Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Stort møterom, Hjerkinn - NVS Dato: Tidspunkt: 10:00. Utvalg:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Stort møterom, Hjerkinn - NVS Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til fmoppost@fylkesmannen.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 2

3 Saksliste Innhold Utvalgssaksnr Arkivsaksnr ST 15/2018 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen 2003/4333 ST 16/2018 Referatsaker 2003/4333 RS 07/2018 RS 08/2018 RS 09/2018 RS 10/2018 Tilbakemelding til tilleggssøknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Riving av gammelt naust og oppsetting av nytt naust ved Indre Kjelsungvatnet - Ola John Brækken Svar på spørsmål fra Forsvarsbygg om behovet for kjørebøker i forbindelse med motorferdsel i Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Melding oversendt fra FMHE - Knutshø landskapsvernområde - Ulovlig skuterkjøring ved Vetlmarsjøsetra Orientering om vegetasjonsrydding langs Kongevegen over Dovrefjell på parsellene for Vårstigen og Fokstua 2016/ / / /3231 ST 17/2018 Delegerte vedtak 2003/4333 DS 74/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel snødekt mark - Transport med snøskuter til naust/hytte OBA 271 v. Ristjønna - Jon Olav Ekrann DS 75/2018 DS 76/2018 DS 77/2018 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Snøskuter til hytte ved Tverrfjellet - Snøfjelltjønnvegen Bjørn Smeby Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte i Svanningsbotn Lars Erik Bjølverud Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde - Motorferdsel på gangveg til Viewpoint Snøhetta på Tverrfjellet Norsk Villreinsenter Nord DS 78/2018 Dispensasjon - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjøring på Store Ringveg i tidligere Hjerkinn skytefelt i forbindelse med registrering av gamle buer og burester i juni Dovre Historielag DS 79/2018 DS 80/2018 DS 81/2018 DS 82/2018 DS 83/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - Bruk av helikopter til frakt av materialer m.m. til hytte Reinsvatnet i Torbudalen - John Ivar Smistad Delegert sak - dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - Landing med helikopter for transport til Svartvassbu - Molde og Romsdal Turistforening MRT Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Snøskuter til hytte Tjønnglupvegen Grete Engen Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Jora landskapsvernområde - Transport av båt med snøskuter til Strålsjøen Heidi F. og Bjørn P. Kaltenborn Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport av materialer og båt m.m. med helikopter til Nedre Veslbottvatnet og materialrester og gammel båt tilbake Jan Olav Thorsplass og Stein Ola Huseth 2018/ / / / / / / / / /2306 3

4 Innhold Utvalgssaksnr Arkivsaksnr DS 84/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde - Bruk av ATV på Vålåsjøhøvegen og på kjøresporene til masta på Geitberget Relacom DS 85/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Motorisert ferdsel snødekt mark - Transport med snøskuter til 295/9 Lille-Orkelsjøsetra - Nils Petter Hårstad DS 86/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde - Motorferdsel på Vålåsjøhøvegen i forbindelse med innvendige byggearbeider i ny bu ved Grisungvatna Endre Amundgård 2018/ / /2628 ST 18/2018 ST 19/2018 ST 20/2018 ST 21/2018 Saker til behandling Søknad fra DNT Oslo og Omegn om å kjøre skyttelbuss på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte i Hjerkinn landskapsvernområde fra 2018 Søknad fra DNT Oslo og Omegn om kjøring og transport på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte i Hjerkinn landskapsvernområde om sommeren og høsten, og brøyting av denne veien om våren i Søknad om bruk av Snøheimvegen ifm drift av Reinheim selvbetjeningshytte - DNT Oslo og Omegn Søknad fra Jora beitelag om motorferdsel på veier i tidligere Hjerkinn skytefelt i nåværende Hjerkinn og Fokstugu landskapsvernområder og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, i forbindelse med beitebruk fra / / / /2585 ST 22/2018 Søknad om bruk av sykkel på veiene i skytefeltet under reinsjakta 2018/2929 ST 23/2018 Sak - Hjerkinn LVO m. BVO - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Helikoptertransport fra Snøheim - Bilkjøring på Snøheimvegen - Belting med gravemaskin ved Reinheim - DNT Oslo og Omegn ST 24/2018 ST 25/2018 Søknad om tilbygg på og restaurering av Hindbu ved Korphaugan, Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (endret søknad) Søknad om oppføring av tilbygg til hytte Snøfjellstjønnvegen 550 i Nordre Snøfjelltjørn naturreservat - Heidi Håker 2017/ / /2204 ST 26/2018 Søknad om bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen LVO 2017/5766 ST 27/2018 ST 28/2018 Merking av grensene for verneområder på Dovrefjell som ligger i Oppland fylke Orienteringer - Eventuelt - Dovrefjell nasjonalparkstyre / /4199 4

5 ST 15/2018 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Forvalters innstilling Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt NN ST 16/2018 Referatsaker Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar referatsakene 7 10/2018 til etterretning. Saker til referat: REF.SAK 7/2018 REF.SAK 8/2018 REF.SAK 9/2018 Tilbakemelding til tilleggssøknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Riving av gammelt naust og oppsetting av nytt naust ved Indre Kjelsungvatnet - Ola John Brækken 2016/6322 Svar på spørsmål fra Forsvarsbygg om behovet for kjørebøker i forbindelse med motorferdsel i Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern 2014/5480 Melding oversendt fra FMHE - Knutshø landskapsvernområde - Ulovlig skuterkjøring ved Vetlmarsjøsetra 2018/2484 REF.SAK 10/2018 Orientering om vegetasjonsrydding langs Kongevegen over Dovrefjell på parsellene for Vårstigen og Fokstua 2018/3231 ST 17/2018 Delegerte vedtak Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar refererte delegerte saker 74 86/2018 til etterretning. Refererte delegerte saker DS 74/2018 DS 75/2018 DS 76/2018 DS 77/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel snødekt mark - Transport med snøskuter til naust/hytte OBA 271 v. Ristjønna - Jon Olav Ekrann 2018/2081 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Snøskuter til hytte ved Tverrfjellet - Snøfjelltjønnvegen Bjørn Smeby 2018/1928 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte i Svanningsbotn Lars Erik Bjølverud 2018/2184 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde - Motorferdsel på gangveg til Viewpoint Snøhetta på Tverrfjellet Norsk Villreinsenter Nord 2018/2779 5

6 DS 78/2018 DS 79/2018 DS 80/2018 DS 81/2018 DS 82/2018 DS 83/2018 Dispensasjon - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjøring på Store Ringveg i tidligere Hjerkinn skytefelt i forbindelse med registrering av gamle buer og burester i juni Dovre Historielag 2018/2903 Delegert sak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - Bruk av helikopter til frakt av materialer m.m. til hytte Reinsvatnet i Torbudalen - John Ivar Smistad 2018/1908 Delegert sak - dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - Landing med helikopter for transport til Svartvassbu - Molde og Romsdal Turistforening MRT 2018/2330 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Snøskuter til hytte Tjønnglupvegen Grete Engen 2018/1927 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Jora landskapsvernområde - Transport av båt med snøskuter til Strålsjøen Heidi F. og Bjørn P. Kaltenborn 2018/2031 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport av materialer og båt m.m. med helikopter til Nedre Veslbottvatnet og materialrester og gammel båt tilbake Jan Olav Thorsplass og Stein Ola Huseth 2018/2306 DS DS 84/2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde - Bruk av ATV på Vålåsjøhøvegen og på kjøresporene til masta på Geitberget Relacom 2018/2710 DS 85/2018 DS 86/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Motorisert ferdsel snødekt mark - Transport med snøskuter til 295/9 Lille-Orkelsjøsetra - Nils Petter Hårstad 2018/2087 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde - Motorferdsel på Vålåsjøhøvegen i forbindelse med innvendige byggearbeider i ny bu ved Grisungvatna Endre Amundgård 2018/2628 6

7 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 18/ Søknad fra DNT Oslo og Omegn om å kjøre skyttelbuss på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte i Hjerkinn landskapsvernområde fra 2018 Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og Omegn v/ Jan Erik Reiten, tillatelse til kjøring med skyttelbuss på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte i Hjerkinn landskapsvernområde, fra og med siste hele helg i juni til og med andre søndag i oktober i Det gis tillatelse til inntil 6 ordinære avganger pr. dag, og det kan kjøres med inntil 2 busser samtidig. Dersom det er så mange som skal reise med bussen, at ikke alle får plass på en ordinær avgang, kan det kjøres en ekstra tur med en gang etterpå. Tillatelsen gjelder for kjøring med skyttelbuss på Snøheimvegen mellom grensa for Hjerkinn landskapsvernområde og Snøheim turisthytte. Vilkår: - DNT Oslo og Omegn skal bidra til å begrense annen bruk og ferdsel (til fots, med sykkel o.l.) på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte, og bidra til å oppnå det gjennom informasjon om villreinens bruk av området og oppfordringer om å bruke busstilbudet. - Kjøring med skyttelbuss skal skje i samsvar med regler (instrukser til bussjåførene) fra Dovrefjell nasjonalparkstyre om kjøring med skyttelbuss på Snøheimvegen. - Skyttelbussen skal ta hensyn til arbeidene med tilbakeføringen av tidligere Hjerkinn skytefelt, og innhente opplysninger fra Forsvarsbygg / Hjerkinn PRO når det er nødvendig. - I villreinjakta kan skyttelbussen stoppe ved avkjøringen til Haukberget og ved Striåbrua, for å sette av og ta med villreinjegere og småviltjegere. På siste avgang fra Snøheim turisthytte til Hjerkinn om kvelden, kan bussen stoppe og ta med jegere som står langs hele Snøheimvegen. - På grunn av tilbakeføring av Stridåbrua og brua ved Haukberget, kan det fra 2019 og/eller 2020 bli endringer i hvor skyttelbussen kan stoppe langs Snøheimvegen for å ta med og slippe av jegere i villreinjakta. - Antall brukere av bussen skal registreres og rapporteres til Dovrefjell nasjonalparkstyre etter hver sesong innen 1. november. - Statistikk på brukere skal deles inn på samme måte som tidligere år med utfyllende statistikk for hver uke. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 6

8 Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, 9, 3. ledd, pkt. e. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt, Kongelig resolusjon , og vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. --- slutt på innstilling --- Dokumenter Febr. 2013: NINA Temahefte 51 Horisont Snøhetta : Prop. 1 S Tilrådning fra Miljøverndepartementet, godkjent i Statsråd : Møtebok for sak nr på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn, om kjøring med skyttelbuss på Snøheimvegen mellom grensa for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Snøheim turisthytte i uke i Jan. 2017: xx.xx.2017: NINA Rapport 1313 Kunnskapsgrunnlag Snøheimvegen. Prop. 1 S Tilrådning fra Klima- og miljødepartementet : Søknad fra DNT Oslo og Omegn om å kjøre buss mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte i Hjerkinn landskapsvernområde fra : Kongelig resolusjon saksnr. 13/2010: Utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grensene for Fokstugu landskapsvernområde i Dovre og Lesja kommuner : E-post fra Forsvarsbygg v/ Pål Skovli Henriksen til Dovrefjell nasjonalparkstyre Saker i tidligere Hjerkinn skytefelt Behandles på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre Vedlegg Regler for kjøring med skyttelbuss på Snøheimvegen 22. juni 7. oktober 2018 Opplysninger om søknaden / saksopplysninger DNT Oslo og Omegn v/ Jan Erik Reiten, Oslo, søker om tillatelse til å kjøre skyttelbuss mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte i Hjerkinn landskapsvernområde fra I søknaden skriver DNT Oslo og Omegn bl.a.: Stortinget vedtok at Snøheimvegen ikke skulle tas bort i budsjettbehandlingen for Samtidig ble det lagt føringer for at det blir busstransport til Snøheim og at DNT Oslo og Omegn skulle få ansvaret for å drive bussen fra og med sommeren DNT Oslo og Omegn har inngått avtale med Statskog, som eier av Snøheimvegen, om nødvendige rettigheter og avklaringer for å bruke og vedlikeholde vegen. Gjennom dialog med Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet, er det avklart at betingelsene i Stortingsbehandlingen om bidrag på kr. 2 mill. til veg- og bussdriften Side 2 av 7 7

9 oppfylles. Med bakgrunn i dette er vi i gang med å planlegge driften av Snøheimbussen fra og med sommeren Gjennom denne søknaden ber vi om tillatelse til å kjøre Snøheimbussen gjennom verneområdene fra Hjerkinn til Snøheim med utgangspunkt i følgende: - Vern av Hjerkinn skytefelt Villreinsenteret har hatt tillatelse til å kjøre buss til og med 2017, og det må søkes om tillatelse til bussdriften uavhengig av når vernevedtaket for Hjerkinn skytefelt skjer. Dette ble drøftet i et eget møte på Hjerkinn der både Fylkesmannen og nasjonalparkforvalterne deltok. ( ) - Tidsrom Vi søker om at Snøheimbussen kan kjøre i samme tidsrom som det er åpent på Snøheim. Det vil variere fra år til år fordi åpningstiden skal være innenfor fredag før siste helg i juni og til søndag i uke 40. Siden det har vært prøvedrift, og det nå er avklart at det skal kjøres buss til Snøheim, ber vi om at det gis tillatelse til bussdrift for minst 4 år, og om mulig for enda lenger periode. - Rutetider mv. Vi har fått føringer på at ruteopplegget fra de siste årene skal videreføres, og vi planlegger å kjøre buss med 5 avganger som før med start fra Hjerkinnhus som i dag. Noen avganger vil som før starte / stoppe på Hageseter. Det vil ikke bli endringer i ruteopplegget med mindre det er drøftet og avklart med nødvendige myndigheter. - Rapportering Miljødirektoratet har bedt om at de får årlige rapporter på samme måte som tidligere år med utfyllende statistikk for uke. Dette vil bli innarbeidet i avtalen med busselskapet. Det er krevd revisorgodkjent regnskap, og endelige årsrapporter vil foreligge i april det påfølgende år, men det vil bli lagd utkast til årsrapport innen hvert år. - Valg av busselskap I utgangspunktet står vi fritt til å velge busselskap. P.t. ser det ut til at vi inngår avtale med Trønderbilene som har hatt kjøringen fram til nå, men det kan bli aktuelt å legge bussdriften ut på anbud senere. NINA Temahefte 51 Horisont Snøhetta anbefaler at ferdselen inn til Snøheim turisthytte kontrolleres gjennom bruk av buss, og at bussen kjører helt fram til Snøheim pga. hensynet til villreinen. Ferdselen av gående og syklende på Snøheimvegen bør være på et minimum, og for å oppnå det bør busstilbudet være så godt at annen ferdsel på veien blir så liten som mulig. I Prop. 1 S Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2018 fra Klima- og miljødepartementet, går det (s. 29) bl.a. fram: Klima- og miljødepartementet går inn for at Snøheimvegen ikkje blir fjerna og tilbakeført naturen, men blir liggjande slik at trafikken inn mot Snøheim framleis kan skje med skyttelbuss. ( ) Ein viktig føresetnad for dette er at det blir sikra stabil drift av skyttelbuss på vegen i overskodeleg framtid, og at omfanget av anna ferdsle på vegen (til fots og med hundespann, sykkel og bil) haldast lågt for å unngå hindringar for villreintrekket. Det er sett av 2 mill. kroner til eit fond for vedlikehald av vegen, som også skal fungere som underskotsgaranti for bussdrifta. I Prop. 1 S Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2018 fra Klima- og miljødepartementet, går det (s ) bl.a. også fram: Side 3 av 7 8

10 På bakgrunn av tilrådingane i rapporten (NINA Rapport 1313 (2017) Kunnskapsgrunnlag om ulike scenarier for Snøheimvegen), går Klima- og miljødepartementet inn for at vegen ikkje blir tilbakeført, men blir liggjande. Ein avgjerande føresetnad for dette er, i samsvar med konklusjonane i rapporten, at det blir sikra stabil drift av skyttelbuss på vegen i overskodeleg framtid. Dette inneber blant anna avklarte eigar- og ansvarsforhold for veg, vegvedlikehald og bussdrift og stabil finansiering av dette. Det må under dette sikrast tilstrekkelege avgangar også i periodar der kvar einskilt avgang ikkje er bedriftsøkonomisk lønsam pga. lågt passasjertal. Statskog, Forsvarsbygg, DNT Oslo og Omegn, Dovre Fjellstyre, Jora beitelag og Norsk villreinsenter Nord har blitt einige om ei løysing som er nedfelt i eit grunnlagsnotat og ei intensjonsavtale. Løysinga inneber at DNT Oslo og Omegn overtek eigedomsretten til sjølve veglegemet og ansvaret for både vegvedlikehaldet og drift av skyttelbussen. Forsvarsbygg har eigedomsretten og ansvaret for vedlikehald av vegen fram til restaureringsprosjektet er avslutta i 2020, mens ansvaret for drift av skyttelbussen blir overteke av DNT frå Norsk villreinsenter Nord frå og med Eit vilkår frå DNT Oslo og Omegn er at det vert oppretta eit fond på anslagsvis 2 mill. kroner for vedlikehald av vegen, som også kan fungere som ein underskotsgaranti for bussdrifta, og at eit eventuelt overskot frå bussdrifta det einskilde år går inn i fondet. Det er i intensjonsavtala sett som føresetnad at verken Statskog eller DNT Oslo og Omegn ønskjer å ha ansvaret for vegen dersom drifta av skyttelbussen skulle opphøyre, til dømes ved sviktande bussinntekter. Departementet støttar denne løysinga, og foreslår at det for 2018 blir sett av 2 mill. kroner under kap post 81 Naturarv og kulturlandskap til eit fond for vedlikehald av vegen, som òg skal fungere som underskotsgaranti for bussdrifta. Eventuelle overskot frå bussdrifta går inn i fondet. Departementet merkar seg at bussinntektene har vore relativt stabile i dei åra prøveordninga har vore i drift etter 2012, med ca selde enkeltbillettar pr. sesong. Det er ein føresetnad for løysinga at kapasitet og frekvens på busstilbodet blir halden på eit slikt nivå at ikkje kapasitetsproblem fører til uønskt auke av anna ferdsle innover mot Snøheim, særleg til fots og på sykkel. Dersom bussdrifta blir lagt ned til dømes på grunn av betydelege fall i bilettinntektene, fell den attverande delen av fondet tilbake til staten. Løysinga inneber at anna ferdsel på vegen (både motorisert og ikkje-motorisert) må bli regulert, slik at den ikkje motverkar den positive effekten av busstransporten. Basert på resultata frå forskingsprosjektet, mellom anna oppsummert i forskningsrapporten Horisont Snøhetta (2013) og NINA Rapport 1313 (2017), meiner departementet at ferdsla langs Snøheimvegen må haldast på dagens nivå eller reduserast for å unngå at barriereeffekten for villreinen aukar. Slik regulering av ferdsle bør skje gjennom verneforskriftene og forvaltingsplanen for dei kommande verneområda. Dersom bussdrifta av ei eller anna årsak blir lagt ned, må vernemyndigheita sjå på behovet for ny regulering av ferdsle langs vegen, både motorisert og ikkje-motorisert. Departementet tek til etterretning at Statskog og DNT Oslo og Omegn har uttalt at dei ikkje vil ønskje å ha ansvaret for veg eller vegvedlikehald dersom bussdrifta blir lagt ned. Departementet legg til grunn at DNT som eigar av vegen i ei slik situasjon står fritt med omsyn til det framtidige vedlikehaldet av vegen, herunder inngå avtaler med andre om dette, i samsvar vernestyresmaktene si regulering av ferdsla langs vegen. I Kongelig resolusjon går det (s. 41) bl.a. fram: Side 4 av 7 9

11 Skyttelbussregimet er allerede i dag tilpasset villreinjegere ved at det under villreinjakta er lagt inn to ekstra stopp langs Snøheimvegen. Fylkesmannen anbefaler at det i tillegg åpnes for at bussen på siste avgang fra Snøheim kan stoppe og slippe på villreinjegere som står langs hele Snøheimvegen. ( ) Miljødirektoratet støtter også Fylkesmannens forslag knyttet til å lette tilgangen til området for villreinjegere. Klima- og miljødepartementet sluttet seg også (s. 42) til Miljødirektoratets vurdering når det gjelder å lette tilgangen til området for villreinjegere. I Kongelig resolusjon går det (s ) også fram at Stridåbrua og brua ved Haukberget skal tilbakeføres i henhold til prosjektplanen for tilbakeføring av tidligere Hjerkinn skytefelt. Det går videre fram at disse bruene, ved behov, kan erstattes med enklere trebruer med fast kjøre/gangbane og med rekkverk på begge sider, dimensjonert slik at beitedyr kan krysse og også slik at det kan være mulig å kjøre over med en ATV, og at de nye bruene bør plasseres i samarbeid med beitenæringen. Forsvarsbygg v/ Pål Skovli Henriksen opplyser i e-post , bl.a.: DNT har inngått avtale med Statskog om at Snøheimvegen kan ligge på Statskogs grunn. Selve veglegemet er fortsatt Forsvarsbyggs (Forsvarsdepartementets) eiendom, selv om vi har signalisert til DNT at det er avklart at denne i fremtiden kan overføres fra Forsvarsbygg til DNT, er ikke dette utført. Vi ønsker heller ikke å gjøre det før 2021, fordi Forsvarsbygg ønsker råderett over den viktige aksen for tilbakeføringsprosjektet, herunder bl.a. mhp. vedlikehold. Vi har en avtale med DNT/Snøheim om at Forsvarsbygg sørger for vedlikehold fra bommen til Stridåbrua, og DNT besørger vedlikehold derfra til Snøheim. Søknaden/beskrivelsen ang. vedlikehold kan synes som at DNT snakker om hele Snøheimvegen, og ikke kun strekket fra Stridåbrua til Snøheim. Forsvarsbygg er ikke uvillig til at DNT påtar seg eller løser visse driftsforhold langs hele Snøheimvegen hvis dette er til fordel for deres drift. Det nevnes konkret brøyting og åpning av stikkrenner i skrivet, hvilket som grunnleggende er i orden for oss. Det anbefales at alle ekstraordinære forhold ang. vegvedlikehold langs Snøheimevegen koordineres mellom DNT og Hjerkinn PRO, konkret fra år til år/situasjon til situasjon mellom bestyrer Snøheim og Forsvarsbygg v/ Frode Nyhagen. I tillegg opplyser Forsvarsbygg v/ Pål Skovli Henriksen i e-posten at Forsvarsbygg planlegger å rive Stridåbrua i 2019 og brua ved Haukberget i Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern av 20.april Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, er bl.a. å ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde, og særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet. Jf. verneforskriften 1. I Hjerkinn landskapsvernområde er motorferdsel vanligvis ikke tillatt, jf ledd, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. nødvendig motorferdsel med skyttelbuss på Snøheimvegen f.o.m. siste hele helg i juni t.o.m. andre søndag i oktober etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplanen, jf. 9, 3. ledd, pkt. e. Side 5 av 7 10

12 I utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt, er (s. 52) bl.a. skyttelbuss mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte omtalt (oppdatert i forhold til kongelig resolusjon ): Vernealternativ 2 med bevaring av Snøheimvegen forutsetter bruk av skyttelbuss for transport av folk mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte i all framtid. En framtidig situasjon med Snøheimvegen liggende, men uten skyttelbussregime ble pekt ut som det verst tenkelige scenariet for villreinen i «Horisont Snøhetta» (Strand m.fl., 2013). Det er derfor særdeles viktig at forvaltningsmyndigheten har et langsiktig og godt samarbeid med den som tar på seg ansvaret for drift av skyttelbussen. Forskriftene har hjemmel for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til kjøring med skyttelbuss på Snøheimvegen i perioden f.o.m. siste hele helg i juni t.o.m. andre søndag i oktober, etter søknad. Driften av skyttelbussen, inkludert avgangs- og ankomsttider og informasjonstiltak, skal legge best mulig til rette for at folk velger å ta skyttelbuss framfor å gå inn til Snøheim. Avgangs- og ankomsttider, samt informasjonstiltak, bør drøftes og avtales med berørte parter i god tid før hver sesong. Det kan gis flerårige tillatelser. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, går det i retningslinjene for motorferdsel (s ) bl.a. fram: For behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Hjerkinn landskapsvernområde til å gi tillatelse til nødvendig kjøring med skyttelbuss på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte f.o.m. siste hele helg i juni t.o.m. andre søndag i oktober. Grensa for Hjerkinn landskapsvernområde krysser Snøheimvegen ved brua over Grisungbekken. Det er viktig at skyttelbussen har stor nok kapasitet (antall busser) og frekvens (antall avganger), slik at det ikke fører til for mye annen ferdsel på Snøheimvegen, særlig til fots og på sykkel, jf. Prop. 1 S For at busstilbudet skal være så godt at annen ferdsel på veien blir så liten som mulig, kan det være en fordel med inntil ordinære 6 avganger pr. dag, og mulighet til å kjøre med inntil 2 skyttelbusser samtidig, slik som i tillatelsen for Og hvis det er veldig mange søm ønsker å sitte på med skyttelbussen enkelte dager, kan skyttelbussen kjøre flere turer enn de ordinære avgangene. Det legges ikke opp til noen store endringer når det gjelder kjøring med skyttelbuss i i forhold til , bortsett fra at bussen i villreinjakta kan ta med jegere som står langs hele Snøheimvegen på den siste avgangen fra Snøheim til Hjerkinn om kvelden. Stridåbrua blir sannsynligvis tilbakeført i 2019, og brua ved Haukberget blir tilbakeført i De to faste stoppestedene for jegere i villreinjakta kan derfor bli flyttet til andre og mer egnede steder langs Snøheimvegen fra 2019 eller Side 6 av 7 11

13 Vurderingene i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, er klarlagt og vurdert gjennom FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, NINA Teamahefte 51 Horisont Snøhetta, Miljøverndepartementets vurderinger i Prop. 1 S ( ), NINA Rapport 1313 Kunnskapsgrunnlag Snøheimvegen, og Klima- og miljødepartementets vurderinger i Prop 1 S ( ). Saksbehandler ser derfor ikke behov for å vurdere prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, nærmere i denne saksutredningen. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Dovre fjellstyre - Lesja fjellstyre - Forsvarsbygg / Skifte eiendom - DNT Oslo og Omegn - Bestyrere Snøheim turisthytte - Tilsyn Reinheim - Jora beitelag - Norsk Villreinsenter Nord Side 7 av 7 12

14 Postadresse Postboks Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord Saksbehandler Regler for kjøring med skyttelbuss på Snøheimvegen 22. juni 7. oktober Utenom villreinjakta skal det ikke være stopp mellom Hjerkinn og Snøheim Bussen skal ikke stoppe mellom Hjerkinn og Snøheim for å ta på / slippe av passasjerer. Bussen kan gjøre korte stopp for fotografering fra bussen (maks. 5 minutter), men det er ikke tillatt for passasjerene å gå ut av bussen under fotograferigen. Unntak: I villreinjakta, f.o.m. 20. august t.o.m. 17. september 2018, kan bussen stoppe ved avkjøringen til Haukberget og ved Striåbrua, for å sette av og ta med villreinjegere og småviltjegere. På siste avgang fra Snøheim turisthytte til Hjerkinn om kvelden, kan bussen stoppe og ta med jegere som står langs hele Snøheimvegen. 2. Ekstraturer (turnr. 20 avg ) Ekstraturer, ev. ekstra busser Dersom det er så stor trafikk at ikke alle passasjerene får plass ved ordinær avgang, kjøres en ekstra tur umiddelbart. Dette skal rapporteres på eget skjema og sendes til Tynset. På billettmaskinen brukes turnr. 20 avg Passering av bommen på Snøheimvegen Bussjåføren må alltid sjekke i speilet etter passering at bommen går ned / at andre kjøretøy som skal følge etter bussen har kommet gjennom bommen, før bussen kan kjøre. 4. Følgebusser/biler De som kan følge bak bussen er: Funksjonshemmede som er avhengig av egen bil på grunn av rullestol som det ikke er mulig å få med på bussen. Disse må framvise egen tillatelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre og betale ordinær billettpris for hver av de som er med i bilen. Slike biler skal følge rett bak skyttelbussen begge veier. Nasjonalpark Naturreservatene Landskapsvernområdene Biotopvernområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn 13

15 Busser med Dombås Fjellskole har egen tillatelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. De skal få kjøre etter skyttelbussen uten å betale noe. Dersom dere ikke gjenkjenner dem, skal de framvise kjøretillatelse eller kjørebok. Disse skal også følge rett bak skyttelbussen begge veier. Andre som har egen tillatelse til å kjøre på Snøheimvegen (se avsnitt under). Det er ikke tillatt for andre, for eksempel utenlandske turbusser, busser fra Turistforeningen eller andre busselskaper, å følge bak skyttelbussen inn. Passasjerer i disse bussene skal bruke skyttelbusstilbudet. Andre som har egen tillatelse til å kjøre innover på Snøheimvegen er bedt om å kjøre bak bussen hvis det passer. Disse skal ha kode til skap med bomåpner og skal åpne bommen selv, men det er viktig at bussen venter slik at de får mulighet til å følge etter bussen: Dersom det ved bommen er en annen buss/bil bak, skal bussjåføren derfor vente til bommen går ned på vanlig måte og deretter kjøre fram slik at andre busser/biler kan passere bommen og stille seg bak. Bussen kan kjøre når bommen har gått ned igjen, slik at bussen(e)/bilen(e) kan kjøre rett bak skyttelbussen innover Snøheimvegen. Dersom bilen / bussen er en stor varebil (f.eks. Tine, Asko, Mjøsfrukt) eller servicebil (f.eks. Siemens, søppelbil), eller buss som kjører for Dombås fjellskole, som opplagt skal til Snøheim, kan bilen/ bussen få passere gjennom bommen sammen med skyttelbussen uten denne prosedyren. I de periodene det er eksplosivrydding og vakt i bua, har vakten ikke behov for å sjekke at andre kjøretøy har tillatelse. Vaktens oppgave er å koordinere kjøring / gjennomkjøring langs Snøheimvegen hvis / når det er eksplosivrydding eller anleggstiltak som har sikkerhetssoner innover Snøheimvegen. 5. Sykler og hunder Det er ikke tillatt å ta med sykkel på bussen, verken inn til Snøheim eller ut fra Snøheim. Hunder kan medbringes mot avgift. 6. Villreinjegere Alle jegere skal betale ordinær billettpris på bussen. Jeger med våpen skal ha sluttstykke eller forskjeftet adskilt fra våpen. Sjåfør må kontrollere dette. Våpen oppbevares i kasse i bagasjerommet under transport. Side 2 av 6 14

16 7. Passering gjennom Hjerkinn skytefelt i perioder med eksplosivrydding og sikkerhetssoner Bussen kjører inn i skytefeltet (enten fra Hjerkinn eller Snøheim) og stopper ved første vaktpunkt. Vakt kaller opp Hjerkinn på radio og ber om klarsignal for å slippe buss gjennom sikkerhetssonen. Bussen kjører etter klarsignal gjennom sikkerhetssone. (Bussen skal altså ikke selv kalle opp Forsvarsbygg med i-com. Av sikkerhetshensyn får imidlertid bussen utlevert i-com som tidligere år. Bussens kallesignal på sambandet er "Skyttelbuss". Kontaktpunkt i Forsvarsbygg har kallesignal "Hjerkinn".) 8. Billettpriser 2018, én vei Voksne, inkl. honnør og alle typer jegere Barn under 6 år Hunder For fører og ev. passasjerer i handicapbiler som følger bak Dombås fjellskole 65 kr. Gratis 30 kr. Ordinære billetter for alle i bilen Gratis 9. Registrering av passasjerer på billettmaskinen Alle kategorier i tabellen over registreres med egen kode, også om de går gratis. Grupper som er meldt på forhånd og avtalt med Trønderbilene at de skal faktureres, registreres på billettmaskin med kategori «voucher» (f.eks. grupper fra DNT). Sjåføren som kjører siste skift for dagen tar med billettmaskinen til Folldal slik at den som kjører 101 skift dagen etter, kan ta med maskinen og docke den på Tynset. Etter helg dockes den på Tynset mandag. Dette er viktig for at busselskapet skal kunne rapportere salgstall til oppdragsgiver i henhold til kontrakt. 10. Eventuelle feil på bommen Dersom bommen på Snøheimvegen ikke fungerer som den skal, skal det meldes fra om dette så snart som mulig til: - Forsvarsbygg v/ Frode Nyhagen, telf , eller til: - Snøheim turisthytte v/ Kjell Hjellødegård, telf / Side 3 av 6 15

17 11. Rutetabell for 2018 Turnr. Hageseter Hjerkinnhus Snøheim 2 08:10 08:30 09:00 (ank) 4-09:45 10:15 (ank) 6-13:00 13:30 (ank) 8-16:30 17:00 (ank) 10 19:00 19:30 (ank) Turnr. Snøheim Hjerkinnhus Hageseter 3 09:00 09:30 (ank) :15 10:45 (ank) :30 15:00 (ank) :30 18:00 (ank) 18:15 (ank) 11 19:45 20:15 (ank) Side 4 av 6 16

18 Bussreguleringer - Snøheimvegen 2018 Det arbeides nå med å restaurere naturen i det tidligere Hjerkinn skytefelt, slik at området kan bli en del av verneområdene på Dovrefjell. Stortinget har vedtatt strenge regler for motorisert trafikk i området av hensyn til villreinstammen i Snøhetta. Reglene håndheves av Fylkesmannen i Oppland. Vegene i det tidligere skytefeltet er stengt for private biler og busser, med unntak for de med spesialtillatelse. Busser tillates ikke lenger å følge bak skyttelbussen. De som ønsker transport til/fra Snøheim må derfor benytte skyttelbussen. Skyttelbussen har fem daglige avganger. Bussen stopper ikke mellom Hjerkinn og Snøheim, med unntak under villreinjakta. En enkeltbillett én vei koster kr. 65, barn under 6 år går gratis. Hunder kan medbringes for en avgift på kr. 30 (enkeltbillett én vei). Sykler kan dessverre ikke medbringes på bussen. Dersom det er stor trafikk og ikke plass til alle ventende ved ordinær avgang, vil bussen returnere umiddelbart og kjøre en ekstra tur. Spørsmål om ferdselsreglene kan rettes til sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre, telf eller Side 5 av 6 17

19 Bus regulations the Snøheim Road 2018 The former Hjerkinn firing range is currently being restored in order to establish a nature conservation area. The Norwegian Parliament has decided upon strict traffic rules for the area. The rules are enforced by the County Governor of Oppland. The roads in the former firing range are closed to private cars/buses, except for those with a special permission. Buses are no longer allowed to follow behind the shuttle bus. Those who want to use transportation to/from Snøheim, must use the shuttlebus. The shuttle bus runs five times a day. The bus does not stop between Hjerkinn and Snøheim, except for those hunting wild reindeer. Single ticket (one-way) is NOK 65, kids under 6 years travel free. Dogs are allowed for a fare of NOK 30 (single one-way ticket). Bikes can unfortunately not be brought on the bus. If there is heavy traffic and not enough available seats on the regular departure, the bus will return and immediately run an extra trip. Further questions about the bus regulations can be directed to the Dovrefjell natiolalparkboard managers, telf eller Side 6 av 6 18

20 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 19/ Søknad fra DNT Oslo og Omegn om kjøring og transport på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte i Hjerkinn landskapsvernområde om sommeren og høsten, og brøyting av denne vegen om våren i Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og Omegn v/ Jan Erik Reiten, Oslo, dispensasjon til: - Nødvendig kjøring til Snøheim for DNT Oslo og Omegns driftspersonell. - Nødvendig kjøring til Snøheim for bestyrerne. - Nødvendig varetransport til Snøheim. - Nødvendig kjøring av søppel fra Snøheim. - Nødvendig kjøring for servicepersonell ved oppstart og stenging av anlegget, samt ved evt. feil ved anlegget. - Nødvendig kjøring for håndverkere til Snøheim. - Nødvendig kjøring og transport i forbindelse med stenging av Snøheim og tømming av renseanlegget om høsten. - Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og tilsyn av Snøheimvegen. - Brøyting av Snøheimvegen etter 1. mai og åpning av stikkrenner, når det er nødvendig for å redusere skader på vegen i forbindelse med snø- og issmeltingen. Tillatelsen gjelder for kjøring og transport på Snøheimveien mellom grensa for Hjerkinn landskapsvernområde og Snøheim turisthytte, om våren, sommeren og høsten i årene Vilkår: Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 19

21 - Kjøring skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Villrein som oppholder seg nær vegene eller som vil trekke over vegen, skal ikke forstyrres. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Kjøring på Snøheimvegen skal begrenses til det som er nødvendig. - Kjøring på Snøheimvegen skal foregå iht. Hjerkinn PROs ferdselsrestriksjonskart, og på strekninger og i perioder det er ferdselsrestriksjoner, må all ferdsel koordineres med Hjerkinn PRO i forkant. - Driftspersonell fra DNT Oslo og Omegn kan kjøre til og fra Snøheim med bil 2 uker før Snøheim åpner og 10 dager etter at Snøheim stenger, og inntil 5 turer tur-retur i åpningstiden for oppfølging av driften av Snøheim, hvis kjøringen ikke kan løses ved bruk av skyttelbussen. - Driftspersonell fra DNT Oslo og Omegn skal bruke skyttelbussen, hvis det ikke er behov for å bruke bil til transport av større utstyr e.l. Bruk av bil skal i størst mulig grad foregå samtidig med skyttelbussen. - Bestyrerne, servicepersonell og håndverkere kan kjøre til Snøheim 2 uker før Snøheim åpner, hvis Snøheimveien er brøytet og tørket opp, og inntil 10 dager etter stengedato for Snøheim. - Bestyrerne på Snøheim turisthytte kan kjøre bil. I den tiden Snøheim turisthytte er åpen, skal kjøring på Snøheimvegen i størst mulig grad foregå samtidig med skyttelbussen. - De ansatte skal bruke skyttelbussen. Ansatte kan sitte på med bestyrerne dersom bestyrerne likevel har et annet nødvendig ærend. - Servicepersonell (til bl.a. brann- og el-anlegget, storkjøkkenet, renseanlegget), håndverkere og andre (Mattilsynet, brannmester, skjenkekontrollen, osv.), skal bruke skyttelbussen, hvis det ikke er nødvendig å bruke bil til transport av mye og/eller tungt utstyr, verktøy, deler o.l. - Servicepersonell og håndverkere som har med mye og/eller tungt utstyr, verktøy, deler o.l., som gjør det nødvendig å bruke bil, skal i størst mulig grad kjøre samtidig med skyttelbussen. - Vare- og søppeltransport skal begrenses til det som er nødvendig antall turer. Transportene skal i størst mulig grad foregå samtidig med skyttelbussen. Forvaltningsmyndigheten kan vurdere konkrete tiltak sammen med DNT Oslo og Omegn. - Kjøring og transport i forbindelse med stenging av Snøheim og tømming av renseanlegget, kan foregå inntil 10 dager etter stengedato. - Hvis været gjør det vanskelig å komme inn til Snøheim i perioder om høsten, kan evt. utsatt stengning av Snøheim vurderes i samråd med forvaltningsmyndigheten. - Vedlikehold av vegen skal som hovedregel gjennomføres før 15. juli på grunn av hensyn til villreintrekket. Det gjelder særlig strekningen mellom Stridåbrua og Snøheim. Side 2 av 8 20

22 - Kjøretillatelse skal oppbevares på Snøheim turisthytte. - Bestyrerne skal føre kjørebok for all kjøring og transport som har sammenheng med drift, oppgradering og vedlikehold av Snøheim turisthytte. Forvaltningsmyndigheten utarbeider kjørebok som bestyrerne skal føre. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Brøyting, kjøring og transport til Snøheim kan evalueres årlig fram til 2021, for å komme fram til forbedringer og gode løsninger. - Det tas forbehold om endring av vilkårene i perioden Dispensasjonene er gitt med hjemmel i verneforskriften for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, 9, 3. ledd, pkt. f og g, og med grunnlag i utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Febr. 2013: NINA Temahefte 51 Horisont Snøhetta : Prop. 1 S Tilrådning fra Miljøverndepartementet, godkjent i Statsråd : Møtebok for sak nr på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra DNT Oslo og Omegn om kjøring og transport på Snøheimvegen mellom grensa for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Snøheim turisthytte om sommeren og høsten, og brøyting av denne veien om våren i Jan. 2017: xx.xx.2017: NINA Rapport 1313 Kunnskapsgrunnlag Snøheimvegen. Prop. 1 S Tilrådning fra Klima- og miljødepartementet : E-post fra DNT Oslo og Omegn til Dovrefjell nasjonalparkstyre - Søknad om kjøring og transport på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte i Hjerkinn landskapsvernområde om sommeren og høsten, og brøyting av denne veien om våren i : E-post fra DNT Oslo og Omegn til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om bruk av Snøheimvegen i forbindelse med driften av Reinheim selvbetjeningshytte. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger DNT Oslo og Omegn, v/ Jan Erik Reiten, Oslo, søker i e-post tillatelse til kjøring og transport på Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Snøheim turisthytte i Hjerkinn landskapsvernområde om sommeren og høsten, og brøyting av denne vegen om våren i Side 3 av 8 21

23 I e-posten skriver DNT Oslo og Omegn bl.a.: I sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre fikk DNT Oslo og Omegn tillatelse til nødvendig kjøring til Snøheim for ansatte i foreningen, driftspersonale for det tekniske anlegget på hytta, bestyrer mv. i forbindelse med drift av turisthytta. Tillatelsen gjaldt fram til og med I tillegg til at perioden for tillatelsen har gått ut, er skytefeltet vedtatt vernet og Snøheimvegen og Snøheim er nå sin helhet innenfor Hjerkinn landskapsvernområde. Betingelsene for kjøringen som er fastlagt i sak nr har vært praktisert i flere år, og har fungert bra for oss. Vi søker derfor om at kjøretillatelsen videreføres for minst fire nye år. Dovrefjell nasjonalparkstyre fattet følgende vedtak i sak nr på møte : Dovrefjell nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og Omegn v/ Jan Erik Reiten, Oslo, dispensasjon til: - Nødvendig kjøring til Snøheim for DNT Oslo og Omegns driftspersonell. - Nødvendig kjøring til Snøheim for bestyrerne. - Nødvendig varetransport til Snøheim. - Nødvendig kjøring av søppel fra Snøheim. - Nødvendig kjøring for servicepersonell ved oppstart og stenging av anlegget, samt ved evt. feil ved anlegget. - Nødvendig kjøring for håndverkere til Snøheim. - Nødvendig kjøring og transport inntil 10 dager etter stengedato for Snøheim. Dette omfatter bl.a. tømming av renseanlegget. - Tilsynet på Reinheim kan kjøre til Snøheim, og parkere der ved tilsynsbesøk på Reinheim. - Brøyting og åpning av stikkrennene når det er nødvendig for å unngå flomskader etter 1. mai. Dette vil normalt være i siste del av mai og første del av juni. Dispensasjonen gjelder for kjøring og transport på Snøheimveien mellom nåværende grense for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Snøheim turisthytte, om våren, sommeren og høsten i årene Vilkår: - DNT Oslo og Omegns driftspersonell kan kjøre til og fra Snøheim 2 uker før Snøheim åpner og 10 dager etter at Snøheim stenger, og inntil 5 turer turretur i åpningstiden, for oppfølging av driften av Snøheim, hvis kjøringen ikke kan løses ved bruk av skyttelbussen. - Driftspersonell fra DNT Oslo og Omegn sitter fortrinnsvis på med skyttelbussen, eller kjøre bil samtidig med skyttelbussen bare dersom de har med seg utstyr o.l. som ikke kan tas med på skyttelbussen eller fraktes inn på annen måte. - Bestyrerne, servicepersonell og håndverkere kan kjøre inn til Snøheim fra uke 24 før Snøheim åpner, hvis Snøheimveien er brøytet og tørket opp, og inntil 10 dager etter stengedato for Snøheim. - De ansatte på Snøheim skal sitte på med skyttelbussen eller bestyrerne. - Servicepersonell og håndverkere skal så langt det er praktisk mulig sitte på med skyttelbussen, eller kjøre bil samtidig med skyttelbussen bare dersom de har med seg utstyr o.l. som ikke kan tas med på skyttelbussen eller fraktes inn på annen måte. - Tilsynet for Reinheim sitter fortrinnsvis på med skyttelbussen i den perioden den går (uke 26-40). Ved bruk av bil skal tilsynet så langt det er praktisk mulig kjøre samtidig med skyttelbussen til og fra Snøheim, eller samtidig med bestyreren når bussen ikke går (2 uker før åpning og 10 dager etter stenging). Side 4 av 8 22

24 - Kjøring og transport skal samordnes for å redusere det samlede omfanget på kjøringen og transporten, og det skal så langt det er praktisk mulig kjøres samtidig med skyttelbussen. - DNT Oslo og Omegn skal arbeide for å redusere transportene i forbindelse med vareleveringene, og skal forsøke å samordne varetransportene med skyttelbussen så langt det er praktisk mulig. - Evt. utsatt nedstengning av Snøheim om høsten kan vurderes i samråd med nasjonalparkforvaltningen, hvis været gjør det vanskelig å komme inn i perioder. - Det skal føres kjørebok for all kjøring som har sammenheng med drift, oppgradering og vedlikehold av Snøheim turisthytte. Fylkesmannen i Oppland utarbeider kjørebok som bestyrerne skal føre. - Brøyting, kjøring og transport til Snøheim kan evalueres årlig fram til 2017, for å komme fram til forbedringer og gode løsninger. - Det tas forbehold om endring av vilkårene i perioden Dispensasjonene er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48, 1. ledd. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. I NINA Rapport 1313 (2017) Kunnskapsgrunnlag Snøheimvegen, går det i sammendraget (s. 5) bl.a. fram: (Det er) viktig at antall gående og syklister langs Snøheimvegen, samt bilkjøring utenom busstidene holdes på et lavt nivå, slik at villreintrekket ikke forstyrres unødig. Denne trafikken er lite forutsigbar i framtiden (jfr. fremveksten av el-sykler), og det kan fort etablere seg en praksis av bruk som kommer i konflikt med villreinen. Dersom annen ferdsel langs vegen blir for stor, vil det dermed kunne undergrave regimet og stoppe villreintrekket. Vi ser allerede i dag at reinen i området har en helt annen atferd i turistsesongen august-september enn senere på høsten med lite ferdsel. Vi kan ikke tilskrive hele denne effekten som et resultat av ferdsel, men ferdsel er en svært viktig forklaringsvariabel for den pressete situasjonen reinen har i området. Dette vil si at med dagens ferdselsnivå på Snøheimvegen (og i Stroplsjødalen) er villreintrekket truet i turistsesongen. Vi har også analyser som viser hvordan reinens tilbøyelighet for å krysse stier / veger henger nært sammen med ferdselsintensiteten på det tidspunktet den skal krysse. Begge disse resultatene fra forskningen tilsier at vi vil anbefale at annen bruk av Snøheimvegen holdes på dagens nivå eller reduseres i framtiden. I Prop. 1 S Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2018 fra Klima- og miljødepartementet, går det (s. 29) bl.a. fram: Klima- og miljødepartementet går inn for at Snøheimvegen ikkje blir fjerna og tilbakeført naturen, men blir liggjande slik at trafikken inn mot Snøheim framleis kan skje med skyttelbuss. ( ) Ein viktig føresetnad for dette er at det blir sikra stabil drift av skyttelbuss på vegen i overskodeleg framtid, og at omfanget av anna ferdsle på vegen (til fots og med hundespann, sykkel og bil) haldast lågt for å unngå hindringar for villreintrekket. DNT Oslo og Omegn søker i e-post også om videre bruk av Snøheimvegen i forbindelse med drift av Reinheim selvbetjeningshytte, og denne søknaden behandles i en egen sak i Dovrefjell nasjonalparkstyre. Bruk av Snøheimvegen i forbindelse med drift av Reinheim, behandles derfor ikke i denne saken. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: Side 5 av 8 23

25 - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern av 20.april Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Hjerkinn landskapsvernområde med biotovern er bl.a. å ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde, og særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet. Jf. verneforskriften 1. I Hjerkinn landskapsvernområde er motorferdsel vanligvis ikke tillatt, jf ledd, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. nødvendig motorferdsel på Snøheimvegen i forbindelse med drift, tilsyn og vedlikehold av Snøheim turisthytte etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplanen, og nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og tilsyn med Snøheimvegen, jf. 9, 3. ledd, pkt. f og g. I utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt, er det (s ) bl.a. retningslinjer for motorferdsel til Snøheim turisthytte i sommerhalvåret. Tillatelse fra forvaltningsmyndigheten krever søknad. Dagens omfang av motorferdsel i forbindelse med drift av Snøheim er høyt og det er lite samkjøring med skyttelbussen. Motorferdsel på Snøheimvegen skal begrenses til det absolutt nødvendige. De turene som kjøres skal i størst mulig grad være samkjøring med skyttelbussen (dvs. at kjøretøyet skal følge tett etter skyttelbussen, både på vei inn til Snøheim og på returen). Følgende retningslinjer gjelder spesielt for driftsperioden: Kun bestyrerne på Snøheim turisthytte kan kjøre egen bil. DNT Oslo og Omegns driftspersonell skal benytte skyttelbuss, med mindre det er behov for å bruke egen bil for transport av større utstyr e.l. Slik bruk av egen bil må i størst mulig grad samkjøre med skyttelbussen. De ansatte skal benytte skyttelbuss. Ansatte kan sitte på med bestyrerne dersom bestyrerne likevel har et annet ærend. Det samme gjelder DNTs driftspersonell og den som har tilsyn på Reinheim. Det kan gis tillatelse til et begrenset antall turer for vare- og søppeltransport. DNT Oslo og Omegn skal arbeide for å redusere transport i forbindelse med varelevering og søppelkjøring til et lavest mulig nivå. Transportene skal i størst mulig grad samkjøre med skyttelbussen. Konkrete tiltak skal kunne drøftes med forvaltningsmyndigheten. Servicepersonell (knyttet til brann- og elanlegget, storkjøkkenet, renseanlegget), håndverkere og andre (Mattilsynet, brannmester, sjenkekontrollen, osv.) skal benytte skyttelbussen, med mindre det er behov for å bruke egen bil for transport av større utstyr. Slik bruk av egen bil må i størst mulig grad samkjøre med skyttelbussen. Det kan gis flerårige tillatelser. Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med vedlikehold, åpning og stenging av Snøheim: Det kan gis tillatelse til et begrenset antall turer for nærmere spesifiserte formål knyttet til vedlikehold, åpning og stenging av Snøheim utenom driftsperioden, samt for bestyrerne og DNT Oslo og Omegns driftspersonell. Det skal redegjøres for det konkrete behovet i søknaden, blant annet planlagt vedlikehold i søknadsperioden. Forvaltningsmyndigheten har ikke anledning til å gi tillatelse til dette formålet som går ut over ti dager etter driftsperioden. Side 6 av 8 24

26 Det kan gis flerårige tillatelser. All motorisert ferdsel i forbindelse med drift, tilsyn og vedlikehold av Snøheim turisthytte skal rapporteres til forvaltningsmyndigheten i henhold til vilkår for tillatelser som gis, jf. overordnede prinsipper for motorferdsel i verneområdene. I utkastet til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt, er det også (s. 54) bl.a. retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og tilsyn av Snøheimvegen: (Verne)forskriftene har hjemmel for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og tilsyn av Snøheimvegen, etter søknad. Etter denne bestemmelsen kan det også gis tillatelse til brøyting av Snøheimvegen dersom det er nødvendig for å åpne vegen for annen kjøring i forbindelse med drift av Snøheim fra 1. juni og/eller for å redusere skader på vegen under snø- og issmeltingen. Det bør settes vilkår om at vedlikeholdet av vegen som hovedregel skal gjennomføres før 15. juli av hensyn til villreintrekket. Det gjelder særlig strekningen mellom Stridåbrua og Snøheim. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, går det i retningslinjene for motorferdsel (s ) bl.a. fram: For behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Oppsummering og vurdering I NINA Rapport 1313 Kunnskapsgrunnlag Snøheimvegen, går det (s. 5) bl.a. fram at det er viktig at antall gående og syklister langs Snøheimvegen, samt bilkjøring utenom busstidene holdes på et lavt nivå, slik at villreintrekket ikke forstyrres unødig. Det er derfor viktig at ansatte på Snøheim, drifts- og servicepersonell og håndverkere sitter på med skyttelbussen når det er praktisk mulig. Det er også viktig at kjøring og transport samordnes så mye som mulig for å redusere det samlede omfanget på kjøringen og transporten, og at det så langt det er praktisk mulig kjøres samtidig med skyttelbussen. DNT Oslo og Omegn bør også arbeide for å redusere transportene i forbindelse med vareleveringene, og bør forsøke å samordne varetransporten med skyttelbussen så langt det er praktisk mulig. Brøyting av Snøheimveien etter 1. mai vil ha forholdsvis liten innvirkning på villreinen, siden villreinen bruker disse områdene i mindre grad på seinvinteren, om våren og den første delen av sommeren, jfr. NINA Rapport 800. Nødvendig kjøring og transport inntil 10 dager etter stengedato for Snøheim, dvs. i første halvdel av oktober, vil sannsynligvis ikke forstyrre villreinen i særlig stor grad, fordi villreinen er i brunst på denne tiden og går i store flokker som ikke blir så lett skremt, spesielt ikke av kjøretøy som tar hensyn hvis det er villrein i nærheten av veien. Vurderingene i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, er klarlagt og vurdert gjennom FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, NINA Teamahefte 51 Horisont Snøhetta, Miljøverndepartementets vurderinger i Prop. 1 S ( ), NINA Rapport 1313 Side 7 av 8 25

27 Kunnskapsgrunnlag Snøheimvegen, og Klima- og miljødepartementets vurderinger i Prop 1 S ( ). Saksbehandler ser derfor ikke behov for å vurdere prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, nærmere i denne saksutredningen. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Dovre fjellstyre - Forsvarsbygg / Skifte eiendom - DNT Oslo og Omegn - Bestyrer Snøheim turisthytte - Tilsyn Reinheim - Jora beitelag Side 8 av 8 26

28 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 20/ Søknad om bruk av Snøheimvegen ifm drift av Reinheim selvbetjeningshytte - DNT Oslo og Omegn Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre innvilger delvis søknad fra DNT Oslo og omegn om kjøring på Snøheimvegen ved at det tillates inntil 4 tur/retur de siste 14 dager før første dag skyttelbussen begynner å gå i juni, og 4 tur/retur de neste 10 dager etter at den har sluttet å gå i oktober. Dispensasjonen gjelder fra og med barmarksesongen 2018 til og med Følgende vilkår gjelder: a. Så langt mulig, skal tilsynet samkjøre med transport til og fra Snøheim. Med samkjøring menes å passere bommen samtidig og kjøre i følge inn og om mulig ut. Personell med ærend på Snøheim kan sitte på. b. Ved kjøring på Snøheimvegen må det vises årvåkenhet for og hensyn til villrein og annet vilt på og nær vegen. Observeres villrein på trekk mot vegen, skal en stoppe og vente til dyra har trukket over eller unna. c. Det skal føres kjørebok etter anvisning fra administrasjonen. d. Forvalter har fullmakt til å utvide antall turer i spesielle tilfelle. 2. Nasjonalparkstyret avslår søknad om å kjøre den perioden skyttelbussen går. 3. Vedtakets punkt 1 er gjort etter naturmangfoldloven 48 jf. forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern 11. Punkt 2 er gjort etter forskriftens slutt på innstilling --- Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 27

29 Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad - Hjerkinn LVO m. BV - Bruk av Snøheimvegen ifm. drift av Reinheim selvbetjeningshytte - DNT Oslo og Omegn 2 Fakta om driften av Reinheim fra tilsynet 3 Antall turer til Snøheim 2017 for tilsyn Reinheim 4 Kjørebok Reinheim 2017 Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Utkast til forvaltningsplan nye verneområder i tidligere Hjerkinn skytefelt 9. Kgl.res om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark m.m Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Sak 7/14 i nasjonalparkstyret (arkiv 14/895) - Søknad fra DNT Oslo og Omegn om kjøring og transport på Snøheimveien mellom grensa for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Snøheim turisthytte ( ) Saksopplysninger Fram til vernet av områdene i det tidligere skytefeltet i april i år lå kun innerste par kilometer av Snøheimvegen i nasjonalparken. Rammene for DNT-OO s bruk av veien var lagt i styresak 7/14 (dokument 13). Saken er omfattende, men når det gjelder transport for tilsynsbesøk til Reinheim i sommersesongen var følgende rammer gitt: - Tilsynet på Reinheim kan kjøre til Snøheim, og parkere der ved tilsynsbesøk på Reinheim. (Tillatelse) - Tilsynet for Reinheim sitter fortrinnsvis på med skyttelbussen i den perioden den går (uke 26-40). Ved bruk av bil skal tilsynet så langt det er praktisk mulig kjøre samtidig med skyttelbussen til og fra Snøheim, eller samtidig med bestyreren når bussen ikke går (2 uker før åpning og 10 dager etter stenging). (Vilkår) Denne dispensasjonen var koordinert med Fylkesmannens tillatelse for bruk av Snøheimvegen utenfor nasjonalparken. Etter opprettelsen av Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern ligger nå hele Snøheimvegen og Snøheim i dette og den nye verneforskriften gir rammer for bruken av vegen. DNT-OO søker nå om å få nytte Snøheimvegen for tilsynets transport for tilsyn med Reinheim i barmarkssesongen som tidligere for perioden (vedlegg 1). Se også egen sak for transport til Snøheim og egen sak om transport i samband med byggetiltak på Reinheim. DNT søker altså om at tidligere praksis videreføres. Tilsynet på Reinheim redegjør i vedlegg 2 for driften av hytta og skriver avslutningsvis: «Som tilsyn på Reinheim, så må jeg likebehandles med styrer på Snøheim med hensyn til bruk av vegen både før, under og etter sesong.» Reinheim har overnattinger i året, ca. 2/3 i barmarkssesongen. Besøkstallet er relativt stabilt og det ser ikke ut til at hverken utvidelsen av vernet i 2002 eller åpningen av Snøheim i 2012 har påvirket besøket i stor grad, med mulig noe høyere nivå etter vernet av Dovrefjell i 2002 og igjen etter åpning av Snøheim i 2012 med en topp i Se figur neste side. Side 2 av 6 28

30 Overnattinger Reinheim Vern Snøheim - Rein heim - -Sommer - -Vinter --- Hellevassbu Figur 1: Besøkstall for Reinheim. (Hellevassbu medtatt for sammenligning). Dovrefjell nasjonalpark ble opprettet i 1974, utvidet til Dovrefjeii-Sunndalsfjella i 2002 (grønn linje). Snøheim åpnet i 2012 (rød linje) Alternativene for tilkomst til Rein heim er fra Snøheim (5,5 km l 2t) med bil eller skuttelbuss inn dit, eller fra Grønbakken (15,6 km l 5:30 t), fra Kongsvoll er det noe lenger enn fra Grønbakken og mer stigning. For sammenligningens skyld er medtatt tall for Hellevassbu, en tilnærmet identisk hytte som ligger 21,4 km l 8 t fra nærmeste bilvei på Hardangervidda. Andel vinterbesøk er nok høyere her og snøskuter brukes i større grad enn til Reinheim. Tilsynet oppgir at det i fjor var inn fire turer inn Snøheimvegen før bussen startet å gå (15.5., 28.5., og 21.6.) og to etter (ca , og til Lang bakken - vedlegg 3). Kjøreboka (vedlegg 4) har imidlertid første tur 8.7. og siste og samsvarer dermed ikke med dette. Behovet kan variere noe fra år til år (se vedlegg 3). Søker gjør oppmerksom på at behovet kan variere fra år til år og at flere turer ett år kan bety færre det neste. Tilsynet mener det vil ha behov for inntil fire turer før og fire etter sesongen. Før vernet har det etablert seg en praksis på å kjøre bil med skuter på henger inn til man møter snøen og skuter videre. Dette ligger ikke innenfor det verneforskriften nå tillater. Samtidig er dette i perioder eneste måte å komme seg inn på om man ikke skal gå til fots og på ski. En selvbetjent hytte av denne størrelsen med besøk på personer i året, krever relativt hyppige besøk i sesongene og i tillegg klargjøring /rydding/vasking i mellomsesongene, samt frakt av vesentlige mengder brensel og proviant. l tillegg skal bruer legges ut før sommersesongen, etter vårflommen, og tas inn etter sommeren, før snøen kommer. Tilsynet oppgir at det er behov for å kjøre til Snøheim før og etter skyttelbussesongen, fordi det er behov for tiltak på hytta og frakt av mindre mengder proviant og annet samt inn- og utlegging av bruer i disse periodene. Tilsvarende er det når bussen går (unntatt bruer). A gå inn fra Grøn bakken betyr ca. 1 O timers reisetid TIR mot 5 timer via Snøheim, regnet fra Hjerkinn, samt at tilsynet ikke kan bære like mye den lengere veien fra Grønbakken. Det er uproblematisk for tilsynet å sitte på med bestyreren på Snøheim eller å ta bussen inn, - eller å koordinere samkjøring inn. Utfordringen er returen - bestyreren kan enten ha returnert før tilsynet er tilbake eller ha behov for lenger opphold på Snøheim slik at koordinert retur er vanskeligere. l bussesongen er det mer overkommelig å returnere tidsnok til å rekke siste buss. l tillegg til ny verneforskrift (dokument 6) lå det ved høringen ved et utkast til forvaltningsplan for de nye verneområdene. Deler av denne -dvs. de deler som ikke er i konflikt med de endelige forskriftene eller med de endelige vurderingene i kongelig resolusjon vil være retningsgivende for forvaltningen inntil endelig forvaltningsplan er vedtatt.

31 I saken i dette møtet om transport til Snøheim er innstillingen at det som før åpnes for kjøring to uker før åpning og ti dager etter stengning. Dog er driftssesongen lenger på Reinheim, hytta er åpen året rundt. Tilsynet ønsker at en av de fire turene om høsten kan kjøres seinhøstes (telefonopplysning). Hjemmelsgrunnlag Delegering I og med nytt verneområde og ny forskrift er saken prinsipiell og må behandles av styret. Verneformål forskrift Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et særegent og identitetsskapende natur- og kulturlandskap med landskapspregende kulturminner av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi. Videre å ta vare på: a) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde b) særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet c) et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, herunder kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora d) et særpreget og vakkert landskap med kvartærgeologiske forekomster e) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forskriften (dokument 6) lister i 9, 2. ledd opp tiltak forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til. Følgende gjelder Snøheimvegen: d) «nødvendig motorferdsel på ( ) Snøheimvegen for transport av ved, varer og utstyr, materialer til byggearbeid og vedlikehold på buer og hytter etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplanen. e) nødvendig motorferdsel med skyttelbuss på Snøheimvegen f.o.m. siste hele helg i juni t.o.m. andre søndag i oktober etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplan. f) nødvendig motorferdsel på Snøheimvegen i forbindelse med drift, tilsyn og vedlikehold av Snøheim turisthytte etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplan. g) nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og tilsyn ( )» av veier. Tilsyn av andre turisthytter er ikke tatt med i forskriften. Forvaltningsplan og kongelig resolusjon Utkast til forvaltningsplan (dokument 8) drøfter motorferdsel for transport til andre turisthytter enn Snøheim på s. 52. Lufttransport angis som minst miljøskadelige alternativ og bør brukes framfor beltegående vintertransport, opplasting skal skje utenfor verneområdet. Det påpekes spesielt «at det er ikke er tatt inn noen hjemmel for motorferdsel på Snøheimvegen i forbindelse med tilsyn med eller transport til og fra Reinheim turisthytte. Det forutsettes at transportbehovet løses innenfor tillatelse til bruk av beltekjøretøy og luftfartøy, og at skyttelbussen med fem daglige avganger gjennom hele sommersesongen fram til og med første hele helg i oktober dekker behovet i forbindelse med tilsynsturer gjennom sommersesongen.» Kongelig resolusjon (dokument 9) nevner (s. 8) at Snøheimvegen har blitt brukt for trafikk av DNT til Reinheim. Under drøftingen av motorferdsel refereres at DNT-OO har tatt opp forhold knyttet til transport til Snøheim (side 39) men det er ikke referert at foreningen har tatt opp transporten til Reinheim. Side 4 av 6 30

32 Fylkesmannen drøfter i sin innstilling transporten til Snøheim og tilrår at denne knyttes til en åpningstid for Snøheim fra siste hele helg i juni til og med andre søndag i oktober. Transport til Reinheim er drøftet (s. 75): «Når det gjelder Reinheim forutsettes det at transportbehovet løses innenfor denne rammen [dvs. med skyttelbussen] og det gis ikke åpning for egen kjøring på Snøheimvegen i forbindelse med transport eller tilsynsturer til Reinheim.» Miljødirektoratet påpeker at det vesentlige er å begrense mengden ferdsel på veiene og regulere antall turer som tillates. «Direktoratet støtter derfor Fylkesmannens vurdering knyttet til begrensningen av tillatelser til kjøring for transport av ved varer og utstyr til hytter/buer. Miljødirektoratet påpeker videre viktigheten av å innarbeide gode retningslinjer med konkrete føringer for betingelser i tid og rom, for behandling av søknader om motorferdsel i forvaltningsplanen.» Miljøverndepartementet slutter seg til Miljødirektoratets vurderinger. Naturmangfoldloven 48 jf ledd åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap Tiltaket må videre vurderes mot naturmangfoldlovens 8-12 jf. 7. Presedens Forskriften er ny og det finnes ikke presedens etter den. Fra perioden har nasjonalparkstyret en praksis, se saksopplysningene. Vurdering Ut fra kongelig resolusjon må retningslinjene i utkast til forvaltningsplan sammen med forskriftsteksten legges til grunn her. Det er ikke hjemmel i forskriftens 9 for å tillate kjøring for tilsyn eller varetransport til Reinheim, dette er ut fra utkast til forvaltningsplan og kgl. res. en bevisst utforming av forskriften. Ut fra 9 kan ikke søknaden innvilges. Saken kan da vurderes etter 48 i naturmangfoldlova. I og med overstående, støter vi fort mot det forholdet at dispensasjon etter 48 ikke skal brukes til å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Ut fra vernevedtak med forarbeider er alternativene kun skyttelbuss og helikopter i sommersesongen, snøskuter om vinteren (i tillegg til å gå til fots). Samtidig vil belastningen av omsøkt transport på verneverdiene være svært liten om vi ser på periodene før og etter at bussen går. Det vil kun være turene ut der disse ikke kan koordineres med bestyrer Snøheim som vil gi ekstra belastning på verneverdiene. Kjøring på veien generelt er i ikke tråd med verneformålet og motorisert ferdsel i verneområder skal uansett begrenses mest mulig - det er i strid med delfomål «uforstyrret friluftsliv» og i trekkperiodene for villrein med de økologiske delene av verneformålet. På den annen side er driften av turisthyttene en forutsetning for delfomål «enkelt friluftsliv» for mange utøvere. Vi har svært godt kunnskapsgrunnlag spesielt om villrein. I perioden vil trafikk utgjøre en liten konflikt med villreintrekket, jf. at forskriften åpner for sykling i denne perioden. Etter at bussen har sluttet å gå er hovedtrekket stort sett avsluttet, men det kan være rein i området. Et fåtall turer før og etter bussesongen vil derfor ikke være til skade for verneverdiene, men mer tvilsomt i forhold til verneformålet og Stortingets forutsetning om kun skyttelbuss på Snøheimvegen. Turistforeningen søker om at tilsynet skal få kjøre, i hovedsak parallelt med bussen, også når bussen går. Eneste begrunnelse for dette er risikoen for ikke å rekke siste buss tilbake. Dette er en begrenset ulempe som unntatt i helt spesielle tilfelle må kunne unngås. Med et strengt regime for annet enn skyttelbuss på Snøheimvegen, er det liten grunn til at tilsynet ikke skal kunne bruke den når den går. I og med at alt må bæres 5,5 km fra Snøheim til Reinheim vil det være uproblematisk ut fra mengden av bagasje som skal være med å Side 5 av 6 31

33 bruke bussen. Siste buss går fra Snøheim 19:45, det bør være mulig å gå fra Reinheim i 16:30-tida og rekke bussen med god margin. Jeg vil legge til at DNT-OO drifter Hellevassbu, samme hyttemodell og nesten samme overnattingstall, men vesentlig lenger fra bilvei. Også i Langsua har en lignende hytter som driftes uten vei. Jeg vil mene det er erfaringer herfra som vil kunne nyttes i tilrettelegging av driften av Reinheim. Det er ansvaret til DNT-OO å sørge for at eventuelle tilleggsulemper for tilsynet blir minst mulig og eventuelt kompensere for dette, dette kan ikke være noe argument for å fravike vernebestemmelsene. I den perioden skyttelbussen går, vurderer jeg ikke ulempene knyttet til dette være større enn at denne må brukes. I en vurdering etter NML 8-12 er kunnskapsgrunnlaget godt og føre-var-prinsippet er da ikke relevant. En vurdering av økosystemtilnærming og samlet belastning er heller ikke relevant. Det påregnes ikke kostnader ved miljøforringelse som bør bæres av tiltakshaver og innstillingen angir miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode. En vurdering av tiltaket i forhold til verneverdier og biologisk mangfold tilsier at de kan tillates et begrenset antall turer i tiden før og etter skyttelbussen går, i samme periode som kjøring til Snøheim tillates, og i størst mulig grad koordinert med denne kjøringen. Antall turer i før- og ettersesong for skyttelbussen bør være begrenset. Ut fra volumet tidligere foreslår forvalter inntil fire turer i hver ende av bussesongen, i de perioder det er lov å kjøre til Reinheim. Jeg foreslår at forvalter kan tillate ekstra turer i spesielle hastetilfelle. Jeg tenker da på ekstraordinær skade etter innbrudd, storm, brann eller lignende. Transport for større, planlagte tiltak må omsøkes særskilt. Forarbeidene til vernet og det at NML 48 ikke skal brukes til å utvide rammene gitt i vernet gir i utgangspunktet ikke anledning til å tillate kjøring på Snøheimvegen for tilsynet på Reinheim. Samtidig gjør en kombinasjon av vurderingene i forhold til verneverdiene og rimelighetsvurderinger i forhold til en innarbeidet og allerede begrenset praksis at jeg her velger å innstille slik det er gjort. Alternativet er selvsagt å avslå søknad om kjøring også før og etter bussesongen, og si at DNT-OO må innrette tilsynet på Reinheim på at man går fra Grønbakken. Side 6 av 6 32

34 Fra: Bjurstedt, Carl Dato: :31:34 Til: FMOP Internpost arkivet Tittel: VS: Søknad om bruk av Snøheimvegen i forbindelse med driften av Reinheim Fra: Tor Martin Stenseng [mailto:tor.stenseng@dntoslo.no] Sendt: 7. mai Til: Bjurstedt, Carl Severin <fmopcsb@fylkesmannen.no> Kopi: Wiggo Vasshaug Hansen <bakermester@hotmail.com>; Jan Erik Reiten <jan.reiten@dntoslo.no> Emne: Søknad om bruk av Snøheimvegen i forbindelse med driften av Reinheim Søknad om bruk av Snøheimvegen i forbindelse med driften av Reinheim selvbetjeningshytte Viser til vedlagt brev fra tilsyn Wiggo Vasshaug Hansen med redegjørelse av driften av Reinheim selvbetjeningshytte. DNT Oslo og Omegn søker med dette om videre bruk av Snøheimsvegen i forbindelse med driften av Reinheim selvbetjeningshytte. Driften av Reinheim selvbetjeningshytte krever jevnlig oppfølging med hensyn til tekniske og praktiske ting i forbindelsen med driften av hytta, og for å ivareta gjestenes sikkerhet og sikre et hyggelig opphold for alle besøkende. DNT Oslo og Omegn søker derfor om at gjeldende praksis rundt bruken av Snøheimsvegen videreføres. Det vil si at tilsyn, Wiggo Vasshaug Hansen, følger busstidene/bussen for kjøring så langt det er praktisk mulig med hensyn til driften av Reinheim. Men vi ber om forståelse for at det må ligge en viss fleksibilitet i dette. Med denne søknaden så henstiller vi om at bruken av vegen i samband med drift av Reinheim likebehandles med bruken for Snøheim. DNT Oslo og Omegn ber om et fireårlig løyve for bruk av vegen i forbindelse med driften av Reinheim. Med hilsen Tor Martin Stenseng Driftsansvarlig selvbetjeningshytter DNT Oslo og Omegn Tlf direkte Mobil

35 REINHEIM Litt fakta: Reinheim har mellom overnattinger i året. Hytta har 4 ildsteder, og 3 propanbluss. Dette kontrolleres ved hvert tilsynsbesøk av hytta. Regulatorer og slanger skiftes 4. hvert år. Piper feies en gang i året. Eget sentralt brannvarslingssystem i hovedhytta. Det kontrolleres av Simens annenhvert år, og tilsynet sjekker om alt virker som det skal ved hvert tilsynsbesøk. I sikringshytta er det vanlige røykvarslere som blir kontrollert av tilsynet, batteri skiftes en gang i året, eller oftere ved behov. Hovedrengjøring med skifting på senger, en gang i året, vanligvis på siste skuterturen. Lakking av gulv hvert annet år. Bruer legges ut før sommersesong, vanligvis rundt 20.juni og taes inn rundt 10. oktober. Bruer sjekkes også jevnlig om sommeren, og avvik utbedres. En bru er utenfor Reinheim, og en over Kaldvella. Avfallshåndtering: Vanligvis blir avfall lagt i sekk som er i tett stativ i uthuset. De fleste gjestene er loyal med opplegget mht sortering, og søppelhåndtering. Det er en del avvik med dette fra gjesters side. Havner noe på feil plass, kommer det vanligvis mere der. Dette blir ordnet opp i, ved tilsynsbesøk av hytta. Avfallet blir kjørt ut på vinterføre, men også tatt med ved proviantflygingen som er en gang i året. Reinheim har gode rutiner på dette. Utedoen blir tømt 4 ganger per sesong. Siste tømming er når bruene blir tatt inn. Doer fyker også full med snø om vinteren, tilsynet fjerner dette etter behov. Proviant og ved blir flydd inn en gang i året, men manko blir fraktet inn av tilsynet både på sommeren, og på vinterføre. Det skal være ryddig, rent og god oversikt i proviantrom. Slik som kjøringen fungerer per i dag i åpningstiden på Snøheim, så bruker tilsynet på Reinheim egen bil inn til Snøheim. Kjører etter bussen inn, og prøver så godt det lar seg gjøre, å følge bussen ut igjen. Hva som avgør det, er hva slags gjøremål som venter på Reinheim. Dette blir gjort på dager som tilsynet har fridager, slik at det kan innpasses i busstidene. Ellers i året, blir det kjørt så langt vegen er farbar, på lik linje som andre brukere av vegen. Vinterstid er tilsynet på Reinheim pålagt å samkjøre snøskuter med bestyrer på Snøheim, noe som fungerer godt. I tillegg har tilsynet på Reinheim 34

36 vinterstid, også tilsyn på Åmotdalshytta ved behov. Noe som også blir samkjørt sammen med tilsyn av Snøheim og Reinheim. Det blir også utført tilsynsturer til Reinheim vinterstid på ski, og da er det naturlig at Snøheim og bygningsmassen til DNT og forsvaret blir gått rundt for å se at alt er i orden. Slik som ting fungerer i dag mht til kjøring, kan tilsynsturer til Reinheim utføres på «normalarbeidsdagen» med utgangspunkt etter Snøheimvegen. Skal tilsyn utføres med utgangspunkt fra Kongsvold/Grønbakken, tar det 5 timer inn, og 5 timer tilbake. Skal en i vareta gjestenes sikkerhet, noe som vi er pålagt å gjøre, må tilsynet på Reinheim fortsatt få bruke Snøheimvegen som tidligere. Det vi opplever er at til mere vern det blir lagt på området, så øker trafikken tilsvarende. Som tilsyn på Reinheim, så må jeg likebehandles med styrer på Snøheim med hensyn til bruk av vegen både før, under og etter sesong. Jeg ber om at dette blir tatt med i vurderingene av vårt framtidig bruk av Snøheimvegen. 35

37 Fra: Wiggo Vasshaug Hansen Sendt: 31. mai Til: Bjurstedt, Carl Severin Emne: Re: Antall turer til Snøheim / Reinheim Kan starte med snøskutersesongen: Det blir kjørt så langt vegen er farbar med bil og lastet av der, er det lite snø kommer en kanskje til "Langbakken". Vanligvis "fonner" det seg opp ved Forsvarsbygg og ved bommen. Sesongen 2018 gikk alle skuterturene fra Hjerkinn. Har sett på loggen fra 2017: Etter skutesesong, var jeg innover 15.mai, 28.mai Varetelling Utlegging av bruer 21.6 over Stropla og Kaldvella. En bil på Snøheim og en på Grønbakken. I sommersesongen er det hyttevakt på Reinheim fra 1.7. og fram til 31.8, jeg har da en besøksfrekvens hver 10, eller 14.dag, alt etter som det passer. Er da innover med rene kopphåndlær, diverse manko, supplering av utstyr m.m, har også med ut det som skal på vask. Må også tømme safen og sende oppgjør til DNT. Utedoen blir tømt 3 ganger om sommeren. Etter hyttevaktperioden er over, er det også mange gjester på Reinheim. Mye folk som ikke er så nøye på rydding renhold mm. Bruene blir tatt inn rundt 10.oktober, samt at piper blir feid. Utedo tømt, og tettet for vinteren. Vi har da en bil inn til Snøheim, og en bil på Grønbakken. Dette er en runde på 22 km i fjor brukte vi over 13 timer på runden. Blir bruene tatt inn for tidlig, havner de ut i elven igjen. Har låst bruvangen fast til hytteveggen, stiger og gardintrapp, brulemmer er fastlåst ellers havner de ut i elven og fryser fast, selv om bekken kan vades 50 meter ned for Reinheim. Var innover 3.11 bil til Snøheim på ski med utgangspunkt fra Langbakken (Snøheim og hytta til Forsvarsbygg blir også gått rundt) Det blir litt spesielt i år før byggeperioden, klargjøring før bygging kan begynne, slik at noe ekstra kjøring på beregnes Wiggo Vasshaug Adresse: Morkavegen Dombås Mobil E-post: bakermester@hotmail.com 36

38 KJØREBOK for kjøring til Snøheim i henhold til dispensasjon fra Dovrefjell nasjonalparkstyre, og jf. ferdselsregler utarbeidet av Fylkesmannen i Oppland for rt! tnhj 1 &i Kjøreboka skal leveres inn til sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre på Villreinsenteret etter endt sesong og senest innen 1. november (ev. legges i postkassa utenfor døra). 37

39 Bestyrer, driftspersonell fra DNT Oslo og omegn og håndverkere, samt tilsynet for Reinheim, fyller ut egen kjørebok når turen starter. Dette gjelder også tilbaketuren fra Snøheim til Hjerkinn. Kjøreboka skal alltid være med og vises til ansvarlig oppsyn (fjelloppsyn, Statens naturoppsyn) på forespørsel. Varetransportører, servicepersonell (til brann- og renseanlegget, samt storkjøkkenet), søppelkjører med flere fyller ut felles kjørebok som skal finnes lett tilgjengelig inne på Snøheim. Bestyrer er ansvarlig for at alle turer og returer føres inn. Det skal så langt det er praktisk mulig kjøres samtidig med skyttelbussen- se rutetabell på baksiden! Sett kryss for om dette er gjort eller ikke (ja/nei)! Driftspersone/1 1 håndverkere~ servicepersone/1 og tilsynet for Reinheim sitter fortrinnsvis på med skyttel bussen i den perioden den går. Ansatte på Snøheim tar enten skyttel buss eller sitter på med bestyrer... Dato Kjøreretning Klokkeslett Formål med turen l Navn på transportør e.l. Følger skyttelbus.s? ved start (sett kryss) JA NEI r~;1 1( Til Snøheim 0C(70 )< Retur /f JO y.. Til Snøheim 2o/7 o flrj -r: Retur /( Jc) l' Y- J.. 1/1 l Til Snøheim J o(} 7-1l Retur l CfL/) _. )O Til Snøheim s j~ ) O V Retur q L / J-?"-... /9/t Til Snøheim ()q ~li )<) l1 l'/~ Retur /7 7V?o Til Snøheim 08?o ~,, Retur l t }tj 6J 2 9jc; Til Snøheim ' ~/q o ~ 1o ;/ Retur l ~t 70 y<_ Til Snøheim l f 30 '/ 1/ fq Retur l [,1 }O ~ 38

40 Dato Kjøreretning Klokkeslett Formål med turen l Navn på transportør e.l. Følger skyttelbuss? ved start (sett kryss) JA NEI 1. l/~ Til Snøheim i)~?t> )C il Retur Til Snøheim Retur Til Snøheim Retur Til Snøheim Retur Til Snøheim Retur Til Snøheim Retur.. Til Snøheim Retur Til Snøheim Retur Dato Kjøreretning Klokkeslett Formål med turen l Navn på transportør e.l. Følger skyttelbuss? ved start (sett kryss) JA NEI Til Snøheim Retur Til Snøheim Retur Til Snøheim Retur Til Snøheim Retur Til Snøheim Retur Til Snøheim Retur Til Snøheim Retur Til Snøheim Retur 39

41 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 21/ Søknad fra Jora beitelag om motorferdsel på veier i tidligere Hjerkinn skytefelt i nåværende Hjerkinn og Fokstugu landskapsvernområder og Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark, i forbindelse med beitebruk fra 2018 Forslag til vedtak innstilling I Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, gir Dovrefjell nasjonalparkstyre Jora beitelag v/ Endre Amundgård, tillatelse til nødvendig motorferdsel og persontransport på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen i i forbindelse med beitebruk, og på Snøheimvegen til Stridåbrua i 2018 i forbindelse med byggearbeider (transport av varer, utstyr og materialer). I Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, gir Dovrefjell nasjonalparkstyre Jora beitelag v/ Endre Amundgård, dispensasjon til nødvendig motorferdsel og persontransport på vegen til Rolstadsetra / Vesllie i , og på vegen videre til Grisungdalen i i forbindelse med beitebruk, og på vegen fra Stridåbrua til Svånåbu i 2018 i forbindelse med transport av varer, utstyr og materialer i forbindelse med byggearbeider. Vilkår: - Motorferdsel skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Villrein som oppholder seg nær vegene eller som vil trekke over vegen, skal ikke forstyrres. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Motorferdsel skal foregå iht. Hjerkinn PROs ferdselsrestriksjonskart, og ved akutte behov i områder der det er ferdselsrestriksjoner, må all ferdsel koordineres med Hjerkinn PRO i forkant. - I forbindelse med beitebruk, kan vegene brukes fram til hensiktsmessige utgangspunkt for bl.a. tilsynsturer og sanking. - I den tiden Snøheim turisthytte er åpen, skal kjøring på Snøheimvegen i størst mulig grad foregå samtidig med skyttelbussen. - Parkering langs Snøheimvegen mellom Stridåbrua og Snøheim, skal unngås. - På veier og bruer som skal tilbakeføres, gjelder dispensasjonen fram til disse veiene og bruene blir tilbakeført. - I forbindelse med uttransport av syke og skadde dyr, skal det gis melding til SNO før eller like etter uttransport. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 40

42 - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med når kjøring foregår, og kjørebok skal føres. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, 9, 3. ledd, pkt. d, og naturmangfoldloven 48. Vedtaket er også fattet med grunnlag i utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt, og forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : E-post fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om motorferdsel på veier i tidligere Hjerkinn skytefelt, i nåværende Hjerkinn og Fokstugu landskapsvernområder og i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, i forbindelse med beitebruk fra : E-post fra Jora beitelag v/ Endre Amundgård til Dovrefjell nasjonalparkstyre Tilleggsopplysninger til e-post : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Fylkesmannen i Oppland og Forsvarsbygg / Skifte eiendom Innhenting av uttalelser : E-post fra Forsvarsbygg til Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttalelse. Mai 2018: Prop. 85 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet : E-post fra Forsvarsbygg v/ Pål Skovli Henriksen til Dovrefjell nasjonalparkstyre Saker i tidligere Hjerkinn skytefelt Behandles på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Jora beitelag v/ Endre Amundgård, Lesja, søker i e-post om tillatelse til motorferdsel på veier i tidligere Hjerkinn skytefelt, i nåværende Hjerkinn og Fokstugu landskapsvernområder og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, i forbindelse med beitebruk fra I søknaden skriver Jora beitelag bl.a.: Side 2 av 8 41

43 Joramo beitelag sendte også tilleggsopplysninger til søknaden i e-post : Til orientering bør det nevnes at i tillegg til eget lovpålagt tilsyn som medlemmer av beitelaget fører, har vi hvert år to ansatte som fører tilsyn utover dette. De har vært og er fortsatt Terje Håkenstad og Ola Holen. De har hver for seg ca. to dagsverk hver uke. Totalt fire dagsverk. Dette er dagsverk som er spredt over hele beiteområdet, men en del vil også være innenfor det området som nå ble vedtatt å verne. De har hatt utdelt nøkler og kjørebøker fra beitelaget. Kjøring i reinsjakta. Som beitelagsleder har jeg varslet medlemmene at kjøring i forbindelse med tilsynsvirksomhet under reinsjakta ikke skal forekomme. Da er det mye folk ute i terrenget som indirekte vil bli en del av tilsynet. Dyreeierne får som regel, gjennom jegerne, tilbakemeldinger om funn av kadaver og syke dyr. Behovet for organisert tilsyn denne perioden vil derfor være mindre. I jaktperioden er det kun kjøring i forbindelse med sanking og eventuelle akutte situasjoner som er aktuelt. Side 3 av 8 42

44 Forsvarsbygg v/ Pål Skovli Henriksen uttaler i e-post , bl.a.: På generelt grunnlag har ikke Hjerkinn PRO kommentarer til ferdsel fra Jora beitelag ifm beitebruk, utover at dette har fungert godt med hensyn på nødvendig koordinering med Hjerkinn PRO i hele prosjektets gjennomføringsperiode, og det vil det sikkert også gjøre de siste årene. Jora beitelag er inneforstått med vår aktivitet, herunder å hensynta ferdselsrestriksjonskart og ev utføre nødvendig koordinering ved behov. Fra Hjerkinn PROs ståsted ser ikke prosjektet det som problematisk at det gis en flerårig tillatelse på følgende vilkår: - Motorisert ferdsel innover Svånådalen i 2018 og innover Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen kan foregå etter Dovrefjell nasjonalparkstyres retningslinjer og vedtak, så lenge ferdselen også skjer iht. Hjerkinn PROs ferdselsrestriksjonskart. Ved akutte behov i områder der det er ferdselsrestriksjoner, må ferdsel koordineres med prosjektet i forkant. - Tilsvarende gjelder for vår del også motorisert ferdsel inn til Rollstadseter/Vesl-lie og videre innover Grisungdalen, men her gjør vi oppmerksomme på at vi etter avklaringer i vernevedtaket foreløpig har justert vår fremdriftsplan som følger: o Strekning Rollstadseter/Vesl-lie og inn i Grisungdalen kan bli tilbakeført i 2019 o Strekning Snøheimvegen-Rollstadseter/Vesl-lie tilbakeføres i Ang ferdsel i Svånådalen/til Svånåbu i 2018, så er våre anleggsarbeider der planlagt oppstartet I visse perioder vil det bli restriksjoner rundt Svånåbu, og som signalisert til beitelaget er det det beste for alle parter om de nødvendige arbeider kunne vært utført senest uke 27. Konklusjon Hjerkinn PRO har ingen kommentar til dispensasjonssøknaden enn at Jora beitelag fortsetter å overholde prosjektets ferdselsrestriksjonskart og ev koordinerer når det oppstår behov i områder med ferdselsrestriksjoner. Forsvarsbygg v/ Pål Skovli Henriksen opplyser i e-post at Forsvarsbygg planlegger å rive Stridåbrua i 2019 og Haukbergetbrua i Utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og nye Hjerkinn landskapsvernområde I revidert nasjonalbudsjett for 2018 (Prop. 85 S ( )) går det (s. 164) bl.a. fram: Gjennom kongelig resolusjon 20. april 2018 ble det vedtatt å verne det tidligere skytefeltet gjennom en utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark med ca. 131 km2 og opprettelse av et nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern på ca. 47 km2. Det ble også vedtatt mindre endringer i Fokstugu landskapsvernområde. Samtidig ble det besluttet at Vålåsjøhøvegen skal bestå frem til rett over våtmarksområdet mellom Simontjønnin og Storslågåvatnet. I vurderingen er det lagt avgjørende vekt på beitenæringens behov, på bekostning av hensyn til villrein, naturmiljø og landskap. Videre ble det besluttet at veien inn til Vesllie og Rollstadsætra skal tilbakeføres av hensyn til villrein og landskap. Den kongelige resolusjonen inneholder utdypende redegjørelse for de ulike hensynene som gjør seg gjeldende i saken. Vålåsjøhøvegen ligger i Hjerkinn landskapsvernområde og Fokstugu landskapsvernområde. Snøheimvegen ligger i Hjerkinn landskapsvernområde. Vegen til Rolstadsetra / Vesllie og Grisungdalen ligger i Hjerkinn landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vegen til Svånåbu ligger i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Side 4 av 8 43

45 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern av 20.april Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 20.april Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 20. april Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern er bl.a. å ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde, og særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet. Jf. verneforskriften 1. I Hjerkinn landskapsvernområde er motorferdsel vanligvis ikke tillatt, men det er tillatt med motorferdsel for uttransport av syke eller skadde bufe med kjøretøy som er skånsom mot markoverflaten, jf. verneforskriften 9, 2. ledd, pkt. e. I Hjerkinn landskapsvernområde kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til bl.a.: - motorferdsel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen i forbindelse med beitebruk, i regi av beitelag og andre med særskilt beiterett, jf. 9, 3. ledd, pkt. b. - nødvendig motorferdsel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen for transport av ved, varer og utstyr, materialer til byggearbeid og vedlikehold på buer og hytter etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplanen, jf. 9, 3. ledd, pkt. d. Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, jf. verneforskriften 2. Verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde har ikke bestemmelser om motorferdsel. Denne verneforskriften har bare en generell bestemmelse om ferdsel som sier at "All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap, kulturminner eller naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres.", jf. verneforskriften 3, pkt. 4. Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er bl.a. å ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde. Jf. verneforskriften 1. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er motorferdsel vanligvis heller ikke tillatt, men det er tillatt med motorferdsel for uttransport av syke eller skadde bufe med kjøretøy som er skånsom mot markoverflaten, jf. verneforskriften 9, 2. ledd, pkt. b. Verneforskriftene for Hjerkinn landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark har ikke bestemmelser om motorferdsel på vegene til Rolstadsetra / Vesllie og Grisungdalen, og til Svånåbu. Denne delen av søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriftene, jf. naturmangfoldloven 48 (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Side 5 av 8 44

46 Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. ( ) Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. I utkastet til forvaltningsplan, er det (s ) bl.a. også retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med beitebruk: Det generelle motorferdselsforbudet er ikke til hinder for motorferdsel for uttransport av syke og skadde dyr i medhold av lov om dyrevern. I forskriftene presiseres det at kjøretøy som kan benyttes skal være skånsom mot markoverflaten. Kjøring må dermed så langt som mulig unngå terreng- og vegetasjonsslitasje. Slik transport er ikke søknadspliktig, men forskriftene presiserer at det i forkant av kjøring skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet. Statens naturoppsyn (SNO) skal derfor kontaktes på telefon i forkant. Hvis det ikke er mulig å få kontakt, skal det legges igjen en beskjed på telefonsvareren til SNO. Kjøring kan i tilfelle foretas på vilkår om at SNO kontaktes så snart som mulig i etterkant av transporten. Oppsynet vil kunne avklare om en må unngå kjøring i spesielt sårbare områder, i samråd med den som skal kjøre. Denne bestemmelsen er for øvrig en standardbestemmelse for alle verneområder. All annen motorferdsel i forbindelse med beitebruk er søknadspliktig. I alle bestemmelsene presiseres det at aktiviteten må skje i regi av beitelag, dvs. at det er beitelaget som både må organisere aktiviteten og stå bak søknader om tillatelse. Det kan som hovedregel gis flerårige tillatelser. I utkastet til forvaltningsplan går det også (s. 50) bl.a. fram (redigert i forhold til vernevedtaket): - I tillegg til transport av saltstein, materialer, beitedyr m.m. kan det også gis tillatelse til persontransport. - Vegene kan benyttes fram til hensiktsmessige utgangspunkt for tilsynsturer og for sanking. Beitelaget bør i den forbindelse finne fram til hensiktsmessige steder for parkering som samtidig tar hensyn til verneverdier, i samråd med forvaltningsmyndigheten. Grisungen (der Vålåsjøhøvegen slutter) er et selvskrevet sted. Det samme gjelder Stridåbrua, for atkomst innover Svånådalen mot Svånåbu. På den annen side skal all parkering i området mellom Stridåbrua og Snøheim unngås. I utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt, er det (s. 53) også bl.a. retningslinjer for motorferdsel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen i forbindelse med transport av materialer til vedlikehold og byggearbeider: Det legges til grunn at transport av materialer til hytter/buer, eller andre anlegg og innretninger, som ligger nær en av disse vegene skal skje på veg sommerstid framfor med beltekjøretøy på vinterføre. Det er nødvendig å redegjøre for omfanget av transportbehovet i en søknad, slik at forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår om antall turer vurdert ut fra transportbehovet. Side 6 av 8 45

47 I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, går det i retningslinjene for motorferdsel (s ) bl.a. fram: - For behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år. - ved spesielle behov i enkelte år kan det søkes om ekstra turer. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Oppsummering og vurderinger Søknaden omfatter motorferdsel på Vålåsjøhøvegen, Snøheimvegen og vegen til Rolstadsetra / Vesllie og Grisungdalen i forbindelse med beitebruk, og motorferdsel på vegen til Svånåbu i forbindelse med byggearbeider på tilsynsbua Svånåbu. Søknaden fra Jora beitelag omfatter motorferdsel på veier i Hjerkinn landskapsvernområde, Fokstugu landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. I vil mye av arbeidene med tilbakeføring av tidligere Hjerkinn skytefelt foregå i Hjerkinn landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vegen til Rollstadseter/Vesllie og Grisungdalen og vegen til Svånåbu, blir bl.a. tilbakeført i Stridåbrua blir sannsynligvis revet i 2019, og Haukbergetbrua blir revet i Tilbakeføringen av tidligere Hjerkinn skytefelt skal avsluttes i 2020, og det er derfor nå aktuelt å gi tillatelser og dispensasjoner som gjelder i 3 år, dvs Det er viktig at motorferdsel på alle veiene som er tilgjengelige til enhver tid i tidligere Hjerkinn skytefelt, tar hensyn til bl.a. villrein og annet dyreliv. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil nødvendig motorferdsel på Vålåsjøhøvegen, Snøheimvegen, vegen til Rolstadsetra / Vesllie og Grisungdalen i forbindelse med beitebruk, og på vegen til Svånåbu i forbindelse med byggearbeider, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Nødvendig motorferdselen på Vålåsjøhøvegen, Vålåsjøhøvegen, Snøheimvegen, vegen til Rolstadsetra / Vesllie og Grisungdalen, og vegen til Svånåbu, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Side 7 av 8 46

48 Det er derfor mulig å gi tillatelse til nødvendig motorferdsel på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen i forbindelse med beitebruk, med hjemmel i verneforskriften for Hjerkinn landskapsvernområde. Det er også mulig å gi tillatelse til motorferdsel på Snøheimvegen til Stridåbrua i forbindelse med byggearbeider på Svånåbu, med hjemmel i verneforskriften for Hjerkinn landkapsvernområde. Motorferdsel på vegen til Rolstadsetra / Vesllie og Grisungdalen i forbindelse med beitebruk, krever dispensasjon fra verneforskriftene for Hjerkinn landskapsvernområde og Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark. Motorferdsel på vegen fra Stridåbrua til Svånåbu i forbindelse med byggearbeider, krever også dispensasjon fra verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalfjella nasjonalpark. Nødvendig motorferdselen på vegen til Rolstadsetra / Vesllie og Grisungdalen i forbindelse med beitebruk, og på vegen til Svånåbu i forbindelse med byggearbeider, vil bli forholdsvis liten, og strider sannsynligvis ikke mot vernevedtakenes formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Forsvarsbygg vil ha nokså stor aktivitet i disse områdene om sommeren og høsten i i forbindelse med tilbakeføringen av tidligere Hjerkinn skytefelt, og Jora beitelag sin virksomhet vil bli forholdsvis liten i forhold til Forsvarbygg sin aktivitet. Vernevedtaket kom 3-4 år før Forsvarsbygg blir ferdige med tilbakeføringen av det tidligere skytefeltet, og disse 3-4 årene blir derfor en overgangsperiode hvor en bør prøve å finne praktiske løsninger slik at bl.a. Jora beitelag også får mulighet til å utføre nødvendig arbeider før tilbakeføringen av det tidligere skytefeltet avsluttes. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Dovre fjellstyre - Lesja fjellstyre - Forsvarsbygg / Skifte eiendom - DNT Oslo og Omegn - Bestyrere Snøheim turisthytte - Tilsyn Reinheim - Jora beitelag Side 8 av 8 47

49 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 22/ Søknad om bruk av sykkel på veiene i skytefeltet under reinsjakta Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell avslår søknad fra Egil Vågan om å bruke sykkel på veiene i skytefeltet i villreinjakta. 2. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad - Hjerkinn LVO med BV - Bruk av sykkel under reinsjakta - Egil Vågan Andre dokumenter i saken 2. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Utkast til forvaltningsplan nye verneområder i tidligere Hjerkinn skytefelt 5. Kgl.res om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark m.m Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Saksopplysninger Søker ønsker å kunne få benytte sykkel på veiene i skytefeltet i reinsjakta. Han oppgir at hans alder (75 år) gjør at sykkel på veiene i skytefeltet er en forutsetning for å komme ut i terrenget i jakta og ikke minst frakte kjøtt tilbake. Ved høringen av forslag til vern av tidligere Hjerkinn skytefelt lå det ved et utkast til forvaltningsplan for de nye verneområdene. Deler av denne dvs. de deler som ikke er i konflikt med de endelige forskriftene (dokument 3 og 3) eller med de endelige vurderingene i Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 48

50 kongelig resolusjon - vil være retningsgivende for forvaltningen inntil endelig forvaltningsplan er vedtatt. I sak i dette møtet om skyttelbuss på Snøheimvegen innstilles det på at det skal være stoppesteder langs veien der jegere kan gå av og på, videre at på siste tur ned skal reinsjegere kunne bli plukket opp av bussen langs hele veien. Hjemmelsgrunnlag Delegering I og med nytt verneområde og ny forskrift er saken prinsipiell og må behandles av styret. Verneformål forskrift Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et særegent og identitetsskapende natur- og kulturlandskap med landskapspregende kulturminner av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi. Videre å ta vare på: a) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde b) særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet c) et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, herunder kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora d) et særpreget og vakkert landskap med kvartærgeologiske forekomster e) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forskriften for landskapsvernområdet (dokument 3) sier i 7 om ferdsel (ikke-motorisert), 2. ledd at «Sykling er bare tillatt på Vålåsjøhøvegen og Snøheimvegen f.o.m 1. juni t.o.m. 15. juli.» Paragrafen har ingen åpning for å gi tillatelse ut over dette. Forvaltningsplan og kongelig resolusjon Utkast til forvaltningsplan (dokument 4) drøfter ikke sykling i samband med villreinjakt. Kongelig resolusjon (dokument 5) drøfter sykling på veiene i skytefeltet i jakta på side 41, men konkluderer med at behovet bør dekkes av bussen, med ekstra stoppmuligheter. Naturmangfoldloven 48 jf ledd åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap Tiltaket må videre vurderes mot naturmangfoldlovens 8-12 jf. 7. Presedens Forskriften er ny og det finnes ikke presedens etter den. I den gamle nasjonalparken var sykling kun tillatt på et fåtall traseer. Det har ikke vært søknader om sykling andre steder, hverken i generelt eller i samband med jakta. Vedtaket her trengs som presedens for eventuelle nye søknader om samme. Vurdering Forskriften for landskapsvernområdet åpner ikke for å gi tillatelse for sykling utenom de periodene det er tillatt å sykle på Snøheim- og Vålåsjøhøvegene ( ). Sykling i jakta er drøftet i forarbeidene til verneforskriftene og det ble konkludert med at det ikke skal åpnes for dette, men at skyttelbussen skal stoppe flere steder i jakta. Å tillate sykling etter unntaksparagrafen 48 i naturmangfoldloven ut fra enkeltsøknader vil Side 2 av 3 49

51 da være i strid med forutsetningene for å bruke denne det vil være å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Saken vurderes derfor ikke etter 48. Dog vil jeg påpeke at ut fra den aktiviteten som er i terrenget i jakta, ville ikke det å tillate sykling på veiene i jakta ha vært problematisk i forhold til verneverdier eller NML Mer problematisk ut fra et likebehandlingsprinsipp ville vært å reservere denne retten for de med reinskort. Søker oppgir alder som del av begrunnelsen for søknaden. Det kan være grunn til å trekke en sammenligning med regelverket for motorferdsel hverken i verneområder eller etter det generelle motorferdselreglverket er alder noen dispensasjonsgrunn. Kun varig bevegelseshemning, og da kun utenfor verneområder. Ut fra overståenede må forvalter innstille på at søknden avslås. Når det gjelder behov for sykkel for å transportere kjøtt, viser jeg til at en del jegere har god erfaring med lette en- eller tohjuls vogner med sykkelhjul beregnet for å dras av en person med håndkraft. Etter planene til Forsvarsbygg for sommeren vil «Store Ringveg» fra Stridåbrua til Grisungen uansett være vekk når jakta starter. Søker mener det burde vært åpning for sykkel for alle med gyldig reinskort. Styret har ikke anledning til å gi en generell regel om dette. Dette vil være å se på som en forskrift, noe som vil være utenfor styrets kompetanse, kun miljødirektoratet kan vedta forskrifter for verneområdene for å regulere ferdsel. Jf. også tidligere sak om å gi generell åpning for bevegelseshemmede som ikke kan bruke bussen for å kjøre egen bil sammen med bussen. Side 3 av 3 50

52 Egil Vågan Lykkjevn Sunndalsøra Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks Lillehammer Bruk av sykkel under reinsjakta søknad om dispensasjon fra forbudet. Ser av de reviderte reglene for Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark at det ikke lenger er lov å bruke sykkel etter Jeg har i mange år brukt sykkel på veiene i det gamle skytefeltet under reinsjakta. Sykkelen er en av grunnene til at jeg fortsatt driver reinsjakt i en alder av 75 år. Jeg sparer mange tunge skritt, spesielt etter felling med å bruke sykkel. Ser av reglene at forbudet mot sykkel er av hensyn til reinens trekkveier. Jeg har forståelse for at det kan bli mange tursyklister hvis det slippes helt fritt. Men det burde være mulig for alle med gyldig reinskort å kunne bruke sykkel. Dette er derfor en søknad til nasjonalparkstyret om dispensasjon for bruk av sykkel etter veiene i det gamle skytefeltet under reinsjakta. Håper på et positivt svar. Med hilsen Egil Vågan Adr.: Lykkjevn. 8 Mob E-post: egil.vagan@sunndals.net 6600 Sunndalsøra 51

53 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 23/ Sak - Hjerkinn LVO m. BVO - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Helikoptertransport fra Snøheim - Bilkjøring på Snøheimvegen - Belting med gravemaskin ved Reinheim - DNT Oslo og Omegn Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og omegn tillatelse til transport av materialer, utstyr og maskiner til arbeid på Reinheim på Snøheimvegen inn til Snøheim for videre transport med helikopter. Det gis tillatelse til 3 tur/retur med lastebil i biotopvernområdet inn til Snøheim. Følgende vilkår gjelder: a. Transporten skal samkjøre med bussen til og fra Snøheim. Med samkjøring menes å passere bommen samtidig (rett etter bussen) og kjøre i følge med bussen inn og ut. Ansatte med ærend på Snøheim / Reinheim kan sitte på. b. Transportene inn til Snøheim skal utføres før c. Transporten ut fra Snøheim skal utføres etter d. Det skal føres kjørebok etter anvisning fra administrasjonen. 2. Nasjonalparkstyret gir DNT-OO tillatelse til inntil 16 helikopterløft fra Snøheim til Reinheim fordelt på 2 dager og 4 løft i løpet av en dag fra Reinheim til Snøheim. Vilkår: a. Om det medfører mye ekstra støy å stige bratt til 1000 fot over terreng mellom Snøheim og Reinheim / retur kan minstehøyden fravikes. b. Transportene (8+8 løft på to dager) inn til Reinheim skal utføres før c. Transporten (4 løft 1 dag) ut fra Reinheim skal utføres etter d. Landingsplass «Snøheim» vil si egnet sted langs vegen mellom turisthytta og den første brua ca. 300 m øst for hytta. e. Det skal skrives logg etter anvisning fra administrasjonen. 3. Nasjonalparkstyret avslår søknad om å kjøre arbeidsfolk med egen bil og henviser til å bruke skyttelbussen. 4. Nasjonalparkstyret gir DNT-OO dispensasjon til å belte minigraver i området umiddelbart ved bygningene på Reinheim og til brua over Stropla for å gjennomføre godkjente tiltak det bruk av maskina er nødvendig. Belting skal i størst mulig grad skje på stiene og Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 52

54 annet allerede slitasjeskadd areal, og det skal utvises størst mulig hensyn ved manøvrering. 5. Nasjonalparkstyret gir DNT-OO dispensasjon til midlertidig utplassering av lettdo på Reinheim i den tiden det arbeides med rivning av gammel og bygging av ny do. Plasseringen må ikke gi varig skade på terreng eller vegetasjon der doen plasseres. 6. Nasjonalparkstyret gir DNT-OO dispensasjon til å grave dreneringsgrøft for å hindre vannoppsamling på tunet. 7. For alle gravearbeider gjelder at eventuell vegetasjon skal tas av, legges på duk eller vegetasjonsfritt terreng med vegetasjonen opp og brukes til revegetering ved ferdigstillelse. For motorisert ferdsel angis i tillegg til vilkårene i vedtaket standard vilkår av administrasjonen så langt de passer. 8. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark 9 (pkt. 2 i vedtaket,) og forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern 9 (pkt. 1, 2 og 3), samt naturmangfoldloven 48 jf. forskriftenes 11 pkt. (2 a, 4,5,6 og 7). --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad - Hjerkinn LVO m. BVO - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Helikoptertransport fra Snøheim - Bilkjøring på Snøheimvegen - Belting med gravemaskin ved Reinheim - DNT Oslo og Omegn 2 Reinheim, søknad om motorferdsel, tilleggsinformasjon 3 Reinheim, søknad om motorferdsel, ytterligere tilleggsinformasjon og utvidelse av søknad Andre dokumenter i saken 4. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Utkast til forvaltningsplan nye verneområder i tidligere Hjerkinn skytefelt 9. Kgl.res om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark m.m Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Sak 7/14 i nasjonalparkstyret (arkiv 14/895) - Søknad fra DNT Oslo og Omegn om kjøring og transport på Snøheimveien mellom grensa for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Snøheim turisthytte ( ) Delegert sak 44/2014 (arkiv 14/5348) Helikoptertransport av brensel, proviant og utstyr til Reinheim TH ) Saksopplysninger Saken gjelder både Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern og nasjonalparken. DNT-OO har tidligere (dokument 13Error! Reference source not found.) fått tillatelse til å utvide arealet for uthusfunksjoner med 14 m 2. De vil gjennomføre dette i sommer. De søker Side 2 av 8 53

55 om motorisert transport i samband med dette. (Se vedlegg 1 og 2.) Se også egen sak for transport til Snøheim og egen sak om transport for drift av Reinheim presiserer DNT-OO i ny e-post (vedlegg 3) hva som er planlagt av graving. I tillegg til det som gjelder byggearbeidene skal det graves en kort grøft for å drenere vann unna uthuset. Videre utvider DNT-OO søknaden om motorferdsel fordi de ønsker å koordinere inntransport av proviant og ved med byggetransporten (opplysningene er supplert med telefonsamtale). De omsøkte tiltakene omfatter følgende: 1. Transport på Snøheimvegen av bygningsmaterialer, verktøy og minigraver til Reinheim og ut igjen, samt proviant og ved inn, samme tre dager som i 2. nedenfor. En tur med lastebil etter bussen hver av disse dagene (altså og seinere planlagt umiddelbart etter at Snøheim åpner). Videre må det inn arbeidsfolk dag 1 og ut dag 3, i tillegg til ordinær transport av arbeidsfolk i byggeperioden (pkt. 3. under). I tillegg en tur med en ekstra bil og henger med proviant (2-3 t) sammen med materialtransporten dag 1 (det er ikke kapasitet også til provianten på bilen med utstyr og materialer). Ved fraktes til Snøheim på bilen som skal hente uttransportert returmateriell, altså ingen ekstra tur. 2. Frakt med helikopter inn og ut fra Reinheim koordinert med 1: a. Oppstart - dag 1 11 turer. Lett-do, minigraver, verktøy, materialer (8 løft), proviant (3 løft, 2-3 t) inn. Planlagt b. Oppstart - dag 2 8 turer. Mer materialer inn, retur av minigraver. Planlagt 6.7. c. Avslutning dag 3 12 turer. Retur lett-do, verktøy, rivningsavfall (4 løft), 300 sekker ved (8 løft). Planlagt 20. eller 27. juni, avhengig av framdrift. 3. Kjøre inn til Snøheim med en egen bil (normalt mandag morgen) og retur (normalt torsdag kveld). Estimert 8 t/r (inn mandag, ut søndag). 4. Belting med minigraver rundt hyttene og bort til brua over Stropla, innenfor et areal på ca. 60 X 70 meter. 5. Plassere ut midlertidig toalett (lettdo) i byggeperioden, mens toalettene ikke kan brukes. 1. og 3. gjelder landskapsvernområdet. 4 og 5 gjelder nasjonalparken, 2 gjelder begge. Gravemaskinen skal brukes til følgende tiltak (i nasjonalparken): 6. Grave grøft ca. 10 m for å lede vekk vann som danner et vannspeil ved sikringsbua. 7. Graving for tilbygget. Rivning av eksisterende dokummer, graving for nye. 8. Refundamentering av sikringsbu. 9. Stable opp igjen stein for brofundamentene til brua over Stropla (stien til Reinheim). Alternativene for tilkomst til Reinheim for personell er fra Snøheim (5,5 km / 2 t gange) med bil eller skyttelbuss inn dit, eller fra Grønbakken (15,6 km / 5:30 t gange). Ved høringen av forslag til vern av tidligere Hjerkinn skytefelt lå det ved et utkast til forvaltningsplan for de nye verneområdene. Deler av denne dvs. de deler som ikke er i konflikt med de endelige forskriftene (dokument 6 og 6) eller med de endelige vurderingene i kongelig resolusjon - vil være retningsgivende for forvaltningen inntil endelig forvaltningsplan er vedtatt. I saken i dette møtet om tilsynets transport til Snøheim er innstillingen at det som før åpnes for kjøring to uker før åpning og ti dager etter stengning. For transport for tilsynet på Reinheim er innstillingen 4 turer med bil på Snøheimvegen før og 4 etter perioden som bussen går. Når bussen går, kan det ikke brukes egen bil. Side 3 av 8 54

56 Det er villreinjakt i Snøhetta DNT-OO s tidligere tillatelse til helikopterfrakt av proviant og brensel til Reinheim ( , dokument 14) var begrenset med tidligste start 20.6., det skulle ikke flys i reinsjakta. Opplasting skulle skje utenfor skytefeltet. Hjemmelsgrunnlag Delegering I og med nytt verneområde og ny forskrift er saken prinsipiell og må behandles av styret. Verneformål forskrift Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Videre å ta vare på: a) Et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem og naturlig biologisk mangfold med bestander av arter som villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn, naturtyper og geologi. b) kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora c) elveslettelandskap med kroksjøer, meandrerende elv og åpne sandområder d) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta og Knutshø villreinområder e) vakre og egenartede landskap f) store alpine fjellmassiv omkring Snøhetta g) særpregede kvartærgeologiske forekomster h) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et særegent og identitetsskapende natur- og kulturlandskap med landskapspregende kulturminner av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi. Videre å ta vare på: a) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde b) særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet c) et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, herunder kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora d) et særpreget og vakkert landskap med kvartærgeologiske forekomster e) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forskriften for nasjonalparken (dokument 5) forbyr i 3 alle inngrep i landskapet. Vedlikehold av bygninger er likevel tillatt jf. 3, 3. ledd a). 3, 4. ledd lister opp tiltak som forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til. Graving av grøfter er ikke omtalt her. 9 forbyr motorferdsel. Etter 9, 3. ledd kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «h) ( ) luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold, drift og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger» og «i) ( ) luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til turisthytter etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplan». (h) og i) åpner også for beltekjøretøy på snø for samme formål.) Forskriften for landskapsvernområdet (dokument 6) lister i 9, 3. ledd opp tiltak forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til. Følgende gjelder Snøheimvegen og er relevant her: d) «nødvendig motorferdsel på ( ) Snøheimvegen for transport av ( ), materialer til byggearbeid og vedlikehold på buer og hytter etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplanen. Side 4 av 8 55

57 e) nødvendig motorferdsel med skyttelbuss på Snøheimvegen f.o.m. siste hele helg i juni t.o.m. andre søndag i oktober etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplan. ( ) l) ( ) luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter, transport av materialer til byggearbeid og vedlikehold samt drift av bygninger, anlegg og innretninger.» Forvaltningsplan og kongelig resolusjon Utkast til forvaltningsplan (dokument 8) drøfter motorferdsel for transport til andre turisthytter enn Snøheim på s. 52. Lufttransport angis som minst miljøskadelige alternativ og bør brukes framfor beltegående vintertransport, opplasting skal skje utenfor verneområdet. Det påpekes spesielt «at det er ikke er tatt inn noen hjemmel for motorferdsel på Snøheimvegen i forbindelse med tilsyn med eller transport til og fra Reinheim turisthytte. Det forutsettes at transportbehovet løses innenfor tillatelse til bruk av beltekjøretøy og luftfartøy, og at skyttelbussen med fem daglige avganger gjennom hele sommersesongen fram til og med første hele helg i oktober dekker behovet i forbindelse med tilsynsturer gjennom sommersesongen.» Kongelig resolusjon (dokument 9) nevner (s. 8) at Snøheimvegen har blitt brukt for trafikk av DNT til Reinheim. Under drøftingen av motorferdsel refereres at DNT-OO har tatt opp forhold knyttet til transport til Snøheim (side 39) men det er ikke referert at foreningen har tatt opp transporten til Reinheim. Fylkesmannen drøfter i sin innstilling transporten til Snøheim og tilrår at denne knyttes til en åpningstid for Snøheim fra siste hele helg i juni til og med andre søndag i oktober. «Når det gjelder Reinheim forutsettes det at transportbehovet løses innenfor denne rammen [dvs. skyttelbussen] og det gis ikke åpning for egen kjøring på Snøheimvegen i forbindelse med transport eller tilsynsturer til Reinheim.» Miljødirektoratet påpeker at det vesentlige er å begrense mengden ferdsel på veiene og regulere antall turer som tillates. «Direktoratet støtter derfor Fylkesmannens vurdering knyttet til begrensningen av tillatelser til kjøring for transport av ved varer og utstyr til hytter/buer. Miljødirektoratet påpeker videre viktigheten av å innarbeide gode retningslinjer med konkrete føringer for betingelser i tid og rom, for behandling av søknader om motorferdsel i forvaltningsplanen.» Miljøverndepartementet slutter seg til Miljødirektoratets vurderinger. Naturmangfoldloven 48 jf ledd åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap Tiltaket må videre vurderes mot naturmangfoldlovens 8-12 jf. 7. Presedens Forskriften er ny og det finnes ikke presedens etter den. Det har heller ikke vært byggearbeider der det har vært behov for transport i aktuell størrelsesorden i nasjonalparken etter at nasjonalparkstyret tok over. Dovrefjellrådet godkjente i sin tid ny radom (mast på Snøhetta, der transportbehovet var stort. Det ble løst med bil inn til og helikopter fra Snøheim samt at en middels stor gravemaskin ble beltet inn på snøføre og ved retur demontert og fløyet ned i flere deler. Side 5 av 8 56

58 Vurdering Tiltak 1 og 2 Tiltak 1 - materialtransport på Snøheimvegen - kan vurderes etter forskrift for landskapsvernområdet 9, 2 l. d). Tiltak 2 - helikoptertransport til Reinheim, omsøkt utgangspunkt Reinheim - kan vurderes etter forskrift for landskapsvernområdet 9, 2 l. l) og for nasjonalparken 9, 3. ledd h). Om tiltak 1 avslås, kun etter nasjonalparkforskriften for landing ved Reinheim (DNT-OO må da laste opp utenfor verneområdet). Tiltak 1 og 2 henger sammen og må vurderes samlet. DNT-OO ønsker å kjøre materialer og utstyr til Snøheim og fly det inn til Reinheim derfra, for å unngå en lenger flyging med underhengende last. Alternativet er å fly fra Hjerkinn (parkeringsplassen til Viewpoint) slik det har blitt gjort med ved- og provianttransportene de siste årene. Når DNT-OO eventuelt får fly materialene fra Snøheim, mener de det er rasjonelt og vil gi minst ekstra kjøring og flyging å også fly inn proviant og brensel fra Snøheim i år. Dette gir en ekstra tur med bil med henger og 11 ekstra helikopterløft. En premiss for vurderingen er at det i forarbeidene til forskriftene er lagt til grunn at det ved transport til turisthytter inne i nasjonalparken primært skal nyttes helikopter med opplasting utenfor verneområdene, eventuelt beltekjøretøy på snøføre. Samtidig åpner forskriften for landskapsvernområdet for transport på Snøheimvegen av materialer og utstyr til hytter og buer. Det ligger ikke hytter og buer langs veien, så jeg tolker denne bestemmelsen slik at det kan kjøres materialer og utstyr på Snøheimvegen for videre frakt med andre transportmidler. Denne bestemmelsen åpner ikke for frakt av ved eller proviant. Frakt av materialer og utstyr er også noe som skjer unntaksvis i motsetning til brensel og proviant som er årlige rutinetransporter til turisthytter. Forvalter legger til grunn at det som står i utkast til forvaltningsplan sikter mot den rutinemessige transporten til hyttene, ikke transport ved større byggearbeider. Transporten bør inn bør skje før reinen begynner å trekke sørøstover fra Sæterfjellområdet, dvs. før og retur etter at villreinjakta er avsluttet Om søknaden skal imøtekommes som omsøkt blir en vurdering av hva som minst skadelig for verneverdiene: a. 3 t/r med lastebil og en med en mindre bil med tilhenger langs veien samkjørt med bussen fordelt på 3 dager og 31 helikopterturer fordelt på 3 dager, da kun mellom Reinheim og Snøheim, eller b. 31 helikopterturer langs omtrent samme trase som veien og videre til Reinheim. Områdene mellom Hjerkinn og Åmotsdalen har flere hekkeplasser for rovfugl og fjellrevhi. Selv om vi er i slutten av hekke-/ yngleperioden når det skal flys (dag 1 og 2), bør dette fortsatt tas hensyn til disse artene kan være sårbare for forstyrrelser ved overflyging. For rutineflygingene er av den grunn angitt trase se kart neste side. Normalt er det ikke større villreintrekk som krysser i tidsrommet for dag 1 og 2, jf. åpningen for sykling på vegen fram til Retur 20. eler vil kunne komme i konflikt med villrein på trekk. Imidlertid faller ikke helikopterruten sammen med den viktigste trekkveiene, og transportene på veien vil følge bussen. Faren for å forstyrre villreintrekket er derfor begrenset. Jeg vurderer at det omsøkte alternativ (a. over) vil gi mindre skade for verneverdiene enn om det skal flys alle 31 turene fra Hjerkinn. Forstyrrelse av både sårbare arter og brukere (lov å sykle Snøheimvegen dag 1 og 2 bl.a.) vil bli minst ved dette alternativ. Dette er også vurderingen ut fra NML Forvalter innstiller derfor på at søknaden imøtekommes på dette punkt. Normalt skulle transporten av proviant og brensel startet utenfor verneområdene. Imidlertid vil den ved koordineringen med materialtransporten medføre en mindre belastning om den Side 6 av 8 57

59 skulle vært fløyet fra Hjerkinn en annen dag. Det bør derfor godtas att dette gjøres i år, men ikke som en varig ordning. «No fly-soner» Hjerkinn Reinheim Åmotsdalshytta omfatter kjente fjellrev- og rovfugllokaliteter der overflyging i yngletid skal unngås. (Kart utarbeidet som del av vilkår for tidligere flyginger). Om ikke returflygningen (12 løft dag 3) er utført seinest bør den avvente til villreinjakta er avsluttet. Reinen kan komme tidligere enn dette, men flyging mellom Snøheim og Reinheim går ikke over de viktigste trekkorridorene og samme antall løft t/r Hjerkinn på denne tida ville hatt større potensiale for å forstyrre rein på trekk. Strekningen mellom Snøheim og Reinheim er kort, og spesielt med tung last vil det gi mye ekstra støy om helikopteret må stige så bratt som mulig til forskriftens minstehøyde 1000 fot for så å fly til målet og så gå bratt ned der. Forvalter mener derfor dette kravet bør fravikes mellom Snøheim og Reinheim (ikke ved tilflyging og retur) dette unntaket må i tilfelle hjemles i NML 48 jf. forskriften 11 og vil redusere ulemper for naturmangold (jf. 8-12) og verneverdiene. Merk at landingssted «Snøheim» betyr i umiddelbar nærhet av Snøheim. Telefonisk har jeg fått opplyst at DNT så for seg å bruke gamle «bussparkeringa» utafor gamle grensen for nasjonalparken et par km før Reinheim. Dette ligger midt i det viktigste villreintrekket og er ikke aktuelt å bruke. Omlasting må skje på egnet sted etter siste brua ca. 300 m før Reinheim, det er her flere steder langs veien som på grunn av tidligere terrenginngrep er egnet. Tiltak 3 Personelltransport med egen bil på Snøheimvegen dette har ikke vedtakshjemmel i forskriften for landskapsvernområdet og må i tilfelle vurderes etter naturmangfoldloven 48 jf. forskriften 11. Turistforeningen søker om at arbeidsfolket skal få kjøre (en) egen bil, parallelt med bussen, inn mandag morgen og ut torsdag kveld. Begrunnelse for dette er mulighet for retur i fall man avslutter arbeidet så sent at man ikke rekker siste buss tilbake. Med et strengt regime for annet enn skyttelbuss på Snøheimvegen, må arbeidsfolket bruke bussen. I og med at alt de skal ha med uansett må bæres 5,5 km fra Snøheim til Reinheim Side 7 av 8 58

60 vil det være uproblematisk ut fra mengden av bagasje som skal være med å bruke bussen. Siste buss går fra Snøheim 19:45, det bør være mulig å gå fra Reinheim i 17:30-tida og rekke bussen med god margin. Saken bør derfor avslås ut fra 9 i forskriften uten ytterligere vurdering etter NML 48. Det vises også til vurdering og innstilling når det gjelder transport for tilsynet på Reinheim. Tiltak 4 Belting med gravemaskin ved Reinheim for tiltak 5, 6, 7 og 8 - må ha dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48 jf. forskriften 11. Motorferdsel er forbudt jf. 9 og det finnes ikke hjemmel i forskriften for å tillate denne type kjøring på bar mark. Kjøringen er nødvendig for å gjennomføre byggetiltak det er gitt tillatelse til (tiltak 7) og vedlikehold (tiltak 8). Det vil lette arbeidet med tiltak 9 (stable opp igjen stein til brufundament) og 6 (drensgrøft). Området rundt bygningene på turisthytta er delvis preget av tråkk og slitasje og tidligere graving ved bygging av og tiltak på hyttene. Forutsatt at beltingen skjer der terrenget er berørt fra før og at operatør er hensynsfull bl.a. ved svingning (bruker skuffa og vipper rundt i stedet for å vri maskina på beltene bl.a.) vurderes tiltaket innenfor det svært begrensede området som er aktuelt å medføre lite ny terrengslitasje. Aktiviteten av beøkende på og rundt en hytte med ca overnattinger/år gjør at tiltaket ikke vil forstyrre fauna ytterligere og som sagt over i svært liten grad flora eller andre natur- og verneverdier. Vurderingskriteriene i NML 8-12 og ut fra verneverdiene tilsier at tiltaket kan få dispensasjon. Tiltak 5 Plassere ut mobilt toalett i byggeperioden - må ha dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48 jf. forskriften 11. Nye bygg, også midlertidige - er forbudt jf. 3 og det finnes ikke hjemmel i forskriften for å tillate slike tiltak. Tiltaket må vurderes etter NML 48 jf. forskriften 11. Tiltaket er nødvendig for å unngå forurensing i byggeperioden. Forutsatt at det plasseres uten at det skaper varig terrengskade, vurderes dette uproblematisk ut fra NML 8-12 og verneverdiene og tiltaket kan få dispensasjon. Tiltak 6 Grave dreneringsgrøft - må ha dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48 jf. forskriften 11. Graving er forbudt jf. 3 og det finnes ikke hjemmel i forskriften for å tillate slike tiltak. Sikringshytta ble bygget før 1989 (ferdigattest gitt da) og problemet med dammen er neppe nytt og neppe så stort, siden det ikke har kommet ønske om å løse det tidligere. Forvalter antar dette er «kjekt å gjøre» når det er gravemaskin på stedet. Dette er en nokså kort (ca. 10 m) grøft i et område med mye inngrep og terrengslitasje (se vedlegg 3) som vurderes akseptabelt ut fra NML 8-12 og effekt på verneverdiene og tiltaket kan få dispensasjon. Følgende tiltak trenger ikke tillatelse / dispensasjon: Tiltak 7 Graving i samband med tilbygg på Reinheim - har fått tillatelse gjennom tillatelse til tilbygget. Tiltak 8 og 9 Refundamentering av sikringsbu, reparere brufundament - vurderes som tillatt etter vedlikeholdshjemmelen ( 3, 3 a) Det forutsettes at det ikke lages terrenginngrep av noe omfang. Søker ønsker å bruke minigraver brufundamentet vil trolig også kunne repareres manuelt, det ble neppe brukt maskin ved byggingen. Så minigraver vurderes som nødvendig for refundamenteringen og ønskelig for bruarbeidet jf. tiltak 4. Side 8 av 8 59

61 Oslo Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark v/nasjonalparkforvalter Carl S. Bjurstedt Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn Søknad om motorferdsel i forbindelse med byggetiltak på Reinheim Det vises til «62/2 Vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel tilbygg DNT turisthytte (Reinheim) Oppdal kommune Og «Tillatelse til utvidelse av uthuset på Reinheim turisthytte (uthusfunksjoner) DNT Oslo og Omegn» Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Byggetiltaket planlegges utført i perioden fra midten av juni frem til villreinjakten 20. august. Vi søker med dette om følgende motorferdsel knyttet opp til byggetiltaket: Helikoptertransport. Det planlegges tre dager med helikopterflyging. Til sammen 20 turer. Fortrinnsvis fra Snøheim for å korte ned på flyturene. Dag 1. Innflyging av provisorisk lett-do som skal brukes av turister og bygningsfolk mens utedoen er ute av drift. Videre skal det flys inn en gravemaskin, verktøy og materialer til grunnarbeidene som armering, isolasjon, forskaling og tørrbetong. 8 turer. Dag 2. Utflyging av gravemaskin og innflyging av byggematerialer til tilbygget. 8 turer. Dag 3. Utflyging av lett-do, utstyr, verktøy og rivningsmaterialer. 4 turer. Bilkjøring på Snøheimvegen. Utførende snekkere vil ha en bil inne på Snøheim for å være mindre avhengig av bussen når de skal ut. Planlagt turnus er å kjøre inn etter bussen mandag morgen, og ut igjen torsdag kveld. Materialtransport med lastebil på Snøheimvegen de tre dagene med helikoptertransport. En lastebil etter bussen, for hver av dagene. Dette henger sammen med vårt ønske om å fly fra Snøheim. 60

62 Belting med gravemaskin rundt hyttene og ned til brua ved Reinheim. Maskinen som planlegges brukt er en liten type som kan løftes med helikopter, maks løft 1000 kg. Bruk av maskinen: Graving for tilbygget. Toppdekket skyves unna før markisolasjon og forskaling av betongplate. Det er til dels stor stein som skal flyttes på. Riving av gamle dokummer, og graving for nye. Refundamentering av sikringshytta. Eksisterende sikringshytte er dårlig fundamentert på punkter som beveger seg med telehiv. Planen er å grave unna rundt disse, isoler og støpe nye fundamenter. Drenering av området rundt sikringshytta. Det danner seg et større vannspeil som planlegges drenert bort med grøft fra sikringshytta. Brua nedenfor hyttene, på stien fra Snøheim, er fundamentert på naturstein som har rast sammen i isgangen. Disse planlegges satt på plass med gravemaskinen. Alle maskinarbeider skal utføres så skånsomt som mulig uten å sette igjen sår etter transport. Det skal heller ikke legges opp hauger som vil virke fremmed i terrenget. Vi håper på snarlig positivt svar fra nasjonalparken i denne saken. Thomas With DNT Oslo og Omegn 61

63 Fra: Thomas Dato: 28. mai Til: Bjurstedt, Carl Severin Tittel: SV: Reinheim, søknad om motorferdsel, tilleggsinformasjon Hei Jo, bussen kan absolutt brukes. Ville bare presisere at det ikke er snakk om flere enn maksimalt åtte turer med personbil på Snøheimvegen. Entreprenør ønsker bilen inne for å sikre seg at de kommer ut om de ikke rekker bussen. Arbeidet kan selvsagt planlegges slik at de kan avsluttes i god tid og rekke bussen. Dette er det punktet det er lettest å akseptere avslag. Kommentar til avsnittet under. Enig i at 2000 liter er marginalt i forhold til hva reiselivet genererer. Men det er allikevel en betydelig mengde man kan spare miljøet for ved å tillate tre turer med lastebil. Driften av DNT hytter gjøres så rasjonelt som mulig. Tall viser at vi ligger meget beskjedent an i sammenliknet forbruk med andre aktører innenfor reiselivet. Om vi får faset ut flere dieselaggregater i årene fremover blir det enda bedre. Vannkraftverket på Iungsdalshytta var forhåpentligvis en god start på det. Mvh Thomas Fra: Bjurstedt, Carl Severin [mailto:fmopcsb@fylkesmannen.no] Sendt: fredag 25. mai :38 Til: Thomas With <thomas.with@dntoslo.no> Kopi: Børve, Lars <FMOPLBO@fylkesmannen.no> Emne: SV: Reinheim, søknad om motorferdsel, tilleggsinformasjon Kan du utdype (fargekoding): Begrunnelse for at bussen ikke kan brukes. Skulle tro avg 9:30 mandag og retur 17:30 evt 19:45 torsdag bør kunne brukes? Uansett skal de jo ikke ha med seg mer enn det som kan bæres, da kan det jo gå med bussen. Ang drivstoff det er nær irrelevant i fht forskriften for NP. Uten at jeg skal konkludere her og nå. Men selv 2000 l JET A 1 er nokså marginalt. La oss tenke oss at Snøheim og Reinheim genererer 4000 T/R Oslo Hjerkinn med bil per år. (Noen kommer med tog, noen kommer fra nærmere, noen kommer fra Sør Europa ) 70 mil X 4000 X 0,7 = l drivstoff. Er nok andre steder DNT bør satse på å få innsparing knyttet til driften. (Det der illustrerer jo reiselivets klimaparadoks. Cruise f.eks. er jo MYE verre ) Bare til/fra jobb brenner jeg 1200 l diesel i året ca. (ikke helt sant, kan egentlig dele på 3 pga kompiskjøring, men om jeg kjørte aleine.) MVH Carl S. Bj / Fra: Thomas With [mailto:thomas.with@dntoslo.no] Sendt: 25. mai Til: Bjurstedt, Carl Severin <fmopcsb@fylkesmannen.no> Emne: Reinheim, søknad om motorferdsel, tilleggsinformasjon Hei Viser til telefonsamtale i dag, og for en tid tilbake, i samme sak. Vår søknad om motorferdsel datert er knyttet til byggetiltak på Reinheim. Vi ber derfor om at søknaden vurderes enkeltstående og ikke knyttes til driften av turisthytta. Søknaden er delt i fire kulepunkter: 62

64 Søknaden om å fly tre dager i byggeperioden skal stå uendret. Omsøkt bilkjøring på Snøheimvegen forstår vi kan sitte langt inne å gi tillatelse for. Det presiseres imidlertid at evt kjøring begrenser seg til å kjøre en bil inn mandag morgen, og ut torsdag ettermiddag/kveld. Antallet turer er lik antallet uker tiltaket varer. Estimert 8 turer med privatbil på Snøheimvegen i byggeperioden. Materialtransport med lastebil på Snøheimvegen de tre planlagte dagene med helikoptertransport er gunstig for miljøet. Avstanden fra evt lasteplass ved Snøheim er i luftlinje 5,3 km, fra parkeringsplassen på Tverrfjellet er avstanden inn til Reinheim 15,5 km. Tre ganger avstanden betyr tre ganger mer drivstoff til helikopteret. Helikopterselskapet Airlift estimerer dette til mellom 1500 og 2000 liter ekstra forbruk av drivstoff. Da må det være bedre for miljøet at det går en lastebil inn de tre dagene flyvningen pågår. Omsøkt belting med gravemaskin rundt hyttene og ned til brustedet skal stå uendret. Med vennlig hilsen Thomas With Bygningsansvarlig selvbetjeningshytter DNT Oslo og Omegn Besøk vår nettbutikk for kart og turutstyr: DNT Oslo og Omegn er på Facebook følg oss og se hva som skjer! 63

65 Fra: Thomas With Sendt: 4. juni Til: Bjurstedt, Carl Severin Emne: SV: Reinheim Her er kommentarer til din oppsummering: 1. Teksten kan stå. 2. Entreprenøren er konkret på dato for flygningene: a. Første flydag mandag 25. juni. Provianten skal flys inn samtidig. Tre turer ekstra. b. Andre flydag fredag 6. juli c. Tredje flydag 20. eller 27. juli. 300 sekker ved skal flys samtidig. 8 turer ekstra. 3. Med så komprimert byggetid blir behovet for å kjøre privatbil inn Snøheimvegen redusert. Fint om du lar det stå en mulighet til å kjøre inn i forbindelse med flydagene, for eksempel tre turer. Omsøkte gravemaskinarbeider er markert med rødt. Grøften ut fra sør/vestre hjørnet på sikringshytta er også markert på bildet under. 64

66 65

67 Fra: Bjurstedt, Carl Severin Sendt: lørdag 2. juni :52 Til: Thomas With Emne: Reinheim Har jeg fått oppsummert det dere skal gjøre korrekt? DNT-OO har tidligere (dokument 13) fått tillatelse til å utvide arealet for uthusfunksjoner med 14 m 2. De vil gjennomføre dette i sommer. De søker om motorisert transport i samband med dette. (Se vedlegg 1 og 2.) Se også egen sak for transport til Snøheim og egen sak om transport for drift av Reinheim. Søknaden omfatte følgende motoriserte ferdsel: 1. Transport på Snøheimvegen av bygningsmaterialer, verktøy og minigraver til Reinheim og ut igjen, samme tre dager som i 2. nedenfor. En tur med lastebil etter bussen hver av disse dagene (altså og seinere). I tillegg må det inn arbeidsfolk dag 1 og ut dag 3, i tillegg til ordinær transport av arbeidsfolk i byggeperioden (pkt. 3. under) 2. Frakt med helikopter inn og ut fra Reinheim: a. Oppstart - dag 1 8 turer. Lett-do, minigraver, verktøy, materialer inn. b. Oppstart - dag 2 8 turer. Mer materialer inn, retur av minigraver. c. Avslutning dag 3 4 turer. Retur lett-do, verktøy, rivningsavfall. 3. Kjøre inn til Snøheim (normalt mandag morgen) og retur (normalt torsdag kveld). Estimert 8 t/r (inn mandag, ut søndag). 4. Belting med minigraver rundt hyttene og bort til brua over Stropla, innenfor et areal på ca 60 X 70 meter. 1. og 3. gjelder landskapsvernområdet. 4 gjelder nasjonalparken, 2 gjelder begge. Gravemaskinen skal brukes til følgende (i nasjonalparken): 5. Graving for tilbygget. Riving av eksisterende dokummer, graving for nye. 6. Refundamentering av sikringsbu. 7. Grave grøft for å lede vekk vann som danner et vannspeil ved sikringsbua. 8. Stable opp igjen stein for brofundamentene til brua over Stropla (stien til Reinheim). Alternativene for tilkomst til Reinheim for personell er fra Snøheim (5,5 km / 2t gange) med bil eller skyttelbuss inn dit, eller fra Grønbakken (15,6 km / 5:30 t gange). Skulle egentlig hatt en søknad på 7. Hvor hen (tegn strek på kart under)? Hvor bred/dyp/lang? 66

68 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 24/ Søknad om tilbygg på og restaurering av Hindbu ved Korphaugan, Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (endret søknad) Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir tillatelse til å restaurere og bygge til Hindbu som omsøkt i søknad av fra Lesja og Dovre byggconsult. Med tilbygg vil hytta få et areal på 14,15 m 2 BYA. 2. Følgende vilkår gjelder: a. Bygningsantikvariske føringer fra Gudbrandsdalsmusea skal følges. b. Ut fra kulturminnehensyn kan taket tekkes med torv og heller. Torv og heller må hentes dels fra terrenget under tilbygg og dels fra området rundt. Torv tas flekkvis, ikke fra et samlet område, for å fremme gjenvekst. c. Utvendig kledning med kantet panel av tilnærmet samme dimensjon som dagens. Eventuell farge som er tilpasset fjellet grå / brun. d. Avfall fra tiltaket skal bringes til godkjent mottak. Rent trevirke kan kappes opp og brukes til ved. e. Etter ferdigstillelse skal nasjonalparkstyret ha oversendt fire bilder av hytta, fra hver side. 3. Tidligere tillatelse til å bygge separat utedo trekkes tilbake. 4. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark 3, 3. ledd a) og b) samt 6 2. ledd. --- slutt på innstilling --- Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 67

69 Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - endret søknad - Restaurering og tilbygg Hindbu gnr. 156/1/357 - Bjørn Steinar Smeby 2 Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Riving / restaurering Hindbu - Referat fra synfaring og oppsummering etterdrøfting 3 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Riving og oppføring av ny bu / restaurering og tilbygg - Hindbu gnr. 156/1/357 - Bjørn Steinar Smeby 4 Særutskrift Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Riving og oppføring av ny bu Hindbu ved Korphaugan, Lesja Andre dokumenter 5. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Saksopplysninger Nasjonalparkstyre avslo i forrige møte (se vedlegg 4) søknad om å rive og føre opp en ny Hindbu. Begrunnelsen var primært kulturminnehensyn ettersom kulturvernmyndighetene mente hytta var å se på som et kulturminne. Kulturminner er vernet i nasjonalparken. Samtidig fikk søker tillatelse til å sette opp en minimal utedo som separat bygg. Etter synfaring med sakkyndig i bygningsvern- og restaurering fra Gudbrandsdalsmusea den det blir anvist en akseptabel løsning (vedlegg 2). Søker har nå fremmet ny søknad i tråd med denne (vedlegg 1). Fylkeskommunen har fått disse til vurdering og mener at det nye forslaget er akseptabelt ut fra et kulturvernsynspunkt (vedlegg 3). Ny løsning innebærer å forlenge eksisterende hytte med 120 cm - do og vedbod/lager (separat utedo blir da uaktuell og +skal da ikke bygges) mot nord og 115 cm vindfang/lager mot sør. Eksisterende vindu mot vest beholdes, nytt mot øst. Bærekonstruksjon beholdes med unntak av eventuell utskifting grunnet råte. Hytta isoleres og kles på nytt ut- og innvendig. Søker ønsker primært å erstatte dagens shingeltak med torv og heller fra området rundt hytta, alternativt tretak eller skifer. Gudbrandsdalsmusea mener torv og steinheller alternativt tretak vil være riktigst ut fra sitt ståsted. Øvrige saksopplysninger jf. forrige behandling (vedlegg 4). Hjemmelsgrunnlag Delegering, forvaltningsplan, naturmangfoldloven, presedens Se forrige behandling (vedlegg 4). Tiltaket ligger i den opprinnelige nasjonalparken så utkast til forvaltningsplan for de nye verneområdene er ikke relevant her. Verneformål forskrift Det er kommet ny forskrift sifden forrige behandling: Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Videre å ta vare på: a) Et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem og naturlig biologisk mangfold med bestander av arter som villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn, naturtyper og geologi. b) kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora c) elveslettelandskap med kroksjøer, meandrerende elv og åpne sandområder d) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta og Knutshø villreinområder e) vakre og egenartede landskap f) store alpine fjellmassiv omkring Snøhetta Side 2 av 3 68

70 g) særpregede kvartærgeologiske forekomster h) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forskriften 3, 3. ledd åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til blant annet: «a) ombygging av eksisterende bygninger b) mindre utvidelse av bygninger, eller oppføring av frittstående bygning som kun skal benyttes til uthus eller utedo som ikke kan medføre endret funksjon h) riving av bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk» 6 Vern av kulturminner sier følgende: «Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes. Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi tillatelse til istandsetting, vedlikehold, skjøtsel og uttak av kulturminner.» Vurdering Søknad om riving og nybygg ble i forrige runde avslått av kulturvernhensyn. Styret sa at en mindre utbygging i lengderetning kunne være akseptabel. Søker kommer nå med ny søknad i tråd med dette. Kulturvernmyndighetene aksepterer denne. Utover forholdet til kulturvern, innebærer ikke den nye søknaden noen endring i forholdet til andre interesser. Forvalter har derfor vurdert ny høringsrunde til andre enn kulturvernmyndighetene som unødvendig. Bygningsantikvarisk sakkyndig mener torvtak er ønskelig ut fra kulturfaglig ståsted, eventuelt tretak.. Forvalter mener det i tilfelle må nyttes materiale fra stedet, selv om det vil medføre noen mindre terrenginngrep. Det er ikke ønskelig med importerte torvtak i verneområdene, på grunn av fare for spredning av uønskete fremmede arter. Det er derfor akseptabelt med lokalt torvtak her. Torv må tas flekkvis maks ca 1 m 2 per flekk, gjerne avlang, det vil gi mulighet for gjennvekst ved at vegetasjon sprer seg fra kantene. Tiltaket vil i liten grad gi endret funksjon. Oppholdsrommet vil ikke få endret størrelse eller flere sengeplasser. Den nye søknaden bør defor kunne imøtekommes. Søknad om motorisert transport i samband med bygging må søkes separat. Helikopter vil være anbefalt løsning, sekundert beltkjøretøy på snøføre. Side 3 av 3 69

71 LESJA OG DOVRE BYGGCONSUL T Jakup 8. Klukstads veg Lesja Mobil: Org.nr.: e-post: roar@ld byggconsult.no Lesja kommune Jakup B. Klukstads veg Lesja Søknad om renovering og tilbygg gammel jakt og fiskebu, Hindbu, på gnr. 156, bnr. 1 og festenr. 357 i Dalsida Statsalmenning. Dette gjelder gammel jakt- og fiskebu som ligger ved Grisungbekken, mellom Grisungen og Grøna. Dagens bu ble bygd i 1914 og har i alle år vært bruk som enkel jakt- og fiskebu. Størrelsen på bua er på 2,5 x 3,3 m- 8,25 m2. Det søkes om tilbygg på begge gavlender med lengde henholdsvis 120 cm og 115 cm. Totalt bya vil da bli 14,15 m2. Tilbygget mot nord er uisolert, og vil inneholde do og vedbod. Dette er en anbefalt løsning i stedet for frittstående uthus. Begrunnelsen for å utvide størrelsen. er at tidene har endret seg siden 1914 og dagens brukere har behov for noe større plass bl.a. for oppbevaring og lager. Vinduene vil bli dekket av skodder når bua ikke er i bruk. Eksisterende bu vil bh renovert med stort sett nye kledninger utvendig og innvendig. Den vil nå også bli isolert både i golv, vegger og himling. Eksisterende bærekonstruksjon vil bli beholdt, kun treverk med råteskader blir utskiftet. Eksisterende yttervegg mot sør vil bli beholdt som vegg mellom nytt inngangsparti og dagens oppholdsrom. Taket ønskes primært å tekkes med torv/stelnheller, men alternativ kan være tretak eller skifer. Bua ligger ikke langt fra buene på Grisungsvatna, og der er det mange buer som er betydelig større. Arealgrenser her er 25 m2 for hytte pluss uthus på 1 O m2. Størrelsen det søkes om, er tilnærmet lik den nye Skard bua som ble oppført av Lesja Fjellstyre i Utvidelse av arealet, vil ikke medføre oftere bruk og dermed heller ikke økt forstyrrelse av viltet i området. Legger også med uttalelse fra bygningsvernsavd. i Gudbrandalsmusea v/håvard Syse og e-post fra samme vedr. uttalelse om tegninger. Vi håper på en positiv behandling av søknaden. hesja, ~o... ""' il. \->~~ Roar Nilstad Ansv. søker. Vedlegg: Komplett byggesøknad. 70

72 ~ l o c., "vv 'k~l S. i L.hlN ~(. H ~o lj~rj ~ :. ( ; 5o l~(. O"', ( g '( IV, l\. tv, l : L6.o'l. { g Q. AJ.,, >' / ~VIS.I~"tl-oM"\\Ø(. ~:;i,. /l i~~.o~.~ii.ol~'-""'t ~~-- L V,:,...,,~ :;,.CJ '->.\."S::i;::e.."...- R~t... ~<-" Sø.,. toe... l!>(:o~~s.j... too~l.~... ~ (-.~, ~ <. (l.(..i!>\jf.l<\'4 l 6""'1.. btl t:~t~ ~ ~ U.!.- ~'- 1 'w.'- ot... ~H1)l" 71

73 Gudbrandsdalsmusea AS Avd Bygningsvern Tilstandsrapport bygningar og anlegg Gnr bnr 156/1/357 Eigar Bjørn Smedby Adresse Objekt Hindbue i Lesjafjellet Byggjeår 1914 Vesentlege endringar årstal - Synfaring , Bjørn og Jostein Smedby, Roar Nilstad, Carl Bjurstedt og Håvard Syse. Tilstandsrapport Det vart teke av innvendig kledning og golvbord for å sjå nøye på tilstanden til reisverket. Under golvborda er det eit bjelkelag av 4x4, ca 10 cm avstand til bakken under bjelkane. Snø har drive inn i bjelkelaget frå området ved døra. Det er ikkje isolasjon. Innafor kledning (både aust og vestvegg, om lag midt på veggen) er det tørt og reisverket er i god stand. Ikkje isolasjon i veggen. På austvegg er det eit lag gammal papp, ståande kledningsbord (underligger), nytt lag papp og liggande panel. På vestveggen vart truleg den gamle kledningen fjerna i 2002, ny papp og panel spikra på. Det var sett inn eit nytt spikerslag under vindauga. Konstruksjonen er av reisverk 4x4 tom, botnsvill og bjelkelag, stenderar, skråstivarar mot hjørnene og ei toppsvill. Over toppsvilla ligg eit lafta røste med åstak. Toppsvill og raftlægje stikk ut som novendar, det er litt råte og sterk verslitasje på desse, men bra på innsida. Vi fann råte i botnsvilla under døra. Det er dårleg tilslutning mellom dør og vegg. Enkel labankdør, hengsla utvendig. Innvendig himling er av ståande bord, truleg var det eit lag papp og torv over. Det er nå lagt spikerslag opp/ned og 5 cm isolasjon over himlinga, ei ny tro og papp (shingel) over. Takpappen er ikkje lagt med utstikk/ dryppkant over troa. Det vil føre til oppfukting av troa og raskare behov for utskifting. Golvet er av brei plank, høvla not og fjør. Truleg er det originalt golv. Innvendig kledning med faspanel, ståande. Veggen er brukt som hyttebok med nedteikning av besøk og fangstrapportar. Mellom anna eit besøk i august Truleg original innvendig kledning. Eigar sine ønskje verkar å vere ei jaktbu med dagens plassering, dei er inneforstått med storleiken, men har søkt om utviding i Bygningsvernrådgiver Gudbrandsdalsmusea Postadr. Telefon: Kyrkjevegen 91 E-post: havard.syse@gudbrandsdalsmusea.no 2665 Lesja 72

74 lengderetning og i tillegg ein utedo. Det er eit ønskje om å gjera ein innsats for at den skal kunne vare nye 100 år. Kulturminneverdiar Bua er bygd i 1914, ein sterk bygning som stort sett har vore fri for mus og andre ubedne. Vi går ut frå at den vart bygd som jaktbu, reinsstamma var veksande på den tida. Garden Hind er ikkje av dei som har fiskerett på Grisungen og det vart dermed heller ikkje bygd der. Storleiken er ikkje ulik andre gamle buer i fjellet. Buer bygd med formål om ein enkel stad for tørt opphald, overnatting, matstell, få att varmen og tørke klede. Det var vanleg at to karar var saman om fiske og jakt, dette var den plassen dei trong. Fleire buer er utvida for meir lagerplass osb. Materialbruken er lokalt trevirke, furu. Firkant i reisverk, lafteplank og saga/ høvla bord til golv og kledning. Vegg og takpapp er det einaste som ikkje er lett nedbrytbart. Sidan 1914 har mengda byggevarer auka frå ca 40 til Vedlikehald/ istandsetting vs riving og nybygg Nybygg inneber «moderne» material og dimensjonar, det blir andre forutsetningar frå start. Grunnmur, høgde til svill, dører med standard høgde, takkonstruksjon og tekkingsmateriale. Fullt brukbare materiale blir brent eller frakta ned. Nye og framande materiale kjem til. Med istandsetting kan bygningen stå, med same grunnmur, reisverk, og ytre mål. Eit tilbygg i kvar ende i same breidde og totalt under ei dobling av lengda vil vere positivt for eigar og bruk, og vil truleg ikkje ha negativ effekt på det arkitektoniske. Det er framleis i samsvar med eldre buer i fjellet. Det blir anledning til gjenbruk som også er godt miljøvern. Oppland fylkeskommune, Kulturav, peikar på bygningen som historieforteller som den kanskje viktigaste verdien og dei ønskjer helst istandsetting. 73

75 Fra: Dato: :40:22 Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket Tittel: Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Ber om ny uttalelse fra Oppland fylkeskommune - vekting av kulturminneverdier - Hindbu - Ny søknad - Restaurering / tilbygg Det vises til Deres henvendelse av vedrørende søknad om istandsetting og tilbygg til Hindbu på gnr/bnr/fnr 156/1/357 i Dovrefjell Sunndalsfjella NP. Det vises også til Kulturarvenhetens tidligere uttalelser i saken. Det søkes nå om istandsetting av eksisterende bu, med et mindre tilbygg i begge ender. Tilbygget mot nord vil være uisolert og inneholde do og vedbod. Denne løsningen ble på befaring anbefalt av bygningsvernrådgiver i stedet for en frittstående utedo. Totalt BYA blir m2. Kulturarvenheten har vurdert søknaden og har utfra kulturminnefaglige hensyn ingen innvendinger til omsøkte tiltak da denne er i tråd med tidligere anbefalinger om istandsetting i stedet for riving og bygging av ny bu. Med vennlig hilsen Eli Hauge Lirhus Kulturarvkonsulent Telefon: Mobil: E post: eli.lirhus@oppland.org Fra: Bjurstedt, Carl Severin <fmopcsb@fylkesmannen.no> Sendt: 18. mai :01 Til: Postmottak, Sent.adm OFK <postmottak@oppland.org> Kopi: 'Lesja fjellstyre' <lesja@fjellstyrene.no>; 'Snøhetta villreinutvalg' <sunndal@fjellstyrene.no>; 'Lesja og Dovre byggconsult' <roar@ld.byggconsult.no>; 'Dovre fjellstyre' <kari.svendsgard@fjellstyrene.no>; 'Bjørn Smeby' <smebyco@gmail.com>; FMTL Postmottak <fmtlpost@fylkesmannen.no>; 'Gudbrandsdalsmuseea' <Havard.Syse@gudbrandsdalsmusea.no>; 'Statskog' <tbe@statskog.no> Emne: Dovrefjell Sunndalsfjella NP Ber om ny uttalelse fra Oppland fylkeskommune vekting av kulturminneverdier Hindbu Ny søknad Restaurering / tilbygg Nasjonalpark: Naturreservater: Landskapsvernområder: Biotopvernområder: Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Oppland fylkeskommune Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2017/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Ber om ny uttalelse om kulturminneverdier - Hindbu - Ny søknad - Restaurering / tilbygg Jeg viser til tidligere uttalelser fra Fylkeskommunen om rivning og nybygg av Hindbu. Søker har etter befaring med bygningssakkyndig fra Gudbrandsdalsmusea endret prosjektet til restaurering av eksisterende bu med et mindre tilbygg i hver ende. Jeg viser til vedlagte søknad der befaringsrapporten inngår. Vi ber om en ny uttalelse fra fylkeskommunen om det kulturfaglige i endret prosjekt. Når det gjelder øvrige deler av fylkeskommunens uttalelse, og øvrige høringsinstanser, vurderer jeg at det nye prosjektet er likeverdig med det opprinnelige i forhold til dette og at det derfor ikke er nødvendig med ny behandling hos disse. Vennligst gi rask tilbakemelding om dere er uenige. Som kjent sa nasjonalparkstyret da det avslo rivning og nybygg at «5. Det kan også være aktuelt å vurdere en søknad om en mindre utvidelse med et bislag i lengderetningen» (særutskrift vedlagt). Det er derfor aktuelt å legge fram saken som ny søknad i møte i nasjonalparkstyret Jeg ber derfor om svar innen 1. juni eventuelt tilbakemelding om svar ikke kan avgis innen denne dato. Med hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil : / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) 74

76 Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten 75

77 Særutskrift samlet saksutredning Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 56/ Søknad om riving og oppføring av ny bu Hindbu ved Korphaugan i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Lesja Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Bjørn Steinar Smeby om tillatelse til å sette opp ny hytte til erstatning for eksisterende hytte «Hindbu» på 156/1/356 i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark. 2. Det gis tillatelse til å bygge ny utedo i umiddelbar nærhet av hytta. 3. Følgende vilkår gjelder: a. Utedo skal ha maksimale yttermål i samsvar med søknad av tegninger i søknad av fra Lesja og Dovre byggconsult. Det tillates ikke inngrep i terrenget utenfor bygningens takutstikk. b. Utedoen skal ikke stikke seg ut i omgivelsene og bygges i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. i. Laft eller stående panel. Panel skal være kantet og solid dimensjonert. ii. Farge som ikke stikker seg ut fra omgivelsene, grå eller brun, og takbelegg med matt og mørk fjernvirkning. c. Bygningsavfall skal bringes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Unntaket er rent treverk som kan kappes opp og brukes til ved på stedet. 4. Avslaget er gjort etter naturmangfoldloven 48 jf. forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, 3. Tillatelse til bygging av utedo er gitt etter før nevnte forskrift 3, 1.3.c). 5. Nasjonalparkstyret er i utgangspunktet villig til å vurdere positivt søknad om oppføring ved Grisungen knyttet til å fjerne den eksisterende bua. Det kan også være aktuelt å vurdere en søknad om en mindre utvidelse med et bislag i lengderetningen. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 76

78 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Forslag fra Kjell Ole Talberg: Punkt 5, 1. punktum går ut. Vedtak Som innstillingen, med tillegg fra Kjell Ole Talberg - enstemmig. Punkt 5 (siste punkt) i vedtaket blir da slik: 5. Det kan være aktuelt å vurdere en søknad om en mindre utvidelse med et bislag i lengderetningen. Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Riving og oppføring av ny bu Hindbu gnr. 156/1/357 - Bjørn Steinar Smeby 2 Brev fra Dovre og Lesja byggconsult 3 Kart - bilder tegninger - Hindbu 4 Uttalelse fra Statskog - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hindbu - riving og nyoppføring 5 Uttalelse fra Lesja fjellstyre - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hindbu - riivng og nyoppføring 6 Uttalelse fra Dovre fjellstyre - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hindbu - riving og nyoppføring 7 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune - Hindbu - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP 8 Uttalelse fra Dovre fjellstyre - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hindbu - riving og nyoppføring 9 Uttalelse fra villreinnemda for Snøhetta og Knutshø - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hindbu - riving og nyoppføring 10 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune - vekting av kulturminneverdier - Hindbu - riving og nyoppføring 11 Merknader fra Bjørn Smeby til merknader fra Statskog og fylkeskommunen - Hindbue 12 Svar på førespurnad om gåve til Lesja bygdemuseum - Hindbu Andre dokumenter i saken 13. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven M Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Side 2 av 6 77

79 Saksopplysninger Fester av Hindbu Bjørn Steinar Smeby har søkt om byggetillatelse for rivning og oppføring av ny bu på Gnr. 156 Bnr.1 Fnr Statskog er hjemmelshaver til eiendommen som ligger i Dalsida statsallmenning og i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, vest for Korpehaugan, snaut 3 km vest for Grisungvatna. Beliggenhet og hva som er omsøkt framgår i detalj av vedlegg 2 og 3. Søker har opplyst at bua opprinnelig ble oppført rundt 1914 og er moden for rivning framfor renovering. Begrunnelsen er ønske om mer komfort og plass etter dagens standard, ikke at bua er i dårlig stand. Bua har ytre mål på 2,5m x 3,3 m (8,3 m 2 ). Det er søkt om å oppføre ny ei ny bu med mål på 2,4m x 5,0 m samt en utedo på 1,2m x 1,3 m nær med bua. Økt areal blir da + 3,8 m 2 BYA for bua (nytt areal ca. 12 m 2 ) og + 1,5 m 2 utedo. BYA øker altså fra ca. 8 m 2 til ca. 14 m 2 eller ca. 65 %. Økningen av areal kommer som større oppholdsrom og som vindfang med plass for ved og utstyr, samt utedoen. Arealutvidelsen av bua skjer i lengderetningen. Videre ønskes flere og større vinduer. Som det framgår av bildene (vedlegg 2) ble bua renovert i alle fall utvendig rundt år 2000 med liggende panel og takshingel, kun døra er original. Hva som eventuelt er gjort med konstruksjonen og innvendig er ukjent. Det er ikke søkt om motorisert transport i samband med riving og bygging. Saken ble sendt på høring til fylkeskommunen (kulturminnefaglige synspunkt), villreinnemnda og villreinutvalget dem 5. april 2017 og disse har gitt uttalelser. Videre er det kommet uttalelser fra fjellstyrene i Dovre og Lesja og fra Statskog. Innkomne uttalelser: Kommunen sier i sin oversending (vedlegg 1) at den er innstilt på å gi tillatelse om nasjonalparkstyret gir tillatelse. Statskog (vedlegg 4) og fjellstyrene (vedlegg 5 og 6) anbefaler at bua ut fra hensynet til villreinen rives og nyoppføres ved Grisungvatna (Dovre fjellstyre mener den må rives og flyttes), der det er flere hytter og mindre konflikt med villreinen. Dette er også utenfor nasjonalparken (i Fokstugu landskapsvernområde). Samtlige er positive til tildeling av tomt her. Tidligere (1996) har grunneier (Statskog) avslått å utvide denne bua og ønsket at den ble flyttet (eller bygd ny og større) i Grisungen. Når to fjellstyrer uttaler seg skyldes det at bua ligger i et område det er tvist mellom dem om. Kommunegrensen er imidlertid endelig fastsatt, Hindbue ligger i Lesja. Som det framgår av vedlegg 7, vektlegger fylkeskommunen v/kulturarvenheten verdien av hytta som nyere tids kulturminne og frarår av den grunn at den rives og nyoppføres uavhengig av flytting, i alle fall ikke uten nærmere vurdering fra person med bygningsvernkompetanse. «Det anses som uheldig å rive en bygning som ut fra fremlagt materiale ikke ser ut til å være i vesentlig dårlig tilstand.» Videre er utformingen av omsøkt ny bu med store vindusflater i forhold til volum uheldig. Vurdering fra person med bygningskompetanse kom i vedlegg 10. Ut fra dette opprettholder kulturarvenheten synspunktet fra første uttalelse men fylkeskommunen som planmyndighet peker i tillegg på villreinhensyn. Ut fra dette konkluderer fylkeskommunen med at hytta primært bør flyttes til Grisungen, sekundært istandsettes der den ligger framfor nybygg på stedet. Snøhetta villreinutvalg (vedlegg 8) oppfordrer til at bua blir revet og erstattet med ny bu ved Grisungen nær andre buer. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø (vedlegg 9) uttaler at tiltaket kan gjennomføres som omsøkt «med bakgrunn i at nytt bygg sannsynligvis ikke vil føre til mer ferdsel inn i Side 3 av 6 78

80 området enn før. Bua har vært jakt- og fiskebu, og dette formålet er i seg selv også ønskelig dersom den brukes ekstensivt til dette.» Hyttas eier Bjørn Smeby (vedlegg 11) ønsker ikke å nytte tilbudet om å kunne føre opp ei større hytte ved Grisungen. Han vil gi den gamle hytta til Lesja bygdemuseum. Gudbrandsdalsmusea / Lesja bygdemuseum (vedlegg12) sier at det i dag ikke er særlig aktuelt å samle hus på museum. Verne- og formidlingsverdiene blir kraftig redusert når byggene tas ut av sin bygningsmessige og landskapsmessige sammenheng og de ønsker derfor ikke å ta imot bua som gave. Hytta ligger i område som er viktig for villrein i store deler av året. Det er en drøy km til nærmeste fjellrevhi. Det er ikke registrert andre sårbare dyre- eller planteforekomster, eller ditto geologiske forekomster, nær hytta. Hjemmelsgrunnlag Delegering Delegeringsreglementet tilsier at saker om varige inngrep skal til styret. Verneformål forskrift Formålet med vern av nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, sammen med naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster og kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I følge forskriften for nasjonalparken 3,1.1 er nasjonalparken «vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, ( ) o.l. Opplistingen er ikke uttømmende.» I flg. samme, 1.2.a) er vedlikehold tillatt, forutsatt det ikke medfører endringer i bruk, ombygging eller utvidelse. Etter 3, 1.3.b) kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til «Ombygging og utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon.» Forvaltningsplan I kapittel om bygninger heter det for nasjonalparken i pkt. c) at «Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene kan tillates.» Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Presedens Det har vært gitt en del tillatelser til at små buer i sone uten tilrettelegging eller inngrep i nasjonalparken og landskapsvernområdene har fått tillatelse til mindre utvidelser med vindfang, bislag med plass til ved og do, eventuelt separat utedo og lignende, men ikke til utvidelser som øker kapasiteten på hytta eller legger til rette for økt bruk. Det er også presedens for at større reparasjoner av bygg i verneområdene kan løses ved riving og nybygg av samme størrelse, eventuelt mindre økning i tråd med forrige avsnitt. I følge Miljødirektoratet er det presedens på en øvre grense på ca. 10 % som øvre grense for akseptabel utvidelse av hytter i verneområder. Nasjonalparkstyret har tidligere sett bort fra dette for svært små buer. Det er først i år at kulturvernmyndighetene har reist problemstillingen knyttet til kulturminneverdien av eldre hytter og den problemstillingen har derfor ikke vært vurdert i tidligere saker. Side 4 av 6 79

81 Vurdering Når hytta ønskes revet for å sette opp en ny og større med begrunnelse at man vil ha en mer tidsmessig hytte, er tiltaket etter forvalters vurdering å se på som bygging av ei ny hytte. Det må da vurderes etter naturmangfoldlovens 48. I og med hytta er drøyt 100 år gammel og kulturminnemyndigheten (fylkeskommunen) vurderer den som kulturminne må tiltaket vurderes opp mot kulturminnehensynet i verneformålet. Fylkeskommunen mener det vil være uheldig å rive bua ut fra kulturminnehensyn, men samtidig som planmyndighet at villreinhensyn er så viktige at det er akseptabelt å rive bua for å føre opp ny bu et sted det er mindre konflikt med villrein. Alle høringsinstansene unntatt villreinnemnda mener det er ønskelig at bua flyttes ut fra hensynet til villrein. Nemndas uttalelse veier i utgangspunktet tungt, men alle andre uttalelser er unisone og Statskog har tidligere prøvd å få flyttet hytta av samme grunn (før vernet). Forvalter støtter vurderingen om at det beste ut fra villreinhensyn er flytting. I nasjonalpark står kulturminnehensynet sterkt, og sterkere enn i landskapsvernområder. I nasjonalpark er det ikke lov å skade / ødelegge / fjerne kulturminner uten dispensasjon etter naturmangfoldlova 48. I veileder M-420 (dokument 13) heter det: «I nasjonalparker skal, i utgangspunktet, alle verneverdige kulturminner tas vare på. Dette er i verneformålet ofte omtalt som å ta vare på «kulturminner» eller «verdifulle kulturminner».» Forvalter har ikke fagkompetanse til å overprøve fylkeskommunens vurdering av bua som kulturminne. Oppsummert er det beste ut fra de aktuelle verneformålene følgende: - Kulturminne: Bua står og vedlikeholdes slik den er. - Villrein, biologisk mangfold ellers: Bua rives (ny oppføres et mer egnet sted). Nasjonalparkstyret kan ikke pålegge riving av eksisterende bu. Ei heller vedlikehold, men om søker skulle velge å la bua forfalle, vil det ikke seinere være grunn til å tillate ny oppføring samme eller annet sted. Ut fra verneformålene drøftet over og hensynet til naturmangfoldet blir prioriteringene av mulige alternativer i denne saken slik: 1. Bua rives (og søker får sette opp ny bu i Grisungen). 2. Bua blir stående og vedlikeholdes kulturminnefaglig forsvarlig, eventuelt med et mindre og tilpasset tilbygg i lengderetningen. Do kan bygges. 3. Bua blir ikke vedlikeholdt og ramler før eller senere ned. Eier pålegges da opprydding. 4. Bua blir revet og ny og større bu settes opp samme sted. Kun alternativ 4 er omsøkt. Ut fra dette bør søknaden avslås. Det kan komme flere saker med ønske om riving av gamle av gamle hytter og oppføring av ny og større der villreinhensyn tilsier de heller bør flyttes. Hensynet til presedens for framtidige saker tilsier også avslag. Det vil være naturlig at nasjonalparkstyret signaliserer en positiv holdning dersom søker velger å komme tilbake med søknad etter alternativ 1 eller 2. En utedo i minimumsstørrelse kan tillates, dette kommer ikke i konflikt med verneformål eller biologisk mangfold. I Lesja er det vanlig med små, separate utedoer, ikke bygd som del av hytta. Ut fra forbudet mot forurensning i verneområdene, er det ved nybygg naturlig å stille krav om avfallshåndtering, dvs. at avfall ut over rent treverk som kan brukes til ved, skal alt avfall fraktes ut og leveres godkjent mottak. Side 5 av 6 80

82 Søker må videre merke seg at det han må søke særskilt om motorisert transport. Ved behandlingen av denne vil bli lagt vekt på å finne mest gunstige transportform og tid i forhold til villrein, fjellrev og andre sårbare arter, og til terrengslitasje. Dette kan bety at kan bli pålagt å bruke helikopter, uten at det tas stilling til dette nå, og begrensinger i periode for transport. Tillatelse til motorisert transport i terrenget på bar mark kan ikke påregnes. Rett utskrift Hjerkinn Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Elektronisk godkjent, uten underskrift Side 6 av 6 81

83 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 25/ Søknad om oppføring av tilbygg til hytte Snøfjellstjønnvegen 550 i Nordre Snøfjelltjørn naturreservat - Heidi Håker Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre innvilger søknad fra Heidi Håker tillatelse til å utvide hytte med adresse Snøfjellstjønnvegen 550 med 10,6 m 2 BYA ved forlengelse av hytta med 2 meter mot sør-øst i full bredde. 2. Følgende vilkår gjelder: a. Hytta skal etter utvidelse ha maksimale yttermål i samsvar med tegninger i søknad av til kommunen og ikke være større enn 29,2 m 2 BYA etter tilbygg. b. Tilbygget skal ikke stikke seg ut i omgivelsene og bygges i samme fasong som hytta, med samme type kledning som hytta har i dag, samme farge som resten av hytta. c. Arbeidet med tilbygget skal ikke foregå i hekketiden, fra snøen går fram til 10 august. d. Rivnings- og bygningsavfall skal bringes ut av naturreservatet og leveres godkjent mottak. Unntaket er rent treverk som kan kappes opp og brukes til ved på stedet. e. Etter ferdigstillelse skal søker ta fire bilder av hytta, et fra hvert hjørne slik at to vegger er synlig på bildet, og sende nasjonalparkstyret. 3. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48 jf. forskrift for forskrift for Nordre Snøfjelltjørn naturreservat IV slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad - Nordre Snøfjelltjørn naturreservat - Dispensasjon - Oppføring av tilbygg til hytte gnr. 356/1/114 Snøfjellstjønnvegen Heidi Håker 2 Uttalelse fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø -Nordre Snøfjelltjørn naturreservat - Dispensasjon - Oppføring av tilbygg til hytte gnr. 356/1/114 - Snøfjellstjønnvegen Heidi Håker Andre dokumenter i saken 3. Uttalelse fra Snøhetta villreinutvalg Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 82

84 4. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Nordre Snøfjelltjørn naturreservat Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Saksopplysninger Søker har hytte med adresse Snøfjellstjønnvegen 550 rett sør for sørenden av Nordre Snøfjellstjønna. Hytta er i flg målsatte tegninger i søknad på 18,6 m 2, hun søker om å bygge på hytta 2 meter i lengden dvs. 10,6 m 2 totalt areal etter utvidelse 29,2 m 2. Målemetode er ikke oppgitt, men ser ut til å være yttervegg, dvs BYA. Bilder i inngrepsregisteret fra 2005 viser en utedo på 1-2 m 2 i tillegg. Den er ikke oppgitt i arealregnskapet i søknaden. Festet omfatter også et naust ved vannet. Dette er eneste hytte og naust i naturreservatet. Oppdal kommune har nå gitt de aller fleste hytter i fjellet veinummer og gitt veinavn til veier, kjørespor og i noen tilfelle stier. At en adresse har «veg» i navnet betyr ikke at den har kjørevei til adressen, eller at det navnsatte veiobjektet er vei i motorferdsellovens eller verneforskriftens forstand. Bilde av hytta ca (inngrepsregisteret). Tilbygg planlagt i forlengelsen av hytta mot venstre på bildet til høyre. I flg søknad med samme tverrsnitt som dagens hytte Kart som viser plassering av hytta. Oppdal bygdeallmenning er hjemmelshaver til eiendommen som ligger i Oppdal bygdeallmenning i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, øst for sørenden av søndre Snøfjellstjønna, ca. 4 km langs kjøresporet inn i nasjonalparken, hytta ligger ca. 0,7 km fra nærmeste punkt på kjørespor. Oppdal bygdeallmenning har gitt tillatelse til tiltaket. Side 2 av 5 83

85 I de siste kommuneplanperiodene har Oppdal kommune hatt 35 m 2 BYA som maks størrelse for hytter inne i fjellet. I gamle kommuneplaner (70-80-tallet) lå Snøfjellstjønna sammen med bl.a. Tjønnglupen, Soløyfjellet og Orkelsjøen inne som områder for utbygging av fjellhytter. Ved Snøfjellstjønna er noen hytter bygd opp mot kommunens nåværende maksimumsstørrelse, enkelte større, de fleste mindre. Søker ønsker å få hytta mer hensiktsmessig med å forlenge oppholdsrommet og eksisterende vindfang med et (ved-)lager. Hytta søkes forlenget med 2 m i full bredde. Ut fra planskissen består den nå av et rom pluss vindfang. Søker oppgir ønske om mer plass til opphold og kjøkken (ikke overnatting) samt vedlager som bakgrunn for ønsket om tilbygg. Se foto og kart på forrige side. Hytta ligger i område som er viktig for villrein i store deler av året se villreinnemndas uttalelse og Horisont Snøhetta, der området er et fokusområde («Soløyfjellet») der det anbefales spesiell oppfølging av området rundt Snøfjellstjønna som reduserer reinens tilgang til vinterbeitene i dette tangeområdet. Hytta ligger i et naturreservat opprettet av hensyn til vann- og våtmarksfugler. Det er ikke registrert andre sårbare dyre- eller planteforekomster eller andre spesielle verneverdier nær hytta. Hensynet til fuglelivet tilsier at man skal være tilbakeholden med transport og ferdsel i hekketida, selv om forskriften ikke har ferdselsreguleringer ut over det alminnelige forbudet mot motorisert ferdsel. Det er ikke lov å sette garn i vannet før Saken ble sendt på høring til fylkeskommunen (plan- og kulturminnefaglige synspunkt), Fylkesmannen og villreinutvalget den Villreinnemnda og utvalget har svart. Fylkesmannen avventer vår behandling. Fylkeskommunen har ikke kommet med merknad per i dag. Ut fra erfaring fra lignende saker er dette en tidstypisk hytte der konstruksjon og utseende bør beholdes. Villreinnemnda har ikke motforestillinger mot tiltaket. Nemnda sier i sitt vedtak at den «vurderer området omkring Snøfjellstjønnin til å være av stor betydning for villreinen. Området mellom Åmotsdalen og Dindalen, hvor Snøfjellstjønnane ligger, er beiteområde og viktig vandringsområde til og fra de gode vinterbeitene på Soløyfjellet. I området Snøfjellstjønnan er det etablert mange bygninger som fungerer som fritidsboliger og det er et langt kjørespor innover fjellet til disse. Villreinnemnda vurderer at den samlede negative belastningen av menneskelig forstyrrelse i dette området er stor, og påvirker reinens vandringer til og fra vinterbeitene på Soløyfjellet. Av den grunn vurderes det som viktig å ha en restriktiv holdning til utbygging av fritidsboliger og annen infrastruktur ved Snøfjellstjønnin. Den omsøkte utvidelsen på 10,6 m2 til lagring av sekker, proviant og ved, samt en større kjøkkenkrok, vil imidlertid etter nemndas vurdering ikke føre til særlig endret bruk eller økt overnattingskapasitet. Villreinnemnda har derfor ingen merknad til søknaden. Villreinnemnda mener imidlertid at det er viktig å unngå at størrelsen på fritidsboliger og tilrettelegging av infrastruktur i dette området fortsetter å øke i årene som kommer.» Villreinutvalget slutter seg til nemndas uttalelse uten ytterligere kommentar. Hjemmelsgrunnlag Delegering Delegeringsreglementet tilsier at saker om varige inngrep skal til styret, selv om i dette tilfelle behandling i arbeidsutvalget hadde vært tilstrekkelig ut fra presedens og forvaltningsplan. Styremøtet er første mulighet for behandling i et planlagt møte. Verneformål forskrift Formålet med vern av naturreservatet er å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn og dyreliv som naturlig er knyttet til området, og å verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv, særlig av hensyn til sårbare, hekkende vannfugler. Side 3 av 5 84

86 I følge forskriften for reservatet IV 3. må det ikke «iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, ( ). Opplistingen er ikke uttømmende.» Det er ikke nevnt noe mer i forskriften om bygninger. Forvaltningsplan I kapittel om bygninger er ikke sagt noe om bygninger i naturreservat. For nasjonalparkenheter det for nasjonalparken i pkt. c) at «Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene kan tillates.» Naturmangfoldloven Alle saker må vurderes etter de miljørettslige reglene i Presedens Det har vært gitt en del tillatelser til at små buer i sone uten tilrettelegging eller inngrep i nasjonalparken og landskapsvernområdene har fått tillatelse til mindre utvidelser med vindfang, bislag med plass til ved og do, eventuelt separat utedo og lignende, men ikke utvidelser som øker kapasiteten på hytta. I de tidligere «fjellhyttefeltene» i Oppdal har nasjonalparkstyret gitt noen tillatelser til utvidelser innenfor 35 m 2. Innenfor naturreservater med fuglelivsfomål har vi ikke presedens. I følge Miljødirektoratet er det presedens på en øvre grense på ca. 10 % som øvre grense for akseptabel utvidelse av hytter i verneområder. Nasjonalparkstyret har tidligere sett bort fra dette for små buer. Vurdering I dette naturreservatet er det ingen hjemmel for å tillate utvidelse av hytter og saken må avgjøres etter naturmangfoldloven 48. Det er ikke sannsynlig at det omsøkte tilbygg vil ha negative virkninger for verneformålet, eller for biologisk mangfold i området. Kunnskapsgrunnlaget for villrein er godt, brukbart for fugl, dårligere for andre arter. Det vurderes ut fra dette at nærmere vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 ikke er nødvendig. Imidlertid er det som villreinnemnda påpeker viktig å unngå at de eksisterende hyttene i området utvides i slik grad at det gir økt bruk. Videre er det, selv om forskriften ikke regulerer det, nødvendig å legge ferdsel og aktivitet ved transport og arbeid med tilbygget utenom sårbare perioder. Det er vanskelig å anslå denne perioden konkret, men etter 10. august som i avtale inngått mellom miljøverndepartementet og hytteeier i 1987 bør konflikt med hekkende fugl være liten. (Fokstumyra har ferdselsforbud fram til 1. august.) Det bør stilles krav om at tilbygget får samme utforming, materialbruk og farge som hytta. Det liggende supanelet er tidstypisk og bør beholdes eller skiftes ut med tilsvarende nytt. Søknaden viser at bygningskroppens form og konstruksjonen i gammel del blir beholdt. Dette bør være tilfredsstillende i forhold til kulturminnehensyn. Ut fra forbudet mot forurensning i verneområdene, er det naturlig å stille krav om avfallshåndtering, dvs. at avfall ut over rent treverk som kan brukes til ved, skal alt avfall fraktes ut og leveres godkjent mottak. På disse vilkår bør nasjonalparkstyret kunne gi tillatelse. Styret har i senere saker som standardkrav ved tilbygg og nybygg at søker sender fotodokumentasjon av bygget når tiltaket er ferdig. Et bilde fra hvert hjørne der hvert bilde viser to vegger vil gi god dokumentasjon. Søker må være klar over at søknaden er behandlet ut fra arealer definert ved hyttas oppgitte yttermål, slik BYA måles. Hytta kan senere bli kontrollmålt, og en forutsetning er at tilbygget har maksimalt de oppgitte målt og at hyttas totale BYA ikke overstiger de oppgitte 29,2 m 2 Side 4 av 5 85

87 etter tilbygg. Tillatelse til ytterligere tilbygg kan ikke påregnes. Søknad om motorisert ferdsel må sendes og behandles. Side 5 av 5 86

88 OPPDAL KOMMUNE d9fl2 7a5A029b74dcd 524a-8956dfbf4840:3 1 0 APR2018 la Plan 09 forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse /2018/952-3 Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Johann Johannsson Dovrefjell nasj onalparkstyre Postboks LILLEHAMMER 356/1/F114 - Høringsbrev, Heidi Håker Oppdal kommune ber om uttale til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens av tilbygg til hytta i naturvemområde. arealdel, til oppføring Søknaden sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, som vememyndighet, for vedtak. Kommunens foreløpige vurdering er at dispensasjon innvilges, såfremt tiltaket ikke medfører andre vesentlige ulemper. Vi ber om uttale innen SAKSOPPLYSNINGER OG VURDERING Beskrivelse av tiltaket Søknaden gjelder dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, LNFR område, og hensynssoner i kommuneplanens arealdel. Det er søkt om tilbygg på 10,6 m2 til eksisterende hytte som er 18,6 m3. Bygnings nr Hytta har gård - og bruks nr. 356/1, med uoffisielt feste nr.] 14. Hytta står ved nordre Snøfjellstjønna. Adressen er Snøfjellstjønnvegen 550, 7342 Lønset. Tiltakshaver er Heidi Håker. Hjemmelshaver er Oppdal bygdeallmenning. Bruken blir uendret. Plangrunnlag Eiendommen er omfattet av kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret den i sak 15/16. Formålet i planen er LNFR og bevaring av naturmiljø. Uttale fra andre myndigheter Landbrukskontoret i Oppdal kommune har ingen motforestilling mot at Oppdal kommune gir dispensasjonen fra kommuneplanen, slik det er redegjort for i dette høringsbrevet. Det skal ikke være flere sengeplasser. Postadresse Rådhuset Bankgirokonto Organisasjonsnr. Inge Krokanns veg 2 Telefon OPPDAL Telefaks O 01 Konto for skall Epost MW. u v 1 uh! kommunalu

89 d9ff27a5 029b-4dcd-824a-Be56dlbi484c 4 OPPDAL KOMMUNE 2av3 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse JOJO/2018/952-3 Generelle konsekvenser som må vurderes ved dispensasjon. Samfunnsmessige konsekvenser Tiltaket vurderes ikke ha negative samfunnsmessige konsekvenser Miljø og Jordvern Tilbyggei vurderes ikke ha mer påvirkning en hyttene i området allerede har. Tiltaket berøre ikke verneverdige miljø eller jord stor grad. Tilgjengelighet for allmenheten T ilgjengelighet for allmenheten påvirkes ikke av tiltaket. Føre-var prinsippet Hytta er godt tilpasset til om gi velsen og et tilbygg på 10,6 m2 som vil etter hvert få det samme uttrykk som hytta har i dag. vurderes ikke av en betydning. Vassdrag Tiltaket berører ikke vassdrag. Sikkerhet Tiltaket har ingen sikkerhetsmessige konsekvenser. Hel se Tiltaket har ingen konsekvenser for helse. 88

90 :dQW27a5-029b-4dcd-824a-0956dMG 46'5 OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse 1010/2018/ av3 Hensiktsoner i kommuneplanens arealdel som må vurderes Hensynssone reindrift.2 Hensynssone friluftsliv 5.3 Hensynssone bevaring av naturmiljø 6.2 Båndlegging etter lov om kulturminner Uttalefrist Vi anmoder høringsinstansene at uttale sendes til Oppdal kommune innen ] 8. Vi ønsker at i tillegg sendes kopi til Dovrefjell nasjonalparkstyre/ Carl S. Bjurstedt <fm0pcsb@fylkesmannenno> Merk oversendelsen med saksnummer som er 2018/952. Med hilsen Johann Johannsson saksbehandler plan & byggesak Vedlegg 356/l/Fl l4 søknad om oppføring av tilbygg til hytte, Heidi Håker 2 Foto, tegninger [ 3 Kopi av avtale 4 Kart 5 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Kopi til: Heidi Håker Vinkelvegen4A 7340 OPPDAL Dette dokumentet er elektronisk godkjent og innehar ingen signatur. 89

91 %:d9fl27aS OZQb-ddcd e55dlbl484 (ll'å'ittl Et'?.H' 7 \l {37 «m l HAR? Søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven til tiltak uten an" (pbl) 204,,. og SAK kap 3 - " x Er det behov tor tiilatelse/samtykke/uttalelse 'a'realplan? fra annen myndighet? {I},,,, ;: ' ' ' ' I ' ' ' Opplysninger girl i søknaden eller vedlegg til søknaden vil bli regsve ry rl i matrikkelén. Søkes del om dispensasion lra plan- og bygningsloven. fots, <;,,, 3199 ' *Tufttstitl ; [E] Ja_ HN?! {8] Ja [a,, ll; q. " '- ' L HE; Nei Hvis ia, så oppfylles ikke vilkårene tor 3 ukers saksbehandling, il. pbl 21-7 tredje ledd Nabovarsling. it. pbl skal være gpennomfort tor soknaden sendes kommunen. (Blanket! Foreiigger det merknader tra naboer eller gjenboere? D] Skal tiltaket prosjekteres og utløres i samsvar med TEK10, i henhold tilovergangsbestemmelsen itek Søknaden [I] Nei [I] Ja D "e'. gjelder * Gnr. Elenaoiiv byggested Bnr. '; f;, Fesienr. I I/ Seksjonsnr. - "n'/;":. ~/\' -' itte x Tilbygg < 50rn2 atsbygning Bygningsnr Bolignr Postnr Poststed ] kommune _ ms, VL KT..i, Vt, Mindretiltalttil bebygdeieinom qak kap.3 [I:] Frittliggende bygning (ikkeboligformål) < 70nt2 E] Skilt/reklame (SAKlO 5 at a) i landbruket med samlet bruksareal Midlertidig bygninglkonstruksjonlanlegg Tiltakets Ja 5156). (BRA) mindre enn 1000 nr". il, pbl 20 4 bokstav b) og SAKtO lor lengre tidsrom enn 2 at) (som ikke skal plasseres Bruksendnng tra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenlor en bruksenhet art., Riving av tiltak som nevnt l SAk10534 Oppretting/endring Grunn» avmatrikkelenhet eiendom D Anleggs Festegrunn eiendom [DI over10at "JD ifiovenonng Annet: Beskriv > ~7 Planlagt bruk/formål Arenldioponering Sen kryss bi gielda-rueplan Planstatus mv" A Arealdel av kommuneplan Regulenngsplan Bebyggelsesplan Navn på plan I BYA eksnsterende ren 15-60'1 z. BVA nytt Ir Sum BYA ;',' bf; T. Vis beregning av grad av utnytting Veiledning, :* _. ' : "r" Itunes på W BRA eksisterende BRA nytt Sum BRA.- Tomteareal l, f *,,ft'tg'livlu ** dibk no eller kontakt kommunen Grad av utnytting Plassering Kanhøyspent kraltlinie værei konlliktmedtiltaket? Plassering Hvis ja. ma avklaring med berørt rettighetshaver D av tiltaket Blank!" Hvis ja. må avklanng med berørt rettighetshaver være dokumentert Minste avstand til nabogrense m Minsteavslandtil annenbygning m Minste avstand til midten av vei m 5153 Bokmål Utgitt Iv Bitihorn.! bf byggknlhfl IE] Nei Vem m Q * 7 V Kan vann-og avlopssledninger være I konlllktmed uttaket? Avstand Ja være dokumentert Ja [ml Nei vedlegg n,. Q ' Dene skal vises på situasjonsplanen Side 1 av 2

92 :d9H }:-4dcd-824al8efifidfhf48408 Krav til byggegrunn (pbl 28-1) Fl Strzi byggverketplasseresl "ormnsattomrade7 (TEK17 7-2) Ne' D] Ja Skred Skal byggverket (TEKI7g 7-3) Andre Vedleggnr natur- plasseres I skredutsatt område ') (DU 28-1) _. E' B] "a Forelrgger det vesentlig ulempe som følge av natur.. 9 '""l ' m 'd lil "3999 nr Nei U] Ja ' og mrlplornold'l Vbdlegg nl Dersomja, beskrivkompenserende tiltaki vedlegg 11lknytnlng til veg og ledningsnett Adkomst Gir tiltaket ny/endret veglaven adkomst Ja El Tomta har adkomst til folgende veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel: Nei p Overvann Takvam/overvannførestil: Riksveghylkesveg Er avkjørrngstillatelse gitt? Ja D Nei Kommunal veg Er avkjøringstillalelse gitt? Ja fl] Nei Privat veg Er vegrett sikret ved tinglyst erklæring? Ja Avløpssystem D Nei [:fl Terreng Feltene 'Vannlorsynr'ng' og 'Avløp' skal kun lylles ut for driftsbygning! landbruket. midlertidige tiltak eller oppretting av matrikkelenhet. Tilknytning iforhold til tomta vann. Offentlig vannverk forsyning Annen privatlannlorsyning.innlagtvann' pbl Privat vannverk"..,xf Annen pnvat vannlorsyning. 27-3,. ikke innlagt vann ' 395 ". Dersomvanntilførsellorutsettertilknytningtil annenprivatledningeller [D] Ja. Nei Vedegg "" krysser annens grunn. foreligger rettighet ved tinglyst erklænng?! Q - Tilknytning i lorhold III lomla Offentlig avløpsanlegg 2: Privat avløpsanlegg Skal det installeres ' vannklosetl? [En Foreliggerutslippstlllatelse? Ja lal [El] Ja Dersom avløpsanlegg forutsetter tilknytning til annen privat ledning ellerkrysserannensgrunn.foreligger rettighet vedtinglyst erklæring? [B] Nei [D] Nei Ja [D] N - e' " Vedlegg Beskrivelse Dispensasjonssøknader/innvilget av vedegg Gruppe dispensasjon Kvittering for nabovarsel/opplysninger nabomerknader B gitt l nabovarsevnabomerknader/kommentarer w» V ' C] D ; D plan. snitt. fasade leksrsterende) E Tegninger plan. snitt. fasade (ny) E.7 _ ;! 3) -.; X l Rekvisrsjon av oppmålingslonetning J 7 >77.? [:] - E] - G [' [:] I Andre vedegg a Erklæring og underskrift D C Tegnrnger Uttalelse/vedtak fraannenmyndighet SAKIO 6-2ogpbl r lkkem.....! tll Situasionsplan/avlqoringsplan. Nr. tra - lrl, é - Tiltakshaver Tiltakshaver Navn l ' forplikter seg til å gjennomføre, tiltaket iht. plan- og bygningsloven (pbl), byggteknisk Telefon (dagtid), Mobiltelelon - Milt Harar Adresse VwJ'ilKLV-"L City " Gientas Postnr. \ tft Poststed?3tlr ("ft-93, A.'. Underskrift E post mått «" lut-f ::(7- Tv med blokkbolstaver Blanket: 5153 Bokmll, WH a! [X:-li U Dato forskrift og gitt tillatelse. Eventuelt Guta-v MMMMWM L in organisasjonsnr smaavz

93 299%2503 d9h27a5«029ba4dcd A8743 fiesgdibf484c 9 ' k: l KL:.,.., l Søknad om tilbygg Oppdal. 19, Søker herved om tilbygg på hytte 114/l ved Nordre Snøljelltjem. Hytta er 4x4 meter med et vindfang på 1.30x2 meter. Tilbygget er 2x4 meter pluss vedbu/oppbevaringsbu på 2xl.30 meter. totalt 10,6 m:. Tilbygget skal bygges ut i retning nordost. Formålet med tilbygget er å la en mer praktisk innredning og bedring av brannsikkerhet. Det er ønskelig å få bedre oppbevaringsplass for sekker og proviant. samt en større kjokkenk rok. Per i dag er det kun en liten kjøkkenbenk med plass til en primus. Kjøkkenbenken står nær en vedovn. Spisebordet er heller ikke stort nok for tire personer. Det er også behov for mer oppbevaring av ved. En del av veden er i dag lagret ute. Det er også ønskelig å utvide sengene da de i dag er 1.75 cm lang. Tilbygget vil ikke gi Herc sengeplasser. Dora må trolig llyttes dersom sengene blir lengre. Med vennlig hilsen.', :l ', Tik Lat TVG Heidi l låker 92

94 93

95 94

96 ] d9fi27a5 0753b Adm BNaBeSBdIbMM: 13 l ' ; (& L.;-cat,! ; x., l x * <, S. JM ' * -v 3.e \ x : L IV:! I J Li,-a q I. adm f***" "LOvu 95

97 96

98 d9f127as-029b-4dcd024a 5956d1b1484z: 15 1 A V T A L E Nordre kommune Snøfjelltjørn ble fredet. med omkringliggende som naturreservat arealer ved Kgl.res. i Oppdal av 23. desember Staten v/miljøverndepartementet 23.juni 1986 berørte grunneiere/rettighetshavere. for fastsettelse uttok skjønnsbegjæring av eventuelle erstatninger til Mellom ordning, staten og Svein O. Nyseter er det inngått en minnelig hvoretter Svein 0. Nyseter: 1. Har tillatelse til å frakte ved og vedlikeholds materiale til hytte og naust. 2. Slik frakt bør primært scooter. 3. Frakt kan eventuelt slepe, dersom dette 4. Frakten må under enhver omstendighet foregå utenom hekketiden, d.v.s. etter ca. 10. august. 5. Såvel Svein O. Nyseters likeholdes. På denne bakgrunn foregå om vinteren med snø- også foregå etter oppkjørt blir strengt nødvendig. hytte som båtnaust traktor- kan ved er partene enige om å heve skjønnet nr. 5/1986 B ved Orkdal herredsrett som forlikt. - sak Dette gjøres ved felles prosesskrift. Trondheim, den 1. sept Oppdal, den 3 sept for Staten v/miljøverndepartementet. /. ) (fhcdä Stk/WWW Mats Stensrud advokat.» ',:[cc/z,;7' & - " Svein o. Nys ter 97 ' /L/.Cc [IL

99 _\..,,,,.,.\x.....x....: c.... x \l) (.. ; f /, X. Xun.. L Lmrwpmevze-mmm: l LW 1/ 98

100 :d9ff27a5-029b-4dcd-824a-8956dfbl4840:i 9 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Viser til søknad om tilbygg på hytte 356/1/114 ved Nordre Snøfjelltjern. Fordeler med tilbygget: Bedre plass til sekker, mat og utstyr. Egen kjøkkenkrok som vil gi plass til ordentlig gass-plate. Dette vil gjøre matlaging tryggere, da den gamle benken som blir brukt per i dag står veldig nær ovnen og tett oppi spisebordet. Plass til å lagre veden inne. Generelt bedre plass til å tørke klær og man slipper å trå oppå hverandre i like stor grad som nå. Tilbygget vil ikke gi flere sengeplasser. Tilbygget vil ikke skjerme for utsikten til andre hytter i nærområdet. Området rundt hytta består av berg. Det er derfor ikke nødvendig å ødelegge vegetasjon for å sette opp tilbygget. Ulemper med tilbygget: Nordre Snøfjelltjern er et naturreservat og det bør derfor planlegges grundig når på året tilbygget skal settes opp og når det skal fraktes materiale. For å få en så kortvarig byggeperiode som mulig på stedet, vil materialet bli oppkappet hjemme. [ byggeåret vil det bli nødvendig å søke om flere turer med motorisert kjøretøy. Viser til avtale mellom Svein O Nyseter og Staten v/miljøverndepartementet; Mats Stensrud. Med vennlig hilsen Heidi Håker 99

101 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Deres ref.: JOJO/2018/952-3 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/9168 Uttalelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppføring av tilbygg til hytte ved Nordre Snøfjellstjønn Villreinnemnda viser til høring av søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til oppføring av tilbygg til fritidsbolig ved Nordre Snøfjellstjønn i Oppdal kommune. Villreinnemnda behandlet høringen og gjorde følgende vedtak: Med hilsen Vedtak Villreinnemnda vurderer området omkring Snøfjellstjønnin til å være av stor betydning for villreinen. Området mellom Åmotsdalen og Dindalen, hvor Snøfjellstjønnane ligger, er beiteområde og viktig vandringsområde til og fra de gode vinterbeitene på Soløyfjellet. I området Snøfjellstjønnan er det etablert mange bygninger som fungerer som fritidsboliger og det er et langt kjørespor innover fjellet til disse. Villreinnemnda vurderer at den samlede negative belastningen av menneskelig forstyrrelse i dette området er stor, og påvirker reinens vandringer til og fra vinterbeitene på Soløyfjellet. Av den grunn vurderes det som viktig å ha en restriktiv holdning til utbygging av fritidsboliger og annen infrastruktur ved Snøfjellstjønnin. Den omsøkte utvidelsen på 10,6 m 2 til lagring av sekker, proviant og ved, samt en større kjøkkenkrok, vil imidlertid etter nemndas vurdering ikke føre til særlig endret bruk eller økt overnattingskapasitet. Villreinnemnda har derfor ingen merknad til søknaden. Villreinnemnda mener imidlertid at det er viktig å unngå at størrelsen på fritidsboliger og tilrettelegging av infrastruktur i dette området fortsetter å øke i årene som kommer. Villreinnemnda ber om å bli informert om kommunens vedtak. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver/Sekretær Snøhetta og Knutshø villreinnemnd Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Tlf: Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø villreinområder c/o Fylkesmannen i Trøndelag Postboks 2600, 7734 Steinkjer E-post: fmtlpost@fylkesmannen.no Leder: Marit Rolstad, mobiltlf , e-post: a-rolst@online.no Sekretær: Fylkesmannen i Trøndelag, Bjørn Rangbru, tlf , e-post fmtlbra@fylkesmannen.no 100

102 Kopi: Dovrefjell nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer 101 2

103 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 26/ Søknad om bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen landskapsvernområde Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Eystein Wolden om å bruke ATV på kjerrevegen i Åmotsdalen til Gottemsætra og videre til hytte 67/7. 2. Forskrift for Åmotsdalen landskapsvernområde 3 gir ikke anledning til å gi tillatelse til slik kjøring. Saken er også vurdert etter naturmangfoldlova slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad fra Eystein Wolden om motorferdsel i utmark , ATV til hytte 67/7 i Åmotsdalen 2 Følge-e-post fra Oppdal kommune - Søknad om ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden Andre dokumenter i saken 3. Legeattest (u.off.) 4. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Åmotsdalen LVO - vernerundskriv 6. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - Saksopplysninger Søker har søkt om å få nytte ATV på bar mark til hytte i Åmotsdalen. Det er ikke oppgitt antall turer, Oppdal kommune opplyser i oversendelsen at det er snakk om to turer per sesong. Hytta tilhører søkers sønn, som har overtatt den fra søker, søker kan fortsatt disponere hytta. Hytteeier har fire turer med skuter til hytta per sesong. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 102

104 Hytta ligger vestnordvest og opp for Gottemsætra. Kjerrevegen i dalen er godkjent som kjørespor i forvaltningsplanen fram til Stølen (Stølgjerdesætra) med en avgreining til Vammervoll- og Gottemsætra. Inn til Gottemsætra er det ca. 5 km etter kjerreveien i landskapsvernområdet. Derfra ca. 1 km på sti i motbakke til hytta. Hytta ligger utenfor brukssonen i forvaltningsplanen. Dette skyldes imidlertid at den ikke var på kartgrunnlaget da planen ble utarbeidet, i så fall ville den vært inkludert. Den har blitt behandlet som om den ligger i brukssone ved behandling av søknader om skutertransport '1 / : nu.. -~... - ~ ~...,.,...~,.,.....h - Kart som viser beliggenhet. Rødstip/et- godkjent kjørespor. Grønnstiplet- sti videre til hytta. Søker legger ved legeattest som sier at søker av helsemessige årsaker ikke kan ta seg til hytta til fots. Ut over dette har ikke attesten noen form for funksjonsvurdering og sier ikke om helseproblemene er alders- eller funksjonsrelatert, vårt skjema for legeattest er ikke brukt. l arbeidet med gjeldende forvaltningsplan ble kjerrevegen/kjøreporet i Åmotsdalen grundig drøftet. Kommunen var svært klar på at kjøresporet måtte vurderes som et kulturminne og vedlikeholdes på daværende standard. Kjøring burde begrenses til det forskriften åpner for. Det har vært noe kjøring med A TV etter kjerrevegen, i jordbrukssammenheng og noen få turer med tillatelse. Dette har ikke gitt terrengskader. Kjerrevegen innover Åmotsdalen er en populær turvei med rasteplasser og skilting av kulturminner. Oppdal kommune gir sine løyver for kurante motorferdselsaker for 5 sesonger, med neste hovedrullering for kjøring på bar mark i 2019, altså til og med Tillatelser gis fram til neste hovedrullering. Hjemmelsgrunnlag Delegering Saken er prinsipiell og bør derfor behandles av styret. Forvalter ville uansett kun ha anledning til å avslå søknaden.

105 Verneformål forskrift Formålet med vern av landskapsvernområdet er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende plante- og dyreliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Etter verneforskriftens 3, 5.1 er motorisert ferdsel forbudt. Dette er likevel ikke til hinder for 3, 5.2.b) «Motorferdsel på eksisterende kjerreveg og på innmark i forbindelse med drift av jordbruksarealer.» Etter samme, 3, 5.3 kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til transport til hytter på snødekt mark, men ikke etter kjerrevegen. Forvaltningsplan Kapittel Retningslinjer for motorferdsel felles for bar mark og vinterføre: «Generelle unntaksbestemmelser for transport av bevegelseshemmede ( ) Verneforskriften har ingen egen bestemmelse for bruk av snøscooter for bevegelseshemmede. Ved særskilte behov kan det imidlertid søkes om dispensasjon i henhold til 4. Det kan være aktuelt å gi dispensasjon for transport langs vei og på snødekt mark, dersom denne kjøringen ikke er i strid med verneformålet. For kjøring langs bilvei med restriksjoner, langs kjørespor vist i planen, i angitte teiger i sone med spesiell tilrettelegging og inngrep og på snødekt mark, kan det gis tillatelse i de tilfeller det dreier seg om bruk av hjelpemiddel tildelt gjennom rikstrygdeverket dette vurderes i så fall som særlig tilfelle etter 4.» ( 4 i forskriften er ut av kraft og erstattet med naturmangfoldlova 48.) Kapittel Retningslinjer for motorferdsel på bar mark sier for Åmotsdalen LVO: «Det gis ikke dispensasjoner for andre formål enn det som framgår av verneforskriften.» Kjerrevegen er angitt som kjørespor i forvaltningsplanen. Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 7, kap Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Presedens Det er ingen presedens for kjøring for tilsvarende formål i Åmotsdalen LVO. I nasjonalparken er det i ett tilfelle gitt et utvidet antall turer med bil etter kjøresporet til Snøfjellstjønna med begrunnelse bevegelseshemning. Dette er på kjørespor der hytteeiere uansett får to turer med bil/traktor per sesong. Ellers har det for bevegelseshemmete kun vært gitt et fåtall (2 eller 3 siden vernet i 2002) tillatelser på bar mark etter kjørespor, der søker har ønsket å kjøre med hjelpemiddel tildelt gjennom rikstrygdeverket. Det er her også gitt flere turer enn det som normalt gis i det aktuelle området (fem i stedet for to). NINA fikk i 2016 (og 2011) dispensasjon for frakt av materiell med ATV til Gottemsætra (inntil 4 turer i 2016, kjørt 2). Åmotsdalen er et av de faste referanseområdene i TOV (terrestrisk naturovervåkning) der NINA har lange løpende tidsserier siden 1970-tallet. Noen av de botaniske undersøkelsene som gjentas hvert 5 år er utstyrskrevende. Vurdering Slik legeattesten er formulert, er det vanskelig å avgjøre om bevegelseshemmingen er aldersbetinget eller knyttet til aldersuavhengig funksjonsnedsettelse. Nedsatt bevegelighet som følge av høy alder berettiger uansett ikke dispensasjon for motorisert transport. Side 3 av 4 104

106 Ved utarbeidelsen av verneforskriften og seinere forvaltningsplanen ble det gjort prinsippvurderinger der en landet på at all trafikk til hyttene innover Åmotsdalen skulle skje på vinterføre. Å imøtekomme denne søknaden vil kunne gi presedens og press om å få kjøre fra andre hytter innover dalen. Det vil også være brudd med presedens fra tidligere. Sammenlignbare tillatelser er kun gitt enten der andre også får kjøre (men flere turer) eller der søker har fått kjøretøy gjennom rikstrygdeverket. På den annen side er kjerrevegen av en slik beskaffenhet at den sannsynligvis vil tåle moderat trafikk med ATV. Skal det åpnes for dette bør det i tilfelle drøftes med andre interesser som friluftsliv og ikke minst grunneierne til kjerrevegen. Dette er en sak som bør tas opp gjennom forvaltningsplan, ikke gjennom en enkelt sak. Forskriften og forvaltningsplanen er klare på at transport som omsøkt ikke skal tillates. Det er ikke snakk om en søker med kjøretøy tildelt av Rikstrygdeverket, som er angitt som mulig åpning for å vurdere tillatelse etter NML 48. Om saken vurderes etter NML 48 er ikke motorisert ferdsel i tråd med verneformålet, selv om skader på verneverdiene er lite påregnelige. Skader på verneverdiene vil være knyttet opp mot kjøreskader på den gamle kjerreveien, som er å se på som et kulturminne. Dette er ut fra erfaringer med gitte dispensasjoner lite påregnelig med et lett kjøretøy og normal hensynsfull kjøring. Det at forholdet ble vurdert ved opprettelsen av vernet tilsier også at en ikke gir dispensasjon. I forhold til NML 8-12 er kunnskapsgrunnlaget godt. Føre-var-prinsippet er da ikke relevant. Ut fra en økosystemtilnærming og samlet belastning kan tiltaket medføre presedens som gir økt samlet belastning. Dekning av kostnader ved miljøforringelse og pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder vurderes lite relevant. En vurdering av tiltaket i forhold til overnevnte tilsier at det ikke bør få dispensasjon. Ut fra overstående frarås å imøtekomme søknaden. Tilleggsmomenter dersom nasjonalparkstyret like vel ønsker å gi tillatelse: En eventuell tillatelse bør bare gis på kjøresporet, dvs. fram til Gottemsætra. Videre siste kilometer fram til hytta er det kun sti, og i tillegg nokså bratt motbakke. Kjøring her vil medføre stor sannsynlighet for uakseptabel terrengslitasje. Tillatelse bør kun gis for 2018 for å komme i fase med kommunen, og styret bør i tilfelle presisere at legeattest på vårt skjema skal vedlegges eventuell ny søknad. Hytteeier har tillatelse til (som angitt i forvaltningsplan) fire turer med skuter i løpet av vintersesongen, ettersom hytta ikke kan nås med bil. Om det gis tillatelse til to turer med ATV, kan det være naturlig å vurdere totalt antall turer til hytta. På den annen side har det ved bevegelseshemning vært presedens på å tillate flere turer enn det forvaltningsplanen angir. Side 4 av 4 105

107 1-1R2.26 SØKNADSSKJEMA Motorferdsel i utmark i kommunene Tynset, Folldal, Dovre, Lesja, Rauma, Nesset, Sunndal, Oppdal NB! Skjemaet må fylles ut nøyaktig. Ved mangelfull utfylling vil skjemaet bli returnert. A) Søkers navn: B) Søkers adresse: C) Søkers telefonr / e-post: _ I C/C''1-(2/c-'---K7.----p,pir. 4-%11-71' (,?(-_(_"4: t --z.z,,c--)/ (r)--c,,--) i c:1--)c D) Jeg vil med dette søke om ATillatelse til selv å foreta transport i henhold til opplysninger gitt nedenfor Tillatelse til å benytte leiekjører i henhold til opplysninger gitt nedenfor Tillatelse til å benytte fly/helikopter i henhold til opplysninger gitt nedenfor Tillatelse til å drive leiekjøring, dvs, ta på meg beskrives under pkt. L. Kan normalt kun søkes For perioden: Fra dato - til dato: transportoppdrag for andre. Disponibelt utstyr skal etter særskilt utlysing i kommunen. - For året / årene: - "'-'-r_v(_. / For kurante formål som går igjen over flere år, kan tillatelse gis for flere år. /,E) Skal kjøring foregå innenfor ett eller flere verneområder? NeiiX Ja, oppgi hvilket eller hvilke: / 11/2..---)C i/c. '.2---(----,7 2i'C'/='1(.:--)-'5C/K(.; F) Søknaden gjelder bruk av (sett kryss) Snøscooter med reg. nr. Leiekjører, oppgi hvem: Bilmed reg. nr. Traktormed reg. nr. Fly, oppgi selskap: Motorbåt Helikopter, oppgi selskap:,, Annet, oppgi hva, og evt. reg. nr.:/--/ /( r- G) Fører av kjøretøy/motorbåt: (oppgi navn på inntil 3 personer - om søker er av disse kan det oppgis inntil 2 i tillegg) it" Lt / h_ itvc_i t-/z---7 ' 106

108 Ved/brensel, oppgi mengde: Tyngre utstyr, oppgi hva: Matenaler for nybygg, tilbygg, restaurering, oppgi hva, og mengde: Proviant, oppgi mengde: xegen hytte/bu gnr./bnr./fnr.: <- Egen seter med gnr./bnr.:/_> Plasser for utleggmg av saltstein Annet, oppgi hva: II) Søknaden gjelder transport av (sett kryss) k Funksjonshemmet, Funksjonshemning verneområder legg ved legeattest Saltstein, oppgi mengde i kg: Annet, oppgi hva og mengde: er ikke dispensasjonsgrunn i Oppgi anslått behov for antall turer: Ved søknad omleiekjøring oppgis ikke mengder / antall turer Vedlitenplass- settettallogvistilfeltl)elleregetark I) Søknaden gjelder transport til (sett kryss), For transport til egen seter, kryss av for riktig(e) alternativ(er): Seter med tradisjonell drift (ku/ungdyr) Seter som brukes for slipp/sanking/tilsyn (sau) Seter som leies ut som eier benytter til fritidsformål '''-'-7 / (Søknad om leiekjøring - kryss ikke her) Seter J) Hvilken kommune eller kommuner skal transporten foregå i, Startkommune: Cda (skjema sendes hit) Øvrige kommuner: K) Transporten er planlagt etter følgende kjørerute (MÅ fyllesut, evt kartvedlegg): Beskriv kjørerute (evt. start/landingsplass, vann el for fly/helikopter og motorbåt) her bruk stedsnavn fra kart 1: Legg gjerne ved kartutsnitt med inntegnet kjørerute (kommunen skaffer kart). Søknad uten entydig oppgir område jfr. ordning i den enkelte kommune. kjørerute og mål blir returnert. Leiekjører -,4--:(-i--(,../e 7/ c -, c----/,- i 2 -., L) Utfyllende opplysninger Her fyller du inn opplysninger du mener er viktig for å behandle søknaden, men som det ikke er plass til ovenfor. Ved søknad om tillatelse til å drive leiekjøring gir du her opplysninger om hva slags utstyr du disponerer. M) Sted: C >, N) Dato:,...-, 7 : -),-'-'I T 7 0) Underskrift: _ Bruk ekstra ark om lite plass 107

109 Fra: Eli Grete Dato: :02:59 Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket Kopi: Bjurstedt, Carl Severin Tittel: Åmotsdalen landskapsvernområde - oversendelse av søknad om bruk av ATV for transport til hytte i Åmotsdalen for Søker: Eystein Wolden. Til Dovrefjell nasjonalparkstyre Kopi: Eystein Wolden (epostadresse ettersendes) Vår referanse 2017/1226 bes oppgis ved svar. Åmotsdalen landskapsvernområde oversendelse av søknad om bruk av ATV til hytte i Åmotsdalen for Oppdal kommune har den mottatt søknad fra Eystein Wolden, Oppdal om tillatelse til bruk av ATV for transport til hytte i Åmotsdalen innenfor Åmotsdalen landskapsvernområde, jf. vedlagt søknad. Hytta har gnr/bnr 67/7 og eies i dag av sønnen Tore Wolden, men søker har vært eier av hytta i flere år og disponerer fortsatt hytta. Hytta ligger like ovenfor setene innerst i Åmotsdalen, og adkomsten til hytta er langs den gamle kjerrevegen som går fram til setrene i dalen og deretter noen m langs sti/trase fram til hytta. Søknaden er begrunnet av helsemessige årsaker som er bekreftet med legeattest datert 6.sept Av sikkerhetsmessige årsaker mht. personvern vil legeattest bli ettersendes i egen forsendelse etter avtale. Det er imidlertid ikke benyttet skjemaet for legeerklæring som er lagt ut på vernemyndighetens hjemmeside. Det er oppgitt hvor mange turer det søkes om, og saksbehandler har derfor vært i kontakt med søker som oppgir ønske om et par turer pr barmarksesong. Dersom det mangler opplysninger for å kunne behandle søknaden, kan både kommunen og søker kontaktes for supplering. Søknaden om bruk av kjøretøy på både barmark og snødekt mark må først behandles etter verneforskriften for nasjonalparken, for deretter å bli behandlet av kommunen etter motorferdselslovgivningen. Søknad om barmarkskjøring kreves det politisk behandling. Dersom vernemyndigheten gir tillatelse, må søknaden også behandles av kommunen etter motorferdselforskriften. Oppdal kommune ber med dette om at Dovrefjell nasjonalparkstyre behandler søknaden, og at vedtaket blir sendt til Oppdal kommune som så foretar en behandling etter motorferdselslovgivningen. Etter møteplanen har Bygningsrådet møter 16.oktober, 7. og 20. nov., og 18. des. Sendes kun elektronisk. Med vennlig hilsen Eli Grete Nisja Fagansvarlig Miljø Oppdal kommune Adresse: Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal E post: eli.nisja@oppdal.kommune.no Direkte nr: / Sentralbord:

110 Søknad om motorferdsel i utmark : Søknad om motorferdsel i utmark PDF 109

111 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 27/ Merking av grensene for verneområder på Dovrefjell som ligger i Oppland fylke Forslag til vedtak innstilling Arbeidet med merking av vernegrensene for Knutshø landskapsvernområde, Jora landskapsvernområde, Dalsida landskapsvernområde, Fokstugu landskapsvernområde, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, i Dovre og Lesja kommuner i Oppland fylke, settes i gang. Før det sendes formelt krav om grensemerking til jordskifteretten eller inngås avtale med privat firma, avklares prosess og utgifter til grensemerking med Miljødirektoratet. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : Kronprinsregentens resolusjon om verneplan for Dovrefjell i Nesset, Rauma og Sunndal kommuner i Møre og Romsdal fylke, Oppdal kommune i Sør- Trøndelag fylke, Dovre og Lesja kommuner i Oppland fylke, og Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke : Kongelig resolusjon om utvidelse av Dovrefjell, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grenser for Fokstugu landskapsvernområde i Dovre og Lesja kommuner. Mai 2018: Prop. 85 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet Saksopplysninger I Kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002 om verneplan for Dovrefjell i Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylker, ble følgende verneområder opprettet: Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 110

112 - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (1692,9 km2) i Sunndal, Nesset, Oppdal, Lesja og Dovre kommuner (inkl. tidligere Dovrefjell nasjonalpark (256 km2) som ble opprettet ). - Knutshø landskapsvernområde (907,8 km2) i Oppdal, Tynset, Folldal og Dovre kommuner. - Åmotsdalen landskapsvernområde (13,4 km2) i Oppdal kommune. - Dalsida landskapsvernområde (644,9 km2) i Rauma, Nesset og Lesja kommuner. - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde (469,6 km2) i Rauma, Neset og Sunndal kommuner. - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde (157,1 km2) i Sunndal og Oppdal kommuner. - Jora landskapsvernområde (49,3 km2) i Lesja kommune. - Fokstugu landskapsvernområde (72,3 km2) i Lesja og Dovre kommuner. - Fokstumyra naturreservat (22,9 km2) i Dovre kommune (inkl. tidligere Fokstumyra naturreservat (8 km2) som ble opprettet ). - Torbudalen biotopvernområde (94,3 km2) i Sunndal og Nesset kommuner. - Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde (141,1 km2) i Rauma og Nesset kommuner. Vernevedtaket omfattet vern av til sammen ca km2. Forvaltningsmyndighet for disse verneområdene er Dovrefjell nasjonalparkstyre, unntatt Fokstumyra naturreservat hvor Fylkesmannen i Oppland er forvaltningsmyndighet. I Kongelig resolusjon av 20. april 2018 om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grensene for Fokstugu landskapsvernområde i Dovre og Lesja kommuner, ble: - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark utvidet med 131 km2 i Dovre og Lesja kommuner, til ca. 1829,5 km2 til sammen, - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern (45,6 km2) opprettet i Dovre og Lesja kommuner, og - grensene for Fokstugu landskapsvernområde endret. Grensene for Fokstugu landskapsvernområde ble endret slik at 0,8 km2 ble tatt inn i utvidelsen av nasjonalparken, 1,35 km2 ble tatt inn i nytt Hjerkinn landskapsvernområde, og 0,77 km2 som tidligere ikke var vernet ble tatt inn i Fokstugu landskapsvernområde. Vernevedtaket omfattet nytt vern av til sammen ca. 175 km2. Dovrefjell nasjonalparkstyre er fortsatt forvaltningsmyndighet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Fokstugu landskapsvernområde, og har fått forvaltningsmyndighet for nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern. Grensene for verneområdene på Dovrefjell som ble opprettet , har ikke blitt merket i Oppland fylke tidligere, og det er behov for å merke grensene for verneområdene som ble opprettet og endret i Oppland fylke Det er behov for å bestille merking av grensene / grensegang for verneområdene på Dovrefjell som ligger i Oppland fylke. Merking av vernegrensene / grensegang kan bestilles fra Jordskifteverket eller privat firma. I Prop. 85 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018, går det (s.159) fram at i forbindelse med utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og opprettelsen av Hjerkinn landskapsvernområde, foreslås det å øke tilsagnsfullmakten med 0.5 mill. kroner. Midlene skal brukes til ev. erstatninger som håndteres av Fylkesmannen i Oppland, og ny grensemerking. Side 2 av 4 111

113 Dette gjelder merking av grensene for verneområdene som ble opprettet og endret Disse grensene ligger i Oppland fylke, men det er mulig at tidligere merking av grensa for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark mellom Oppland og Trøndelag må endres på grunn av utvidelsen av nasjonalparken. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre av 13. august Miljødirektoratet - Veileder M Opprettelse av verneområder etter naturmangfoldloven. - Forskrift av 20. april 2018 om endring av verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 20. april Verneforskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern av 20. april Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 20. april I verneforskriftene for Knutshø, Jora og Dalsida landskapsvernområder av 3. mai 2002, går det i 1 i disse verneforskriftene bl.a. fram: - Grensene for landskapsvernområdene framgår av kart i målestokk , datert Miljøverndepartementet april De nøyaktige grensene for landskapsvernområdene skal avmerkes i terrenget og knekkpunktene skal koordinatfestes. I forskrift av 20. april 2018 om endring av verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai 2002, går det i 1 bl.a. fram: - Grensene for landskapsvernområdet framgår av kart datert Klima- og miljødepartementet april Grensene for landskapsvernområdet skal merkes i terrenget i det omfang Miljødirektoratet bestemmer. - Koordinater for knekkpunktene skal måles i terrenget eller fra kart. I verneforskriftene for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern av 20. april 2018, går det i 2 i disse verneforskriftene bl.a. fram: - Grensene for landskapsvernområdet framgår av kart datert Klima- og miljødepartementet april Grensene for landskapsvernområdet skal merkes i terrenget i det omfang Miljødirektoratet bestemmer. - Koordinater for knekkpunktene skal måles i terrenget eller fra kart. I vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre av 13. august 2015, går det i pkt. 8.4 bl.a. fram: Styret har ansvar for at det gjennomføres nødvendig grensemerking og vedlikehold av merkingen i verneområdene. Merkingen skal gjennomføres etter retningslinjer gitt av Miljødirektoratet. I Miljødirektoratets veileder M Opprettelse av verneområder etter naturmangfoldloven, går det i kap. 5.5 Merking av vernegrenser (s ) bl.a. fram: Grensemerking er den fysiske merkingen av vedtatte vernegrenser i terrenget. ( ) Side 3 av 4 112

114 Grensemerking kan gjennomføres av jordskifteretten eller ved bruk av private firma. Utgiftene til grensemerking dekkes av Miljødirektoratet. Vedlikehold av grensemerker og remerking skal normalt utføres av Statens Naturoppsyn. Ved remerking dekkes utgiftene til grensemerker av Miljødirektoratet. Etter vernevedtak skal vernegrensene merkes så snart som mulig. Vernevedtaket omfatter også avgrensningen av verneområdet, og grensemerkingen skal foretas i samsvar med vedtatt vernekart. I tillegg er grensebeskrivelsen et helt nødvendig grunnlag for det praktiske merkearbeidet. ( ) Før det sendes formelt krav om grensemerking til jordskifteretten eller inngås avtale med privat firma, skal prosess og utgifter til grensemerking avklares med Miljødirektoratet. Vurderinger Vernegrensene for Knutshø landskapsvernområde, Jora landskapsvernområde, Dalsida landskapsvernområde, Fokstugu landskapsvernområde, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, i Dovre og Lesja kommuner i Oppland fylke, skal merkes. Før det sendes formelt krav om grensemerking til jordskifteretten eller inngås avtale med privat firma, må prosess og utgifter til grensemerking avklares med Miljødirektoratet. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Lesja kommune Side 4 av 4 113

115 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2014/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 28/ Orienteringer - Eventuelt - Dovrefjell nasjonalparkstyre Innstilling fra forvalter Det ble orientert om / drøftet følgende saker: 1. Kongevegprosjektet v/ Marit Johansson, Statens vegvesen. Leder og forvalter får fullmakt til å behandle eventuele søknader fram til neste ordinære møter i styret. 2. Moskusstien v/ Arne J.Mortensen, SNO 3. Kabelgraving ved Fokstugu evt hastebehandling i sommer. Leder og forvalter får fullmakt til å behandle eventuele søknader fram til neste ordinære møter i styret. 4. Informasjonsprosjektet v/ forvalter 5. Faglig rådgivende utvalg utsatt møte. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Orientering om vegetasjonsrydding langs Kongevegen over Dovrefjell på parsellene for Vårstigen og Fokstua. 2 Epost fra NETEL med forslag til løsning. Saksopplysninger 1. Prosjektleder Marit Johansson vil orientere. Prosjektet er i oppstartsfaen og det kan bli behov for dispensasjoner for tiltak før neste planlagte møter i AU / styret. 2. Videre arbeid og promotering for å få besøkende til å bruke stien. Det er utarbeidet en kort informasjonsfilm. 3. Tiltakshaver har nå skissert løsning som forvalter vurderer akseptabel, men har ikke kommet med søknad ennå. Det kan bli behov for dispensasjon for tiltak før neste planlagte møter i AU / styret. 4. Forvalter orienterer kort. Til orientering har vi sikret oss noen aktuelle domenenavn som er lenket opp til sider relevante for besøkende (skriv inn i adressefeltet i nettleser Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 114

116 for å teste): dovrevett.no, snoheimvegen.no, moskusstien.no muskoxtrail.no - moschusochsenweg.no (samt flere som ikke er aktivert) 5. Møte i rådgivende utvalgt opprinnelig planlagt i tilknytning til dette møtet er flyttet fram til neste styremøte. Forvalterene ber styrmedlemmene tenke gjennom hva de ønsker å ta opp med utvalget. Vurdering Sakene legges fram til orientering og eventuell drøfting, for 1 og 3 er dert aktuelt å gi tilleggsfullmakter til leder/forvaltere jf delegeringsreglementet ( Ellers uten vedtak ut over at sakene foreslås tatt til orientering. Side 2 av 2 115

117 Statens vegvesen Notat Til: Carl S. Bj urstedt Saksbehandler / telefon : Fra: Marit Johansson, Ann Kristin Engh Marit Johansson/ Vår dato Orientering om vegetasjonsrydding langs Vår referanse 18/ Kongevegen over Dovrefjell på parsellene for Vårstigen og Fokstua Vi orienterer herved Dovrefjel l og Rondane- Dovre nasjonalparkstyrer om planlagte t iltak på Kongevegen over Dovrefjell i forbindelse med Hovedprosjekt Kongevegen over Dovrefj ell. Henvise r t il rapport fra Forprosj ekt Kongevegen over Dovrefjell for ytterligere detaljer om prosjektet. Akt uelle t iltak på kongevegen i 2018 vil være vegetasjonsrydding. Vegetasj onsryddingen er planlagt på kongevegparsellene Vårstigen i Oppdal kommune og Fokstua i Dovre kommune. Vegetasjonsryddingen vil foregå langs og ved kongevegens trase i disse områdene. Formålet med vegetasj onsryddingen er å gjøre den historiske vegen synlig og farbar slik at den får en bedre bruks- og opplevelsesverdi. Bredden for vegetasjonsryddingen vil være i t råd med vegens bredde, inkludert tørrmurer og grøfter. Normal bredde på kongevegen er omtrent 4 meter, men dette varierer noe da vegen er t ilpasset terrengets begrensninger. Vegetasjonen som skal ryddes består av mindre bjørketrær, krattskog og einerbusker. Det vil først og fre mst dreie seg om manuelt arbeid med bru k av motorsag og lette rydderedskaper, men for å hente ut felte trær og busker kan det være aktuelt å anvende lette motoriserte kjøretøy. Som hovedprinsipp vil vegetasjonsryddingen, samt uthentingen av felte trær og busker, gj øres så skånsom som mulig da kult urminnet kongevegen krever spesielle hensyn. Prosjektleder vil ha en j evnlig overvåkning over arbeidet sl ik at det gj ennomføres i t råd med kult urminnefaglige vurderinger. Mvh Marit Johansson, Prosjektleder for Kongevegen over Dovrefjell, Statens vegvesen Reg ion øst An n Kristin Engh Regional koordinator for vegminner, Statens vegvesen Reg ion øst 116

118 Fra: Øyvind Gustavsen Sendt: 4. juni Til: Bjurstedt, Carl Severin Kopi: Thea Sørensen - kulturarvseksjonen - Oppland FK <Thea.Sorensen@oppland.org> Emne: Forslag til ny trase Hei, her kommer et kartutsnitt som viser forslag til ny trase: Det er mulig å blåse opp bildet for å få bedre detaljer. Det må graves noe nytt for å komme på eksisterende trase, dette grunnet krav om å fjerne det som er allerede er nedgravd i fangstgropen, nå vi kommer til dit vi kan benytte eksisterende nedgravd rør så gjør vi, og fortsetter på eksisterende fra der arbeidet ble avsluttet og frem til mobilsiten, se mer under. For å svare på noen av spørsmålene i forrige mailer. Generelt så var det som jeg sa å bli enige om en trase som kunne ligge til grunn mtp å søke om ny trase i første omgang, så hadde jeg tenkt å ta andre detaljer i den mailen. Se svar i rødt. - Jeg ber om at NETEL utarbeider nytt forslag i tråd med overstående. Vedlagt i mailen - Ellers i befaringen kom fram at dere må ha en viss størrelse på gravemaskinen for å tekke kabeltrommelen. Det må likevel være mulig å angi i arbeidsbeskrivelsen at det skal nyttes en smalest mulig skuffe for å gjøre inngrepet minst mulig. Det er jo ikke noe stort breddekrav til en kabelgrøft. Planen er å bruke en 5 tonns maskin Se skisse for Telenors krav til grøft: 117

119 Disse kravene kan avvikes men da må jeg ha det skriftlig fra dere, det vi trenger er minimum 300mm i bunn slik at rørene får noe riktig omfyllingsmasse på sidene for å beskytte de mest mulig. Dersom massen er god nok til å holde seg opp langs kantene så trengs ikke kabelgrøften å bli gravd som en kile. Telenor har også krav om at steiner større enn 200mm ikke skal tilbake i grøften - I utgangspunktet er vår beskjed å legge ledningen fra der leggingen er avsluttet i fjor, inn mot fyllingsfoten for E6 og videre langs denne. Se grønnstiplet strek i 2. vedlegg (Fokstugu gravd og forslag til ny trase) som følger grensen for vegeiendommen. Jeg er innforstått med at dette kan kreve sikringstiltak mot E6 å unngå merkostnader ved dette er i liten grad et argument for større avstand. Jeg vil også påpeke at man ved å gå nær veien unngår et lite og ett større søkk i terrenget mot masten. Her henviser jeg til krav satt til Netel: For å kunne lage ny trase videre så må vi trekke den ut, dette for å unngå krappe svinger på røret, ellers vi vil ikke få trukket ny fiber igjennom rørene. - I tillegg til fangstlokaliteten er det viktig å være oppmerksom på at kabeltraseen skal krysse traseen til Kongevegen ID 21442, som er et fredet kulturminne på sørsiden av E6 og som fortsetter mot Fokstugu på nordsiden av E6. Også her er det viktig at kabeltraseen holdes så nært E6 som mulig for i størst mulig grad å unngå berøring av kulturminnet. Når denne strekningen skal graves ønsker vi å være tilstede for å overvåke. Har lagt meg så nærme inntil E6 som jeg kan hele strekningen, også som vist i mail tidligere fra dere når det gjelder forslag til ny trase. 118