Vedlegg 1 Delprosjektene

Transkript

1 Vedlegg 1 Delprosjektene 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Delprosjekt Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer Innhold i kommunedelplanen Prosjektstrategi Sykkelnett Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer Innhold i del-prosjektet Prosjektstrategi Gåstrategi Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer Innhold i del-prosjektet Prosjektstrategi Trafikksikkerhet Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer Innhold i del-prosjektet Prosjektstrategi Miljø Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer Innhold i del-prosjektet Prosjektstrategi Transportplan for kommunalt vegnett Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer Innhold i del-prosjektet Prosjektstrategi Parkeringsplan Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer

3 7.3 Innhold i del-prosjektet Prosjektstrategi Kollektivtransport Bakgrunn for del-prosjekt Overordnede rammer Innhold i del-prosjekt Prosjektstrategi

4 1 Delprosjekt Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 1.1 Bakgrunn for del-prosjektet «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse Del-prosjektet består av flere enkelttiltak som er omtalt i «Vegvalg Tromsø». Følgende enkelttiltak blir behandlet her: - E8 Breivika rv. 862 Langnes omtalt i KVUen i kap på sidene Fv. 862 til Kvaløya omtalt i KVUen i kap på side I tillegg inngår vurdering av kryssløsninger i Breivika og Giæverbukta som også inngår i kombinasjonskonseptet, i del-prosjektet. Erling Kjeldsens veg mellom Breivika og Giæverbukta har stor trafikk og utgjør en miljøulempe for bebyggelsen langs vegen mht støy og barrierevirkning. Eksisterende kryss Breivika og Giæverbukta nærmer seg kapasitetsgrensen og vil gi økende forsinkelser i takt med trafikkveksten. Dagens veg er bratt med opp til 10 % stigning og gir i perioder vinterstid framkommelighetsproblemer spesielt for tyngre kjøretøy. For å søke å løse utfordringene for Erling Kjeldsens veg er det vurdert tiltak i form av utvidelse av eksisterende veg til fire felt og tunnel mellom Langnes og Breivika. Tunnelløsningen er valgt. Dagens vegsystem til Kvaløya forventes å få økende avviklingsproblemer inn mot og på Sandnessundbrua. Det er i dag restriksjoner på utbygging på Kvaløya for ikke å forverre trafikkavviklingen. Utvidelse av eksisterende bru vil vanskelig kunne realiseres, og ny bru parallelt eksisterende bru har vært lansert som tiltak. En ny forbindelse mellom Tromsøya og Kvaløya lengre sør, alternativt via Håkøya, vil avlaste eksisterende veg på Kvaløysletta. Prosjektavgrensing Delprosjektet tar utgangspunkt i eksisterende tre rundkjøringer i Breivika. Del -prosjektet skal vise plassering, utforming og arealbehov for tunnelpåhugg både på østsida (Breivika) og på vestsida (Langnes/Giæverbukta) av øya inklusive vegtilknytninger fra tunnelen til det øvrige vegsystemet. Tunneltraseen skal vises. På strekningen hvor det planlegges ny tunnel, vil eksisterende vegsystem få en ny funksjon, og deler av vegområdet kan omdisponeres. Del-prosjektet skal vise løsning for framtidig bruk av dette vegområdet. Innenfor prosjektområdet skal gode løsninger for gående, syklende og kollektiv ha høy prioritet og skal være godt tilpasset det overordnende nett for disse transportgruppene. Del-prosjektet skal vurdere plassering av en ny forbindelse til Kvaløya. 4

5 Plansituasjonen i området Hele planområdet (med unntak av mulig løsninger for ny Kvaløyforbindelse) ligger i bebygd område, og planområdet dekkes flere reguleringsplaner. Foreliggende og framtidige utbyggingsplaner for Langnes og Breivika vil ha betydning for denne planen fordi mesteparten av trafikk til/fra disse områdene vil bli kanalisert inn mot Tverrforbindelsen. Framtidige områder for boligbygging vil også påvirke trafikkgrunnlaget i planområdet. Øvrig materiale fra planområdet Det foreligger mye data om trafikkdata, geoteknikk og geologi i planområdet. 1.2 Overordnede rammer Prosjektmål Resultatmålet er godkjent kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya innen utløpet av Kommunedelplanen skal bidra til å nå samfunnsmålet og effektmålene gitt i «Vegvalg Tromsø» omtalt i kap. 4 på side 37. Kritiske suksessfaktorer Delprosjektet må i starten på oppgaven definere kritiske suksessfaktorer. Det pekes på viktigheten av god informasjon og forankring av løsningsforslagene hos beslutningstakere, næringsdrivende, beboere og trafikantene. Arbeidet skal utføres med stramme tidsrammer som krever god planlegging og gjennomføring av planprosessen. Alternativene i kommunedelplanen må være så godt gjennomarbeidet at det på seinere planstadium (reguleringsplan og byggeplan) ikke framkommer vesentlige nye opplysninger som vanskeliggjør gjennomføring av tiltakene. Finansiering av planarbeidet Planarbeidet finansieres av «Transportnett Tromsø». Rammebetingelser De tekniske løsninger både for kjøreveger, gående, syklende og kollektivtiltak skal være i samsvar med gjeldende normaler og veiledere. Hovednett for syklende skal være utformet for hastighet opp til km/t. Det betyr at det må lages separate løsninger for gående og syklende. 5

6 Universell utforming skal vektlegges. I situasjoner hvor tekniske løsninger de enkelte trafikantgruppene kommer i konflikt med hverandre, skal gode løsninger for gående, syklende og kollektiv prioriteres. 1.3 Innhold i kommunedelplanen Beskrivelse av planoppgaven Rammene for planoppgaven fastsettes i planprogrammet. Vi vil her gi noen innspill til arbeidet med planprogrammet. Del-prosjektet kan naturlig inndeles i to deler med delvis innbyrdes korrelasjon: - Ny forbindelse til Kvaløya - Ny Tverrforbindelse inklusive kryss i Breivika og Giæverbukta Ny Tverrforbindelse inklusive kryss i Breivika og Giæverbukta Kommunedelplanen tar utgangspunkt i eksisterende tre rundkjøringer i Breivika. Vurdering av framtidig kapasitet og eventuelt endring i utforming av kryssløsningene inngår i oppgaven. Planen skal vise plassering, utforming og arealbehov for tunnelpåhugg både på østsida (Breivika) og på vestsida (Langnes/Giæverbukta) av øya inklusive vegtilknytninger fra tunnelen til det øvrige vegsystemet. Tunneltraseen skal vises. Arbeidet består i å finne egnede påhuggsområder for tunnel på begge sider av øya samt fastsette tunneltrase. Utfordringer her vil være å finne arealer hvor de er store nok åpninger i bebyggelse og hvor fjellet samtidig ligger slik at de egner seg for påhugg. Neste utfordringen blir å knytte den nye tunnelforbindelsen inn på eksisterende vegnett til eksisterende eller nye kryssløsninger. Kommunedelplanen skal også vise hvordan frigitt vegareal eller vegareal som får en ny funksjon skal benyttes i det framtidige vegnettet. Innenfor prosjektområdet skal gode løsninger for gående, syklende og kollektiv ha høy prioritet og skal være godt tilpasset det overordnende nett for disse transportgruppene. Krysskapasiteten i eksisterende kryss i Giæverbukta og Breivika skal vurderes. Dersom det er behov for det, skal endringer eller nye kryssløsninger konstrueres. Det vil være behov for trafikkanalyser både på et overordnet og detaljert nivå. 6

7 Detaljerte geologiske undersøkelser og analyser i forbindelse med tunnel og påhugg vil være nødvendig. Ny forbindelse til Kvaløya Del-prosjektet skal vurdere plassering av en ny forbindelse til Kvaløya. Ny bru parallelt eksisterende bru har vært lansert som tiltak. En ny forbindelse mellom Tromsøya og Kvaløya lengre sør, alternativt via Håkøya, vil avlaste eksisterende veg på Kvaløysletta og fordele trafikken på Tromsøya på en annen måte enn i dag. I kommunedelplanen må begge disse alternativene bli vurdert og fremmet som alternativ. Det bør imidlertid være et mål at vi klarer å redusere antall alternativer til kryssing av Sandnessundet til to steder. De ulike løsninger for plassering av en ny forbindelse til Kvaløya vil kunne gi ulik trafikkbelastning i Giæverbukta og på Tverrforbindelsen. Derfor vil valg av løsning her, kunne få konsekvenser for de tekniske løsninger på vegsystemet i Giæverbukta. De alternativene som skal undersøkes nærmere, må kartlegges mer i detalj i forhold til dybdeforhold og mektighet av løsmasser samt få et inntrykk av fjellkvalitet. Dette kan gjøres med akustiske målinger (ekkolodding eller sub-bottom profiling). Dersom det kan bli aktuelt med løsning som innebærer undersjøisk tunnel kan det bli aktuelt å få gjennomført seismisk refraksjonsmåling i enkelte profil for å få fastslått mer nøyaktig fjelloverflate og fjellkvalitet i kritiske punkt på tunnelene. Parallelt med de vurderingene av forholdene i sundet må det gjennomføres nødvendige trafikkundersøkelser samt utvikling av modellverktøy for analysering av trafikken på et overordnet nivå. Det eller de alternativene som skal behandles i kommunedelplanen, må presenteres på kart og konsekvensutredning må gjennomføres i samsvar med vedtatt planprogram. Som en del av arbeidet med planprogram må det sonderes/vurderes over aktuelle kryssingssteder i sundet slik at det ak beskrives i planprogrammet. Det er ønskelig at det blir laget et felles planprogram for forbindelsen til Kvaløya og ny Tverrforbindelse. Grov inndeling av arbeidet 1. Varsle planoppstart og fastsette planprogram a. Foreta en vurdering av hvilke tiltak i planområdet som skal vurderes, og i planprogrammet beskrive: i. beskrive formålet med planarbeidet ii. beskrive planprosessen med frister og deltakere iii. opplegg for medvirkning spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt iv. hvilke alternativer som vil bli vurdert v. behovet for utredninger 7

8 b. Planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planstart. Minste høringsfrist er 6 uker. c. Høringsuttalelsene behandles og endelig planprogram vedtas av Tromsø kommunestyre. 2. Gjennomføre trafikkundersøkelser og analyser for hele området for Transportnett Tromsø a. Gjennomføre trafikkregisteringer med start i 2013 b. Resultat fra RVU foreligger høsten 2014 c. Etablere en grov trafikkmodell for hele området i perioden d. Etablere en modell for detaljerte beregninger for kommunedelplanområdet i perioden 3. Ny forbindelse til Kvaløya etter at de første vurderingene er gjord i forbindelse med planprogrammet a. Bestille og gjennomføre akustiske målinger på aktuelle steder i sundet b. Konstruere veglinjer og utarbeide «enkle» forprosjekt for bru/tunnel i de ulike alternative løsningene c. Kjøre overordnede trafikkberegninger og vurdere de trafikale konsekvensene av alternativene 4. Ny Tverrforbindelse og kryss i Breivika og Giæverbukta 5. Lage en felles kommunedelplan 6. Formell behandling av kommunedelplanen Behov for spesielle utredninger og analyser Planoppgaven vil kreve omfattende trafikkanalyser. Ny forbindelse til Kvaløya vil enten bli bygd som bru eller undersjøisk tunnel. For å vurdere de ulike løsningene for konstruksjonene vil det være behov for gode opplysninger om dybdeforhold i sundet, løsmasseoverdekning og fjellkvalitet. Det må vurderes behov for akustiske og eventuelt seismiske undersøkelser i Sandnessundet. Å finne gode påhuggsområder for ny Tverrforbindelse i tunnel kan bli krevende. Planområdet er relativt tett bebygd. Påhuggsområdene vil kreve fjell av tilfredsstillende kvalitet. Planoppgaven vil kreve undersøkelser for å fastslå hvor fjelloverflaten ligger og kvaliteten på fjellet. Siden planområdet ligger i bebygd område, vil vegtiltakenes konsekvenser for miljø og sikkerhet måtte analyseres. Det må omtales nærmere i planprogrammet. 8

9 Kompetansebehov for å løse oppgaven For å gjennomføre kommunedelplanen vil det være behov for følgende kompetanse i delprosjektgruppen: - Geologi fjell - Geoteknikk - Trafikkteknikk og trafikkplanlegging - Vegplanlegging med hovedvekt på kryssutforming - Landskapsarkitekt / arkitekt - Byutvikling 1.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe «Transportnett Tromsø» er prosjekteier. Vegvesenet har ansvar for gjennomføring av planoppgaven, men del-prosjektleder rapporterer til prosjektet «Transportnett Tromsø». Del-prosjektet krever bidrag fra mange ulike fagpersoner. Dersom alle skal inngå fast i en delprosjektgruppe, vil gruppa bli stor og det kan bli vanskelig å få samlet gruppa til møte samt få til effektive møter. Personene i prosjektgruppa hentes hovedsakelig fra vegvesenet, men en person med kompetanse for byutvikling kommer fra kommunen. Del-prosjektlederen må selv utarbeide endelig forslag til organisering av arbeidet. 9

10 Framdriftsplan Det er utarbeidet følgende orienterende framdriftsplan for del-prosjektet. I forbindelse med organisering av delprosjektet må det utarbeidet en mer detaljert framdriftsplan. Orienterende framdriftsplan Organisere delprosjektet x x Planprogram - Utarbeide planprogram xx - Varsle planstart og sende planprogram på høring x - Behandle merknader og vedtak av planprogram xx x Gjennomføre undersøkelser - Reisevaneundersøkelse xxxx xxxx xxxx xx - Trafikkregisteringer x - Akustiske målinger i sundet xxxx - Seismiske målinger i sundet xxxx Tverrforbindelsen - ny tunnel - vurdere påhugg inkl undersøkelser - tunneltrase inkl krysstilknytning - trafikkanalyse av endret vegsystem - utforming og kapasitetsvurderinger av kryssene - omdisponering av frigitt vegareal - kostnadsberegning og konsekvensanalyser Ny forbindelse til Kvaløya - vurdere kryssingsteder og aktuelle konstruksjoner - trafikkanalyse av endret vegsystem - utarbeide forprosjekt for konstruksjonene - vurdering av tiltak på øvrige deler av vegnettet - kostnadbergregning og konsekvensanalyse xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Utarbeide plandokument for felles plan xxxx Formell behandling av planen - høring av planen xxx - behandling av merknader x x - vedtak i kommunestyret xx En mer detaljert framdriftsplan må utarbeides etter at delprosjektgruppa er etablert. 10

11 Ressursbehov og budsjett Det er laget følgende grove anslag for ressursbehov for planoppgaven: Grovt budsjett Årsverk Årsverk Årsverk Delprosjektleder 0,5 1 1 Geologi 0,1 0,3 0,2 Geoteknikk 0,1 0,1 Trafikkanalyser 0,2 0,3 0,1 Vegplanlegging og kryssutforming 0,2 0,7 0,4 Landskapsarkitekt/arkitekt 0,1 0,3 0,2 Byutvikling 0,1 0,2 0,1 Sum delprosjektgruppa 1,2 2,9 2,1 Mill. kr Mill. kr Mill. kr Kostnader delprosjektgruppa (1 årv. = 1 mill. kr) 1,2 2,9 2,1 Kjøp av tjenester - trafikkundersøkelser 0,4 0,1 - akustiske målinger i Sandnessundet 0,3 - seismisle målinger i Sandnessundet 0,7 - grunnundersøkelser på land 0,3 - forprosjekt konstruksjoner 0,2 - bistand til konsekvensanalyser 0,2 Sum del-prosjekt 1,9 4,2 2,3 Et grovt kostnadsanslag over planoppgaven viser en totalkostnad på i overkant av 8 mill. kr hvor ½-parten budsjetteres i 2014 og ¼-del i henholdsvis 2013 og Et mer detaljert kostnadsoverslag må utarbeides etter at delprosjektgruppa er etablert. 11

12 2 Sykkelnett 2.1 Bakgrunn for del-prosjektet «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse Relevante samfunnsmål i KVU: - Fremtidig transportsystem skal i 2030 håndtere transportetterspørselen på en mer miljøvennlig måte. Relevante effektmålene i KVU: - Mulighet for sikker sykling på sammenhengende sykkelvegnett i hastighet opp til km/t % av alle reiser skal i 2030 foregå med gang/sykkel. Syklende er en egen trafikantgruppe med egne behov. Dette innebærer at tilrettelegging i større grad bør inneholde adskilte løsninger for gående og syklende. Et hovedsykkelnett bør bestå av flere tiltak som sikrer syklisten god fremkommelighet mellom de ytre byområdene og sentrum, og mellom andre målområder for øvrig. Hovedsykkelnettet bør ha en forgreining til lokale nett av gang- og sykkelveger, turveger og lavtrafikkerte veger. Det bør vurderes hvorvidt grøntdraget på toppen av Tromsøya i større grad vil kunne inngå i et sammenhengende gang- og/eller sykkelvegnett uten at det ødelegger verdien av friluftsområdet. Avgrensning av oppgaven Arbeidet som skal gjennomføres skal være avgrenset til løsninger for syklende, og skal kun være knyttet til et hovednett for syklende. Hovedvegnettet for sykkel er avgrenset til Tromsøs byområde. Plansituasjonen i planområdet Det foreligger en kommunedelplan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett (1998). Sykkelnettet er også forankret i kommuneplanens arealdel og Transportplan for Tromsø. 2.2 Overordnede rammer Prosjektmål (effektmål og resultatmål): Prosjektet skal lede frem til en revisjon av kommunedelplan for sammenhengende sykkelvegnett. Mål i KVU skal legges til grunn for arbeidet. Det skal foreligge reguleringsplaner for strekningene mellom sentrum, Breivika og Giæverbukta. Kritiske suksessfaktorer: Et godt samarbeid med sykkelby-prosjektet vil være svært viktig for framdriften. Finansiering av arbeidet med del-prosjektet: Arbeidet med ny kommunedelplan for sykkel finansieres gjennom prosjektet sykkelbyen Tromsø. 12

13 Rammebetingelser (standardkrav og grensesnitt): Håndbok 017 Veg- og gateutforming Håndbok Sykkelhåndboka 2.3 Innhold i del-prosjektet Beskrivelse av planoppgaven: Planoppgaven består i å revidere eksisterende plan for sykkelvegnett i Tromsø. Hovedhensikten er å finne ny systemløsninger som er i tråd med de overordnede målene i KVU. Det vil også være aktuelt å vurdere effekten av nye traseer. Dette er spesielt aktuelt i øst-vest retning over Tromsøya. Det er kritisk at planen vurderer arealbehovet for ulike systemløsninger opp mot tilgjengelig areal. Behov for spesielle utredninger/analyser Det vil være behov for å benytte ATP-modellen i arbeidet med å teste ut effekten av eventuelle nye traseer. Den samme modellen vil også være nyttig for å anslå hvilke traseer som bør prioriteres. Analysene kan gjennomføres av Tromsø kommune, eventuelt i samråd med Statens vegvesen. Vurdering av kompetansebehov for oppgaven - Kjennskap til PBL og tilhørende prosesser - Kjennskap til gjeldende håndbøker for syklende - Trafikksikkerhetskompetanse Vurdering av mellom egenregi og kjøp av konsulenttjenester Kommunedelplan for sammenhengende sykkelnett utarbeides av «Sykkelbyen Tromsø» 2.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe (organisering, arbeidsform og ansvarsfordeling) Arbeidet med revisjon av kommunedelplanen gjennomføres av prosjektgruppa i «Sykkelbyen Tromsø». Framdriftsplan Fremdrift Planprogram med høring og merknadsbehandling X X Vurdering av ny traseer X X Utarbeiding av kommunedelplan X X X Utarbeiding av handlingsplan X Politisk behandling X X Ressursbehov og budsjett Arbeidet med revisjon av kommunedelplan finansieres gjennom Sykkelbyen Tromsø. Ressursbehov og budsjett vil ikke bli presentert i denne omgang. 13

14 3 Gåstrategi 3.1 Bakgrunn for del-prosjektet «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse Begrepet gåstrategi ble ikke lansert i arbeidet med konseptvalgutredningen, men det er et klart mål om å øke gang- og sykkelandelen fra 25,4 % til 30 % innen En tredjedel av alle bilturer i Norge er under 3 km. Deler av denne trafikken kan erstattes av gåing, men da må forholdene ligge til rette for det. Tromsø har mange reisemål innen rekkevidde for gående. Beregninger viser at det bor ca 7000 i en gangavstand på 15 minutter fra sentrum, og ca bor innenfor en gangavstand på 30 minutter. I tillegg ligger viktige målpunkt som universitet, sykehus og Langnes handelsområdet tett opp til store boligområder. Fotgjengere og syklister har tidligere blitt sett på som den samme trafikantgruppen. Men det er tydelig at hvis vi skal oppnå målsetningene om å øke andelen gående og syklende så må disse trafikantene i større grad separeres. Det skal i forbindelse med prosjektet utarbeides en klar strategi for hvordan de gående skal håndteres. Både med tanke på trafikksikkerhet og etablering av attraktive gangforbindelser. Avgrensing av oppgaven Prosjektet skal fokusere på tiltak som øker attraktiviteten for gåing i vårt daglige virke. Prosjektet skal ikke omhandle gåstrategier knyttet til tur og friluftsliv. Plansituasjon i planområdet Det foreligger ingen planer/strategier for gående Øvrig foreliggende materiale fra planområdet Det er gjennomført snarvegregistreringer for Fastlandet og Tromsøya. Erfaringer fra Tromsømarka-prosjektet 3.2 Overordnede rammer Prosjektmål (effektmål og resultatmål) Det skal utredes et sammenhengende nett for gående. Arbeidet skal lede frem til en strategi og en handlingsplan for gåing. Strategien skal forankres med eget kapittel i kommuneplanens arealdel. Viktige føringer i arbeidet: - En høyere andel hele reiser til fots - Flere skal velge å gå i sitt nærmiljø - Flere barn skal gå eller sykle til og fra skolen 14

15 Finansiering av arbeidet med del-prosjektet Finansieres av Transportnett Tromsø Rammebetingelser (standardkrav og grensesnitt) Universell utforming 3.3 Innhold i del-prosjektet Beskrivelse av planoppgaven Arbeidet skal resultere i en strategi med tilhørende handlingsplan for prioritering av gående. Det skal fullføres en registrering og kartfesting av snarveger innenfor byområdet på Fastlandet, Tromsøya og Kvaløya. Strategien skal bestå av kriterier som er viktige ved etablering av attraktive gangforbindelser. Disse kriteriene skal sammen med snarvegregistreringen og eksisterende vegnettet danne grunnlaget for å definere et hovedgangnett for Tromsø. Kriteriene skal også danne grunnlaget for forslag til tiltak. Handlingsplanen skal resultere i en prioritering av traseer/strekninger, hvilke tiltak som skal gjennomføres for hver enkelt trase/strekning, samt redegjøre for det videre planleggingsbehovet. Behov for spesielle utredning / analyser ATP-modellen vil være et nyttig verktøy i arbeidet med å definere hvilke strekninger som er attraktiv for gående. Et slikt analysearbeid kan ikke gjennomføres for snarvegregistreringen er gjennomført. Nedbryting/inndeling av prosjektet i del-oppgaver Arbeide bør deles inn i to deler: - Utarbeiding av strategi - Fysiske tiltak Vurdering av kompetansebehov for oppgaven Forståelse av hvordan fotgjengere beveger seg i trafikkbildet. Trafikksikkerhet Vurdering av mellom egenregi og kjøp av konsulenttjenester Arbeidet gjennomføres hovedsakelig av Tromsø kommune 15

16 3.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe (organisering, arbeidsform og ansvarsfordeling) Arbeidet ledes av Tromsø kommune ved byutviklingsenheten Kjøp av konsulenttjenester Ikke behov for kjøp av tjenester Framdriftsplan Fremdrift Digitalisering av snarvegregistrering X X Utarbeide strategi X X Utarbeide handlingsplan X X Ressursbehov og budsjett Grovt budsjett Årsverk Årsverk Årsverk Tromsø kommune (delprosjektleder) 0 0,5 0 Statens vegvesen 0,1 0 Troms fylkeskommune 0,1 0 Sum delprosjektgruppa 0 0,7 0 16

17 4 Trafikksikkerhet 4.1 Bakgrunn for del-prosjektet «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse Det er et krav i KVU at antall drepte og hardt skadde skal reduseres med 10 % i forhold til gjennomsnittet for Kravet i KVU er lavere enn målsetningen i NTP Dette er begrunnet med at NTP har et bredere spekter av tiltak innenfor flere innsatsområder enn KVU. Det er stor trafikkmengde på flere av hovedvegene. Dette gjør det vanskelig for trafikk til/fra sekundærvegene, og mange kryss er trafikkfarlige og oppleves som utrygge. Antall ulykker i byområdet er økende, og økningen blant syklister er størst. Avgrensing av oppgaven Arbeidet deles inn i to geografiske deler. Den ene delen vil omhandle vegnettet innenfor byområdet. Denne delen er direkte knyttet til Transportnett Tromsø. Den andre delen skal omhandle trafikksikkerheten på vegnettet utenfor byområdet. Plansituasjon i planområdet Trafikksikkerhetsplan vedtatt i kommunestyret Overordnede rammer Prosjektmål (effektmål og resultatmål) Prosjektet skal lede frem til konkrete fysiske tiltak som bidrar til å redusere antall ulykker i tråd med de målsetninger som foreligger i KVU. Tiltak skal anbefales basert på dokumenterte effekter. Arbeidet med prioriteringer skal fremmes for politisk behandling. Finansiering av arbeidet med del-prosjektet Arbeidet med byområdet finansieres av Transportnett Tromsø. 4.3 Innhold i del-prosjektet Beskrivelse av planoppgaven Prosjektet skal ta utgangspunkt i vedtatt trafikksikkerhetsplan fra Det skal redegjøres for ulykkespunkter. Det skal anbefales konkrete avbøtende tiltak, og redegjøres for eventuelle planbehov. Det skal også foreligge et kostnadsoverslag for enkelttiltakene. Det skal foreligge en vedtatt prioriteringsliste over tiltak som skal gjennomføres. 17

18 Behov for spesielle utredning / analyser Det er behov for ulykkesstatistikk fra NVDB. Trafikksikkerhetshåndboka utarbeidet av TØI legges til grunn for å dokumentere effekter av enkelttiltak. Nedbryting/inndeling av prosjektet i del-oppgaver Arbeidet bør deles inn i to/tre ulike deler: - Fysiske tiltak i byområdet - Fysiske tiltak i distriktet - Myke tiltak og holdningsrettet arbeid (må vurderes av styringsgruppa) Vurdering av kompetansebehov for oppgaven - Behov for kunnskap om ulike tiltaks effekt - Kunnskap om holdningsendrende arbeid (må vurderes av styringsgruppa) Vurdering av mellom egenregi og kjøp av konsulenttjenester Ikke behov for kjøp av tjenester 4.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe (organisering, arbeidsform og ansvarsfordeling) Arbeidet ledes av Tromsø kommune ved byutviklingsenheten Fremdriftsplan Fremdrift Kartlegging av ulykkespunkt X X Utarbeide handlingsplan for byområdet X X X Utarbeide handlingsplan for distriktet X X Ressursbehov og budsjett Grovt budsjett Årsverk Årsverk Årsverk Tromsø kommune (delprosjektleder) 0 0,5 0,3 Statens vegvesen 0 0,3 0,2 Troms fylkeskommune 0 0,2 0 Sum delprosjektgruppa 0 1 0,5 18

19 5 Miljø 5.1 Bakgrunn for del-prosjektet «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse Det er behov for å utbedre gatenettet i tråd med endrede funksjoner, fornying av gatemiljø og universell utforming. Lyskryss med signalanlegg må oppgraderes og tilpasses dagens trafikkmønster. Flere av byens gater og uterom må oppgraderes og gis en høyere estetisk kvalitet. Miljøtiltak omhandler sentrum og brohodene i Tromsdalen og på Tromsøya. Bygging av Breivikatunnelen og Sentrumstangenten på 90-tallet avlastet vegnettet gjennom sentrum. Gatenettet i sentrum skulle fornyes og tilpasses ny funksjon som en del av Tromsøpakke 1, men på grunn av omprioriteringer ble ikke dette gjennomført. Sentrumsplanen legger opp til redusert trafikk gjennom sentrum, tiltak for å bedre trafikksikkerheten og redusere miljøbelastningen i viktige byrom. Flere gater preges i dag av mangel på utvikling på grunn av trafikkmengde. I tillegg vil det være behov for å vurdere tiltak mot støv- og støyproblemer innenfor byområdet. Avgrensing av oppgaven Det skal gjennom arbeidet redegjøres for hvilke tiltak som skal prioriteres i sentrum og ved brohodene. Det skal foreligge kostnadsoverslag for tiltakene. Det skal også redegjøres for avbøtende tiltak mot støv og støy problemer innenfor byområdet. Plansituasjon i planområdet Det finnes en rekke reguleringsplaner i sentrumsområdet. I selve sentrumskjernen er det i de fleste tilfellene regulert trafikkformål mellom bygningsfasadene. På fastlandet pågår det en områderegulering for Nedre Tromsdalen som blant annet omhandler området rundt brohodet. Øvrig foreliggende materiale fra planområdet Tromsø kommune avsluttet i 2012 et omfattende arbeid for formingsmål for gategrunnen i Tromsø sentrum. Rapport fra sentrumsløftet 5.2 Overordnede rammer Prosjektmål (effektmål og resultatmål) For å kunne utvikle en miljøvennlig og bærekraftig by, må sentrum fremstå som et levende, trafikksikkert og attraktiv sentrum med rom for handel og opphold skjermet for støv og støy. 19

20 Delprosjektet skal lede frem til en konkret oversikt over tiltak som skal gjennomføres for å skape gode og attraktive by- og gaterom i Tromsø sentrum. Det skal også foreligge forslag til konkrete tiltak mot støv- og støyproblemer innenfor byområdet. Kritiske suksessfaktorer Oppretting av egen prosjektstilling ved eiendomsenheten. Finansiering av arbeidet med del-prosjektet Finansieres av Transportnett Tromsø Rammebetingelser (standardkrav og grensesnitt) - Universell utforming - Gjeldende retningslinjer for håndtering av støv og støy - Formingsmål for gategrunnen i Tromsø sentrum 5.3 Innhold i del-prosjektet Beskrivelse av planoppgaven Arbeidet skal lede frem til en handlingsplan for miljøtiltak i sentrum. Prioriteringen skal baseres på gatenes/plassenes bruk. Handlingsplanen skal også inneholde forslag til avbøtende tiltak mot støv og støy innenfor byområdet Den endelige prioriteringslisten skal inneholde prioritering av tiltak, redegjøre for eventuelle planbehov og kostnadsoverslag for tiltakene. Nedbryting/inndeling av prosjektet i del-oppgaver Arbeidet bør deles inn i følgende deloppgaver: - Parker i sentrum - Plasser i sentrum - Gater i sentrum - Støv og støy i byområdet Vurdering av kompetansebehov for oppgaven - Støyberegninger - Byforming/bydesign Vurdering av mellom egenregi og kjøp av konsulenttjenester Det vil være behov for å kjøpe inn tjenester knyttet til støyberegninger. 20

21 5.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe (organisering, arbeidsform og ansvarsfordeling) Prosjektet ledes av Tromsø kommune v/eiendomsenheten. Kjøp av konsulenttjenester Støyberegninger Framdriftsplan Fremdrift Støyberegninger X Plan avbøtende tiltak støy X X Plan avbøtende tiltak støv X X Handlingsplan for sentrumsområdet X X X Ressursbehov og budsjett Grovt budsjett Årsverk Årsverk Årsverk Tromsø kommune (delprosjektleder) 0 0,7 0,3 Statens vegvesen 0 0,3 0,1 Troms fylkeskommune 0 0,1 0,1 Kjøp av tjenester Støyutredning 0 0,2 0 Sum delprosjektgruppa 0 1,3 0,5 21

22 6 Transportplan for kommunalt vegnett 6.1 Bakgrunn for del-prosjektet Omtale i «Vegvalg Tromsø» Prosjektet er ikke omtalt i Vegvalg Tromsø, men er trukket inn i arbeidet for å sikre en god samkjøring mellom ulike prosesser som pågår i Tromsø. Problembeskrivelse Byrådet i Tromsø har ambisjoner om både å skaffe en oversikt av eksisterende standard på kommunalt veinett og ambisjoner om å heve kvaliteten. Dette gjelder for alle typer trafikanter. Dette er et område innenfor det kommunale ansvaret som Byrådet mottar en mengde henvendelser fra befolkningen på. På denne bakgrunn ønsker Byrådet en kommunal transportplan som setter Byrådet bedre i stand til å foreta riktige prioriteringer. Avgrensing av oppgaven Arbeidet er avgrenset til det kommunale vegnettet. Plansituasjon i planområdet Transportplan for Tromsø 6.2 Overordnede rammer Prosjektmål (effektmål og resultatmål) - Gjøre vegforvaltningen i stand til å foreta riktige prioriteringer - Møte private utbyggere med stor grad av forutsigbarhet ved fremlegging av tekniske planer - Samordning av infrastruktur i veg - Behov for overordnede planer på kommunalt vegnett - Rullerende tiltaksplan for samferdselstiltak Kritiske suksessfaktorer Politisk vedtak som samsvarer med det øvrige arbeidet i Transportnett Tromsø. Finansiering av arbeidet med del-prosjektet Planarbeidet er ikke en direkte videreføring av KVU, og ansees som en kommunal planoppgave. I mange tilfeller vil det være overlappende interesser. 22

23 6.3 Innhold i del-prosjektet Beskrivelse av planoppgaven Arbeidet skal gi en bedre oversikt over investeringsbehovet på det kommunale vegnettet. Arbeidet vil omhandle både drift, vedlikehold og nye investeringer. 6.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe (organisering, arbeidsform og ansvarsfordeling) Prosjektet ledes av Tromsø kommune v/eiendomsenheten Kjøp av konsulenttjenester Det bør på et senere stadium benyttes konsulenter ved utforming av konkrete tiltak. Framdriftsplan Fremdrift Etablere en vegdatabase X X X X X X Kartlegge vedlikeholdsbehovet X X X X Utarbeide tiltaksplan X X Ressursbehov og budsjett Grovt budsjett Årsverk Årsverk Årsverk Tromsø kommune (delprosjektleder) 0,2 1 1 Statens vegvesen 0,1 0,2 0,1 Troms fylkeskommune 0 0,1 0,1 Sum delprosjekt 0,3 1,3 1,2 23

24 7 Parkeringsplan 7.1 Bakgrunn for del-prosjektet «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse I det valgte kombinasjonskonseptet er parkering et av virkemidlene for å oppnå en endret reisemiddelfordeling. Reisevaneundersøkelsen for Tromsø viser at de fleste i Tromsø med førerkort og tilgang til bil, også har tilgang til parkering ved arbeids- eller skolestedet. 75 % har gratis parkering, men en større del av disse kan risikere ikke å få plass. Ytterligere 14 % kan benytte parkeringsplass som disponeres av arbeidsgiver mot betaling. De resterende må benytte parkering på veg og gate, eller har ingen tilgjengelig parkeringsmulighet ved oppmøtestedet sitt. Avgrensing av oppgaven Planen avgrenses til byområdet. Planen skal rettes mot personbiltransport og sykkel. Plansituasjon i planområdet Det foreligger ingen parkeringsplan for Tromsø. Parkering avgjøres i dag gjennom reguleringsplanbestemmelser. En ny plan for parkering vil trolig ikke ha tilbakevirkende effekt på allerede vedtatte reguleringsplaner. 7.2 Overordnede rammer Prosjektmål (effektmål og resultatmål) Parkeringsplanen har til hensikt å legge til rette for en forutsigbar og rettferdig parkeringssituasjon i Tromsø. Planen skal lede til en endring i reisemiddelfordelingen. Kritiske suksessfaktorer For at planen skal ha juridisk virkning, må den integreres i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Finansiering av arbeidet med del-prosjektet Prosjektet finansieres av Transportnett Tromsø. 7.3 Innhold i del-prosjektet Beskrivelse av planoppgaven Planen har til hensikt å legge til rette for en forutsigbar og rettferdig parkeringssituasjon i Tromsø. Gjennom arbeidet skal det vurderes parkering både for bil og sykkel. Parkeringsdekningen i et område bør reflektere områdets tilgjengelighet for ulike transportmiddel. Dette betyr at parkeringsplanen bør legge opp til parkeringssoner som varierer i parkeringsdekning basert på områdets tilgjengelighet. Det vil være svært utfordrende å utarbeide en parkeringsplan uten å se parkeringssituasjonen i sammenheng med den samordnede areal- og transportplanleggingen. 24

25 Det anbefales at det såkalte ABC-prinsippet for arbeidsplasslokalisering (utviklet i Nederland på 1990-tallet) i likhet med Oslo og Trondheim, også legges til grunn i det videre arbeidet med parkering for Tromsø: «Eksisterende og potensielle områder for næringsvirksomhet klassifiseres som A-, B- eller C- områder etter hvor godt tilgjengelige de er med bil, kollektiv transport og for gående og syklister. Virksomheter som tiltrekker mange mennesker ønskes lokalisert i A-områder, dvs. områder med god tilgjengelighet med kollektiv og ikke-motorisert transport og lav tilgjengelighet med bil. Det siste innebærer blant annet at antall parkeringsplasser per tusen ansatte ikke må ligge over et visst nivå. Virksomheter med få ansatte eller besøkende, men med høy avhengighet av bil for godstransport osv., kanaliseres til C-områdene. Disse kan lett nås med lastebil, men trenger ikke å være så lett tilgjengelige med kollektive transportmidler. I en mellomkategori ligger B-områdene, som kjennetegnes av å være relativt godt tilgjengelige både med kollektiv transport og med bil. Kollektive trafikknutepunkter i forstedene hører med til denne kategorien. I B-områdene vil det være gunstig å lokalisere virksomheter som har forholdsvis mange ansatte eller besøkende per arealenhet, men som samtidig er avhengige av en del varetransport, f. eks. møbelvarehus. Sykehus og sportsarenaer kan også med fordel legges til slike områder. Funksjoner som retter seg mot lokalmiljøet i boligområder (f eks dagligvarebutikk, postkontor, barne- og ungdomsskoler, barnehage) vil imidlertid skape minst trafikk hvis de legges i tilknytning til boligstrøk. For slike funksjoner betyr korte avstander for publikum langt mer enn de ansattes arbeidsreiser. Også slike lokale funksjoner bør imidlertid legges så tett ved knutepunkter for kollektivtrafikken som mulig.» ( Den endelige planen skal gi maksimumsbegrensninger for bilparkering knyttet til næringsvirksomheter. I tillegg skal det foreligge egne normer for parkering knyttet til boliger. Tilsvarende plan skal også foreligge for sykkel. Behov for spesielle utredning / analyser - Tilgjengelighetsanalyser - Kapasitetsberegninger/beregninger av tiltakets effekt Nedbryting/inndeling av prosjektet i del-oppgaver Arbeidet vil bestå av en utredning for samordnet areal- og transportplanlegging med tilhørende parkeringsstrategi. Arbeidet må forankres i kommuneplanens arealdel. Beskrivelse av eventuelle forutsetninger Forutsetter at arbeidet med en utrednings for samordnet areal- og transport knyttet til kommuneplanens arealdel kan begynne. Vurdering av kompetansebehov for oppgaven - Kjennskap til PBL - Tilgjengelighetsanalyser - Kapasitetsanalyser/effekt av tiltak - Prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging 25

26 - Prosess Vurdering av mellom egenregi og kjøp av konsulenttjenester Tilgjengelighetsanalysene og effektmålingene krever kjøp av konsulenttjenester. 7.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe (organisering, arbeidsform og ansvarsfordeling) Prosjektet ledes av Tromsø kommune ved byutviklingsenheten. Kjøp av konsulenttjenester Effektmålinger og tilgjengelighetsanalyser. Framdriftsplan Fremdrift Areal- og transportutredning X X X Definere parkeringssoner X X Effektmåling av parkeringstiltak X X Politisk behandling X X X X X Ressursbehov og budsjett Grovt budsjett Årsverk Årsverk Årsverk Tromsø kommune (delprosjektleder) 0 0,7 0,2 Statens vegvesen 0 0,4 0,2 Troms fylkeskommune 0 0,3 0,1 Sum delprosjektgruppa 0 1,4 0,5 Kjøp av tjenester (1 årsverk = 1 mill kr) Tilgjengelighetsanalyser 0 0,2 0 Effektmålinger 0 0,3 0 Sum delprosjekt 0 1,9 0,5 26

27 8 Kollektivtransport 8.1 Bakgrunn for del-prosjekt «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse Kollektivandelen i Tromsø er nest høyest i Norge, kun Oslo sentrum har høyere kollektivandel. Antall påstigende på bybussene i Tromsø har hatt en betydelig økning (3,3 % fra 2012 til 2013). I arbeidet med KVU ble det konkludert med at Tromsø har et stort potensial for å øke bussbruken ytterligere, forutsatt at riktig kombinasjon av tiltak gjennomføres. Økt bruk av kollektivtransport er en svært viktig forutsetning for å nå målene i KVU. Effektmål i KVU som er direkte relevant for delprosjektet: - Halvparten av alle reiser skal i 2030 foregå med miljøvennlige transportformer: 20 % av alle reiser med kollektivtransport - Reisetid for kollektiv skal reduseres med 20 % på viktige ruter (Sentrum, Breivika og Giæverbukta) Kollektivtiltak/premiss i det valgte kombinasjonskonseptet i KVU: a) 50 % frekvensøkning på sentrale ruter b) 20 % ruteforbedring på sentrale ruter c) 20 % takstreduksjon d) Infrastrukturtiltak for å sikre og forbedre framkommelighet for kollektiv og kollektivreisende inkludert høystandard busstilbud (Metro-/superbuss) Prosjektavgrensning Arbeidet avgrenses til linjenettet for bybussrutene. Stamnett for bybuss definerer knutepunkt, terminaler og de tyngste busskorridorene. Arbeidet skal også hensynta situasjonen og kobling med region- og distriktbusser, samt hurtigbåtkai. Delprosjektet må ta stilling til arealmessige tiltak for å oppnå målsetningene. Plansituasjonen i området Hele planområdet ligger i bebygd område. Det foreligger flere reguleringsplaner i planområdet. Holdeplasser er regulert i forbindelse med veg og utbyggingstiltak. Arealregulering av andre fysiske tiltak for buss må utredes og igangsettes raskt. 27

28 8.2 Overordnede rammer Prosjektmål Det skal utarbeides en tematisk kollektivplan for Tromsø. Delmål i planarbeidet: - Fremkommelighetsprosjekt - Linje og ruterevisjon - Holdeplassrevisjon - Utarbeide mulighetsstudie for høystandard busstilbud langs stamrutenett, som klargjør tiltak for å sette i gang reguleringsplaner - Planer og beregninger knyttet til tilbud- og driftsnivå må være klargjort innen sommer For investeringer i tiltak for kollektiv, gående- og syklende, trafikksikkerhet og miljøtiltak i sentrum skal det være utarbeidet egne handlingsplaner med prioritering. Det skal foreligge reguleringsplaner for de tiltak som er høyest prioritert og vil være aktuelle for gjennomføring i løpet av de første 2-3 år i perioden. Med tilstrekkelige avklaringer antas: Utarbeide beskrivelse med kostnadsoverslag og prioritering av kollektivtiltak som omfatter frekvensøkning, rutetidsforbedringer og takstreduksjon. Kritisk suksessfaktor - Tilstrekkelig forankring til politisk ledelse. - Samordning med andre delprosjekt og tiltak i kommunedelplanarbeidet - Prosjektleder og medarbeidere med rett kompetanse og systemforståelse - Treffsikre kostnadsberegninger og god finansieringsplan for prioriterte tiltak - Det må være avsatt tilstrekkelig ressurser til prosjektet Finansiering av planområdet Arbeidet inngår som en del av Transportnett Troms, med delfinansiering og ressurser fra ordinært planarbeid av Troms fylkeskommune. Timeforbruk av egne fast ansatte i Troms fylkeskommune vil ikke belastes Transportnett Tromsø 28

29 8.3 Innhold i del-prosjekt Beskrivelse av planoppgaven Det legges opp til å utarbeide en helhetlig kollektivplan for Tromsø. Arbeidet forankres i Regional Transportplan (vedtas des 2013), og danner grunnlag for en regional plan eller kommunedelplan for kollektivtransport. Arbeidet i delprosjektet vil også bestå av prosessarbeid med behov for deltakelse fra referansegrupper. Arbeidet med kollektivplan arbeider ut fra følgende prinsipper: Raskt Enkelt Helhetlig - Fremkommelighetstiltak - Tilbudsforbedring - Holdeplasstruktur - Faste avgangstider - Knutepunkt m/ direkte overgang - Samordning av ruter i kollektivgater - Oversiktlig rutetilbud - Bedre trafikantinfo - Sterkere samordning mellom bystruktur og kollektivsystemets stamnett - Byveksten konsentreres rundt knutepunktene - Restriktive virkemidler i områder der kollektivtransporten ønskes prioritert Delprosjektet skal arbeide langs 4 linjer: - Forbedret tilbud på driftssiden: Dette omfatter evaluering av ruteopplegg, med frekvens, stive rutetider, komfort, billettering, takstpolitikk, ruteinformasjon inkludert sanntidssystem. Behov for fremtidig økonomiske rammer for tilskuddsnivå må utredes. - Infrastruktur for kollektivtransport: Omfatter evaluering av linjenettet, holdeplassrevisjon (struktur og standard), Infrastruktur for informasjon og billettering. Utreding/planlegging av sentrumsterminal og Giæverbukta er sentralt arbeid i dette. I tillegg er det behov for å identifisere manglende veglenker for bus mellom boligfelt, sammenbindingsveger. Dette kan sees i sammenheng med behov for gående og syklende. - Helhetlig utredninger av framkommelighet for bybuss. Dette omfatter bla. kollektivfelt, prioritering i problematiske kryss, lysprioritering. Planlegging av tiltak for å redusere reisetid for buss. - Høystandard busstilbud: Helhetlig utredning knyttet til drift og infrastruktur for høystandard kollektivtilbud, som vil betjene aksen Sørspissen-sentrum- UNN/UITØ-Giæverbukta. Det må vurderes om dette skal utvides eller konsentreres. Troms fylkeskommune er 1 av 5 byer i et Transnova-prosjekt («Klimaeffektivt kollektivtransport»). Hovedformålet er å finne ut hvordan vi kan utvikle og effektivisere kollektivtilbudet slik at bilbruken reduseres og målene i klimaforliket kan nås. For å nå dette målet vil det kreve økte tilskudd til kollektivtransporten, målrettet arealplanlegging, restriksjoner på bilbruk og en effektivisering av rutetilbudet. Målet er å finne de beste 29

30 kombinasjonene av tiltak. Prosjektet skal beregne effekten av kombinerte tiltak og vurdere overførbarheten til andre byområder. Varighet og innhold passer godt inn i arbeidet som skal gjøres i Transportnett Tromsø, og innlemmes under delprosjekt kollektivtransport. Behov for spesielle utredninger/analyser Mye av kunnskapsgrunnlaget hentes ut fra fylkeskommunens/fylkestrafikks egen statistikk og informasjon om bybuss i Tromsø. Dette gjelder reisestatistikk, ruteplan, takstopplegg, linjenett, billettinntekter og tilskudd. Driftsstandard (drift av veg og holdeplasser) og arealinformasjon må hentes via Tromsø kommune. Behov for egne utredninger: - Utredning av fremkommelighet for buss langs stamnett for bybuss i Tromsø - Utredning av høykvalitets busstilbud i Tromsø; ruteopplegg, linjenett, komfort og materiell, ruteinformasjon og kostnadsbilde for infrastrukturtiltak og økonomiske rammer for tilskudd. - Holdeplassrevison - Revisjon/evaluering av linjenett og ruteopplegg - Analyse og vurdering av hva som skal til for å nå målene i KVU Tromsø Kompetanse for å løse oppgaven Innhenting av grunnlagsdata fra kollektivstatistikk, enkelte analyser og oppstilling av billettinntekter og tilskuddsnivå gjøres i egenregi. Vurderinger av arealmessige tiltak og forhold, herunder sammenbindingsveger kan gjøres i egenregi. Konsulentoppdrag settes ut på anbud til relevant konsulentselskap/kompetansemiljø. Troms fylkeskommune vil ha ansvar for utlysning av oppdrag, og at reglement for offentlige anskaffelser blir fulgt. 8.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe Arbeidsgruppen for delprosjektet ledes av Troms fylkeskommune v / samferdsels- og miljøetaten. I tillegg må arbeidsgruppen bestå av Troms fylkestrafikk, Tromsø kommune og Statens vegvesen, i utgangspunktet med en representant hver. Denne gruppen skal utarbeide en omforent kollektivtransportplan for Tromsø. Planlegging og utredning av kombinerte tiltak og effekter for kollektivtransport er meget tidog ressurskrevende, og krever et høyt kompetansenivå. Det legges derfor opp til at mye av utredningsarbeidet gjøres over innkjøp av konsulenter. 30

31 Framdrift Delprosjektet starter operativt arbeid så fort delprosjektleder er på plass, med sikte på august Arbeidet vil pågå frem til august Deretter vil arbeidet bestå av å lage beslutningsgrunnlag for politisk behandling i fylkesting og kommunestyre. Ressurser og budsjett Kollektivtransportplanlegging er avhengig av samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og etater. Tabell over behov for bemanningsressurser er veiledende: Rolle i Delprosjekt Koll. Navn Ressursbehov - Årsverk Delprosjektleder/ prosjektgruppe TFK Lyses ut 0,4 0,8 0,5 Medarbeider/faglig koordineringsgruppe TFK Øystein Miland 0,1 0,2 0,2 Medarbeider TFK Jonny Berg 0,1 0,2 0,2 Medarbeider TFT Avklares 0,1 0,2 0,1 Medarbeider TK (byutvikling) Avklares 0,1 0,2 0,2 Medarbeider SVV Avklares 0,1 0,2 0,2 Evt drift TK? Sum årsverk 0,9 1,8 1,4 Sum kostnad bemanning (1 årsv=1 mill kr) 0.9 1,8 1,4 Total kostnad bemanning, mill kr 4,1 Tabellen under viser oversikt over delområde og kostnad for konsulentoppdrag: Delområde Type Kostnad k 4.k 1.k 2.k 3.k 4.k 1.k 2.k 3.k Innhenting av Egeninnsats kollektivtransportdata Drift/busstilbud Konsulent Infrastruktur/fremkommelighet Konsulent Reguleringsplan (klargjøre for reguleringsplan) Egeninnsats Høystandard busstilbud (Metro- /superbuss) Konsulent Kombinerte tiltak "Klimaeffektiv kollektivtransport" Konsulent Sum konsulentoppdrag

32 Oppsummert er det foreløpige behovet for å utarbeide kollektivtransportplan for Tromsø, og kunnskapsgrunnlag for fremtidig kollektivtransporttilbud: - 4,1 mill kr til bemanning, og 3,4 mill kr til konsulentoppdrag. Finansiering av bemanning: Timebruk for fast ansatte i TFK, TFT og TK vil ikke belastes Transportnett Tromsø. Dette utgjør 1,9 mill kr (egeninnsats). Siden bemanning med interne ressurser ikke belastes Transportnett Tromsø, foreslåes det en spleis mellom TFK og Transportnett Tromsø for å finansiere delprosjektleder for kollektivtransport. Transportnett Tromsø belastes totalt: 5,6 mill kr (Bemanning 2,2 og konsulentoppdrag 3,4 mill kr) 32