HVORDAN MAN GJØR DET. VOLUMSKAPING I TEKSTIL

Transkript

1 HVORDAN MAN GJØR DET. VOLUMSKAPING I TEKSTIL FOU-prosjekt ved Institutt for estetiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Dette heftet er en del av FOU-arbeidet jeg har drevet med siden Prosjektet mitt har vært en undersøkelse av hvordan man kan skape volumer i tekstiler ved hjelp av mekanisk bearbeidingsmåter som plissèring, rynking, rysjing og andre måter å få frem interessante overflater med utgangspunkt i forholdsvis uteksturerte tekstile flater. Overflatebearbeiding eller surface design som det også kalles er en del av de kunnskapene studentene i førsteklassene på Kunst og designstudiet skal tilegne seg. Jeg håper at denne instruksjonen kan være til hjelp, særlig for de studentene som har et ønske om å videreutvikle den kunnskapen de får gjennom den ordinære undervisningen. Mine instruksjoner og eksempler er selvfølgelig begrenset. Derfor oppfordrer jeg til å prøve ut de ulike teknikkene med mange forskjellige typer tekstiler, i ulike størrelser og kombinasjoner og etter hvert utvikle sine helt egne uttrykk. Hvert kapittel begynner med et bilde fra drakthistorien, eller med et bilde av et plagg jeg selv har laget. For meg har dette vært naturlig, fordi jeg har hentet mye inspirasjon til hele prosjektet fra drakthistorien. Jeg har allerede brukt en del av dette materiale i førsteklassene på Kunst og designstudiet og også i 3.klasse mote og produktdesign. Mange av disse studentene har kommet opp med interessante, personlige uttrykk som de har brukt både i moteklær og i kunst/utsmykningsprosjekter. Lykke til! 2

3 Plisseringer Plissering er bretter eller folder i stoffet og kan gjøres på hele stofflengder, på deler av stoffet, eller gjøres i remser og stykker som så sys fast eller felles inn i et bakgrunnsstoff. Noen ganger bruker man bare strykejern og evt. en festesøm på siden av stoffet for å feste plisseringen, andre ganger fungerer det bedre å sy fast hver brett i bunnen av plissèen. De enkleste stoffene å plissere er lerretsvevet bomull, lin, viskosestoffer, tynne ullstoffer og silke som ikke er for tynn og glatt. Prøv ut ulike stoffer og se hvordan de oppfører seg. Plissert skjørtekant, ca 1790 Claire McCardell, plissert kjole,

4 Plissering av hele stofflengder Merk strykelinjen og bunnen av hver plissè på hver side av stoffet, legg til bretten med hånden og stryk ned plissèene. Sy en festesøm på sidene av stoffet for å holde plissèene på plass. Nedsydde (biser). plissèer Prøv også å lage plissèene i ulike størrelser. 4

5 Plissèer i remse Klipp remsene trådrett på stoffet hvis du vilha plisserte remser sydd i rette linjer på bakgrunnsstoffet. Hvis du vil ha buede linjer er det lettere å klippe remsene diagonalt av tråd retningen; da blir de lettere i forme. Du kan også lage mange rette plissèremser og så sy dem sammen. Fest den ene kortenden av remsen på bakgrunnsstoffet med en søm. Legg så en brett med ønsket størrelse til med hånden og sy den fast på bakgrunnsstoffet. Du behøver ikke å klippe tråden for hver plissè du har sydd ned; bare dra arbeidet tilbake til den siden du har begynt å sy fra. Den løse tråden kan bli liggende i foldebunnen, eller du kan klippe den av når du er ferdig med hele arbeidet. Når du lager buede plissèremser vil plissèene i innersvingen av buen ligge tettere på hverandre enn i ytterkanten. 5

6 Variasjoner over plissèarbeid Skråklippede plissèremser i ull og silke lagt i myke plissèer hulter til bulter. Langsgående plisserte felt lagt i myke bretter Plissèfolder lagt i trekantform fra et midtpunkt. 6

7 Flettete langsgående plisserte felt Strøket plisséfelt vridd over i motsatt retning. Vridde langsgående plisseringer 7

8 Myke plisseringer lagt i buer. 8

9 Buete plissèremser sydd fast på jakken. Hanske med buede plisseremser og rysjer 9

10 Plissèer lagt rundt en liten stoffrull. Myk plissè i chiffon Plissè delt i felt Myke plissèer laget på et ujevnt stoffstykke. 10

11 Rysjer En rysj er oftest en lang remse der det er sydd i en rynketråd med maskin eller for hånd. Rynketråden er sydd midt på, på den ene langsiden av remsen eller i langsgående buer på remsen. Jevne rysjer bygger formen her. Ca 1850 Rysjer i skjørt og langsgående i overskjørt, ca 1760 Først syr du med lange rettsting der du vil ha rynketråden, så knytter du en solid knute av trådene på den ene langsiden og begynner å rynke inn fra den andre siden, så tett du vil ha rysjen. 11

12 Her er rynketråden sydd i lange buer slik at rysjen får en ujevn virkning. Buet rynketråd i silkestoff. 12

13 Rynketråd sydd ytterst i langenden. Rynketråden plassert midt på remsen, chiffon Rysj i ull, detalj av kjolen til høyre. 13

14 14

15 Rynking Rynket erme, tidlig 1700-tall Dior ca rynkete skjørt Rynking er stofflengder som er rynket sammen ved hjelp av flere rynketråder slik at de danner ruglete overflater. Det kan gjøres rytmisk og jevnt eller du kan sy rynketrådene buet eller med uregelmessige avstander slik at det oppstår en ujevn overflate. Jevne, parallelle rynketråder Knyt rynketrådene på den ene siden og rynk. 15

16 Buete rynketråder Buete rynketråder på kryss og tvers Ferdig rynket på kryss og tvers Paralelle rynketråder, til høyre, håndsydd tråd Eksempler på rynkete overflater Håndsydd rynketråd vannrett på stoffet Kryss og tvers-rynking 16

17 Her er rynkingen begrenset til noen deler av stoffet. Kjolen er rynket med rynketråder på kryss og tvers. For å holde stoffet elastisk har jeg brukt elastisk sytråd på undertråden. Slik vil kjolen kunne tas av og på uten glidelås eller andre lukkemekanismer. 17

18 BISER. Biser ligner på plissèer; det er kanaler eller bretter sydd i stoffet. Tradisjonelt er biser smale, utstående kanaler som brukes som dekorelement og for å holde inne vidde på deler eller hele plagget. På overdelen av plagget under til venstre er det sydd små biser i et slags rutemønster. Til høyre er bisene sydd i buete, langsgående linjer. Silke med bisedekor ca Vionnet, ca 1925, bisedekor. Biser er sydde kanaler ; brede eller smale, jevne eller ujevne. 18

19 Rette biser klippet opp i felt og brodert. Oppklippete rette og kryss- og tvers-biser. Biser i ull, oppklippet. Oppklippete biser kjørt i vaskemaskin. Bisene er sydd på metallorganza, klippet og vasket i maskin. 19

20 Volanger Volanger er laget ved å sy sammen oppklippete sirkler. Yohji Yamamoto 1999 Brett stoffet noen ganger, merk opp. Ferdige klippete sirkler 20

21 Brett sirkelen i 4 og merk opp en liten halvsirkel, klipp den ut, og klipp opp sirkelen. Sy sammen mange sirkler til den lengden du trenger. Volangremsen kan også vris og snurres rundt. 21

22 Sy fast innersiden av sirkelen på volangen på bakgrunnsstoffet. Slik kan du lage en tett kø av volanger. Eller felle volangen inn mellom to stofflengder Volangene er snurret inn i hverandre som blomsterformer. Her er ytterkantene av volangene frynset litt opp. 22

23 Skråbånd Man bruker gjerne skråbånd eller kantebånd til å lage en avsluttende kant i rigninger og kanter på plagg. Båndene klippes på skrå av trådretningen hvis man vil kante buede linjer, og kan også klippes rett på trådretningen hvis man skal kante en rettklippet kant (som nederkanten av et rett skjørt etc. Yohji Yamamoto 1999 Skråklippet bånd. Trådrett klippet bånd. 23

24 Til venstre; trådrett klippet bånd, til høyre; skråklippet bånd. Brett båndet og stryk bretten, legg det slik at det ligger fra kanten av bakgrunnsstoffet og innover. Sy det fast i ytterkanten av bakgrunnsstoffet. Brett båndet utover igjen, lag en liten brett i den langsgående kanten av båndet som IKKE er sydd fast,og brett rundt til den andre kanten av bakgrunnsstoffet. Fest med knappenåler på den siden du har den langsiden av båndet som ikke er sydd ned enda. Sy ned båndet fra den siden knappenålene står akkurat i overgangen mellom båndet og bakgrunnsstoffet. Kantebånd kan også brukes som volumskapende dekoreffekter hvis de sys PÅ stofflengden og ikke langs kantene: 24

25 Du kan sy det ned på stofflengden i bretten og la kantene vende ut, eller sy det ned ved å la brettekanten stå opp og sikksakke kantene ned på stoffet. Har du skråklippet båndene, er de ikke vanskelig å sy på i buete linjer. Skråbånd sydd ned i bretten i kantete linjer og strøket ned ganske hardt. Båndene også sydd ned i bretten ogdelt til hver sin side og strøket forsiktig. Båndene sydd i bueformer. Båndene sydd ned med bretten opp. Her er de rosa feltene sydd med brettekanten opp. De grønne feltene er sydd fast i strykelinjen slik at sårkanten kommer opp. 25

26 Båndene er sydd på bakgrunnen i brettekanten slik at sårkantene kommer opp. Diorroser Navnet stammer fra Christian Diors fantastiske kolleksjoner fra 40 og 50-tallet og har blitt mye brukt som dekor på klær og tilbehør siden. Brett stoffet på skrå av trådretningen, merk opp og klipp (på dobbelt stoff) et rektangel omtrent så høy som du vil ha rosen. Lengden bør ikke være lengre enn 4 ganger høyden. Rund av hjørnene i rektangelet, sy en rynkesøm med store sting, rynk forsiktig og begynn å snurr til roseformen. Fest ved å surre rynketrådene rundt stilken og sy noen festesting til slutt. 26

27 Rulour Rulorer er skråklipte bånd som brettes og sys sammen i lengderetningen for så å vrenges. De brukes ofte som hemper i hemperader, som knyttebånd og av og til sys de på plagg som dekorelementer. Rulor som knappehemper Rulor som hemper og snørebånd. Rulorer i tyll sydd på en tyllbakgrunn. Rulorene er formet til runde bunter og festet på underlagsstoffet. 27

28 Brettete og/eller vridde remser Dior ca detaljfoto viser hvordan båndene vris og festes nedover kjoleskjørtet. Båndene er tvunnet og deretter formet til wienerbrød -former. For å holde formene sammen er de festet med tråklesøm på baksiden. 28

29 Klipp remser i passende størrelser for bruksområdet. Remsene er lettere å vri og snu når du klipper på skrå av trådretningen, og får et mer kantete uttrykk hvis du klipper dem trådrett. Fest med nåler på bakgrunnen og sy dem fast. Ta tak i den enden av remsen som ikke er festet, vri den rundt, bøy tilbake og nål fast oppå den sømmen du har fra før. Når du er ferdig med en rad legger du dem bakover og fester neste rad slik at remsene overlapper hverandre. Brettene kan legges i rekker, sirkler, buete linjer- eller hva du vil. 29

30 Remsene er sydd ned i overkanten, vridd, og så sydd ned i underkanten. Vridde remser sydd i overlappende rader. Her er remsene bare vridd og sydd ned. Remsene klippet trådrett slik at kantene får frynse seg litt. skråklippete brettete rem- Et stort felt med ser i japon-silke 30

31 Passepoiler Passepoiler er åpninger som er kantet; brukes gjerne som lommeåpninger og knapphull. Knapphull i dressjakke, passepoile på begge sider. Lomme; passepoilen på den ene siden. Passepoilen synlig på begge sider. Slik gjør du: Merk av lengden og bredden slik du vil ha åpningen. Klipp en lapp som er en del større enn slik du vil ha den ferdige passepoilen. Sy der du har merket av hvor passepoilen skal være, Klipp opp som på bildet under og vreng lappen rundt på baksiden. 31

32 Da får du en åpning som er kantet eller foret, men uten synlige passepoiler. Hvis du vil ha synlige passepoiler, bretter du langsiden av den påsydde og vrengte lappen inn til midten av åpningen. På kortsidene tar du tak i de små trekantene som ble dannet da du klippet opp åpningen og drar dem ut. Da ser det slik ut fra forsiden. Stryk forsiktig ned, og sy ned passepoilen akkurat der den grenser mot bakgrunnsstoffet. Passepoiler i ull, her med tunger som stikker ut. 32

33 Ruller Klipp en remse dobbelt så bred som du vil at rullen din skal bli. Brett den og rull sammen. Skråklippete remser er lettere å rulle hvis stoffet er litt tykt eller stivt. Her er rullene i chiffon festet tett i tett på underlaget. 33

34 Sammenrynkete sirkler Hvis du vil ha mange sirkler, legg stoffet firedoblet, merk av en sirkel ca. dobbelt så stor som du vil at den ferdige skal bli. Sy i rynketråd langs sirkelens ytterkant, rynk sammen sirkelen så tett du kan og fest trådene. Arbeidet til venstre er sirklene festet så tett at de overlapper med rynkingen vendt opp. Til høyre er rynketråden stukket ned i hull i underlagsstoffet. Her er det klippet sirkler av lysegrønt stoff som er formet til et kremmerhus. Oppi kremmerhuset er det dyttet sammenrynkete, rosa sirkler med rynketråden nedi kremmerhuset 34

35 Cut outs Kawakubo 1992 Cut outs er en overflatebehandling der du klipper eller skjærer ut deler av stoffet. Du kan kutte helt vekk former, eller la dem henge igjen ved å la vær å klippe formen helt ut. 35

36 Arbeidet er gjort på malerlerret og kuttet med tapetkniv. Lapper Lapper kan være enkle stoffbiter sydd glatt eller sammenkrøllet på underlagsstoffet. Fransk kappe ca I splitten er dekoren en mengde lapper med oppfrynsete kanter. 36

37 Her er en rettklippet remse brettet i fire og festet med en søm rundt kantene. Dobbelte lapper sydd ned i overlappende rekker. Brettete og foldete lapper. Arbeidet er ca 2,50 m x 65cm. 37

38 Vaffelsøm Den norske vaffelsøm lages ved å folde sammen stoff trådrett, og deretter feste eller neste punkter i sammenfoldingene sammen på ulike måter. Vaffelsøm på klassisk norsk måte slik vi kjenner det igjen fra barnekjoler etc. Kjoleliv i vaffelsøm. Ca

39 Italiensk vaffelsøm går ut på å trekke sammen stoffet i diagonale partier Merk opp stoffet i ruter, her 2x2cm. Så markerer du en linje på skrå av ruten i annenhver rute nedover. I neste ruterad markerer du også en diagonal linje, men denne gangen i motsatt diagonal retning enn forrige rad- og denne markeringen skal være i den ruterekken der det ikke var markering i forrige. Så stikkes nålen ned og opp igjen i rutens ene kant og så i rutens andre kant-diagonalt. Stram tråden og fest nestet et par ganger og klipp av tråden. Fortsett til du får et så stort stykke som du trenger. Forside av italiensk vaffelsøm på blank viskose. Bakside og forside av italiensk vaffelsøm på silke. 39