesjonsretta fagleg utviklingsarbeid og legge til rette for at ein kan involvere lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv i opplæringa - kan formidle og kommunisere faglege problemstillingar knytte til profesjonsutøvinga på eit høgt fagleg nivå - kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglege, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillingar - kan på sjølvstendig grunnlag vidareutvikle eigen kompetanse og bidra til fagleg og organisatorisk utvikling i skolen og blant kollegaer - kan byggje relasjonar til elevar og føresette, og samarbeide med aktørar som er relevante for skoleverket 1. Generell studiekompetanse eller realkompetanse 2. Minst karakteren 3 i matematikk og norsk og minst 35 skolepoeng 3. Politiattest (jf. forskrift ved opptak til høgare utdanning, 2 og 6-10) Tilrådd startgrunnlag er minimum 5-timars kurset i engelsk og minimum nivå I/II i fransk eller tysk frå vidaregåande skole. Studentar som vel spansk som fag II, bør ha minimum nivå I/II i faget frå vidaregåande skole. Studentar som vel nordisk som fag II, bør meistre nynorsk og bokmål godt. Integrert lektorutdanning med master i framandspråk skal innehalde 30 studiepoeng med innføringsemne (førstesemesterstudiet): - EXPHIL-HFSEM/EXPHIL-HFEKS, Examen philosophicum, 10 stp. 26

27 Obligatoriske emne Compulsory units - EXFAC00SK, Examen facultatum: Språk og kommunikasjon eller Tekst og kultur, 10 stp. - PEDA111, Innføring i pedagogikk, 10 stp. I programmet inngår obligatoriske emne i fag, fagdidaktikk og pedagogikk. Studiet omfattar 100 dagar praksis fordelt over fire av studieåra som er knytt til profesjonsfaget, fag I og fag II. Aktivitetar knytte til praksis er obligatoriske. Sjå emneplan for praksis. På masterstudiet skal studenten skrive ei masteroppgåve med eit omfang på normalt sider, med ein påfølgande munnleg eksamen. Masteroppgåva gir 60 studiepoeng. Det er gjort nærare greie for masteroppgåvearbeidet i eigne emneplanar. Spesialisering Specialisation Tilrådde valemne Recommended electives Rekkefølgje for emne i studiet Sequential requirements, courses Krav til progresjon Det vert stilt både karakter- og progresjonskrav i studiet. For å ta til på masternivået i framandspråk, må ein ha greidd bacheloroppgåva i fag II og ha karakteren C i snitt eller betre i fag I. Sjå utfyllande reglar for integrert lektor- og adjunktutdanning for nærare informasjon. 1. semester: Førstesemesterstudiet - EXPHIL-HFSEM/EXPHIL-HFEKS, Examen philosophicum, 10 stp. - EXFAC00SK, Examen facultatum, Språk og kommunikasjon eller Tekst og kultur, 10 stp. - PEDA111, Innføring i pedagogikk, 10 stp dagar praksis 2. semester: Fag I 100-nivå, 30 stp. Engelsk: ENG101 (15 stp), ENG125 (15 stp) 27

28 Fransk: FRAN101, FRAN103 Tysk: TYS111, TYS semester: - Fag I, 100-nivå, 20 stp: Engelsk: ENG122 (15stp), ENG107 (5 stp) Fransk: FRAN114, FRAN105 Tysk: TYS123, TYS124 - Fagdidaktikk i fag I, 5 stp.: ENGDI101, FRANDI101 eller TYSDI101 - Pedagogikk, 5 stp. - 8 dagar praksis 4. semester: Fag II 100-nivå, 30 stp. Engelsk: ENG101, ENG125 Fransk: FRAN101, FRAN103 Spansk: SPLA101, SPLA103 Tysk: TYS111, TYS112 Nordisk: NOSP102, NOLI102 Religion: RELV101, RELV105 Historie: HIS102 (obligatorisk), og eitt av emna:his116, HIS115, HIS108, HIM101 eller HIS semester: Fag II 100-nivå, pedagogikk, fagdidaktikk i fag II - Fagemne (med tilrettelagt tilbod i fagdidaktikk), 20 stp. Engelsk: ENG122 (15stp), ENG107 (5 stp) Fransk: FRAN114, FRAN105 Spansk: SPLA105, SPLA106 Tysk: TYS123, TYS124 28

29 Nordisk: NOSP103-L, NOLI103-L Religion:RELV102, RELV103L Historie: HIS101, HIS120 - PEDA112, pedagogikk, 5 stp. - Fagdidaktikk i fag II, 5 stp dagar praksis 6. semester: - Fag I 200-nivå, 15 stp. Engelsk: ENG211/ENG251 Fransk: FRAN201 eller FRAN253 (Tilrådd FRAN253) Tysk: TYS201/TYS251 ellertys202/tys252 (Tilrådd TYS251 eller TYS252) - Fagdidaktikk i fag I, 5 stp: ENGDI201, FRANDI201, TYSDI201 Fag II, 10 stp med bacheloroppgåve ENG251L, FRAN253L, TYS251L, TYS252L, SPLA251L, SPLA252L, SPLA253L HISXXX, RELXXX, NOXXX - Mogeleg å reisa på utveksling 7. semester: Fagdidaktik fag II: 5 stp. -Fag I, 25 stp: Engelsk: ENG321 eller ENG322 (15 stp) og ENG331, ENG332 eller ENG333 (10 stp) Fransk: FRAN305 (15 stp) og FRAN303L/FRAN304L (10 stp) Tysk: TYS311, TYS312L eller TYS313L (ev. TSAK319L eller TSAK 318L) - 28 dagar praksis 8. semester: -Pedagogikk: 10 stp Fag I 300-nivå, pedagogikk, fagdidaktikk i fag I og praksis 29

30 - Fag 1, 10 stp: Engelsk: ENG335 eller ENG336 eller ENG337 (10 stp) Fransk: FRAN302L eller FRAN303L/FRAN304L Tysk: TYS314 eller TYS315 eller TYS316 eller TYS317 - PEDA114, pedagogikk, 5 stp. - Fagdidaktikk i fag I, 10 stp: ENGDI301, FRANDI301, TYSDI dagar praksis Delstudium i utlandet Study period abroad Undervisningsmetodar Teaching methods 9. semester (haust) og 10. semester (vår): Fag I 300-nivå Masteroppgåve, 60 stp: ENG350 / FRAN350 / TYS350 Studentane vert oppmoda om å ta delar av studiet i utlandet. Utanlandsopphald vert avtalt og lagt til rette i samarbeid med dei fagleg ansvarlege institutta. Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som metodar knytt til faget. Studenten skal gjennom studiet få møte undervisning i ulike former med ulike typar læringsog refleksjonsaktivitetar (t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, problembasert læring, aksjonsforsking, rettleiing og praktisk bruk av digitale verkty). For nærare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane. Læring gjennom rettleidd praksis i skolen står sentralt i studiet. Studenten vil få observere undervisning og planleggje og gjennomføre undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar. Det vert i denne samanhengen lagt vekt på erfaringsutvikling gjennom refleksjon, samtale og oppgåveskriving. Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevar si læring og utvikling. Vurderingsformer I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om å også sjølve organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper. I studiet inngår varierte vurderingsformer: For nærmare informasjon om vurderingsformer, sjå emneplanane 30

31 Assessment methods Litteraturliste Reading list Karakterskala Grading scale for dei einskilde emna. Litteraturliste finn du på Mi side. Lista vil vere klar innan / for det komande semesteret. Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer: 1) A-F, der F er stryk 2) Greidd/ikkje greidd Sjå emneplanen for det einskilte emnet. Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Grunnlag for vidare studium Access to further studies Relevans for arbeidsliv Employability Evaluering Evaluation Skikkaheit og autorisasjon Suitability and authorisation Programansvarleg Programme committe Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Kontaktinformasjon Contact information Praksis vert vurderte med greidd/ikkje greidd. Vitnemål blir skrive ut etter at graden er fullført. Integrert lektorutdanning med master i framandspråk kvalifiserer for tilsetjing på trinn 8-13 i den norske skolen. Lektorutdanninga gir undervisningskompetanse i to fag og kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudiar. Masterprogrammet blir kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emneog programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no Ifølgje Forskrift om skikkavurdering i høgare utdanning (nr. 859) fastsett av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høgskular 4-10 sjette ledd, skal det gjennom heile studiet gjerast vurderingar av om studenten er skikka til læraryrket, og sluttvurdering og vitnemål for fullført utdanning føreset at studenten er vurdert som skikka (jf andre leddet). Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. Humanistisk fakultet har det administrative ansvaret for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: lektor@hf.uib.no 31

32 Sem Fag I ENG Fag I FRAN Fag I TYS Fag II Fagdidaktikk PEDA Praksis 10 ENG350 (30 stp) FRAN350 TYS350 (30 stp) 9 ENG350 (30 stp) FRAN350 TYS350 (30 stp) 8 ENG335/ ENG336/ ENG337 (10 stp) 7 ENG321/ ENG322 (15 stp) + ENG331/ ENG332/ ENG333 (10 stp) 6 ENG211 eller ENG251 (15 stp) FRAN302L eller FRAN303L/ FRAN304L (10 stp) FRAN305 (15 stp) og FRAN303L/ FRAN304L (10 stp) FRAN201 eller FRAN253 (15 stp) TYS314L eller TYS315L eller TYS316L eller TYS317L (10 stp) TYS311 og TYS312L eller TYS313L (ev. TSAK319L eller TSK318L) (25 stp) TYS201/TYS251 eller TYS202/TYS252 (15 stp) ENG251L FRAN253L TYS251L/TYS252L SPLA251L /SPLA252L/SPLA253L NOXX RELVXXX HISXXX (10 stp) 5 ENG122+ENG107 FRAN114+FRAN105 SPLA105+SPLA106 TYS123+TYS124 NOSP103L+NOLI103L RELV102+RELV103L HIS101+HIS120 (20 stp) ENGDI301 FRANDI301 TYSDI301 (10 stp) ENGDI111 FRANDI111 SPANDI111 TYSDI111 (5 stp. fag II) ENGDI201 FRANDI201 TYSDI201 (5 stp) ENGDI101 FRANDI101 SPANDI101 TYSDI101 (5 stp. fag II) PEDA114 (10 stp) Langpraksis (40 dager) PEDA112 (5 stp) Langpraksis (28 dager) (Utveksling) Kortpraksis (12 dager) 32

33 4 ENG101 + ENG125 FRAN101+FRAN103 SPLA101+SPLA103 TYS111+TYS112 NOSP102+NOLI102 RELV101+RELV105 HIS102+HIS116/ HIS115/HIS108/ HIM101/HIS111 (30 stp) 3 ENG122 (15 stp) ENG107 (5 stp) FRAN114 (15 stp) FRAN105 (5 stp) TYS123 (10 stp) TYS124 (10 stp) ENGDI101 FRANDI101 TYSDI101 (5 stp) 5 stp. Kortpraksis (8 dager) 2 ENG101 (15 stp) ENG125 (15 stp) FRAN101 (15 stp) FRAN103 (15 stp) TYS111 (15 stp) TYS112 (15 stp) 1 EXPHIL-HFSEM/EXPHIL-HFEKS, EXFACOOSK, PEDA111 Kortpraksis (12 dager) VITNEMÅLSTEKSTAR: STUDIETS MÅLSETTING (bokmål) Studiet skal gi et solid grunnlag i de respektive vitenskapsfagene med vekt på faglig forståelse, problemløsing og forståelse for metoder og tenkemåter i fagene. Videre skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, gi kunnskap om skolefagene og fremme kunnskap for praktisk yrkesutøving. Studiet skal dessuten gi en grunnleggende forståelse av vitenskapsfagene og skolefagene i en samfunnsmessig og kulturell sammenheng. Studiet skal utdanne lærere som er ansvarlige og kompetente til å ta medansvar for elevers læring og utvikling. Lærerutdanning med master i fremmedspråk gir studenten undervisningskompetanse i engelsk, fransk eller tysk og et annet fag på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn og i videregående skole. MÅLSETJING FOR STUDIET (nynorsk) Studiet skal gi eit solid grunnlag i dei respektive vitskapsfaga med vekt på fagleg forståing, problemløysing og forståing for metodar og tenkjemåtar i faga. Vidare skal studiet gi grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk, gi kunnskap om skulefaga og fremje kunnskap for praktisk yrkesutøving. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av vitskapfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng. Studiet skal utdanne lærarar som er ansvarlege og kompetente til å ta medansvar for elevane si læring og utvikling. Lærerutdanning med master i framandspråk gir studenten grunnlag for undervisningskompetanse i engelsk, fransk eller tysk og eit anna fag i vidaregåande skule og i ungdomsskulen. 33