Gloppen kontrollutval SEKOM-sekretariat

Transkript

1 Gloppen kontrollutval SEKOM-sekretariat Innkalling Utval: Gloppen kontrollutval Møtestad: Formannskapssalen i leigde lokaler til Gloppen kommune Dato: Tid: Kl. 10:00 Innkalling: Faste medlemar i utvalet Dersom du ikkje kan møte meld frå på e-post: arva@sekom.no Audhild Ragni Vie Alme, telefon: mobil: Sakliste Sak nr. Sakstittel 26/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 27/17 Skriv og meldingar 28/17 Samanslåing av revisjonseiningane i Sogn og Fjordane - uttale 29/17 Møteplan 2018 for Gloppen kontrollutval 30/17 Oppfølgingsliste /17 Eventuelt Med helsing Frode Fagerli Leiar

2 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 26/17 Gloppen kontrollutval Arkiv Sakshandsamar Audhild Ragni Vie Alme Godkjenning av innkalling og sakliste Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak) Innkalling og sakliste vert godkjent.

3 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 27/17 Gloppen kontrollutval Arkiv Sakshandsamar Audhild Ragni Vie Alme Skriv og meldingar Saksnummer Tittel Fylkesmannen - Rapport frå tilsyn med legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang -fastlege Thomas Hebard, Gloppen legekontro. datert Fylkesmannen - Avslutting av tilsyn, datert KOM-046/17 Etiske retningslinjer ved innkjøp - sosial dumping, handsama KOM-049/17 Oppvekstsmelding 2017 for Gloppen, handsama SEKOM-sekretariat: Arbeidsplan 2018 (vedteken av styret den ) Gloppen kommune: Kommunen sitt delegasjonsreglement Invitasjon til NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2018 Tilråding frå SEKOM-sekretariat (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak) Skriv og meldingar vert teke til vitande.

4 Rapport frå tilsyn med legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang - fastlege Thomas Hebard, Gloppen legekontor - Postadresse Grandavegen 9, 6823 SANDANE Besøksadresse: Grandavegen 9, 6823 SANDANE Tidsrom: Kontaktperson: Fastlege Thomas Hebard Samandrag Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har i perioden til gjennomført tilsyn med fastlege Thomas Hebard, Gloppen legekontor. Tilsynet vart gjennomført etter metoden systemrevisjon og hadde som føremål å undersøke om fastlegens praksis som gjeld legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang var i tråd med lovkrava og sikrar at: Fastlegen oppdaterer listepasientens legemiddelliste Fastlegen gir listepasienten kopi av oppdatert legemiddelliste Fastlegen gir andre tenesteytarar kopi av oppdatert legemiddelliste ved behov Fastlegen har oversikt over listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel Fastlegen vurderer om listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel har behov for å gå gjennomført legemiddelgjennomgang Fastlegen gjennomfører legemiddelgjennomgang i tråd med god praksis Fylkesmannen avdekte eitt avvik under tilsynet. Avvik: Fastlegen gir ikkje alltid listepasientane ei oppdatert legemiddellista ved konsultasjonar der fastlegen gjer endringar i legemiddelbehandlinga eller ved første konsultasjon etter at fastlegen blir kjent med at andre tenesteytarar har gjort endringar i legemiddelbehandlinga. Dato: Jacob Andersen revisjonsleiar Beate Tollefsen revisor Rapporten er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrifter 1

5 Innhald 1. Innleiing Omtale av verksemda Gjennomføring Kva tilsynet omfatta Funn Regelverk Dokumentunderlag Deltakarar ved tilsynet

6 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn hjå fastlege Thomas Hebard, Gloppen legekontor, i perioden til Tilsynet er eitt av dei planlagde tilsyna som Fylkesmannen i Sogn og Fjordane gjennomfører i Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er gitt mynde til å føre tilsyn med helsetenesta i Sogn og Fjordane, jf. helsetilsynslova 2. Tilsynet vart gjennomført eter metoden systemrevisjon og har blitt gjennomført hjå i alt fire fastlegar i Sogn og Fjordane i løpet av våren 2017 og inngår som eitt av fleire planlagde tilsyn som Fylkesmannen i Sogn og Fjordane gjennomfører på eige initiativ i Kriterium for å peike ut tilsynsobjekt var geografisk lokalitet. Det vart særskild ikkje gjort nokon risikoanalyse som bakgrunn for val av tilsynsobjekt. Systemrevisjon er ei tilsynsmetode som tar sikte på å undersøke om tilsynsobjektet arbeider systematisk for å sikre at aktivitetane vert utført i samsvar med lovkrava. Tilsynsmetoden kombinerer gjennomgang av relevante styringsdokument med intervju av relevant personell og stadleg inspeksjon. Rapporten gjer greie for eventuelle avvik og tilhøyrande funn, der eit avvik i denne samanheng er eit brot på lovkrava. 2. Omtale av verksemda Fastlegen Lege Thomas James Lyon Hebard er utdanna lege frå universitet i Storbritania Hebard er autorisert som lege i Norge med verknad frå Hebard er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge med verknad frå og i Storbritannia frå februar 2006 (FRCGP). Hebard har inngått fastlegeavtale med Gloppen kommune og har jobba som fastlege i Gloppen kommune sidan Hebard har pasientliste med listetak på listepasientar av desse nyttar 63 fire eller fleire legemiddel. Fastlegekontoret Hebard har kontorstad ved Gloppen kommunelegekontor (Gloppen Legesenter). Gloppen kommune har seks fastlegeheimlar og har etablert eit felles kommunalt legekontor for alle fastlegar i kommunen. Legekontoret og størsteparten av kommunens helsetenester er lokaliserte i same bygg. Hebard deltek vidare i kommunal legevaktordning som både innanfor og utanfor vanleg kontortid vert teken i vare av Gloppen kommune. Det er avtale om kollegial fråværsdekking ved kortvarig fråvær. Kommuneoverlegen fungerer som dagleg leiar ved legekontoret. Journalsystemet Hebard nyttar journalsystemet Infodoc Plenario som er eit elektronisk journalsystem. Programmet er kopla opp mot nasjonal reseptformidlar gjennom elektronisk identifikasjon med BuyPass. I høve dette tilsynet er det relevant at det i infodoc Plenario automatisk blir dokumentert når fastlegen tek ut utskrift av legemiddellista og når fastlegen sender elektronisk kopi av legemiddellista til heimesjukepleia. Samhandling med heimesjukepleien Dersom listepasientane får hjelp frå kommunen (heimesjukepleie) til administrasjon av legemiddel skjer dette som multidose og i eit samarbeid mellom fastlege, heimesjukepleie og apotek. Fastlegen har dagleg kontakt med heimesjukepleien. For desse listepasientane må fastlegen sende kopi av oppdatert legemiddelliste til heimesjukepleien og apotek. 3

7 3. Gjennomføring Tilsynet omfatta følgjande aktivitetar: Tilsynsvarsel og innhenting av dokument Revisjonslaget sendte varsel om tilsynet 28. april 2017 med frist for oversending av eventuelle dokument innan 31. mai Dokumentgjennomgang Revisjonslaget leste gjennom oversendte dokument i forkant av tilsynsbesøket. Oversikt over tilsendte dokument går fram av avsnitt 7. Tilsynsbesøk Revisjonslaget gjennomførte tilsynsbesøk torsdag 8. juni 2017 på besøksadressa. Tilsynsbesøket tok føre seg startmøte, intervju med fastlegen, journalgjennomgang, oppfølgingsintervju med fastlegen og sluttmøte. I startmøtet informerte revisjonslaget om bakgrunnen for tilsynet, val av tilsynstema, val av tilsynsobjekt og lovgrunnlaget. I intervjuet stilte revisjonslaget spørsmål for å avdekke fastlegen praksis. I journalgjennomgangen leste revisjonslaget gjennom 20 tilfeldige pasientjournalar for listepasientar som nytta fire eller fleire legemiddel. I sluttmøtet informerte revisjonslaget om funna, men fastlegen vart først informert om konklusjonen gjennom telefonmøte måndag 19. juni Førebels tilsynsrapport Førebels tilsynsrapport vart sendt fastlegen 23. juni 2017 med frist for oversending av eventuelle merknadar innan 14. juli Endeleg tilsynsrapport Endeleg tilsynsrapport vart sendt fastlegen Kopi av tilsynsrapporten vil også rutinemessig bli oversendt Statens helsetilsyn til orientering. Kopi av tilsynsrapporten vil også rutinemessig bli publisert på heimesidene til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. 4. Kva tilsynet omfatta Ved tilsynet undersøkte vi om fastlegen har ein praksis som sikrar at legemiddelsamstemming (LMS) og legemiddelgjennomgang (LMG) vert utført i samsvar med lovkrava. Vi undersøkte særskilt: Om fastlegen oppdaterer listepasientens legemiddelliste. Om fastlegen gir listepasienten kopi av oppdatert legemiddelliste. Om fastlegen gir andre tenesteytarar kopi av oppdatert legemiddelliste når det er nødvendig. Om fastlegen har oversikt over listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel. Om fastlegen vurderer om listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel har behov for å få gjennomført LMG og gjennomfører LMG når det er nødvendig. Om fastlegen gjennomfører LMG i tråd med god praksis. Hovudføremålet med å gjennomføre LMS og LMG er å førebygge legemiddelfeil, bidra til auka pasienttryggleik og å sikre ein hensiktsmessig bruk av legemiddel. Om lag tre fjerdedelar av befolkninga får utlevert minst eitt legemiddel på resept frå fastlegen i løpet av eitt år og legemiddelfeil er blant dei hyppigaste årsakene til feilbehandling innan helseområdet. Det har blitt vurdert at legemiddelfeil er årsak til om lag kvar tiande innlegging av eldre pasientar i sjukehus. Legemiddelområdet er difor eit viktig område når det gjeld pasienttryggleik. Det har blitt vurdert at ei oppdatert legemiddellista truleg er det einskildtiltak som kan bidra mest til auka pasienttryggleik innan legemiddelområdet. LMS og LMG er blant fastlegens kjerneoppgåve, der det nettopp også er gitt eksplisitte lovkrav. 4

8 Legemiddelsamstemming (LMS) er ei aktivitet der fastlegen kontrollerer at det er samsvar mellom dei legemiddel fastlegen meiner at pasienten skal nytte og dei legemiddel pasienten faktisk nyttar. Legemiddelgjennomgang (LMG) er ei aktivitet der fastlegen vurderer om behandlinga med legemiddel er hensiktsmessig. 5. Funn Revisjonslaget fann grunnlag for å konkludere med eitt avvik under tilsynet. Avvik: Fastlegen gir ikkje alltid listepasientane ei oppdatert legemiddellista ved konsultasjonar der fastlegen gjer endringar i legemiddelbehandlinga eller ved første konsultasjon etter at fastlegen blir kjent med at andre tenesteytarar har gjort endringar i legemiddelbehandlinga. Avvik frå følgjande krav: Helsepersonellova 4 første ledd Fastlegeforskrifta 25 andre ledd første punktum Fastlegeforskrifta 16 første ledd Styringssystemforskrifta 1 Avviket bygger på følgjande: Funn ved intervju: Fastlegen fortel at mange listepasientar, men ikkje alle, får ei oppdatert legemiddelliste når det er gjort endringar i legemiddelbehandlinga og når fastlegen vurderer at det er nødvendig. Fastlegen fortel at han ikkje er kjent med lovkrava om å skulle gi alle listepasientar ei oppdatert legemiddelliste når det er gjort endringar i legemiddelbehandlinga. Funn ved gjennomgang av 20 tilfeldige pasientjournalar for listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel: Ved gjennomgang av pasientjournalane finn revisjonslaget at fastlegen ofte gir listepasienten ei oppdatert legemiddelliste når han sjølv har gjort endringar i legemiddelbehandlinga, men sjeldan når han blir kjent med at andre tenesteytarar har gjort endringar i legemiddelbehandlinga. Funn som gjeld styring: Fastlegen er ikkje tilstrekkeleg kjent med aktuelle lovkrav eller tolkinga av lovkrava. Fastlegen har ikkje ein praksis som sikrar at listepasientane alltid får ei oppdatert legemiddeliste når det er gjort endringar i legemiddelbehandlinga. Tilhøve revisjonslaget meiner kan bidra til å førebygge svikt Fastlegen inngår i eit kontorfellesskap med dei andre fastlegane i kommunen. Kommuneoverlegen, som også er fastlege, fungerer som dagleg leiar av legekontoret og skal mellom anna arbeide med kvalitetsforbetring og utvikle eit heilskapleg styringssystem for legekontoret på vegner av fastlegane. Det er per i dag regelmessige møte mellom legane (ein gong per veke) og regelmessige møte mellom legane og hjelpepersonellet (dagleg og ein gong kvar kvartal) i tillegg til fast morgonmøte for alle ved legekontoret. Tema på desse møte er driftstilhøve, mellom anna gjennomgang av rutinar og gjennomgang av avvik frå rutinane og ved somme høve er det også undervising. Fastlegen deltek vidare i «smågruppe» 4-6 gonger årleg, som er ei obligatorisk møteaktivitet for å oppretthalde 5

9 spesialistgodkjenning. Fastlegen har per i dag eit samarbeide med heimesjukepleien der legemiddelbehandling er eit sentralt tema. Per i dag har fastlegen dagleg kontakt med heimesjukepleien. Det er eit fast møte mellom alle fastlegane og heimesjukepleien ein gong per år. Kommuneoverlegen møter regelmessig heimesjukepleien og gir eventuelle tilbakemeldingar vidare til fastlegane. Fastlegen gjennomfører LMG på listepasientane, men har til hensikt i større grad å systematisere dette. Legekontoret har i dag rutinar som gjeld reseptfornying som er med til å gi fastlegen oversikt over listepasientar som nyttar legemiddel. Fastlegen fortel at han i samband med varsling av tilsynet har blitt kjent med at det i journalsystemet er mogleg å ta ut liste over alle listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel, noko han difor har gjort og også vil gjere i framtida. Fastlegen fortel vidare at han i samband med varsling av tilsynet har blitt kjent med at det ligg føre nasjonal rettleiar frå Helsedirektoratet og relevante hjelpemiddel som gjeld LMS og LMG. Fastlegen fortel at det i samband med varsling av tilsynet har blitt utarbeida eigen skriftleg rutine for LMG som seier at alle listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel skal ha gjennomført LMG to gonger årleg. Tilhøve revisjonslaget meiner kan bidra til svikt Når fastlegen gjennomfører LMG dokumenterer han dette ved bruk av ein standardfrase. Dette gjer at det vert vanskeleg for andre å yte helsehjelp, eller vanskeleg for andre som skal etterprøve helsehjelpa som har blitt ytt. Det vil i den anledning være føremålstenleg om vurderingane, men særleg konklusjonen av LMG går fram. 6. Regelverk 6 Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. LOV (i denne rapporten forkorta HTL - helsetilsynslova) Lov om pasient- og brukerrettigheter LOV (i denne rapporten forkorta PBRL pasient- og brukarrettslova) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. LOV (i denne rapporten forkorta HOL helse- og omsorgstenestelova) Lov om helsepersonell m.v. LOV (i denne rapporten forkorta HPL - helsepersonellova) Forskrift om fastlegeordning i kommunene FOR (i denne rapporten forkorta FLF - fastlegeforskrifta) Forskrift om pasientjournal FOR (i denne rapporten forkorta PJF - pasientjournalforskrifta) Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp FOR (i denne rapporten forkorta LMHF- legemiddelhandteringsforskrifta) Forskrift om ledelse og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstjenesten FOR (i denne rapporten forkorta SSF - styringssystemforskrifta) I tillegg følgjande rundskriv, rettleiarar mv. Veileder om legemiddelgjennomganger (IS-1998), Helsedirektoratet I tillegg følgjande rettleiingsmateriale Legemiddelgjennomgang (kapittel G24), Norsk legemiddelhåndbok Sjekkliste for legemiddelgjennomgang, Kunnskapssenteret. Lovgrunnlaget for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang I det følgande vert krava som gjeld LMS og LMG skildra nærare med referanse til relevant regelverk (sjå opplistinga øvst i avsnittet). Overordna krav

10 Ein lege som har inngått avtale med ein kommune om å yte fastlegeordning på vegner av kommunen skal organisere verksemda si: Slik at det vert mogleg for fastlegen å oppfylle lovpålagte pliktar, jf. HTL 3 første ledd, jf. HPL 16, jf. FLF 16 første ledd, jf. SSF 1, og Slik at det vert mogleg for fastlegen å yte helsehjelp som er fagleg forsvarleg og som er i tråd med god praksis, jf. HPL 4 første ledd, jf. FLF 16 første ledd, jf. SF 1, og Slik at fastlegen systematisk arbeider for å førebygge svikt, jf. HTL 3 andre ledd, jf. FLF 16 andre ledd, jf. SF 1. Fastlegen skal søke å ha oversikt over listepasientar der medisinskfagleg koordinering er nødvendig, jf. FLF 17, og fastlegen skal koordinere behandlinga med legemiddel til listepasientane, jf. FLF 25 første ledd første punktum. Fastlegen skal altså være den som har oversikt over og koordinerer legemiddelbehandlinga. Krav som gjeld legemiddelsamstemming Fastlegen skal for listepasienten gjennomføre ein legemiddelsamstemming når fastlegen gjer endringar i legemiddelbehandlinga eller når fastlegen blir kjent med at andre tenesteytarar har gjort endringar i legemiddelbehandlinga, jf. FLF 25 første ledd andre punktum. Fastlegen skal gi listepasienten ei oppdatert legemiddellista ved konsultasjonar der fastlegen sjølv gjer endringar i legemiddelbehandlinga og ved første konsultasjon etter at fastlegen blir kjent med at andre tenesteytarar har gjort endringar i legemiddelbehandlinga, jf. FLF 25 andre ledd første punktum (med merknadar). Fastlegen skal i forståing med pasienten gi andre tenesteytarar ei oppdatert legemiddellista når dette er nødvendig for å kunne gi listepasienten eit forsvarleg tilbod, jf. FLF 25 tredje ledd, jf. LMHF 5, jf. HPL 45 første ledd. I praksis betyr dette at fastlegen er den som har ansvar for å sikre at listepasienten har ei oppdatert legemiddelliste ikkje berre elektronisk (i journalsystemet) men også fysisk. Andre tenesteytarar skal ha ei oppdatert legemiddelliste ved behov typisk heimesjukepleie og apotek (dersom kommunen nyttar multidose), men også ved overføring av listepasienten frå eit hjelpenivå til eit andre hjelpenivå. Krav som gjeld legemiddelgjennomgang Fastlegen skal ha oversikt over listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel, jf. FLF 25 andre ledd andre punktum, jf. 17. Fastlegen skal for listepasienten som nyttar fire eller fleire legemiddel vurdere om det er nødvendig å gjennomføre LMG, jf. FLF 25 andre ledd andre punktum. Slik LMG skal være fagleg forsvarleg og gjennomførast i tråd med god praksis, jf. HPL 4 første ledd, jf. FLF 16 første ledd. I praksis betyr dette at fastlegen på ein systematisk måte skal vurdere om listepasientar som nyttar fire eller fleire legemiddel har eit medisinskfagleg behov for å få gjennomført ein LMG. Fastlegen skal altså gjennomføre LMG så ofte det er nødvendig. I praksis skal LMG gjennomførast på bakgrunn av ein samstemt legemiddelliste og relevante kliniske opplysingar. Vurderingar som gjerast i samband med LMG og konklusjonen av LMG bør dokumenterast. 7. Dokumentgrunnlag Fastlegens dokumentasjon som vart tilsendt revisjonslaget før tilsynsbesøket: Oversendingsbrev frå fastlegen 7

11 Fastlegeavtale (avtale mellom kommunen og fastlegen) Liste over listepasientar (totalt 996) Liste over listepasientar med fire eller fleire legemiddel eller psykofarmaka (totalt 63) Prosedyre for legemiddelhandtering i Gloppen kommune Prosedyre for samhandling mellom lege og heimeteneste i Gloppen kommune Prosedyre Legemiddelgjennomgang av pasienter med mer enn 4 prep Korrespondanse mellom fastlegen og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: tilsynsvarsel sendt til fastlegen dokumentasjon til revisjonslaget frå fastlegen motteke program for tilsynsbesøk sendt til fastlegen telefonsamtale med fastlegen med presentasjon av konklusjon førebels tilsynsrapport sendt til fastlegen tilbakemelding frå fastlegen motteke endeleg tilsynsrapport sendt til fastlegen 8. Deltakarar ved tilsynet Det deltok ikkje andre enn revisjonslaget og fastlegen i dette tilsynet. Revisjonslaget bestod av: Jacob Andersen, ass. fylkeslege, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, revisjonsleiar Beate Tollefsen, seniorrådgjevar, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, revisor 8

12 A Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, ' Sakshandsamar: Jacob Andersen Vår dato Vår referanse 2/41 3 'L Tft Telefon: / ' E-post: fmsfjanéfylkesmannenmo Dykkardato Dykkar referanse Lege Thomas Hebard Gloppen legekontor Grandavegen SANDANE Avslutting av planlagt tilsyn legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang Fylkesmannen syner til tidlegare korrespondanse i saka seinast utsending av førebels tilsynsrapport og tilbakemelding frå deg. Tilsynet konkluderte med eitt awik slik skildra i tilsynsrapporten. Du har i din tilbakemelding til oss skildra kva tiltak du har gjennomført slik at aktivitetane Iegemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang vert gjennomført i samsvar med lovkrava. Vi meiner at tiltaka er tilstrekkelege i den anledning. Tilsynet er med dette avslutta frå vår side. Vi takkar for samarbeidet. Med helsing Per Stensland fylkeslege Jacob Andersen ass. fylkeslege Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift, Kopi til: Gloppen kommune v/ rådmannen Grandavegen SANDANE Telefon Besøksadresse Postadresse Organisasjonsnummer N-97A Hovudkontor: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Hovudkontor: Njøsavegen, Leikanger Nettstad flgsmamgnnqgf' Landbruksavdelinga: Fjellvegen 11, 6800 Førde Landbruksavdelinga: Postboks 14, 6301 Førde Enos: imsfggstylkesmannenng

13 Gloppen kommune Arkiv: FE - 601, HIST - 09/277 JournalpostID: 17/8913 Saksbehandlar: Geir Liavåg Strand Saksnr. Utval Møtedato 080/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Etiske retningslinjer ved innkjøp - sosial dumping Rådmannen si tilråding Kommunestyret ber rådmannen arbeide mot sosial dumping. Dette skal vere styrande for arbeidet med det nye innkjøpsreglementet til kommunen. Tiltak mot sosial dumping skal byggjast inn i kommunale reglar, forskrifter og innkjøpsmalar. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Kommunestyret vedtok i sak 22/17 at rådmannen skulle utgreie sak om sosial dumping med siktemål om behandling på juni-møtet i kommunestyret. Saka kom opp som ein interpellasjon frå Gloppen arbeidarparti. Fakta i saka I FAFO-rapporten «Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?» frå 2017 er arbeidslivskriminalitet definert som brot på norske reglar om løns- og arbeidsforhold, trygde-, skatteog avgiftskriminalitet, eller organisert kriminalitet som minimaliserer produksjonskostnadane, og som dermed verkar konkurransevridande. FAFO definerer sosial dumping som eit beslekta omgrep som er knytta til lav løn, brot på HMT-reglar og arbeidstidsreglar og at arbeidstakarane vert tilbydd dårlege butilhøve. KS meiner at kommunane skal arbeide systematisk for å forhindre arbeidslivskriminalitet og sosial dumping og dette vert gjort mellom anna ved utarbeiding av etiske retningslinjer og system for oppfølging av desse. I Noreg er det utarbeidd tre modellar for dette og desse er: 1. «Skiensmodellen» for bygg- og anleggskontrakter og andre kjøp av tenester så langt det passar 2. «Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ)» mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet 3. Difi sine seriøsitetskrav Desse modellane tar alle for seg etiske retningsliner og sosial dumping og felles for alle tre er at dei i hovudsak omhandlar byggje- og anleggskontrakter fordi dette er definert som eit risikoområde. Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen. Rådmannen si vurdering Rådmannen har fastsett generelle etiske reglar for tilsette i Gloppen kommune der føremålet er «eit hjelpemiddel til og ei oppmodning om å handle etisk, både ved å utøve offentleg mynde med varsemd og forstand og å opptre truverdig og ærleg». Dette er overordna reglar som også gjeld for

14 innkjøpsverksemda vår. Gloppen kommune er ein stor innkjøpar og det er utarbeidd eit kommunalt innkjøpsreglement. Dette reglementet er under revisjon og vil bli lagt fram til politisk behandling. Etisk handel sosial dumping er ikkje eksplisitt del av gjeldane reglement, men i arbeidet med revidering av innkjøpsreglementet skal dette takast med. Rådmannen har diskutert saka med Sogn og Fjordane Fellesinnkjøp (SFFI) som arbeider aktivt med å byggje tiltak mot sosial dumping og med å leggje etiske retningslinjer inn i dei malane som vert nytta som underlag/krav ved offentlege innkjøp som vert gjort i deira regi. Dette er krav som også vert brukt i Gloppen kommune sine eigne offentlege utlysingar. Det finst tre ulike modellar med tilhøyrande tiltak som er utvikla for å motverke mellom anna sosial dumping. Heilt konkret oppmodar Gloppen Arbeidarparti kommunen om å vedta den så kalla Skiensmodellen. Rådmannen har ikkje føresetnad til å vurdere om dette er den beste av dei tre modellane og ønskjer å kunne velje konkrete tiltak frå alle modellane i arbeidet med å hindre sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Rådmannen vurderer det likevel som nyttig å ta utgangspunkt i ein av modellane, gjerne Skiensmodellen. Etiske retningslinjer for handel er noko som opptek rådmannen og tiltak for å sikre dette skal takast med i det nye innkjøpsreglementet vårt og vidare i dei krav som vi stiller til leverandørane våre når vi gjer innkjøp. Formannskapet Behandling FOR- 080/17 Vedtak Rådmannen si tlråding vart samrøystes innstilt. Kommunestyret Behandling KOM- 046/17 Vedtak Kommunestyret ber rådmannen arbeide mot sosial dumping. Dette skal vere styrande for arbeidet med det nye innkjøpsreglementet til kommunen. Tiltak mot sosial dumping skal byggjast inn i kommunale reglar, forskrifter og innkjøpsmalar. Vedtaket var samrøystes.

15 Gloppen kommune Arkiv: FA - A0 JournalpostID: 17/11124 Saksbehandlar: Per Arne Strand Saksnr. Utval Møtedato 031/17 Oppvekstutvalet /17 Kommunestyret Oppvekstmelding 2017 for Gloppen Vedlegg i saka: Oppvekstmelding Rådmannen si tilråding Kommunestyret tek oppvekstmelding 2017 for Gloppen til orientering. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Det er fastsett i opplæringslova at skuleeigar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa i grunnskulen i kommunen. Rapporten skal som minimum innehalde opplysningar om læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleiegar, dvs kommunestyret. Dette er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet som er fastsett i opplæingslova. I samband med programmet «Den gode barnehage- og skuleeigar» som Gloppen er med på, er det semje i arbeidsgruppa om å lage ei oppvekstmelding som seier noko om heile oppvekstsektoren. Tidlegare år har det vore utarbeidd ei kvalitetsmelding berre for grunnskulen. Fakta i saka Oppvekstmeldinga ligg ved saka og vert offentleg. Den er eit grunnlag for å sjå korleis tilstaden er i oppvekstsektoren i Gloppen og få ein god debatt kring det. Statistikkane som er nytta i oppvekstmeldinga er henta frå offentlege kjelder som Skoleporten.no, Statistisk sentralbyrå og Ungdata. KS sitt kommunebarometer er og nytta for å vise nokre av dei delscoringane som gjeld oppvekstsektoren. Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen. Rådmannen si vurdering Faren med statistikk er at det gjev eit bilde av nokre faktorar som er lette å måle, men fangar ikkje opp alle nyansar som betyr noko. Ikkje alt som kan teljast er det som teller. Naturleg nok har vi meir og meir tal til høgare opp i alder vi kjem i oppvekstsektoren. Kvalitet er eit ord som vert brukt i mange samanhengar utan at det er så lett å definere kva det konkret betyr i møte mellom folk. I oppvekstsektoren handlar det meste om møte mellom menneske, både på tomannhand og i mindre og større grupper. Målet med ei oppvekstmelding skal vere å utvikle dei tenestene vi skal levere til innbyggarane i

16 Gloppen. Det er ikkje å rangere verken barnehagar, skular, tilsette eller elevar. Vi må bruke dei datane vi har både inn mot dei planane vi lagar og dei tiltaka vi set inn. Kva er det som virkar og kva er det som vi gjer i dag som ikkje har noko effekt på den opplevde kvaliteten barn og foreldre opplever? Vi har i år prøvd å lage ei melding eller tilstandsrapport som femnar heile oppvekstsektoren. I samarbeid med einingane og politikarane må saman finne ut kva vi skal melde om og korleis vi skal gjere det utover det som er lovpålagt. Er det område som skal løftast meir fram enn andre? Vi ser ein trend der vi brukar stadig meir ressursar på styrka tiltak i barnehagen, spesialundervisning i skulen. Talet på saker aukar hjå PPT. Denne utviklinga gjer at vi må sjå etter andre måtar og bruke pengane våre på, slik at flest mogeleg får beste mogeleg hjelp. Vi ser store behov for å koordinere innsatsen vår i kommunen på tvers av dei ulike tenestene, einingane og sektorane. Dette er det sett i gang eit større arbeid på i samband med BTI (Betre tverrfagleg innsats). Vi har gode tenester innanfor oppvekst i Gloppen. Vi har eit system som fungerer og som leverer gode resultat når vi ser stort på det. Helsestasjonen, barnevernet og PPT løyser sitt arbeid på ein god måte og samarbeider med barnehagar- og skular. Vi har ein god barnehage med kvalifisert personell, funksjonelle barnehagar og godt samarbeid med heimane. Vi har ein låg terksel på å ta opp saker vi undrar oss over gjennom TTI. Skulane leverer gode resultat ut av skulen og jamt over gode resultat langs med målt opp mot nasjonale krav. Dei ungdoman vi sender frå oss til vidaregåande skule greier seg godt og gjennomfører i stor grad. Vi kan likevel ikkje stikke under ein stol at det er rom for å bli betre. Vi ser skilnad på skulane våre, vi ser utfordringar i å tiltrekke oss rett og tilstrekkeløeg kompetanse når vi rekruterar. Vi har rom for å score betre på nasjonale prøver, læringsmiljø og skulebidragsindikatorar. Vi må sjå på korleis vi brukar midlane vi har til spesialundervisning og om vi kan gjere noko for å stoppe veksten i spesialpedagogikk. Vi som elles ser forskjell på gutar og jenter sine resultat og bør sjå om det er noko vi kan gjere for å treffe gutane betre. Det er oppvekstsjefen sitt håp om at oppvekstmeldinga vil bidra til kunnskap, refleksjon, analyse og god debatt. Det viktigaste med all kartlegging er det som blir gjort i etterkant, med å nytte all informasjon som kjem fram til beste for det einskilde barn. Det er og eit grunnlag for skuleeigar til å sjå på ressursdisponering, satsingsområde, kompetanseheving og rekrutering. Oppvekstutvalet Behandling Oppvekstsjefen lagar ein presentasjon av meldinga til kommunestyret og inviterar med einingsleiarane i sektoren. OPP- 031/17 Vedtak Oppvekstutvalet er samd i tilrådinga. Vedtaket var samrøystes. Kommunestyret Behandling Oppvekstsjef Per Arne Strand var til stades under behandling av saka. Tilleggsframlegg frå Svein-Ottar Sandal (Krf):

17 2. Kommunestyret ber rådmannen rapportere tilbake til oppvekstutvalet på dei forhold i meldinga (oppsumert i dei to siste avsnitta i saksutgreiinga) der Gloppen har rom for å bli betre 3. Kommunestyret etterlyser ein status for miljøprosjektet "Grøn skule" frå barnehage til vidaregåande skule ( omtalt i søknaden om miljøklasse på Firda vgs) 4. Gloppen Opplæringssenter har i kommunen spisskompetanse på språkopplæring for framandspråklege. Kommunestyret meiner at denne kompetansen må brukast av alle skular og barnehagar i Gloppen. Tilleggsframlegg frå Hege Lothe (SV): Nytt pkt 5: Kommunestyret ber rådmannen leggje fram eiga sak i oppvekstutvalet om oppfølginga av dei framanspråklege elevane. Det vart røysta slik: 1. Oppvekstutvalet si innstilling - samrøystes 2. Pkt 2 i framlegget frå Svein-Ottar Sandal - samrøystes 3. Pkt 3 i framlegget frå Svein-Ottar Sandal - samrøystes 4. Pkt 4 i framlegget frå Svein-Ottar Sandal - samrøystes 5. Framlegget frå Hege Lothe - samrøystes. KOM- 049/17 Vedtak 1. Kommunestyret tek oppvekstmelding 2017 for Gloppen til orientering 2. Kommunestyret ber rådmannen rapportere tilbake til oppvekstutvalet på dei forhold i meldinga (oppsumert i dei to siste avsnitta i saksutgreiinga) der Gloppen har rom for å bli betre 3. Kommunestyret etterlyser ein status for miljøprosjektet "Grøn skule" frå barnehage til vidaregåande skule ( omtalt i søknaden om miljøklasse på Firda vgs) 4. Gloppen Opplæringssenter har i kommunen spisskompetanse på språkopplæring for framandspråklege. Kommunestyret meiner at denne kompetansen må brukast av alle skular og barnehagar i Gloppen 5. Kommunestyret ber rådmannen leggje fram eiga sak i oppvekstutvalet om oppfølginga av dei framanspråklege elevane. Vedtaket var samrøystes.

18 OPPVEKSTMELDING Foto: Per Arne Strand Oppvekstsektoren i Gloppen Ei melding om status og kvalitet på tenestene i oppvekstsektoren i Gloppen kommune. Oppvekstmelding OPPVEKSTSEKTOREN I GLOPPEN

19 Oppvekstmelding Innholdsfortegnelse INNLEIING... 1 STYRINGSDOKUMENT... 2 DATAGRUNNLAG... 2 BARNEHAGANE... 2 BARNEVERNSTENESTA... 4 PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TENESTE (PPT)... 4 HELSESTASJON... 5 SKULE... 6 Nasjonale prøver... 8 Lesing... 8 Rekning... 9 Engelsk Standpunktkarakterar Eksamenskarakterar Grunnskulepoeng Elevundersøkinga KOMMUNEBAROMETERET GRUNNSKULE Overgang til vidaregåande skule Spesialundervisning Skulebidragsindikator MOBBING OPPSUMMERING INNLEIING Det skal årleg utarbeidast ein rapport om tilstaden i opplæringa i grunnskulen i kommunen. Rapporten skal som minimum innehalde opplysningar om læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigar, dvs kommunestyret. Vi vil dette året utvide repporten til å gjelde heile oppvekstsektoren i Gloppen og har difor kalla det ei oppvekstmelding. Vi vil her ta utgangspunkt i barnehage- og skuleåret Side 1

20 Oppvekstmelding STYRINGSDOKUMENT I Gloppen har vi ikkje ein eigen kommunedelplan for oppvekstsektoren. Vi har mange nasjonale føringar på dei ulike områda om kva som er forventa, utan at vi skal gå inn på dei her. Oppvekstutvalet gjorde i sak 030/14 slikt vedtak: Oppvekstutvalet vedtek desse lokale hovudmåla for skulane i Gloppen kommune for : 1. Skulane i Gloppen skal vere mobbefri 2. Elevundersøkinga: Elevane skal karaktersetje fagleg rettleiing til eit snitt på minst 3,2 både i 7. og 10. årssteget 3. Nasjonale prøver: a. I 5. klasse skal mindre enn 25% av elevane komme ut med nivå 1 og meir enn 25% av elevane komme ut med nivå 3 på nasjonale prøver i lesing, rekning og engelsk b. I 8. klasse skal meir enn 80% av elevane komme ut på nivå 3 eller betre på nasjonale prøver i lesing, rekning og engelsk 4. Gjennomsnittlege grunnskulepoeng for avgongselevane i Gloppen kommune skal vere minst 42,0 5. Tilpassa opplæring for alle skal vere det berande prinsippet i all undervisning og mindre enn 3% av borna skal ha vedtak om spesialundervisning. Dette er framleis gjeldande, men nok modent for revisjon. Oppvekstsjefen har eit ynskje om at vi skal få sett i gang arbeid med ein oppvekstplan i denne perioden som kan vere med å gje signal om kva vil skal styre etter og prioritere i åra framover i heile sektoren. DATAGRUNNLAG Det er mange kjelder å hente tal frå til ei slik melding. I oppvekstmeldnga er det nytta tal som er offentlege. Noko er henta frå fylkeskommunen. Dei mest nytta kjeldene er: BARNEHAGANE Vi har 3 kommunale barnehagar i Gloppen og 5 private barnehagar. Alle har sitt særpreg og sine fokusområdet, men jobbar likevel tett med felles utviklingsplan og satsingar. Barnehagane i Gloppen jobbar godt med eit program som heiter Resultatleiing i barnehage. Det er ein metode for systematisk arbeid med leiing, kompetanseheving og kvalitet. Her vert det sett fokus på eit område som barnehagane vil jobbe med og utvikle ein beste praksis på. Så vert det jobba med fokusområde eit halvår av gangen før det vert evaluert og nytt fokusområde vert valt. I evalueringa skjer det deling på tvers av avdelingar og barnehagar. Dei barnehagetilsette besøker kvarandre på tvers etter ein plan. Vi kartlegg språkutvikling til barnehagebarna via nokre kartleggingsverktøy som heiter Askeladden og Tras. Det har vi ikkje noko samla statistikk på, men det er likevel ein måte å fange opp språkutvikling som kan gje grunn til uro. Vert det avdekka bekymring til kartleggingane eller andre forhold vert ofte Team for tidleg innsats (TTI) kopla inn. Det er eit lågterskeltilbod. TTI er med å observerer barnet, samt rettleie tilsette og foreldre. Er det større behov så kjem PPT inn og greiar ut vidare behov. TTI er og med i Side 2

21 overgangen til skule og 1. klasse. Vi veit ikkje endå kva resultat TTI har fått i høve tal saker, eller avslutning av saker og styrka tiltak i barnehagen. Oppvekstmelding Tala i tabellen under er frå kommunebarometeret og syner at Gloppen ligg på ein 35 plass når det gjeld barnehagefaktorane åleine i kommunebarometeret. Det er meget bra. Vi ser at opphaldstimar pr årsverk er den faktoren vi scorar dårlegast på. Kan spørje seg om det ikkje betyr at vi har effektive barnehagar, men her er det tid for kvart barn med kvar tilsett som er målt. Elles kan vi sjå at vi har positiv utvikling i tal menn som er tilsett i barnehagane. Gloppen har innført ei ordning med 2 timar ekstra støtte til barn med minoritetsspråkleg bakgrunn dei to første åra dei er i barnehagen. Vi har og tilsett migrasjonspedagog i Mona barnehage. Det er laga ein plan mottak og oppfølging av minoritetsspråklege barn i barnehagane i Gloppen. For nyutdanna har vi innført mentorordning dei to første åra du er tilsett i barnehagen. Det er ei ordning, alle barnehagane er med på i Gloppen. Det er innført 2. pedagogordning i dei kommunale barnehagane. Status på den er at Breim manglar 2,5 stillingar på å kome i mål og Mona manglar 2,6 stillingar på å kome i mål. Her har Gloppen vore tidleg ute, i høve at det no vert innført som nasjonal ordning. Gloppen har eit hovudopptak og eit suppleringsopptak i året. Det er ein styrke for foreldre at det er fleire mogelegheiter til å kunne få søkje om plass. Side 3

22 Oppvekstmelding BARNEVERNSTENESTA Gloppen har pr. august 2017: Område Aug 2017 Nov 2016 Barn med omsorgstiltak 9 9 Barn med hjelpetiltak i heimen Barn med hjelpetiltak i alderen år 3 4 Barn med hjelpetiltak som er plassert utanfor heimen ( 4-4,6) 3 1 Barn med eigen tiltaksplan Saker som er under undersøkelse (innafor for frist på 3mnd) 5 7 Tilsyn og oppfølging i fosterheim, barn med tilsynsførar Barnevernstenesta består av saksbehandlarar, så har vi eit felles tiltaksteam på to personar saman med Eid og Stryn og ein Akuttberedskap utanom kontortid med dei same kommunane. Barnevernet har og ansvar for drifta av Annekset somo er eit bufelleskap for einsleg mindreåringe asylsøkjarar. To av dei tilsette i barnevernet har fullført kompetanseheving siste år. Det er ein trend at foreldrekonfliktene vert større og meir kompliserte å løyse. PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TENESTE (PPT) Talet på saker har auka jamt. Fram til august 2014 gjaldt dette saker til utgreiing/sakkunnig vurdering og det er nok ein viss samanheng mellom tal på tilmelde saker og tal på elevar med sakkunnig vurdering. Frå august 2014 har vi hatt Team for tidleg innsats (TTI), og på det området er det ynskjeleg å få saker tilmeldt, for å gjere ein tidleg innsats. Barnehageåret 15/16 jobba TTI med 44 saker i barnehage. I tillegg følgde dei opp 5-6 elevar som begynte i 1. klasse fram til hausferien Ein del av saken er tilmeldt både TTI og PPT. Det gjeld barn som er tilvist vidare for sakkunnig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp. Manuell oppteljing viser at det var 11 av dei 44 som mottok spesialpedagogisk hjelp i 2016/17. Desse vart samstundes følgt opp av TTI. I tillegg var det nokre som hadde styrkingsmidlar etter barnehagelova. Sist skule- og barnehageår var det 206 saker som er reine PPT-saker. Når vi legg til dei 43 TTI-sakene, blir det 249 saker til utgreiing/sakkunnig vurdering. Det vil seie at talet på den type saker har gått opp sidan Nye tilmeldingar i 16/17 var 71 saker. Tabellen under syner utviklinga i tal saker i PPT/TTI. Side 4

23

24 Oppvekstmelding GLOPPEN OPPLÆRINGSSENTER (GOS) Elevar som hadde grunnskuleeksamen: Matematikk snitt på 3 Engelsk snitt på 3,5 Dei elevane som søkjer permanent opphald må avlegge ein samfunnskunnskap eksamen i tillegg til å halde minimum A1 nivå i norsk. 90% av elevane fekk bestått på testen. Det er meget bra. Norskprøven dei tek scora slik: (25 kandidatar) NIVÅ Under A1 A1 A2 B1 B2 LYTTE - 19,5% 46% 23% 11,5% LESE 7% 23% 36% 23% 7% SKRIVE 4% 21% 62% 16% - MUNNLEG - 8% 68% 16% 8% Side 6

25

26 Oppvekstmelding 100% Deltagere som har avsluttet introduksjonsprogram og er i arbeid eller utdanning ( ), Gloppen 80% 71,4 % 78,9 % 68,8 % 60% 40% 20% 0% I arbeid/utdanning 1 år etter program I arbeid/utdanning 2 år etter program I arbeid/utdanning 5 år etter program SKULE Nasjonale prøver Dei nasjonale prøvene vert gjennomførde kvar haust for 5., 8. og 9. årssteget. Dei er obligatoriske for alle grunnskular i Noreg og skal nyttast til å vurdere og utvikle elevane sine dugleikar i lesing, rekning og engelsk. Meistringsnivåa illustrera kor mykje elevane meistrar, meistringsnivå 1 er det lågaste nivået og meistrinsnivå 3 eller 5 er det høgaste nivået. Måltalet til kommunen her er at det i 5. klasse skal mindre enn 25% av elevane kome på nivå 1 og meir enn 25% av elvane skal vere på nivå 3. I 8. klasse skal meir enn 80% av elevane kome ut på nivå 3 eller betre. Lesing 14/15 15/16 16/17 Lesing 5. klasse, Gloppen Lesing 5. klasse, Sogn og Fjordane 49 * 50 Lesing 5. klasse, nasjonalt Delscore lesing 5. klasse, Gloppen 14/15 15/16 16/17 Meistringsnivå 1 25,8 28,6 24,7 Meistringsnivå 2 55,1 49,0 64,4 Meistringsnivå 3 19,1 22,4 11,0 Side 8

27 Oppvekstmelding 14/15 15/16 16/17 Lesing 8. klasse, Gloppen Lesing 8. klasse, Sogn og Fjordane Lesing 8. klasse, nasjonalt Delscore lesing 8. klasse, Gloppen 14/15 15/16 16/17 Meistringsnivå 1 2,7 13,8 8,5 Meistringsnivå 2 13,5 20,0 14,6 Meistringsnivå 3 31,1 43,1 46,3 Meistringsnivå 4 35,1 21,5 22,0 Meistringsnivå 5 17,6 9,2 8,5 14/15 15/16 16/17 Lesing 9. klasse, Gloppen Lesing 9. klasse, Sogn og Fjordane Lesing 9. klasse, nasjonalt Delscore lesing 9. klasse, Gloppen 14/15 15/16 16/17 Meistringsnivå 1 4,3 7,8 6,3 Meistringsnivå 2 10,0 9,1 10,9 Meistringsnivå 3 28,6 23,4 34,4 Meistringsnivå 4 28,6 35,1 29,7 Meistringsnivå 5 28,6 24,7 18,8 Når vi ser på resultata i lesing, kan vi slå fast at dei ikkje er gode nok. Vi når ikkje måla våre verken i 5. klasse eller i 8. klasse. Vi ligg under eller på snittet for fylket og nasjonalt både i 5. klasse, 8. klasse og 9. klasse. Prøva i 9.klasse er den same som i 8. klasse og vi ser at elevane flyttar seg oppover på skalaen, men i mindre grad enn snittet for landet. Vi ser og at elevane flyttar seg til eit høgare meistringsnivå, men det er spesielt i 2016 for få elevar på dei høgaste meistringsnivåa. Rekning 14/15 15/16 16/17 Rekning 5. klasse, Gloppen Rekning 5. klasse, Sogn og Fjordane 51 * 51 Rekning 5. klasse, nasjonalt Delscore rekning 5. klasse, Gloppen 14/15 15/16 16/17 Meistringsnivå 1 17,7 27,4 26,0 Meistringsnivå 2 50,0 53,2 56,2 Meistringsnivå 3 32,3 19,4 17,8 Side 9

28 Oppvekstmelding 14/15 15/16 16/17 Rekning 8. klasse, Gloppen Rekning 8. klasse, Sogn og Fjordane Rekning 8. klasse, nasjonalt Delscore, rekning 8. klasse: 14/15 15/16 16/17 Rekning 9. klasse, Gloppen Rekning 9. klasse, Sogn og Fjordane Rekning 9. klasse, nasjonalt Delscore rekning 9. klasse, Gloppen 14/15 15/16 16/17 Meistringsnivå 1 2,8 2,6 0,0 Meistringsnivå 2 15,3 10,5 12,7 Meistringsnivå 3 31,9 28,9 36,5 Meistringsnivå 4 26,4 30,3 28,6 Meistringsnivå 5 23,6 27,6 22,2 Måla til kommunen er delvis nådde når det gjeld rekning. I 5. klasse scorar vi under fylket og landssnitt. Vi har litt for mange elevar på meistringsnivå 1 og for få på meistringsnivå 3. I 8 klasse er det betre, der vi ligg på og over snittet for fylket og landet. Det er gledeleg få elevar på meistrinsnivå 1 og vi har mange på nivå 5. Målet om meir enn 80 % av elevane på nivå 3 og oppover er ikkje nådd. Engelsk 14/15 15/16 16/17 Engelsk 5. klasse, Gloppen Engelsk 5. klasse, Sogn og Fjordane 49 * 50 Engelsk 5. klasse, nasjonalt Side 10

29 Oppvekstmelding Delscore engelsk 5. klasse, Gloppen 14/15 15/16 16/17 Meistringsnivå 1 37,8 37,3 36,6 Meistringsnivå 2 46,7 52,5 53,5 Meistringsnivå 3 15,6 10,2 9,9 14/15 15/16 16/17 Engelsk 8. klasse, Gloppen Engelsk 8. klasse, Sogn og Fjordane Engelsk 8. klasse, nasjonalt Engelsk vert ikkje prøvd i 9. klasse. Så her måler vi utgangspunktet frå barneskulen. I 5. klasse ligg vi godt under både Sogn og Fjordane og nasjonalt. Det er svært mange elevar på nivå 1 og få elevar på nivå 3. Det er vanskeleg å spore noko positiv utvikling. Vi ligg under nivået til resten av fylket og nasjonen i 8. klasse og. Vi har få elevar dei øvste meistringsnivåa, og er langt unna våre målsetjingar. Side 11

30 Oppvekstmelding Standpunktkarakterar Snittkarakter, standpunkt Gloppen S&FJ Nasjonalt Fag Norsk hovudmål 3,9 3,9 3,7 3,8 3,8 4,0 3,8 3,8 Norsk sidemål 4,1 4,0 3,8 3,8 3,9 4,2 3,9 3,7 Norsk munnleg 4,3 4,4 4,0 4,3 4,1 4,3 4,3 4,3 Engelsk skriftleg 4,0 3,8 4,0 4,0 3,9 4,3 3,9 3,9 Engelsk munnleg 4,4 4,2 4,0 4,4 4,0 4,6 4,2 4,3 Matematikk 3,7 3,9 3,5 3,5 3,6 3,9 3,7 3,6 Elevane i Gloppen har for skuleåret 2016/2017 standpunktkarakterar som ligg i snitt godt over snittet både i fylket og nasjonalt. Eksamenskarakterar Snittkarakter, eksamen Gloppen S&FJ Nasjonalt Fag Norsk hovudmål 4,0 3,5 3,4 3,6 3,4 3,3 3,4 Norsk sidemål 3,6 3,5 3,7 4,1 3,7 3,6 3,3 Norsk munnleg 4,1 4,1 5,0 4,2 4,8 4,5 4,4 Engelsk skriftleg 4,0 3,2 3,6 3,8 3,7 4,4 3,8 3,8 Engelsk munnleg 3,9 4,3 4,9 4,5 4,5 Matematikk 3,7 3,2 3,3 3,0 2,6 4,1 3,5 3,4 Elevane i Gloppen har eksamenskarakterar som er over gjennomsnitt. Det samsvarar godt med standpunktkarakterane som og ligg over snitt. Standpunktkarakterane set vi sjølve, eksamenskarakterane vert sett av sensorar som kjem utanfrå. Det er difor gledeleg at det er samsvar mellom slik vi sjølve vurderer elevane våre og slik andre vurderer dei. Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng, gjennomsnitt Gloppen 42,1 41,2 40,1 41,3 41,0 43,3 Sogn og Fjordane 41,5 41,2 41,2 41,5 41,2 41,6 Nasjonalt 39,9 40,0 40,1 40,4 40,8 41,4 Grunnskulepoeng Gloppen, etter kjønn Jenter 42,6 42,8 40,5 43,0 42,1 45,7 Gutar 41,6 39,8 39,6 38,7 39,7 41,0 Grunnskulepoenga er dei poenga elevane går ut av grunnskulen med i 10 klasse og er summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet karakterar og multiplisert med 10. Det er dei poenga som vert nytta når dei søkjer seg vidare frå grunnskulen til vidaregåande skule og skal konkurrere seg inn der. For 2016 har våre elevar eit svært høgt snitt og ligg godt over både fylkes og landsnitt. Det som kan gje grunn for refleksjon er differansen mellom gutar og jenter. Det er noko som og er i fokus nasjonalt. Målsetjinga til kommunen er at vi skal ha eit snitt på minst 42 grunnskulepoeng. Side 12

31 Oppvekstmelding Elevundersøkinga Tabellen under syner resultat frå elevundersøkinga i 7. klasse. Gloppen kommune samla. Indikator og nøkkeltall Sogn og Fj Nasjonalt Læringskultur 3,6 3,9 3,8 3,9 4,1 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 3,8 3,6 3,6 3,9 3,8 Faglig utfordring 3,8 3,9 4,1 4,0 4,0 4,1 Felles regler 4,2 4,4 4,3 4,1 4,3 4,3 Trivsel 4,1 4,3 4,4 4,3 4,4 4,4 Mestring 4,0 4,1 4,0 3,9 4,1 4,1 Støtte fra lærerne 4,2 4,4 4,3 4,2 4,5 4,4 Motivasjon 3,5 3,8 3,7 3,6 3,9 4,0 Vurdering for læring 3,6 3,9 3,7 3,6 4,0 3,9 Støtte hjemmefra 4,2 4,3 4,3 4,3 4,4 4,4 Mobbet av andre elever på skolen* 1,3 1,3 1,2 1,4 1,3 1,3 *Når det gjeld mobbing, så er spørsmåla endra frå 16/17 og kan ikkje samanliknast med tidlegare år. Tabellen under syner resultata for 7. klasse i Gloppen for skuleåret 2016/2017. Indikator og nøkkeltall Breim Nordstranda Sandane Gloppen Sogn og Fj Nasjonalt Læringskultur 3,5 3,3 4,3 3,9 4,1 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 2,9 4,2 3,6 3,9 3,8 Faglig utfordring 4,0 4,1 4,0 4,0 4,0 4,1 Felles regler 4,0 3,9 4,3 4,1 4,3 4,3 Trivsel 4,3 3,9 4,6 4,3 4,4 4,4 Mestring 3,9 3,5 4,2 3,9 4,1 4,1 Støtte fra lærerne 4,1 3,9 4,4 4,2 4,5 4,4 Motivasjon 3,8 3,0 3,9 3,6 3,9 4,0 Vurdering for læring 3,5 3,1 4,1 3,6 4,0 3,9 Støtte hjemmefra 4,3 4,2 4,4 4,3 4,4 4,4 Mobbet av andre elever på skolen Hyen har for få elevar til å få ut tal på skulenivå. 1,3 1,4 1,3 1,4 1,3 1,3 Side 13

32 Oppvekstmelding Tabellen under syner resultat frå elevundersøkinga i 10. klasse. Indikator og nøkkeltall Sogn og Fj Nasjonalt Læringskultur 3,5 4,0 3,8 3,9 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,6 3,5 3,5 3,5 3,3 Faglig utfordring 4,0 4,3 4,1 4,1 4,2 4,2 Felles regler 3,9 4,1 3,8 3,6 4,0 3,9 Trivsel 4,4 4,4 4,0 4,2 4,2 4,2 Mestring 3,8 4,1 3,9 4,0 4,0 4,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,8 3,7 3,9 3,9 3,8 Støtte fra lærerne 3,9 4,3 4,0 4,0 4,1 4,0 Motivasjon 3,5 3,7 3,3 3,5 3,5 3,5 Vurdering for læring 3,1 3,4 3,3 3,2 3,4 3,3 Støtte hjemmefra 3,7 3,9 3,8 3,8 4,0 4,0 Mobbet av andre elever på skolen* 1,1 1,1 1,2 1,2 1,3 1,3 *Når det gjeld mobbing, så er spørsmåla endra frå 16/17 og kan ikkje samanliknast med tidlegare år. Side 14

33 Oppvekstmelding Kommunebarometeret Grunnskule Tabellen over syner at vi har dei faktorane som scorar gult og raudt er Nasjonaleprøver 5. klasse, Skulebidrag, Utdanningsnivå på lærarar trinn. Leksehjelp frå 5 trinn og oppover, noko vi ikkje har i Gloppen. Elles er det jamt over gode tal. Side 15

34 Oppvekstmelding Overgang til vidaregåande skule Tabellane over syner at gjennomstrøyminga for elevar frå Gloppen som går ut av ungdomsskulen er god. Tabellen syner dei elevane som byrja på vidaregåande skule i Elevane frå Gloppen har ei Side 16

35 Oppvekstmelding gjennomføring på 84,5% på alle studieretningar samla og det er gledeleg å registrere at det er få elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram som sluttar undervegs i opplæringa. Talet er her er 12,5 % av elevane. Gloppen hevdar seg godt både i høve fylkesgjennomsnitt og landsgjennomsnitt. Det må bety at elevane har fått ei god ballast med seg frå oppveksten i Gloppen. Spesialundervisning 25 Spesialundervisning Prosentandel Gloppen Stryn Eid Selje Vågsøy Askim Kostragruppe 11 Andel elever med spesialundervisning 9,3 3,7 5,4 12,1 8,6 9,4 8,3 Andel lærertimer til spesialundervisning 17,8 9,9 21,3 20,6 16,3 16,4 19,3 Gloppen har høgare andel av elevar med spesialundervisning enn Kostragruppe 11 og dei fleste andre kommunane i Nordfjord. Tabellen over og under, er sett opp av Agenda Kaupang basert på tal frå GSI (Grunnskulen sitt informasjonssytem) PPT sine eigne tal frå skuleåret 15/16 syner at det vart tilrådd spesialundervisning til 7,2 % av det samla elevtalet. Breim: 7,4%, Hyen 6,1 %, Nordstranda 6,3 %, Sandane 5,8 % og GU 10 %. Alle desse fekk vedtak om spesialundervisning. For 2017/18 er det, i samråd med Gloppen ungdomsskule (GU), tilrådd spesialundervisning for svært få 8. klassingar. Dei ynskjer heller å bruke ressursane til tilpassa opplæring med tolærarsystem. Dette har vore tema i overføringsmøta, og ut frå det PPT veit om standarden på tilpassa opplæring på GU no, har PPT kunna tilrådd dette. Det er og i gang grep på andre skulane som skal gjere det lettare å kunne tilpasse den ordnære undervisninga til fleire elevar sitt behov. Det betyr at vi brukar pengane og organiserar oss på andre måtar. Målsetjinga med at mindre enn 3% av borna skal ha vedtak om spesialundervisning er vi langt unna. Det er oppvekstsjefen si vurdering at her må vi inn med nye målsetjingar for spesialundervisninga. Side 17

36 Oppvekstmelding 12 Spesialundervisning over tid Andel trinn 2,3 3,9 3,1 5,4 7 Andel trinn 5,9 4,4 8 8,7 11,6 Andel trinn 1,9 5,2 6,3 10,1 9,5 Tabellen over syner utviklinga over tid på dei ulike trinna i skulen. Målet er at vi skal oppdage og setje inn tiltak tidleg slik at vi kan trappe ned tiltaka etter kvart som elevane vert eldre. Samstundes er det ovfte slik at utfordringar vert oppdaga etter kvart som dei faglege krava og mengda av skulearbeid aukar. Skulebidragsindikator Skulebidragsindikator er eit forsøk på å syne kor mykje skulen bidreg til eleven si læring i fag og ferdigheiter som vert målt på nasjonale prøver og skriftleg eksamen. Skulebidragsindikatoren skal ta opp i seg og justere for eleven sin familiebakgrunn som utdanningsnivå osv. Tala er basert på ein skala som går frå 1 til 6. Gjennomsnitt for landet er 3,4. To og to skuleår er slått saman. Skulebidragsindikatoren seier ikkje noko om dei andre faga og områda skulen har eit mandat å jobbe med. Det som står i tabellane under enten som kommunebidrag og skulebidrag er det Gloppen kommune samla bidreg med eller den einskilde skule. Kommunebidragsindikatoren på småskuletrinnet viser det gjennomsnittsresultatet vi forventar at kommunen ville hatt på nasjonale prøver ved utgangen av småskuletrinnet dersom elevane i kommunen hadde familiebakgrunn lik gjennomsnittet for heile landet. Kommunebidragsindikatoren på mellomtrinnet viser det gjennomsnittsresultatet vi forventar at kommunen ville hatt på nasjonale prøver ved utgangen av mellomtrinnet dersom elevane i kommunen hadde tidlegare resultat og familiebakgrunn lik gjennomsnittet for heile landet. Kommunebidragsindikatoren på ungdomstrinnet viser det gjennomsnittsresultatet vi forventar at kommunen ville hatt på skriftlig eksamen ved utgangen av 10. trinn dersom elevane i kommunen hadde tidligare resultat og familiebakgrunn lik gjennomsnittet for heile landet. Eit døme kan her vere at vi for Gloppen kommune i 2014 og 2015 har eit resultat på 3,2 på nasjonale prøver og kommunebidraget og er på 3,2. Det betyr at elevane har eit snitt på 3,2 på nasjonale prøver og justert for familiebakgrunn så skulle vi forvente at dei skulle få 3,2. Med andre ord har ikkje skulane våre på småskuletrinnet bidrege til elevane si læring utover det vi kunne forvente. Side 18

37 Oppvekstmelding Tabell under syner Gloppen kommune samla. Småskuletrinnet, klasse Resultat nasjonale prøver 5. klasse 3,2 3,2 3,4 Kommunebidrag 3,2 3,1 3,4 Mellomtrinnet, klasse Tidlegare resultat nasjonale prøver 5. klasse Resultat nasjonale prøver 8. trinn 3,4 3,3 3,3 3,5 3,4 3,4 Kommunebidrag 3,5 3,5 3,5 Ungdomstrinnet, klasse Tidlegare resultat nasjonaleprøver 8. kl. Resultat skriftleg eksamen 10 klasse 3,4 3,6 3,7 3,4 3,4 3,8 Kommunebidrag 3,4 3,3 3,6 Skala 1-6, Gjennomsnitt for landet er 3,4. Det vi kan slå fast av tabellen over er at for kommunen samla så er det i svært liten grad at skulane våre bidreg til elevane si læring utover det vi som er forventa. Det er heller ikkje noko trend om positiv utvikling i bidraget. Side 19

38 Oppvekstmelding Tabellen under syner dei einskilde skulane sitt bidrag. Skule Småskuletrinnet, klasse Resultat nasjonale prøver 5. klasse Breim 3,1 3,2 3,3 Nordstranda 2,6 3,3 3,6 Sandane 3,6 3,2 3,6 Skulebidrag Breim 3,1 3,1 3,3 Nordstranda 2,6 3,2 3,6 Sandane 3,6 3,2 3,6 Mellomtrinnet, klasse Tidlegare resultat nasjonale prøver 5. klasse Breim 3,7 3,0 3,4 Nordstranda 3,5 3,7 3,5 Sandane 3,3 3,2 3,3 Resultat nasjonale prøver 8. trinn Breim 3,6 3,4 3,3 Nordstranda 3,3 3,4 3,6 Sandane 3,5 3,5 3,5 Skulebidrag Breim 3,4 3,6 3,4 Gloppen ungdomsskule, klasse Nordstranda 3,3 3,1 3,5 Sandane 3,6 3,6 3,5 Tidlegare resultat nasjonaleprøver 8. kl. 3,4 3,5 3,7 Resultat skriftleg eksamen 10 klasse 3,4 3,4 3,8 Skulebidrag 3,5 3,3 3,6 Hyen skule har for få elevar (under 20 elevar på aktuelle trinn) til å kome med på statistikken, men er telt med på kommunetabellen. For dei einskilde skulane så ser vi at på småskuletrinnet er det lite skulebidrag, sjølv om det for Sandane ligg over landssnittet. For mellomtrinnet er det Sandane som skil seg ut med positive skulebidrag heile vegen og med ein positiv trend. Breim ligg på og over landsnitt med positive bidrag med unntak av siste perioden. Nordstranda har litt svakare resultat på skulebidrag med ein litt fallande trend. For ungdomsskulen er det det ei positiv utvikling, sjølv om det berre er siste perioden der det er eit positivt skulebidrag. Side 20

39 Oppvekstmelding MOBBING Ungdomsskulelevane i Gloppen er nøgde med skulen dei går på. Figuren syner: Prosent av ungdomsskuleelevane som blir utsett for mobbing. Kjelde: UngData 2017 Det kan synast som om mobbing ikkje er eit utbreitt problem i Gloppen. Dette kjem fram i både elevundersøkinga og Ungdata, sjå figuren under. Gloppen kjem godt ut samanlikna med fylket og landet, men her er det nulltoleranse. Vi har likevel einskildsaker som både er alvorlege og vert jobba med i gloppen Side 21

40 Oppvekstmelding som andre kommunar. Vi har elevar som kjenner seg utanfor den fellesskapen dei kunne tenkt seg å vere ein del av. Ein større del av ungdomsskuleelevar enn Firdaelevar har opplevd mobbing på nett eller mobil dei siste 12 mnd. Når det gjeld sårande bilde og kommentarar ligg ungdomsskuleelevane litt høgre enn fylkesgjennomsnittet, medan Firdaelevane ligg under gjennomsnittet på alle Ungdomsskulen Firda 5 0 Sårande kommentarar Sårande bilde Utestenging Trugsmål Figuren syner: Prosent av elevane som har opplevd ulike former for digital mobbing siste 12 mnd. Kjelde: Ungdata 2017 Undervisningspersonale Tabellen over syner nokre tal som seier noko om undervisningspersonale i skulen. Dette er dels tal som har vore sentrale i valkampen og difor bør interessere politikarane. Vi ser at årsverk, timeverk og timar pr elev aukar i perioden. Side 22

41 OPPSUMMERING Oppvekstmelding Faren med statistikk er at det gjev eit bilde av nokre faktorar som er lette å måle men fangar ikkje opp alle nyansar som betyr noko. Ikkje alt som kan teljast er det som teller. Naturleg nok har vi meir og meir tal til høgare opp i alder vi kjem i oppvekstsektoren. Kvalitet er eit ord som vert brukt i mange samanhengar utan at det er så lett å definere kva det konkret betyr i møte mellom folk. I oppvekstsektoren handlar det meste om møte mellom menneske, både på tomannshand og i mindre og større grupper. Målet med ei oppvekstmelding skal vere å utvikle dei tenestene vi skal levere til innbyggarane i Gloppen. Det er ikkje å rangere verken barnehagar, skular, tilsette eller elevar. Vi må bruke dei data vi har både inn mot dei planane vi lagar og dei tiltaka vi set inn. Kva er det som verkar og kva er det som vi gjer i dag som ikkje har noko effekt på den opplevde kvaliteten barn og foreldre opplever? Vi har i år prøvd å lage ei melding eller tilstandsrapport som femnar heile oppvekstsektoren. I samarbeid med einingane og politikarane må saman finne ut kva vi skal melde om og korleis vi skal gjere det utover det som er lovpålagt. Er det område som skal løftast meir fram enn andre? Vi ser ein trend der vi brukar stadig meir ressursar på styrka tiltak i barnehagen, spesialundervisning i skulen. Talet på saker aukar hjå PPT. Denne utviklinga gjer at vi må sjå etter andre måtar og bruke pengane våre på, slik at flest mogeleg får beste mogeleg hjelp. Vi ser store behov for å koordinere innsatsen vår i kommunen på tvers av dei ulike tenestene, einingane og sektorane. Dette er det sett i gang eit større arbeid på i samband med BTI (Betre tverrfagleg innsats) Vi har gode tenester innanfor oppvekst i Gloppen. Vi har eit system som fungerer og som leverer gode resultat når vi sr stort på det. Helsestasjonen, Barnevernet og PPT løyser sitt arbeid på ein god måte og samarbeider med barnehagar- og skular. Vi har ein god barnehage med kvalifisert personell, funksjonelle barnehagar og godt samarbeid med heimane. Vi har ein låg terskel på å ta opp saker vi undrar oss over gjennom TTI. Skulane leverer gode resultat ut av skulen og jamt over gode resultat langs med målt opp mot nasjonale krav. Dei ungdomane vi sender frå oss til vidaregåande skule greier seg godt og gjennomfører i stor grad. Vi kan likevel ikkje stikke under ein stol at det er rom for å bli betre. Vi ser skilnad på skulane våre, vi ser utfordringar i å tiltrekke oss rett og tilstrekkeleg kompetanse når vi rekruttera. Vi har rom for å score betre på nasjonale prøver, læringsmiljø og skulebidragsindikatorar. Vi må sjå på korleis vi brukar midlane vi har til spesialundervisning og om vi kan gjere noko for å stoppe veksten i spesialpedagogikk. Vi som elles ser forskjell på gutar og jenter sine resultat og bør sjå om det er noko vi kan gjere for å treffe gutane betre. Det er oppvekstsjefen sitt håp om at oppvekstmeldinga vil bidra til kunnskap, refleksjon, analyse og god debatt. Det viktigaste med all kartlegging er det som blir gjort i etterkant, med å nytte all informasjon som kjem fram til beste for det einskilde barn. Det er og eit grunnlag for skuleeigar til å sjå på ressursdisponering, satsingsområde, kompetanseheving og rekruttering. Side 23

42 SEKOM-sekretariat Arbeidsplan 2018 Styret si handsaming: Dato: Saksnummer: 12/17 Referanse: 17/1228

43 Vår referanse: 17/1228 Innleiing SEKOM-sekretariat er ei interkommunal verksemd etter kommunelova 27. Det er 15 deltakarkommunar og kvar av kommunane har ein styrerepresentant. I møte den , gjorde styret følgjande vedtak: «Styret slår fast at SEKOM-sekretariat i praksis er etablert som eige rettssubjekt med eigen rekneskap, som vert ført i samsvar med forskrift om årsrekneskap og årsberetning for kommunar og fylkeskommunar». Verksemda har 2 tilsette i heile stillingar: Dagleg leiar Arnar Helgheim Rådgjevar Audhild Ragni Vie Alme Arbeidsplanen er eit verktøy for styret til å organisere og drive SEKOM-sekretariat på ein best mogeleg måte. Kvart kontrollutval er oppdragsgjevar i førebuings- og oppfølgingsarbeid og sekretariatet følgjer dei pålegg og retningslinjer som utvalet gjev i dette arbeidet. Bakgrunnsinformasjon Sekretariatet sitt føremål / oppgåve (vedtektene 3): Sekretariatsamarbeidet har som føremål/oppgåve å syte for at kontrollutvala i deltakarkommunane får naudsynt bistand til å få utført kontrollutvalsoppgåver slik det kjem til uttrykk i kommunelova kap og forskrift om kontrollutval for kommunar og fylkeskommunar av Eigarkommunane har gjennom samarbeidsavtale, bestemt slik fordeling av driftstilskot til SEKOM-sekretariat: Fast del 25% Etter tidsbruk 25% Etter folketal 50% Dei tilsette fører timelister fordelt på kommunane og felles/administrasjon. Reiseutgifter til og frå kontrollutvalsmøte vert ført på fellesutgifter. Denne registreringa er utgangspunkt for etterjustering av tilskot frå kvar av eigarkommunane. Nokre av styret sine oppgåver etter 6 i vedtektene: Vedtak av budsjett Fastsetjing og godkjenning av årsrekneskap Fordeling av kostnadane på kommunane etter vedteken fordelingsnøkkel Utarbeide årsmelding som sendast deltakarkommunane Vedtekter og samarbeidsavtale ligg på nettsidene 2

44 Vår referanse: 17/1228 Styrande organ Styret har 15 medlemar. Ein frå kvar av eigarkommunane. 5 av styremedlemane er valde til å utgjere arbeidsutval. Terje Engvik (Førde) er styreleiar og Jorunn Blom Aalen (Askvoll) er nestleiar. Vi legg opp til to styremøte og eitt eller to møte i arbeidsutvalet pr år: Styremøte i samband med rekneskap, årsmelding med meir ca mars månad Styremøte i samband med budsjett for neste år ca oktober månad Arbeidsutvalsmøte om løns- og arbeidsvilkår og drøfting av status for arbeidsplanen. Arbeidsutvalsmøte i november ved behov Jf sak 11/16 i arbeidsutvalet, er leiar og nesteleiar forhandlingsutval om lønsvilkår for tilsette. Resultat skal godkjennast av arbeidsutvalet. Dersom det er behov, kan styreleiar setje opp ekstra møte i styre eller arbeidsutval. Løpande arbeidsoppgåver Oppsummering av løpande oppgåver som ligg til SEKOM-sekretariat: Førebu saker til handsaming i kontrollutvala. Utgreie relevante tilhøve slik at utvalet har eit best mogeleg grunnlag for si handsaming. Praktisk gjennomføring av kontrollutvalsmøta Post, sak og arkivfunksjon for kontrollutvala. Ha kontakt og samarbeid med kommunane sine revisorar. Drøfte og samarbeide med revisor om spesielle moment som revisor gjer merksam på ved gjennomgang av årsrekneskapen. Særleg atterhald og presiseringar i revisjonsmeldinga. Ha kontakt med administrasjonen i kommunane om aktuelle saker og informasjon til kontrollutvala. Fagleg oppdatering og utvikling. Dei tilsette deltek på aktuelle kurs og konferansar innan fagområdet. SEKOM-sekretariat er aktiv deltakar i sekretariatsforum for Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I utgangspunktet vert det lagt opp til slik møtefrekvens: Kommunar Møte pr år Flora og Førde 7-8 Bremanger, Eid, Gloppen og Stryn 5 6 Askvoll, Fjaler, Gaular, Gulen, Hornindal, Hyllestad, 4-5 Jølster, Naustdal og Solund Det vert sett opp ekstra møte ved behov, etter avtale med kvart utval / utvalsleiar. Samla møteplan vert oppdatert jamleg og er publisert på SEKOM-sekretariat si nettside. 3

45 Vår referanse: 17/1228 Prioriterte arbeidsoppgåver Oppgåver som er særskilt prioriterte i Særleg 2015 og 2016 var prega av avslutning av ein valperiode og start på ein ny. Kontrollutvala er no over i ein gjennomføringsfase og sekretariatet har ei viktig oppgåve i å sikre at kvart utval får gjennomført dei kontrollaktivitetane som er planlagde. Tenester til kontrollutvala Mål: Kontrollutvalsmedlemane skal oppleve vervet som nyttig og interessant. Kontrollutvalsmedlemane skal få den kunnskapen dei treng for å utføre vervet på ein god måte. Kontrollutvalsmedlemane skal kjenne seg trygge i rolla si opp mot andre folkevalde organ, administrasjon, revisjon og sekretariat. Sekretariatet skal ha kompetanse til å yte god sakshandsaming og gi gode og relevante råd til kontrollutvala. Tiltak: Opplæring som del av kontrollutvalsmøta. Både sekretariat og revisor tilbyr dette etter avklaring med kvart utval. Tilby samlingar for fleire utval med fagleg innhald. Gjerne med ekstern bidragsytar i tillegg til sekretariat og revisor. Bidra til godt samarbeid mellom utvalsleiar og ordførar / rådmann i kvar kommune. Mellom anna for å sikre at sakene vert presentert på ein god måte i kommunestyret, helst med innleiing frå kontrollutvalsleiar. Fast orienteringssak om rekneskapsrevisjon på haustmøte i utvala. Tilsette held seg oppdatert på fagområda ved deltaking på kurs og konferansar. I tillegg til aktiv deltaking i sekretariatforum for Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Følgje opp kontrollutvalsfunksjonen i kommunar som slår seg saman. Forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Mål: Forvaltningsrevisjon og selskapskontroll skal bidra til kvalitetsutvikling i kommunane. Revisjonsprosjekta skal gi kommunestyret/bystyret nyttig kunnskap og styringsinformasjon. Minst 1 forvaltningsrevisjon eller selskapskontroll kvart år i valperioden. Tiltak: Greie ut og tilrå tydelege og godt avgrensa tingingar til revisjonsselskapa. Særleg unngå for mange vide og uklare prosjekt med lang leveringstid. Bidra til at dei prioriterte revisjons- og kontrollprosjekta er relevante og i tråd med vurdering av risiko og vesentlegheit. Samarbeide med dei to revisjonsselskapa både om utgreiing til planane for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll og ved tinging av enkeltprosjekt. 4

46 Vår referanse: 17/1228 Legge opp til at kontrollutvala drøftar prioritering av prosjekt med utgangspunkt i overordna analyse og plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll minst ein gong i løpet av valperioden. Følgje opp og drøfte framdrift, problemstillingar, ressursbruk med meir med revisjonsselskapa. Bidra til praktiske avklaringar og forventningsavklaring mellom revisjonsselskap og kontrollutval. Bidra til at kontrollutvala også tingar andre revisjonsrapportar på meir avgrensa område. Andre prioriteringar SEKOM-sekretariat er opne for å drøfte mogelege strukturendringar med andre kontrollutvalssekretariat. Selskapet er også ope for å yte tenester til andre enn dei 15 eigarkommunane jf 3 i vedtektene. SEKOM-sekretariat startar arbeidet med å greie ut konsekvensar som følgje av endring i eigarkommunar i samband med kommunereform. Ved utgangen av 2017 er det sett av kr i bufferfond. Meininga er at fondet skal vere så stort at selskapet kan dekke spesielle svingingar i utgifter eller inntekter. Særleg er det pensjonskostnadane som svingar frå år til år. Fondet bør vere på ca 10% av kommunetilskotet. Ut frå budsjett 2017 betyr det ca kr

47 Fra: Jan Kåre Fure Sendt: 21. november :55 Til: Audhild Ragni Vie Alme Kopi: 'Frode Fagerli Emne: 17/ Kommunen sitt delegasjonsreglement Vedlegg: Kommunen sitt delegasjonsreglement(39301).pdf; Rådmannen sin instruks - Gloppen kommune(37218).pdf; Delegasjonsreglement for Gloppen kommune(37221).pdf Til kontrollutvalet i Gloppen Leiaren i kontrollutvalet i Gloppen har bede om at utvalet får sjå på saka om kommunen sitt delegasjonsreglement som no er oppe til politisk behandling. Saka kjem opp i formannskapet 13. desember og i kommunestyret 18. desember i år. Saksdokumenta ligg ved. Vennleg helsing Jan Kåre Fure rådmann ArkivReferanse:#5ea8b992a59941a6b7707fd79a #ACOS.WEBSAK#

48 Gloppen kommune Arkiv: FE - 044, HIST - 14/944 JournalpostID: 17/12318 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Saksnr. Utval Møtedato 037/17 Helse- og omsorgsutvalet /17 Oppvekstutvalet /17 MULTEK-utvalet Administrasjonsutvalet 111/17 Formannskapet Kommunestyret 042/17 Oppvekstutvalet Kommunen sitt delegasjonsreglement Vedlegg i saka: Rådmannen sin instruks - Gloppen kommune Delegasjonsreglement for Gloppen kommune Rådmannen si tilråding Kommunestyret viser til rådmannen si saksutgreiing og 1. godkjenner for sin del delegasjonsreglementet for Gloppen kommune slik det er presentert i saka 2. tar til orientering den delegasjonen av oppgåver og mynde som rådmannen har gjort til sin administrasjon 3. opphevar rådmannen si instruks frå Kommunestyret viser til pkt 3 i sitt vedtak i sak 81/16 der tilrådingsretten i saker som blir lagt fram for folkevalde organ blir lagt til rådmannen. Unntaket frå dette er saker til kontrollutvalet og saker som gjeld val av folkevalde til verv og representasjon. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Etter 39, nr 2 i kommunelova skal kommunestyret sjølv «vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert». Ei sak om dette vart lagt fram for kommunestyret den 26. september i 2016, og slikt vedtak vart gjort: 1. ( ) 2. Kommunestyret er innforstått med at rådmannen ikkje greier å legge fram eit delegasjonsreglement til politiske behandling innanfor den fristen kommunelova fastset, men ber rådmannen ha klart eit framlegg til politisk behandling seinast 1. mars Kommunestyret vidarefører ordninga med at rådmannen tilrår i alle saker som blir lagt fram for folkevalde organ, unnateke kontrollutvalet, og vidare unnateke i saker som gjeld val av folkevalde til verv og representasjon.

49 4. Kommunestyret er samd rådmannen i at saka om ny instruks for rådmannen blir utsett til ny kommunelov er vedteken. I samband med gjennomgangen av forvaltningsrevisjonsrapporten om saksgang og dokumenthandtering i kommunestyret den 15. juni i år vart fristen for å legge fram delegasjonsreglementet utsett til 31. desember Fakta i saka Rådmannen sitt framlegg til delegasjonsreglement er no klart. Reglementet er omfattande og er best tilgjengeleg på nettet under denne linken: Reglementet som ligg ved saka er ein utskriftsversjon, som ikkje er fullstendig. Reglementet brukar Kommuneforlaget sitt program KF Delegering. Dette programmet tar utgangspunkt i at det er mynde etter lovverket som skal delegerast. Rådmannen har supplert reglementet med det regelverket kommunen sjølv har vedteke slik at delegasjonsreglementet blir komplett. Til reglementet høyrer det ein framsidetekst som ikkje er med i papirversjonen, altså i vedlegget til saka. Denne ser slik ut: Dette er Gloppen kommune sitt delegasjonsreglement. I utgangspunktet er all kommunal avgjerdsrett lagt til kommunestyret. Fullmakter til administrasjonen frå folkevalde organ skal gjevast til rådmannen og ikkje direkte til andre tilsette. Dette følgjer av 23, 4. ledd i kommunelova. I reglementet ser du korleis avgjerdsretten er delegert. Delegering inndelt etter lovheimel finn du på venstre side og delegering inndelt etter organisasjonsstruktur finn du på høgre side. Sjå retningslinjene for bruk av delegert mynde. Sjå også - reglement for saksbehandling i folkevalde organ og - reglar for saksbehandling. Kommunen sin organisering Gloppen kommune er administrativt inndelt i to nivå under rådmannen: Nivå 1 er sektorleiarane og nivå 2 er einingsleiarane. Organisasjonssjefen har status som sektorleiar. Sektorleiarane er rådmenn for sine fagområde. Til saman utgjer rådmannen og sektorleiarane rådmannen si leiargruppe. Det er to typar «boksar» i organisasjonskartet: Boksar med heil strek rundt er ei organisatorisk eining, medan boksar med stipla linje anten er avdelingar eller funksjonar. Dei organisatoriske einingane har sjølvstendig ansvar for eigen økonomi, administrasjon og personell. Leiaren har eige budsjettansvar med tilhøyrande tilvisingsrett i økonomisystemet og er plassert i kap (sektorleiarane) og (einingsleiarane) i hovudavtalen. Ansvar og oppgåver som etter lovverket er lagde til ein "institusjon" eller ei "teneste", t.d. ein skule etter opplæringslova eller til barnevernstenesta, er lagde til einingsleiar for "institusjonen" eller "tenesta", altså til rektor når vi snakkar om ein skule og til barnevernsleiar når vi snakkar og barnevernstenesta. Avdelingane og funksjonane i organisasjonskartet har som regel eigen fagansvarleg, men har ikkje sjølvstendig personal- eller økonomiansvar. Dette ansvaret litt til leiaren av eininga over. Spesielt om klage Reglane om klage og omgjering av vedtak følgjer av forvaltningslova. Klageorgan på enkeltvedtak etter

50 særlov er Fylkesmannen. Dette gjeld uavhengig av kva kommunalt organ eller stilling som har gjort vedtaket. Ein klage skal først behandlast av den som har fatta vedtaket det blir klaga på. Dette er behandling av klagen i underinstansen. I administrative vedtak, der Fylkesmannen er klageorgan, er det aktuelle hovudutvalet underinstans i klagesaka, dersom klagen ikkje er ein brukar-, pasient-, klient- eller elevklage. Klage på avslag om skuleskyss skal likevel behandlast av oppveksutvalet som underinstans. Godkjenning og oppdatering Kommunestyret sjølv skal etter kommunelova 39, nr 2 vedta delegasjonsreglementet i kvar valperiode. Dette er sist gjort i k-sak xx/17. Delegasjonsreglementet blir oppdatert fortløpande av rådmannen. Siste oppdatering er 18. oktober Slik rådmannen ser det, er det ikkje laga noko «ny rett» i reglementet. Kva som er meint med formuleringa i 11 i rådmannen sin gamle instruks om at «rådmannen har ei generell fullmakt til å utføre oppgåver og fatte vedtak på kommunen sine vegne i alle kurante saker etter særlov, dersom oppgåvene ikkje etter lova er lagt til spesielle organ», er no konkretisert. Det går tydeleg fram kven som «er kommunen» i dei lovparagrafane som opnar for delegering. Viss ikkje noko er sagt, er det kommunestyret som er kommunen. Rådmannen er klar over at ikkje alt kommunalt regelverk er oppdatert, men legg ikkje opp til ein gjennomgåande revisjon av dette. Meininga er å ajourføre det lokale regelverket når ei sak gjer dette aktuelt. Det kommunale regelverket er samla i ein lokal «lovdata»-base, som er lett tilgjengeleg både på heimesida vår og på intranettet. Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen som direkte følgjer av denne saka. Rådmannen si vurdering Rådmannen er sjølvsagt lei seg for at det har gått så lang tid før delegasjonsreglementet har vore klar til politisk behandling. Som det forhåpentlegvis går fram av saka, ligg det eit stort og omfattande arbeid bak det reglementet som rådmannen no legg fram. Dette er sjølvsagt årsaka til at reglementet ikkje har kome før. Rådmannen har forhøyrt seg med nabokommunane om deira syn på ein instruks for rådmannen. Ingen av Nordfjord-kommunane har oppdaterte instruksar for rådmannen, og fleire seier i si tilbakemelding av det er delegasjonsreglementet som gjeld og at dette erstattar behovet for ein rådmannsinstruks. Rådmannen tilrår at dette blir gjort på same måten i Gloppen. Eg tilrår derfor at kommunestyret opphevar rådmannen sin instruks frå 1994 når delegasjonsreglementet no blir vedteke. Det følgjer av kommunelova 23, 4. ledd at folkevalde organ berre kan delegere fullmakter og oppgåver til rådmannen, og ikkje direkte til andre i administrasjonen. Når rådmannen no legg fram eit samla delegasjonsreglement til godkjenning, som også viser korleis rådmannen har delegert sine oppgåver og fullmakter, endrar dette sjølvsagt ikkje desse formalitetane. På same måte som folkevalde berre kan delegere til rådmannen, delegerer rådmannen ikkje forbi sine sektorleiarar. Når reglementet t.d. viser utmarksforvaltaren sine fullmakter, går det tydeleg fram at fullmakta går via teknisk sjef og landbrukssjefen ikkje direkte frå rådmannen til utmarksforvaltar. Rådmannen vil oppdatere reglementet forløpande, både når det kjem lovendringar og når det blir gjort nye delegeringsvedtak.

51 For ordens skuld tar rådmannen med i tilrådinga punktet om tilrådingsrett/-plikt slik at saka samla omhandlar dei forholda som 39, nr 2 i kommunelova seier noko om. Helse- og omsorgsutvalet Behandling HOU- 037/17 Vedtak Helse- og omsorgsutvalet har ingen merknader i saka. Vedtaket var samrøystes. Oppvekstutvalet Behandling Saka vart diskutert. Oppvekstsjefen orienterte. Det vart stilt spørsmål ved om det er realitetsendringar i høve tidlegare som følgje av reglementet og om kontroll på stillingsheimlane i lys av at tal årsverk aukar. OPP- 035/17 Vedtak Oppvektutvalet utsett saka til neste møte. Vedtaket var samrøystes. MULTEK-utvalet Behandling KULT- 090/17 Vedtak MULTEK-utvalet tar rådmannen sitt framlegg til delegeringsreglement tl orientering, med følgjande atterhald: Saksbehandlingsreglementet blir lagt fram som ei eiga sak, og er ikkje godkjent som følgje av at delegeringsreglementet vert godkjent. Bakgrunnen for det er vurderingane av kva som er kurante saker, samt saksbehandlingsreglementet for saker som skal handsamast både som dispensasjon frå plan- og bygningslova og jordlova. Vedtaket var samrøystes. Formannskapet Behandling Rådmannen gjorde merksam på ei utegløyming i delegasjonen til formannskapet etter 19-2 i planog bygningslova. Ordlyden skal her vere: Formannskapet har fullmakt til å gje dispensasjon frå forbod mot tiltak langs sjø og vassdrag og frå

52 kommuneplanen. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-5, nr 6 og av k-sak 32/11. Framlegg frå ordføraren: Saka blir utsett til alle utvala har behandla saka. Framlegget vart samrøystes vedteke. FOR- 111/17 Vedtak Formannskapet utset saka. Vedtaket var samrøystes.

53 Rådmannen sin instruks Instruksen vart fastsett av kommunestyret den 21. november Kap. I - Tilsetting og organisatorisk plassering 1 Tilsetting Rådmannen blir tilsett av kommunestyret sjølv. 2 Organisatorisk plassering Rådmannen er overordna alle tilsette i kommunen. Alle tilsette som utfører kommunale oppgåver og utøver kommunalt mynde, gjer dette på vegne av rådmannen. Rådmannen sin næraste overordna er kommunestyret sjølv. Ordføraren representerer arbeidsgjevar overfor rådmannen personleg. Kap. II - Rådmannen som administrativ leiar 3 Generelt Rådmannen er leiar av den kommunale administrasjonen og har eit overordna administrativt og fagleg ansvar for forvaltning, tenesteyting og utvikling i heile den kommunale verksemda. Rådmannen syter for nødvendig planlegging, samordning og effektivisering av den administrative kommunale verksemda, og skal gjere sitt til å styrke samarbeidet innanfor den kommunale administrasjonen og mellom denne og dei folkevalde organ. 4 Særskilde ansvarsområde Rådmannen har eit særskilt ansvar for desse oppgåvene: 1. Lønns- og personalforvaltning 2. Økonomisk styring 3. Informasjon 4. Saksbehandling 5. Planlegging 6. Internkontroll. 5 Lønns- og personalforvaltning Rådmannen representerer arbeidsgjevar for alle kommunalt tilsette, og har eit særleg ansvar for at kommunen si lønns- og personalforvaltning skjer i samsvar med lover, reglement, inngåtte avtalar og vedtak i kommunale organ. Rådmannen har følgjande mynde i lønns- og personalsaker i tillegg til den avgjerdsretten som direkte går fram av kommunale reglement: 1. Tilsette i alle stillingar der tilsettingsretten ikkje er lagt til politiske eller særlovpålagde organ eller til eigne driftsstyre.

54 2. Opprette, nedlegge og omgjere stillingar når dette er ein direkte følgje av politiske vedtak. 3. Justere stillingar innanfor godkjent bemanning og lønnsfastsetting. 4. Fastsette alle instruksar for kommunalt tilsette. 5. Utpeike arbeidsgjevar sine representantar i alle partsamansette utval som behandlar lønns- og personalsaker, med unnatak av administrasjonsutvalet. 6. Tildele tenestebustad og fullmakt til å krevje utkasting av leigetakarar i kommunale husvære når husleiga ikkje blir betalt. 6 Økonomisk styring Rådmannen har tilvisingsretten på heile kommunen sitt drifts- og kapitalbudsjett. Rådmannen skal ha oversikt over kommunen sin økonomiske stilling og likviditet. Det er rådmannen sitt ansvar å orientere folkevalde organ om disponeringa av dei ulike løyvingane og syte for at desse ikkje blir overskridne. Rådmannen skal syte for at forslag om tilleggsløyvingar og nye løyvingar blir lagt fram i tide. Rådmannen har fullmakt til å refinansiere kommunale lån hos same lånegjevar. I budsjettsaker har rådmannen: 1. Fullmakt til å omdisponere driftsutgiftspostar og å diponere uforutsette driftsinntekter (utanom refunderte sjukepengar) på opp til kr ,- innanfor same obligatoriske kapittelgruppe. 2. Fullmakt til å bruke refunderte sjukepengar til vikarlønn. 3. Fullmakta etter punkt 1 og 2 omfattar også retten til å justere budsjettet. I tillegg kan rådmannen gjere endringar i budsjettet når dette er ein følgje av vedtak i folkevalde organ med budsjettansvar. 4. Fullmakt til å disponere "skulestyrereserven" av rammetimane. 5. Fullmakt til å gje kommunale tilskot til særskilde tiltak innanfor dei rammene som hovudutvala til ei kvar tid fastset. 7 Informasjon Rådmannen er ansvarleg for å legge tilhøva til rette for offentleg innsyn i kommunen si forvaltning. Rådmannen skal syte for aktiv informasjon til dei folkevalde og tilsette i kommunen. 8 Saksbehandling - møtesekretær Rådmannen er ansvarleg for at alle saker som blir lagt fram for folkevalde organ er forsvarleg utgreidde, og at administrasjonen ikkje legg fram motstridande informasjon for folkevalde organ. Rådmannen har tilrådingsrett i alle saker som blir lagde fram for folkevalde organ i Gloppen kommune, unnateke kontrollutvalet. Rådmannen legg fram forslag til årsbudsjett og økonomiplan dersom formannskapet ber om det. Rådmannen er sekretær for alle folkevalde utval i Gloppen kommune, unnateke kontrollutvalet.

55 9 Planlegging Rådmannen er ansvarleg for at all administrativ planlegging skjer i samsvar med vedteke årsbudsjett, økonomi- og kommuneplan. Rådmannen skal yte folkevalde organ den hjelp som er nødvendig i utarbeiding av kommunale planar. 10 Internkontroll Rådmannen er ansvarleg for å etablere og følge opp kommunen sin internkontroll. Rådmannen skal syte for at: 1. Lover og forskrifter om helse, miljø og tryggleik blir følgt. 2. Det blir ført statistikk over sjukefråvær og yrkesskadar. 3. Leiinga og dei tilsette veit kva mål og reglar som gjeld. 4. Det blir planlagd og iverksett tiltak for å førebygge helseskadar. 5. Det nøye blir undersøkt kva som er årsaka når noko går gale, og at tiltak blir iverksett for å hindre gjentaking. 6. Det blir teke omsyn til helse, miljø og tryggleik ved innkjøp av maskiner og utstyr og ved nybygging og ombygging av lokale. 7. Det blir etablert eit dokumentasjonssystem for gjennomføringa. Kap. III - Spesifiserte fullmakter 11 Generell fullmakt etter særlov Rådmannen har ei generell fullmakt til å utføre oppgåver og fatte vedtak på kommunen sine vegne i alle kurante saker etter særlov, dersom oppgåvene ikkje etter lova er lagt til spesielle organ. Dersom det er tvil om ei sak er kurant, kan ordføraren eller hovudutvalsleiarane ta saka opp i vedkomande hovudutval for å få avklara om saka er kurant eller ikkje. Rådmannen sitt vedtak i slike saker kan omgjerast etter reglane i forvaltningslova. 12 Fullmakt til å melde straffbare handlingar I medhald av 79, 5. ledd i straffelova har rådmannen fullmakt til på kommunen sine vegne å anmelde tjuveri, underslag og skadeverk på kommunal eigedom, samt å krevje påtale og erstatning for påført skade. 13 Andre fullmakter Rådmannen har elles desse fullmaktene: 1. Saker som vedkjem kommunen sine eigedomar: Fullmakt til å slette hefte på parsellar eller tomter som blir utskilt frå hovudeigedom og som får eigne bruks- eller festenummer. Forutsetninga er at verdien på parsellen eller tomta er liten i høve til verdien på hovudeigedomen og at den gjenverande eigedom gjev god dekning. Fullmakt til å avgjere søknader om å vike prioritet med kommunale hefte forutsett at kommunen sine hefte på den enkelte eigedom til saman ikkje er over kr ,-. Det er også ei forutsetning at det framleis er god dekning for kommunen sine hefte.

56 2. Fordeling av tilskot til politiske parti: Fullmakt til å fordele støtte til politiske parti etter reglar fastsette av departementet. Kap. IV - Særskilde reglar 14 Anna arbeid og tillitsverv Rådmannen sjølv kan ikkje utan samtykke frå kommunestyret sjølv ha anna lønna stilling eller fast attåtarbeid. Rådmannen sjølv kan ikkje vere medlem av styrande organ i verksemder eller organisasjonar som kan føre til inhabilitet etter 6 i forvaltningslova. 15 Inhabilitet Når rådmannen sjølv er inhabil, overtar ordføraren rådmannen sine oppgåver og mynde i dei tilfella rådmannen ikkje har delegert oppgåvene og myndet vidare. I dei tilfella oppgåvene og myndet er delegert vidare til etatsjefen, overtar vedkomande hovudutvalsleiar. 16 Fråvær og tenestefri Rådmannen gjev ordføraren melding om fråvær. Tenestefri blir gjeve av administrasjonsutvalet. Publisert av Jan Kåre Fure. Sist endra

57 Kommunestyret Kommunestyret er kommunen sitt øvste folkevalde organ og lovpålagt etter 7 i kommunelova. Kommunestyret i Gloppen har 27 medlemmer. Sjå kommunestyret sitt reglement! Alkoholloven 1-6. Bevillingsperioden Kommunestyret Kommunestyret har i pkt 9.1 rusmiddelpolitisk handlingsplan sagt at vanlege kommunale sals- og skjenkeløyve ikkje er tidsavgrenda. Brann- og eksplosjonsvernloven 28 Gebyr m.m. Kommunestyret Kommunestyret fastset storleiken på gebyret for feiing og tilsyn som ein del av budsjettbehandlinga kvart år. Eigedomsskattelova 2 Kommunestyret Kommunestyret vedtok i sak 6/06 å innføre eigedomsskatt i Gloppen frå 1. januar Fjellova 3 Kommunestyret Fjelllova gjeld for dei kommunane som har statsallmenning, og i desse kommunane skal det vere eit fjellstyre. I Gloppen er deler av Jostedalsbreen nasjonalpark og Ålfotbreen landskapsvernområde statsallmenning. Både Jostedalsbreen nasjonalpark og Ålfotbreen landskapsvernområde har eigne styre. Gloppen kommune har derfor ikkje oppretta fjellstyre etter 3 i fjellova. Forvaltningsloven 44 Overtredelsesgebyr Kommunestyret Vedtaksmyndet og forvaltningsansvaret etter ligg til det organet som har avgjerdsrett i saka som utløyser reaksjonen frå kommunen. Side 1 av 144

58 45 Administrativt rettighetstap Kommunestyret Vedtaksmyndet og forvaltningsansvaret etter ligg til det organet som har avgjerdsrett i saka som utløyser reaksjonen frå kommunen. 46 Administrativ foretakssanksjon Kommunestyret Vedtaksmyndet og forvaltningsansvaret etter ligg til det organet som har avgjerdsrett i saka som utløyser reaksjonen frå kommunen. 47 Samordning av sanksjonssaker Kommunestyret Vedtaksmyndet og forvaltningsansvaret etter ligg til det organet som har avgjerdsrett i saka som utløyser reaksjonen frå kommunen. 48 Orientering om taushetsrett mv. Kommunestyret Vedtaksmyndet og forvaltningsansvaret etter ligg til det organet som har avgjerdsrett i saka som utløyser reaksjonen frå kommunen. 49 Underretning om sakens utfall Kommunestyret Vedtaksmyndet og forvaltningsansvaret etter ligg til det organet som har avgjerdsrett i saka som utløyser reaksjonen frå kommunen. 51 Tvangsmulkt Kommunestyret Vedtaksmyndet og forvaltningsansvaret etter ligg til det organet som har avgjerdsrett i saka som utløyser reaksjonen frå kommunen. Helse- og omsorgstjenesteloven 11-2 Vederlag for helse- og omsorgstjeneste Kommunestyret Betalingssatsane for kommunale helse- og omsorgstenester, som kan bestemmast av kommunen, blir fastsette av kommunestyret sjølv som ein del av det årlege budsjettarbeidet. Side 2 av 144

59 11-4 Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter Kommunestyret Kommunestyret har inngått delavtale med Helse Førde om tilvising, innlegging og utskriving. Kommuneloven 10 Faste utvalg. Komiteer Kommunestyret I medhald av 10 har kommunestyret oppretta tre hovudutval (sektorstyre): Helse- og omsorgsutvalet, MULTEK-utvalet og oppvekstutvalet. Hovudutvala sine oppgåver og mynde er fastsette i reglementet for hovudutvala. Også administrasjonsutvalet har status som hovudutval i personal- og organisasjonssaker. Dette utvalet er oppretta i medhald av 25 i kommunelova. 39 Reglement. Arkiv Kommunestyret Kommunestyret har fastsett reglement for saksbehandling i folkevalde organ i Gloppen. 40 Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organer. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn Kommunestyret Dei folkevalde sin rett tilinnsyn etter pkt 5 går fram av reglementet for saksbehandling i folkevalde organ. 41 Dekning av utgifter og økonomisk tap Kommunestyret Kommunestyret har fastsett reglement for godtgjersle til folkevalde i Gloppen. 42 Arbeidsgodtgjøring Kommunestyret Kommunestyret har fastsett reglement for godtgjersle til folkevalde i Gloppen, som også omfattar reglar og arbeidsgodtgjering. 43 Pensjonsordning Kommunestyret Kommunestyret vedtok i sak 6/14 at alle folkevalde i Gloppen som har meir enn 1/3 av ordføraren si godtgjersle i fast godtgjesle frå kommunen skal vere med i KLP si ordinære pensjonsordning for kommunalt tilsette. Side 3 av 144

60 77 Kontrollutvalget Kommunestyret Kommunen sitt kontrollutval har 5 medlemmer, jfr. 2 i kontrollutvalet sitt reglement. I tillegg til utvalsreglementet har kommunestyret vedteke eige reglement for høyringar i kontrollutvalet. Kontrollutvalet sitt sekretariat er lagt til SEKOM. 78 Revisjon Kommunestyret Kommunen sin revisor er Kommunerevisjonen i Nordfjord. Plan- og bygningsloven 4-1 Planprogram Kommunestyret Hovudutvalet godkjenner planprogram for sektorplanar og tematiske planar innanfor sitt ansvarsområde. Planprogram for planar som er sektorovergripande skal godkjennast av formannskapet Dispensasjonsmyndigheten Kommunestyret Kven som har dispensasjonsmyndet, går fram av delegasjonane til Overgangsbestemmelser til plandelen Kommunestyret Dei gamle kommunale vedtektene etter tidlegare plan- og bygningslov er no forelda som følgje av 9. ledd i overgangsreglane. Veglova 50 Kommunestyret Vedtak om oreigning etter denne paragrafen skal gjerast av kommunestyret sjølv. MULTEK-utvalet er ikkje " vegstyresmakt" her. Administrasjonsutvalet Administrasjonsutvalet er oppretta i medhald av 25 i kommunelova. Utvalet har 7 medlemmer, 4 folkevalde og 3 frå dei tilsette. Sjå administrasjonsutvalet sitt reglement! Side 4 av 144

61 Administrasjonsutvalet har dei poltiske forvaltningsoppgåvene av personalreglementa og reglane for omstillingsarbeidet i Gloppen kommune. Forsøk i offentlig forvaltning 5 Gjennomføring m.v. av forsøk Kommunestyret -> Administrasjonsutvalet Administrasjonsutvalet har mynde til å gjere mindre endringar og tillegg i godkjende vedtekter (regelverk) knytt til gjennomføring av forsøk etter denne lova. Kommuneloven 25 Partssammensatte utvalg - administrasjonsutvalg Kommunestyret -> Administrasjonsutvalet Administrasjonsutvalet i Gloppen har 7 medlemmer, 4 folkevalde og 3 frå dei tilsette. Administrasjonsutvalet sine oppgåver og mynde følgjer av utvalet sitt reglement. Formannskapet Lovpålagt utval etter 8 i kommunelova. Formannskapet i Gloppen har 9 medlemmer og blir leiar av ordføraren. Sjå formannskapet sitt reglement! Formannskapet er etter reglementet: 1. Kommunen sitt økonomiutval, med dei fullmaktene som følgjer av økonomireglementet og tilhøyrande regelverk. 2. Kommunen sitt hovudutval i saker som gjeld næring, ressursforvaltning og samferdsel. I tillegg til dei fullmaktene som går fram av den enkelte lovparagraf, har formannskapet desse fullmaktene: Godkjenne eller forkaste A-rundskriv frå Kommunenes Sentralforbund som gjeld hovudtariffoppgjeret og generelle mellomoppgjer. Fastsette lønna til rådmannen. Formannskapet har dei poltiske forvaltningsoppgåvene etter dette kommunale regelverket: Retningslinjer for kommunen si behandling av søknader om småkraftutbygging Forskrift om opningstider for serveringsstader Retningslinjer for Gloppen kommune sitt næringsfond Reglement for godtgjersle til folkevalde Reglement for tilskot til politiske parti Alkoholforskriften 9-1 Kommunestyret -> Formannskapet Side 5 av 144

62 Kommunen sitt kontrollansvar er lagt til formannskapet. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 6-2, nr Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er kommunen sitt kontrollutval etter 9-1 i alkoholforskrifta. Det er ikkje utarbeidd eigne kommunale retningslinjer for utøving av kontrollen Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet tar stilling til tildeling av prikkar når dette er basert på skjønn. Dette følgjer av rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet gjer vedtak om inndraging av løyve. Alkoholloven 1-7 Bevilling for salg og skjenking Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet avgjer søknader om sal og skjenking av alkohol i Gloppen. Dette følgjer av kommunen sin rusmiddelpolitiske handlingsplan. Enkeltløyve og ambulerande løyve blir tildelt av rådmannen. Også dette følgjer av rusmiddelpolitiske handlingsplan. Domstolloven 74 Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet gjer vedtak etter 2. ledd. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-6, nr 5. Eigedomsskattelova 7 Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet har fullmakt til å avgjere enkeltsøknader om fritak, jfr. k-sak 46/ Side 6 av 144

63 Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet ivaretar kommunen sine partsinteresser i saker som gjeld eigedomsskatt og har søksmålsretten etter 2. ledd. Forurensningsforskriften 7-12 Klage Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er "særskilt klagenemnd". Dette følgjer av 2-6 i formannskapet sitt reglement Klage Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er "særskilt klagenemnd". Dette følgjer av 2-6 i formannskapet sitt reglement Klage Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er "særskilt klagenemnd". Dette følgjer av 2-6 i formannskapet sitt reglement. Forvaltningsloven 28 Vedtak som kan påklages, klageinstans Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er særskilt klagenemnd. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-6, nr 2. Gravferdsloven 3 Kirkelig fellesråds og kommunens ansvar Kommunestyret -> Formannskapet Utgiftene til gravplassar er ein del av kommunen sitt budsjettanvar for finansiering (ansvar 9000), som ligg under formannskapet sin del av budsjettet. Jordskiftelova 1-5 Kven som kan reise sak Kommunestyret -> Formannskapet Side 7 av 144

64 Kommunen sin rett til å reise sak og krevje jordskifte er lag til formannskapet. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, 2-2. Kommuneloven 13 Utvidet myndighet i haste-saker Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er tilllagt utvida mynde i hastesaker. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-6, nr Årsregnskapet og årsberetningen Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet innstiller til kommunestyret i årsmeldingssaka. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-6, nr 6. Plan- og bygningsloven 1-4 Plan- og bygningsmyndighetenes oppgaver og andre myndigheters plikter overfor plan- og bygningsmyndighetene Kommunestyret -> Formannskapet Det daglege politiske ansvaret for kommuneplansaker er lagt til formannskapet. Elles er plan- og bygningslova ein del av MULTEK-utvalet sitt ansvarsområde. 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet har fullmakt til å gje dispensasjon frå forbod mot tiltak langs sjø og vassdrag. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-5, nr 6 og av k-sak 32/ Forholdet til forvaltningsloven og klage Kommunestyret -> Formannskapet Kommunen sin klagerett i kommuneplansaker etter 3. ledd er lagt til formannskapet. Elles utøver MULTEK-utvalet kommunen sin klagerett Høring av planforslag Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet legg forslag til kommuneplan ut til offentleg gjennomsyn og innstiller til kommunestyret etter høyring. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-5, nr 1 og av k-sak 32/11. Side 8 av 144

65 11-17 Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet har fullmakt til å vedta mindre endringar av kommuneplanen. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-5, nr 2 og av k-sak 32/ Oppstart av reguleringsplanarbeid Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet har fullmakt til å vedta oppstart av kommunalt reguleringsarbeid. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, 2-5, nr 3 og av k-sak 32/ Utarbeiding og behandling av utredningsprogram og konsekvensutredning Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet har fullmakt til å behandle saker som gjeld konsekvensutgreiing. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-5, nr 4 og av k-sak 32/ Hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak i saken Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet har fullmakt til å behandle saker som gjeld konsekvensutgreiing. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-5, nr 4 og av k-sak 32/ Konsekvensutredninger ved grenseoverskridende virkninger Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet har fullmakt til å behandle saker som gjeld konsekvensutgreiing. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-5, nr 4 og av k-sak 32/ Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, avløpsanlegg og fellesareal samt parkbelte i industriområde Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet gjev kommunal samtykke til ekspropriasjon til fordel for grunneigar/festar Saksbehandling og offentlighet Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet har fullmakt til å godkjenne utbyggingsavtalar. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-5, nr 5 og av k-sak 32/ Dispensasjonsvedtaket Kommunestyret -> Formannskapet Side 9 av 144

66 Formannskapet har fullmakt til å gje dispensasjon frå forbod mot tiltak langs sjø og vassdrag. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-5, nr 6 og av k-sak 32/11. Skjønnsprosessloven 14 Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet har fullmakt til å kome med framlegg til skjønnsmenn frå Gloppen kommune. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement 2-6, nr 4. Vannressursloven 7 (vannets løp i vassdrag og infiltrasjon i grunnen) Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er kommunen si vassdragsstyresmakt. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, (kvalitetsmål for vassdrag) Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er kommunen si vassdragsstyresmakt og gjer vedtak etter 9, 1. ledd. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, (kantvegetasjon) Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er kommunen si vassdragsstyresmakt og gjer vedtak etter 11, siste ledd. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, (allmennhetens rådighet over vassdrag) Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er kommunen si vassdragsstyresmakt og gjer vedtak etter 16, 2. ledd. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, (kraftutbygging i vernede vassdrag) Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er kommunen si vassdragsstyresmakt og gjer vurderingar etter 34, 2. ledd. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, (internkontroll) Kommunestyret -> Formannskapet Side 10 av 144

67 Formannskapet er kommunen si vassdragsstyresmakt og gjer vedtak om internkontroll der kommunen er vedtaksorgan. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, (undersøkelser) Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er kommunen si vassdragsstyresmakt og gjer vedtak etter 57, 2. ledd. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, 2-2. Rådmannen gjer undersøkingar etter 1. ledd. Dette følgjer av rådmannen sin instruks, 11. Oppgåva er delegert vidare til teknisk sjef. 59 (pålegg om retting) Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er kommunen si vassdragsstyresmakt og gjer vedtak etter 59, 3. ledd. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, (umiddelbar iverksetting ved vassdragsmyndigheten) Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er kommunen si vassdragsstyresmakt og gjer vedtak etter 61. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, (bruk av andres eiendom ved iverksetting) Kommunestyret -> Formannskapet Formannskapet er kommunen si vassdragsstyresmakt og gjer vedtak etter 62 i dei tilfelle kommunen er ansvarleg. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, 2-2. Ordføraren Ordførarvervet er oppretta etter 9 i kommunelova. Sjå ordføraren sitt reglement! Ordføraren representerer kommunen i alle offisielle samanhengar, og er kommunen sin representant i styre og råd dersom ikkje andre representantar er valde. Ordføraren er kommunen sin offisielle representant ved kontakt med fylkeskommunen og statlege organ og styresmakter. Ordførar har vigselsrett etter 12 b i ekteskapslova (gjeld frå 1. januar 2018). Ordføraren avgjer i kva utval ei sak skal behandlast viss det er tvil eller usemje om dette. Ordføraren representerer arbeidsgjevar overfor rådmannen. Ordføraren avgjer bruk av kommuneflagget etter 4 i retningslinjene for bruk av kommunevåpen og - flagg. Bygdeallmenningsloven Side 11 av 144

68 4-2 (stemmerettens innhold, stemmegivning og fullmakt til å avgi stemme) Kommunestyret -> Formannskapet -> Ordføraren Ordføraren er "rette vedkommende" for kommunale eigedomar. Dette følgjer av 3-2 i reglementet for ordføraren. Flagging på kommunale bygninger Del I Kommunestyret -> Formannskapet -> Ordføraren Odføraren avgjer bruken av kommuneflagget. Dette følgjer at 8 i retningslinjene for bruk av kommunevåpen og -flagg. Tvisteloven 2-1 Partsevne Kommunestyret -> Formannskapet -> Ordføraren Ordføraren har kommunen si partsevne. Helse- og omsorgsutvalet Helse- og omsorgsutvalet er eitt av kommunen sine hovudutval og er oppretta i medhald av 10 i kommunelova. Sjå reglementet for hovudutvala! Helse- og omsorgsutvalet har dei politiske forvaltningsoppgåvene etter dette kommunale regelverket Regelverket for helse og omsorg Retningslinjer for kommunale startlån Statuttar for August Chr. Mohrs legat Statuttar for Thorbergens legat Helse- og omsorgsutvalet vel eitt av sine medlemmene, med vara til medlem og varamedlem i eldrerådet, jfr. 1-2 i reglementet til eldrerådet. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunestyret -> Helse- og omsorgsutvalet Kommunestyret har i medhald av 3-2a fastsett forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller omsorgsbustad med bemanning gjennom heile døgnet. 3-2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester Side 12 av 144

69 Kommunestyret -> Helse- og omsorgsutvalet Det daglege poltiske ansvaret for kommunen sine helse- og omsorgstenester er lagde til helse- og omsorgsutvalet med unnatak av tenestene etter pkt 1 a og b og pkt 2, som er lagde til oppvekstutvalet. 3-6 Kommunens ansvar overfor pårørende Kommunestyret -> Helse- og omsorgsutvalet Kommunestyret har fastsett retningslinjer for tildeling av omsorgslønn. Helse- og omsorgsutvalet fastset minst ein gong kvart år storleiken (timesatsen) på omsorgslønna. Av praktiske årsaker blir dette som hovudregel gjort som ein del av budsjettarbeidet. 3-7 Boliger til vanskeligstilte Kommunestyret -> Helse- og omsorgsutvalet Kommunestyret har fastsett forskrift om tildeling av kommunal bustad. Vedtak etter forskrifta blir gjort av inntaksnemnda for kommunale bustader. Helse- og omsorgsutvalet er klageorgan på vedtak gjort av inntaksnemnda, jfr. 17 i forskrifta. 6-1 Plikt til å inngå samarbeidsavtale Kommunestyret -> Helse- og omsorgsutvalet Oversikt over inngåtte samarbeidsavtalar med Helse Førde. Kommunestyret vedtok i sak 64/15 å delegere til helse- og omsorgsutvalet å godkjenne samarbeidsavtalar med Helse Førde. Etter 6-1 skal slike avtalar inngåast av kommunestyret sjølv. Det betyr at kommunestyret sitt delegasjonsvedtak ikkje er gyldig. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunestyret -> Helse- og omsorgsutvalet Kommunestyret har i medhald av 2-1e fastsett forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller omsorgsbustad med bemanning gjennom heile døgnet. IUA Nordfjord IUA Nordfjord er eit samarbeid mellom kommunane Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Stryn, Selje og Vågsøy om beredskap mot akutt forureining. Samarbeidet blir administrert av Nordfjord Havn IKS. Forurensningsloven 43 Kommunal og statlig beredskap Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> IUA Nordfjord Side 13 av 144

70 Kommunen sine beredskapsoppgåver etter 43 er lagde til IUA Nordfjord. 83 Delegasjon av myndighet lagt til kommunen eller fylkeskommunen Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> IUA Nordfjord Kommunen sine beredskapsoppgåver (etter 43 i lova) er lagde til IUA Nordfjord, men dette omfattast ikkje det kommunale ansvaret elles etter lova. KS (tidl. Kommunenes Sentralforbund) KS er kommunesektoren sin interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Alle kommunane i landet er medlemmer. Kommuneloven 28 Overdragelse av tariffavtalemyndighet Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> KS (tidl. Kommunenes Sentralforbund) Kommunestyret har gjeve KS fullmakt til å inngå og seie opp tariffavtale og å gje eller motta kollektiv arbeidsoppseiing på Gloppen kommune sine vegner. Opplæringslova Tariffavtalar om lønns- og arbeidsvilkår Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> KS (tidl. Kommunenes Sentralforbund) KS har etter 28 i kommunelova fullmakt til å forhandle og inngå sentrale tariffavtalar på Gloppen kommune sine vegner. Nordfjord Havn IKS Nordfjord havn IKS er eit interkommunalt selskap oppretta av Eid, Gloppen, Selje, Stryn og Vågsøy kommunar (dei samarbeidande kommunane). Selskapet si kontorkommune er Vågsøy. Nordfjord havn IKS er oppretta for å samordne og ivareta den kommunale hamneverksemda innan samarbeidsområdet. Havne- og farvannsloven 6 Gebyr for behandling av søknad om tillatelse mv. Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/12. 8 Delegasjon og overføring av myndighet Side 14 av 144

71 Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/12. 9 Kommunens forvaltningsansvar og myndighet Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Delegasjon av kommunens myndighet Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Bruk av farvann Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Uhindret ferdsel i farvannet mv. Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Anløpsavgift Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Tiltak som krever tillatelse Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Bortfall av tillatelse Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/12. Side 15 av 144

72 32 Samordning av myndighet Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Pålegg om undersøkelse før vedtak kan treffes Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Forbud mot å volde fare, skade eller ulempe i farvannet Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Vrakfjerning mv. Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Direkte gjennomføring Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Bruk av en tredjepersons eiendom ved gjennomføring av tiltak Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Drift og vedlikehold av havn mv. Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Bruk av havnen Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS Side 16 av 144

73 I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Sikkerhet og terrorberedskap i havner og havneterminaler Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Alminnelige regler Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Krav til utpekte havner Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Havnekapitalen i kommunale havner Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Forvaltning av havnekapitalen Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Fritak fra reglene om havnekapital Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Inndrivelse av gebyr og avgift Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/12. Side 17 av 144

74 56 Panterett for krav ved direkte gjennomføring og tiltak overfor fartøy i fare Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Pålegg om retting og stansing Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Tvangsfullbyrdelse Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Tvangsmulkt Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/ Endring og tilbakekall av tillatelse mv. Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Havn IKS I medhald av 9 i lova er kommunen sitt forvaltningsansvar og mynde er delegert til Nordfjord Havn IKS, jfr k-sak 53/12. Nordfjord Miljøverk IKS (NoMil) Nordfjord Miljøverk IKS (NoMil) er eit interkommunalt selskap til kommunane Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen og Stryn. NoMil si hovudoppgave er å ta hand om hushaldningsavfallet som oppstår i desse kommunane. NoMil administrerer mellom anna renovasjonskøyring, mottak av avfall på returpunkt, samt vidaresending av avfall, i tråd med vedtak i kommunane. NoMil yter tilsvarande tenester også til næring. Forurensningsloven Side 18 av 144

75 29 Krav til anlegg for behandling av avfall Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Miljøverk IKS (NoMil) Kommunen sine oppgåver etter tredje ledd er lagde til NoMil. 30 Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Miljøverk IKS (NoMil) Kommunen sine oppgåver etter første ledd er lagde til NoMil. Myndet til å fastsette forskrifter er ikkje delegert. 31 Håndtering av spesialavfall Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Miljøverk IKS (NoMil) Kommunen sine oppgåver med å handtere spesialavfall er lagde til NoMil. 34 Avfallsgebyr Kommunestyret -> Interkommunale samarbeid -> Nordfjord Miljøverk IKS (NoMil) Gebyr for dekking av utgiftene til avfallshandtering blir fastsett med heimel i NoMil sine forskrifter. Forskriftene med tilhøyrande gebyrregulativ er vedteke av kommunestyra i NoMil sine deltakarkommunar. Klagenemnda for eigedomsskatt Nemnda er oppretta etter eigedomsskattetakstvedtektene for Gloppen kommune. Klagenemnda skal etter pkt. 1.2 i vedtektene behandla klager på takstnemnda sine takstvedtak ( overtakst) og klager over eigedomsskattekontoret sine utskrivingsvedtak. Eigedomsskattelova 20 Kommunestyret -> Klagenemnda for eigedomsskatt Kommunestyret har oppretta eiga klagenemnd til å behandle både klager over takstnemnda sine takstvedtak (overtakst) og klager over eigedomsskattekontoret sine utskrivingsvedtak etter 19 i eigedomsskattelova. MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet er eitt av kommunen sine hovudutval og er oppretta i medhald av 10 i kommunelova. Sjå reglementet for hovudutvala! MULTEK-utvalet har dei poltiske forvaltningsoppgåvene etter dette kommunale regelverket: regelverket for tekniske tenester regelverket for kultur Side 19 av 144

76 forskrift om jakt etter hjort og minsteareal forskrift til lov om hundehald forskrift til lov om motorferdsel i utmakt retningslinjer for landbruksfondet gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker retningslinjer for forvaltning av viltfondet forskrift om frist for spreiing av husdyrgjødsel reglar for undergaranti i elveforbyggingssaker statuttar for Anders Klaussen og Alffrida Egges Minnelegat. MULTEK-utvalet vel eitt av sine medlemmer, med vara til medlem og varamedlem i eldrerådet, jfr. 1-2 i reglementet til eldrerådet. Beitelova 12 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sine oppgåver er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala, Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sine oppgåver er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala, 2-3. Eierseksjonsloven 7. Seksjoneringsbegjæring Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunestyret har fastsett gebyrregulativ for arbeid etter matrikkellova og eigarseksjoneringslova. Kommunestyret fastset storleiken på gebyra for seksjonering som ein del av budsjettbehandlinga kvart år. Etter pkt 1.7 i regulativet kan MULTEK-utvalet etter søknad dispensere frå reglane i regulativet. 8. Kommunens behandling av seksjoneringsbegjæringen Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt mynde er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av hovudutvala sitt reglement, 2-3. Film- og videogramlova 2 Kommunal løyveordning Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet er kommunal vedtaksorgan. Dette følgjer av reglementet til hovudutvala, 2-3. Side 20 av 144

77 Fjellova 23 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sin uttalerett etter siste ledd blir ivareteken av MULTEK-utvalet. 27 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sin rett til å gje fråsegn etter siste ledd blir lagt til MULTEK-utvalet. Folkebibliotekloven 4 Generelt Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet er "styre" for Gloppen Folkebibliotek. Dette følgjer av reglementet til hovudutvala, 3-1. Vedtektene for Gloppen Folkebibliotek er fastsette av kommunestyret den 7. mars 1994, medan utlånsreglane for biblioteket er fastsette av biblioteksjefen den 19. mars Forurensningsforskriften 7-15 Tvangsmulkt Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet til å fastsette tvangsmulkt er lagt til MULTEK-utvalet Forurensningsmyndighet Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet Forurensningsmyndighet Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. 15A-2 Forurensningsmyndighet Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Side 21 av 144

78 31-3 Krav om tillatelse Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet Unntak ved stans i levering av brensel Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet Forebygging og kontroll av utslipp til luft Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet Innhold i søknad om tillatelse Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet Grunnleggende prinsipper ved behandling av søknad om tillatelser Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet Geologisk lagring av karbondioksid Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet Miljøstandarder Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet Dispensasjon for utprøving av ny teknikk Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet Utslippsgrenseverdier og tilsvarende vilkår, herunder tekniske tiltak Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Side 22 av 144

79 Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet Vedtaket Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet Periodisk vurdering av tillatelsen Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet Tvangsmulkt Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet, og vedtak om tvangmulkt blir fatta av MULTEK-utvalet. Forurensningsloven 7 Plikt til å unngå forurensning Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. 11 Særskilt tillatelse til forurensende tiltak Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Myndet omfattar ikkje fullmakt til å fastsette forskrifter. 18 Endring og omgjøring av tillatelse Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. 20 Nedleggelse og driftsstans Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Myndet omfattar ikkje fullmakt til å fastsette forskrifter. 49 Opplysningsplikt Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Side 23 av 144

80 Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet, og vedtak etter 49 blir gjort av MULTEK-utvalet. 51 Pålegg om undersøkelse Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet og pålegg etter første og andre ledd blir gjeve av MULTEK-utvalet når kommunen er "forurensingsmyndighet". 52 Godkjenning av laboratorier og analysemetoder Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet, og vedtak etter 52 blir gjort av MULTEK-utvalet. Fullmakta omfattar ikkje retten til å fastsette forskrift. 58 Gjenopprettingserstatning til allmennheten ved skade som rammer utøvelse av allemannsretter utenfor næring m.v. Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet, og krav om erstatning etter 2. ledd blir vedteke av MULTEK-utvalet. 73 Tvangsmulkt ved forhold i strid med loven Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet og vedtak om tvangsmulkt blir gjort av MULTEK-utvalet. 78 Straffansvar for forurensning Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet, og MULTEK-utvalet gjer vedtak om offentleg påtale etter siste ledd. 79 Straffansvar for ulovlig håndtering av avfall Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet, og MULTEK-utvalet gjer vedtak om offentleg påtale etter siste ledd. Friluftsloven 2 Ferdsel i utmark Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Side 24 av 144

81 Kommunen sitt mynde er lagt til MULTEK-utvalet. 14 Avgift for adgang til friluftsområde Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt mynde er lagt til MULTEK-utvalet. 15 Regulering av ferdsel på visse friluftsområde Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt mynde er lagt til MULTEK-utvalet. 16 Sperring av særlig utsatt område Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt mynde er lagt til MULTEK-utvalet. 20 Uttalelse om tvilsspørsmål Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt mynde er lagt til MULTEK-utvalet. 22 Friluftslivsorganenes arbeidsoppgaver Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sine oppgåver, her under retten til å reise søksmål etter siste ledd, er lagde til MULTEK-utvalet. 35 Inngrepsløyve for kommuner og friluftslag Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sin avgjerdsrett etter siste ledd er lagt til MULTEK-utvalet. 40 Stansing og fjerning av ulovlig byggverk m.v. Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt mynde etter 2. og 3. ledd er lagt til MULTEK-utvalet. Jordlova 3 Handsaming av landbrukssaker Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala, 2-3. Side 25 av 144

82 8 Driveplikt Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt vedtaksmynde er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av hovudutvala sitt reglement, a. Fritak frå driveplikt Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt vedtaksmynde er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av hovudutvala sitt reglement, Bruk av dyrka og dyrkbar jord Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt vedtaksmynde er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av hovudutvala sitt reglement, Deling Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt vedtaksmynde er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av hovudutvala sitt reglement, 2-3. Konsesjonsloven 2 Virkemiddel Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala, Unntak på grunnlag av erververens stilling Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala, 2-3. Dette omfattar også mynde til å fastsette frist etter 1. ledd nr Særlige forhold ved avgjørelser av saker etter forskrift om nedsatt konsesjonsgrense Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala, Vilkår for konsesjon Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala, 2-3. Side 26 av 144

83 13 Frist for søknad om konsesjon Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala, 2-3. Dette omfattar også mynde til å fastsette frist etter 2. og 3. ledd. 16 Overtredelse av konsesjonsvilkår Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala, Frist til å ordne forholdet når konsesjon ikke er gitt Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala, 2-3. Dette omfattar også mynde til å fastsette frist for å ordne forholdet når konsesjon ikkje er gjeve. Matrikkellova 21 Fastsetjing av offisiell adresse Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Fastsetting av offisiell adresse blir gjort av MULTEK-utvalet. 32 Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunestyret har fastsett gebyrregulativ for arbeid etter matrikkellova og eigarseksjoneringslova. Kommunestyret fastset storleiken på gebyra for seksjonering som ein del av budsjettbehandlinga kvart år. Etter pkt 1.7 i regulativet kan MULTEK-utvalet etter søknad dispensere frå reglane i regulativet. Naturmangfoldloven 18 Annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet er "myndigheten" i kommunen etter 18, 3. ledd og har kommunen sitt mynde etter siste ledd. Dette følgjer av 3-2 i reglementet til hovudutvala. Utvalet har delegert til rådmannen å gjere vedtak om skadefelling etter kap. II, bokstav B i forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, jfr sak 14/17 i MULTEK-utvalet. 47 Skjøtsel av verneområder Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Side 27 av 144

84 Gloppen kommune har forvaltningsansvaret for Kloppemyrane og Kolebakkane naturreservat. Etter vedtak i k-sak 78/15 er dispensasjonssaker etter 48 delegert til MULTEK-utvalet. 48 Dispensasjon fra vernevedtak Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Gloppen kommune har forvaltningsansvaret for Kloppemyrane og Kolebakkane naturreservat. Etter vedtak i k-sak 78/15 er dispensasjonssaker etter 48 delegert til MULTEK-utvalet. Naturskadeloven 21 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt mynde etter 1. ledd er lagt til MULTEK-utvalet. 22 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt mynde etter 1. ledd er lagt til MULTEK-utvalet. 23 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt mynde er lagt til MULTEK-utvalet. Opplæringslova 13-6 Musikk- og kulturskoletilbod Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet har det daglege politiske ansvaret for kommunen sin kulturskule. Dette følgjer av 2-3 i reglementet for hovudutvala. Plan- og bygningsloven 1-4 Plan- og bygningsmyndighetenes oppgaver og andre myndigheters plikter overfor plan- og bygningsmyndighetene Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Det daglege politiske ansvaret for kommunen sine oppgåver etter plan- og bygningslova er lagt til MULTEK-utvalet. Unnataket er kommuneplansaker, som ligg til formannskapet. Side 28 av 144

85 1-9 Forholdet til forvaltningsloven og klage Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Med unnatak av kommuneplansaker, har MULTEK-utvalet kommunen sin klagerett etter 3. ledd Oppstart av reguleringsplanarbeid Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet har fullmakt til å behandle eventuelle spørsmål ved oppstart av privat planarbeid. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala 3-3 og av k-sak 32/ Behandling av reguleringsplanforslag Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet har fullmakt til å legge kommunal reguleringsplan ut til offentleg gjennomsyn. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala 3-3 og av k-sak 32/ Behandling av private reguleringsplanforslag Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet har fullmakt til å behandle forslag til reguleringsplan, både kommunal og privat, og innstille til kommunestyret i plansaka. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala 3-3 og av k-sak 32/ Vedtak av reguleringsplan Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet har fullmakt til å vedta mindre vesentlege reguleringsendringar. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala 3-3 og av k-sak 32/ Endring og oppheving av reguleringsplan Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet har fullmakt til å vedta mindre vesentlege reguleringsendringar. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala 3-3 og av k-sak 32/11. Fullmakta omfattar også å oppheve reguleringsplan som i det vesentlege er i strid med overordna plan etter siste ledd Midlertidig forbud mot tiltak Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet har fullmakt til å vedta mellombels forbod mot tiltak. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala 3-3 og av k-sak 32/ Varighet og frist Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Side 29 av 144

86 MULTEK-utvalet har fullmakt til å vedta mellombels forbod mot tiltak. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala 3-3 og av k-sak 32/ Fristforlengelse Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet har fullmakt til å vedta mellombels forbod mot tiltak. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala 3-3 og av k-sak 32/ Tomtearrondering Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet har fullmakt til å gje samtykke til ekspropriasjon etter 2. ledd Dispensasjonsvedtaket Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet har fullmakt til å gje dispensasjon frå reguleringsplan og mellombels forbod mot tiltak. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala 3-3 og av k-sak 32/ Søknadsplikt Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet gjer vedtak i saker der det ligg føre innvendingar i nabovarsel eller i merknader frå andre offentlege organ Den ubebygde del av tomta. Fellesareal Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Viss fellesareal for fleire eigedomar ikkje er avsett i godkjent reguleringsplan, kan MULTEK-utvalet godkjenne slikt fellesareal. Skogbrukslova 5 Skogregistrering og skogbruksplan Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet gjev pålegg om gjennomføring av skogregistreringar og utarbeiding av ressursoversikt eller skogbruksplan etter siste ledd. 6 Forynging og stell av skog Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Vedtak om pålegg av tiltak etter 3. ledd og å nekte tiltak etter 4. ledd blir gjort av MULTEK-utvalet. Side 30 av 144

87 7 Vegbygging i skog Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Løyve til bygging og ombygging av vegar til skogbruksføremål blir gjort av MULTEK-utvalet. 8 Hogst og måling Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet gjer vedtak om pålegg etter 2. ledd og vedtak om å nekte hogst, eller setje vilkår for hogst etter 3. ledd. 9 Førebyggjande tiltak Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Vedtak om førebyggande tiltak blir gjort av MULTEK-utvalet. 10 Tiltak etter skade på skog Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Pålegg om tiltak for å rette opp skade på skog blir gjort av MULTEK-utvalet. 23 Tvangsmulkt Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Vedtak om tvangsmulkt blir gjort av MULTEK-utvalet. Stadnamnlova 5 Fastsetjing av skrivemåten Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sitt mynde til å fastsetje skrivemåten etter 2. ledd er lagt til MULTEK-utvalet. 6 Nærmare om saksbehandlinga Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet gjev kommunal uttale om skrivemåten etter 1. ledd når andre enn kommunen har avgjerdsrett i namnesaka. Statsbidrag til skytebaner 2 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Side 31 av 144

88 MULTEK-utvalet vel dei kommunale medlemmene til utvalet og fastset medlemstalet. Vass- og avløpsanleggsloven 2 Kommunalt løyve til privat vass- og avløpsanlegg Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunen sin avgjerdsrett i saker som gjeld private vass- og avløpsanlegg er lagt til MULTEK-utvalet. Veglova 8 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet er kommunal vegstyremakt og gjer vedtak etter 8 når det er snakk om kommunale vegar som blir lagt ned. 9 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Vegstyremakt for kommunale vegar er MULTEK-utvalet. Vedtak om oreigning etter 50 skal likevel gjerast av kommunestyret. 38 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet er kommunal vegstyremakt er gjer vedtak etter 1. ledd når det er snakk om kommunale vegar og gjev uttale på kommunen sine vegner etter 3. ledd når det gjeld riks- og fylkesvegar. 41 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet er kommunal vegstyremakt og gjev pålegg etter 41 når det er gjeld kommunale vegar. 42 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet er kommunal vegstyremakt og gjer vedtak etter 42 når det er gjeld kommunale vegar. 44 Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet er kommunal vegstyremakt og gjer vedtak etter 44 når det er snakk om gjerdehald langs kommunale vegar. MULTEK-utvalet kan også krevje skjønn dersom dette er nødvendig. Side 32 av 144

89 Viltloven 16 (fellingstillatelse på hjortevilt og bever - minsteareal) Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Myndet til å gje kommunale fellingsløyve er delegert til MULTEK-utvalet. Dette følgjer av 3-2 i reglementet til hovudutvala. 36 (almenhetens jaktadgang) Kommunestyret -> MULTEK-utvalet MULTEK-utvalet er tillagt kommunen si oppgåve etter 2. ledd. Dette følgjer av 3-2 i reglementet til hovudutvala. 51 (skuddpremier) Kommunestyret -> MULTEK-utvalet Kommunestyret vedtok den 15. juni 2015 i sak 39/15 å oppretthalde kommunal skotpremie på rev og villmink. Administreringa av ordninga er lagt til Gloppen Jeger- og Fiskarlag saman med faglaga for sau og geit i Gloppen. Oppvekstutvalet Oppvekstutvalet er eitt av kommunen sine hovudutval og er oppretta i medhald av 10 i kommunelova. Sjå reglementet for hovudutvala! Oppvekstutvalet vel eitt av dei to kommunevalde medlemmene i dei kommunale barnehagane sine samarbeidsutval, jfr. 2-2 i vedtektene for kommunale barnehagar. (Val av medlemmer til skulane sine samarbeidsutval følgjer av 11-1 i opplæringslova). Barnehageloven 5 Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Hyen skule og barnehage har felles samarbeidsutval. Dette følgjer av vedtektene for kommunale barnehagar. 7 Barnehageeierens ansvar Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Oppvektsutvalet er det politiske styringsorganet for barnehagane i Gloppen. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala. Kommunestyret har fastsett vedteker for dei kommunale barnehagane i sak 102/92, den 17. desember Kommunens ansvar Side 33 av 144

90 Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Oppvektsutvalet er det politiske styringsorganet for barnehagane i Gloppen. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala. Barnevernloven 2-1 Kommunens oppgaver Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Barnevernstenesta høyrer til oppvekstutvalet sitt ansvarsområde. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala, 2-2. Behandling av klientsaker ligg ikkje til oppvekstutvalet. Friskolelova 2-1 Godkjenning av skolar Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Kommunen sitt rett til å uttale seg etter 1. ledd er lagt til oppvekstutvalet. 5-1 Styret Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Oppvekstutvalet oppnemner kommunen sin representant til styret viss det er aktuelt. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Det daglege poltiske ansvaret for kommunen sine helse- og omsorgstenester er lagde til helse- og omsorgsutvalet med unnatak av tenestene etter pkt 1 a og b og pkt 2, som er lagde til oppvekstutvalet. Opplæringslova 1-4 Forsøksverksemd Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Søknader om avvik skal behandlast av oppvekstutvalet, minimum som referatsak. 2-2 Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Side 34 av 144

91 Kommunen sitt vedtaksmynde til å fastsette forskrifter etter 2. og 4. ledd er lagt til oppvekstutvalet. Forskrifta etter 4. ledd skal vere tilpassa skule- og feriedagane i den vidaregåande skulen for samordning av skuleskyssen. 2-3 Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Oppvekstutvalet avgjer korleis timar utover minstetalet skal brukast. Ein eventuelle søknad om avvik etter siste ledd skal godkjennast av oppvekstutvalet. 7-1 Skyss og innlosjering i grunnskolen Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Oppvekstutvalet avgjer kva som er særleg farleg eller vanskeleg skuleveg i Gloppen. 7-1 Skyss og innlosjering i grunnskolen Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Oppvekstutvalet er underinstans i klagesaker som gjeld enkeltvedtak om skuleskyss. Dette følgjer av reglementet for hovudutvala Skoleanlegga Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Oppvekstutvalet skal følgje opp kravet om tenlege grunnskular. 9A-10 Ordensreglement Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Oppvekstutvalet fastset ordensreglementet for grunnskulen i Gloppen som normalreglement Samarbeidsutval ved grunnskolar Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Oppvekstutvalet vel den av kommunen sine representantar i samarbeidsutvalet som ikkje er rektor. Hyen skule og barnehage har felles samarbeidsutval. 11-1a Skolemiljøutval ved grunnskolar Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Med unnatak av Gloppen ungdomsskule er samarbeidsutvala skulemiljøutval ved alle grunnskulane i kommunen. Oppvekstutvalet vel den av kommunen sine medlemmer i skulemiljøutvalet ved Gloppen ungdomsskule som ikkje er rektor Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring Side 35 av 144

92 Kommunestyret -> Oppvekstutvalet Kommunen sine oppgåver etter opplærignslova er lagde til oppvekstutvalet. Rådmannen Stillinga som rådmann er lovpålagt etter 22 i kommunelova, og rådmannen sine lovpålagde oppgåver følgjer av 23 i kommunelova. Rådmannen er overordna alle tilsette i kommunen. Alle tilsette som utfører kommunale oppgåver og utøver kommunalt mynde, gjer dette på vegne av rådmannen. Rådmannen sin næraste overordna er kommunestyret sjølv. Ordføraren representerer arbeidsgjevar overfor rådmannen personleg. Rådmannen sjølv kan ikkje utan samtykke frå kommunestyret ha anna lønna stilling eller fast attåtarbeid, og kan ikkje sitje i styrande organ i verksemder eller organisasjonar som kan føre til inhabilitet etter reglane i forvaltningslova. Det er ikkje lenger nokon gjeldande instruks for rådmannen i Gloppen. Rådmannen sine oppgåver og fullmakter går fram av dette delegasjonsreglementet. Sjå likevel sist vedtekne instruks for rådmannen i Gloppen frå 1994, som altså formelt sett ikkje lenger er gyldig. 1. Generell fullmakt Rådmannen har ei generell fullmakt til å utføre oppgåver og fatte vedtak på kommunen sine vegne i alle kurante saker etter særlov, dersom oppgåvene ikkje etter lova er lagt til spesielle organ. Dersom det er tvil om ei sak er kurant, kan ordføraren eller hovudutvalsleiarane ta saka opp i aktuelt organ for å få avklara om saka er kurant eller ikkje. Rådmannen sitt vedtak i slike saker kan omgjerast etter reglane i forvaltningslova. 2. Rådmannen sine hovudoppgåver 2.1 Personalsaker Rådmannen representerer arbeidsgjevar overfor alle kommunalt tilsette, og har eit særleg ansvar for at kommunen si lønns- og personalforvaltning skjer i samsvar med lover, reglement, inngåtte avtalar og vedtak i kommunale organ. Rådmannen har følgjande mynde i lønns- og personalsaker (i tillegg til den avgjerdsretten som direkte går fram av kommunale reglement): a. b. c. d. e. f. Tilsette i alle kommunale stillingar der tilsettingsretten ikkje er lagt til politiske eller særlovpålagde organ eller til eigne driftsstyre Opprette, nedlegge og omgjere stillingar når dette følgjer av politiske vedtak, her inkludert årsbudsjettvedtaket, og justere stillingar innanfor vedteke budsjett Fastsette lønn til alle kommunalt tilsette, med dei avgrensingane som følgjer av pkt 1, her inkludert å føre lokale lønnsforhandlingar Fastsette eventuelle instruksar for kommunalt tilsette, med dei avgrensingane som følgjer av pkt 1 Utpeike arbeidsgjevar sine representantar i alle partsamansette utval som behandlar lønns- og personalsaker, med unnatak av administrasjonsutvalet Tildele tenestebustad og fullmakt til å krevje utkasting av leigetakarar i kommunale husvære når husleiga ikkje blir betalt. Rådmannen sine fullmakter er med få unnatak vidaredelegerte anten til personalsjefen, sektorleiarane eller einingsleiarane). Side 36 av 144

93 2.2 Økonomistyring Rådmannen sine fullmakter i økonomisaker følgjer av kommunen sitt økonomireglement og reglementet for finansforvaltning. I tillegg til dette har rådmannen fullmakt til å gje kommunale tilskot til spesielle tiltak med inntil kr 5.000,- per tilskot. Unnateke frå denne summen er tilskot frå kommunen sitt næringsfond, der rådmannen etter kap VI i retningslinjene for fondet kan gje tilskot på inn til kr ,- i året. 2.3 Informasjon, saksbehandling og planlegging Rådmannen er ansvarleg for å legge tilhøva til rette for offentleg innsyn i kommunen si forvaltning, og skal syte for aktiv informasjon til dei folkevalde og tilsette i kommunen, og til folk flest. Rådmannen sine oppgåver og ansvar for saksbehandling og sekretariat for folkevalde organ går fram av reglementet for saksbehandling i folkevalde organ i Gloppen. Rådmannen har supplert reglementet med eigne reglar for saksbehandling i Gloppen kommune. I tillegg gjeld også kommunen sin arkivplan. Rådmannen er ansvarleg for at all administrativ planlegging skjer i samsvar med vedteke årsbudsjett, økonomi- og kommuneplan. 2.4 Internkontroll Rådmannen er ansvarleg for å etablere og følge opp kommunen sin internkontroll. Dette blir gjort gjennom Kvalitetssystemet i Gloppen, som er eit programverktøy frå Kommuneforlaget (krev pålogging). I tillegg gjeld forskrift om internkontroll i Gloppen kommune, som rådmannen skal følgje opp. 3. Enkeltfullmakter Gjennom enkeltvedtak m.m. har rådmannen desse fullmaktene som ikkje er knytte til lover eller kommunalt regelverk: Å peike ut kommunen sitt styremedlem i Stiftinga Fjellestad (HOU-sak 21/14) Å peike ut kommunen sitt medlem i styret i Nordfjordnett (følgjer av Nordfjordnett sine vedtekter) Akvakulturloven 8 Samordning i saker om etablering av akvakultur Kommunestyret -> Rådmannen Det er rådmannen sitt ansvar å syte for at kommunen gjennnomfører ei effektiv og samordna søknadsbehandling. Anskaffelsesloven 5 Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn Kommunestyret -> Rådmannen Kommunen sine plikter etter 5 er lagt til rådmannen. Side 37 av 144

94 Arbeidsmiljøloven 1-8 Arbeidstaker og arbeidsgiver Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen representerer kommunen som arbeidsgjevar overfor alle tilsette, unnateke rådmannen sjølv. Dei løpande arbeidsgjevaroppgåvene er delegerte vidare til einingsleiarane. Overfor rådmannen sjølv, representerer ordføraren arbeidsgjevar. 3-3 Bedriftshelsetjeneste Kommunestyret -> Rådmannen Frå 2011 er det innført bedriftshelseteneste for alle tilsette i Gloppen kommune. Innføringa vart gjort gjennom vedtaket av 2011-budsjettet. Diskrimineringsloven om etnisitet 13 Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid Kommunestyret -> Rådmannen Det er rådmannen si oppgåve å følgje opp plikta om aktivt likestillingsarbeid innanfor den delen av kommuneorganisasjonen som er rådmannen sitt ansvar. Diskrimineringsloven om seksuell orientering 12 Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid Kommunestyret -> Rådmannen Det er rådmannen si oppgåve å følgje opp plikta om aktivt likestillingsarbeid innanfor den delen av kommuneorganisasjonen som er rådmannen sitt ansvar. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 18 Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid Kommunestyret -> Rådmannen Det er rådmannen si oppgåve å følgje opp plikta om aktivt likestillingsarbeid innanfor den delen av kommuneorganisasjonen som er rådmannen sitt ansvar. Folkehelseloven 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunestyret -> Rådmannen Side 38 av 144

95 Rådmannen har det kommunale ansvaret for kommunen sitt folkehelsearbeid innanfor sin del av den kommunale forvaltninga. 6 Mål og planlegging Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen utarbeider framlegg til kommunal planstrategi der drøfting av folkehelseutfordringane i kommunen er tekne med. Utkastet til planstrategi blir utarbeidd av kommunalt planforum. 7 Folkehelsetiltak Kommunestyret -> Rådmannen Kommunen sine oppgåver ligg til alle ledd i den kommunale organisasjonen. 30 Internkontroll Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen er ansvarleg for internkontrollen. Internkontroll for oppgåvene etter 9 skal følgje den arbeidsfordelinga som rådmannen har gjort etter denne paragrafen. Folkeregisterloven 14a Kommunestyret -> Rådmannen Kommunen sitt mynde etter 14a er lagt til rådmannen. Gravferdsloven 9 Hvem som sørger for gravferden Kommunestyret -> Rådmannen Kommunen sitt mynde etter 3. og 4. ledd og oppgåvene etter siste ledd er lagde til rådmannen. Kommuneloven 4 Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen er ansvarleg for å legge tilhøva til rette for offentleg innsyn i kommunen si forvaltning og syte for aktiv informasjon til dei folkevalde og tilsette i kommunen. 5 Kommunal og fylkeskommunal planlegging Side 39 av 144

96 Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen er ansvarleg for at all administrativ planlegging skjer i samsvar med vedteke årsbudsjett, økonomi- og kommuneplan og yte folkevalde organ den hjelp som er nødvendig i utarbeiding av kommunale planar. Rådmannen har organisert det overordna planarbeidet i kommunalt planforum. 23 Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet. Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen sitt mynde følgjer av dette reglementet, som m.a. gjev rådmannen ei generell fullmakt til å utføre oppgåver og fatte vedtak på kommunen sine vegne i alle kurante saker etter særlov, dersom oppgåvene ikkje etter lova er lagt til spesielle organ. 24 Kommunale og fylkeskommunale stillinger Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen har fullmakt til å opprette, nedlegge og omgjere stillingar når dette følgjer av politiske vedtak, og justere stillingar innanfor vedteke budsjett. Rådmannen sin avgjerdsrett elles i personalsaker følgjer av kommunen sine personalreglement. Kommunestyret har slutta seg til pensjonsordninga i Kommunal Lands Pensjonskasse (KLP) for alle kommunalt tilsette og ordføraren, unnateke det pedagogiske personalet som har Statens Pensjonskasse (SPK) som pensjonsordning. Konfliktrådsloven 4 Oppnevning av konfliktrådsmeklere Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen er kommunen si representant i oppnemningsutvalet. Offentleglova 6 Forbod mot forskjellsbehandling Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen har fullmakt til å inngå avtalar etter 2. ledd. Partiloven 10 Overordnede prinsipper for offentlig støtte Kommunestyret -> Rådmannen Kommunestyret har vedteke reglement for tilskot til politiske parti i Gloppen. Utbetaling av tilskot etter reglementet blir gjort av rådmannen. Side 40 av 144

97 Plan- og bygningsloven 3-7 Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen inngår avtale om overtaking av planleggingsoppgåver etter 1. ledd. Avtalen skal refererast anten i MULTEK-utvalet eller formannskapet alt etter kva planarbeid det er snakk om (reguleringsarbeid i MULTEK-utvalet, kommuneplanarbeid i formannskapet). Sivilbeskyttelsesloven 15 Kommunal beredskapsplikt - beredskapsplan for kommunen Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen utarbeider kommunen sin beredskapsplan, og er ansvarleg for at planen blir øvd på i samsvar med 3. ledd. Straffeprosessloven 81 a Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen har fullmakt til på kommunen sine vegne å anmelde tjuveri, underslag og skadeverk på kommunal eigedom, samt å krevje påtale og erstatning for påført skade. Tilskott til livssynssamfunn 3 Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen reknar ut det kommunale tilskotet etter 1. ledd og syter for utbetaling av dette. Trudomssamfunnslova 19 Kommunestyret -> Rådmannen Rådmannen har fullmakt til å rekne ut kommunen sitt tilskot til trudomssamfunn. Helse- og omsorgssjefen Helse- og omsorgssjefen er sektorleiar og "rådmann" for kommunen sine helse- og omsorgstenester. Sjå instruksen for sektorleiarane! Etter 3-1 i instruksen har sektorleiarane fått delegert rådmannen si Side 41 av 144

98 generelle fullmakt til å utføre oppgåver og gjere vedtak etter særlov i alle kurante saker for sin sektor. Helse- og omsorgssjefen er sekretær for helse- og omsorgsutvalet. Helse- og omsorgssjefen har desse fullmaktene frå rådmannen: Tilvisingsrett på ansvar 3000 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 3000, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten Leiaroppgåvene i koordinerande eining Rådmannen sine fullmakter etter desse kommunale regelverka (pkt 1-3 blir handtere av " vedtaksnemnda" på vegner av helse- og omsorgssjefen): Adopsjonsloven 6 Retningslinjer for tildeling av omsorgslønn Forskrifter om tildeling av kommunal bustad Prinsipp og kriterium for tildeling av helse- og omsorgstenester Retningslinjer for handtering av saker der det blir brukt alternative behandlingsmetodar Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Kommunen sine oppgåver er delegerte til rådmannen. Rådmannen si fullmakt er delegert vidare til helse- og omsorgssjefen. 16e Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Kommunen sine oppgåver er delegerte til rådmannen. Rådmannen si fullmakt er delegert vidare til helse- og omsorgssjefen. Helseberedskapsloven 2-2 Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Rådmannen utarbeider beredskapsplanen for kommunen sine helse-, omsorgs og sosialtenester, og har delegert denne oppgåva vidare til helse- og omsorgssjefen. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Den administrative ansvaret for kommunen sine tilbod etter lova er lagt til rådmannen, som har delegert oppgåva vidare til helse- og omsorgssjefen. Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i lova, er det einingsleiarane i kommunen som gjennomfører kommunen sine oppgåver. Side 42 av 144

99 3-4 Kommunens plikt til samhandling og samarbeid Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Rådmannen har hovudansvaret for kommunen sitt praktiske samarbeid etter 2. ledd, og har delegert dette vidare til helse- og omsorgssjefen. 5-2 Beredskapsarbeid Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Rådmannen utarbeider beredskapsplanen for helse- og omsorgstenesta. Oppgåva er delegert til helse- og omsorgssjefen. 5-3 Plikt til bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen I akutte tilfelle kan kommuneoverlegen pålegge helsepersonell å utføre oppgåver etter 1. ledd. Elles ligg myndet etter denne paragrafen til helse- og omsorgssjefen. 5-8 Meldingsplikt til kommuneadministrasjonen Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Rådmannen kan pålegge aktuelt personell opplysningsplikt etter denne paragrafen. Myndet er delegert vidare til helse- og omsorgssjefen. 7-3 Koordinerende enhet Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Rådmannen er ansvarleg for koordinerande eining. Rådmannen har lagt koordineringsoppgåvene til helse- og omsorgssjefen i retningslinjene for koordinerande eining. Også oppvekstsjefen er med i koordinerande eining. 9-5 Vilkår for bruk av tvang og makt Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Vedtak om tvang etter siste ledd, bokstrav b og c blir gjort av helse- og omsorgssjefen. Helsepersonelloven 16 Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Rådmannen organiserer kommunen si helse- og omsorgsteneste innanfor dei hovudlinjene som kommunestyret har fastsett. Fullmakta er delegert vidare til helse- og omsorgssjefen. Side 43 av 144

100 Når helsepersonellova brukar omgrepet "den som yter helsehjelp", "helsepersonell" eller tilsvarande, ligg ansvaret for oppgåva på aktuell einingsleiar. Helseregisterloven 13 Innmelding av helseopplysninger til helseregistre Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til helse- og omsorgssjefen. I praksis er det den aktuelle einingsleiar som rapporterer. Databehandlingsansvarleg etter lova er rådmannen. Oppgåva er delegert til den aktuelle einingsleiar. 24 Rett til informasjon og innsyn Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til helse- og omsorgssjefen. I praksis er det den aktuelle einingsleiar som gjev innsyn. Helsetilsynsloven 3 Plikt til å opprette internkontrollsystem og tilsyn med at det føres internkontroll Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Rådmannen er ansvarleg for at det er etablert eit internkontrollsystem etter 3, og har delegert arbeidet med dette til helse- og omsorgssjefen. Psykisk helsevernloven 4-1 Individuell plan Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Ansvaret for utarbeiding av individuell plan ligg til rådmannen, som har delegert oppgåva vidare til helse- og omsorgssjefen. Som hovudregel er det praktiske arbeidet med å utarbeide planen lagt til aktuell einingleiar. Smittevernloven 4-7 Sykehusinfeksjoner Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Kommunen sine oppgåver etter og er lagde til i forskrift om smittevern i helse- og omsorgstenesta rådmannen, som har delegert desse vidare til helse- og omsorgssjefen. Side 44 av 144

101 4-9 Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Rådmannen gjer vedtak og gjev pålegg etter 1. og 2. ledd. Fullmaktene er delegerte vidare til hels- og omsorgssjefen. Straffeprosessloven 188 Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen Rådmannen gjev kommunen sitt samtykke eller ikkje etter 2. ledd. Denne fullmakta er delegert vidare til helse- og omsorgssjefen. Inntaksnemnd for kommunale bustader Inntaksnemnd for kommunale bustader gjer vedtak etter den kommunale forskrifta om tildeling av kommunal bustad i Gloppen kommune. Bustadkonsulenten er saksbehandlar og sekretær for nemnda. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 Boliger til vanskeligstilte Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Inntaksnemnd for kommunale bustader Kommunestyret har fastsett forskrift om tildeling av kommunal bustad. Vedtak etter forskrifta blir gjort av inntaksnemnda for kommunale bustader. Husleieloven Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Inntaksnemnd for kommunale bustader Kommunestyret har fastsett forskrift om tildeling av kommunale bustad, og som også omfattar bustad til vanskelegstilte på bustadmarknaden. Vedtak etter forskrifta blir gjort av innkalsnemnda for kommunale bustader. Kommuneoverlegen Sjå instruksen for einingsleiarane! Kommuneoverlegen har desse administrative fullmaktene 1. Tilvisingsrett på ansvar 3100 Side 45 av 144

102 2. Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 3100, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten. Abortloven 2 Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen Kommunen si plikt til å gje informasjon og rettleiing etter 2, 1. ledd er lagt til legekontoret v/ kommuneoverlegen. 14a Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen Kommunen si plikt til å gje rettleiing er lagt til legekontoret v/kommuneoverlegen. Folkehelseloven 9 Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen Rådmannen har ansvaret for oppgåvene etter denne paragrafen, og har delegert vidare til kommuneoverlegen oppgåvene og tilsynet som gjeld frisør, hudpleie, tatovering og holtaking inneklima der folk kan ha blitt sjuke. 11 Helsekonsekvensutredning Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen Rådmannen har fullmakt til å gje pålegg etter 1. ledd. Fullmakta er delegert vidare til kommuneoverlegen. Helse- og omsorgstjenesteloven 5-3 Plikt til bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen I akutte tilfelle kan kommuneoverlegen pålegge helsepersonell å utføre oppgåver etter 1. ledd. Elles ligg myndet etter denne paragrafen til helse- og omsorgssjefen. Kosmetikklova 16 Tilsyn og vedtak Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen Side 46 av 144

103 Rådmannen yter hjelp til tilsynet etter 5. ledd. Oppgåva er delegert vidare til kommuneoverlegen. Psykisk helsevernloven 3-1 Legeundersøkelse Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen "Kommunelegen" er i Gloppen kommuneoverlegen. Fastlegen Alle innbyggarar som er busette i landet, har rett på å ha ein fastlege. Helse- og omsorgstjenesteloven 9-3 Rett til medvirkning og informasjon Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Fastlegen Kommunen si rett til å krevje oppnemning av verje etter 3. ledd er lagt til vedkomande brukar/pasient sin fastlege Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Fastlegen I saker som ikkje følgjer reglane i barnevernslova, der vedtaksmyndet ligg til barnevernsleiaren, er kommunen sin avgjerdsrett etter 4. ledd lagt til brukar/pasienten sin fastlege Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Fastlegen I saker som ikkje følgjer reglane i barnevernslova, der vedtaksmyndet ligg til barnevernsleiaren, er kommunen sin avgjerdsrett etter ledd lagde til brukar/pasienten sin fastlege Innledning til sak etter 10-2 og 10-3 Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Fastlegen I saker som ikkje følgjer reglane i barnevernslova, der vedtaksmyndet ligg til barnevernsleiaren, er kommunen sine oppgåver lagde til brukar/pasienten sin fastlege Overprøving i tingretten Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Fastlegen I saker som ikkje følgjer reglane i barnevernslova, der vedtaksmyndet ligg til barnevernsleiaren, er kommunen sine oppgåver lagde til brukar/pasienten sin fastlege. Side 47 av 144

104 10-8 Ansvaret for å reise tvangssak Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Fastlegen I saker som ikkje følgjer reglane i barnevernslova, der vedtaksmyndet ligg til barnevernsleiaren, er kommunen sine oppgåver lagde til brukar/pasienten sin fastlege. Helsepersonelloven 36 Melding om dødsfall Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Fastlegen Legen sine oppgåver ligg til vedkomande sin fastlege. Smittevernlegen Kommuneoverlegen har peika ut ein av legane ved legekontoret som smittevernlege. Smittevernloven 4-1 Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Smittevernlegen Rådmannen gjer vedtak på kommunestyret sine vegner. Vedtaksmyndet er delegert vidare til kommuneoverlegen v/smittevernslegen. 4-4 Transport av smittefarlig materiale Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Smittevernlegen Rådmannen fører tilsyn og gjer vedtak etter 9 nr 3 i forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. Vedtaksmyndet er delegert vidare til kommuneoverlegen v/smittevernslegen. 4-6 Gravferd og transport av lik Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Smittevernlegen Rådmannen gjer vedtak om spesielle tiltak etter 1. ledd. Vedtaksmyndet er delegert vidare til kommuneoverlegen v/smittevernslegen Informasjonsplikt og bistandsplikt for andre myndigheter Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Smittevernlegen Kommunen sine oppgåver etter 13, 3. ledd og 19 i IHR-forskrifta er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til kommuneoverlegen v/smittevernslegen. 7-1 Kommunens oppgaver Side 48 av 144

105 Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Smittevernlegen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til kommuneoverlegen v/ smittevernslegen. 7-2 Kommunelegens oppgaver Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Smittevernlegen I Gloppen er "kommunelegen" lik kommuneoverlegen, som har lagt sine oppgåver til smittevernslegen Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Kommuneoverlegen -> Smittevernlegen Kommunen sine oppgåver etter 4-1 og 4-9 i forskrift om tuberkulosekontroll er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til kommuneoverlegen v/smittevernslegen. NAV-leiar NAV-leiar er statleg tilsette, men utfører likevel oppgåvene som einingsleiar for dei kommunale tenestene i NAV. NAV-leiar har desse administrative fullmaktene for kommunen: Tilvisingsrett på ansvar 3200 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 3200, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten. Folketrygdloven 1-3 Avtaler med andre land om trygd Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter 6-4, siste ledd er lagde til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til NAV-leiar Fastlønnstilskott Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter 6-4, siste ledd er lagde til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til NAV-leiar Hjelpestønad Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter 6-4, siste ledd er lagde til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til NAV-leiar. Side 49 av 144

106 21-5 Bistand fra barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter 6-4, siste ledd er lagde til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til NAV-leiar. Gjeldsordningsloven 1-5 Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. Introduksjonsloven 3 Kommunens ansvar for introduksjonsprogram Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. 5 Programmets varighet Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. 6 Individuell plan Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. 7 Stans av introduksjonsordning på grunn av den enkeltes forhold Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. 13 Utbetaling Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. 14 Trekk i framtidige utbetalinger Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Side 50 av 144

107 Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. 15 Uriktige opplysninger Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. 16 Refusjon i ytelser fra folketrygden Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. 17 Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. 18 Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. 19 Gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. 24 Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. 25 Behandling av personopplysninger Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter lova er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til NAV-leiar. Sosialtjenesteloven 3 Kommunens ansvar Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. Side 51 av 144

108 4 Krav til forsvarlighet Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 5 Internkontroll Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 6 Opplæring av kommunens personell Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 7 Kommunens økonomiske ansvar Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 12 Informasjon og generell forebyggende virksomhet Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 13 Samarbeid med andre deler av forvaltningen Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 14 Samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 15 Boliger til vanskeligstilte Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 16 Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Side 52 av 144

109 Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 17 Opplysning, råd og veiledning Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 18 Stønad til livsopphold Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 19 Stønad i særlige tilfeller Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 20 a Bruk av vilkår for personer under 30 år Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 20 Bruk av vilkår Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 21 Stønadsformer Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 22 Utbetaling av stønad Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 23 Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 25 Refusjon i underholdsbidrag Side 53 av 144

110 Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 26 Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m. Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 27 Midlertidig botilbud Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 28 Rett til individuell plan Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 31 Iverksetting av programmet Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 32 Programmets varighet Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 33 Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 34 Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av den enkeltes forhold Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 35 Kvalifiseringsstønad Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. Side 54 av 144

111 36 Fravær og permisjon fra kvalifiseringsprogrammet Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 37 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv. Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 38 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og andre offentlige ytelser Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 39 Utbetaling av kvalifiseringsstønad Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 40 Trekk i framtidige utbetalinger m.m. Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 42 Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 43 Innhenting av opplysninger Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 46 Folkevalgt organs sammensetning i enkeltsaker Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. 49 Avgjørelse av tvister Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> NAV-leiar Side 55 av 144

112 Kommunen sine oppgåver etter sosialtenestelova er lagde til NAV Gloppen med NAV-leiar som vedtaksorgan. Vedtaksnemnda i helse og omsorg Vedtaksnemnda i helse og omsorg er oppretta av helse- og omsorgssjefen og er sett saman av dei aktuelle einingsleiarane som er involverte. Vedtak om tenester blir gjort av nemnda. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Vedtaksnemnda i helse og omsorg Vedtak om opphald etter 1. ledd blir gjort av rådmannen. Fullmakta er delegert vidare til inntaksnemnda. Det same gjeld for vedtak etter forskrifta om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller omsorgsbustad med bemanning gjennom heile døgnet. 3-6 Kommunens ansvar overfor pårørende Kommunestyret -> Rådmannen -> Helse- og omsorgssjefen -> Vedtaksnemnda i helse og omsorg Kommunestyret har fastsett retningslinjer for tildeling av omsorgslønn. Vedtaksnemnda tildeler omsorgslønn etter desse retningslinjene. Rådmannen i Eid kommune Mynde som skatteoppkrevjar i Gloppen er delegert til rådmannen i Eid kommune. Delegert mynde gjeld det som inngår i 3 i vedteken avtale om felles skatteoppkrevjar for kommunane Gloppen og Eid, og mynde til å inngje anmelding til påtalemakta innan skattebetalingsområdet, jf skattedirektoratets «Instruks for anmeldelser til påtalemyndigheten av overtredelser på skattebetalingsområdet», av Avtalen om felles skatteoppkrevjar for Eid og Gloppen vart godkjent av kommunestyret i Gloppen den 26. september 2016 i sak 85/16. Delegasjonen til rådmannen i Eid kommune er gjort i medhald av kommunelova 28-1b nr 3. Skattebetalingsloven 5-1 Skattekort Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ Fritak for forskuddstrekk og tilbakebetaling av innbetalt forskuddstrekk Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Side 56 av 144

113 Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ Plikt til å foreta forskuddstrekk Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ Forskuddstrekkets størrelse Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ Gjennomføring av forskuddstrekk Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ Opplysninger om forskuddstrekk Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ Skattetrekkskonto Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ Kontroll av arbeidsgivere Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ a. Pålegg om bokføring Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/16 Side 57 av 144

114 5-13b Pålegg om revisjon Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ c Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ Kontrollopplysninger fra tredjemann Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ Klage over pålegg Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ Tvangsmulkt Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/ Deponering av skatt og trygdeavgift Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Eid kommune Gloppen har felles skatteoppkrevjar med Eid kommune, og kommunen sine oppgåver og mynde i saker som gjeld skatteinnfordring er delegert til rådmannen i Eid kommune, jfr. k-sak 85/16 Rådmannen i Flora kommune Flora kommune er vertskommune for Krisesenteret i Sogn og Fjordane og Gloppen kommune sine oppgåver etter lov om krisesenter er delegert til rådmannen i Flora kommune. Avtalen om interkommunalt krisesentertilbok vart godkjent av kommunestyret i Gloppen den 14. desember 2015 i sak 82/15. Delegasjonen til rådmannen i Flora kommune er gjort i medhald av kommunelova 28-1b nr 3. Side 58 av 144

115 Krisesenterlova 2 Krav til krisesentertilbodet Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Flora kommune Kommunen sine oppgåver etter lov om krisesenter er delegert til rådmannen i Flora gjennom ein sambeidsavtale, jfr k-sak 82/15. 3 Individuell tilrettelegging av tilbod Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Flora kommune Kommunen sine oppgåver etter lov om krisesenter er delegert til rådmannen i Flora gjennom ein sambeidsavtale, jfr k-sak 82/15. 4 Samordning av tenester Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Flora kommune Kommunen sine oppgåver etter lov om krisesenter er delegert til rådmannen i Flora gjennom ein sambeidsavtale, jfr k-sak 82/15. 8 Internkontroll Kommunestyret -> Rådmannen -> Interkommunale samarbeid -> Rådmannen i Flora kommune Kommunen sine oppgåver etter lov om krisesenter er delegert til rådmannen i Flora gjennom ein sambeidsavtale, jfr k-sak 82/15. Kultursjefen Kultursjefen er sektorleiar og "rådmann" for kultur og næring, unnateke saker som vedkjem landbruket. Til stillinga ligg også funksjonen som rådmann når rådmannen sjølv er fråværande. Sjå instruksen for sektorleiarane! Etter 3-1 i instruksen har sektorleiarane fått delegert rådmannen si generelle fullmakt til å utføre oppgåver og gjere vedtak etter særlov i alle kurante saker for sin sektor. Saman med teknisk sjef er kultursjefen sekretær for MULTEK-utvalet. Kultursjefen har desse fullmaktene frå rådmannen: Tilvisingsrett på ansvar Tilvisingsretten omfattar også fullmakt til å gje tilskot opp til kr 5.000,- i kvar sak innanfor budsjetterte tilskotsmidlar Rådmannen si fullmakt etter kap VI i retningslinjene for næringsfondet til å tildele tilskot frå fondet med inntil kr ,- i året Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 5000, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten Oppgåvene som låg til banestyret etter bruksreglane for kommunale idrettslanlegg Administreringa av reglane for bruk og utlån av "Sørli" retningslinjene for byggeskikkprisen i Gloppen kommune retningslinjene for eldsjeprisen "Årets gloppar" retningslinjene for kulturprisen. Side 59 av 144

116 Friluftsloven 24 Forholdet til forvaltningsloven, herunder om kunngjøring og klage Kommunestyret -> Rådmannen -> Kultursjefen Kommunen sine oppgåver etter 4. ledd er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til kultursjefen. 35 Inngrepsløyve for kommuner og friluftslag Kommunestyret -> Rådmannen -> Kultursjefen Kommunen sine oppgåver etter 1. og 2. ledd og vedtaksretten etter 3. ledd er lagde til rådmannen, som har delegert oppgåvene og fullmakta vidare til kultursjefen. Plan- og bygningsloven 31-1 Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk Kommunestyret -> Rådmannen -> Kultursjefen Kommunen si vurdering blir gjort av rådmannen, som har delegert oppgåva vidare til kultursjefen. Stadnamnlova 12 Stadnamnregister Kommunestyret -> Rådmannen -> Kultursjefen Rådmannen melder kommunale vedtak til stadnamnregisteret. Oppgåva er delegert vidare til kultursjefen. Bibliotekssjefen Biblioteksjefen er einingsleiar under kultursjefen. Sjå instruksen for einingsleiarane! Biblioteksjefen har desse administrative fullmaktene: Tilvisingsrett på ansvar 5100 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 5100, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten Fastsetting av utlånsreglar for Gloppen Folkebibliotek Rådmannen sine fullmakter etter vedtektene for Gloppen Folkebibliotek Folkebibliotekloven 1 Målsetting Kommunestyret -> Rådmannen -> Kultursjefen -> Bibliotekssjefen Side 60 av 144

117 Folkebibllioteket sine oppgåver lagde til biblioteksjefen. 3 Lånesamarbeid, registrering mv. Kommunestyret -> Rådmannen -> Kultursjefen -> Bibliotekssjefen Plikta til å følgje felles reglar om lånesamarbeid og registrering, og for innlevering av statistikk er lagt til biblioteksjefen. 4 Generelt Kommunestyret -> Rådmannen -> Kultursjefen -> Bibliotekssjefen Reglementet til folkebiblioteket er fastsett av kommunestyret som vedtekter for Gloppen folkebibliotek. Rådmannen sine oppgåver og fullmakter etter vedtektene er delegerte vidare til biblioteksjefen. Rektor Gloppen kulturskule Rektor for Gloppen kulturskule er einingsleiar under kultursjefen. Sjå instruksen for einingsleiarane! Rektor for Gloppen kulturskule har desse administrative fullmaktene: Tilvisingsrett på ansvar 5200 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 5200, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten. Opplæringslova 10-9 Politiattest Kommunestyret -> Rådmannen -> Kultursjefen -> Rektor Gloppen kulturskule Skuleeigar er etter denne paragrafen rektor for Gloppen kulturskule for kulturskulen sin del Musikk- og kulturskoletilbod Kommunestyret -> Rådmannen -> Kultursjefen -> Rektor Gloppen kulturskule Det administrative ansvaret for drift og organisering av Gloppen kulturskule er lagt til rådmannen, som har delegert dette vidare til rektor for kulturskulen. Oppvekstsjefen Oppvekstsjefen er sektorleiar og "rådmann" for kommunen sine tenester på oppvekstområdet. Sjå instruksen for sektorleirane! Etter 3-1 i instruksen har sektorleiarane fått delegert rådmannen si generelle fullmakt til å utføre oppgåver og gjere vedtak etter særlov i alle kurante saker for sin sektor. Oppvekstsjefen er sekretær for oppvekstutvalet. Oppvekstsjefen har desse fullmaktene frå rådmannen: Side 61 av 144

118 Tilvisingsrett på ansvar 2000 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 2000, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten Rådmannen sine oppgåver og fullmakter etter 2-1, 3-2 og 3-5 i vedtektene for kommunale barnehagar Rådmannen sine oppgåver og fullmakter etter 2-1 og 3-5 i vedtektene for skulefritidsordninga i Gloppen Rådmannen si fullmakt etter 16 i ordensreglementet for grunnskulen i Gloppen. Barnehageloven 8 Kommunens ansvar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen er i vedtektene for kommunale barnehagar tillagt det daglege ansvaret for drift av barnehagane i Gloppen. Rådmannen sine oppgåver er vidaredelegerte til oppvekstsjefen. 10 Godkjenning Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen har fullmakt til å gjere vedtak om godkjenning av barnehagar. Fullmakta er delegert vidare til oppvekstsjefen. Ei eventuell klage på rådmannen (oppvekstsjefen) sitt vedtak skal behandlast av oppvekstutvalet som underinstans i klagesaka. 11. Familiebarnehager Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen har fullmakt til å gjere vedtak om godkjenning av familiebarnehagar. Fullmakta er delegert vidare til oppvekstsjefen. 12 Samordnet opptaksprosess i kommunen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Fullmakt til å tildele plass i kommunal barnehage i samordna opptak er lagt til rådmannen. Fullmakta er delegert vidare til serivcetorget v/oppvekstsjefen. 12a Rett til plass i barnehage Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen har fullmakt til å tildele plass i kommunal barnehage. Fullmakta er delegert vidare til servicetorget v/oppvekstsjefen. Søknadsfrist for hovudopptaket i barnehagane i kommunen er 15. mars. 13 Prioritet ved opptak Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Side 62 av 144

119 Rådmannen har ansvaret for at barn med rett til prioritert får plass i barnehage. Oppgåva med dette er delegert vidare til barnehagestyrar. Tildelinga skal skje i eit samarbeid med servicetorget v/oppvekstsjefen som står for tildelinga av barnehageplassar. 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak om kommunalt tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Oppgåva er delegert vidare til oppvekstsjefen. 16 Tilsyn Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen fører tilsyn med barnehagane i kommunen. Tilsynsmyndet er delegert vidare til oppvekstsjefen. 16a Kommunens adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke-kommunale barnehager Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen har fullmakt til å halde tilbake kommunalt tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Fullmakta er delegert vidare til oppvekstsjefen. 17 Styrer Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen har fullmakt til å gje dispensasjon frå utdanningskravet. Fullmakta er delegert vidare til oppvekstsjefen. 18 Barnehagens øvrige personale Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen har fullmakt til å gje dispensasjon frå utdanningskravet. Fullmakta er delegert vidare til oppvekstsjefen. 19 Politiattest Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen skal passe på at tilsette i kommunen sine barnehagar har lagt fram politiattest og kan krevje at tilsette i ikkje-kommunale barnehagar legg fram slik attest. For kommunale barnehagar er denne oppgåva delegert til barnehagestyrar. For ikkje-kommunale barnehagar ligg kontrolloppgåva til oppvekstsjefen. 19a Rett til spesialpedagogisk hjelp Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak om spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder. Rådmannen si fullmakt er delegert til oppvektsjefen. Side 63 av 144

120 19e Vedtak om spesialpedagogisk hjelp Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak om spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder. Rådmannen si fullmakt er delegert til oppvektsjefen. 19f Rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak om skyss m m i samband med spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder. Rådmannen si fullmakt er delegert til oppvektsjefen. 19g Barn med nedsatt funksjonsevne Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbod for barn med nedsett funksjonsevne. Rådmannen si fullmakt er delegert til oppvektsjefen. 19h Rett til tegnspråkopplæring Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak om teiknspråkopplæring til barn under skulepliktig alder. Rådmannen si fullmakt er delegert til oppvektsjefen. Folkehelseloven 9 Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen har ansvaret for oppgåvene etter denne paragrafen, og delegert vidare til oppvekstsjefen oppgåvene og tilsynet som gjeld inneklima i skular og barnehagar skular og barnehagar generelt. Friskolelova 3-3 Skolegangen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Heimkommunen sin avgjerdsrett etter 1. og 2. ledd er lagt til rådmannen som har delegert denne vidare til oppvekstsjefen. 3-5 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Side 64 av 144

121 Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak etter 1. og 5. ledd. Fullmaktene er delegerte vidare til oppvekstsjefen Spesialundervisning og pedagogisk-psykologisk teneste Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Kommunen sine oppgåver etter 2. ledd er lagt til rådmannen, som har delegert desse vidare til oppvekstsjefen. 3-7 Skyss m.m. Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak etter 2. ledd. Fullmakta er delegert vidare til oppvekstsjefen Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak om spesialundervisning. Fullmakta er delegert vidare til oppvekstsjefen. Helseregisterloven 13 Innmelding av helseopplysninger til helseregistre Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til oppvekstsjefen for tenestene barnevern, PPT og helsestasjonen. I praksis er det den aktuelle einingsleiar som rapporterer. Databehandlingsansvarleg etter lova er rådmannen. Oppgåva er delegert til den aktuelle einingsleiar. 24 Rett til informasjon og innsyn Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til oppvekstsjefen for tenestene barnevern, PPT og helsestasjonen. I praksis er det den aktuelle einingsleiar som gjev innsyn. Opplæringslova 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak om fritak for opplæringsplikta etter 4. ledd og har fullmakt til å reise påtale etter siste ledd. Rådmannen sine fullmakter er delegerte vidare til oppvekstsjefen. 2-6 Teiknspråkopplæring i grunnskolen Side 65 av 144

122 Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen har fullmakt til å bestemme om opplæring i og på teiknspråk skal gjevast på ein annan skule enn det eleven soknar til. Fullmakta er delegert vidare til oppvekstsjefen. 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Vedtak om organisering av opplæringstilbodet etter siste ledd blir gjort av rådmannen dersom dette omfattar meir enn ein skule. Fullmakta er delegert vidare til oppvekstsjefen Permisjon frå den pliktige opplæringa Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Fullmakta til å gjere vedtak etter 1. ledd er lagt til rektor. Ved permisjonar utover to veker, blir vedkomande elev skriven ut av skulen, dvs. at kommunen fråskriv seg ansvaret for undervisninga. Slik utskriving blir gjort av rådmannen, som har delegert dette til oppvekstsjefen Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen følgjer opp forbodet mot å krevje betaling. Oppgåva er delegert vidare til oppvekstsjefen. 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Vedtak om undervisning etter 1. og 2. ledd blir gjort av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til oppvekstsjefen. 4A-2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Vedtak om spesialundervisning blir gjort av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til oppvekstsjefen. 4A-4. Kommunen og fylkeskommunen si plikt til å sørgje for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for vaksne Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak om alternativ undervisning etter 2. ledd. Fullmakta er delgert vidare til oppvekstsjefen. 4A-5. Kompetansekrav for undervisningspersonell Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak om tilsetting også av personall utan formell pedagogisk kompetanse. Fullmakta er delegert vidare til oppvekstsjefen når tilsettinga berre gjeld fleire skular. Side 66 av 144

123 4A-7. Skyss m.m. Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Vedtak om skuleskyss og eventuell innlosjering blir gjort av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til oppvekstsjefen. 4A-9. Bortvising Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Vedtak om bortvising blir gjort av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til oppvektsjefen. 4A-12. Tilpassa opplæring Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Vedtak om tilpassa opplæring etter 1-3 blir fatta av rektor, som også gjer vedtak etter denne paragrafen. 6-2 Samisk opplæring i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen gjer vedtak om eventuell opplæring av samisk i kommunen. Fullmakta er delegert vidare til oppvekstsjefen. 7-1 Skyss og innlosjering i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Vedtak om skuleskyss og eventuell innlosjering blir gjort av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til oppvekstsjefen. Fullmakta omfattar også å føre tilsyn etter siste ledd. 7-3 Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Vedtak om skyss blir gjort av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til oppvekstsjefen. 9-1 Leiing Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Tilsetting av rektor blir gjort av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til oppvekstsjefen. Oppvekstsjefen har også som oppgåve å sjå til at kvar skule har ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. 9A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Skuleeigar etter 2. ledd er her oppvekstsjefen. Side 67 av 144

124 9A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Skuleeigar er etter denne paragrafen oppvekstsjefen Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Skuleeigar etter siste ledd i 10-2 er oppvekstsjefen Utlysing av stillingar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen lyser ut ledige stillingar i grunnskulen. Oppgåva er delegert vidare til oppvekstsjefen Kompetanseutvikling Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Skuleeigar er etter denne paragrafen oppvekstsjefen Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Oppvekstsjefen har kommunen sin skulefaglege kompetanse i kommuneadministrasjonen. 13-3b Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for ulykkesforsikring Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen syter for ulukkesforsikring på elevane i grunnskulen. Oppgåva er delegert vidare til oppvekstsjefen Ansvaret for skoleskyss m.m. Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen organiserer skuleskyssen til elevane i grunnskulen og gjer vedtak om skuleskyss på grunn av særleg farleg eller vanskeleg skuleveg. Oppgåva og fullmakta er delegert vidare til oppvekstsjef, som gjer vedtak om reisefølgje og fører tilsyn etter reglane i kap. 7 i lova Skolefritidsordninga Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Kommunestyret har fastsett. Rådmannen sine fullmakter etter vedtekter for skulefritidsordninga i Gloppen 2-1 og 3-5 i vedtektene er delegerte til oppvekstsjefen. Side 68 av 144

125 13-10 Ansvarsomfang Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Kommunen sine oppgåver etter 2. ledd er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til oppvekstsjefen. Rådmannen legg den årlege rapporten om tilstanden i grunnskulen fram for oppvekstutvalet og kommunestyret Kommunalt tilsyn med heimeopplæring Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Krav om at barnet skal på på skule blir stilt av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til oppvekstsjefen. Opplæringslovforskriften 2-1 Skolebasert vurdering Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Skuleeigar etter denne paragrafen er oppvekstsjefen. 2-2 Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Skuleeigar etter denne paragrafen er oppvekstsjefen Sentralt gitt eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen trekkjer fag og elevar til sentralt gjeven eksamen. Oppgåva er delgert vidare til oppvekstsjefen. Den praktiske gjennomføring av eksamen ligg til rektor Hjelpemiddel til eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Skuleeigar etter denne paragrafen er oppvekstsjefen Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Skuleeigar etter denne paragrafen er oppvekstsjefen Realkompetansevurdering Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Side 69 av 144

126 Rådmannen syter for vurderinga av realkompetansen etter 3. ledd. Oppgåva er delegert vidare til oppvekstsjefen Sentralt gitt eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen trekkjer fag og elevar til sentralt gjeven eksamen. Oppgåva er delgert vidare til oppvekstsjefen. Den praktiske gjennomføring av eksamen ligg til rektor Hjelpemiddel til eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Skuleeigar etter denne paragrafen er oppvekstsjefen Forsvarleg system for føring av karakterar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Skuleeigar etter denne paragrafen er oppvekstsjefen. 8-1 Plikt til å sørgje for ulykkesforsikring for elevar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Rådmannen syter for ulukkesforsikring for elevane. Oppgåva er delegert vidare til oppvekstsjefen Ansvaret til skoleeigar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen Skuleeigar etter denne paragrafen er oppvekstsjefen. Barnevernsleiaren Barnevernsleiaren er einingsleiar under oppvekstsjefen. Sjå instruksen for einingsleiarane! Barnevernsleiaren har desse administrative fullmaktene: Tilvisingsrett på ansvar 2301 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 2301, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten. Barnevernloven 2-1 Kommunens oppgaver Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Barnevernsleiaren Side 70 av 144

127 Kommunen sine oppgåver etter lova er lagt til barnevernsleiar. I dei tilfelle lova ikkje direkte legg oppgåvene til barnevernstenesta, har barnevensleiar oppgåvene delegert frå rådmannen, som har ei generell fullmakt til å utføre oppgåver og fatte vedtak etter særlov. Leiande helsesøster Leiande helsesøster under oppvekstsjefen. Sjå instruksen for einingsleiarane! Leiande helsesøster har desse administrative fullmaktene: Tilvisingsrett på ansvar 2302 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 2302, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten Oppgåva som leiar av kommunen sitt pyskiososiale kriseteam. Friskolelova 3-8 Helsetilsyn Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Leiande helsesøster Ansaret for å gjennomføre helsetenesta er lagt til rådmannen som har delegert oppgåva vidare til leiande helsesøster. Rektor i grunnskulen Dette gjeld rektorane ved Breim skule, Gloppen ungdomsskule, Hyen skule og barnehage, Nordstranda skule, Sandane skule og Gloppen opplæringssenter. Sjå instruksen for einingsleiarane! Rektorane har desse administrative fullmaktene: Tilvisingsrett på sine ansvar Nordstranda skule Breim skule Gloppen ungdomsskule Hyen skule og barnehage Sandane skule Gloppen opplæringssenter Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på sine ansvar, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseingsretten Rådmannen sine oppgåver og fullmakter etter 3-1 og 4-1 i vedtektene for skulefritidsordninga i Gloppen (gjeld ikkje rektor for Gloppen ungdomsskule og Gloppen opplæringssenter). Opplæringslova 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats Side 71 av 144

128 Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Det er rådmannen si oppgåve å sørge for tilpassa opplæring etter 2. ledd. Oppgåva er delegert vidare til rektor ved kvar skule. 2-3a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Skuleeigar etter 5. ledd er i dette tilfelle rektor. 2-6 Teiknspråkopplæring i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Rådmannen gjer vedtak etter siste ledd. Fullmakta er delegert vidare til rektor. 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Rådmannen skal kartlegge elevane sin dugleik etter 3. ledd. Oppgåva er delgert vidare til rektor. Rektor organiserer også undervisningstilbodet i grupper og klassar på sin skule etter siste ledd Permisjon frå den pliktige opplæringa Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Rådmannen kan gje den enkelte elev permisjon i inntil to veker. Fullmakta er delgert vidare til rektor Punktskriftopplæring m.m. Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Vedtak om opplæring blir gjort av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til rektor Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Vedtak om spesialundervisning blir fatta av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til rektor. 4A-5. Kompetansekrav for undervisningspersonell Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Rådmannen gjer vedtak om tilsetting også av personall utan formell pedagogisk kompetanse. Fullmakta er delegert vidare til rektor når tilsettinga berre gjeld ein skule. 4A-8. Rådgiving Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Side 72 av 144

129 Rådgjeving blir gjeve av den enkelte skule, og rektor organiserer rådgjevinga. 4A-13. Opplæring av vaksne med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Vedtak om spesialundervisning blir fatta av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til rektor. 5-1 Rett til spesialundervisning Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Rådmannen gjer vedtak om spesialundervisning. Fullmakta er delegert vidare til rektor. 7-4 Reisefølgje og tilsyn Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Vedtak om reisefølgje blir gjort av rådmannen, som også fører nødvendig tilsyn. Fullmakta og oppgåvene er delegerte vidare til rektor. 9 A-8 Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Rektor informerer og kallar inn elevrådsrepresentantane når dette er aktuelt. 9-5 Skoleanlegga Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Rådmannen kan gje løyve til at det blir servert alkohol i kombinerte anlegg i slutta lag, jfr kommunen sin rusmiddelpolitiske handlingsplan, pkt 16. Fullmakta er delegert vidare til rektor (i praksis gjeld dette berre rektor for Hyen skule). 9-6 Om reklame i skolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Skuleeigar er i dette tilfelle rektor Val mellom fleire søkjarar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Rektor tilset personalet ved sin skule og gjer nødvendige vurderingar i samband med dette Praksisplassar i skolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Rektor administrerer dei oppgåvene som følgjer av eit eventuelt pålegg om praksisopplæring. Side 73 av 144

130 10-9 Politiattest Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Skuleeigar er etter denne paragrafen rektor for grunnskulen sin del Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringa Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Rektor avgjer kven som kan hjelpe til i undervisninga og korleis nødvendig rettleiing skal gjevast Elevråd ved grunnskolar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Rådmannen fastset talet på elevrepresentantar i elevråda. Fullmakta er delegert vidare til rektor. 13-3d Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for foreldresamarbeid Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Oppgåva med å sørgje for samarbeid med foreldra til elevane i grunnskulen ligg til rådmannen, som har delegert denne vidare til rektor Skolefritidsordninga Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Kommunestyret har fastsett vedtekter for skulefritidsordninga i Gloppen. Rådmannen sine fullmakter etter 3-1 og 4-1 i vedtektene er delegerte til dei rektorane som har skulefritidsordning på sin skulen (alle unnteke rektor for Gloppen ungdomsskule og rektor for Gloppen opplæringssenter). 13-7a Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Kommunen sitt tilbod om leksehjelp blir organisert og administrert av rådmannen, som har delegert oppgåva vidare til rektor Kommunalt tilsyn med heimeopplæring Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Rådmannen fører tilsyn med heimeopplæring. Fullmakta er delegert vidare til rektor ved den skulen som eleven ville har gått på dersom heimeopplæring ikkje hadde vore gjeve. Opplæringslovforskriften 1-1 Opplæringa i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Side 74 av 144

131 Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 1-1a Rett til fysisk aktivitet Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 1-4 Tid til opplæring og eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 1-6 Rammer for dagleg skoletid i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 1-8 Opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping og arbeidslivsfag i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 1-9 Nærmare om opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping og arbeidslivsfag i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Opplæring i valfag på ungdomstrinnet Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. Side 75 av 144

132 1A-1 Leksehjelp i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 2-1 Skolebasert vurdering Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 2-2 Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 2-3 Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 2-4 Prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 3-1 Rett til vurdering Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 3-7 Varsling Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Side 76 av 144

133 Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Fritak frå vurdering med karakter for minoritetsspråklege elevar som nyleg har kome til Noreg Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Fritak frå vurdering med karakter i faget kroppsøving Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Generelle føresegner Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Melding av elevar til eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Sentralt gitt eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Lokalt gitt eksamen i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Hjelpemiddel til eksamen Side 77 av 144

134 Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Særskild tilrettelegging av eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Annullering av eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Vitnemål i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 4-1 Rett til vurdering Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 4-9 Halvårsvurdering i fag Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Standpunktkarakterar i fag Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. Side 78 av 144

135 4-13 Realkompetansevurdering Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Fritak frå vurdering med karakter for deltakarar med individuell opplæringsplan Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Fritak frå vurdering i skriftleg sidemål Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Fritak frå eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Generelle føresegner Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Melding av deltakarar til eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Sentralt gitt eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Lokalt gitt eksamen i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Side 79 av 144

136 Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Hjelpemiddel til eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Særskild tilrettelegging av eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Bortvising frå eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Annullering av eksamen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Forsvarleg system for føring av karakterar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Vitnemål i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 6A-5 Krav til søknad Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. Side 80 av 144

137 8-1 Plikt til å sørgje for ulykkesforsikring for elevar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 9-3 Ansvaret for røystinga Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. 9-4 Røystinga Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Tryggleik for elevane Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Framgangsmåte Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Elevens rett til læremiddel på eiga målform Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Ansvaret til skoleeigar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Kommunen sitt økonomiske ansvar for elevar som får opplæring utanfor bustadkommunen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Side 81 av 144

138 Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Formålet med foreldresamarbeid Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Foreldresamarbeid i grunnskolen Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Tilgang til skolebibliotek Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor Ansvar Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Rektor i grunnskulen Dersom ikkje anna er sagt til den enkelte paragraf i forskrifa, ligg kommunen/skuleeigar sine oppgåver, vedtaksmynde og plikter til rådmannen, som har delegert desse vidare til rektor. Styrar i kommunal barnehage Dette gjeld Breim barnehage, Hyen skule og barnehage og Mona barnehage. Sjå instruksen for einingsleiarane! Styrarane har desse administrative fullmaktene: 1. Tilvisingsrett på sine ansvar Breim barnehage Mona skule 2. Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på sine ansvar, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseingsretten 3. Rådmannen sine oppgåver og fullmakter etter 3-4 og 4-1 i vedtektene for kommunale barnehagar. Styrar har også fullmakt til å justere storleiken på tildelt barnehageplass etter 3-1 i vedtektene 4. Styrar er ein av dei to kommunevalde representantane i samarbeidsutvalet for barnehagen, jfr 2-2 i barnehagevedtektene. Barnehageloven Side 82 av 144

139 13 Prioritet ved opptak Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Styrar i kommunal barnehage Rådmannen har ansvaret for at barn med rett til prioritert får plass i barnehage. Oppgåva med dette er delegert vidare til barnehagestyrar. Tildelinga skal skje i eit samarbeid med servicetorget v/ organisasjonssjefen som står for tildelinga av barnehageplassar. 19 Politiattest Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Styrar i kommunal barnehage Rådmannen skal passe på at tilsette i kommunen sine barnehagar har lagt fram politiattest og kan krevje at tilsette i ikkje-kommunale barnehagar legg fram slik attest. For kommunale barnehagar er denne oppgåva delegert til barnehagestyrar. For ikkje-kommunale barnehagar ligg kontrolloppgåva til oppvekstsjefen. 19b Samarbeid med barnets foreldre Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Styrar i kommunal barnehage Det er rådmannen si oppgåve å ivareta samarbeiet med foreldra til barna. Oppgåvene er delegerte vidare til styrar i barnehagen. 19c Pedagogisk-psykologisk tjeneste Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Styrar i kommunal barnehage Det er rådmannen si oppgåve å syte for at barnehagen samarbeider med sakkunning instans. Oppgåvene er delegerte vidare til styrar i barnehagen. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp blir gjort av oppvekstsjefen, jfr. delegering etter 19a og 19e i barnehagelova. 21 Opplysningsplikt til sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Styrar i kommunal barnehage Rådmannen skal syte for at tilsette i kommunale barnehagar samarbeider med sosialtenesta og helse- og omsorgstenesta. Oppgåvene er delegerte vidare til styrar i barnehagen. 22 Opplysningsplikt til barneverntjenesten Kommunestyret -> Rådmannen -> Oppvekstsjefen -> Styrar i kommunal barnehage Rådmannen skal syte for at tilsette i kommunale barnehagar gir nødvendige opplysningar til barnevernet. Oppgåvene er delegert vidare til styrar i barnehagen. Organisasjonssjefen Organisasjonssjefen er sektorleiar og "rådmann for det interne" i Gloppen kommune. Sjå instruksen for sektorleiarane! Etter 3-1 i instruksen har sektorleiarane fått delegert rådmannen si generelle fullmakt til å utføre oppgåver og gjere vedtak etter særlov i alle kurante saker for sin sektor. Organisasjonssjefen er fungerande rådmann når både rådmannen sjølv og kultursjefen er fråverande, og har desse fullmaktene: Side 83 av 144

140 Tilvisingsrett på ansvar 1100 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 1100, unnateke tilsette på økonomiavdelinga og personalavdelinga. Personalansvaret inkluderer tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten Kommunen sin tryggingsansvarlege i IT- og personregistersaker Redaktøroppgåva for kommunen si heimeside og kommunen si Facebook-side Rådmannen sine fullmakter etter Alkoholforskriften 5-2 Retningslinjene for følgjekort til funksjonehemma Retningslinjene for kommunale startlån Rusmiddelpolitisk handlingsplan 3-1 i vedtektene for kommunale barnehagar. Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 5-3 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 5-5 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 5-6 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 6-3 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 7-3 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Side 84 av 144

141 Plikta til å gje opplysningar er lagt til rådmannen. Plikta er delegert vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 9-2 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 9-3 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sitt ansvar er lagt til rådmannen. Rådmannen har delegert vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen å kontrollere at innleigde kontrollørar har nødvendig kunnskap. 9-4 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen skal sikre at kontrollen oppfyller krava. Rådmannen sine oppgåver er delegert vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen. 9-6 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen si plikt er lagt til rådmannen. Oppgåva er lagt til servicetorget v/organisasjonssjefen. 9-7 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen syter for at sals- og skjenkestadene blir kontrollerte. Oppgåva er delegert vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen si tildeling av prikkar er delegert til rådmannen med unnatak av prikktildeling basert på skjønn etter 10-4 i forskriftene. Rådmannen førehandsvarslar løyvehavar om inndraging av løyve og gjer vedtak om inndraging som følgje av tildeling av prikkar. Dette følgjer av rusmiddelpolitisk handlingsplan. Oppgåva er delegert vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen sender ut førehandsvarsel der det ligg føre grunnlag for prikktildeling. Oppgåva er delegert vidare til servicetorget v/organiasjonssjefen. Tildeling av prikkar blir gjort i samsvar med delegasjonen etter 10-2 og Side 85 av 144

142 10-6 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen sender ut førehandsvarsel der det ligg føre grunnlag for inndraging av løyve. Oppgåva er delegert vidare til servicetorget v/organiasjonssjefen. Tildeling av prikkar blir gjort i samsvar med delegasjonen etter 10-2 og Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen Føring av registeret Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Oppgåva med å vedlikehalde opplysningane i løyveregisteret er lagt til rådmannen. Oppgåva er delegert vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Fristen for å kunne bruke kontrollørar som ikkje har greidd kunnskapsprøva har gått ut. Alkoholloven 1-7 Bevilling for salg og skjenking Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen har fullmakt til å gje sals- og skjenkeløyve for eit enkelt høve og til å tildele kommunen sine to ambulerande løyve. Dette følgjer av kommunen sin rusmiddelpolitiske handlingsplan. Rådmannen sine fullmakter er delegerte til servicetorget v/organisasjonssjefen Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen har fullmakt til å inndra sals- og skjenkeløyve. Dette følgjer av rusmiddelpolitisk handlingsplan og k-sak 5/10. Fullmakta er delegert vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen Ambulerende skjenkebevilling Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunestyret har oppretta to ambulerande skjenkeløyve. Rådmannen har fullmakt til å tildele løyva. Dette følgjer av rusmiddelpolitisk handlingsplan. Fullmakta er delegert vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen. Side 86 av 144

143 7-1. Bevillingsgebyrene Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen fastset den enkelte løyvehagar sitt gebyr etter reglane i rusmiddelpolitisk handlingsplan. Rådmannen har delegert myndet vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen. Bustøttelova 5 Krav til bustaden Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen administrerer bustøtteordninga. Fullmakta er delegert vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 7 Finansiering og organisering Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen administrerer bustøtteordninga. Fullmakta er delegert vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 8 a Masseinnhenting av opplysningar for kontrollføremål Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen administrerer bustøtteordninga. Fullmakta er delegert vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 8 b Gjennomføring av masseinnhenting Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen administrerer bustøtteordninga. Fullmakta er delegert vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 8 c Innhenting av opplysningar frå tredjeperson Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen administrerer bustøtteordninga. Fullmakta er delegert vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 8 Innhenting og handsaming av personopplysningar Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen administrerer bustøtteordninga. Fullmakta er delegert vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. Side 87 av 144

144 Domstolloven 25 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sine oppgåver etter 2. og 5. ledd er lagde til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen. 67 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sine oppgåver er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 69 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen si oppgåve er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 73 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen si oppgåve er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. Folkeregisterloven 13 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen "Kompetent kommunal myndighet" etter 13, 2. ledd er rådmannen. Rådmannen sitt mynde er delegert vidare til organisasjonssjefen. Helseregisterloven 21 Sikring av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen sitt informasjonssikkerheitsarbeid etter personopplysningslova er delegert til organisasjonssjefen. Dette gjeld også informasjonssikkerheitsarbeidet etter helseregisterlova 22 Internkontroll Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Side 88 av 144

145 Rådmannen sitt informasjonssikkerheitsarbeid etter personopplysningslova er delegert til organisasjonssjefen. Dette gjeld også informasjonssikkerheitsarbeidet etter helseregisterlova, her inkludert internkontrollen. 23 Informasjon til allmennheten om behandling av helseopplysninger Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Databehandlingsansvarleg i kommunen er her organisasjonssjefen. Husbankloven 1 Oppgåver Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen har fullmakt til å tildele tilskot frå Husbanken til etablering og tilpassing av bustad etter 2 i forskriftene og å innvilge startån etter 3 i forskriftene. Fullmaktene er delegert vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. I tillegg til sentrale forskrifter har kommunestyret vedteke retningslinjer for tildeling av bustadtilskot og retningslinjer for kommunale startlån. Rådmannen sine fullmakter etter desse retningslinjene er delegerte til organisasjonssjefen. 10 Innhenting og handsaming av personopplysningar i samband med tilskot og lån Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen. 11 Kontroll av personopplysningar ved mistanke om utbetalingar på urettkome grunnlag Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen. 12 Handsaming av personopplysningar for statistikk, analyse, forsking og retting av feil Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen. Offentleglova 8 Hovudregel om gratis innsyn Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Betalingssatsane for kopiar m m blir fastsette årleg som ein del av budsjettbehandlinga. Innkrevinga blir administrert av serivcetorget v/organisasjonssjefen. Side 89 av 144

146 Personopplysningsloven Hele loven Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen er "behandlingsansvarleg" i kommunen. Funksjonen som "tryggingsansvarleg" er lagt til organisasjonssjefen. Serveringsloven 3 Bevilling Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen har fullmakt til å gje serveringsløyve. Fullmakta er delegert vidare til servicetorget v/ organisasjonssjefen. 19 Tilbakekall av serveringsbevilling Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen har fullmakt til å inndrag serveringsløyve, jfr k-sak 5/10. Fullmakta er delegert vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen. Vegtrafikkloven 8 Vilkårsparkering til allmennheten mv. Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen Rådmannen har fullmakt til å avgjere søknader om parkeringsløyve etter 2 i forskriftene. Fullmakta er delegert vidare til servicetorget v/organisasjonssjefen. Arkivleiar Arkivleiar inngår i stab og støtte med organisasjonssjefen som næraste overordna. Arkivleiar er leiar for kommunen sin arkivteneste og skal gje rettleiing og føre tilsyn med arkivdanning og arkivoppbevaring i kommunen. Arkivleiar skal: halde seg oppdatert om den faglege og teknologiske utviklinga på arkivsektoren, og om endringar i regelverk for offentlege arkiv gje fagleg rettleiing til arkivpersonalet og sørgje for at arkivmedarbeidarane får tilbod om å utvikle sin faglege kompetanse og halde seg oppdatert om den faglege utviklinga gje nytilsette nødvendig opplæring rapportere til leiinga i kommunen om verksemda til arkivtenesta og leggje fram framlegg om tiltak som skal heve kvaliteten på arkivarbeidet utarbeide planar for arkivarbeidet Side 90 av 144

147 føre tilsyn med at arkivarbeidet skjer i samsvar med reglane i arkivplanen føre kontroll med at arkiva i kommunen er forsvarleg oppbevart og sikra ta initiativ til opppdatering/endringar i arkivplanen vere kontaktperson med fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Arkivleiar er rådmannen sin saksbehandlar i arkivsaker og avgjer med endeleg verknad arkivfaglege spørsmål i kommunen. Arkivleiar er fagleg overordna alle som arbeider med arkivsaker i Gloppen kommune. Arkivlova 6 Arkivansvaret. Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Arkivleiar Rådmannen er ansvarleg for kommunen sitt arkiv. Rådmannen sine oppgåver etter 1-1 i arkivforskrifta er delegert til arkivleirar. 8. Opplysningsplikt Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Arkivleiar Rådmannen er ansvarleg for kommunen sitt arkiv. Rådmannen si opplysningsplikt er lagt til arkivleiar. Offentleglova 3 Hovudregel Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Arkivleiar Arkivleiar har det praktiske ansvaret med å gje innsyn. 10 Plikt til å føre journal. Tilgjengeleggjering av journalar og dokument på Internett Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Arkivleiar Ansvarsfordelinga for føring av journal går fram av kommunen sin arkivplan. Arkivleiar er tillagt kontrollen med publisert journal og dokumenta som følgjer med. Publiserte inngåande og utgåande brev er tilgjengelege på Internett i 100 dagar. Folkehelsekoordinator Funksjonen som folkehelsekoordinator er lagt til ein av rådgjevarane i plan- og utgreiingsavdelinga under organisasjonsjefen. Folkehelseloven 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Folkehelsekoordinator Side 91 av 144

148 Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til organisasjonssjefen v/ folkehelsekoordinator. 7 Folkehelsetiltak Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Folkehelsekoordinator Folkehelsekoordinatoren har som oppgåve både sjølv å informere om tiltak som kan fremje helse og førebygge sjukdom, og å rettleie andre i den kommunale organisasjonen i informasjons- og rådgjevingsarbeidet. Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget er m.a. sekretær for valstyret og kommunen sin kontaktperson når det gjeld val. Rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker etter vallova er delegert til leiaren for servicetorget. Ekteskapsloven 12 a Vigsler i kommunen Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Kommunen sitt tilbod om vigsle, med unntak av sjølve vigslinga, blir administrert av rådmannen, som har delegert oppgåvene til leiar for servicetorget. Kommunestyret har ikkje fastsett reglar for refusjon av ekstrautgifter etter 4 i forskrift om kommunale vigslar. Valgloven 2-6 Utlegging av manntallet til offentlig ettersyn Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. 2-7 Krav om retting. Innføring av stemmeberettigede bosatt i utlandet Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. 2-8 Underretning om endringer i manntallet Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. Side 92 av 144

149 4-1 Valgstyret Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. 4-2 Stemmestyrer Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. 6-6 Valgmyndighetenes behandling av listeforslagene Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. 6-7 Offentliggjøring av godkjente valglister Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. 7-1 Trykking av stemmesedler Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. 8-3 På hvilke steder kan det mottas forhåndsstemmer Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. 9-2 Fastsetting av valgdag Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. 9-3 Tid og sted for stemmegivningen. Organisering Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Side 93 av 144

150 Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. 9-4 Ordensregler Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. 9-5 Stemmegivning i valglokalet Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. 9-5a Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val Prinsipper for opptelling av stemmesedler Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val Endelig opptelling. Registrering av rettinger på stemmesedlene Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val Protokollering av valg Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val Mandatfordeling og kandidatkåring ved kommunestyrevalg Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val Underretning til de valgte kommunestyrerepresentantene Side 94 av 144

151 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val Vilkårene for flertallsvalg Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val Kontroll av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Ugyldig valg - omvalg Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val Nytt valgoppgjør og suppleringsvalg til fylkestinget eller kommunestyret Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val Oppgaver til valgstatistikk Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val Valgobservasjon Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Leiar for servicetorget Leiar for servicetorget, som også er sekretær for valstyret, har rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak i alle kurante saker som gjeld gjennomføring av val. Personalsjef Personalsjefen inngår i stab og støtte med organisasjonssjefen som næraste overordna. Personalsjefen har det faglege ansvaret for ei samordna personalforvaltning i kommunen, som m.a. omfattar: sekretær for kommunen sitt administrasjonsutval og arbeidsmiljøutvalet med underutval og arbeidsgrupper viss ikkje anna er bestemt ansvaret for lokale forhandlingar utarbeiding og oppdatering av kommunen sitt overordna internkontrollsystem planarbeid og arbeid med regelverk knytt til personalområdet Side 95 av 144

152 regel- og avtaleverk i lønns- og personalspørsmål og kommunen sin fagperson og rådgjevar i personal- og tariffsaker. Personalsjefen er rådmannen sin saksbehandlar i personalsaker og har desse fullmaktene frå rådmannen: Som sekretær i administrasjonsutvalet er personalsjefen "rådmann" i administrasjonsutvalet sine møte Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på økonomiavdelinga og personalavdelinga (på ansvar 1100). Personalansvaret inkluderer tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten Rådmannen sine oppgåver og fullmakter etter desse personalreglementa er delegerte til personalsjefen: 1. Administrering av reglane for dekking av flytteutgifter, 4 2. Oppgåvene i reglane for omstillingsarbeidet i Gloppen, kap III og Kontaktperson i dei etiske reglane for tilsette i Gloppen kommune, 8 4. Saksbehandling ved misbruk av alkohol eller andre rusmidlar Rådmannen sine fullmakter etter kap. B.3 og B.4 i lønnspolitisk plan. Dette gjeld Husleieloven 11-3 Tjenestebolig etter kap B.3 lønnsfastsetting ved tilsetting for stillingar i kap. 5 i hovudtariffavtalen og etter kap B.4 fullmakt til i enkelttilfelle å lyse ut ledige stillingar med høgre lønn enn mninmumslønn etter houvdtariffavtalen og å auke grunnlønna til tilsette med inntil kr ,- når dette er eit nødvendig verkemiddel for å rekruttere og behalde kvalifisert arbeidskraft. Fullmakta omfattar ikkje lønnsplassering av medlemmene i rådmannen si leiargruppe. Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Personalsjef Rådmannen har fullmakt til å tildele tenestebustad og å seie opp slik leigeavtale, her inkludert å krevje utkasting viss fastsett husleige ikkje blir betalt. Fullmakta er delegert vidare til personalsjefen. Økonomisjef Økonomisjefen inngår i stab og støtte med organisasjonssjefen som næraste overordna. Økonomisjefen har det faglege ansvaret for kommunen si økonomiforvaltning, her under: økonomisk planlegging (budsjett/økonomiplan) økonomisk kontroll og oppfølging av drift og anlegg fastsette økonomiske rutinar for sektorane og syte for at desse er enkle og oversiktleg føre kommunen sine rekneskap krevje inn kommunale avgifter, gebyr og andre utståande fordringar syte for god og sikker plassering av kommunen sine likvide midlar. Økonomisjefen er rådmannen sin saksbehandlar i økonomiske saker og har desse fullmaktene frå rådmannen: Delegasjonar etter økonomireglementet (oppsummert i kap. 9) Delegasjonar etter reglementet for finansforvaltning. Eigedomsskattelova Side 96 av 144

153 27 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Kommunekasseraren er økonomisjefen. Forsinkelsesrenteloven 2 b Særlige regler for avtaler mellom virksomheter og offentlige myndigheter om kjøp av varer eller tjenester Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Fullmakta til å setje lengre betalingsfrist etter 2b, 3. ledd ligg til rådmannen. Fullmakta er delegert vidare til økonomisjefen. 2 Vilkår for forsinkelsesrente Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Morarente og gebyr skal krevjast i samsvar med kommunestyret sitt vedtak frå 18. desember Det er økonomisjefen si oppgåve å setje fram krav om morarente og gebyr og krevje dette inn. 3 a Kompensasjon for inndrivelseskostnader Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Fullmakta til å krevje kompensasjon for inndrivingskostnader etter 3a, 1. ledd ligg til rådmannen. Fullmakta er delegert vidare til økonomisjefen. 4 Særlige regler i forbrukerforhold Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Fullmakta til å "lempe på" morarenta etter 4, bokstav a ligg til rådmannen. Fullmakta er delegert vidare til økonomisjefen. Gjeldsordningsloven 3-2 Oppfordring om å melde krav m.m. Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Rådmannen melder kommunen sine krav. Oppgåva er delegert vidare til økonomisjefen Vedtakelse av frivillig gjeldsordning Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Rådmannen har fullmakt til å godkjenne framlegg til frivillig gjeldsordning. Fullmakta er delegert vidare til økonomisjefen. Side 97 av 144

154 5-3 Tingrettens saksbehandling Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Rådmannen ivaretek kommunen sine interesser etter 2. og 3. ledd. Fullmakta er delegert vidare til økonomisjefen. Kommuneloven 52 Finansforvaltning Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Kommunestyret har vedteke reglement for finansforvaltning. Rådmannen sine fullmakter etter reglementet er delegerte til økonomisjefen. Merverdiavgiftsloven 2-1 Registreringsplikt Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Kommunen si registreringsplikt etter pkt 1 er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til økonomisjefen. 2-3 Frivillig registrering Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Rådmannen avgjer om kommunen skal registrere verksemd etter pkt. 1. Fullmakta er delegert vidare til økonomisjefen. Tvangsfullbyrdelsesloven 7-1 Innledning Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Når kommunen har eit krav som kan inndrivast etter relane i tvansgfullbyrdingslova, har rådmannen fullmakt til å følgje opp dette. Fullmakta er delegert vidare til økonomisjefen. 8-1 Innledning Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Når kommunen har eit krav som kan inndrivast etter relane i tvansgfullbyrdingslova, har rådmannen fullmakt til å følgje opp dette. Fullmakta er delegert vidare til økonomisjefen Innledning Side 98 av 144

155 Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Når kommunen har eit krav som kan inndrivast etter relane i tvansgfullbyrdingslova, har rådmannen fullmakt til å følgje opp dette. Fullmakta er delegert vidare til økonomisjefen Innledning Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Når kommunen har eit krav som kan inndrivast etter relane i tvansgfullbyrdingslova, har rådmannen fullmakt til å følgje opp dette. Fullmakta er delegert vidare til økonomisjefen Innledning Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Når kommunen har eit krav som kan inndrivast etter relane i tvansgfullbyrdingslova, har rådmannen fullmakt til å følgje opp dette. Fullmakta er delegert vidare til økonomisjefen Innledning Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef Når kommunen har eit krav som kan inndrivast etter relane i tvansgfullbyrdingslova, har rådmannen fullmakt til å følgje opp dette. Fullmakta er delegert vidare til økonomisjefen. Vass- og avløpsanleggsloven 6 Lovpant og tvangsgrunnlag for utlegg Kommunestyret -> Rådmannen -> Organisasjonssjefen -> Økonomisjef "Kommunekasseraren" er lik økonomisjefen. Teknisk sjef Teknisk sjef er sektorleiar og "rådmann" for kommunen sine tekniske tenester og for landbruksforvaltninga. Sjå instruksen for sektorleiarane! Etter 3-1 i instruksen har sektorleiarane fått delegert rådmannen si generelle fullmakt til å utføre oppgåver og gjere vedtak etter særlov i alle kurante saker for sin sektor. Saman med kultursjefen er teknisk sjef sekretær for MULTEK-utvalet. Teknisk sjef har desse fullmaktene frå rådmannen: Tilvisingsrett på ansvar 4000 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 4000, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten Å opptre som nabo i byggesaker der ei kommunal tomt som det ikkje bygg på er "nabo" Administrasjon av Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning Gebyrregulativ for arbeid etter matrikkellova og eigarseksjoneringslova Side 99 av 144

156 5. Rådmannen sine fullmakter etter desse kommunale regelverka: 1. Retningslinjer for husnummerskilt 2. Lovbrotsgebyr etter plan- og bygningslova 3. Forskrift om gebyr for handsaming av private reguleringsplanar og byggesaker Anskaffelsesloven 7 Krav om bruk av lærlinger Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunen si plikt til å stille krav om at aktuelle leverandørar er knytt til ei lærlingordning er delegert til rådmannen, som har vidaredelegert oppgåva til teknisk sjef. Eierseksjonsloven 9. Seksjoneringsvedtak Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjer vedtak om seksjonering. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. 11. Registrering og tinglysing Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til teknsik sjef. 12. Deling og sammenslåing av seksjoner Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjer vedtak om deling av seksjonar og reseksjonering. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. 13 Reseksjonering i andre tilfelle Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjer vedtak om reseksjonering. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. Folkehelseloven 9 Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen har ansvaret for oppgåvene etter denne paragrafen, og delegert vidare til teknisk sjef oppgåvene og tilsynet som gjeld badeanlegg drikkevatn forureining Side 100 av 144

157 radon solarium. 10 Meldeplikt og godkjenning Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen har avgjerdsretten etter 1. og 3. ledd, og har delegert denne vidare til teknisk sjef. 12 Opplysningsplikt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen har kommunen sine fullmakter etter 1. og 3. ledd. Fullmaktene er delegerte vidare til teknisk sjef. 13 Gransking Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen har kommunen sine fullmakter etter 1. og 2. ledd. Fullmaktene er delegerte vidare til teknisk sjef. 14 Retting Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen har kommunen si fullmakt etter 1. ledd. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. 15 Tvangsmulkt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen har kommunen si fullmakt etter 1. og 2. ledd. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. 16 Stansing Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen har kommunen si fullmakt. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. Forurensningsforskriften 1-5 Kontroll av nedgravde oljetanker Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen går gjennom tilsendt dokumentasjon etter 2. ledd. Oppgåva er delegert til teknisk sjef. 1-8 Nedgravde oljetanker som ikke er i bruk Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Side 101 av 144

158 Rådmannen har fullmakt til å gje løyve etter 2. ledd. Fullmakta er delgert vidare til teknisk sjef. 1-9 Meldeplikt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som også har fullmakt til å krevje opplysningar etter 2. ledd, siste punktum. Oppgåvene og fullmakta er delegerte vidare til teknisk sjef Tilsyn, registrering og krav til kontrollør Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som også har fullmakt til å stille kvalitetskrav siste ledd. Oppgåvene og fullmakta er delegerte vidare til teknisk sjef Dispensasjon Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen har fullmakt til å gje dispensasjon. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef Overgangsbestemmelser Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Fullmakta til å gje pålegg etter siste ledd er lagt til rådmannen. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. 2-6 Krav til tiltaksplan Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen går gjennom tilsendt tiltaksplan etter 3. ledd. Oppgåva er delegert til teknisk sjef. 2-7 Krav til faglige kvalifikasjoner Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til teknisk sjef. 2-8 Godkjenning av tiltaksplan Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen har fullmakt til å godkjenne tiltaksplanen. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. Dersom det er merknader frå naboar eller andre etter 3. ledd, skal tiltaksplanen leggast fram for MULTEK-utvalet til godkjenning. 2-9 Gjennomføring av tiltak, rapportering m.m. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Side 102 av 144

159 Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har desegert desse vidare til teknisk sjef Tilsyn og kontroll Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen har fullmakt til å føre tilsynet. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. 4-4 Søknad, tillatelse mv. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen godkjenner anlegg av planeringsfelt, og har delegert denne fullmakta vidare til teknisk sjef. Dersom det er mernader til anleggsplanen frå naboar eller andre, skal denne leggast fram for MULTEK-utvalet til godkjenning. 4-8 Tilsyn, pålegg og rapportering Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunen sine oppgåver med tilhøyrande avgjerdsrett er lagde til rådmannen, som har delegert oppgåvene og avgjerdsretten vidare til teknisk sjef. 4-9 Unntak Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen avgjer om det skal gjerast unntak. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. Dersom spørsmålet om å gjere unntak er omstritt, skal vedtaket om unntak gjerast av MULTEK-utvalet Ansvar for kartlegging av utendørs støyforhold Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen syter for å samanstille kartlegginga etter 2. ledd. Oppgåva er delegert vidare til teknisk sjef Handlingsplaner Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen syter for å samanstille kartlegginga etter 2. ledd. Oppgåva er delegert vidare til teknisk sjef Rapportering og offentliggjøring Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til teknisk sjef. 7-4 Kommunens ansvar og myndighet Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Side 103 av 144

160 Kommunen sine oppgåver med tilhøyrande avgjerdsrett er lagt til rådmannen, som har vidaredelegert oppgåvene og fullmaktene til teknisk sjef. Fullmakta omfattar ikkje myndet til å fastsette forskrifter i medhald av 9 i lova. 7-5 Kostnadsdekning Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunen sine oppgåver med tilhøyrande avgjerdsrett er lagt til rådmannen, som har vidaredelegert oppgåvene og fullmaktene til teknisk sjef. Fullmakta omfattar ikkje myndet til å fastsette forskrifter. 7-9 Krav om tiltaksutredning Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen sender tiltaksutgreiinga til MIljødirektoratet etter siste ledd. Oppgåva er delegert vidare til teknisk sjef Alarmterskler Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har vidaredelegert desse til teknisk sjef Informasjon, rapportering og tilsyn Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunen sine oppgåver lagde til rådmannen, som har vidaredelegert desse til teknisk sjef. Forurensningsloven 2 Retningslinjer Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen samordner aktiviteten etter pkt. 2. Oppgåva er delegert vidare til teknisk sjef. 47 Bistandsplikt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Pålegg frå kommunen etter 1. ledd blir gjeve av rådmannen, som har delegert myndet vidare til teknisk sjef. 50 Rett til gransking Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. "Forurensingsmyndigheten" sine fullmakter og oppgåver etter 2. til 4. ledd er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til teknisk sjef. Side 104 av 144

161 75 Bruk av annen manns eiendom for å bekjempe forurensning og avfallsproblemer og vederlag for bistand Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Dersom skaden har sjedd eller det er umiddelbar fare for skade, har rådmannen fullmakt til å iverksette nødvendige tiltak. Rådmannen si fullmakt er delegert vidare til teknisk sjef. Friluftsloven 40 Stansing og fjerning av ulovlig byggverk m.v. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunen sitt mynde etter 1. ledd er lagt til rådmannen, som har delegert dette vidare til teknisk sjef. Grannegjerdelova 2 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 5 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 7 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 8 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 10 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Side 105 av 144

162 Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 11 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 14 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 16 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. Grannelova 2 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 3 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 5 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 6 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Side 106 av 144

163 Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 7 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 12 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 13 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 14 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 15 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. 16 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er den kommunale eigedommen ikkje bygd på, er oppgåva delegert vidare til teknisk sjef. Matrikkellova 6 Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Side 107 av 144

164 Rådmannen avgjer søknad om matrikkelføring etter 2. ledd. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. 9 Kven som kan krevje matrikkelføring av ny matrikkeleining o.a. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen krev matrikulering etter 1. ledd bokstav g og h for kommunen sin del. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. 16 Grensejustering Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen kan krevje grensejustering etter 9 og har same fullmakt etter 5. ledd i 16. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. 17 Klarlegging av eksisterande grense Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen kan krevje kartlegging av eksisterande grense for kommunen sin del. Fullmakta er delegert vidare til teknisk sjef. Naturskadeloven 24 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunen sitt mynde tter 1. og 5. ledd er lagt til rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til teknisk sjef. Plan- og bygningsloven Samordning av sanksjoner Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen samordnar sanksjonane. Oppgåva er delegert vidare til teknisk sjef Gebyr Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Kommunestyret har fastsett forskrift om gebyr for handsaming av private reguleringsplanar og byggesaker i Gloppen kommune. Rådmannen sine fullmakter i regulativet er delegert til teknisk sjef. Vannressursloven 53 (tilsyn) Side 108 av 144

165 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Tilsynsmyndet etter 53, 1. ledd er lagt til rådmannen. Tilsynsmyndet er delegert vidare til teknisk sjef. 55 (rett til opplysninger og synfaring) Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Dei praktisk sidene ved gjennomføring av tilsyn etter 55 er lag til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til teknisk sjef. 56 (oppsetting av vannmerker) Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Oppgåvene med oppsetting av vassmerke m.m. ligg til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til teknisk sjef. 57 (undersøkelser) Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Formannskapet er kommunen si vassdragsstyresmakt og gjer vedtak etter 57, 2. ledd. Dette følgjer av formannskapet sitt reglement, 2-2. Rådmannen gjer undersøkingar etter 1. ledd. Oppgåva er delegert vidare til teknisk sjef. Veglova 30 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjev løyve etter 30 når det er snakk om kommunale vegar, og har delegert fullmakta vidare til teknisk sjef. 31 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjev pålegg etter 31 når det er snakk om kommunale vegar, og har delegert fullmakta vidare til teknisk sjef. 32 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjev løyve etter 31 når det er snakk om kommunale vegar, og har delegert fullmakta vidare til teknisk sjef. 33 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Side 109 av 144

166 Rådmannen gjer vedtak etter 33 når det er snakk om kommunale vegar, og har delegert fullmakta vidare til teknisk sjef. 34 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjev løyve etter 34 når det er snakk om kommunale vegar, og har delegert fullmakta vidare til teknisk sjef. 36 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjer vedtak etter 36 når det er snakk om kommunale vegar, og har delegert fullmakta vidare til teknisk sjef. 37 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjer vedtak etter 37 når det er snakk om kommunale vegar, og har delegert fullmakta vidare til teknisk sjef. 40 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Løyve til bygging av avkøyrsle frå kommunal veg blir gjeve av rådmannen. Rådmannen har også fullmakt til å krevje at avkøyrsle frå kommunal veg skal byggast etter godkjent plan. Rådmannen godkjenner planen. Rådmannen sine fullmakter er delegert vidare til teknisk sjef. 43 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjer vedtak etter 43 når det er snakk om kommunale vegar, og har delegert fullmakta vidare til teknisk sjef. 48 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjer vedtak og gjev pålegg etter 48 når det er snakk om kommunale vegar, og har delegert fullmakta vidare til teknisk sjef. 56 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef MULTEK-utvalet gjer vedtak gjer vedtak om innkrevjing av bompengar på private vegar og fastset storleiken på avgifta m.m. etter 56. Side 110 av 144

167 57 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjer vedtak etter 57 når det er snakk om kommunale vegar, og har delegert fullmakta vidare til teknisk sjef. Vegtrafikkloven 5 Skiltregler m.m. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef "Vedkommende myndighet" etter 3. og 4. ledd er i kommunal samanheng rådmannen, som har delegert myndet til teknisk sjef. 7 Særlige forbud mot trafikk. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef Rådmannen gjer vedtak mellombels stenging av kommunal veg etter 2. ledd, og har delegert denne fullmakta vidare til teknisk sjef. Brann- og beredskapssjefen Brann- og beredskapssjefen er einingsleiar under teknisk sjef. Sjå instruksen for einingsleiarane! Brann- og beredskapssjefen har desse fullmaktene: Tilvisingsrett på ansvar 4300 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 4300, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten Rådmannen si fullmakt etter forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar. Rådmannen sine fullmakter etter kommunen si brannordning. Brann- og eksplosjonsvernloven 7 Tiltak ved store arrangementer Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Kommunen sine oppgåver er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til brann- og beredskapssjefen. 8 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Tilsynsmyndet i kommunen er lagt til rådmannen. Tilsynsmyndet er delegert vidare til brann- og beredskapssjefen. Side 111 av 144

168 9 Etablering og drift av brannvesen Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Kommunen sine oppgåver etter 1. og 2. ledd er lagt til rådmannen.oppgåvene er delegerte vidare til brannog beredskapssjefen. 10 Dokumentasjon og rapportering Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Kommunen sine oppgåver er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til brann- og beredskapssjefen. 13 Særskilte brannobjekter Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Kommunen sine oppgåver er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til brann- og beredskapssjefen. 14 Ytterligere sikringstiltak og beredskap Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Kommunen sine oppgåver er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til brann- og beredskapssjefen. 15 Samarbeid mellom kommuner Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Gloppen kommune er medlem av Alarmsentralen i Sogn og Fjordane IKS, som m.a. er ein naudtelefon for brann, ulykker og akutt forureining. 16 Nødalarmeringssentral Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Gloppen kommune er medlem av Alarmsentralen i Sogn og Fjordane IKS, som m.a. er ein naudtelefon for brann, ulykker og akutt forureining. 17 Tjenesteplikt i brannvesenet Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Kommunen sitt mynde er lagt til rådmannen. Retten til å pålegge tenesteplikt i brannvesenet er delegerte vidare til brann- og beredskapssjefen. 32 Lokal tilsynsmyndighet Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Side 112 av 144

169 Kommunen sine oppgåver er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til brann- og beredskapssjefen, som er lokalt tilsynsmynde. 33 Tilsynsmyndighetens rett til å kreve opplysninger Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Brann- og beredskapssjefen er lokalt tilsynsmynde. Dette følgjer av delegasjonen etter Tilsynsmyndighetens rett til adgang m.m. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Brann- og beredskapssjefen er lokalt tilsynsmynde. Dette følgjer av delegasjonen etter Tilsynsmyndighetens rett til å innhente prøver Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Brann- og beredskapssjefen er lokalt tilsynsmynde. Dette følgjer av delegasjonen etter Tilsynsmyndighetens plikt til å avgi rapport etter tilsyn Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Brann- og beredskapssjefen er lokalt tilsynsmynde. Dette følgjer av delegasjonen etter Pålegg og forbud mot bruk Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Brann- og beredskapssjefen er lokalt tilsynsmynde. Dette følgjer av delegasjonen etter Tvangsmulkt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Brann- og beredskapssjefen er lokalt tilsynsmynde. Dette følgjer av delegasjonen etter Tvangsgjennomføring Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Brann- og beredskapssjefen er lokalt tilsynsmynde. Dette følgjer av delegasjonen etter 32. Folkehelseloven 28 Beredskap Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Side 113 av 144

170 Rådmannen har ansvaret for kommunen sine plikter etter 1. og 2. ledd. Oppgåvene er delegerte vidare til brann- og beredskapssjefen. Forurensningsloven 9 Forskrifter om forurensning Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Kommunestyret har fastsett lokal forskrift om open brenning og brenning av avfall i små omnar i sak 48/10, den 4. oktober Rådmannen sitt mynde etter 6 og 7 i forskrifta er delegert til brann- og beredskapssjefen. Sivilbeskyttelsesloven 14 Kommunal beredskapsplikt - risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Brann- og beredskapssjefen Rådmannen utarbeider kommunen sin ROS-analyse. Det praktiske arbeidet med å utarbeide analysen er lagt til brann- og beredskapssjefen. ROS-analysen er den del av kommunen sin beredskapsplan, jfr 15 i lova. Landbrukssjefen Landbrukssjefen har det faglege ansvaret for kommunen si landbruksforvaltning og er einingsleiar under teknisk sjef. Sjå instruksen for einingsleiarane! Landbrukssjefen har desse fullmaktene frå rådmannen: Tilvisingsrett på ansvar 4200 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 4200, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten Rådmannen si fullmakt etter 1. 4 i retningslinjene for landbruksfondet 2. 4 i i vedtektene for utviklingsfondet for Naustdal-Gjengedal landskapsvernomåde. Fullmakta omfattar alle deler av rådmannen sine oppgåver unnateke plassering av fondet etter 1 i vedtektene og rekneskapsføringa. 4. Administreringa av 1. Gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker (den delen som gjeld konsesjon) 2. Forskrift om frist for spreiing av husdyrgjødsel 5. Etter avtale godkjent av kommunestyret den 17. juni 2016 har Eid og Gloppen felles landbrukskontor med Gloppen som vertskommune etter 28 i kommunelova. Sjå avtalen! Rådmannen i Eid har i brev av 24. januar 2017 delegert sine fullmakter på dei saksområda avtalen gjeld til rådmannen i Gloppen. Fullmaktene frå rådmannen i Eid er delegerte vidare til landbrukssjefen. Beitelova 12 Side 114 av 144

171 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Kommunen sine oppgåver er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til landbrukssjefen. 13 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Kommunen sine oppgåver er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til landbrukssjefen. 16 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Kommunen sine oppgåver er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til landbrukssjefen. 16 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Rådmannen har fullmakt til å krevje påtale og gje fråsegn frå kommunen. Fullmakta er delgert vidare til landbrukssjefen. Dyrehelsepersonelloven 3a Kommunens ansvar Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til landbrukssjefen. Forpaktingslova 1 Omfanget av lova Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Kommunen sine oppgåver etter 1, 3. ledd er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegert vidare til landbrukssjefen. 4 Forpaktingsavtale skal leggast fram for kommunen Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Oppgåvene etter 4, 2. og 3. ledd er lagt til rådmannen. Oppgåvene er delegerte vidare til landbrukssjefen. 6 Forpaktingsavgifta Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Kommunen sitt mynde etter 6, 1. ledd er lagt til rådmannen. Myndet er delegert vidare til landbrukssjefen. Side 115 av 144

172 7 Forpaktingstida Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Kommunen sitt mynde etter 7 er lagt til rådmannen. Myndet er delegert vidare til landbrukssjefen. 11 Skjønn ved tiltreding og fråtreding Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Kommunen sitt mynde etter 11, 4. ledd er lagt til rådmannen. Myndet er delegert vidare til landbrukssjefen. 17 Godtgjersle for jordbruksforbetringar Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Kommunen sitt mynde etter 17, 3. ledd er lagt til rådmannen. Myndet er delegert vidare til landbrukssjefen. Jordlova 6 Arbeidsoppgåver Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen. I jordlovssaker er desse oppgåvene delegert vidare til landbrukssjefen. 19 Tilsyn Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Kommunen sine tilsynsoppgåver er lagde til rådmannen. Tilsynsoppgåvene er delegerte vidare til landbrukssjefen. Konsesjonsloven 14 Forskrift om saksbehandlingen Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Rådmannen er ansvarleg for at saksbehandlingsreglane blir følgde. Dette følgjer også av 23 i kommunelova. I saker etter konsesjonslova er dette ansvaret delegert vidare til landbrukssjefen. 17 Kontroll med at vilkår overholdes m.m. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Rådmannen har kommunen si oppgåve med å føre kontroll med at fastsette vilkår blir haldne. Kontrolloppgåva er delegert vidare til landbrukssjefen. Side 116 av 144

173 20 Forbud mot forringelse av eiendommen Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Rådmannen har kommunen si oppgåve med å følgje opp forbod mot forringing av konsesjonspliktig eigedom. Oppgåva er delegert vidare til landbrukssjefen. Matrikkellova 14 Registrering av jordsameige Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Rådmannen kan krevje registrering av jordsameige for kommunen sin del. Fullmakta er delegert vidare til landbrukssjefen. Naturmangfoldloven 55 Meldeplikt for jordbrukstiltak Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen Kommunen sine vurderingar blir gjort av rådmannen, som har delegert dette til landbrukssjefen. Rådmannen har fullmakt til å nekte iverksetting av tiltak etter denne paragrafen. Fullmakta er delegert vidare til landbrukssjefen. Rådmannen sitt avslag kan påklagast og MULTEK-utvalet vil i så fall vere underinstans i klagesaka, jfr. kommunen sine generelle reglar om klagebehandling der Fylkesmannen er klageorgan. Utmarksforvaltar Utmarksforvaltaren er underlagt landbrukssjefen, og administrerer desse kommunale regleverka: Forskrift om jakt etter hjort og minsteareal Forskrift til lov om hundehald Forskrift til lov om motorferdsel i utmark I tillegg har utmarksforvaltaren rådmannen sine fullmakter etter retninglinjer for ervervsløyve for snøskuter i utmark og retningslinjer for forvaltning av viltfondet. Bygdeallmenningsloven 8-4 (felles fiskeområde) Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Rådmannen uttalar seg på kommunen sine vegne. Uttaleretten er delegert vidare til utmarksforvaltaren. 8-6 (bortleie) Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Side 117 av 144

174 Rådmannen uttalar seg på kommunen sine vegne. Uttaleretten er delegert vidare til utmarksforvaltaren. Hundeloven 6 Sikring av hund ved båndtvang m.m. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Kommunestyret har fastsett kommunal forskrift om hundehald i medhald av 6, 2. ledd. Administreringa av forskrifta er lagt til utmarksforvaltaren. 9 Unntak fra sikringsreglene Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar I den kommunale forskrifta om hundehald oppmodar kommunen i 3 om at jakthundtrening blir rullert på område der det ikkje er beitande husdyr. Jakthundtrening krev løyve frå grunneigar. Administreringa av forskrifta er lagt til utmarksforvaltaren. 11 Ro og orden mv. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Den kommunale forskrifta om hundehald inneheld ikkje reglar om ro og orden etter tiltak for å motverke forsøpling. I 2 i forskrifta er bandtvangen i Gloppen utvida til 15. oktober i dei områda av kommunen der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter. Administreringa av forskrifta er lagt til utmarksforvaltaren. 12 Antall hunder i en husholdning eller på en eiendom Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Den kommunale forskrifta om hundehald omfattar ikkje avgrensingar i talet på hundar i ei hushaldning eller på ein eigedom. Administreringa av forskrifta er lagt til utmarksforvaltaren. Lakse- og innlandsfiskloven 30 Fiskeravgift Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Rådmannen gir dispensasjon frå kravet om å betale fiskaravgift for skular eller institusjonar etter 2 i forskrift om fiskaravgift. Fullmakta er delegert vidare til utmarksforvaltaren. Motorferdselloven Side 118 av 144

175 4 Tillatelser med hjemmel direkte i loven Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Kommunestyret har i medhald av 4 og 5 i motorferdsellova fastsett kommunal forskrift til lov om motorferdsel i utmark. Administreringa av forskrifta er lagt til utmarksforvaltaren. 4a Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Kommunestyret oppretta den 19. desember 2016, i sak 100/16, ei prøveordning med ervervsløyve for snøskuter i utmark. Ordninga gjeld for perioden 2017 og Ordninga er innført med heimel i 5a i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Sjå vilkåra for å få ervervsløyve i Gloppen. Fullmakt til å gje ervervsløyve er lagt til marksforvaltaren. 5 Generelle tillatelser etter vedtak Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Kommunestyret har i medhald av 4 og 5 i motorferdsellova fastsett kommunal forskrift til lov om motorferdsel i utmark. Administreringa av forskrifta er lagt til utmarksforvaltaren. 6 Tillatelser etter søknad Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Rådmannen har fullmakt til å avgjere søknader om løyve til motorferdsel i utmark, jfr k-sak 55/14. Fullmakta er delegert vidare til utmarksforvaltaren. Naturmangfoldloven 18 Annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Rådmannen si fullmakt til å gjere vedtak om skadefelling etter kap. II, bokstav B i forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon er delegert vidare til utmarksforvaltaren. 47 Skjøtsel av verneområder Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Gloppen kommune har forvaltningsansvaret for Kloppemyrane og Kolebakkane naturreservat. Etter vedtak i k-sak 78/15 er forvaltningsmyndet, med unnatak av dispensasjonssaker etter 48, lagt til rådmannen, som har delegert dette vidare til utmarksforvaltaren. Side 119 av 144

176 54 Meldeplikt for skogbrukstiltak Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Kommunen sine vurderingar blir gjort av rådmannen, som har delegert dette til utmarksforvaltaren. Rådmannen har fullmakt til å nekte iverksetting av tiltak etter denne paragrafen. Fullmakta er delegert vidare til utmarksforvaltaren. Rådmannen sitt avslag kan påklagast og MULTEK-utvalet vil i så fall vere underinstans i klagesaka, jfr. kommunen sine generelle reglar om klagebehandling der Fylkesmannen er klageorgan. Skogbrukslova 6 Forynging og stell av skog Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Vedtak om pålegg av tiltak etter 3. ledd og å nekte tiltak etter 4. ledd blir gjort av MULTEK-utvalet. Rådmannen følgjer opp eventuelle vedtak om pålegg etter 3. ledd, og har delegert denne fullmakta til utmarksforvaltaren. 10 Tiltak etter skade på skog Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Pålegg om tiltak for å rette opp skade på skog blir gjort av MULTEK-utvalet. Rådmannen følgjer opp eventuelle pålegg, og har delegert denne oppgåva vidare til utmarksforvaltaren. 11 Meldeplikt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Rådmannen behandlar saker som gjeld meldeplikt, og har delegert desse oppgåvene vidare til utmarksforvaltaren. 12 Vernskog Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Rådmannen følgjer opp statlege vedtak om verneskog etter 3. ledd. Oppgåvene er delegerte vidare til utmarksforvaltaren. 15 Bruk av skogfondet Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Rådmannen godkjenner bruk av midlar på skogfondet til annan skog som skogeigaren har etter 1. ledd. Fullmakta er delegert vidare til utmarksforvaltaren. 20 Tilsyn, kontroll og rapportering Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Side 120 av 144

177 Kommunen sine tilsyns- kontroll- og rapporteringsoppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til utmarksforvaltaren. Viltloven 16 (fellingstillatelse på hjortevilt og bever - minsteareal) Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Kommunestyret har fastsett kommunal forskrift om jakt etter hjort og minsteareal. Forskrifta er fastsett i medhald av forskrift om forvaltning av hjortevilt 5 og 6. Administreringa av forskrifta er lagt til utmarksforvaltaren. 20 (bruk av våpen under jakt) Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Rådmannen tar i mot melding om bruk av kunstig lys ved ettersøk. Oppgåva er delegert vidare til utmarksforvaltaren. 29 (retten til jakt i sameiestrekning) Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Rådmannen har fullmakt til å utarbeide framlegg til reglar etter 2. ledd og uttale seg på kommunen sine vegner etter 3. ledd. Rådmannen sine fullmakter er delegerte vidare til utmarksforvaltaren. 39 (obligatorisk jegerprøve) Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Rådmannen arrangerer jegerprøveeksamen etter 10 i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Oppgåva er delegert vidare til utmarksforvaltaren. 48 (viltfondets og kommunens eiendomsrett) Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Landbrukssjefen -> Utmarksforvaltar Rådmannen avgjer om ulovleg felt vilt skal overlatast til den som har jaktretten etter 2. ledd og syter for å ta vare på viltet etter 3. ledd. Oppgåvene er delegerte vidare til utmarksforvaltaren. Leiar for eigedomsavdelinga Leiar for eigedomsavdelinga er einingsleiar under teknisk sjef. Sjå instruksen for einingsleiarane! Leiar for eigedomsavdelinga fungerer som teknisk sjef når teknisk sjef er fråverande. Leiaren for eigedomsavdelinga har desse fullmaktene: 1. Tilvisingsrett på ansvar 4300 Side 121 av 144

178 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 4300, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten Rådmannen sine fullmakter i alle saker som gjeld drift og vedlikehald av kommunale bygningar Fullmakt til å opptre som nabo i byggesaker der kommunale bygg er "nabo". Grannegjerdelova 2 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 5 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 7 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 8 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 10 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 11 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 14 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Side 122 av 144

179 Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 16 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. Grannelova 2 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 3 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 4 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 5 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 6 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 7 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Side 123 av 144

180 Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 11 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 12 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 13 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 14 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 15 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. 16 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for eigedomsavdelinga Rådmannen ivaretar kommunen sine interesser og plikter som eigar. Er det bygg på den kommunale eigedommen, er oppgåva delegert vidare til leiar for eigedomsavdelinga. Leiar for kommunalteknikk Leiaren for kommunalteknikk er einingsleiar under teknisk sjef. Sjå instruksen for einingsleiarane! Leiaren for kommunalteknikk har desse fullmaktene: Side 124 av 144

181 1. Tilvisingsrett på ansvar Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 4100, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten 3. Forvaltningsoppgåvene etter 1. Retningslinjer for standard på veg-, vass og avløpsanlegg som skal overtakast av Gloppen kommune 2. Kommunalt gebyrregulativ for vatn og avløp 4. Rådmannen sitt mynde etter 1. Kommunal forskrift om vass- og avløpsgebyr 2. Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg Forurensningsforskriften 11-4 Kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunestyret har fastsett lokal forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg. Vedtak etter forskrifta blir gjort av rådmannen, som har delegert avgjerdsretten vidare til leiar for kommunalteknikk Rapportering og statusrapport Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen har rapporteringsplikta, som er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk Behandling av søknad Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sine oppgåver med tilhøyrande avgjerdsrett er lagde til rådmannen, som har delegert oppgåvene og fullmakta til å gjere vedtak vidare til leiar for kommunalteknikk Endring og omgjøring av tillatelse Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen har fullmakt til å gjere vedtak. Fullmakta er delegert vidare til leiaren for kommunalteknikk Behandling av søknad Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sine oppgåver med tilhøyrande avgjerdsrett er lagde til rådmannen, som har delegert oppgåvene og fullmakta til å gjere vedtak vidare til leiar for kommunalteknikk Endring og omgjøring av tillatelse Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen har fullmakt til å gjere vedtak. Fullmakta er delegert vidare til leiaren for kommunalteknikk. Side 125 av 144

182 15A-4 Påslipp til offentlig avløpsnett Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sine oppgåver med tilhøyrande avgjerdsrett er lagt til rådmannen, som har vidaredelegert oppgåvene og fullmaktene til leiar for kommunalteknikk. Fullmakta omfattar ikkje myndet til å fastsette forskrifter. 15A-7 Forholdet til eksisterende utslipp Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen har fullmakt til å fastsette krav etter 1. ledd. Fullmakta er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk Rammen for gebyrene Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunestyret har fastsett lokal forskrift om vass- og avløpsgebyr. Rådmannen gjer vedtak etter forskrifta. Rådmannen sine fullmakter er delegerte vidare til leiar for kommunalteknikk Årsgebyr Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen har fullmakt til å krevje bruk av vassmålet etter 2. ledd og inngå avtale etter 3. og 4. ledd. Fullmaktene er delegerte vidare til leiar for kommunalteknikk. Pålegg om bruk av vassmålet etter 2. ledd kan påklagast til formannskapet Ulike gebyrsatser Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen har fullmakt til å gjere vedtak om ulike gebyrsatsar etter denne paragrafen. Fullmakta er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk. Vedtaket kan påklagast til formannskapet Avfallsplaner og rapportering Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sine oppgåver er lagt til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk Utslippsmålinger Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Den kommunale "forurensingsmyndigheten" sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk Driftsforstyrrelse eller svikt i renseutstyr Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Side 126 av 144

183 Den kommunale "forurensingsmyndigheten" sin avgjerdsrett etter fjerde ledd er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk Innhold i søknad om tillatelse Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Den kommunale "forurensingsmyndigheten" sin vedtaksrett etter siste ledd er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk Plikt til å varsle og rett til å avgi uttalelse før vedtak treffes Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Den kommunale "forurensingsmyndigheten" sine oppgåver lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk Forhåndsvarsel til sakens parter Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Den kommunale "forurensingsmyndigheten" si varslingsplikt er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk Forhåndsvarsel til andre enn sakens parter Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Den kommunale "forurensingsmyndigheten" si varslingsplikt etter første ledd og avgjerdsrett etter andre ledd er lagde til rådmannen, som har delegert dette vidare til leiar for kommunalteknikk Forhåndsvarsel til allmennheten («høring») Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Den kommunale "forurensingsmyndigheten" sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk Unntak fra forhåndsvarsel Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Vurderingane etter denne paragrafen blir gjorde av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til leiar for kommunalteknikk Geologisk lagring av karbondioksid Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen har fullmakt til å gjere vedtak etter denne paragrafen. Fullmakta er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk. Vedtaket kan påklagast til formannskapet. Side 127 av 144

184 36-13 Miljøstandarder Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen fastset eventuelle utfyllande vilkår etter denne paragrafen. Fullmakta er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk Dispensasjon for utprøving av ny teknikk Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Den kommunale "forurensingsmyndigheten" sin rett til å sette vilkår er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk Saksbehandlingstid Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Rådmannen fastset og offentleggjer saksbehandlingsfristen. Fullmakta er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk Underretning om vedtaket Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Rådmannen varslar partar og andre som har uttalt seg og gjev melding om vedtak. Rådmannen sine oppgåver er delegerte vidare til leiar for kommunalteknikk Informasjon om utslippsdata Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Oppgåvene til "forurensingsmyndigheten" er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk Tilstandsrapport Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Rådmannen har "forurensingsmyndigheten" sine oppgåver, og har delegert desse til leiar for kommunalteknikk Tiltak ved nedleggelse av virksomheten Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Side 128 av 144

185 Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Rådmannen har fullmakt til å stille krav etter siste ledd. Fullmakta er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk Planer, programmer og gjennomføring Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Oppgåvene til "forurensingsmyndigheten" er lagt til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk Opplysningsplikt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen gjev pålegg om opplysningplikt der mynde om dette ligg til kommunen. Fullmakta er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk. Forurensningsloven 22 Krav til utførelse av avløpsanlegg Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen gjer vedtak etter andre ledd. Fullmakta er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk. 23 Rett og plikt til tilknytning til eksisterende avløpsanlegg Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen gjer vedtak om plikt til tilkobling til eksisterande avløpsanlegg. Fullmakta er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk. 24 Drift og vedlikehold av avløpsanlegg Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen har det daglege ansvaret for drift og vedlikehald av kommunale avløpsanlegg. Oppgåva er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk. 25 Utgifter til anlegg, drift og vedlikehold av avløpsanlegg Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunestyret har fastsett lokale forskrifter om vass- og avløpsgebyr med heimel i lov om kommunale vassog avløpsanlegg. Rådmannen sine fullmakter etter 7 og 11 i forskrifta er delegert til leiar for kommunalteknikk. 26 Kommunal tømming av slam fra slamavskillere (septiktanker), privet m.v. Side 129 av 144

186 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sine oppgåver etter første til tredje ledd er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk. 35 Avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sine oppgåver etter andre ledd ligg til rådmannen, som også har fullmakt til å gjere vedtak etter siste ledd. Oppgåvene og fullmakta er delegerte vidare til leiar for kommunalteknikk. 37 Pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sine fullmakter er lagde til rådmannen, og også har kommunal "forureningsmyndighet" sine fullmakter etter andre ledd. Fullmaktene er delegerte vidare til leiar for kommunalteknikk. 46 Aksjoner mot akutt forurensning Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen si varslingsplikt etter andre ledd ligg til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk. 48 Forurensningsmyndighetens oppgaver Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Det daglege tilsynet og rådgjevaroppgåvene er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk. 51a. Registrering av forurensning i eller på fast eiendom Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Oppgåvene etter 2. og 3. ledd er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk. 52a Gebyrer Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunestyret har vedteke forskrift om gebyr for behandling og kontroll av mindre avløpsanlegg i medhald av 52a. Rådmannen sine fullmakter etter forskrifta er delegert til leiar for kommunalteknikk. 74 Umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Side 130 av 144

187 Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet. Iverksetting av tiltak etter pålegg frå MULTEK-utvalet blir gjort av rådmannen, som har delegert denne fullmakta vidare til leiar for kommunalteknikk. 84 Anmodning om å gjennomføre tiltak mot betydelige miljøskader eller overhengende fare for slike Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Myndet som kommunal "forurensingsmyndighet" er lagt til MULTEK-utvalet, og utvalet gjer vedtak etter siste ledd. Plan- og bygningsloven 18-1 Krav til opparbeidelse av veg og hovedledning for vann og avløpsvann Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen stiller krav til opparbeiding av veg og hovudleidningar. Fullmakta og oppgåvene er delegerte vidare til leiar for kommunalteknikk Krav til opparbeidelse av fellesareal og av parkbelte i industriområde Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk Refusjonsenheten Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Vedtak om anna fordeling etter 1. ledd blir gjort av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til leiar for kommunalteknikk Refusjonspliktig areal Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sitt skjønn etter 2. ledd blir gjort av rådmannen, og har lagt oppgåva til leiar for kommunalteknikk Fordelingsfaktorene Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen fastset "antatt tillatt utnytting" etter 1. ledd. Fullmakta er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk Godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Side 131 av 144

188 Kommunen sine oppgåver og fullmakter etter 2. og 3. ledd er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk Fastsetting av refusjon Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Vedtakt etter 2. ledd blir gjort av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til leiar for kommunalteknikk Vannforsyning Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk Avløp Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for kommunalteknikk Tilknytning til eksisterende private anlegg Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk Atkomst Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk Fjernvarmeanlegg Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk Byggegrunn, miljøforhold mv. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk. Side 132 av 144

189 28-2 Sikringstiltak ved byggearbeid mv. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk Tiltak på nabogrunn Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk Sikring ved gjerde Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk Orden på og bruk av ubebygd areal. Sikringstiltak ved byggverk mv. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sin avgjerdsrett er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for kommunalteknikk Sikring av basseng, brønn og dam Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Pålegg etter 1. ledd blir gjeve av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til leiar for kommunalteknikk Den ubebygde del av tomta. Fellesareal Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunestyret vedtok i sak 4/89 at frikjøpsbeløpet for manglande parkeringsplass i Sandane sentrum er kr ,- er plass. Frikjøpsbeløpet skal regulerast ein gong kvart år etter Statistisk Sentralbyra sin byggekostnadsindeks, med utgangspunkt i indeksen per 15. januar Kommunestyret skal vurdere frikjøpsbeløpeet kvart 5. år, første gong i Administreringa av ordninga med frikjøp av parkeringsplassar blir gjort av rådmannen, som har delegert oppgåva vidare til leiar for kommunalteknikk Sikring og istandsetting. Frakobling av vann- og avløpsledning Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Rådmannen gjev pålegg om fråkobling etter 3. ledd. Fullmakta er delegert vidare til leiar for kommunalteknikk Pålegg om og forbud mot riving Side 133 av 144

190 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak Tilsyn med eksisterende byggverk og arealer Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. Vass- og avløpsanleggsloven 3 Kommunale vass- og avløpsgebyr Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunestyret har fastsett kommunal forskrift om vass- og avløpsgebyr. Rådmannen sine fullmakter etter forskrifta er delegerte til leiar for kommunalteknikk. 5 Lokale forskrifter Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for kommunalteknikk Kommunestyret har fastsett det kommunale gebyrregulativet for vatn og avløp i medhald av forskrift om vass - og avløpsgebyr. Rådmannen sine fullmakter etter regulativet er delegerte til leiar for kommunalteknikk. Leiar for plan- og byggesak Leiar for plan- og byggesak er einingsleiar under teknisk sjef. Sjå instruksen for einingsleiarane! Leiaren for plan- og byggesak har desse fullmaktene: Tilvisingsrett på ansvar 4500 Personalansvaret og arbeidsgjevar sin representant for alle tilsette på ansvar 4500, her inkludert tilsettingsretten og rådmannen sine fullmakter etter personalreglementa, unnateke oppseiingsretten. Geodataloven 4 Deltakende virksomheter Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. 5 Offentlige geodatatjenester Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Side 134 av 144

191 Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. 6 Deling av geodata Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. 8 Harmonisering, samvirkningsevne og dokumentasjon av data og tjenester (metadata) Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. Matrikkellova 5a Matrikkelstyresmaktene Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen er kommunen si matrikkelstyresmakt. Funskjonen er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak. 19 Avtale om eksisterande grense Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse til leiar for plan- og byggesak. 20 Fastsetjing av samla fast eigedom Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. 22 Generelt om føring av matrikkelen Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunestyret har i sak 19/10 den 10. mai 2010 vedteke lokal forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning i Gloppen kommune. Forskriftsheimelen er matrikkelforskrifta 18, nr. 3. Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. 23 Tildeling av matrikkelnummer Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Side 135 av 144

192 Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. 24 Tinglysing og utferding av matrikkelbrev Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. 25 Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. 26 Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkeleining Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. 29 Innsyn i matrikkelen Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. 31 Bruk av matrikkelnemningar i offentleg saksbehandling, bruk av kart saman med matrikkelen, o.a. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver og plikter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for planog byggesak. 35 Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse til leiar for plan- og byggesak. 39 Geodetisk grunnlag Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine avgjerdsrett etter 2. ledd er lagt til rådmannen, som har delegert denne vidare til leiar for plan- og byggesak. 42 Fjerning av fastmerke og signal Side 136 av 144

193 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen kan fjerne fastmerke og signal etter 2. ledd. Oppgåva er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak. 48 Tvangsmulkt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen gjer vedtak om tvangsmulkt for kommunen sin del. Fullmakta er delegert vidare til leiar for planog byggesak. Plan- og bygningsloven 2-1 Kart og stedfestet informasjon Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen. Dette omfattar også retten til å gje pålegg etter 2. ledd. Oppgåvene og fullmakta er delegert vidare til leiar og plan- og byggesak. 2-2 Kommunalt planregister Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Leiar for plan- og byggesak fører det kommunale planregisteret. 5-1 Medvirkning Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen skal sikre medverknad frå andre gruppe som krev spesiell tilrettelegging i plansaker, jfr. k-sak 32/ 11, pkt 3. Oppgåva er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Behandling av reguleringsplanforslag Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen har fullmakt til å legge private reguleringsplanar som er i samsvar med overordna plan ut til offentleg gjennomsyn, jfr. k-sak 32/11, pkt 3. Oppgåva er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Vedtak av reguleringsplan Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen har fullmakt til å gjere små endringar av vedteken reguleringsplan, jfr. k-sak 32/11, pkt 3. Fullmakta er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Endring og oppheving av reguleringsplan Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Side 137 av 144

194 Rådmannen har fullmakt til å gjere små endringar i vedteken reguleringsplan, jfr. k-sak 32/11, pkt 3. Fullmakta er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Dispensasjonsvedtaket Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen har fullmakt til å godkjenne kurante dispensasjonssaker. Med kurant er her meint saker utan merknader og der dispensasjonen ikkje i vesentleg grad bryt med regelen det blir dispensert frå, jfr. k-sak 32/ 11, pkt 3. Rådmannen si fullmakt er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Søknadsplikt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen gjev løyve i alle kurante saker. Ei sak er ikkje kurant derfor det ligg føre innvendingar i nabovarsel eller i merknader frå andre offentlege organ. I slike tilfelle ligg avgjerdsretten til MULTEK-utvalet. Rådmannen si fullmakt er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sitt skjønn etter 1. ledd bokstav e blir utøvd av leiar for plan- og byggesak Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen avgjer kva som er "andre mindre tiltak" etter 1. ledd bokstav g. Fullmakta er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Forhåndskonferanse Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen set fram krav om førehandskonferanse etter 1. ledd. Fullmakta er delegert vidare til leiar for plan - og byggesak Søknad om tillatelse Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen gjev løyve til oppdeling av søknaden om igangsetting, og har delegert fullmakta vidare til leiar for plan- og byggesak Nabovarsel Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen stiller krav om varsling etter 2. ledd, og har delegert fullmakta vidare til leiar og plan- og byggesak. Side 138 av 144

195 21-4 Behandling av søknaden i kommunen Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver og vedtaksrett er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar og plan- og byggesak Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver og vedtaksrett er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar og plan- og byggesak Privatrettslige forhold Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen fastset fristen for supplering av søknaden og har delegert fullmakta vidare til leiar for plan- og byggesak Andre tidsfrister Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Avtale om lengre friste etter 2. ledd blir inngått av rådmannen som har delegert fullmakta vidare til leiar for plan- og byggesak Bortfall av tillatelse Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Krav etter 2. og 3. ledd blir framsett av rådmannen som har delegert fullmakta vidare til leiar for plan- og byggesak Sluttkontroll og ferdigattest Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen skriv ut ferdigattest og gjev mellombels bruksløyve. Fullmaktene er delegerte vidare til leiar for plan- og byggesak Ansvar i byggesaker Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen stiller krav etter 4. ledd og gjev fritak etter siste ledd. Fullmaktene er delegerte vidare til leiar for plan- og byggesak Krav til ansvarlig foretak. Omfang og varighet av ansvaret Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Side 139 av 144

196 Kommunen sine oppgåver og mynde er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for planog byggesak Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Uavhengig kontroll etter 1. ledd blir gjennomført av rådmannen, som også kan gjere unntak etter 2. ledd. Oppgåva og fullmakta er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Tilsynsplikt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen fører tilsyn i byggesaker. Oppgåva er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Gjennomføring av tilsynet Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak Tilsyn fra overordnet myndighet Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak Opprettelse og endring av eiendom Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen gjer aktuelle vurderingar som gjeld oppretting og endring av eigedom. Oppgåva er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Visuelle kvaliteter Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sitt skjønn blir gjort av leiar for plan- og byggesak Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen godkjenner plassering av byggverk etter 3. ledd. Fullmakta er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Tekniske installasjoner og anlegg Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Side 140 av 144

197 Skjønn og pålegg etter 3. ledd blir gjort og gjeve av rådmannen, som har delegert oppgåvene og fullmakta vidare til leiar for plan- og byggesak Heis, rulletrapp og rullende fortau. Sikkerhetskontroll Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak Byggverk og virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak Skilt- og reklameinnretninger Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak Andre varige konstruksjoner eller anlegg. Vesentlige terrenginngrep mv. Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak Tiltak på eksisterende byggverk Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver og fullmakter er lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak Sikring og istandsetting. Frakobling av vann- og avløpsledning Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Pålegg om sikring og istandsetting 1. og 2. ledd blir gjeve av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til leiar for plan- og byggesak Plikt til å forfølge ulovligheter Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen forfølgjer brot på lova og reglar gjeve i medhald av lova. Oppgåva er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak, som også har fullmakt tilå avstå forfølging etter 2. ledd. Side 141 av 144

198 32-2 Forhåndsvarsel Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunen sine oppgåver lagde til rådmannen, som har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak Pålegg om retting og pålegg om stans Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Pålegg om retting og stans blir gjeve av rådmannen som har delegert fullmakta vidare til leiar for plan- og byggesak Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Pålegg om retting og stans med verknad strak, blir gjeve av rådmannen som har delegert fullmakta vidare til leiar for plan- og byggesak Tvangsmulkt Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Vedtak om tvangsmulkt og oppfølging av dette blir gjort av rådmannen som har delegert fullmakta og oppgåva vidare til leiar for plan- og byggesak Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen gjev førelegg om plikt til å etterkome pålegg. Fullmakta er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Tvangsfullbyrdelse Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Nødvendige arbeid etter 1. ledd blir utført av rådmannen, som har delegert oppgåva vidare til leiar for planog byggesak. Pålegg etter 2. ledd og oppfølging av dette gjort av rådmannen som har delegert fullmakta og oppgåene vidare til leiar for plan- og byggesak Overtredelsesgebyr Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Kommunestyret har vedteke å innføre lovbrotsgebyr i samsvar med denne paragrafen frå 6. februar Vedtak om slikt gebyr blir gjort av rådmannen, som har delegert fullmakta vidare til leiar for plan- og byggesak. 32-8a Overtredelsesgebyr for brudd på reglene om konsekvensutredninger Side 142 av 144

199 Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen gjer vedtak om overtredingsgebyr etter 1. ledd. Fullmakta er delegert vidare til leiar for plan- og byggesak Undersøkelse på fast eiendom Kommunestyret -> Rådmannen -> Teknisk sjef -> Leiar for plan- og byggesak Rådmannen er tillagt oppgåvene og fullmaktene som gjeld undersøking på fast eigedom, og har delegert desse vidare til leiar for plan- og byggesak. Eldrerådet Eldrerådet er oppretta i medhald av 1 i lov om eldreråd. Eldrerådet sitt reglement er fastsett av kommunestyret. Etter 3-3 i reglementet kan rådmannen peike ut sekretær for eldrerådet. Sekretæroppgåvene er lagde til ein av rådgjevarane i organisasjonssjefen sin stab. Etter 4-2 i reglementet for saksbehandling i folkevalde organ i Gloppen har representant for eldrerådet talerett i kommunestyret. Eldrerådslova 1 Skiping av kommunale eldreråd Kommunestyret -> Utval og råd som ikkje er underlagt kommunestyret eller rådmannen -> Eldrerådet Eldrerådet sitt reglement er fastsett av kommunestyret den 30. september Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Rådet er oppretta i medhald av 2 i lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Rådet sitt reglement er fastsett av kommunestyret. Etter 3-3 i reglementet kan rådmannen peike ut sekretær for rådet. Sekretæroppgåvene er lagde til ein av rådgjevarane i organisasjonssjefen sin stab. Etter 4-2 i reglementet for saksbehandling i folkevalde organ i Gloppen har representant for rådet for menneske med nedsett funksjonsevne talerett i kommunestyret. Råd for menneske med nedsett funksjonsevne 2 Kommunestyret -> Utval og råd som ikkje er underlagt kommunestyret eller rådmannen -> Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Reglementet til rådet for menneske med nedsett funksjonsevne er fastsett av kommunestyret den 30. september Ungdomsrådet Side 143 av 144

200 Ungdomsrådet er oppretta av kommunestyret og rådet sitt reglement er fastsett av kommunestyret 28. februar Etter 4 i reglementet skal Gloppen kommune yte sekretærhjelp til rådet. Sekretæroppgåvene er lagde til fritidsleiaren som er i kultursjefen sin stab. Etter 4-2 i reglementet for saksbehandling i folkevalde organ i Gloppen har representant for ungdomsrådet talerett i kommunestyret. Ungdomsrådet administrerer retningslinjene for Ungdommens kulturpris i Gloppen og tildeler prisen etter pkt 8 i retningslinjene. Plan- og bygningsloven 3-3 Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet Kommunestyret -> Utval og råd som ikkje er underlagt kommunestyret eller rådmannen -> Ungdomsrådet Ungdomsrådet er oppretta for å ivareta barn og unge sine interesser, også i planlegginga. Sekretæren for ungdomsrådet har som ei av sine oppgåver å vere "barnerepresentant" i plansaker. Valstyret Etter 4-1 i vallova skal det vere eit valstyre i alle kommunar. Valstyret i Gloppen er sett saman av medlemmene i formannskapet pluss gruppeleiarane i dei partia som ikkje er med i formannskapet. Valgloven 9-3 Tid og sted for stemmegivningen. Organisering Kommunestyret -> Valstyret Valstyret har fullmakt til å avgjere talet på røystekrinsar i Gloppen. Dette følgjer av kommunestyret sitt vedtak i sak 23/13 den 18. mars Side 144 av 144

201 Fra: Bjørn Bråthen på vegne av Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) Sendt: 27. november :05 Til: Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) Emne: Invitasjon til NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2018 Vedlegg: KU2018.pdf #ku18nkrf Til deltakere* på Kontrollutvalgskonferansen 2016 og/eller 2017 Vi har gleden av å invitere til NKRFs Kontrollutvalgskonferanse Hovedtemaene på konferansen blir: Digitalisering Arbeidslivskriminalitet Etikk Personvern På konferansen vil du bl.a. kunne høre: Karin Andersen Geir Lippestad Bjørn Erik Thon Harald Stanghelle Påmeldingsfristen er 19. desember. Vi forventer som vanlig stor deltakelse og oppfordrer alle til å være tidlig ute med påmeldingen. Konferansen arrangeres for 14. gang i Tidspunktet er februar 2018, og stedet er det samme som tidligere - The Qube ved siden av Clarion Hotel & Congress Oslo Airport og Comfort Hotel RunWay på Gardermoen. Programmet følger vedlagt, og du finner nærmere informasjon om priser og påmelding på våre nettsider» < ollutvalgskonferanse_/detaljer> Vel møtt på Kontrollutvalgskonferansen 2018! *) Hvis du allerede er påmeldt ber vi deg se bort fra denne e-posten. Vennlig hilsen Norges Kommunerevisorforbund Telefon Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo Org.nr.: MVA

202 < Ta miljøhensyn - vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten! Følg NKRF på twitter.com/nkrf < Abonner på nyheter fra nkrf.no her >> < Del innholdet på nkrf.no med andre i sosiale medier.

203 P R O G R A M NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 7-8 februar 2018 Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen Hovedtemaer: Digitalisering > Arbeidslivskriminalitet > Etikk > Personvern > Målgruppe Ledere/medlemmer av kontrollutvalg, kontrollutvalgssekretærer, revisorer og andre som er interessert i tilsyn og kontroll i kommunesektoren Følg konferansen på Twitter: #ku18nkrf

204 Onsdag 7. februar u Møteleder: Daglig leder Rune Tokle, Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) Registrering og kaffe + noe å bite i / utstilling Velkommen u Daglig leder Rune Tokle, Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) Åpning u Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV), leder av Stortingets kommunal- og forvaltningskomite DIGITALISERING En tilstandsrapport fra digitaliseringen i kommune-norge u Elin Wikmark Darell, leder av Værnesregionen IT Digitaliseringsstrategi i kommune-norge u Line Richardsen, avdelingsdirektør for digitalisering i KS FOTO KS Lunsj Innovasjonsbyen Bergen u Dag Inge Ulstein (KrF), byråd for finans og innovasjon i Bergen kommune FOTO STIG MARLON WESTON Pause / utstilling Hvordan kan den etiske standarden som lages for kommunene bistå kommuneledelsen og kontrollutvalgene? u Tina Søreide, professor ved NHH Pause / utstilling Kontrollutvalgets rolle i undersøkelsen av byggesaksbehandling i Tjøme kommune u Dag Erichsrud (H), leder av kontrollutvalget i Tjøme kommune Pause / utstilling Offentlig eierskap i et samfunn i endring u Geir Lippestad (A), byråd for næring og eierskap i Oslo kommune Middag FOTO SKODVIN, NHH FOTO STURLASON på vakt for fellesskapets verdier

205 Torsdag 8. februar u Møteleder: Daglig leder Mona Moengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS (Rokus) og leder av NKRFs kontrollutvalgskomite Er den nye personopplysningsloven svaret på de teknologiske utfordringene vi møter de neste årene? u Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet Pause / utstilling Kriminelle bygger Norge u Einar Haakaas, journalist og forfatter av boka Svartmaling. Kriminelle bygger Norge FOTO ÅSA MIKKELSEN Pause / utstilling Etikk i en ny mediehverdag u Per Arne Kalbakk, NRKs etikkredaktør FOTO NRK Omdømme, varsling og kontroll et skråblikk u Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten Lunsj på vakt for fellesskapets verdier

206 GENERELL INFO NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 7-8 februar 2018 Påmelding Påmeldingsfrist: 19. desember Bindende påmelding skal skje via NKRFs nettsider Faktura vil bli tilsendt etter påmeldingsfristens utløp. Det tas forbehold om endringer i programmet. Konferansepriser* Kr eks. mva. med overnatting (ikke-medlemmer: Kr 7 000) Kr eks. mva. uten overnatting (ikke-medlemmer: Kr 5 330) Kr eks. mva. for overnatting m/frokost fra 6. til 7. februar 2018 *) Deltakere fra kontrollutvalg i kommuner/fylkeskommuner hvor sekretærtjenesten ivaretas av virksomheter som er bedriftsmedlem i NKRF, oppnår medlemspris. Avbestillingsbetingelser Avbestilling må skje skriftlig. Det vil ved avbestillinger etter påmeldingsfristens utløp kreves et gebyr på kr 500 til dekning av administrasjonsutgifter. Ved avbestilling senere enn en uke før konferansestart belastes 50 % av konferanseavgiften. Avbestilling ved legitimert sykdom behandles særskilt. Avmelding på konferansedagen, eller ev. uteblivelse, medfører full konferanseavgift. Ved hotellreservasjon kommer i tillegg ev. ansvaret overfor hotellet. Deltakelse kan ved behov overføres til en annen kollega. Konferansested The Qube - Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen Forhåndsgodkjenning 11 timer iht. NKRFs krav til etterutdanning. Norges Kommunerevisorforbund Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo Telefon , post@nkrf.no, (#ku18nkrf) Velkommen på konferanse! erling@erlingsdesign.no / faglig arena nettverksbygging inspirasjon

207 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 28/17 Gloppen kontrollutval Arkiv FE Sakshandsamar Audhild Ragni Vie Alme Samanslåing av revisjonseiningane i Sogn og Fjordane - uttale Vedlegg i saka: Sak Samstyret - Kommunerevisjonen i Nordfjord: Omorganisering av kommunerevisjonen, handsama Rapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane til ei revisjonseining, datert Habilitet - uttale frå Fylkesmannen i SEKOM-sekretariat si tilbakemelding: Om habilitet Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Saka går vidare til kommunestyret). 1. Handsaminga i kontrollutvalet knyter seg til den delen av saka som gjeld kommunen si revisjonsordning. 2. Kontrollutvalet har ikkje merknadar til «Rapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane til ei revisjonseining» datert Kontrollutvalet legg til grunn at selskapsendringa skjer innanfor same kostnadsråme som i dag, og skal gi revisjonstenester som i omfang og fagleg nivå vert minst like bra som no. 4. Utvalet legg vekt på at ei eventuell samanslåing ikkje inneber ei endring frå interkommunalt samarbeid til anna revisjonsordning. Dersom andre løysingar vert aktuelle, skal kontrollutvalet etter kommunelova handsame og innstille til kommunestyret i saka. Saksutgreiing: Vi legg ved dokumentasjon i samband med spørsmålet om habilitet, sidan det var reist av kontrollutvalsleiaren i Eid, då han sit som styremedlem i Samstyret for kommunerevisjonen i Nordfjord. Kontrollvalet i Eid avgjorde at kontrollutvalsleiren var inhabil, leiaren gjekk frå som ugild, og saka vart handsama utan leiaren med nestleiar som møteleiar. Dette spørsmålet må også drøftast i Gloppen kontrollutval, då kontrollutvalsleiaren også her er medlem i Samstyret for kommunerevisjonen i Nordfjord, og har vore med å handsama saka tidlegare. Bakgrunnen for saka er rapport om mogeleg samanslåing av dei 3 selskapa for kommunerevisjon i Sogn og Fjordane. Det er dei styrande organ i selskapa som har teke initiativ og gjennomført arbeidet

208 med å skissere eit felles selskap. Planlagt saksgang Vi viser til styringsgruppa sitt framlegg om handsamingsmåte, slik det vert lagt fram på side 5 i rapporten: Styra for dei 3 selskapa handsamar saka med likelydande utgreiing og tilråding. Tilrådinga er forma slik at kommunestyret i kvar kommune kan nytte same ordlyd i sitt vedtak. Samstyret for Kommunerevisjonen i Nordfjord hadde møte den 19. oktober: Fleire delar av same sak Sekretariatet legg til grunn at dette no er tale om 2 saksdelar. Vi vurderer på prinsipielt grunnlag at desse har ulike handsamingsmåtar: 1. Strategiske avgjerder i selskap der kommunen er eigar 2. Revisjonsordning Strategiske avgjerder i selskap Kontrollutvalet er ikkje eit organ for utøving av kommunalt eigarskap. Her har utvalet i staden eit kontrollansvar jf Kommunelova 77, 5: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Både den generelle eigarskapsoppfølginga og den spesielle knytt til enkelte selskap (som revisjonsselskapet) er aktuelle tema for kontrollhandlingar frå utvalet. Sekretariatet meiner difor at kontrollutvalet bør vere svært varsame med å legge føringar på dei strategiske avgjerdene som eigar i selskap.

209 Revisjonsordning Kommunelova 78, 3: Kommunestyret eller fylkestinget avgjør sjølv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling frå kontrollutvalget. Det er denne rolla vi tek utgangspunkt i når saka no vert lagt fram for kontrollutvalet. Tidlegare informasjon I tillegg til at referat frå styringsgruppa har vore formidla under skriv og meldingar, har revisjonssjefen informert utvalet i eiga sak. Dette gjer at saka allereie er ein del opplyst før rapporten frå styringsgruppa no ligg føre til handsaming. Vi meiner dette er med på å sikre at kontrollutvalet både kan ivareta si rolle som innstillar ved val av revisjonsordning og det generelle påsjåansvaret overfor revisor. Tenester til kontrollutvalet I rapporten er det særleg kapittel 2 og 3 som kjem nærast inn på tenestene til kontrollutvalet. Kapittel 1 (frå side 9), har ei beskriving av tilsyn og kontroll i kommunane. Sjå heile mandatet på side 7 og 8 i rapporten. Klipp frå punkt 1 og 2: Vi les rapporten og tilrådingane slik at dei i hovudsak legg opp til å føre vidare den revisjonsordninga som kvar kommune har i dag. Det er mellom anna peika på at «Det bør vere klare avtalar og ein hensiktsmessig dialog mellom kontrollutvalet, sekretariatet og revisjonen». Uavhengig av spørsmålet om samanslåing, kan det vere naturleg med ei runde med forventningsavklaring mellom kontrollutval, revisor og sekretariat. Vi ser dette som ei fornuftig tilråding som gir grunnlag for avklaringar når samanslåinga er bestemt og det nye selskapet i gang. Interkommunalt samarbeid Eit moment i saka, er at det ikkje er tale om å endre revisjonsordninga frå interkommunalt samarbeid til anten å tilsetje eigen revisor eller inngå avtale med annan revisor. Sekretariatet meiner det er naudsynt med meir omfattande sakshandsaming dersom det er tale om ei endring mellom ei av dei aktuelle revisjonsordningane: Tilsette eigen revisor Interkommunalt samarbeid Avtale med annan revisor I eit slikt tilfelle, vil det vere kontrollutvalet som «eig» saka. Det betyr at saksførebuing og saksframlegg vert gjort av kontrollutvalet med naudsynt bistand frå sekretariatet. Slik saka ligg føre, legg vi vekt på at kommunen framleis vil ha revisjonsordning gjennom interkommunalt samarbeid. Vi tar rett nok med eit punkt i tilrådinga om rett saksgang dersom saka endrar seg til at andre revisjonsordningar enn interkommunalt samarbeid skal vurderast. I så fall, vil det neppe vere realistisk med den framdrifta som er skissert i rapporten.

210 «Bindingstid» for kommunen i nytt selskap Dei endelege vedtekter og eventuelle avtalar for eit nytt selskap påverkar både formelle og praktiske tilhøve dersom kommunen seinare ønskjer å gå ut av samarbeidet. Dette heng saman med val av revisjonsordning. Ved dei skisserte endringane av selskapa, ser vi likevel på dette som ei hovudsakleg strategisk avgjerd som kommunen tek stilling til som eigar. Uttale eller tilråding i saka Vi viser til vurderingane om at saka både handlar om eigarstrategi og revisjonsordning. Sidan det ikkje er tale om ei endring frå interkommunalt samarbeid til anna revisjonsordning, rår sekretariatet til at kontrollutvalet kjem med ein uttale til saka. Vi rår likevel til at kontrollutvalet for ordens skuld minner om rett sakshandsaming for val av revisjonsordning. Eit eventuelt vedtak frå kommunestyret om å vurdere andre revisjonsordningar fører til at kontrollutvalet får saka på nytt. Då med ansvar både for utgreiing og tilråding i tråd med Kommunelova 78, 3: «Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling frå kontrollutvalget».

211

212

213 1 Rapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane til ei revisjonseining Kommunerevisjonen i Nordfjord, koml 27 Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord, koml 27 Sogn og Fjordane Revisjon IKS, IKS-loven Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

214 Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

215 3 Innhald 0 SAMANDRAG MANDAT OG OPPDRAG ORGANISERING MANDATET FOR UTGREIINGA OPPDRAGET VIDARE HANDSAMING TILSYN OG KONTROLL I KOMMUNANE EIGENKONTROLL I KOMMUNAL SEKTOR, TILSYNSMYNDIGHEITENE SINE VIRKEFELT/VIRKEOMRÅDER INTERNKONTROLL AVGRENSINGAR TIL REVISJONEN Tilsynsmyndigheitene sine oppgåver avgrensingar til revisjonen SEKRETÆR FOR KONTROLLUTVALET SINE OPPGÅVER AVGRENSINGAR TIL REVISJONEN Føremål og oppgåver for KU-sekretariatet Avgrensing mellom KU-sekretariatet sine oppgåver og revisjonen sine oppgåver REVISJONEN SINE OPPGÅVER Rekneskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Kundekontakt og kommunikasjon Bestillingar, andre kontrollaktivitetar og kvalitetssikring STYRINGSGRUPPA SINE OPPSUMMERINGAR OG TILRÅDINGAR KRAV OG MÅLSETTINGAR FOR EI FRAMTIDIG REVISJONSEINING UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEREVISJON KRAV OG FORVENTNINGAR FRÅ KOMMUNANE OVERORDNA KRAV OG FØRINGAR TIL KOMMUNEREVISJONEN STYRINGSGRUPPA SINE OPPSUMMERINGAR OG TILRÅDINGAR FORDELAR OG ULEMPER MED EI STØRRE REVISJONSEINING DAGENS REVISJONSORDNINGAR FORDELAR OG ULEMPER MED Å SLÅ SAMAN REVISJONSEININGANE STYRINGSGRUPPA SINE OPPSUMMERINGAR OG TILRÅDINGAR UTFORDRINGAR KOSTNADSFORDELING LOKALISERING TILSETTE EFFEKTIVISERINGSPOTENSIALET PENSJON FRÅ GAMAL TIL NY REVISJONSEINING ORGANISERING AV EKSTERNE REVISJONSOPPDRAG ETABLERING AV EIT NYTT INTERKOMMUNALT REVISJONSSELSKAP STYRINGSGRUPPA SINE OPPSUMMERINGAR OG TILRÅDINGAR FORHOLDET TIL DEI TILSETTE OMSTILLING, UTVIKLING, MEDBESTEMMELSE, INFORMASJON VERKSEMDOVERDRAGING FRAMTIDA AVHENG AV; KVA ER VI, KVA VIL VI, KORLEIS KJEM VI DIT? Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

216 6.4 ARBEIDSAVTALER - LØNS- OG ARBEIDSVILKÅR RESERVASJONS- OG VALRETT VED VERKSEMDOVERDRAGING STYRINGSGRUPPA SINE OPPSUMMERINGAR OG TILRÅDINGAR ORGANISERING OG EIGARSTYRING ULIKE MODELLAR FOR ORGANISERING Interkommunale selskap (IKS-loven m/forskrifter) Interkommunalt og - fylkeskommunalt samarbeid etter kommunelova Kommunalt oppgåvefellesskap og interkommunalt samvirkeføretak (NOU om ny kommunelov) Aksjeselskap eigd av kommunar og fylkeskommunar Vertskommunesamarbeid, kommunelova 28 1a flg. og samkommunemodellen 28-2b flg Kommunesamanslåingar og interkommunalt samarbeid SÆRLEG OM EIGARSTYRING AV EIT REVISJONSSELSKAP ORGANISERT SOM SAMVIRKE, IKS, 27-SAMARBEID Generelt om eigarstyring Nærmare om selskapsavtale og samarbeidsavtale Representantskapsmedlemmane sin rolle Val av styremedlem og styreinstruks Særleg om kommunale/interkommunale revisjonsselskap FORHOLDET TIL REGELVERKET OM OFFENTLEGE «ANSKAFFELSAR» Utgangpunkt Nærmare om utvida eigenregi Nærmare om «offentleg-offentleg» samarbeid Vurdering av organisering av revisjonen mot regelverket for offentlege «anskaffelser» ORGANISASJONSFORMER Oppsummering og tilråding om organisasjonsform STYRINGSGRUPPA SINE OPPSUMMERINGAR OG TILRÅDINGAR LITTERATUR OG KJELDETILVISINGAR Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

217 5 0 Samandrag Det er tre interkommunale revisjonseiningar i Sogn og Fjordane, Kommunerevisjonen i Nordfjord (6 kommunar), Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord (KRYSS Revisjon - 11 kommunar), og Sogn og Fjordane revisjon IKS (7 kommunar og fylkeskommunen). Desse har ansvaret for fylkeskommunen og 24 av dei 26 kommunane i fylket og har i tillegg ein del andre oppdrag; interkommunale selskap, kommunale føretak, kommunale særbedrifter, kyrkjelege fellesråd, sokn og stiftingar/legat. Revisjonseiningane er små med 5 til 8 tilsette. Selskapa sine oppgåver er rekneskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll, særattestasjonar og undersøkingar/rapportar etter bestilling frå kontrollutvala. Kommunane i fylket varierer stort i folketal og geografi, og dei har organisert seg ulikt både politisk og administrativt. Solund er minst med kring 780 innbyggjarar og ca. 100 tilsette. Førde er størst med litt over innbyggjarar og ca 1200 tilsette. Dei fleste kommunane har mellom 2000 og 4000 innbyggjarar, og samla folketal i fylket er f.t. litt over Ulik storleik og organisering krev ulik tilnærming frå revisjonen. Kommunane sine oppgåver er komplekse, og kompleksiteten aukar med stadig fleire oppgåver og større kommunale oppgåver og ansvar. Det er samarbeid over kommunegrensene på ulike område og det er etablert ei rekke interkommunale verksemder. Dei fleste av desse samarbeida/verksemdene vert revidert av dei interkommunale revisjonseiningane. Dei tre revisjonseiningane blir kvar for seg finansiert med at eigarane/deltakarane betaler årleg budsjetterte tilskot på forskot terminvis med årleg avrekning etter vedteke fordelingsnøkkel. Fordelingsnøklane er ulike ut frå einingane sine vedtekter. Ønskje om å ha berre ei kommunal revisjonseining i fylket har sin bakgrunn i utviklinga som har vore og dei endringar som er venta som følgje av m.a. regionreform, kommunereform og ny kommunelov. Det er styringsgruppa sin oppfatning at ein felles fylkesdekkande interkommunal revisjon er framtidsretta og til det beste for alle kommunane i fylket. Ein bør søkje å få med dei to kommunane som tidlegare har trekt seg ut og har konkurranseutsett revisjonstenestene sine. Det er også eit ønskje om at alle eigarane vil gjere seg nytte av den nye eininga med omsyn til forvaltningsrevisjon. Styringsgruppa vedtek : Styringsgruppa vil tilrå at dagens tre revisjonseiningar, Sogn og Fjordane revisjon IKS, Kommunerevisjonen i Nordfjord, og Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord (KRYSS Revisjon) vert slått saman til ei ny interkommunal revisjonseining; heileigd av det offentlege (kommunar og fylkeskommunen) i Sogn og Fjordane. Styringsgruppa vil tilrå at det nye revisjonssamarbeidet får ein desentralisert organisasjonsstruktur som vert bygt vidare på den organiseringa som dagens revisjonseiningar har. Styringsgruppa vil tilrå at det nye revisjonssamarbeidet vert organisert som eit samarbeid etter Lov om kommunar og fylkeskommunar av , nr. 107 (med seinare endringar), 27 om interkommunalt samarbeid. Styringsgruppa gjer framlegg om følgjande måte å handsame saka vidare på: Saka vedlagt endeleg utgreiingsrapport vert oversendt styra/representantskap i dei tre revisjonseiningane Saka skal behandlast i alle kontrollutvala hausten Saka skal realitetshandsamast i kommunestyra/bystyra/fylkestinget innan og det bør i vedtaket gjevast fullmakt til styra/representantskapet om å velje interimsstyre til å etablere det nye samarbeidsorganet. Forhandlingsfasen for etableringa av eit nytt fylkesdekkande interkommunalt revisjonssamarbeid skal skje i perioden frå til Interimstyret gjer framlegg om at samarbeidet blir etablert i løpet av 2018 med sikte på oppstarting Dei tilsette har delteke i styringsgruppa gjennom sine tilsettrepresentantar. I det vidare arbeidet med etableringa skal dei tilsette framleis takast aktivt med på råd og medverknad i samsvar med lov og avtaleverket. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

218 1 Mandat og oppdrag 1.1 Organisering Ønskje om å utgreie ei felles revisjonseining for kommunane og fylkeskommunen i Sogn og Fjordane har vore forsøkt fremma ved eit par høve tidlegare. I den seinaste tid var dette framme som tema i 2004, då det i ny kommunelov vart bestemt at KU-sekretariata ikkje lenger kunne ivaretakast av revisjonen. I tilknyting til NKRF avd. Sogn og Fjordane sitt årsmøte den , der leiarane og nestleiarane i styra i dei tre revisjonseiningane deltok, heldt dagleg leiar i NKRF (Norges Kommunerevisorforbund), Ole Kristian Rogndokken, eit foredrag om kommunereforma/-samanslåing, og han kom med ei sterk oppmoding til dei tre revisjonseiningane om å drøfte ei eventuell fylkesdekkande revisjonseining. Oppmodinga vart teke godt imot og ein bestemte seg for å ta saka opp i styra i revisjonseiningane for så seinare å kome saman i ei partssamansett nemnd (styringsgruppa) som skulle ta opp vidare drøftingar i eit fellesmøte. Dei tre revisjonssjefane fekk i oppgåve å utarbeide eit notat, og dette vart lagt fram, datert Det første møtet i styringsgruppa vart halde på Thon Hotel på Skei, den Der vart det vedteke at det skulle startast eit utgreiingsarbeid. Det vart lagt opp til ein to-delt prosess, der denne rapporten er avslutninga på første del. Neste fase i arbeidet vil vere å etablere den felles revisjonseininga. Styra i dei tre revisjonssamarbeida valde to representantar med ein vararepresentant til å ta del i det første drøftingsmøtet for om mogleg å få til ei fylkesdekkande revisjonseining. I tillegg har dei tre daglege leiarane/revisjon-sjefane og dei tilsette, med sine representantar; ein frå kvar av dei tre revisjonseiningane, delteke i møta. I fellesmøtet den vart det formelt sett valt ei styringsgruppe. Det skal vere ei politisk nemnd beståande av 6 personar, samansett av to representantar frå kvar av dei tre revisjonssamarbeida ( dei politisk valde representantane). Det vart også etablert ei arbeidsgruppe for prosjektet beståande av dei tre revisjonssjefane. Her deltek ikkje tilsettrepresentantane. Arbeidsgruppa fekk i oppgåve å legge fram ein utgreiingsrapport til styringsgruppa innan Det vart gjort vedtak om mandat i møte i styringsgruppa den Mandatet er innteke i pkt. 1.2 nedanfor. På møtet den vart ein samde om at det skulle lagast ei grovskisse over kva som skulle takast med i utgreiinga. Grovskissa vart lagt fram av arbeidsgruppa til styringsgruppa, i møte den , der dette vart vedteke. I dette møtet vart det vedteke eit mandat for arbeidsgruppa sitt arbeide, og ein førebels framdriftsplan for prosjektet. Det har vore gjennomført fleire fellesmøte der både representantane i styringsgruppa og arbeidsgruppa har vore samla til felles drøftingar langs med i framdrifta av utgreiingsarbeidet. Dei tilsette har delteke i styringsgruppa gjennom sine tilsettrepresentantar. I det vidare arbeidet med etableringa skal dei tilsette framleis takast aktivt med på råd og medverknad i samsvar med lov og avtaleverket. Styringsgruppa har bestått av: Medlem Rolle Frå Varamedlem Trygve Jacobsen Jorunn Ringstad Styreleiar Nestleiar KRYSS Revisjon Ingvar Torsvik Myrvollen Arne Hovland Per Atle Kjøllesdal Styreleiar Nestleiar Sogn og Fjordane Revisjon IKS Ivar A. Slinde Rune Myklebust Ole Reinhardt Bugjerde Styreleiar Nestleiar Kommunerevisjonen i Nordfjord Kristian Skibenes Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

219 7 Tilsettrepresentantar Asgeir Tveit Revisor KRYSS Revisjon Marit Haram Vannes Revisor Sogn og Fjordane Revisjon IKS Torill Monsen Revisor Kommunerevisjonen i Nordfjord Arbeidsgruppa Terje Førde Revisjonssjef KRYSS Revisjon Observatørar Marianne Vara Revisjonssjef Sogn og Fj. Revisjon IKS Markvard Sunde Revisjonssjef Kommunerevisjonen i Nordfjord Til å gjennomføre utgreiingsarbeidet blei det oppnemnt ei arbeidsgruppe som har bestått av dei tre daglege leiarane/revisjonssjefane i dei tre revisjonseiningane. Gruppa har saman med tilsettrepresentantar vore observatørar med talerett i styringsgruppa. Ein har valt å ikkje knyte til seg eksterne krefter i dette arbeidet. Utgreiingsarbeidet har delvis støtta seg på tilsvarande omorganiseringar andre stadar, samstundes som ein har god dialog med NKRF sentralt, KS Bedrift/KS-advokatane, rådgjevarar i KMD og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Medlemane i arbeidsgruppa har undervegs i arbeidet hatt dialog med sine tilsette. 1.2 Mandatet for utgreiinga På møtet i Styringsgruppa den vart det gjort vedtak kring arbeidsgruppa sitt mandat for utgreiingsarbeidet og kva ein slik utgreiingsrapport skulle innehalde. Styringsgruppa vedtok følgjande mandat for arbeidsgruppa sitt arbeide: Utgreiingsarbeidet vert å gjennomføre etter følgjande mandat: 1. Utgreiinga skal innleiingsvis beskrive revisjonen sine oppgåver, lovmessig grunnlag og intensjonar for den kommunale revisjonsordninga, her under avgrensingar i forhold til rådmannen sitt ansvar for internkontroll og tilsynsmyndigheitene sine virkefelt/-områder? 2. Utgreiinga skal beskrive kva krav og målsettingar som er relevante å stille til ei kvalitativ god og effektiv framtidig interkommunal revisjonsordning. Vidare skal utgreiinga belyse fordelar og ulemper med ei samanslåing av revisjonseiningane samanhalde med dagens ordningar, her under i kva grad ei samanslåing av dagens revisjonssamarbeid kan bidra til auka kompetanse, høgare kvalitet på revisjonstenestene, høgare produktivitet eller andre fordelar. Selskapa sine utfordringar med omsyn til kapasitet og kompetanse, i dag og i framtida, er også eit viktig tema. 3. Alternative organisasjonsmodeller og samarbeidsordningar skal vere ein del av utgreiings-arbeidet. Her skal det belysast kva slags bindingar og plikter ei eventuell endring av revisjonsordninga vil innebere for kommunane, her under moglegheitene for framtidig uttreden av ordninga. Dei tilsette sine rettar og plikter må også belysast i utgreiinga. 4. Det skal beskrivast korleis eigarkommunane kan utøve eigarstyring dersom revisjonen organiserast som eit interkommunalt selskap etter kommunelova 27 (dagens kommunelov), eller som eit samvirkeføretak (etter Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

220 NOU n om ny kommunelov, om den blir vedteken), eller som eit interkommunalt selskap organisert etter Lov om interkommunale selskap (IKS-lova: utanfor kommunelova), og evt andre organisasjonsmodellar. 5. Utgreiinga skal også kort beskrive forholdet mellom revisjonseininga og kontrollutvalssekretariata. 1.3 Oppdraget Mandatet legg opp til at det skal svarast på forholdsvis mange spørsmål. Vidare har signala frå fleire av kommunane vore at det er ønskjeleg med ei grundig utgreiing, der ulike modellar vert vurdert. Prosessen er derfor delt i to. Vi har også i fase ein valt å løfte fram utfordringane i prosessen og drøfte desse i kapittel 7. Vår meining er at det er lettare å få til ein vellukka prosess dersom ein tek tak i utfordringane så raskt som mogleg. Sogn og Fjordane består i dag av 26 kommunar og ein fylkeskommune; spreidd over eit stort geografisk område med lange avstandar, fjellovergangar, lange fjordar, rasutsette vegar, fjordkryssingar med ferjer, båtruter, mv. To kommunar (Aurland og Lærdal) har konkurranseutsett revisjonstenestene sine. Det gjeld både finansiell revisjon og forvaltningsrevisjon. Også KU-sekretariatet for desse kommunane er konkurranseutsett og vert administrert av private (PwC). Kommunerevisjonen i Nordfjord består i dag av 6 kommunar. Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord har i dag 11 kommunar, medan Sogn og Fjordane Revisjon IKS har 7 kommunar og fylkeskommunen. Sogn og Fjordane Revisjon IKS leverer i liten grad forvaltningsrevisjonstenester. Slike vert kjøpt eksternt hos private, etter bestillingar frå kontrollutvala. Kommunestrukturen er også inne i ein endringsprosess og dette arbeidet kan derfor passe godt inn i arbeidet med å få større samhandling i kommunesektoren, med betre og meir effektive tenester til innbyggjarane. Ein har hatt som målsetting å halde alle partar orienterte om arbeidet. Dei tre styreleiarane og revisjonssjefane har besøkt eigar-/ deltakarkommunane sine kontrollutval og kommunestyre/bystyre eller formannskap og orientert i møte. Også einskilde regionråd er orienterte om det pågåande arbeidet. Styringsgruppa ser det som svært viktig at prosessen har vore gjennomført så open som mogleg. 1.4 Vidare handsaming Det er kommunane og fylkeskommunen som er eigarar av dagens revisjonseiningar. Det er kommunestyret/bystyret/ fylkestinget som skal ta den endelege avgjerda om ei eventuell samanslåing. Det er Styringsgruppa si tilråding at rapporten, med likelydande saksutgreiing og innstilling til vedtak, blir sendt til styra/representantskapa i dei tre revisjonseiningane, før saka går vidare til alle kommunane, slik at saka kan handsamast i kontrollutvala i løpet av hausten 2017, med vidare realitetshandsaming i kommunestyra/bystyra/fylkestinget innan Styringsgruppa vil også tilrå at forhandlingsfasen for etableringa kan skje utover våren/hausten i 2018, der kommunane vel eit interimsstyre for å ivareta dei praktiske sidene ved etableringa. Styringsgruppa vil oppfordre interimsstyret om å gjere framlegg om at selskapet blir etablert i løpet av 2018 med sikte på oppstart frå Parallelt med arbeidet med å etablere eit nytt interkommunalt revisjonsselskap, må drifta av dagens einingar skje på ordinært og tilfredsstillande vis, samstundes som arbeidet med avviklinga av dei tre eksisterande revisjonseiningane vert ivareteke på ein god og rasjonell måte. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

221 9 2 Tilsyn og kontroll i kommunane I dette kapittelet tek ein for seg første del av det som ligg i mandatet: «Utgreiinga skal innleiingsvis beskrive revisjonen sine oppgåver, lovmessig grunnlag og intensjonar for den kommunale revisjonsordninga, her under avgrensingar i forhold til rådmannen sitt ansvar for intern kontroll og tilsynsmyndigheitene sine virkefelt/-områder.» Kontrollutvalssekretærane sine oppgåver og den nærmare avgrensinga i forhold til revisjonen sine virkefelt/ virkeområder, er også nærmare omtala her. 2.1 Eigenkontroll i kommunal sektor, tilsynsmyndigheitene sine virkefelt/virkeområder Det lokale folkestyret har ei sterk stilling i Norge. Kommunane og fylkeskommunane har eit sjølvstendig ansvar for å bygge tillit mellom styringsnivåa og til innbyggarane. Eigenkontrollen i kommunal forvaltning er eit sentralt element i det lokale folkestyret og består av to element, begge heimla i kommunelova. Det første finn ein i kommunelova, kap. 12, om tilsyn og kontroll, der ein finn reglane om kontrollutvalet si verksemd og revisjonen. Det andre elementet er administrasjonssjefen sitt ansvar for å syte for trygg kontroll i kommunen/fylkeskommunen, jf. kommunelovens 23 nr 2. Kontrollutvalet sine oppgåver er regulert i kontrollutvalsforskrifta 1. Revisjonen sine oppgåver går fram av forskrift om kommunerevisjon 2. Som det øvste organet i kommunen/fylkeskommunen har kommunestyret /bystyret/fylkestinget etter kommunelova, 76, eit overordna ansvar for å sjå til at fylkes-/kommunen er organisert slik at måla kan nåast, at lover og reglar blir følgde og at feil og manglar blir førebygd og unngått. Dette har å gjere med at kommunestyret/bystyret/fylkestinget har ansvar for at kontroll- og tilsynsverksemda er organisert på ein tilfredsstillande måte. Forholdet mellom administrasjonssjefen på den eine sida og kontrollutvalet/revisjonen på den andre sida er kommentert slik i Ot.prp. nr 70 for : Prinsipielt løper det to kontroll-linjer fra kommunestyret; en går gjennom formannskapet, faste utvalg osv. til administrasjonssjefen. Kontroll og tilsyn vil her være en del av styrings- og ledelsesansvaret i hvert ledd av virksomheten. Den andre kontrollinjen går gjennom kontrollutvalget til revisjonen/sekretariatet, og er i relasjon til de politiske utvalg og administrasjonen av ekstern karakter. Men begge kontrollinjene møtes i kommunestyret som øverste ansvarlige organ og er således til slutt elementer i kommunestyrets lederansvar. Staten utfører tilsyn med kommunane og fylkeskommunane på ei rekke områder. Dei statlege tilsyna blir ofte lagt til departement, direktorat, andre statlege etatar eller til fylkesmannsembetet. Fylkesmannen har fått mandat til å samordne desse tilsyna, jf. kommunelovens 60 e. Det er viktig å merke seg at tilsynsmyndigheitene sine virkefelt/-område ikkje er ein del av den kommunale eigenkontrollen. Den lokale eigenkontrollen er retta mot lokale forhold, behov, mål og resultat. 1 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. 2 Forskrift om revisjon m.v. i kommuner og fylkeskommuner. 3 Ot.prop.nr.70 ( ) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

222 Figuren under skisserer dei ulike aktørane i eigenkontrollen i kommunane og tilsynsmyndigheitene sine virkefelt/ virkeområde. Egenkontroll Intern kontroll ( 23) Kontroll og tilsyn (Kap. 12) Fylkestinget Kommunestyret Kontrollutvalget Sekretæren Fylkesutvalget Formannskapet Fylkesrevisjonen Kommunerevisjonen Fylkesrådmannen Rådmannen Statlig tilsyn (Kap. 10A) Fylkesmannen Administrasjonen I 2009 sette Kommunaldepartementet (dåverande KRD, no KMD) ned ei arbeidsgruppe som skulle kome med framlegg om tiltak for å styrke eigenkontrollen i kommunane. Arbeidsgruppa kom fram til tre hovudframlegg 4 : Internkontrollen til administrasjonssjefane i kommunane må utviklast og styrkast. Det må vere god forståing av rollene og godt samspel mellom aktørane i eigenkontrollen, det vil seie kommunestyret, kontrollutvalet, administrasjonssjefen og revisor. Kompetansen hos revisor og i sekretariatet må vere høg og bør sikrast. 2.2 Internkontroll avgrensingar til revisjonen Intern kontroll er ein avgjerande del av eigenkontrollen, då dette er den løpande kontroll med verksemda. Det er administrasjonssjefen sitt ansvar å etablere og å gjennomføre tilstrekkeleg kontroll, jf. Kommunelova, 23, nr 2: Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser og at den er gjenstand for betryggende kontroll tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane, Kommunal- og regionaldepartementet Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

223 11 Bakgrunnen for denne regelen er å markere administrasjonssjefen sitt ansvar for å etablere tilfredsstillande rutinar for å sikre seg slik kontroll 5. Det er ikkje gjeve nokon klare krav, føringar eller veiledarar på korleis verksemda skal etablere trygg kontroll. Ved tolking av kommunelova, 23, nr. 2 legg ein i rapporten «85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane» til grunn både eit krav om prosess for å sikre kontroll, og eit ansvar for å ha tilstrekkeleg kontroll. Det inneber at administrasjonssjefen skal etablere eit system for å sikre trygg kontroll, og også teste at desse systema fungerer. Kommunestyret/bystyret/fylkestinget og kontrollutvalet har det overordna ansvaret for tilsyn og kontroll med kommunen. Det er administrasjonen, selskap som fylkes-/kommunen eig og folkevalde organ som er underlagt kommunestyret/bystyret/fylkestinget som er gjenstand for kontroll. Både revisor og kontrollutvalet må byggje på fylkes- /kommunen sin internkontroll i det praktiske arbeidet med tilsyn og kontroll. Det er revisor si oppgåve å sjå etter om det er etablert rutinar og system som gjev tilfredsstillande økonomisk intern kontroll. Når det gjeld andre delar av den kommunale verksemda vil det vere bestillingane som vil vere bestemmande for revisor sine oppgåver, knytt til vurderingane kring internkontroll i kommunen. Ofte vil forvaltningsrevisjonsrapportar heilt eller delvis rette seg mot interne system og rutinar. Utkastet til ny kommunelov innfører også ei ny oppgåve for revisor; «etterlevelsesrevisjon», som pr. dato ikkje er nærmare definert. Kontrollutvalet kan også bestille forvaltningsrevisjon som har som føremål å vurdere heile eller utvalde delar av internkontrollsystemet i kommunen/fylkeskommunen Tilsynsmyndigheitene sine oppgåver avgrensingar til revisjonen Økonomiforvaltninga Når det gjeld den kommunale økonomiforvaltning er fylkesmannen sine oppgåver i dei seinare åra noko endra. Dette har samanheng med at fylkesmannen i større grad baserer seg på eigenkontrollen i kommunen. Den statlege budsjettkontrollen som før var obligatorisk, skjer no berre ved økonomisk ubalanse i fylkes-/ kommunane (ROBEKregister). Fylkesmannen skal følgje med i den økonomiske utviklinga og gje rettleiing i regelverket knytt til økonomi og forvaltning. Fylkesmannen har ikkje som oppgåve å føre kontinuerleg kontroll med dei økonomiske disposisjonar som fylkes-/kommunen gjer. Det er dermed normalt ikkje noko dobbel kontroll i forhold til dei oppgåver som fylkesmannen har, og dei oppgåver revisor utfører når det gjeld finansiell revisjon (økonomiattestasjonsfunksjonen). Statlege tilsyn Med heimel i særlover driv staten ei forholdsvis omfattande tilsynsverksemd i kommunane. I alt finst det om lag 40 statlege organ som fører forskjellige former for slikt tilsyn. I 2006 kom det eit nytt kapittel i kommuneloven (kap. 10 A) om statleg tilsyn med kommunane. For å bidra til at det statlege tilsynet med kommunesektoren samla skulle bli meir oversiktleg, eintydig og føresjåande, har fylkesmannen fått mandat i å samordne desse tilsyna. Dei statlege tilsyna rettar seg både mot dei såkalla kommunepliktene (det vil seie tilsyn med verksemder som først og fremst blir drivne av kommunen, t.d. skular, omsorg og barnevern) og dei såkalla aktørpliktene (det vil seie tilsyn som ikkje rettar seg mot noko bestemt type verksemd, som t.d. tilsyn frå arbeidstilsynet). Det statlege tilsynet har som føremål å kontrollere om den verksemda som kommunen driv er lovleg. 5 Ot.prop.nr.70 ( ) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

224 Inspeksjonstilsyn har vore den tradisjonelle forma for tilsyn. Den inneber at ei verksemd blir oppsøkt med sikte på å kontrollere om regelverket blir etterlevd. I dei seinare åra har spesielt tilsyn retta mot kommunepliktene i større grad blitt gjennomført som systemrevisjonar (systemtesting, osv.). Systemrevisjon har som annan lovlegkontroll til hensikt å fastslå om myndigheitene sine pålegg og krav blir oppretthaldne og etterlevd, men fokus rettast også mot dei kontrollsystema som kommunen har etablert på det området som blir kontrollert. Systemrevisjon er derfor også innretta for å kontrollere kommunane sine eigne system for den interne (eigen-)kontroll. Ein nyleg avlagt rapport om statlege tilsyn 6 gjev tydelege signal om at kommunane opplever tilsynsmengda og - trykket utanfrå frå statleg side som stort og arbeids-/ressurskrevjande; spesielt for småkommunane med ein forholdsvis liten kommuneforvaltning. Tilsyn frå statlege myndigheiter og forvaltningsrevisjon har nokre fellestrekk spesielt gjeld dette tilsyn og kontrollar utført som systemrevisjonar. Vanlegvis vil likevel forvaltningsrevisjon famne breiare enn kva eit statleg tilsyn gjer. For å hindre parallelle eller etterfølgjande kontrollar som dekker tilsvarande område i ein kommune, er det viktig med dialog og utveksling av planar mellom fylkesmannen og revisjonen. I Sogn og Fjordane har vi fått til ein slik god dialog der også kontrollutvalssekretariat er kopla på, slik at ein har oversikter over planlagd statlege tilsyn overfor kommunane og kva forvaltningsrevisjonar som er/vert bestilte år for år frå kommunane sine kontrollutval. Undersøkinga som det er vist til ovanfor, om statlege tilsyn, viser at dei statlege tilsynsmyndigheitene i liten grad tek omsyn til kommunane sin eigenkontroll ved prioritering av tilsyn. Frå Fylkesmannen si side er dette forklart med sentralt prioriterte tilsyn som skal skje landet over. Det gjeld både etablerte kontrollsystem i kommunen og den kontroll som blir utført av revisjonen. På NKRFs 7 årlege konferansar for kontrollutval har KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) og KMD (no Kommunal- og Moderniseringsdepartementet) gjeve klart uttrykk for at statlege myndigheiter skal ta omsyn til kommunane sin eigenkontroll ved prioritering av tilsyn for staten. Det er også antyda at det statlege tilsynet skal tonast ned, noko som også er innteke i NOU n om Ny kommunelov, som er til høyring. Kommunar med svak eigenkontroll bør underleggast hyppigare kontrollar enn kommunar som kan vise til gode resultat her. Oppsummert kan ein seie at ein velfungerande eigenkontroll i kommunen og fylkeskommunen er viktig for at kommunestyret/bystyret og fylkestinget kan ivareta sitt kontroll- og tilsynsansvar på ein skikkeleg måte. 2.3 Sekretær for kontrollutvalet sine oppgåver avgrensingar til revisjonen Føremål og oppgåver for KU-sekretariatet Kommunestyret og fylkestinget skal syte for sekretærbistand til kontrollutvalet, jf. kommuneloven 77 nr. 10. I eigen forskrift om kontrollutval er dette ansvaret ytterlegere presisert i 20, ved at sekretariatbistanden til ei kvar tid skal tilfredsstille utvalet sine behov. Sekretariatet er direkte underordna kontrollutvalet reint fagleg, og skal følgje dei retningslinjer og pålegg som utvalet gjev. I nemnde forskrift er sekretariatet sine oppgåver delt i to. For det første skal sekretariatet på-sjå at dei saker som blir handsama av kontrollutvalet er forsvarleg utgreidd. Kravet til forsvarlegheit har det same innhaldet som administrasjonssjefen/rådmannen sitt ansvar etter kommuneloven 23 nr. 2. For det andre skal sekretariatet sjå til at kontrollutvalet sine vedtak blir sett i verk, jf. også analogien til administrasjonssjefen/rådmannen sitt ansvar som nemnd. Utover å vise til ulike måtar å løyse dette på, gjev lovforarbeida frå 2003 (arbeidet med kommunelova frå 2005) ingen ytterlegare rettleiing på dette området. Intensjonen er likevel at sekretariatet skal vere kontrollutvalet sitt 6 Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode, NIBR-rapport 2011:28. 7 Norges kommunerevisorforbund. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

225 13 operative ledd, og syte for at det blir føreteke tilsyn med fylkes-/kommunen sin administrasjon og revisjon. Eit kompetent sekretariat er ein viktig faktor for at kontrollutvalet skal kunne fungere godt og utøve sine oppgåver på ein tilfredstillande måte. Sekretariatet bør derfor ha tilgang til ein brei samansett kompetanse. Kva oppgåver sekretariatet i praksis skal ivareta, vil vurderast konkret. I tillegg til å ivareta forsvarleg sakshandsaming og iverksetjing av vedtak, må sekretariatet også måtte administrere og drifte kontrollutvalet sine aktivitetar, her under møteadministrasjon (innkalling, protokoll m.m.) og arkiv m.m. Sekretariatet kan ikkje utføre revisjonsoppgåver i same fylkes-/kommune som dei har sekretærfunksjon for (dvs. oppgåver som er nemnde i forskrift om revisjon). Dette er likevel ikkje til hinder for at sekretariatet kan utføre andre oppgåver, som ikkje er revisjon, eksempelvis enklare undersøkingar og/eller analyser. Utkastet til ny kommunelov skjerpar reglane kring kva KU-sekretariatet kan gjere og ikkje gjere. Vi kan her ta med at sekretariatet ifølgje ny kommunelov m.a. ikkje kan utføre selskapskontroll og overordna analyser knytt til plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll Avgrensing mellom KU-sekretariatet sine oppgåver og revisjonen sine oppgåver Lova legg opp til at sekretariatet sine oppgåver med å sjå til forsvarleg sakshandsaming, iverksetting av vedtak og å administrere og å drifte kontrollutvalet sine aktivitetar, her under møteadministrasjon (innkalling, protokoll m.m.) og arkiv m.m., skal vere avgrensa frå revisjonen sine oppgåver. Dette er sekretariatet sine primæroppgåver, og desse oppgåvene kan ikkje utførast av revisjonen. Tilsvarande kan ikkje sekretariatet utføre oppgåver som er definert som revisjon, jf. forskrift om revisjon. Sjølv om lova definerer desse oppgåvene, vil det likevel vere behov for konkrete avklaringar. Dette blir best ivareteke ved at det blir utarbeidd klare retningslinjer mellom sekretariatet og revisjonen, og at det blir gjennomført faste møter mellom revisjonen og sekretariatet. Spesielt bør det leggast vekt på tydelege avklaringar når det gjeld dialogen med kommunane og fylkeskommunen. Ein viser her til standardavtaler for samhandling desse organa imellom, utarbeidd av NKRF (Norges Kommunerevisorforbund) sentralt. 2.4 Revisjonen sine oppgåver Som beskrive ovanfor har kommunestyret/fylkestinget det overordna ansvaret for tilsynsverksemda i eigen kommune/fylkeskommune. Til å hjelpe seg med dette skal kvar fylkes-/kommune ha eit kontrollutval i samhandlinga i dette er revisjonen den operative delen av tilsynsverksemda på vegne av kontrollutvalet. Revisjonen utfører sitt arbeid i samsvar med god kommunal revisjonsskikk 8. Revisjonen omfattar rekneskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon 9. Vidare skal kontrollutvalet sjå etter at det blir ført kontroll med forvaltninga av kommunen eller fylkeskommunen sine interesser i selskap m.m. (eigarskapskontroll/selskapskontroll) Rekneskapsrevisjon Rekneskapsrevisjonen skal planleggast og utførast i samsvar med gjeldande lover, forskrifter og god kommunal revisjonsskikk. Revisjonen består av å vurdere om (revisjonsforskrifta 3): 8 Jf. kommuneloven 78 nr Jf. kommuneloven 78 nr Jf. kommuneloven 77 nr. 5. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

226 rekneskapane er avlagt i samsvar med lov og forskrifter årsrekneskapen er i samsvar med regulert budsjett fatta med gyldig vedtak årsberetninga (årsrapport/årsmelding) er konsistent med årsrekneskapen Rekneskapsrevisjon er ein heilt sentral del av den kommunale eigenkontrollen. Rekneskapsrevisjon inneber noko meir enn å sjå etter at berre dei økonomiske tala er riktige. Revisor skal også sjå etter at fylkes-/kommunen har ordna den økonomiske internkontrollen på ein trygg måte og med forsvarleg kontroll. Revisjonen skal i tillegg bidra til å førebygge og avdekke misleghald og irregulære forhold. Utover oppgåvene som er nemnde ovanfor, blir det også utført oppgåver innan bl.a. desse områda: Særattestasjonar, inkludert terminvise attestasjonar av momskompensasjon, og spelemiddelrekneskap, særskilde rekneskapsoppstillingar/-rapporteringar, etc. Fagleg rettleiing og rådgjevingstenester Pasient-/klientrekneskap Vertskommunesamarbeid jf. kommunelovens 28 og 27 og uformelle samarbeid utan formell organisering som rekneskapsførast som ein del av kommunen si verksemd, er også omfatta av den generelle revisjonsplikta overfor kommunane. Revisor utfører også revisjon av fylkes-/kommunale føretak, interkommunale selskap, aksjeselskap, kyrkelege fellesråd, stiftingar, legat, m.m Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er ein reiskap som kontrollutvalet har for å føre tilsyn med administrasjonen og kommuneforvaltninga på vegne av kommunestyret/fylkestinget. Forvaltningsrevisjon inneber å gjennomføre systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå kommunestyret/fylkestinget sine vedtak, intensjonar, føresetnader og retningslinjer/reglement, jf. kommuneloven 77 nr. 4. Forvaltningsrevisjon skal utførast etter revisjonsforskrifta og kontrollutvalsforskrifta sin reglar, samt gjeldande standard for forvaltningsrevisjon; «RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon». Forvaltningsrevisjon utførast etter konkrete bestillingar frå kontrollutvala. Oppgåvene innan forvaltningsrevisjon er å vurdere om (revisjonsforskrifta 7): forvaltninga bruker ressursane til å løyse oppgåver som samsvarer med kommunestyret /fylkestinget sine vedtak og føresetnader forvaltninga sin ressursbruk er effektiv i forhold til måla som er sett på området regelverket blir etterlevd forvaltninga sine styringsverktøy og verkemidlar er hensiktsmessige vedtaksgrunnlaget frå administrasjonane til dei politiske styringsorgana er i samsvar med offentlege utgreiingskrav resultata i tenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyret fylkestinget sine føresetnader og/eller om resultatmåla for verksemda er nådd For å velje ut område for forvaltningsrevisjon skal det minst ein gong i valperioden, og seinast innan utgangen av året etter at kommunestyret/fylkestinget har konstituert seg, utarbeidast ei overordna analyse som grunnlag for ein plan for forvaltningsrevisjon. Planen for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i kommunen skal såleis baserast på ei overordna analyse av fylkes-/kommunen si verksemd ut frå risiko- og vesentlegvurderingar. Eit slikt arbeid kan ikkje gjerast av kontrollutvalet sitt sekretariat, men må gjerast av kommunen sin revisor eller andre aktørar i marknaden (kan bestillast eksternt etter anbodsrunde). Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

227 Selskapskontroll Stadig meir av den kommunale verksemda blir organisert utanfor den ordinære kommunale forvaltninga. Det kan vere aksjeselskap, interkommunale selskap eller andre sjølvstendige rettssubjekt. Slike fristilte organisasjonar kan utgjere ei stor utfordring for politisk, demokratisk styring, innsyn og kontroll. Korleis eigarskapa blir forvalta er viktig for å sikre kvalitet på tenester og god forvaltning av kommunale verdiar. Selskapskontroll delast inn i ein obligatorisk del (eigarskapskontroll) og ein frivillig del (forvaltningsrevisjon av selskap). Kontrollutvala har ansvaret for oppgåvene, jf. Kommunelova 77 nr 5 og etter reglar i kontrollutvalsforskrifta kap Eigarskapskontrollen er ein lovpålagd kontroll av føremålet med eigarskapet i selskapet, og om eigarstyringa er tilfredsstillande for å oppnå dette Forvaltningsrevisjon i kommunalt eigde selskap gjennomførast i hovudsak når eigarskapskontrollen har avdekka problemstillingar som ein ønskjer å undersøkje nærmare. Forvaltningsrevisjon i selskap må fremmast som eigne saker i kontrollutvala med konkrete bestillingar etter særskilde saker/vedtak i kontrollutvalet Kundekontakt og kommunikasjon Kontakt mellom dei ulike nivåa i tilsynsordninga på den eine sida og dei som blir kontrollert på den andre sida, er heilt nødvendig for å sikre ein hensiktsmessig dialog og resultat av det arbeidet som blir utført på kontrollsida. For å kunne gje eit fullstendig tilbod til fylkes-/kommunane er det også behov for møter både med folkevalde organ og kommuneadministrasjonane. Vidare får både revisor og kontrollutvala ulike spørsmål frå media, politikarar, kommunalt tilsette, innbyggjarar, og andre. Desse må handterast på ein tilfredsstillande måte for å ivareta tilliten til kontroll- og tilsynssystemet i kommunane og fylkeskommunen og i eit vidare perspektiv til den kommunale forvaltning. Det er viktig at kontrollarbeidet blir kommunisert, fordi godt kontrollarbeid kan bidra til eit godt omdømme for kommunen. Staten tilrår av den grunn at kontrollutvala utarbeider eigne kommunikasjonsstrategiar som legg føringar for deira kommunikasjon med det offentlege. Revisor har møterett i kontrollutvala sine møter. Vidare har revisor møteplikt i desse møta når kontrollutvalet ber om det, eller det er «revisjonssaker» (saker frå revisor) som er til handsaming i utvalet. Normalt vil revisjonen vere til stades i kontrollutvalet sine møter. Revisjonen møter i kommunestyret og fylkestinget når rekneskapssakene og forvaltningsrevisjonsrapportar blir realitetshandsama. Revisor har også møteplikt ved handsaming av andre saker som har tilknyting til revisor sitt oppdrag. Elles har revisor ein generell møterett i kommunestyret eller fylkestinget. Revisjonen gjennomfører regelmessige møter med rådmann (administrasjonssjefen) og ordførar i fylkes-/ kommunane Bestillingar, andre kontrollaktivitetar og kvalitetssikring Revisjonen har ein del oppgåver som ikkje kan definerast inn under rekneskapsrevisjon eller forvaltningsrevisjon: Utgreie saker på vegne av kontrollutvalet eller kommunestyret/fylkestinget etter konkrete bestillingar (ulike revisjonsrapportar etter ulike undersøkingar, granskingar som er bestilt) Undersøkingar knytte til misleghald, irregulære forhold, særskilde granskingar Etterkontroll av byggjerekneskaper/prosjektrekneskap og sluttrapportar av slike til realitetshandsamingar i prosjektutval, kontrollutval, formannskap og kommunestyret 11 Selskapskontroll bestillast av kontrollutvalet via kontrollutvalet sitt sekretariat. Kven som skal utføre selskapskontrollen er opp til kontrollutvalet å ta avgjerd i (dersom budsjettdekning for slike). Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

228 Kvalitetssikringsoppgåver for kommuneadministrasjonen for eksempel finansreglement Kurs, fagdagar, dagseminar, o.l. i utvalde tema etterspurd av administrasjonen Kurs, fagdagar, dagseminar i utvalde tema etterspurd av kontrollutvala og sekretariata 2.5 Styringsgruppa sine oppsummeringar og tilrådingar Eigenkontrollen i ein kommune og fylkeskommune består av to element: kontrollutvalet si verksemd og revisjonen kommunelova, kap. 12 rådmannen sitt ansvar for å syte for trygg kontroll i kommunen, jf. Kommunelova, 23 nr. 2. Avgrensinga mellom revisjonen sine oppgåver og rådmannen/administrasjonssjefen sitt ansvar for intern kontroll kan summerast opp slik: Det er administrasjonssjefen sitt ansvar å etablere trygg kontroll og forsikre seg om at kontrollsystema verker som bestemt. Revisor sine oppgåver er å sjå til at kommunen har etablert forsvarleg økonomisk internkontroll. Revisjon av internkontrollen retta mot andre deler av kommuneforvaltninga må bestillast frå kontrollutvalet. Tilsynsstyresmaktene sitt virkefelt/virkeområde og revisor sine oppgåver innan forvaltnings-revisjon har ein del fellestrekk. Etter styringsgruppa sine vurderingar er det viktig at kontrollar i kommunane frå ulike instansar ikkje medfører «dobbel kontroll». Dette er uheldig både i forhold til ein effektiv bruk av dei samla kontrollressursar, og ikkje minst i forhold til dei tenestestadane som kan bli utsett for gjentekne kontrollar frå ulike instansar. Styringsgruppa ser at nøkkelen her kan vere betre samhandling/dialog med fylkesmannen. Dette kan gjerast gjennom faste møter, ved å utveksle planar og godt oppdaterte heimesider både i kontrollutvalssekretariata, revisjonen og hos fylkesmannen. Eit revisjonsselskap som dekker store delar av Sogn og Fjordane vil i så måte kunne vere betre rusta for å ha ein god dialog med fylkesmannen enn noverande ordningar. Styringsgruppa har også merka seg at statlege myndigheiter, gjennom NOU-en om ny kommunelov, signaliserer at kommunane sin eigenkontroll skal vektleggast i større grad enn før, m.a. ved å velje kva kommunar det skal gjennomførast ulike tilsyn i frå fylkesmannen/statlege organ/myndigheiter si side. Det bør vere klare avtalar og ein hensiktsmessig dialog mellom kontrollutvalet, sekretariatet og revisjonen. 3 Krav og målsettingar for ei framtidig revisjonseining Mandatet ber om: Utgreiinga skal beskrive kva krav og målsettingar som er relevante å stille til ei kvalitativ god og effektiv framtidig fylkesdekkande interkommunal revisjonsordning for kommunane og fylkeskommunen i Sogn og Fjordane Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

229 17 Kapittelet vert innleia med ei beskriving av ulike utviklingstrekk innan kommunerevisjonen, sidan dette har betydning for korleis ein framtidig revisjon bør kunne sjå ut. 3.1 Utviklingstrekk i kommunerevisjon Kommunal revisjon er ein viktig føresetnad for at fellesskapet sine verdiar vert nytta føremålstenleg og på lovleg vis. Gode revisjonsordningar og godt fungerande kontrollutval er ein føresetnad for at dette kan omsettast i praktiske handlingar til beste for innbyggjarar, folkevalde og kommunane. Kommunal revisjon er i stadig endring. Endringar i ytre rammer gjer at revisjonen må tilpasse seg heile tida. Krav til kvalitet og effektivitet frå kommunane/ kontrollutvala påverkar denne utviklinga i særleg grad. Kompleksiteten og mangfaldet i kommunane må reflekterast i kommunal revisjon, fordi kompetansen i revisjonen må harmonere med kva som skjer i kommunane. Det har vore ein nasjonal trend dei siste åra innan kommunal revisjon at det blir større einingar. Dette heng saman med mange forhold. Kommunane får fleire og fleire oppgåver tillagt frå statlege myndigheiter, og i tillegg blir det stilt auka krav til kvalitet. Samhandlingsreforma kan nemnast som eit eksempel her, sidan denne stiller krav om at kommunane må utvikle eit nytt tenestetilbod til store delar av befolkninga i kommunen. Det er ca. 45 lover, med tilhøyrande forskrifter, som omhandlar kommunale oppgåver i den samanheng. Kommunal revisjon må såleis sikre seg relevant kompetanse på utviklinga som skjer i kommunane. Utviklinga går i retning av at revisjonsselskapa fokuserer på: - Sterkare fagmiljø - Redusert sårbarheit - Meir fleksibilitet - Større einingar for å møte morgondagen sine utfordringar Samarbeid Kommunerevisjonane i Sogn og Fjordane har over lang tid samarbeidd gjennom fagmøter og felles konferansar, der også kontrollutvalssekretariata og kontrollutvalsmedlemane har vore med. Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) er ein yrkesfagleg interesseorganisasjon og eit serviceorgan som er open for alle som arbeider med revisjon av- eller tilsyn med- kommunal og fylkeskommunal forvaltning. NKRF tilbyr rådgjeving innan revisjon- og tilsynsrelaterte emne, og har i tillegg inngått særskilde rammeavtaler med eksterne leverandørar som bedriftsmedlemane kan nytte seg av når det gjeld rådgjeving innan jus, IT-revisjon og finansforvaltning, m.m.. NKRF formidlar informasjon gjennom «e-info» til bedriftsmedlemane, fagtidsskriftet "Kommunerevisoren" og NKRF sine nettsider. NKRF tilbyr årlege kurs og konferansar innan tema som revisjon, budsjett/rekneskap, jus, etikk, leiing m.m.. Kommunerevisjonane i Sogn og Fjordane nyttar i stor grad dei tenester NKRF tilbyr. Sogn og Fjordane Kommunerevisorforeining er NKRF avd. Sogn og Fjordane sin fylkesdekkande organisasjon som i mange år har fungert som eit bindeledd revisjonssamarbeida imellom. Foreininga har m.a. vore arrangør av fagdagar og dagseminar. Her kan nemnast folkevaldopplæringa av kontrollutvala ved kvart kommuneval, der det alltid har vore god deltaking og gode tilbakemeldingar på foredrag og presentasjonar. Revisjonssamarbeida må kunne seiast å ha vore tilfredsstillande robuste og kvalifiserte i dette arbeidet. Utviklinga dei siste åra viser at større einingar samarbeider i større grad enn mindre einingar. Samarbeida mellom Telemark kommunerevisjon IKS, KomRev Trøndelag IKS og KomRev NORD IKS er eksempel på dette. Desse Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

230 selskapa er blant dei største interkommunale revisjonsselskapa i Noreg og har til saman i overkant av 100 medarbeidarar. Samarbeidet si målsetting er å fremme partane sin kompetanse og konkurransekraft gjennom utvikling og bruk av felles løysingar innan metodikk m.m. Uavhengigheit Revisor sin uavhengigheit er eit heilt sentralt element for å gje reelt innhald til revisor sitt sjølvstende, integritet og faglege dyktigheit. På kva måte og i kva omfang uavhengigheita skal kome til uttrykk, er eit vanskeleg spørsmål, men NIBR har i ein rapport frå gjeve nokre nyttige betraktningar kring dette: «De senere årene har revisors uavhengighet blitt satt i et skarpere søkelys. Internasjonalt har flere finansskandaler hvor mangelfull og villedende finansiell informasjon har vært et sentralt element, medvirket til en økt regulering av revisors uavhengighet. Siden 2000 har utviklingen av felles, internasjonale standarder for revisjon vært betydelig. I Norge gjelder disse standardene både for offentlig og privat revisjon. EU har vedtatt regelverk som rommer en rekke krav til revisors uavhengighet, og som er gjennomført i norsk rett gjennom revisorloven.» Sjølv om NIBR-rapporten ikkje gjev nokon klare svar på korleis ein best kan ivareta revisor sin uavhengigheit, er revisor sin kompetanse, og revisjonsselskapet sin robustheit, framheva som viktige faktorar ved vurdering av revisor sin uavhengigheit. Uavhengigheit blir tillagt meir og meir vekt framover; jf. her også NOU-en om ny kommunelov og det som der går fram kring kontrollutvalet og revisor sine roller og ansvar. Rapporten frå NIBR drøftar også organisasjonsformer i forhold til uavhengigheit. Val av selskapsform har betydning for den faktiske uavhengigheita, og også korleis kommunane utøver eigarstyring betyr mykje for uavhengigheita. 3.2 Krav og forventningar frå kommunane Revisjonen må ivareta den autoritet, tyngde og uavhengigheit som kontrollinstituttet bør ha. Det har vore gjennomført ulike spørjeundersøkingar i samband med samanslåing av andre revisjonsdistrikt, som t.d. ved samanslåing av kommunerevisjonane på Romerike i 2012/ Resultata frå desse undersøkingane kan vere relevante i forhold til situasjonen i Sogn og Fjordane. Dei gjev eit forholdsvis eintydig bilete av dei viktigaste forholda kring revisjonen sine tenester: 1. Kvalitet på revisjonstenestene 2. Revisjonen sin ubundenskap 3. Kompetanse på dei oppgåvene som kommunane utfører 3.3 Overordna krav og føringar til kommunerevisjonen Kommunelova og revisjonsforskriftene stiller ei rekke krav til kommunerevisjonen. Hensikta med revisjonen sin oppbygning, samansetting og tenester er å sjå etter at kommunane blir drive i tråd med fellesskapet sine interesser. Gjennom god dialog og samhandling med politisk og administrativt nivå i kommunane, og gjennom det arbeidet som blir utført innan rekneskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, skal revisjonen bidra til å styrke tillit til kommunal forvaltning. Det skal skje gjennom: 12 Den vanskelige uavhengigheten. Utgreiing om kommunal revisjon og uavhengigheit, NIBR-rapport 2011:7. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

231 19 - politisk, demokratisk kontroll (dvs. kommunestyra og kontrollutvalet sine kontroll- og tilsynsansvar) - riktig rekneskapsrapportering - gje innspel til forbetringar i kommunane - førebyggje og å rapportere feil, manglar og misleghald - kontroll med kommunale/interkommunale selskap - rettleie og å vere rådgjevar i lover, forskrifter og regelverk - vidareformidle gode døme frå andre oppdrag/kommunar - ein uavhengig revisjon Uavhengigheit Alle som arbeider med revisjon må årleg vurdere eigen habilitet og uavhengighet, jf. revisjonsforskrifta 15. Det er kontrollutvalet som har ansvar for å følgje opp at krava er ivaretekne; jf. kommunelova 79. Det er utarbeida eigen «rettleiar» for korleis kontrollutvalet skal ivareta sine tilsynsoppgåver med revisjonen; «Kontrollutvalgsboken» - Om kontrollutvalgets rolle og oppgaver (1. utgåve, 2011, Kommunal- og Regionaldepartementet; 2. utgåve, desember 2015, Kommunal og Moderniseringsdepartemenet). Kompetanse kvalitet Det er sett formelle krav til kompetanse og erfaring for oppdragsansvarlege revisorar i revisjonsforskrifta, kapittel 5. Vidare er det krav til etterutdanning/ oppdatering (fagleg ajourhold) for alle medarbeidarar i eit revisjonsselskap. Oppdragsansvarleg revisor må gjennomføre 105 timar etterutdanning i løpet av ein 3-års periode, andre medarbeidarar 65 timer. Registrerte revisorar/statsautoriserte revisorar må ha etterutdanninga fordelt på definerte fagfelt. (Revisorlovgjevinga er under endring det kan såleis kome endringar her). Det er etablert nytt masterstudie i offentlig revisjon. Studiet vil få ei brei tilnærming til forståing av og innsikt i styring og kontroll i offentlig sektor. Faga omfattar offentleg styring, offentleg revisjon og revisjonsstandardar, offentleg økonomi og budsjett/rekneskap og offentleg rett. NKRF og Riksrevisjonen arbeider med å etablere ein statleg sertifiseringsordning av oppdragsansvarleg revisor i offentleg sektor for å sikre at revisor har kvalifikasjonar som er tilpassa oppdraget. Revisjonsstandardar Sidan år 2000 har utviklinga av felles revisjonsstandardar vore betydeleg. Krava til omfang og dokumentasjon av det revisjonsarbeidet som blir utført har auka tilsvarande. Revisjonen skal gjennomførast i samsvar med "god kommunal revisjonsskikk". Dette inneber i praksis at revisjonsarbeidet i tillegg til å skulle følgje reglane i kommunelova og revisjonsforskriftene, også skal vere i samsvar med internasjonale standardar for revisjon «International Standards on Auditing - ISA» samt dei særlege omsyn som er knytt til revisjon i offentlig sektor som går fram av dei ulike standardane. ISA-ene vert fastsett av "International Auditing and Assurance Standards Board. Ytterlegare rettleiing for bruk av ISA-ene ved revisjon i offentlig sektor blir utarbeida av INTOSAI Professional Standards Committee. Det er eit krav at forvaltningsrevisjon blir gjennomført i samsvar med god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjende standardar på området. Ein slik standard er RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon som er fastsett av styret i Norges Kommunerevisorforbund. Den byggjer på internasjonalt anerkjende standardar og prinsipp som er vedtekne av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og The Institute of Internal Auditors (IIA). Standarden gjev rettleiing i korleis ein forvaltningsrevisjon kan planleggast, gjennomførast og rapporterast. NKRF har med utgangspunkt i standarden utarbeidd ein eigen «rettleiar» i forvaltningsrevisjon. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

232 Kvalitetskontroll Revisjonsverksemder som er bedriftsmedlem i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) er underlagt ei obligatorisk kvalitetskontrollordning (ekstern kvalitetskontroll av revisor sitt arbeide). Føremålet med kvalitetskontrollen er å sikre at bedriftsmedlemane held ein høg fagleg standard ved at dei utfører revisjonsarbeidet i samsvar med omgrepet god kommunal revisjonsskikk. I tillegg til sjølve kontrollen vil dei som vert kontrollerte, få fagleg rettleiing og læring ved slike eksterne kvalitetskontrollar. 3.4 Styringsgruppa sine oppsummeringar og tilrådingar Generelle utviklingstrekk både i kommunal sektor og i kommunal revisjon gjev etter styringsgruppa sine vurderingar føringar både for organisering, kompetanse og uavhengigheit for ei framtidig revisjonsordning. Overordna målsettingar for ei framtidig revisjonsordning er sett med bakgrunn i krav og forventningar som gjeld for revisjon av kommunar: - Det skal utførast objektiv, uavhengig revisjon med høg kvalitet, som er vesentleg for kommunane. - Kvaliteten på revisjonstenestene sikrast ved dei tilsette sin kompetanse og god leiing av revisjonen. - Revisjonen skal vere tidsriktig og aktuell i dei tenester som leverast. Dette stiller krav om ein fleksibel organisasjon med tverrfagleg kompetanse. - Det skal styrke kontrollutvalet og kommunestyret sine oppgåve med tilsyn og kontroll i kommunane. - Revisjonen skal vere ein interessant og trygg arbeidsplass, med konkurransedyktige vilkår, der dei tilsette skal trivast. - Revisjonen sine tenester skal utførast rasjonelt og effektivt. 4 Fordelar og ulemper med ei større revisjonseining I mandatet heiter det: Vidare skal utgreiinga belyse fordelar og ulemper med ei samanslåing av revisjonseiningane samanhalde med dagens ordningar; her under i kva grad ei samanslåing av einingane kan bidra til auka kompetanse, høgare kvalitet på revisjonstenestene, høgare produktivitet eller andre fordelar. Eininga sine utfordringar med omsyn til kapasitet og kompetanse, i dag og i framtida, er også eit viktig tema. 4.1 Dagens revisjonsordningar Kommunane i Sogn og Fjordane varierer stort i folketal og geografisk storleik. Det er også stor skilnad på korleis kommunane er organisert og fungerer, politisk og administrativt. Solund er minste kommune med kring 780 Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

233 21 innbyggjarar og ca. 100 tilsette. Førde og Flora har kvar i overkant av innbyggjarar og ca tilsette. Folketalet i fylket er f.t. litt over Kommunerevisjonen i Nordfjord er eit interkommunalt samarbeid organisert etter kommunelova 27. Det er 6 kommunar som inngår i samarbeidet; Stryn, Hornindal, Eid, Gloppen, Vågsøy og Selje. Revisjonssamarbeidet har hovudkontor i Stryn kommune, lokalisert saman med administrasjonen i Stryn kommune, i Stryn Torg. Verksemda vert leia av revisjonssjefen som er stasjonert ved hovudkontoret saman med ein revisor. Elles har eininga stasjonert revisorar på tre stadar; Sandane, Nordfjordeid og i Måløy. Selskapet har kontordagar i dei andre kommunane. Det er eitt styreorgan; «samstyret», oppretta etter fylkesmannsvedtak. Samstyret er samansett av ein representant frå kvar deltakarkommune, valde av kommunestyret/bystyret kvart 4. år/kvar valperiode. Eininga har f.t. 5 tilsette, 4,8 årsverk. Ca. 1,5 årsverk vert nytta til forvaltningsrevisjon og selskapskontroll og ca. 3,5 årsverk til finansiell revisjon inklusiv leiing. Revisjonen er rekna for å ikkje vere eiga juridisk eining, og rekneskapen er derfor, som forskriftsbestemt, innteke på særskild teneste i rekneskapen til Stryn kommune. Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord (KRYSS Revisjon) er eit interkommunalt samarbeid organisert etter kommunelova 27, som eige rettssubjekt. Det er 11 kommunar som inngår i samarbeidet; Askvoll, Bremanger, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gulen, Hyllestad, Jølster, Naustdal og Solund. Eininga har hovudkontor i Førde, stasjonert i Førde Rådhus, og har to regionskontor; Florø og Hyllestad. Selskapet har kontordagar i dei andre kommunane etter behov. Verksemda vert leia av dagleg leiar/revisjonssjefen. Øvste organ er representantskapet, nemnd som samstyret, samansett av 1 representant frå kvar eigarkommune. I tillegg er det eit arbeidsutval; 5 representantar, valt av og frå samstyret. Representantane til samstyret vert valde av kommunestyret/bystyret i eigarkommunane og følgjer valperioden. Det er f.t. 8 tilsette, tilsvarande 7,8 årsverk. 2 årsverk vert nytta til forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. 5,8 årsverk til finansill revisjon inkl. leiing. Rekneskapen vert ført av Førde kommune. Sogn og Fjordane Revisjon IKS er eit interkommunalt selskap organisert etter Lov om interkommunale selskap. Selskapet er eige rettssubjekt. Det er 7 kommunar som inngår i samarbeidet; Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Sogndal, Vik og Årdal. I tillegg har selskapet finansiell revisjon av rekneskapen til Sogn og Fjordane Fylkeskommune. Selskapet har hovudkontor i Fylkeshuset på Hermansverk, der dei fleste tilsette er stasjonerte. Ein tilsett er stasjonert i Luster. Selskapet har kontordagar i dei andre kommunane etter behov. Verksemda vert leia av dagleg leiar/revisjonssjefen. Øvste organ er representantskapet, som består av ordførane i eigarkommunane/fylkeskommunen. I tillegg er det oppretta eit eige styre. Ingen av medlemmene i representantskapet er medlem i styret. Alle val følgjer valperioden. Det er 5 tilsette, tilsvarande 4,6 årsverk. Selskapet tilbyr tenester for forvaltningsrevisjon og finansiell revisjon, men leverer i liten grad forvaltningsrevisjon. Rekneskapen vert ført av Wisma (ekstern). Dei tre revisjonseiningane blir kvar for seg finansiert med at eigarane/deltakarane betaler budsjettert eigardel på forskot, med årleg avrekning etter vedteke fordelingsnøkkel. Fordelingsnøklane er ulike ut frå vedtak i einingane sine styre. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

234 2016 Sogn og Fjordane Revisjon IKS (SF Revisjon) Kommune-revisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord (KRYSS Revisjon) Kommunerevisjonen i Nordfjord Tal kommunar Tal fylkeskommunar Tal innbyggarar Ca Ca Tal årsverk 4,6 (5 tilsette) 7,8 (8 tilsette) 4,8 (5 tilsette) Betalingsordning 10 % etter eigardel og 90 % etter brukt tid. Andre oppdrag - timepris. ¼ fast, ¼ etter folketal og ½ etter medgått tid. Andre oppdrag - timepris. 25% fast og rest etter folketal. Andre oppdrag - timepris. Selskapsform Interkommunalt selskap, lov om IKS Interkommunalt samarbeid, kml. 27. Interkommunalt samarbeid, kml. 27. Sjølvst. rettssubjekt Ja Ja Nei Øvste organ Representantskapet Samstyret Samstyret Tal repr.skapsmedl Tal styremedlemmer Tal tilsettrepresentantar Hovudkontor Leikanger Førde Stryn Oppmøtestader Leikanger, Luster Førde, Florø, Hyllestad Stryn, Sandane, Nordfjordeid, Måløy Kontordagar Tilfeldig I dei 8 øvrige eigarkommunar I Hornindal og Selje Eininga har registrert og/eller statsaut. revisor Ja Ja Nei Rekneskapssystem Revisjonsverktøy / Praktisk revisjonsmetodikk IT system Særskild rekneskap ekstern rekneskapsførar. Descartes (dataprogram) Eigne serverar med kopling til alle arbeidsplassar. Særskild rekneskap - ført av Førde kommune. Descartes (dataprogram) Eigne serverar i Førde kommune med kopling til alle kommunane Særskild tenesteområde i Stryn kommune sin rekneskap. NKRF s RPD (praktisk metodikk skjema) Kopling til serverar i Nordfjordsamarbeidet med tilgang frå alle arbeidsplassar. Arbeidsoppgåvene er først og fremst lovpålagde revisjonsoppgåver for eigarkommunane. Organisatorisk er revisjonseiningar litt ulike, men dei tilbyr stort sett dei same tenestene. Fylkeskommunen og nokre kommunar i Sogn kjøper forvaltningsrevisjon hos private revisjonsselskap. Oppgåver knytt til attestasjonar, rettleiing og liknande blir utført i alle tre revisjonseiningane. Dei tre revisjonseiningane tilbyr også revisjons- og rådgjevingstenester til verksemder som dei samarbeidande kommunane har eigar- eller økonomiske interesser i. Verksemder organisert som aksjeselskap har kommunerevisjonen ikkje lov til å revidere. Fylkeskommunen og kommunane har for slike selskap f.t. engasjert eksterne revisjonsselskap. Dei tre revisjonseiningane femner om 24 av dei 26 kommunane i fylket samt fylkeskommunen. To kommunar i Sogn har valt å privatisere revisjonen; Lærdal og Aurland. 13 Tilsetterepresentant ikkje medrekna. 14 Tilsetterepresentant ikkje medrekna. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

235 23 Til saman i dei tre revisjonseiningane er det ca. 17,5 årsverk fordelt på 19 tilsette. Budsjettet for alle tre einingane er for 2017 på til saman ca 19 mill., herav personalkostnader 15,9 mill. Formalkompetanse i einingane i dag er: - Registrerte revisorar - Høgare revisorstudium - BI Revisorstudium/Bachelor revisjon - Skatterevisor - Juristar - Historikar/statsvitar - Økonomar - Kommunalkandidatar Mange av medarbeidarane i revisjonen har opparbeidd lang og brei erfaring både gjennom oppgåver som blir utført i kommunane generelt og kunnskap om den einskilde kommune spesielt. Dei tre revisjons-einingane har i stor grad hatt stabil bemanning, men på grunn av storleiken med tanke på få tilsette, er ein sårbar ved sjukdom, permisjonar og vakansar. Kommunane er komplekse organisasjonar som utfører ei rekke oppgåver på ulike fagfelt. Dagens tre revisjonseiningar har nødvendig kompetanse til å utføre sine oppgåver, men spesialisering innan einskilde område vil kunne effektivisere arbeidet. I andre tilfelle kan det vere behov for større tverrfagleg kompetanse. Dagens organisering med sjølvstendige revisjonseiningar innskrenkar moglegheitene for erfaringsoverføring. I prinsippet er revisjonseiningane konkurrentar i ein marknad. Dette gjeld både i forhold til gjenbruk av kompetanse på t.d. forvaltningsrevisjonar og rein skulder-ved-skulder-utveksling av informasjon mellom dei tre einingane. Dette har også samanheng med «Lov om offentlege anskaffelser» og revisor si teieplikt. Eit anna forhold er at når ressursane blir styrde i tre forskjellige selskap, vil fokus naturleg nok vere internt i selskapet utan full innsikt i og kunnskap om kva som blir gjort andre stader. I nokre år hadde vi i fylket eit revisjonssjefforum, der dei daglege leiarane/revisjonssjefane samlast ved behov. Tidlegare hadde vi i fylket også samlingar for alle tilsette/medlemmer i lokalforeininga i NKRF, men dette har dei seinare år vore avgrensa til årsmøte oftast lagt til eit forholdsvis nytt forum; fylkesmannens økonominettverkssamlingar. Desse foruma er ikkje så forpliktande som det vil vere med ei fylkesdekkande revisjonseining. Dei tre revisjonseiningane har ei målsetting om å kunne bidra til utvikling i kommunane. Dei bidrag difor til samhandling, dialog og erfaringsutveksling til kommunane. Dette gjerast i dag gjennom det revisjonsarbeidet som blir utført gjennom rettleiing og vidareformidling av gode rutinar, retningslinjer og metodar som brukast i kommunane. Revisjonseiningane er også opptekne av å kunne ivareta kommunane sin særeigenheit og dei utfordringar den einskilde kommune står overfor. Det kan her nemnast at NOU-en, med framlegg til ny kommunelov, har krav om at revisjonsrapportar og revisjonen sitt arbeide skal bidra til læring i den kommunale forvaltninga. Dei tilsette i revisjonseiningane har kunnskap som kommunane har eigarskap til og som dei må ta vare på. Revisjonseiningane har både innsikt i kommunane sine kontrollmiljø, kulturen i forvaltninga og kjennskap til kommunane sine utfordringar. Når det gjeld styring, leiing og utvikling i dei interkommunale revisjonsselskapa, er det utfordrande å setje av tilstrekkeleg med ressursar til dette i tre forholdsvis små einingar. Revisjonssjefane sine arbeidsområde er mangfaldige og omfattar administrative oppgåver, personalansvar, planleggings- og gjennomføringsansvar, revisjonsfaglege oppgåver, fagleg utvikling og oppdatering, kundekontakt og utvikling av selskapa. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

236 4.2 Fordelar og ulemper med å slå saman revisjonseiningane Under dette punktet ser ein nærmare på fordelar og ulemper med ei samanslåing av dei tre revisjonseiningane samanhalde med dagens ordningar. Vi har teke utgangspunkt i kva krav og forventningar vi meiner kommunane har til ei utviding av revisjonsordningane til eit fylkesdekkande interkommunalt samarbeid, og kva oppgåver ein slik ny revisjon skal løyse. Oppsummert kan det vere størst forventingar til effektar på desse områda: o o o o o o o o o Kompetanse og kvalitet Fleksibilitet og sårbarheit / robustheit Utvikling Styring og organisering IKT-utvikling Samhandling og erfaringsutveksling Rasjonalisering Effektivisering Økonomiske innsparingar I tabellen under er det lista opp fordelar og ulemper ved ei samanslåing av dei tre revisjonseiningane til eit fylkesdekkande interkommunalt revisjonssamarbeid. I tillegg nemnast forhold som vi erfarer kan vere utfordrande eller til hinder for ei ønska utvikling. Område Fordelar, ulemper og ev. utfordringar Kompetanse og kvalitet Fordelar Auka kompetanse med at det blir eit større fagmiljø (fleire medarbeidarar med ulik kompetanse og eigenskapar). Større moglegheiter til både spesialisering og tverrfag kompetanse. Større moglegheiter til å vidareutvikle og rekruttere spesialkompetanse. Større moglegheiter for gjenbruk/fleirbruk av kompetanse ved gjenbruk av kompetanse aukar effektiviteten og normalt også kvaliteten. Ulemper Vi ser ingen ulemper her. Utfordringar /hindringar Det er ikkje automatikk i at auka kompetanse gjev auka kvalitet. Normalt vil kompetanse og kvalitet henge saman, men for å få optimal utteljing er det også nødvendig med målretta styring og leiing. Fleksibilitet og sårbarheit Fordelar Eitt selskap med fleire tilsette vil vere mindre sårbart og ha større fleksibilitet enn dagens ordningar. Leveringsevna til revisjonen vil totalt sett auke med større tilgang på ressursar og større fleksibilitet til å disponere desse. Evna til raskt å kunne vere operative når noko oppstår, vil auke når ein har fleire ressursar å spele på. Ulemper Vi ser ingen ulemper her. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

237 25 Område Fordelar, ulemper og ev. utfordringar Utfordringar /hindringar For å kunne ta ut effektar knytt til større fleksibilitet ved samanslåing, krev det at dei eksisterande organisasjonane i dag reelt sett blir avvikla, og at ny organisasjon blir gjeve nødvendige virkemidlar (i etableringsfasen) utan å legge vekk det som fungerer godt i dagens ordningar. Dette er viktig å ha med seg inn i det nye. Utvikling, styring og organisering Fordelar Ei større revisjonseining gjev grunnlag for eit meir slagkraftig miljø. Det er lettare å rekruttere og å halde på medarbeidarar i eit større fagmiljø. Kampen om kompetente, ansvarsbevisste og dyktige medarbeidarar er stor Ein større revisjon med høg kompetanse og fleire eigarar vil styrke revisjonen sin uavhengigheit. At revisjonen både er, og vert oppfatta som, uavhengig, er ein føre- setnad for ein tilfredsstillande kontroll- og tilsynsordning i kommunen. Fordel med éin revisjon i regionar der kommunane samarbeider om ymse oppgåver. Både oversikt over slike selskap/samarbeid og tilsyn og kontroll med desse vil bli styrka når kontrollressursane er samla på ein stad. Leiing, styring og utvikling av revisjonen kan styrkast i eit større selskap. Dialogen med fylkesmannen og andre tilsyn vil kunne bli enklare og rimelegare å ivareta med eitt selskap, éin struktur i motsetning til dagens ordningar der vi har eitt IKS og to 27-samarbeid. Ulemper Organisasjonsendringar skaper som regel noko støy, for eksempel ueinigheit knytt til lokaliseringar. Dette er likevel ulemper som normalt vil gå seg til etter kvart, men det lettar trykket om det blir sett av tilstrekkeleg med tid til å drøfte organisasjonsendringar med dei tilsette i ein overgangsfase. Større utfordringar for leiinga av den nye (større) eininga å følgje opp alle/sjå alle. Utfordringar /hindringar Leiing og styring av selskapet er avgjerande for eit best mogleg resultat. Dette må prioriterast ved etablering av selskapet. Vidare kan det vere utfordringar knytt til mange eigarar. Her er ryddigheit og gode avtaler stikkord å ta med seg. Dette er nærmare omtala i utgreiinga, kap. 5. Når ein slår saman tre eksisterande einingar i vårt grisgrendte fylke, så blir det store geografiske avstandar mellom ytterkantane i revisjonsdistriktet. Ei utfordring blir å få den nye eininga til å fungere som ei eining både fagleg og organisatorisk. Vi må unngå at det berre blir ein overbygning av eksisterande einingar. Samhandling og erfaringsutveksling Fordelar Ein større revisjon kan vere meir i forkant bl.a. grunna større fleksibilitet og moglegheit for spesialisering. Dette kan bidra til å førebyggje feil, manglar, avvik og svakheiter i kommunane. Fagleg rådgjeving, kurs og oppdateringar kan arrangerast for fleire kommunar. Det er ofte like problemstillingar kommunane står overfor og fagdagar, dagseminar, etc. er lettare å få til i ei større eining. Felles faglege revisjonsbrev/informasjonsskriv kan utarbeidast for alle eigar-/ medlemskommunane og deira føretak og særbedrifter, m.v.. Lettare å vidareføre kompetanse og gode løysingar mellom kommunane. Éi større interkommunal revisjonsordning for heile fylket vil gjere revisjonen meir attraktiv for samarbeid med andre (store) aktørar innan offentleg/kommunal revisjon. Ulemper Vi ser ingen ulemper her. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

238 Område Fordelar, ulemper og ev. utfordringar Utfordringar /hindringar Vi ser ingen nye/spesielle utfordringar/hindringar her. Lokalisering Utfordringar /hindringar Sogn og Fjordane er et langstrakt fylke med tre lange fjordar og tilhøyrande ferjestrekningar, rasfarlege vegar og fjellovergangar. Å ha ein sentralisert organisasjonsstruktur kan medføre lang reisetid til einskilde kommunar. Utstrakt bruk av IKT og nytteverdiar av den digitaliseringa som også skjer innafor kommunalt budsjett og rekneskap, og i utøvinga av revisjonstenester, vil ha i seg eit innsparingspotensialet og bidra til samordningsgevinstar på ulike felt i ei samanslåing av tre revisjonseiningar til ei, der ein kan arbeide i ein desentralisert organisasjonsstruktur og dermed bidra til økonomiske innsparingar for deltakarane i eit nytt utvida interkommunalt revisjonssamarbeid. På den andre sida er samarbeid mellom revisorane og fagleg nærkontakt ønskjeleg. Desse momenta må avvegast ved val av oppmøtestadar/stasjonar/kontor for revisorane, og ikkje berre med tanke på revisjon, men også når det gjeld rådgjeving, med tanke på nærleik og det å vere til stades overfor den reviderte. Det siste kan bli mindre viktig, dersom kommunereforma medfører færre små kommunar. Tilbakemeldingar frå kommunane tyder på at det er ønskje om å ha fleire oppmøtestadar for revisorane. Gevinstrealisering/ kostnadseffekt Utfordringar /hindringar Det må leggast vekt på at den nye organisasjonen blir så effektiv som mogleg. I vurderinga av kva som er mogleg, må ønskja frå kommunane takast omsyn til. Med gjenbruk, fleirbruk og berre ein administrasjon, vil ein kunne spare ein del kostnader. Nytteverdien for den einskilde kommune må også tas med i desse vurderingane. Det blir i dag, i større eller mindre grad, ytt hjelp og bistand til oppdragsgjevarane våre, og vi meiner det framleis vil vere kostnadseffektivt at revisjonen sin kompetanse kan nyttiggjerast slik i framtida. Denne nytteverdien vil avhenge av om ein har ein sentralisert eller desentralisert modell. Ein sentralisert modell vil kunne medføre reduserte revisjonskostnader, men nytteverdien kan også bli redusert. Det må gjerast ei kost-/ nyttevurdering ut frå m.a. følgjande faktorar: Sentralisert eller desentralisert modell, samt graden av denne. Korleis kostnadsfordelinga skal skje mellom store og mindre oppdrag. Behov og ønskje frå kommunane om bistand. Bestilling av forvaltningsrevisjon o.l. Behov for særattestasjonar. I NOU-en om ny kommunelov er det skrive at for oppdragsgjevarane bør forvaltningsrevisjon og andre revisjonsrapportar medføre gevinstrealisering og læring. Andre forhold (kommunen sine rutinar) Utfordringar /hindringar Revisjon er i utgangspunktet eit standardisert produkt når det gjeld rekneskapsrevisjon. Dette inneber bl.a. at vi skal dokumentere revisjonen sitt arbeide (som er gjenstand for ekstern kvalitetskontroll), og kommunen skal dokumentere rekneskapen. Bokføringslova sine reglar er litt etter litt også gjort gjeldande for kommunane, sjølv om kommunane har sine eigne forskrifter for budsjett og rekneskap. Det er få organisasjonar som har fullgod dokumentasjon av rekneskapen sin. I dei fleste tilfelle er det behov for at enten revisor dokumenterer delar av rekneskapen eller at revisor får organisasjonen til å gjere det under utføringa av revisjonsarbeidet. For at denne bistanden frå revisor skal bli så liten som mogleg, er det viktig at kommunen har: god internkontroll gode rutinar, reglar og retningslinjer (reglement) dokumentasjon av rutinane gode haldningar til rutinar og kontroll dokumentasjon av rekneskapen må være systematisk ordna og med skriftlege vurderingar. Av NOU-en om ny kommunelov går det fram at rådmannen skal dokumentere all internkontroll på alle områder i heile kommuneorganisasjonen (heile kommuneforvaltninga frå A til Å). Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

239 27 Område Fordelar, ulemper og ev. utfordringar Denne dokumentasjonen skal underleggast eit nytt fagfelt for revisor, etterlevelsesrevisjon, som vil bli innført om loven blir vedteken slik som utkastet frå lovutvalet ligg føre (til Stortingshandsaming i juni månad 2017).. Det er også viktig å være klar over at revisjon ikkje kan erstatte eventuelle svakheiter i kommunen sin internkontroll og økonomiske administrative rutinar. God internkontroll vil kunne medføre mindre revisjonsomfang og dermed lågare pris. Det motsette vil kunne skje ved svak internkontroll frå administrasjonen si side. Innhaldet i revisjonen kan variere og vil kunne gje ulike kostnader. Når det gjeld rekneskapsrevisjon, er produktet relativt likt mellom einingane. Tilsvarande gjeld for ordinære attestasjonar og oppdrag knytt til ulike særattestasjonar. Ei nærare avklaring av innhaldet i revisjonsmandatet vil bidra til ein meir eintydig oppfatning av kva som skal leverast av tenester. Internkontrollen i den einskilde kommune betyr mykje for ressursbruken i revisjonen. For forvaltningsrevisjon er det vanskelegare å seie noko om kva produkta kostar, sidan ressursbruken vil variere etter kor omfattande prosjekta er. Gjenbruk og fleirbruk av kompetanse gjev sparte tidsressursar. «Veileder for selskapskontroll» bidrar til å kunne standardisere og effektivisere eigarskapskontrollen. Mange revisjonseiningar utfører også oppgåver og tenester som går utover dei lovpålagde oppgåvene, som t.d. rådgjeving. Dette er oppgåver som kan gje meirverdi for kommunane. Det er viktig å vere tydelege på kva oppgåver som er lovpålagde og kva oppgåver som kjem i tillegg. Alle oppgåver, også tilleggsoppgåvene, bør gå fram av avtaledokumentet som revisor har med kommunen sitt kontrollutval; - evt at alt dette er teke inn i engasjementsbrevet som revisor skriv minst ein gong i kommunevalperioden (eller når det skjer endringar/vesentlege endringar i oppdragsportefølgjen eller oppgåvene i oppdraget/frå kommunen). Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

240 4.3 Styringsgruppa sine oppsummeringar og tilrådingar Styringsgruppa meiner at fordelane med å etablere éin fylkesdekkande interkommunal revisjonseining er langt større enn ulempene. Styringsgruppa si tilråding er derfor at det blir etablert ein felles revisjon. Dette grunngjev styringsgruppa med følgjande: - mindre sårbar ved sjukdom, vakanser, etc. - fleire tilsette gjer det mogleg å utvikle auka kompetanse - auka kompetanse medfører auka fleksibilitet - auka kompetanse og fleksibilitet vil gje betre revisjonstenester, både med omsyn til kvalitet og leveringsevne - auka effektivitet og spesialisering med meir gjenbruk/fleirbruk - rettleiing/rådgjeving og erfaringsoverføringar mellom kommunane vil bli styrka - større miljø gjev større moglegheiter til å rekruttere og å halde på kvalifisert arbeidskraft - større fagmiljø vil gje større moglegheiter for å kunne arrangere kurs og konferansar, fagdagar og dagseminar, både for revisjonseininga og for kommunane Ein sterk fagleg og uavhengig revisjon kjem kommunane til nytte først og fremst ved det revisjonsarbeidet som blir utført (læringsperspektiv), men vil også styrke det tilsyns- og kontrollansvaret som kommunelova pålegg kontrollutvalet og kommunestyret. Generelt sett bør ei større revisjonseining kunne gje betre rådgjeving, rettleiing og bistand innan kommunane sine mangearta fagfelt. Styringsgruppa ser likevel at kunnskap om og innsikt i den einskilde kommune sitt styringsregime og kontrollmiljø kan bli svekka. Styringsgruppa legg til grunn at den nye revisjonseininga er spesielt merksam på desse forholda og at ein har dette i tankane ved organisering/ stasjonering av revisorane/ revisjonsbesøk i kommunane. For å lukkast er det viktig å sette krav til det nye selskapet. Samtidig må selskapet få ro til å etablere og stabilisere seg. 5 Utfordringar Det må forventast ein del utfordringar i ein slik omorganiseringsprosess. Styringsgruppa gjer greie for nokre av desse problemstillingane på eit overordna nivå. I ein hektisk kvardag vil det vere krevjande å etablere eit nytt interkommunalt revisjonsselskap, samstundes som dei daglegdagse gjeremåla i dagens einingar skal gjerast. Her vil ein uansett vere avhengig av alle tilsette sin medverknad og deltaking i omstillingsarbeidet. Det er i forhandlingsfasen, før etableringa av ei ny felles revisjonseining, at deltakarane (dvs. eigarkommunane) må ta endeleg standpunkt til korleis utfordringane skal løysast. Dersom kommunane går inn for å etablere ei fylkesdekkande interkommunal revisjonseining, vil omtalen i dette kapittelet kunne bidra til å legge rammer og føringar for arbeidet med å etablere selskapet. Hensikta med å ta eigar-/deltakarkommunane med her, så tidlig som mogleg, er å klarlegge rammevilkåra, ev. føresetnader, premissar og krav, m.m., som må innfriast for at prosessen skal kunne bli vellukka for dei som har teke del i utgreiinga, og for dei som skal ha eit eigarskap til det nye selskapet. Sentrale punkt her vil vere : - Kostnadsfordeling - Lokalisering - IKT-løysingar - Bemanning / Tilsette Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

241 29 - Samansetting av Representantskap/Samstyre - Samansetting av Styre/Arbeidsutval - Effektiviseringspotensialet - Pensjon - Organisering av eksterne revisjonsoppdrag 5.1 Kostnadsfordeling Budsjettet til kontroll og tilsyn (kontrollutval inkl. kontrollutvalssekretariat og revisjon) viser seg å vere forholdsvis små på landsbasis. Av 334 kommunane brukar ein i gjennomsnitt 0,14 % av samla inntekter på kontroll og tilsyn 15. For kommunane i Sogn og Fjordane varierer budsjetta til kontroll og tilsyn. Variasjonane har i hovudsak samanheng med storleiken på kommunane der dei minste betaler mest per innbyggjar. Det har sjølvsagt noko med korleis kostnadsfordelinga er bestemt i samarbeidsavtalen og korleis vedtektene er utforma. Det har også noko å gjere med korleis geografien og reiseavstandane ser ut, og korleis felleskostnadene blir fordelt oppdraga imellom. Den kommunale/interkommunale revisjon er basert på sjølvkostprinsippet, er non-profit-basert, budsjett-kopla og politisk styrd. Det betyr at storleiken på årlege tilskot til revisjon og rådgjevingstenestene blir løyvd gjennom årlege årsbudsjett. KOSTRA-tal 16 viste at utgifter per innbyggjar i kommunane i Sogn og Fjordane i 2015 varierte frå 116 kroner til 668 kroner. Kostnader per innbyggjar varierer også mellom fylka. I Møre og Romsdal blei det brukt 100 kroner i gjennomsnitt per innbyggjar. Tilsvarande for Sør-Trøndelag var 114 kroner og for Sogn og Fjordane 180 kroner. Det spesielle i Sogn og Fjordane er at det pr. i dag ikkje er store, folkerike bykommunar, men at det er mange småkommunar, grisgrend geografi, og forholdsvis få å fordele kostnadene på. Å revidere ein kommunen, om den er liten eller stor, har i seg ein del standardkostnader i botnen, som i liten grad kan påverkast av revisor når risiko- og vesentleg-vurderingar, internasjonale revisjonsstandardar og omgrepet god kommunal revisjonsskikk skal etterlevast. Når ein skal samanlikne revisjonshonorara kommunane imellom, må ein også ta omsyn til at ikkje alle leverer like tenester til kommunane; - dette gjeld m.a. omfanget av forvaltningsrevisjon, selskapskontrollar, eigarskapskontrollar og rådgjeving. Her kan omfanget av bestillingar frå den einskilde kommune sitt kontrollutval forklare ein del. Variasjonane har også samanheng med m.a. kontrollutvala sin rolle og aktivitet. Vi nemner m.a. møtehyppigheit, initiativ/omfang, konkrete bestillingar av forvaltningsrevisjonar/revisjonsrapportar, tal revisorundersøkingar/ granskingar, m.m., og korleis både KU-sekretariatet og revisjonen er finansiert. Kontrollutvalet utgjer ein større del av kostnadene i små kommunar. Gjennomsnittsberekningane ber også preg av dette. Ein statistikk av dette må såleis ikkje mistydast eller misbrukast ved samanlikning med andre delar av landet som har folkerike kommunar å fordele tilsynskostnadene på. Omfanget av bestillingar og leveransar av forvaltningsrevisjonar i dei tre revisjonseiningane i Sogn og Fjordane varierer forholdsvis mykje. Fleire av Sogne-kommunane har valt å konkurranseutsette både KUsekretærtenestene og kjøp av forvaltningsrevisjonar. Slike kostnader er såleis ikkje å finne i samanlikningsgrunnlaget når ein samanliknar rekneskapane til dei tre fusjonerande selskapa. For å få fram samanliknbare tal, må ein eventuelt innhente opplysningar i kommunerekneskapane for dei kommunane dette gjeld. Finansiering av kommunalt eigde revisjonar byggjer på prinsippet om sjølvkost. Tilskota frå eigarkommunane dekkjer då dei kostnadene som revisjonsselskapet har, redusert for eventuelle inntekter frå andre enn eigarkommunane. Moglegheiter for inntekter frå andre enn eigarkommunane er avgrensa etter reglane for eigenregi (ref. «Lov om offentlige anskaffelser», profesjonen sine habilitetskrav, m.m.). Samtidig bidreg eksterne inntekter til å redusere tilskota/betalingane frå kommunane. 15 Kommunal Rapport, Ole Petter Pedersen, Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon i kr pr innbygger Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

242 Dei tre revisjonseiningane i Sogn og Fjordane har i dag ulike måtar å gjere dette på: Sogn og Fjordane Revisjon IKS fordeler kostnadene med 10 % etter eigardel og 90 % etter brukt tid. Tidsfaktoren har her størst verknad. I Kommunerevisjonen i Nordfjord er det folketalsfaktoren som har størt verknad (75%). Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord (KRYSS Revisjon) har ein fordelingsnøkkel som inneber ein fast-del med ¼, ¼ etter folketal og 2/4 etter brukt tid. Alle andre inntekter vert trekt frå bruttoutgiftene før fordeling på eigarkommunane. Forskottsinnbetaling /à konto betaling gjennom året frå kommunane med årleg avrekning ved årets slutt. Som nemnt ovanfor er det fleire alternativ for korleis fordelinga av kostnadene til revisjon mellom kommunane kan vere: - Fast grunnbeløp og resten fordelt etter brukt tid - Fordeling etter timar, brukt tid - Fast grunnbeløp og resten fordelt etter innbyggjartal - Fordeling etter innbyggjartal - Fordeling etter eigardel - Kombinasjon med fordeling etter %-eigardel, folketal og brukt tid - Kombinasjon av fast grunnbeløp, folketal og brukt tid Innbyggjartal som einaste parameter for revisjonshonorara/tilskota frå eigarkommunane vil ofte gje forholdsvis høg kostnad til kommunar med mange innbyggjarar, slik at mindre/små kommunar får forholdsvis mindre revisjonskostnader. Det kan vere ekstra utfordringar med små kommunar, som gjer at revisor må utføre forholdsvis meir revisjonsarbeid for desse i forhold til større/store kommunar med god intern kontroll, klare ansvarsdelingar og god kompetanse. Det bør også settast ein eigen sats for fylkeskommunen om ein (slik) fordelingsnøkkel skal leggast til grunn for fordeling av revisjonskostnadene. Til ei viss grad vil utgiftene til revisjon vere avhengig av kommunane sin storleik (tenesteomfang, einingar, organisering, særleg for rekneskapsrevisjon. Andre forhold som påverkar ressursbruken er bl.a. kor god internkontrollen er i kommunen, og kva bestillingar som kjem frå kontrollutval og kommunestyre (både forvaltningsrevisjon og andre bestillingar, undersøkingar, granskingar, omfanget av særattestasjonar, m.m). I forhold til val av modell for fordeling av revisjonshonorara/tilskota kan følgjande faktorar leggast vekt på: - fordelinga av tilskota frå eigarkommunane skal bli så like som mogleg ut frå storleiken på kommunane - dei same revisjonsoppgåvene skal inngå i tilskotet i samtlige av eigar-/deltakarkommunane - endringane i tilskota skal for flest tal kommunar ikkje bli vesentleg endra frå dagens tilskot, justert for faktiske kostnader i dagens revisjonseiningar - nivået på tilskotet skal vere tilpassa dei revisjonstenester som kommunane får, slik at store kommunar ikkje subsidierer mindre kommunar - tilskota skal vere stabile og føreåtsjåande over tid, med unnatak av særlege granskingar, misleghaldssaker og irregulære forhold (som ikkje kan la seg planlegge), konkrete bestillingar frå kontrollutvala, forvaltningsrevisjonsoppgåver, osv. - inntektssystemet Det må vidare vere ei målsetting å finne fram til ei mest mogleg riktig kostnadsfordeling som er tilpassa dei tenester som kommunane får. I tilfelle det skulle bli store endringar for einskildkommunar i samband med ny modell, (mindre beløp/større beløp), bør ein vurdere om det skal vere ei innfasingsperiode på dette. Ved oppretting av eit nytt revisjonsselskap må alle utgiftene synleggjerast slik at ingen eigarar subsidierer selskapet på nokon måte. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

243 31 Løn og sosiale kostnader utgjer ein veldig stor del av driftskostnadene i dagens revisjonseiningar. Dersom ein har som målsetting å redusere kostnadene med tilsyn og kontroll, må størstedelen av dette takast ved ledigheit i stillingar. I dag er det 19 stillingsheimlar/tilsette i dei tre revisjonseiningane, som i sum representerer ca 17 årsverk pr. august Når det gjeld kva oppgåver ei ny felles revisjonseining skal utføre, er mykje allereie forankra i lov og forskrift. Hovudsakleg er det desse oppgåvene som blir utført av revisjonseiningane i dag. I framlegg til ny kommunelov ligg det føringar for at det blir lovfesta eit nytt tilsynsområde; nemnd som etterlevelsesrevisjon, som ein ikkje veit innhaldet i, eller omfanget av, i dag. Dette vil vere revisjonsoppgåver som ein vil tru ligg mellom ordinære finansielle revisjonsoppgåver og forvaltningsrevisjonsoppgåver. Blir ny kommunelov vedteken slik den ligg føre, vil dette vere lovpålagde tilsynsoppgåver for ein kvar kommune. Nokre nyansar i oppgåvene for den einskilde kommune kan førekome, eks varslingsteneste, ei rekke statleg initierte særattestasjonsoppgåver for revisor, (kommunen som tilskotsformidlar), og konkrete saker som kjem som bestillingar frå kontrollutvalet, kommunestyret/fylkestinget og administrasjonen. Med ujamne mellomrom vil det også kunne oppstå behov for granskingar, store eller små av ulike slag, revisorundersøkingar, som munnar ut i revisjonsnotat eller revisjonsrapportar som rapporterast til kontrollutval/kommunestyre. Desse oppstår undervegs i året og er ikkje (treng ikkje vere) påtenkte eller planlagde i den ressursbruken som er tiltenkt overfor einskildkommunen. Slike berre oppstår av og til. Eksempel her er saker kring irregulære forhold, misleghaldssaker, eller andre forhold som kontrollutvalet ønskjer å få nærmare innsyn i og opplysningar om. Også det bør ein kunne vektlegge i spørsmålet om timeforbruk skal vere ein faktor i kostnadsfordelinga. Eit viktig element i å styrke det interkommunale samarbeidet og samtidig kunne oppnå betra kompetanse og samhandling på tvers av kommunane, er å legge ein del føringar overfor kommunalt eigde selskap sine representantskap og generalforsamlingar om å velje den nye revisjonseininga som desse selskapa sin revisor. Dette skal sjølvsagt ikkje skje i strid med konkurranseregelverket, men den nye eininga bør kunne gjevast moglegheiter til å konkurrere på like vilkår med andre tilbydarar i marknaden. Dette vil igjen bidra til at den nye eininga sikrast kundar og ein oppdragsportefølje som kan bidra til å redusere, eller hindre vekst i, eigarkommunane sine revisjonshonorar/tilskot. 5.2 Lokalisering Styringsgruppa vil tilrå at det nye selskapet får ein desentralisert organisasjonsstruktur som vert bygt vidare på den organiseringa som dagens revisjonseiningar har. Som eit minimum bør det vere kontor i kvart av dagens revisjonsdistrikt. I dag har Kommunerevisjonen i Nordfjord sitt hovudkontor i Stryn, med kontor og oppmøtestader på Nordfjordeid, Sandane og Vågsøy, og med tilfeldige oppmøte i kommunane Selje og Hornindal. Sogn og Fjordane Revisjon IKS har hovudkontoret i Leikanger kommune (Fylkeshuset på Hermansverk), og med eit kontor/oppmøtestad i Luster, med tilfeldige oppmøte i kommunane Sogndal, Årdal, Leikanger, Høyanger, Vik og Balestrand. Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord har i dag hovudkontoret i Førde, (stasjonert i Førde rådhus), med regionskontor i Flora (Florø) og i Hyllestad, med meir tilfeldige oppmøte i Askvoll, Bremanger, Fjaler, Gaular, Gulen, Jølster, Naustdal og Solund. Geografien med fjellovergangar, rasutsette vegar, fjordar, store avstandar, ferjer, båtruter, m.m., er utfordringar for ei fylkesdekkande revisjonseining. Den store digitaliseringa som skjer innafor automatiseringsteknologien og det som elles har skjedd innafor informasjons- og kommunikasjons-teknologien dei siste åra, med meir og meir standardisering av bokførte opplysningar, vil kunne vere med på å rasjonalisere og å effektivisere og å lette revisor sitt arbeide, gjerne også med mindre reising, meir videokonferansar, skype og telefoni-møter, e-post-dialog, osv. Krava/ønska frå eigarane om nærheit til den reviderte, hyppige besøk ute i kommuneforvaltningane og det å fysisk vere til stades lokalt ute i einskildkommunane, skal ein likevel ta på alvor. Det er derfor styringsgruppa si tilråding at ein ser på lokaliseringsmoglegheitene som bør vere for det nye selskapet. Ikkje minst på grunn av reiseavstandane i fylket, bør det avklarast nærmare om det er hensiktsmessig med avdelingskontor etter ein struktur som er der i dag. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

244 Forretningsadressa og kvar eit eventuelt hovudkontor skal vere plassert, bør ikkje vere viktig for selskapet si drift. 5.3 Tilsette Dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane representerer i dag tre ulike lønsnivå (gjennomsnitt) i dei ulike revisjonssamarbeida som eventuelt vil gå inn i eit nytt fylkesdekkande revisjons-eining. Det er skilnader på dei individuelle løner innafor dei ulike einingane. Ulikt lønsnivå mellom dei ulike einingane skuldast ulik lønspolitikk, og at einingane (ettertrakta tilsette) har ulike presse på seg i den opne marknaden utanfrå, samt andre lokale forhold; som t.d. ulik intern organisering, kompetanse og marknadssituasjonen i nær-miljøet/-området elles. For den nye organisasjonen må det vere ei målsetting å søkje å få jamna ut urimelege skilnader, der ein på litt sikt prøve å få samordna og utvikla felles løns- og arbeidsvilkår i det nye selskapet. Det er viktig for ein god prosess at det blir teke tak i dette med sikte på ei eventuell utjamning innan rimeleg tid. Det er også viktig at dette skjer på ein saklag måte med bakgrunn i ei kartlegging av kompetanse, ansvar, ansiennitet, etc. Styringsgruppa viser til at det også er skilnader internt i kvar av dei tre revisjonssamarbeida i dag, og at ulike løner har sine legitime grunnar for dei lønsplasseringar kvar einskild av dei tilsette har i dag. Ved ei evt. samanslåing vil dei tilsette bli del av eit større fagmiljø noko som gjerne blir opplevd som positivt. Men einskilde kan oppleve det annleis. Psykologien i dette kan vere ei utfordring om det skulle vere nokon som det viser seg har vanskar med å tilordne seg det nye. Samanslåing vil uansett vere ei omstilling som kan skape usikkerheit for framtidig jobbsituasjon. Dette gjeld bl.a. spørsmål knytta til lokalisering av arbeidsplassar og den rolle ein som tilsett vil få i det nye revisjonssamarbeidet/selskapet. Det er viktig at det er fokus på arbeidsmiljøet i denne fasen; - også for å ivareta og bevare dagens kompetanse og få med alle tilsette over i det nye selskapet. 5.4 Effektiviseringspotensialet Det er ei målsetting å effektivisere drifta og å kunne ta ut gevinstar i form av økonomi, kvalitet og/eller volum på tenestene. På lik linje med kommunane må revisjonen ha fokus på å effektivise drifta si. Styringsgruppa legg til grunn at det ligg eit potensiale for å effektivisere når fleire selskap slår seg saman. Dette vert bl.a. grunngitt med : frå tre årsbudsjett, årsrekneskap og årsoppgjør til eitt felles budsjett/rekneskap frå tre administrasjonar til ein frå tre styrande organ til eitt felles (politisk) styringsorgan/representantskap «gjenbruk»/«fleirbruk» og synergieffektar av forvaltningsrevisjonsrapportar/ revisjonsrapportar spesialisering av kompetanse og arbeidsoppgåver, og meir teamarbeid og større fagområder ein dagleg leiar med eitt styringsorgan (eitt styre og ein representantskap, ein rekneskap) standardisering av revisjonsverktøy større fagmiljø for utvikling av revisjonsmetodikk, m.v. Det kan bli auka kostnader bl.a. til reiseaktivitet, men her vil aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologien, og den forholdsvis raske utviklinga innafor standardisering og digitalisering kunne kompensere for dette, samt korleis verksemda elles blir organisert ved t.d. ein desentralisert organisasjonsstruktur. Med utgangspunkt i dagens kostnader er det rimeleg å ha ei målsetting om at det nye selskapet etter ein 3-5 års periode skal kunne oppnå ei viss rasjonalisering og effektivisering. Nærare måltal for dette må ein kome attende til i fase to, forhandlingsfasa/gjennomføringsfasa. Rasjonaliseringsgevinstar og økonomisk innsparing kan også takast ut i meir revisjonsarbeid eller auka leveransar ut frå kommunestyret/kontrollutvalet sine forventningar om bl.a. meir forvaltningsrevisjon og ulike undersøkinga og det nye saksfeltet/ revisjonsområdet, etterlevelsesrevisjonar, som eventuelt blir innført som ei ny oppgåve ved innføringa Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

245 33 av den nye kommunelova (om den blir vedteken slik NOU-en legg opp til). Det vil vere opp til kommunane i kva form effektivisering skal takast ut innafor ramma av dei normkrav som ligg i omgrepet god kommunal revisjonsskikk, og som revisor til ei kvar tid må innordne seg etter. Verknadene for den einskilde kommune vil vere avhengig av den modell for kostnadsfordeling som blir vald og korleis ein organiserer den nye verksemda. For å kunne nå dei innsparingar som kan ligge i effektiviseringspotensialet, bør det vere stabile eigarforhold og at dei fleste kommunane i fylket blir med i det nye samarbeidet. Styringsgruppa vil anbefale at det blir lagt opp til ei bindingstid der eigarane ikkje har høve til å kunne trekke seg frå samarbeidet før det er gått 3 til 5 år. Etter Styringsgruppa sine vurderingar er dette nødvendig for å få til ei trygg og god etablering og at selskapet skal ha ro i organisasjonen for å etablere og å utvikle seg vidare. Styringsgruppa er av den opp-fatning at dette vil kunne skape nødvendig ro i prosessane til å kunne få ut dei innsparingar som er moglege å få til i dette. Det er viktig å presisere at styringsgruppa legg til grunn at ingen tilsette skal seiast opp. Erfaringsvis er det slik at ein del tilsette i løpet av ein 3-5 års periode av ulike grunnar vel å slutte, bl.a. for å starte i ny jobb eller å gå ut i pensjon. Ved slike høve må det skje ei reell og konkret vurdering av behovet for arbeidskraft i forhold til arbeidsoppgåvene ein har å løyse, og om ein kan makte å klare seg med færre tilsette på sikt. (ny metodikk, ny teknologi, digitalisering, m.m.). Det vil komme eingongskostnader i samband med etablering av eit nytt selskap. Spesielt vil dette omfatte lokalisering og etablering av IKT-tenester, m.m. Når tre bedriftskulturar skal smelte saman og bli til ein, er det også viktig å ta omsyn til at eit nytt selskap har handlingsrom og tilstrekkeleg med ressursar for å få på plass ein vel fungerande organisasjon. 5.5 Pensjon frå gamal til ny revisjonseining Pensjonspliktene for tidlegere tilsette i revisjonseiningane bør bereknast og eventuelt overtakast av eigarkommunane i dagens revisjonssamarbeid, slik at ein ikkje tek med seg desse pliktene inn i ein ny konstellasjon (det nye revisjonsselskapet). Det er viktig at dette vert sett søkelys på, slik at ein får eit korrekt bilete av korleis desse pliktene er og fordeler seg på dagens eigarkommunar. Dette bør gjerast for å sikre likehandsaming mellom kommunane i det nye revisjonsselskapet. Ordningane er oppretta på ulike tidspunkt. Dette gjer at det ikkje vil vere mogleg, eller i alle fall svært vanskeleg, å overdra/overføre pensjonspliktene til det nye selskapet utan at det oppstår skeivheiter mellom eigarkommunane i det nye selskapet. Styringsgruppa vil legge til grunn at dette her ikkje er snakk om auka utgifter for eigarkommunane, sidan kostnadene uansett må dekkast inn av kvar av eigarkommunane i selskapa. Styringsgruppa vil gå inn for at pensjonsordninga i det nye selskapet skal vidarefarast som i dag og vere eit obligatorisk medlemskap i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). 5.6 Organisering av eksterne revisjonsoppdrag Dei tre revisjonseiningane har i dag revisjonsoppdrag utover sjølve kommunerekneskapane. Dette er selskap (kommunalt/interkommunale) heileigd eller deleigd av kommunar, IKS, stiftingar/legat, kommunale føretak, kommunale/interkommunale særbedrifter, kyrkjelege fellesråd, sokn, og andre. Føremålet med å ha med desse oppdraga vidare i det nye revisjonssamarbeidet, er at det bidreg til lettare å rekruttere og å behalde rekneskapsrevisorar når desse kan vedlikehalde sin kompetanse på revisorlov, rekneskapslov, bokføringslov, skatt, avgift/meirverdiavgift, osv. Samtidig er det ein fordel for kommunestyre å ha felles revisor for sin verksemd og dei verksemder som kommunen er deltakar og/eller medeigar i. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

246 Kommunale føretak og verksemder som ligg under kommunestyret sitt myndigheitsområde vil inngå i selskapsavtalen og samarbeidsavtalen/vedtekter. Det er fleire måtar å organisere eksterne revisjonsoppdrag på: - etablere eit selskap eigd av revisjonsselskapet og eigne oppdragsansvarlege revisorar - samarbeidsavtale med eksternt revisjonsselskap fakturering av timar - tilsette i revisjonseininga er oppdragsansvarleg revisor Det er også viktig å ta omsyn til uavhengigheit i desse spørsmåla. Transaksjonar med nærståande vil også vere eit viktig spørsmål om dette blir gjort i eit aksjeselskap heil- eller del-eigd av revisjonsselskapet og oppdragsansvarleg revisor. 5.7 Etablering av eit nytt interkommunalt revisjonsselskap Det er opplyst at ingen av dagens revisjonseiningar er eigar av eigne lokaler. Det er derfor ikkje aktuelt for nokon av revisjonseiningane å måtte betale dokumentavgift til statskassa ved overføring av verksemdene til eit nytt revisjonsselskap. Det kan derimot vere interessant i det økonomisk reknestykket å synleggjere leigeavtalane som dei tre revisjonseiningane har i dag, for å vurdere inngangssummen til kommunane i det nye selskapet. Vidare er det opplyst at det ikkje ligg føre driftsmidlar av vesentleg betydning, og at dei største utfordringane i denne saka vil vere av arbeidsrettsleg karakter. For å kunne etablere eit felles interkommunalt selskap, ( 27-samarbeid etter kommuneloven, eller IKS etter Lov om interkommunale selskaper, eller eit samvirkeføretak etter Lov om samvirkeføretak), må alle kommunestyre/bystyre i dagens Sogn og Fjordane treffe likelydande vedtak. Ut frå erfaringar frå tidlegare samanslåingar vil Styringsgruppa tilrå at det blir laga til ei likelydande saksutgreiing, med framlegg til likelydande vedtak i alle kommunane som skal gå inn i den nye revisjonseininga. Ved etablering av ei ny felles revisjonsordning vil eigarkommunane ha fleire moglegheiter. Det kan stiftast eit heilt nytt selskap/samarbeid med nytt organisasjonsnummer med innmelding/registrering av samarbeidsavtale, vedtekter, m.m. i Brønnøysundregisteret. Alternativ til dette er at ein byggjer vidare på eitt av dagens revisjonseiningar, der ein brukar dagens organisasjonsnummer, ved evt. å endre organisasjonsform (frå IKS til 27-samarbeid, eller frå 27- samarbeid til IKS eller Samvirkeføretak), der m.a. alle tilsette får ny tilsetting basert på dagens personlege vilkår. Meir detaljar kring dette må ein kome attende til i fase 2 (utover i 2018, om kommunane vil dette). Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

247 Styringsgruppa sine oppsummeringar og tilrådingar Styringsgruppa vil tilrå at ein i samband med etableringa finn fram til ei mest mogleg riktig kostnadsfordeling som er tilpassa dei tenester som kommunane får, der ein vurderer moglegheitene for ei viss innfasingsperiode på dette. Ved oppretting av eit nytt revisjonssamarbeid må alle utgifter synleggjerast slik at ingen av eigarane subsidierer verksemda på nokon måte. Styringsgruppa vil tilrå at interimsstyret så tidleg som mogleg i neste fase ser nærare på dei skilnader som er mellom dei tre revisjonseiningane i dag når det gjeld løns- og arbeidsforhold, timeprisar, fordelingsnøklar, samansetninga og storleiken på revisjonshonorar, m.v. Det er styringsgruppa si oppfatning at ved å slå saman dei tre revisjonseiningane til ei større eining, så vil ein over litt tid (på sikt) kunne ta ut rasjonaliserings- og effektiviseringsgevinsatar i form av økonomi, kvalitet og/eller volum på tenestene. Styringsgruppa vil tilrå at det nye revisjonssamarbeidet vert tilslutta Norges Kommunerevisorforbund, KS Bedrift og Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Styringsgruppa vil vidare tilrå at det nye revisjonssamarbeidet tek med seg pensjonsforpliktelsane for dei tilsette som er med over i det nye revisjonssamrbeidet. Styringsgruppa vil også tilrå at pensjonsforpliktelsane for tidlegare tilsette i revisjonseiningane bør bereknast og overtakast av eigarkommunane i dagens revisjonssamarbeid. Interimsstyret bør innhente berekningar over dette frå KLP i samband med avvikling av dagens einingar frå Forholdet til dei tilsette I mandatet heiter det: Dei tilsette sine rettar og plikter må også belysast i utgreiinga. 6.1 Omstilling, utvikling, medbestemmelse, informasjon Hovudavtalen mellom KS og arbeidstakarorganisasjonane inneheld reglar om forhandlingsordning, prosedyrer samt arbeidsgjevar og tilsette/tillitsvalde sine rettigheiter og plikter. Hovudavtalen er eit verkemiddel og eit verktøy for å sikre samhandling og gode prosessar mellom partane for å utvikle gode tenester med god kvalitet. I del B i Hovudavtalen for fylkeskommunar og kommunar, 1-2, blir det peika på at kommunesektoren er i stadig endring. Innbyggjarar og brukarar har stadig aukane forventningar til kommunane sine tenester. Dette gjeld så vel omfang som kvalitet og tilgjengelegheit, og dette stiller arbeidsgjevar, dei tilsette og deira organisasjonar overfor nye utfordringar med omsyn til samarbeid og dialog. Det framgår vidare av 1-4 at målsettinga med omstillingsarbeid er å gje innbyggjarane ein best mogleg service ved å oppnå høgast mogleg kvalitet og betra fagleg standard på tenestene; ved riktig bruk av økonomiske, menneskelege og politiske ressursar. Det er partane sine føresetnader at omstillingsarbeid tek utgangspunkt i verksemda sine behov for Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

248 utvikling og skal medverke til å gjere offentleg verksemd og tenesteproduksjon konkurransedyktig; så vel fagleg som økonomisk. Dette stiller store krav til leiarane på alle nivå om eit særleg ansvar, og til medarbeidarane om å ta eit medansvar for vidareutvikling av verksemda som ein arbeider i. I følgje Omorganisering, skal arbeidsgjevar så tidleg som mogleg informere, drøfte og ta dei tilsette/tillitsvalde med på råd når det gjeld bl.a. omorganisering/omlegging av drifta, og samansetting av arbeidsgrupper, prosjektgrupper, ad hoc grupper, mv. Medbestemmelse blir utøvd ved representasjon i lovbestemte organ og andre utval, og gjennom ordninga med tilsettrepresentant(ar)/tillitsvalde. Partane skal som hovudregel vere representert i ad hoc-utval o.l. som utgreier administrative spørsmål. (Hovudavtalen 1-3). Hovudavtala sin Del C for andre sjølvstendige rettssubjekt med eige medlemskap i KS. (gjeldande bl.a. for kommunerevisjonane) omhandlar også felles plikt for leiinga, dei tilsette og deira tillitsvalde å ta initiativ til og aktivt støtte opp om, og medvirke til, samarbeid. Arbeidsgjevar sine plikter i forhold til tillitsvalde går fram av 3.2. Dette omfatter bl.a. : Drøftingar om verksemda/selskapet sin ordinære drift, samt omlegging av drifta, bl.a. omleggingar av viktigheit for arbeidstakarane og deira arbeidsforhold Drøftingar om selskapsrettslege forhold bl.a. ved fusjon, samanslåing, verksemdovertaking, overdraging, og tariffavtala sin stilling. Tillitsvalde skal informerast om dei juridiske, økonomiske og arbeidsmessige konsekvensar som desse forholda vil kunne ha for arbeidstakarane Nærmare om drøftingar og informasjon, bl.a. tillitsvalde sine moglegheiter for å fremme sine synspunkter før verksemda/selskapet gjer sine vedtak i saker som vedkjem arbeidstakarane sine tilsettings- og arbeidstilhøve/- forhold. (Formelt skal det frå drøftingar som føregår mellom arbeidsgjevar og tilsette, settast opp protokoll som underteiknast av begge partar.) Vidare vert det vist til arbeidsmiljølova som også gjev føringar for medbestemmelse og informasjon. Dette går bl.a. fram av 4-2: Under omstillingsprosessar som medfører endring av betydning for arbeidstakarane sin arbeidssituasjon, skal arbeidsgjevar syte for den informasjon, medverknad og kompetanse-utvikling som er nødvendig for å ivareta lova sine krav til eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø. I kapittel 16 om verksemdoverdraging framgår det av 16.5 «Informasjon og drøfting med tillitsvalgte» at det skal gjevast særskild informasjon om grunnen til overdraginga, fastsett eller framlegg til dato for overdraginga, dei rettslege, økonomiske og sosiale følgjer av overdraginga for arbeidstakarane, endring av tariffavtaleforhold, planlagde tiltak overfor arbeidstakarane, reservasjons- og fortrinnsrett, og fristen for å utøve slike rettigheiter. Dersom tidligare eller ny arbeidsgjevar planlegg tiltak overfor arbeidstakarane, skal dette så tidleg som mogleg drøftast med tillitsvalde med siktemål å kunne oppnå ei avtale. I 16.6 «Informasjon til arbeidstakere» framgår det at tidlegare og ny arbeidsgjevar så tidleg som mogleg skal informere berørte arbeidstakarar om overdraginga og øvrige forhold som er nemnde i Dersom det blant dei tilsette er uorganiserte medarbeidarar, er det ikkje tilstrekkeleg at arbeidsgjevar held seg berre til tillitsvalde. Tillitsvalde frå alle einingane deltek i arbeidet med denne utgreiinga. Tilsettrepresentantane ein frå kvar av dei tre revisjonssamarbeida - er med i styringsgruppa og får informasjon frå arbeidsgruppa. Tilsettrepresentantane må på tilsvarande måte takast med i forhandlingsfasen og gjennomføringsfasen. Arbeidsgjevar har eit ansvar for og skal fortløpande informere og involvere alle tilsette. Tillitsvalde bør ta eit ansvar sjølve for å representere alle tilsette. Tilsette vil på denne måten gjevast moglegheiter til aktiv medverknad på prosessane, avgjerder og resultat. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

249 37 Omorganiseringsprosessen og omstillingsprosessen som ein må igjennom, skal gjennomførast saman med dei tilsette og elles i samsvar med lov og avtaleverk. 6.2 Verksemdoverdraging Det er ulike organisasjonsformer ved dagens interkommunale revisjonseiningar i Sogn og Fjordane: Sogn og Fjordane Revisjon IKS (SF Revisjon IKS) er eit eige rettssubjekt organisert etter IKS-lova (revisjon av Sogn og Fjordane Fylkeskommune inngår som eit oppdrag i IKS et, dvs. at det i dag er 7 kommunar + fylkeskommunen som er eigarar av SF Revisjon IKS). Hovudkontor i Leikanger. Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord er eige rettssubjekt, organisert etter koml. 27, med hovudkontor i Førde (11 eigarkommunar) Kommunerevisjonen i Nordfjord er organisert etter koml. 27, med hovudkontor i Stryn (6 eigarkommunar) Ved overføring av ei verksemd eller del av ei verksemd til ein annan arbeidsgjevar, vil det vere ei verksemdoverdraging; jf. kapittel 16 i arbeidsmiljølova. Med overdraging er meint overføring av ei sjølvstendig eining som beheld sin identitet etter overføringa. Dei rettslege pliktene overfor den einskilde tilsette følgjer av arbeidsmiljølova. Styringsgruppa legg til grunn at kapittel 16 om verksemdoverdraging kjem til bruk ved samanslåing/fusjon av dagens tre interkommunale revisjonssamarbeid til eitt nytt fylkesdekkande interkommunalt revisjonssamarbeid/-selskap. Det er ønskjeleg at så mange som mogleg (les: alle) av dei tilsette i dagens revisjonseiningar blir med over til det nye selskapet. Det er derfor viktig å sikre at alle som er tilsett i dag får ei rettferdig, lik og sakleg behandling i spørsmål knytt til etablering og overgang til ein ny kvardag i ei ny revisjonseining (nytt selskap). Denne føresetnaden stiller krav til dagens arbeidsgjevarar om korleis dei skal gå fram i eigen verksemd når det gjeld førebuingar og gjennomføring av overgangen til det nye selskapet. Nedanfor er opplista nokre sentrale køyrereglar som det er viktig at arbeidsgjevar hugsar på og ivaretek under gjennomføringsprosessen ved overgang til det nye selskapet, kollektivt og individuelt. Det er viktig at desse køyreglane blir praktisert likt i dagens revisjonseiningar, sjølv om det formelt sett kan vere ulike regelverk som skal leggast til grunn i forhold til dei tilsette, (to ulike 27-samarbeid og eit IKS): - Involvering av dei tilsette frå dag ein ein opplevd demokratisk prosess - Informasjon og drøfting etter reglane i hovudavtalen, hovudtariffavtalen og arbeidsmiljølova - Individuell kartlegging av forhold som den einskilde tilsett ønskjer blir ivareteke - Informasjon og samtale på medarbeidarnivå - God planlegging og informasjon om rokkeringar og evt. flytting - Eit godt forhold til fagforeiningane og dei tillitsvalde der desse finst, legge til rette for omorganiseringstillitsvalde som velgast blant dei tillitsvalde/tilsettrepresentantane - Kommunikasjon og informasjon om mandat og målsettingar - Eventuelle midlertidige overgangsordningar inngåast før ny arbeidsavtale signerast 6.3 Framtida avheng av; Kva er vi, kva vil vi, korleis kjem vi dit? Styringsgruppa har klare meiningar om kva det nye selskapet skal gjere og til dels korleis dette skal skje, men sidan det i liten grad er teke stilling til organisering av arbeidet, fysisk (og sosialt) arbeidsmiljø og leiinga i nytt selskap, er det av stor betydning at så mykje av usikkerheitsmomenta som mogleg blir kartlagt og avklara, slik at dette kan kvitterast ut i forkant av at den einskilde tilsette/medarbeidar får konkret tilbod om tilsetting (løns- og arbeidsvilkår, mv.) i det nye selskapet. Samstundes må nytt styre og leiar innafor ramma av ulike føringar og regelverk gjevast handlefridom og handlingsrom til å kunne ta avgjerd i, og bestemme, forhold knytt til det nye selskapet. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

250 Etablering av ny felles fylkesdekkande interkommunal revisjonseining er ei omorganisering og omstilling for alle dei tilsette innafor dagens revisjonsordningar. Det vil så vere ei ny omorganisering når den nye eininga, det nye selskapet, skal etablerast og utformast. Arbeidet med organisasjonsplan; inklusiv vurdering av ulike alternativ for intern organisering, kan starte opp før ny leiing er på plass. Styret, ev. ny leiar, bør kunne vedta organisasjonsplanen. Dette kan eventuelt bakast inn i grunnlagsmaterialet for etableringa av selskapet (under føresetnad av at informasjon, medverknad/drøfting jf. avsnitt 1 ovanfor, er på plass). Det vil kunne vere aktuelt å gjennomføre utgreiingsarbeidet her parallelt med forhandlingsfasen. Det må vere ei målsetting at ny organisering, ny organisasjonsstruktur og ny organisasjonskultur skal sikre sterke fagmiljø som samarbeider på tvers av einingane. Innafor revisjon er det to sentrale leiarfunksjoner, dagleg leiar jf. selskapslovgjevinga, og oppdragsansvarleg revisor jf. revisjonsforskriftene. Det må bl.a. avklarast om det skal vere leiarfunksjonar ut over dette. Eitt av 27-samarbeida i dag har eigen nestleiar-funksjon i forhold til dagleg leiar-rolla, og i tillegg eigen revisjonssjef for forvaltningsrevisjon (oppdrags-ansvar), og eigen revisjonssjef for finansiell revisjon (oppdragsansvar). Aktuelle leiarfunksjonar kan vere fagleiar, teamkoordinator, etc. Dagleg leiar vil ha eit samla leiaransvar både for det som gjeld fag, økonomi (budsjett og rekneskap) og personale, når det gjeld drifta av selskapet og når det gjeld dei revisjonsfaglege sidene ved revisjons- og rådgjevingstenestene som skal produserast/leverast. I tillegg til kartlegging av dagens leiarfunksjonar i dei tre ulike revisjonssamarbeida, kan det vere aktuelt å sjå på korleis andre revisjonseiningar er organisert. Det er gunstig om ny organisasjonsplan er på plass så tidleg som mogleg; gjerne før den nye revisjonsein-inga formelt er skipa, eller snarast mogleg etter at nytt selskap er etablert. 6.4 Arbeidsavtaler - løns- og arbeidsvilkår Ved verksemdoverdraging skal alle tilsette få tilbod om stilling i den nye revisjonseininga, med dei løns- og arbeidsvilkår som kvar einskild har i dag, slik dette går fram av den skriftlege arbeidsavtalen og andre arbeidsvilkår. I samsvar med arbeidsmiljølova 14-5 skal det vere skriftlege arbeidsavtaler. Ved overgang til ny organisasjon må det skrivast nye arbeidsavtaler sidan det vil vere ny arbeidsgjevar. Sjølv om ein på overføringstidspunktet tek med seg tittel, etc., i samsvar med tidlegare arbeidsavtale, vil det vere naturleg med nokre endringar ved etablering av eit nytt selskap. Desse endringane må skje som følgje av avklarte prosessar og skal vere sakleg grunngitt. Dette vil til dømes vere endringar som følgje av ny organisasjonsplan der det går fram kva organisering og stillingar (tittel, arbeids- og ansvarsområde, etc.) den nye eininga skal ha. Dersom ein finn igjen eigen stilling med same ansvarsområde i nytt selskap, kan ein ha krav på stillinga. Ved samanslåing av fleire einingar til ei større eining (slik det blir gjort her) vil det, særleg for leiarstillingane, bli eit betydeleg utvida ansvar, slik at fortrinnsrett truleg ikkje vil bli aktuelt. Dette vil t.d. vere gjeldande for den som skal inn i rolla som dagleg leiar. Her vil det også vere naturleg at det blir opp til det nye styret å ta avgjerd om korleis dette skal ordnast; om det skal vere ekstern eller intern utlysing av stillinga som dagleg leiar, og korleis dei leiarane som er i dag skal få sin plass i den nye eininga. Større endringar i ei stilling (arbeids- og ansvarsområde) og arbeidsvilkår (t.d. arbeidsstad) vil krevje endringsoppseiing. Arbeidstakarar må finne seg i mindre endringar. Dette vil vere innafor styringsretten, på same måte som hos tidlegare arbeidsgjevar. Arbeidsgjevar og arbeidstakar kan også inngå ny avtale og dermed unngå endringsoppseiing. Inngåing av ny avtale mellom partane vil generelt sett vere å både anbefale og å føretrekke. Generelt sett gjeld det at endringane skal vere saklege og grunngitt ut frå organisasjonen sine behov. Endringar med utgangspunkt i ny organisasjonsplan, inklusiv medverknad og deltaking etter lov og avtaleverket, vil vere eit sakleg grunnlag for eventuelle endringar. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

251 39 Fristilling er ikkje noko eige rettsleg omgrep. Arbeidsgjevar har ikkje nokon rettigheiter ut over dei som elles er å finne i lov og rettspraksis kopla til oppseiing og avskjed. Dette betyr at det ikkje er aktuelt at stillingane blir «fristilt» og at alle må søke på stillingar. Det vil kunne vere aktuelt med utlysning av stillingar, men dette vil i så fall gjelde for nye funksjonar/stillingar i det nye selskapet. Dei fleste vil i hovudsak vidareføre sine arbeidsoppgåver i samsvar med tidlegare stillingar, og at ein ser på enderingar i organisasjonen over litt tid. Det vil vere behov for å vurdere nærmare tittelbruk, beskriving av stillingsinnhald, ansvarsområde, etc. Alle vil uansett ta med seg rettigheiter knytt til løn- og arbeidsvilkåra. Styringsgruppa viser til hovudtariffavtala, kapittel 1, 3.4 Omplassering: Omplassering; der det framgår at ved omplassering/overgang til lågare løna stilling i same kommune/verksemd pga. omorganisering, sjukdom, skade, rasjonalisering eller andre grunnar som ikkje skuldast forhold frå arbeidstakaren, skal arbeidstakaren behalde sin noverande lønsplassering som ei personleg ordning. Arbeidstakar som etter avtale med kommunen/verksemda går over til lågare løna stilling i verksemda, kan som ei personleg ordning behalde inntil sin tidlegare stilling si løn på over-gangstidspunktet når dette er ein del av avtalen. Det må gjennomførast ei kartlegging for å få oversikt over dei ulike stillingane og kva løns- og arbeids-vilkåra er. Alle einingar bør også sikre at arbeidsavtalane er oppdaterte (lønsendringar som er gjort dei siste tariffoppgjera, må oppdaterast i den skriftlege arbeidsavtalen med kvar einskild tilsett, slik at denne stemmer med faktisk løn som vedkomande har på tidspunktet for verksemdoverdraginga). Ulike arbeidsvilkår, bl.a. følgjande, bør kartleggast: bruk av/rett til overtidsbetaling fleksitidsordning ekstra fridager (jul, påske, etc.) ekstra fridager (inntil 12 dagar) som kompensasjon for møteverksemd/anna særleg belastning jfr. hovudtariffavtala. 6.3 for arbeidstakerar som er unntatt for overtidsreglane kost-/diettgodtgjersle ved reising innafor/utanom distriktet/fylket arbeidsgjevarfinansiert mobilordningar (fordelsskattlegging) telefongodtgjersle fast bilgodtgjersle personlege/portable lap-toppar heimekontorordningar Ved kartlegging av løn- og arbeidsvilkår inngår også: Tariffavtale Pensjon Arbeidsstad Andre særlige vilkår Personlege/Særskilde arbeidsavtaler I forhandlingsfasa eller i gjennomføringsfasen må det også skje: Individuell kartlegging av forhold den einskilde tilsette ønskjer å ivareta (ha med seg) Informasjon og samtale på medarbeidarnivå (medarbeidarsamtaler) Styringsgruppa legg til grunn at ny revisjonseining (nytt selskap) bør meldast inn i ein arbeidsgjevarorganisasjon, som t.d. KS Bedrift, og på same måte som i dag vere omfatta av dei same kollektive tariffavtaler som til ei kvar tid er gjeldande for offentleg/kommunal sektor. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

252 Det er styringsgruppa si oppfatning at det nye revisjonsselskapet skal vere tilslutta Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) som bedriftsmedlem og at alle tilsette har obligatorisk medlemskap i NKRF (slik som i dag), og såleis underlagt den til ei kvar tid gjeldande eksterne kvalitetskontroll av kommunerevisjonen sitt arbeide. Selskapet må sjølv utarbeide felles arbeidsvilkår i samarbeid med tillitsvalde/tilsettrepresentantane. Det må vere ei målsetting å ha mest mogleg like arbeidsvilkår, og få til ei harmonisering her; gjerne over litt tid etter etableringa, sjølv om det kanskje ikkje vil vere mogleg på alle områder på kort sikt. 6.5 Reservasjons- og valrett ved verksemdoverdraging Etter arbeidsmiljølova 16-3 kan ein arbeidstakar motsette seg at arbeidsforholdet blir overført til ein ny arbeidsgjevar. Det er dette som blir omtala som reservasjonsretten. Arbeidstakar som ønskjer å reservere seg, må gjere dette overfor tidlegare arbeidsgjevar innan ein oppgjeven frist som denne har sett. (fristen kan ikkje vere kortare enn 14 dagar etter at informasjon etter 16-6 er gjeve). Arbeidstakar som utøver reservasjonsretten, har fortrinnsrett til ny tilsetting hos tidlegare arbeidsgjevar i eitt år frå overdragingstidspunktet. Føresetnaden for å utøve fortrinnsretten er at arbeidstakaren er kvalifisert til den aktuelle stillinga, og at han/ho har vore tilsett i til saman minst 12 månader i løpet av dei siste to åra før overdragingstidspunktet. Den såkalla valretten er ikkje lovfesta, men følgjer av ulovfesta rett. Høgsterett har kome fram til at det ikkje ligg føre ein generell valrett ved verksemdoverdraging, men at det kan finnast unnatak i særlege tilfelle. Det kan vere særleg aktuelt der det er snakk om overføring av ein liten del av ei verksemd, og denne overføringa for den eller dei arbeidstakarane det gjeld, vil medføre endringar av arbeidsforholda som må kunne karakteriserast som vesentlege. (ref. Kommunenes Sentralforbund (KS) si personalhandbok). Dei tilsette i fylkeskommunen har eit større stillingsvern på den måten at dei kan få rett til å bli igjen i fylkeskommunen. I den omorganiseringa som ein no har føre seg, er det ingen som er tilsette i fylkeskommunen, som ev. skal over i det nye revisjonssamarbeidet. Om ein skulle ha hatt med seg ein fylkesrevisjon inn i det nye selskapet, ville ein måtte få avklaringar med fylkeskommunen kva rettigheiter dei fylkeskommunalt tilsette har/får. Det som må avklarast her er kva eventuelle arbeidsgjevaransvar fylkeskommunen eventuelt har i høve sine forpliktingar i høve avviklinga av Sogn og Fjordane Revisjon IKS; - eit IKS som no ev. går inn i ei fylkesdekkande interkommunal revisjonseining. Tilsvarande avklaringar bør ein også ta opp for dei to interkommunale revisjonseiningane som er organisert etter kommunelova 27. Dersom eigarkommunane har eit solidarisk ansvar som også inneber arbeidsgjevaransvar, kan det vere aktuelt å få fram avklaringar kring desse forholda og korleis dette kan vere. Dersom dette er ei aktuell problem-stilling for tilsette i dagens ordningar, må dei tilsette dette gjeld, vurdere om dei vil fremme krav; jfr. punktet over. I kva grad dei tilsette skal ha retrettmoglegheiter til gamal arbeidsgjevar i ein 3 månaders periode (evt. eigarkommune/fylkeskommunen), må diskuterast. Dette vil også kunne få konsekvensar for det nye selskapet. Kommunane må i tilfelle godkjenne dette. I det nye selskapet vil vanleg oppseiing måtte gjelde. Reservasjonsretten kan også innebere at ein ønskjer å arbeide for ein tredje arbeidsgjever frå overdragingstidspunktet utan å måtte gå vegen om ei oppseiing. Denne retten vil alle ha. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

253 Styringsgruppa sine oppsummeringar og tilrådingar Kommunesektoren er i stadig endring. Det er aukande forventningar til tenestene. Dette stiller krav til leiarane og medarbeidarane om å ta eit medansvar for vidareutvikling av verksemda. Styringsgruppa legg vekt på at det skal vere eit ryddig, føreutsjåande og sakleg forhold til dei tilsette i prosessane i samsvar med lov og avtaleverk. Styringsgruppa legg også vekt at prosessen med etablering av ny organisasjonsplan skal gjevast prioritet og at det blir avsett tilstrekkeleg med ressursar til dette viktige arbeidet. Alle tilsette får tilbod om fast tilsetting i det nye selskapet basert på eksisterande arbeidsavtale, i samsvar med 16 om verksemdoverdraging i arbeidsmiljølova. Eventuelle endringar av arbeidsavtaler som følgje av etablering av nytt selskap og ny organisering, skal vere sakleg begrunna og følgje spelereglane i arbeidslivet. I det vidare arbeidet med etablering av selskapet skal dei tilsette takast aktivt med på råd og medverknad. Styringsgruppa vil signalisere overfor styret i det nye selskapet at dei følgjer opp dette nøye i sine møter den første tida etter at det nye revisjonssamarbeidet er etablert. Styringsgruppa legg til grunn at ny fylkesdekkande interkommunal revisjoseining bør meldast inn i ein arbeidsgjevarorganisasjon, t.d. KS Bedrift, og på same måte som i dag vere omfatta av dei same kollektive tariffavtaler som til ei kvar tid er gjeldande for offentleg/kommunal sektor. Styringsgruppa vil også tilrå at den nye revisjonseininga vert innmeldt som bedriftsmedlem i bransejeorganisasjonen Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) og at alle tilsette skal ha obligatorisk medlemskap både i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og NKRF. 7 Organisering og eigarstyring Frå mandatet heiter det: Alternative organisasjonsmodellar og samarbeidsordningar skal vere ein del av utgreiingsarbeidet. Her skal det opplysast kva slags bindingar og plikter ei eventuell endring av revisjonsordninga vil innebere for kommunane, her under moglegheitene for utmelding av ordninga. Dei tilsette sine rettar og plikter må også belysast i utgreiinga. Det skal beskrivast korleis eigarkommunane kan utøve eigarstyring dersom revisjonen blir organisert som eit interkommunalt selskap etter kommunelova 27, (dagens kommunelov), eller som eit samvirkeføretak (etter NOU n om ny kommunelov, om den blir vedteken), eller som eit interkommunalt selskap organisert etter Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven; utanfor kommunelova), og evt. andre organisasjonsmodellar. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

254 I dag veit vi at ny kommunelov ikkje var til handsaming i Stortinget den , slik som først antyda. Den vil bli handsama våren 2018, og korleis den vil sjå ut, veit vi lite om i dag. Omorganiseringa må såleis føregå etter dagens gjeldande kommunelov. 7.1 Ulike modellar for organisering Ifølge kommunelova 78, nr. 3 kan kommunen og fylkeskommunen velje å organisere lovpålagde revisjonstenester på ein av følgjande måtar: tilsetje eigen revisor deltaking i interkommunalt samarbeid/selskap om revisjon inngå avtale med annen revisor Kommunestyret/fylkestinget avgjer kva revisjonsordning fylkes-/kommunen skal ha etter innstilling frå kontrollutvalet, jf. kommuneloven 78, nr. 3 og kontrollutvalsforskrifta 16. Uavhengig av organisasjonsform som blir valt, må det utpeikast ein ansvarleg revisor for kvart oppdrag (oppdragsansvarleg revisor), jf. revisjonsforskrifta sine reglar om dette. Nedanfor følgjer ein gjennomgang av dei lovfesta interkommunale samarbeidsmodellane. Ettersom det i desse dagar også ligg føre ein eigen NOU om Ny Kommunelov (skulle vedtakast av Stortinget i juni månad 2017, men er utsett med eitt år), har ein også omtala litt dei nye modellane som er teke inn i NOU ; kommunalt oppgåvefellesskap, samvirkeføretak, jf. pkt Sidan lovutkastet ikkje vert handsama av Stortinget før tidlegast våren 2018, må ein forholde seg til dagens gjeldande kommunelov i denne utgreiinga. Når det gjeld reglane for uttreden av dei ulike organisasjonsmodellane, er desse meir utførleg omtala for dei interkommunale selskapa enn for dei andre ordningane, jf. mandatet sitt punkt om korleis eigarkommunane kan utøve eigarstyring dersom revisjonen blir organisert som interkommunalt selskap etter IKS-loven og ikkje etter Kommuneloven. Sjå oversikter og figurar innteke under pkt nedanfor (side 33 36). I tillegg til ein gjennomgang av modellane har ein også innteke ei oversikt over forholdet til «Lov om offentlige anskaffelser». Som det går fram av dette avsnittet har regelverket avgjerande betydning for val av organisasjonsform for interkommunalt samarbeid på ulike område. Mandatet ber om utgreiing av tre modellar Interkommunale selskap (IKS-loven m/forskrifter) Denne selskapsforma er utvikla for samarbeidsområder av meir forretningsmessig eller driftsmessig preg, og er regulert i «Lov om interkommunale selskaper» av 29. januar 1999 nr. 6 (IKS-loven). Det er berre kommunar, fylkeskommunar og andre IKS som kan delta. Både med omsyn til forvaltningsstruktur og økonomiforvaltning er lova særleg tilpassa kommunale eigarar (i større grad enn f.eks. aksjelova). Lova stiller krav til at deltakarane må inngå ein selskapsavtale. Selskapsavtala er det rettslege grunnlaget for samarbeidet mellom deltakarane. Ei slik avtale skal opprettast når samarbeidet blir etablert, og den vil gjelde både som stiftelsesdokument og vedtekter for selskapet. Selskapet er eit eige rettssubjekt og kan dermed opptre heilt uavhengig av sine eigarar i forhold til tredjemann 17. Representantskapet er det øvste organet i selskapet og veljast for 4 år (valperioden). Kommunestyret/ fylkestinget vel sin/sine representantar og har anledning til nyval i valperioden, jf. IKS-loven 6. Det einskilde kommunestyre/fylkesting har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette inneber at fleirtalet 17 For eigne rettssubjekt gjeld rettsreglar på lik linje med fysiske personar. Selskapet kan for eksempel på eigne vegner forplikte seg i avtaler, saksøke andre eller bli saksøkt, og vere part i forhold til det offentlige. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

255 43 kan gje representantane instruks om korleis dei skal stemme. Lova opnar ikkje for at ein kan gje fullmakt til annan eigar. IKS-lova regulerer krav til rekneskap, budsjett og økonomiplan, og desse dokumenta skal handsamast av representantskapet. Deltakarane kan også skaffe seg meir kontroll over selskapet ved å fastsette i selskapsavtala at visse typar saker som elles skal avgjerast av styret, må godkjennast av representantskapet. Representantskapet utøver også kontroll gjennom å bestemme samansetninga av styret (med unnatak av eventuelle medlemmar frå dei tilsette). Sakshandsaminga i representantskapet blir regulert av IKS-lova, 9. Når det gjeld saksførebuing, er det vanleg at selskapet sine organ førestår denne, med mindre representantskapet bestemmer noko anna. Saksførebuinga overfor representantskapet kan regulerast i ein eigaravtale for å unngå mistydingar. Det er eit litt spesielt krav til vedtak i representantskap; «Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene.» Det betyr at dersom alle deltakarkommunane har ei stemme kvar, må 2/3 av dei vere «til stede». I eit IKS har selskapet sine eigarar uavgrensa pro rata (forholdsmessig) ansvar for selskapet sine samla plikter, jf. IKS loven 3. Eit IKS organisert etter IKS-loven kan ikkje gå konkurs. IKS-lova definerer både korleis selskapet skal opprettast og har også klare reglar for uttreden og oppløysing av selskapet. For dei tilfelle der ein av eigarane einsidig ønskjer å avslutte samarbeidet og tre ut av selskapet, har IKSloven 30 reglar om dette. I tillegg opnar lova for at det kan avtalast nærmare regler for ein slik situasjon i selskapsavtalen. Hovudregelen er at den einskilde deltakar med eitt års skriftleg varsel kan seie opp sitt deltakarforhold i selskapet og krevje seg utløyst av dette Interkommunalt og - fylkeskommunalt samarbeid etter kommunelova 27 Regelverket for 27-samarbeid blei utvikla omkring 1930 for drift av større anlegg som straum, vatn, kloakk og renovasjon. Slik verksemd blir no i all hovudsak organisert som interkommunale selskap eller aksjeselskap. Kommuneloven 27 inneheld nokre minstekrav til kva som må regulerast i vedtekter og samarbeidsavtale mellom deltakarane. Ut over dette er det opp til eigarane å avtale forhold som dei meiner må regulerast i vedtektene. Eit samarbeidsorgan etter 27 skal ha eige styre. Styret er det øvste organet for samarbeidet, og styret må få delegert vedtaksmynde for oppgåvene bestemt i vedtektene. Delegering av vedtaksmynde til eit 27-styre er i lova avgrensa til det som har med drift og organisering å gjere. Det einskilde kommunestyre og fylkesting kan då ikkje instruere styret, men må styre gjennom representantane sine. Om samarbeidet skal ha ein eigen administrasjon, er opp til deltakarane å bestemme. Private eller staten kan ikkje delta i eit slikt samarbeid. Eit interkommunalt 27-samarbeid kan vere eit sjølvstendig rettssubjekt 18 eller ein del av ein kommune/fylkeskommune. Om samarbeidet er ein del av ein annan kommune/fylkeskommune (som juridisk person), vil det m.a. innebere at avtaler ikkje kan inngåast på vegne av styret/samarbeidsordninga. Avtaler inngåast då på vegne av kvar einskild deltakarkommune, og bind såleis også den einskilde kommune/fylkeskommune direkte. Vidare har den einskilde deltakar eit direkte ansvar for plikter som oppstår som følgje av samarbeidet. Pensjonsforpliktingar og arbeidsgjevaransvar vil kunne vere eksempel på slike ved t.d. uttreden og opphør/avvikling. 18 For eigne rettssubjekt gjeld rettsreglar på lik linje med fysiske personar. Selskapet kan for eksempel på eigne vegner forplikte seg i avtaler, saksøke andre eller bli saksøkt, og være part i forhold til det offentlige. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

256 7.1.3 Kommunalt oppgåvefellesskap og interkommunalt samvirkeføretak (NOU om ny kommunelov) Reglar om kommunalt oppgåvefellesskap og samvirkeføretak er nemnde som alternative organisasjonsformer i utkastet til ny Kommunelov. NOU-en skulle opprinneleg til handsaming i Stortinget den 8. juni 2017, men den eventuelle lovendringa er utsett minst eitt år. Slik NOU-en er presentert vil dei nye reglane om kommunalt oppgåvefellesskap vere noko enklare enn dagens reglar er for interkommunale samarbeid etter kommunelova 27,(innafor kommunestyret sitt myndigheitsområde), og interkommunale selskap organisert etter Lov om interkommunale selskapet (som ligg utanfor kommunelova og dermed også utanfor kommunestyret sitt myndigheitsområde). Ettersom ny kommunelov ikkje blir endra før tidlegast juni 2018, og med nye forskrifter til høyring først i 2019, og at iverksetjingstidspunktet for ei eventuell ny kommunelov er usikkert, kan ikkje denne utgreiinga ta opp i seg drøftingar kring dei eventualitetar om nye organisasjonsmodellar som er førespegla i NOU n om ny kommunelov i Norge. Sidan ny kommunelov ikkje blei vedteken i juni 2017, må eit eventuelt samvirkeføretak opprettast etter reglane i Lov om samvirkeføretak av , nr. 81. Eigarane av eit samvirkeføretak blir rekna som medlemmar i føretaket. Samvirkeføretaksforma kjenneteiknast av at den typisk blir brukt der medlemmane ønskjer å løyse ei oppgåve i fellesskap. Vidare er det eit kjenneteikn for samvirkeføretaksforma at eit medlemskap er fleksibelt, ved at medlemskap som i utgangspunktet er ope for alle som kan få sine økonomiske interesser ivaretekne av føretaket, og at det er ein forholdsvis kort frist for inn- og utmelding. Begge desse forholda kan, med visse avgrensingar, regulerast i vedtektene for samvirkeføretaket. Samvirkeføretaksforma er lite utprøvd som føretaksform for revisjonsverksemd eller andre tenesteområder som kan samanliknast med kommunal revisjon i Norge. Det vil såleis vere ein viss risiko for at det kan oppstå problemstillingar som ingen har tenkt på. KS-advokatane har gjort ei vurdering av om samvirkeføretak kan vere ein aktuell organisasjonsform når kommunar skal drive ei verksemd i samarbeid med andre (oktober 2014). Konklusjonen er at eit samvirkeføretak kan vere ei mogleg organisasjonsform som kan nyttast for (inter-)kommunal revisjon. Arbeidsgruppa har innhenta bakgrunnsmaterialet og ein eigen utgreiingsrapport der Revisjon Midt-Norge SA ser ut til å kunne bli ein realitet frå Utgreiinga (dagsett ) tek for seg ei samanslåing av to interkommunale selskap, organisert etter Lov om Interkommunale selskaper, til eit nytt samvirkeføretak. Dette vert oppretta etter reglane i Lov om samvirkeføretak av , nr. 81. Samanslåinga gjeld dei to selskapa Revisjon Midt-Norge IKS og KOMREV Trøndelag IKS. Det nye samvirkeføretaket vil ha 45 kommunar og 44 tilsette. Dei store diskusjonane der er/har vore eigarane sin påverknad og politisk styring av samvirkeføretaket når dette er etablert. Sjå figuren under pkt nedanfor (side 35). Det er viktig å få fram at når det gjeld eigarstyring; heri politisk påverknad og politisk styring, så kan veldig mykje ordnast og avklarast gjennom korleis ein utformer samarbeidsavtale og vedtekter for ei kvar organisasjonsform Aksjeselskap eigd av kommunar og fylkeskommunar Kommunane og fylkeskommunane kan velje å inngå samarbeid med andre kommunar/fylkeskommunar om organisering av revisjonstenester i eit felles aksjeselskap. Kommunelova legg ikkje hindringar i vegen for dette. Dagens gjeldande kommunelov har ingen reglar slik som revisorlova ( 4-6) har om forbod mot dominerande klient, eller krav til at fleirtalet av eigarane av selskapet må være registrerte revisorar. Aksjeselskap er regulert av aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Eit aksjeselskap er eit sjølvstendig rettssubjekt, og eigarane sin innflytelse utøvast via generalforsamlinga og styret. Skilnaden mellom eit aksjeselskap og eit selskap organisert som IKS er m.a. at selskapsavtalen i eit IKS berre kan endrast ved at kvar eigar/deltakar sitt kommunestyre/fylkesting gjev aksept til dette gjennom konkrete saker og vedtak. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

257 45 Eigarane i eit aksjeselskap vil ikkje formelt 19 sett ha ein slik overordna bestemmelsesrett med omsyn til endringar i vedtektene. I eit aksjeselskap kan vedtekter og dermed også selskapet sitt/sine føremål og hovudstruktur endrast med kvalifisert fleirtal i generalforsamlinga, med mindre det er vedtektsfesta vetorett eller andre avgrensingar. I aksjeselskap kan fylkes-/ kommunar møte på generalforsamlinga med fullmakt frå andre eigarar (kan regulerast i aksjonæravtalen). Uttreden av eit aksjeselskap skjer enten ved sal av aksjane eller likvidering av selskapet Vertskommunesamarbeid, kommunelova 28 1a flg. og samkommunemodellen 28-2b flg. Både vertskommune- og samkommunemodellen er tilpassa samarbeid om fylkes-/kommunane sine lovpålagde kjerneoppgåver, for eksempel barnevern, helse- og sosialsektoren m.m. Begge modellane er tilpassa og bygt opp for å ivareta rettssikkerheit og politisk, demokratisk styring av utføringa med dei kommunale tenesteområda. Kommunar kan samarbeide om felles oppgåveløysingar innan eit vertskommunesamarbeid med eller utan folkevald nemnd. Dette samarbeidet er ikkje eige selskap, men ein offentleg rettsleg samarbeidsmodell. Det er dermed vertskommunen som vil være arbeidsgjevar. Samarbeidet regulerast av avtaler kommunane i mellom. Samarbeidsforma er ikkje aktuell for interkommunal revisjonsordning der fylket er med, sidan det ikkje er høve til at ein fylkeskommune kan overlate oppgåver til ein kommune. Ein samkommune er eit eige rettssubjekt, og ikkje ein del av deltakarkommunane si verksemd. Samkommunen sitt øvste organ er samkommunestyret som blir valt av og blant kommunestyremedlemane i deltakarkommunane. Kvar kommune skal ha minst tre representantar i samkommunestyret. Samkommunestyret kan opprette underliggande folkevalde organ etter behov. Samkommunen skal ha eigen administrasjonssjef og eigne tilsette. Heller ikkje denne samarbeidsforma ser ein som aktuell for eit interkommunalt revisjonsselskap. Denne samarbeidsforma meiner styringsgruppa ikkje er aktuell, fordi det vil bli vanskeleg/upraktisk å samle så mange representantar som lova krev, når det er mange kommunar som samarbeider. Dette er modellar som frå lovgjevar si side er tilsikta samarbeid på andre samarbeidsområder enn revisjonstenester Kommunesamanslåingar og interkommunalt samarbeid Ved ei eventuell kommunesamanslåing mellom kommunar som deltek i eit interkommunalt samarbeid, kan deltakarane som slår seg saman seie opp sitt deltakarforhold i eit interkommunalt samarbeid med seks månader varsel innan eitt år frå iverksetting av grenseendringa, jf lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Innan den same fristen kan partane også krevje at vedtektene for samarbeidet eller selskapsavtalen blir vurdert på nytt. Elles gjeld reglane for uttreden i dei respektive bestemmelsane tilsvarande ved ei kommunesamanslåing Det er tillagt generalforsamlinga å vedta endringar i vedtektene. 18 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 21 Det anbefalast å konsultere departementet (fylkesmannen) i god tid i forkant av ein eventuell uttreden. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

258 7.2 Særleg om eigarstyring av eit revisjonsselskap organisert som Samvirke, IKS, 27-samarbeid Generelt om eigarstyring Kommunar og fylkeskommunar er eit eige sjølvstendig folkevald nivå, der samansetninga av kommunestyret/fylkestinget er eit resultat av vala kvart fjerde år. Hovudprinsippet er direkte folkevald styring, enten direkte frå kommunestyret eller frå andre folkevalde organ, eller kommuneadministrasjon som har fått delegert sitt mynde frå kommunestyret/fylkestinget. Når fylkes-/kommunar eig eit selskap, uavhengig av selskapsform, har deltakarane ingen moglegheit til å utøve direkte folkevald styring overfor desse på same måte som dei kan gjere innafor fylkes/ kommuneorganisasjonen. Eigarane må dermed styre sine selskap indirekte via eit operativt eigarorgan. Fylkes-/kommunen sitt forhold til eigarorganet (representantskapet) er derfor av stor betydning for korleis eigaren sitt forhold til selskapet blir kommunisert og korleis dette blir oppfatta, og også kva moglegheiter fylkes-/kommunen som eigar har til å påverke utviklinga og aktivitetane i selskapet. Det er vanlegvis dagleg leiar og/eller styret som førebur og utgreier saker som skal til handsaming i representantskapet. Det er i dag vanleg at fylkes-/kommunar, som eigarar av selskap, utviklar ein eigarskapsstrategi/eigarskapsmelding, der ein formulerer desse strategiane. 22 Eigarskapsmeldinga vil vanlegvis m.a. omtale oppgåver, roller og ansvarsdeling mellom kommunestyret/fylkestinget som eigar og det utøvande eigarorganet 23, og mellom styret i selskapet og dagleg leiar/administrasjonen i selskapet. Å eige eit revisjonsselskap er ikkje veldig annleis enn å eige andre typar selskap saman med andre kommunar og fylkeskommunar, men det er nokre særtrekk ein som eigar må vere klar over og ha merka seg. Dette er nødvendig for å kunne forstå kontrollutvalet i kommunen sin organisatoriske plass i systemet, og kontrollutvalet sin kompetanse og oppgåver knytt til å gje revisjonsselskapet oppgåver. Det er kommunestyret/fylkestinget som er den reelle eigar av selskapet, og det er anbefalt på generelt grunnlag å la kommunestyret/fylkestinget utføre eigarstyringsoppgåver på vegne av fylkes-/kommunen. Det som er spesielt når det gjeld å eige eit revisjonsselskap, er nettopp kontrollutvala sin rolle og oppgåver, og at eigarstyring på overordna nivå bør skje i kommunestyret/fylkestinget og ikkje etter delegert mynde i formannskapet/ fylkesutvalet eller andre politiske utval. Formannskapet/fylkesutvalet og øvrige politiske utval kan sjølv vere gjenstand for kontroll utført av det kommunalt eigde revisjonsselskapet etter bestilling frå fylkes-/kommunen sitt kontrollutval eller kommunestyre/fylkestinget. Eigarane bør derfor søkje å vere tydelege på når dei kommuniserer eller omtalar selskapet som eigarar, og når ein kommuniserer sitt kundeperspektiv overfor selskapet. Dette har betydning for selskapet sine føresetnader for å kunne løyse dei oppgåvene som var/er føremålet med etableringa av selskapet. Vedtekter eller selskapsavtale vil vere det formelle grunnlaget for styring i eit selskap eller samarbeid. I tillegg kan eigarane og selskapet sine organ forplikte seg i andre dokument som gjev grunnlag for god eigarstyring og god selskapsstyring Nærmare om selskapsavtale og samarbeidsavtale Selskapsavtala sitt innhald blir regulert av IKS-lova ( 4). Dette dokumentet er det formelle juridiske dokumentet som regulerer eigardelar, føremålet med selskapet og nærmare regulering av uttreden frå og oppløysing av selskapet. For 22 KS Eierforums 19 anbefalingar om godt eigarskap. At kommunen utviklar eigen eigarskapsmelding er ein sentral del av desse anbefalingane. 23 Generalforsamling i eit aksjeselskap/representantskap i eit IKS. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

259 47 eigarstyringa sin del er det viktig at føremålet med selskapet er tydeleg og klart formulert i selskapsavtala. Erfaring tilseier at selskapsavtala bør haldast på eit minimum. Forhold som eigarane har behov for å regulere seg imellom bør handterast i ein eigen eigaravtale eller samarbeidsavtale. Samarbeidsavtala er eit viktig styringsdokument, og er ei avtale mellom alle eigarane og selskapet. Intensjonen er å sikre eigarstyring, slik at eigarane kan sikre seg at selskapet ikkje fjernar seg frå sitt opprinnelege føremål. For å oppnå dette bør avtala underbyggje selskapsavtala og regulere styringa av eit selskap på ulike områder. Avtala kan m.a. omfatte følgjande forhold: bakgrunnen for etableringa strategi for eigarskapen tydeleggjering av styringsmekanismane i selskapet korleis tvistar og ueinigheit mellom eigarane skal handterast selskapet sine plikter overfor eigarane/deltakarkommunane føringar på samansetninga av styret og spesielt om det er stillingar/funksjonar som ikkje bør tilbydast styreverv i eit interkommunalt eigd revisjonsselskap (sjå eige avsnitt om styret nedanfor) Dette vil gjere det mogleg «å vere føre var» i forhold til eigarskapet til selskapet, samt at eigarane trekker i same retning i forhold til kva dei ønskjer med eit slikt interkommunalt revisjonsselskap. Det er viktig å få fram at når det gjeld eigarstyring; heri politisk påverknad og politisk styring, så kan veldig mykje ordnast og avklarast gjennom korleis ein utformer samarbeidsavtale og vedtekter for eikvar organisasjonsform Representantskapsmedlemmane sin rolle Det er representantskapet som utøver eigarstyringa. Kommunestyret/fylkestinget bør derfor ta dei prinsipielle diskusjonane i forkant av møtet i representantskapet og eventuelt instruere sin eller sine representantar før møte. Gjennom slik instruksjon/ diskusjonar vil den valde representanten vere betre i stand til å ivareta eigarane sitt fleirtalssyn. På generelt grunnlag vert det anbefalt at medlem/-mer til representantskap vert valde frå kommunestyret/ fylkestinget. På denne måten vil desse representantskapsmedlemmene normalt vite kva eigarane sitt fleirtal vil meine i den einskilde sak, eller dei kan skaffe seg fleirtalet sitt syn på ein enkel måte. Det er likevel ikkje absolutt nødvendig at medlemane av representantskapet er ordinære medlemmar av kommunestyret/fylkestinget, men «KS Eierforum» anbefaler dette i sine 19 anbefalingar for god eigarstyring. Det er ingen ulempe å ha godt garva og erfarne politikarar i representantskapet. Brei og god erfaring vil vere ein god ballast å ha med seg i eitkvart representantskap, også for det som gjeld tilsyn- og kontroll med kommuneforvaltninga Val av styremedlem og styreinstruks Det er representantskapet som vel styret og eventuelt styret sin leiar og nestleiar, dersom ikkje noko anna er fastsett i selskapsavtala; jf. IKS-loven 10 andre ledd. Representantskapet bør nedsette ein valkomité som førebur valet av styremedlemmar. Det bør nedfellast skriftlege retningslinjer for komitèen sitt arbeid. Etter styringsgruppa sitt syn bør styret i ei ny revisjonseining bestå av 5 eigarvalde medlemmar (med numeriske varamedlemmar). IKS loven 10 første ledd stiller krav om at styret skal ha ei kjønnsbalansert samansetning, og regelen i aksjeloven 20-6 gjeld tilsvarande. Det vil seie at i eit styre med fem eigarvalde medlemmar skal kvart kjønn vere representert med minst to, jf. aksjeloven 20-6 første ledd nr. 2. Styret bør elles vere samansett av personar med komplementær og relevant kompetanse, ha personlege eigenskaper som passar, og vere motivert for styrearbeidet. Styret sine medlemmar kan vere folkevalde, men det er anbefalt at vedkommande vurderer sitt styreverv i forhold til Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

260 reglane om habilitet i forvaltningslova ( 6). Tilsette i selskapet bør i tillegg få velje ein tilsettrepresentant som medlem til styret. Etter IKS-loven er det ikkje høve til å kombinere rolla som medlem av representantskapet med vervet som styremedlem. Styreinstruks er berre pålagt i aksjeselskap der det er tilsettevalde styremedlemmar. Det blir tilrådd at dette også utarbeidast for andre selskapsformer. Styreinstruksen er med på å gje ei oversikt over styret sine fullmakter, oppgåver og arbeidsform, og kan setje rammene for habilitet, lojalitet og ansvar i styrearbeidet. Dokumentet er eit internt dokument for styret og er utarbeida av og for styret. Det anbefalast likevel at eit slikt dokument blir gjort kjent og at det vert handsama i selskapet sine operative eigarorgan Særleg om kommunale/interkommunale revisjonsselskap Kommunestyret/fylkestinget har det øvste tilsynsansvaret med den fylkes-/kommunale forvaltninga og skal sjå til at fylkes-/kommunen sine rekneskap blir revidert på ein trygg måte. Kontrollutvalet er kommune-styret/ fylkestinget sitt utøvande organ, og skal på vegne av dette førestå tilsynet med den kommunale og fylkeskommunale forvaltninga. Med dette utgangspunktet har kontrollutvalet eit «på-sjå-ansvar» overfor revisjonen, jf. koml. 77 nr. 4 og kontrollutvalsforskrifta 6. Kontrollutvalet er også bestillar av ulike tenester frå revisjonen. Kontrollutvalet vil då vanlegvis vere kunden til revisor, og kommunestyret/fylkes-tinget er eigaren. I tillegg til det som er skrive ovanfor om eigarstyring, kan det for revisjonssamarbeidet/revisjonseininga vere viktig å vurdere om andre tiltak kan være nyttige som t.d. : 1. Arbeide målretta med kommunikasjon mellom selskapet, fylkes-/kommunen sin administrasjon og dei politiske organ, her i kontrollutvalet, slik at det er ein balanse mellom selskapet som tenesteleverandør og fylkes-/ kommunen som eigar og kunde, når det gjeld omfang, kvalitet og pris. 2. Formalisere og beskrive forholdet mellom dei oppgåver, kompetanse og det ansvar som kontrollutvalssekretariatet skal ha i forhold til tilsvarande i revisjonsselskapet. 3. Innføre ei meir eller mindre fast ordning der styreleiar i selskapet, saman med dagleg leiar, blir gjeve anledning til å informere øvste politiske styringsorgan (kommunestyret/fylkestinget) hos eigaren om utviklinga og strategien i selskapet. 4. Inngå ei tenesteavtale med den einskilde eigarkommune og selskapet. For revisjon sin del vil dette bli erstatta gjennom eit eige engasjementsbrev. Revisjonsstandarden «ISA 210 Inngåelse av avtale om vilkårene for revisjonsoppdrag» omtalar at vilkåra for revisjonsoppdraget som hovudregel skal vere ei skriftleg avtale (engasjementsbrev kan vere unødvendig dersom vilkåra er regulert tilstrekkeleg i lov/forskrifter, evt. at einskilde område likevel skal regulerast i ei slik avtale.) Når det gjeld punkt 1) og 3) kan desse nedfellast enten i ei eigarskapsmelding til den einskilde kommune/deltakar, eller i eigaravtalen deltakarane i mellom. Punkt 2) og 4) eignar seg best i eigne, særskilde avtaler. Det viktigaste er at fylkes- /kommunen som eigar og kunde går inn for at det skal vere eit brukeleg, godt, føreseiande og framtidsretta forhold mellom revisjonssamarbeidet/selskapet som leverandør og fylkes-/kommunane som eigarar og kundar av revisjonssamarbeidet/selskapet sine tenester. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

261 Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september

262 Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

263 Forholdet til regelverket om offentlege «anskaffelsar» Utgangpunkt I dette punktet følgjer ei kort utgreiing kring dei unnatak som er i gjeldande regelverk for «offentlege anskaffelser» på grunnlag av utvida eigenregi og offentleg samarbeid. Dette er relevant for organisering av oppgåver i interkommunale einingar, og kan ha betydning for val av organisasjonsmodell. Forenkla kan ein seie at «anskaffelsesregelverket» kjem til bruk i alle tilfelle der fylkes-/kommunen kjøper varer, tenester og byggje/anleggsoppdrag frå andre rettssubjekt, med unnatak av følgjande tilfelle: 1) Oppgåva blir tildelt i såkalla eigenregi (reglane utvikla av EU-domstolen). 2) Oppgåva blir utført i samarbeid med annan offentleg eining (også her er reglane utvikla av EU-domstolen). 3) Dei «anskaffelser» som omfattar såkalla myndigheitsoppgåver kan ikkje overlatast til private 25 (utøving av offentleg mynde; typisk det å fatte enkeltvedtak eller utferdige forskrifter). 4) For einskilde avtaleformer der det økonomiske aspektet er så underordna at det ikkje kan sjåast på som at det ligg føre ei kontrakt i regelverket sin forstand Nærmare om utvida eigenregi Eigenregi er typisk tilfelle der fylkes-/kommunen produserer varer og tenester sjølv, dvs. innafor eige rettssubjekt, og det såleis ikkje ligg føre nokon form for «anskaffelse». Utvida eigenregi er tilfelle der eit offentleg organ tildeler oppdrag til ei eining som ikkje høyrer til same rettssubjekt, men der den eininga som får tildelt oppdraget, har så nær tilknyting til det offentlege organet at det er naturleg å likestille det med eigenregi. Utvida eigenregi er i dag ikkje regulert i verken EU-direktiv eller norsk regelverk. Dei rammene som er fastsette er blitt til gjennom EU-domstolen sin praksis 26. Domstolen har gjennom sin praksis stilt opp to hovudkrav for at eit offentleg rettsleg organ skal kunne tildele oppdrag til ei eining utanfor eige rettssubjekt i utvida eigenregi: kontrollkrav og omsetningskrav. Kontrollkravet: Kravet går ut på at det offentleg rettslege organet som tildeler oppdraget, må ha ein kontroll over selskapet som får oppdraget, som svarer til den kontroll det har over sine eigne tenestegreiner. Dette kravet stengjer for tildeling av oppgåver til selskap som har private eigarar. Det er m.a.o. ikkje mogleg å tildele oppdrag til eit selskap i utvida eigenregi, når dette selskapet har private eigarar, uansett kor liten den private eigarandelen er 27. Omsetningskravet: Vidare er det eit krav at selskapet som får oppdraget må utføre hovuddelen av si verksemd for sine eigarar. Kor stor del av omsetninga selskapet kan ha til andre enn sine eigne eigarar, er ikkje konkret fastsett i regelverket eller i EU- 24 Kjelde: Rettleiing frå KS: Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesreglementet første utgåve februar Det går fram av EØS-avtalen artikkel 39, jf. 32, at «anskaffelse» av tenester som innebær utøving av offentleg myndigheit fell utanfor EØS-avtalens område. Rekkevidda av unnataket er utdjupa i EU-domstolen si sak C160/ EU-kommisjonen fremma i desember 2011 forslag til revisjon av «anskaffelsesreglane». Forslaget inneheld m.a. forslag til regulering av utvida eigenregi. 27 EU-domstolen har vidare gitt uttrykk for at indirekte kontroll, via eit morselskap, i dei fleste tilfelle ikkje er tilstrekkelig til å oppfylle kontrollkravet. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

264 domstolen sin praksis. Det er antyda at ei omsetning på 10 % til andre enn eigarane ikkje vil stenge for å kunne tildele oppdrag i utvida eigenregi. Dersom omsetninga er høgare, må det føretakast ei konkret vurdering i kvart einskild tilfelle, men ei ekstern omsetning utover % neppe bli akseptert Nærmare om «offentleg-offentleg» samarbeid EU-kommisjonen har fram til juni 2009 gjeve uttrykk for at avtaler som ikkje gjeld myndigheitsoppgåver eller tildeling av oppdrag gjeve i utvida eigenregi, var omfatta av «Lov om offentlige anskaffelser». Dette endra seg ved EU-domstolen sin dom i den såkalla «Stadtreinigung Hamburg-saka»9. Kommisjonen skriv i saka at fordi dei samarbeidande kommunane ikkje hadde oppretta eit eige rettssubjekt som skulle utføre tenestene, men i staden baserte tenesteytingane på ei konkret samarbeidsavtale mellom kommunane, så vart avtalen å betrakte som om den er omfatta av «anskaffelsesregelverket». I denne spesielle saka presiserte domstolen først; at EU-retten ikkje inneheld nokon plikter for offentlege myndigheiter til å etablere samarbeid som skal sikre utføringa av offentlege serviceoppgåver i ei bestemt rettsleg form at den aktuelle typen samarbeid mellom offentlege myndigheiter ikkje undergrev det primære målet for EUretten sine «anskaffelsesreglar» at samarbeidsmodellen faktisk og reelt ikkje var brukt for å omgå «anskaffelsesreglane» Domstolen kom til at sjølv om arbeidet ikkje oppfylte krava til utvida eigenregi, så var «anskaffelsen» av tenestene til den einskilde kommune ikkje omfatta av «anskaffelsesregelverket». Dommen opnar med andre ord for at kommunar og fylkeskommunar kan samarbeide om utføringa av offentlege serviceoppgåver, utan at dette skjer ved oppretting av eigne selskap. Dommen gjev likevel ikkje nokon ubetinga rett til å tildele kontrakter til andre kommunar, utan at «anskaffelsesregelverket» kjem til bruk. Kor langt dette domstol-skapte unnataket vil kunne rekke, er framleis uklart. EU-kommisjonen kom med såkalla arbeidsdokument, i oktober 2011, der forholdet mellom «anskaffelsesreglane» og eit såkalla «offentlig offentlig samarbeid» er nærmare beskrive.10 Ein går der ut frå at følgjande krav må vere oppfylt: 1) Samarbeidet må berre vere mellom offentlege organ, dvs. at ingen private partar må få nokon konkurransefordel av samarbeidet. 2) Det må vere eit reelt samarbeid med føremål om å sikre utføring av en offentlege serviceoppgåver. 3) Samarbeidet må berre vere styrt av omsynet til å oppnå mål i det offentlege sine interesser Vurdering av organisering av revisjonen mot regelverket for offentlege «anskaffelser» Som gjennomgangen ovanfor viser, vil det å organisere revisjonen som eit IKS, eit Samvirkeføretak eller eit 27- samarbeid avklare dei fleste forhold til regelverket for offentlege «anskaffelsar». For dei ordinære oppdraga frå eigarane kan desse tildelast revisjonsselskapet direkte med å vise til reglane for unnatak ved utvida eigenregi. For oppdrag frå andre bør det leggast til grunn at dette ikkje bør utgjere meir enn % av selskapet si samla omsetning for å fylle vilkåra for unnatak pga. utvida eigenregi. Det kan eventuelt utgreiast nærmare om revisjon av IKS også kan falle inn under eit unnatak i regelverket. Andre organisasjonsmodeller vil sannsynlegvis ha eit meir uavklara forhold til «anskaffelsesreglane». Særleg om ein skulle velje ei organisasjonsform som ikkje vil vere eit eige rettssubjekt 28. Som gjennomgangen og drøftinga ovanfor viser, har rettsutviklinga i EU-domstolen gått i retning av i større grad å akseptere at det å utføre oppgåver i interkommunale samarbeid skal falle utanfor «anskaffelsesregelverket». Men om revisjonsområdet vil fylle kriteria for dette unntaket, kan vere tvilsamt sidan oppgåvene truleg ikkje kan falle inn under omgrepet «offentlege serviceoppgåver». Det er såleis rådd frå å velje ei organisasjonsform som kan ha uavklara sider til «anskaffelses- 28 Dette gjeld særleg 27-samarbeid som ikkje er eigne rettssubjekt og administrativt vertskommunesamarbeid Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

265 53 regelverket». På dette grunnlaget er det dei tre organisasjonsformene som peikar seg ut som den beste måten å organisere revisjonen på i framtida; IKS, Samvirkeføretak, eller eit 27-samarbeid. Mykje må her avklarast i ei samarbeidsavtale/selskapsavtale og vedtekter for den organisasjonsforma som skal velgast. 7.4 Organisasjonsformer Denne utgreiinga munnar ut i følgjande tre aktuelle selskapsformer 29 : Interkommunalt selskap (IKS), interkommunalt samarbeid etter 27 ( 27-samarbeid) og samvirkeføretak (SA). For eit IKS er det større krav til gyldige vedtak, der det er lovkrav om deltaking frå fleirtal av selskapsdeltakarane og 2/3 av stemmene. Dette gjer at denne organisasjonsforma vil vere meir ueigna når det er mange deltakarar. Det er elles ein del likskap mellom selskap organisert som 27-einingar og IKS; det er berre kommunar og fylkeskommunar som kan vere deltakarar. Deltakarane har til saman uavgrensa ansvar (solidarisk ansvar) for samarbeidet sine forpliktingar, og samarbeidet kan ikkje gå konkurs. Også denne organisasjonsforma er tilpassa ei tett, offentleg eigarstyring, ved m.a. at samarbeidsavtale/vedtekter og endringar av desse skal opp til vedtak i alle deltakarane sine kommunestyre, og at «representantskapet/styret» har einskilde oppgåver som t.d. i eit aksjeselskap ligger til styret. I prinsippet kan vedtekter utformast tilnærma likt i dei tre organisasjonsmodellane; både for eit samvirkeføretak, eit IKS eller eit 27-samarbeid. Tilsette i KRYSS Revisjon (med 11 kommunar og 8 stillingsheimlar) har uttrykt at det er viktig for dei tilsette at eit nytt utvida interkommunalt revisjonssamarbeid blir organisert innafor kommunelova med tilhøyrande forskrifter, og at ein følgjer arbeidsmiljølova sine reglar om verksemdoverdraging, der dei tilsette sine rettar blir ivaretekne på ein god måte. Dei tilsette i SF revisjon IKS har ønske om at den nye verksemda blir organisert som eit samvirkeføretak, medan dei tilsette i Kommunerevisjonen i Nordfjord ikkje har konkludert på organisasjonsform. Det er såleis registrert motsetningar blant dei tilsette i høve kva organisasjonsform som bør veljast. Kva rolle og mynde eit årsmøte/representantskap/styret og evt eit arbeidsutval skal ha, kan i stor grad regulerast i vedtekter og selskaps-/samarbeidsavtale for dei tre nemnde organisasjonsformene. På møtet i Styringsgruppa den fekk arbeidsgruppa i oppgåve å undersøkje om det er mogleg om nokon av dagens eigarkommunar kunne vere interessert i å vere vertskommune for eit eventuelt 27-samarbeid. Det er hittil kome signal frå ein kommune om at dette er mogleg, med atterhald om politisk godkjenning. Arbeidsgruppa rapporterer at den er delt i synet på kva organisasjonsform som bør veljast. To går inn for eit 27- samarbeid, medan ein går inn for eit samvirkeføretak. Ei fleirtalstilråding frå arbeidsgruppa er såleis eit 27- samarbeid. Dei meiner at å velje eit 27-samarbeid som organisasjonsform vil vere enklare å etablere ved at to samarbeid i dag er organisert slik. Ein vil få ein mjukare overgang, samstundes som det også er gjeve uttrykk for at ein eventuell overgang til eit kommunalt oppgåvefellesskap (nemning nemnd i framlegg til ny kommunelov, NOU n) seinare vil vere enklare å handtere. Frå kommunelovutvalet si side er det antyda at eit kommunalt oppgåvefellesskap skal vere ei enklare styringsform for interkommunale samarbeid Oppsummering og tilråding om organisasjonsform Drøftinga som er gjort ovanfor viser at det er både fordelar og ulemper med dei tre aktuelle organisasjonsformene. Det er likevel nokre fordelar og ulemper som kan vektast meir enn andre. Ein del av punkta som er vurdert her, sett frå styringsgruppa sin ståstad, har ikkje særleg betydning for val av organisasjonsform. Dette gjeld virkeområde for offentlegrettsleg lovgjeving, revisor sin uavhengigheit og eigarkommunane sitt økonomiske ansvar. 29 Ein 27 eining eller eit samvirkeføretak er strengt tatt ikkje selskap, men vi vil likevel bruke gjennomgåande omgrepa «selskap» og «organisasjonsform» i saksframstillinga Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

266 Styringsgruppa meiner at kommunane sin adgang til å kjøpe tenester frå samarbeidet i eigen regi kan oppretthaldast uavhengig av kva organisasjonsform ein vil velje. Det vert vist til drøftingane som er gjort i kap. 5.3 om forholdet til regelverket om offentlege anskaffelsar. Med komande endringar innanfor kommunestruktur (kommunereforma og regionreforma/samanslåingar m.v.) har det vore viktig å sjå på korleis fleksibilitet på eigarsida kan bli ivareteken på ein god og hensiktsmessig måte. For eit IKS og eit 27-samarbeid kan reglane for inn- og uttreden opplevast som tungvinte. Det gjeld særleg kravet om likelydande vedtak i alle kommunestyra/fylkesting. For eit samarbeid som vil kunne få mange eigarar kan dette vere utfordrande. Styringsgruppa er av den oppfatning at eit samvirkeføretak ser ut til å vere best eigna i forhold til fleksibilitet på eigarsida, ved at ein kommune på enklare vis kan melde seg inn/ut, der eit medlem kan gå ut av føretaket ved utmelding innan ein bestemt frist. Samvirkelova opererer her med ein frist på tre månader, som evt kan utvidast og søkast om dispensasjon for å få forlenga. Dersom eit samvirkeføretak skal veljast, bør det vere grunnlag for å setje ein lengre utmeldingsfrist enn samvirkelova sin hovudregel om tre månader, og at vedtektene bør setje grenser på kven som kan bli medlem. Eit minus her er at eit samvirke ikkje hefter for noko anna enn innskoten kapital, og at eit medlem ikkje har ansvar og plikter utover dette. Det er også eit tydeleg argument mot ei organisasjonsform som eit samvirkeføretak, at ei slik organisering er lite utprøvd som organisasjonsform for revisjonsverksemder, eller andre tenester som kan samanliknast med kommunal revisjon. Når ein skal velje organisasjonsform bør ein sjå om det er mogleg å få nedteikna alle vesentlege forhold som har innverknad på drifta og organiseringa av verksemda i vedtektene. Dette er viktig både for det som gjeld eit 27- samarbeid, eit IKS og eit samvirkeføretak. Mykje kan avklarast der. Dei tilsette har gjeve uttrykk for at rettane som dei tilsette har ved ei verksemdoverdraging, og det vern som eit arbeidsgjevaransvar inneber, er viktige faktorar å ta med seg uansett kva organisasjonsform ein måtte velje. Uansett korleis ein snur og vender på dette så vil eit 27- samarbeid vere nærare den politiske styringa og kontrollen med verksemda, noko som vil innebere ei tettare tilknyting til dei kommunale ansvarsforhold i forhold til selskapet/samarbeidet sin drift og organisering, samarbeidet sine tilsette, pensjonsforpliktingar, m.v. Det vert i denne samanheng vist til dei skisser og matriser som går fram under pkt ovanfor. Arbeidsgruppa rapporterer at dei ikkje er samde i tilrådinga om val av organisasjonsform, men gruppa tilrår likevel organisering etter kommunelova 27, der ein bør legge opp til at ein av eigarkommunane kan ta på seg ei «vertskommunerolle» for det nye samarbeidsorganet. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

267 Styringsgruppa sine oppsummeringar og tilrådingar Styringsgruppa vil tilrå at dagens tre revisjonseiningar, Sogn og Fjordane revisjon IKS, Kommunerevisjonen i Nordfjord, og Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord (KRYSS Revisjon) vert slått saman til ei ny interkommunal revisjonseining; heileigd av det offentlege (kommunar og fylkeskommunen) i Sogn og Fjordane. Styringsgruppa vil tilrå at det nye revisjonssamarbeidet får ein desentralisert organisasjonsstruktur som vert bygt vidare på den organiseringa som dagens revisjonseiningar har. Styringsgruppa vil tilrå at det nye revisjonssamarbeidet vert organisert som eit samarbeid etter Lov om kommunar og fylkeskommunar av 25. september 1992, nr. 107 (med seinare endringar), 27 om interkommunalt samarbeid. Styringsgruppa vil tilrå at det blir nedsett eit interimsstyre, og at interimsstyret får i oppgåve å utarbeide framlegg til samarbeidsavtale/vedtekter for det nye revisjonssamarbeidet. Styringsgruppa legg her avgjerande vekt på at det er denne samanslutningsforma som etter ein heilskapeleg vurdering eignar seg best for organisering av revisjonsområdet. Etter styringsgruppa si meining har kommunane og fylkeskommunen det nødvendige verktøyet for god eigarstyring og god eigarskapskontroll. Denne organisasjonsforma er ei mykje nytta organisasjonsform for denne type samarbeid/selskap i Noreg. Det er ein styrke at eigarane møter i det operative eigarorganet, og er såleis med på alle avgjerder som etter lova skal gjerast der. Det å vere til stades i representantskapen (styret etter kommunelova), er eigarkommunane si beste forsikring om at utviklinga i samarbeidet er i alle eigarane sine interesser. Samarbeidet skal vere politisk styrt, budsjettkopla, non-profit-basert og drivast etter sjølvkost, der kostnadsfordelinga blir avrekna og fordelt på oppdraga ut frå vedteken fordelingsnøkkel som vert fastsett i samarbeidsavtalen/vedtektene. Det er styringsgruppa si oppfatning at det vil vere hensiktsmessig å inngå avtale om revisjonstenestene med kommunane, der kommunane forpliktar seg i ein definert/bestemt periode, med opsjon på nye år; nærmare bestemt og definert i samarbeidsavtale og vedtekter. På denne måten kan eigarane forplikte selskapet i t.d. 3-5 år. Ei slik forplikting frå eigarane kan også bidra til at selskapet utviklar seg slik eigarane ønskjer og dermed bidreg til å sikre at selskapet får arbeidsro i same periode.. Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

268 8 Litteratur og kjeldetilvisingar «Den vanskelige uavhengigheten. Utredning om kommunal revisjon og uavhengighet», NIBR-rapport 2011:7 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av (kontrollutvalgsforskrifta) Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. av (revisjonsforskrifta) Hovuddavtalen i KS-området (Kommunal sektor) Hovudtariffavtalen i KS-området (Kommunal sektor) «Kommunalt eierskap roller, styring og strategi», Vibeke Resch-Knudsen, 2011 «Kommuneregnskapet», Øyvind Sunde, 6. utgave 2010 «Kontrollutvalgsboken. Om kontrollutvalgets rolle og oppgaver», Veileder frå Kommunal- og Regionaldepartementet, 2011, og revidert utgåve, januar 2016 «KS 19 anbefalinger for et aktivt og godt eierskap: Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak» Lov om aksjeselskap (aksjeloven) nr 44 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) av nr 62 Lov om kommunar og fylkeskommuner (kommunelova) av nr 107 Lov om revisjon og revisorer (revisorlova) av nr 02 Ot.prop. nr.70 ( ) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. «Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode», NIBR-rapport 2011:28 «85 tilrådingar for styrka eigenkontroll i kommunane», Kommunal- og regionaldepartementet, 2015 NOU 2016; 4: Ny Kommunelova, Kommunelovutvalet (Kommunal og Moderniseringsdepartem.) Romerike Revisjon IKS, utredning om sammenslåing av revisjonene på Romerike, 27. august Kommunerevisjonen i Møre og Romsdal, Utredning om samanslåing i Møre og Romsdal,, Samvirkeforetak for kommuner, KS Advokatene, Utgreiing av 20. oktober 2014 NIBR-Rapport 2016:18, «Folkevalgt lederskap og kommunal organisering» Utgreiingsrapport m/vedlegg, Revisjon Midt-Norge SA ( ); vedr. samanslåing av Revisjon Midt-Norge IKS og KOMREV Trøndelag IKS til Revisjon Midt-Norge SA Utgreiing frå Komrev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS, «Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap» KS-Rapport «Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll» KS-Rapport «Folkevald leiarskap og organisering av oppgåveløysinga» Utgreiingsrapport om samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane Styringsgruppa, Endeleg rapport dagsett 15. september 2017

269

270

271

272

273 Fra: Arnar Helgheim Sendt: 6. november :30 Til: 'Markvard Sunde'; Ole Reinhardt Bugjerde Kopi: Audhild Ragni Vie Alme Emne: SV: Om habilitet Hei Sidan uttalen frå Fylkesmannen presiserer viktige vurderingar, sender eg for ordens skuld denne tilbakemeldinga. Habilitet vert avgjort av utvalet sjølv etter konkret vurdering frå sak til sak. Med bakgrunn i uttalen, reknar eg med at det ikkje hadde vore sakshandsamingsfeil dersom Ole Reinhardt Bugjerde hadde delteke i handsaminga av saka om samanslåing av revisjonsselskapa. Kravet for automatisk ugildskap er at det er eit selskap som er part i saka. I 2012 drøfta Fylkesmannen sjølvstendet til kommunerevisjonen i Nordfjord, og kom til at samstyret reknast som eit interkommunalt styre og ikkje eit «selskapsstyre». Det er naturleg at Fylkesmanen sin uttale vert teken med under skriv og meldingar når Eid kontrollutval har neste møte. Med helsing Arnar Helgheim Dagleg leiar SEKOM-sekretariat Sekretariat for kontrollutvala i 15 kommunar: Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen Gulen, Hyllestad, Hornindal, Jølster, Naustdal, Solund og Stryn Mobil: Tlf arbeid: ah@sekom.no <mailto:ah@sekom.no> Hafstadvegen Førde Fra: Markvard Sunde [<mailto:markvard.sunde@stryn.kommune.no>] Sendt: 3. november :51 Til: Ole Reinhardt Bugjerde (olerbu@enivest.net <mailto:olerbu@enivest.net>) <olerbu@enivest.net <mailto:olerbu@enivest.net>>; Sekom postmottak <post@sekom.no <mailto:post@sekom.no>> Emne: Om habilitet Ser at leiaren i KU i Eid, som p.g.a. at han er medlem i styret for Kommunerevisjonen Nordfjord, vart erklært inhabil i KU ved behandling av saka om omorganisering av revisjonen. Fylkesmannen ga i 2012 ein uttale/ svar på spørsmål frå Eid og Gloppen kommune, om styremedlemmer i kommunerevisjonen er habile til å behandle saker i kontrollutvalet som revisjonen har utarbeidd. Her vart konklusjonen at vedkomande er habil.

274 Brevet frå fylkesmannen ligg som vedlegg her - til orientering. Med helsing Markvard Sunde Revisjonssjef Tlf: / E-post: markvard.sunde@stryn.kommune.no <mailto:markvard.sunde@stryn.kommune.no> KOMMUNEREVISJONEN I NORDFJORD

275 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 29/17 Gloppen kontrollutval Arkiv FE Sakshandsamar Audhild Ragni Vie Alme Møteplan 2018 for Gloppen kontrollutval Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). Møteplan 2018 for Gloppen kontrollutval vert godkjent med følgjande datoar og møtestart kl : 2. februar 16. april 24. mai 7. september 3. desember Saksutgreiing: SEKOM-sekretariat har laga framlegg til møteplan for Gloppen kontrollutval. Gloppen kontrollutval hadde 5 møter i 2017, i 2016 var det 6 møter, medan det tidlegare år har vore 5 møter. Vi er usikker på om det er nødvendig med meir enn 5 møter, og har difor teke det som utgangspunkt, og sett opp 3 møter på våren og 2 på hausten i framlegg til møteplan for Møtetidspunkta er basert på erfaringar frå tidlegare år. Planen må sjåast på som eit utgangspunkt for møte, då det kan kome endringar som følgje av saker som kjem til og hastar, eller andre årsaker. Møteinnkalling vert sendt ut ei veke før møtedato. Gloppen kontrollutval har tinga sin andre forvaltningsrevisjonsrapport Planarbeid, som skal leverast 1. april, og vert lagt fram for handsaming i møte 16. april. Uttale til årsrekneskapen for Gloppen kommune vert handsamast i møte 24. mai. Møteplanane har vore til handsaming i «våre» 15 kommunar, og samla møteplan er lagt ut på heimesida til SEKOM-sekretariat

276 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 30/17 Gloppen kontrollutval Arkiv FE Sakshandsamar Audhild Ragni Vie Alme Oppfølgingsliste Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). Kontrollutvalet tar gjennomgangen av oppfølgingslista til orientering. Saksutgreiing: Status over saker som er handsama i kontrollutvalet og som utvalet skal følgje opp eller sjekke ut seinare. Sak Dato Status 005/16 Saker og oppgåver for kontrollutvalet Aktuelle skriv og meldingar: Tilsynsrapportar frå Fylkesmannen Tertialrapportar/kvartalsrapportar Skatterekneskapen Årsrapport SEKOM-sekretariat Årsrapport revisjonsselskap Orientering frå revisor: vår rekneskap/haust revisjonsplan 29/16 Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for Gloppen kommune Forvaltningsrevisjon: Administrativt nivå/stillingsheimlar Vedtak: 1. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll vert vedteken med følgjande prioritering av prosjekt: 1. Administrativt nivå/stillingsheimlar 2. Felles prosjekt om IKT og Nordfjordnett 3. Miljø, ureining, berekraftig utvikling 4. Planarbeid 2. Kontrollutvalet får fullmakt til å gjere endringar i prioritering, og å legge til nye prosjekt i perioden. Sendt til Gloppen kommune/kommunestyret Sak 053/16 Planen vedteke i kommunestyret Sak 35/16 Tinging, vedtak: Gloppen kontrollutval tingar forvaltningsrevisjon - Administrativt nivå/stillingsheimlar av Kommunerevisjonen i Nordfjord, der det vert sett fokus på følgjande problemstillingar: - kva system og kontroll kommunen har for oppretting og avvikling av stillingsheimlar

277 om kommunen har prosedyre ved tilsetting som er i tråd med lov- og avtaleverk - om kommunen har system for reserveløysing ved fråvær av nøkkelpersonar. Kommunerevisjonen i Nordfjord legg fram prosjektplan i neste kontrollutvalsmøte. Vedtak/tinging sendt til Kommunerevisjonen i Nordfjord Fått prosjektplan frå revisor. Sak 43/16 Prosjektplan vedteke, leveringsfrist Sendt vedtaket til Kommunerevisjonen i Nordfjord Fått tidplan forvaltningsrevisjonsprosjekt frå revisor Ny leveringsfrist E-post til kontrollutvalet/revisor og rådmannen om at møte 17. januar vert flytta til 16. februar Sak 04/17 vedtak: Kommunestyret viser til forvaltningsrevisjonsrapport «Administrativt nivå stillingsheimlar - Gloppen kommune», frå Kommunerevisjonen i Nordfjord, datert Kommunestyret ber rådmannen følgje opp tilrådingane på side 4 og 5 i rapporten med særleg vekt på: Regelverk for oppretting, omgjering og avvikling av stillingar Oversyn stillingsheimlar Forvaltningsrevisjon: Planarbeid Rådmannen informerer kontrollutvalet innan om kva som er gjort i forhold til oppfølging av tilrådingane i rapporten. Sendt til Gloppen kommune/kommunestyret KOM-004/17 handsama i kommunestyret Sak 05/17 Forvaltningsrevisjon: Felles prosjekt om IKT og Nordfjordnett - tinging: Kontrollutvalet ynskjer å ta prosjekt 4. Planarbeid, i Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, som sitt neste forvaltningsrevisjonsprosjekt, og SEKOMsekretariat førebur sak om tinging til neste møte 29. mai. Sendt informasjon til revisor om vedtaket. Sak 15/17 Tinging: Gloppen kontrollutval tingar forvaltningsrevisjon Planarbeid av Kommunerevisjonen i Nordfjord, der det vert sett fokus på følgjande problemstillingar: Har kommunen system og rutinar til å gjennomføre planlegging i tråd med lov- og regelverk? Korleis sikrar kommunen samsvar mellom ulike planar? (samfunnsdel, arealdel, økonomiplan, sektorplanar). Korleis føl kommunen opp og evaluerer utarbeidde planar? Har kommunen ei lokal målsetjing om kvifor

278 planen vert laga og kva ein skal oppnå? Kommunerevisjonen i Nordfjord legg fram prosjektplan i neste kontrollutvalsmøte. Sendt til Kommunerevisjonen i Nordfjord med frist 23. august. Fekk tilsendt prosjektplan frå revisor Sak 22/17 vedtak: Gloppen kontrollutval godkjenner prosjektplanen frå Kommunerevisjonen i Nordfjord for forvaltningsrevisjonsprosjektet- Planarbeid, datert med følgjande endring av punkt 1 i tinginga og endring under punkt 5. Metodisk tilnærming i planen: - Gjennomfører kommunen planlegging i tråd med lov- og regelverk? Revisor intervjuar aktuelle personar i administrasjonen/politikarar. Frist for levering: Vedtaket sendt til Revisor 08/17 Møteplan 2017 for Gloppen kontrollutval 23/17 Budsjett for Gloppen kontrollutval Vedtak: Møteplan 2017 for Gloppen kontrollutval vert godkjent med følgjande datoar og møtestart kl : 16. februar 29. mai 7. september 26. oktober (flytta frå 24.oktober) - avlyst 4. desember Sendt tinging av møterom til Gloppen kommune Tilbakemelding om reserverte møterom frå Gloppen kommune Vedtak: Kontrollutvalet tilrår følgjande budsjett for drift av kontrollutvalet på eiga teneste Kontrollutval: Sendt Gloppen kommune/kommunestyret for vidare handsaming.