Mål og disponeringsbrev 2018 til NAV fylke/region

Transkript

1 Til: Fra: Direktørene for NAV fylke/region Arbeids- og tjenestedirektør Dato: Saksnr. 17/3246 Mål og disponeringsbrev 2018 til NAV fylke/region 1

2 Innledning Mål- og disponeringsbrevet tar utgangspunkt i tildelingsbrevet fra Arbeids- og sosialdepartementet og langtidsplanen for Mål- og disponeringsbrev med budsjettrammer gir de overordnede føringer for virksomheten, og skal legges til grunn for virksomhetsplanleggingen Det forventes at enhetene overholder alle relevante bestemmelser som er nedfelt i lov, rundskriv og retningslinjer, policyer med videre, selv når disse ikke er omtalt i Mål- og disponeringsbrevet. Det er viktig at de ansattes organisasjoner og vernetjenesten gjennom MBA og AMU blir involvert i endrings- og omstillingsarbeidet i henhold til Hovedavtalen for staten og Tilpasningsavtalen for NAV. Hver enhet må også legge til rette for at budsjetter og planer blir behandlet i medbestemmelsesapparatet i tråd med hovedavtalen. 1. Hovedprioriteringer for Arbeid- og tjenestelinjen 2018 De langsiktige og overordnede føringene for NAV er: Flere i arbeid, Bedre brukermøter, Økt kompetanse. For å nå målene vil Arbeid og tjenestelinjen ha følgende hovedprioriteringer for 2018: Økt inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet - Gi arbeidsrettet bistand med god kvalitet til rett tid. Brukere under 30 år skal prioriteres særskilt. - Sikre god gjennomføring av nytt regelverk på AAP og nye fullmakter til NAV-kontorene. - Ta i bruk ordinært arbeidsliv som arena for inkludering. Bruken av tjenester og virkemidler skal gi best mulig resultat for inkludering og overgang til arbeid. Målrettet samhandling og kompetansebygging for å tilby bedre tjenester til arbeidsgivere - Styrke relasjonen og videreutvikle arbeidsgiverkontakten. - Sikre bedre koordinerte tjenester fra NAV. - Bidra til økt rekruttering til ledige stillinger og et inkluderende arbeidsliv. Bidra til bedre brukeropplevelser - Utvikle og gjennomføre god offentlig service. - Sikre at brukerne møtes på riktig arena og at tjenesteutviklingen er brukerdrevet. - Bidra til mer helhetlige og koordinerte tjenester fra NAV og i samarbeid med andre aktører. - Ta i bruk og videreutvikle digitale tjenester. Realiserte gevinster skal bidra til bedre service og kvalitet i brukeroppfølgingen. Bidra til økt kompetanse - Sikre arenaer for læring og kunnskapsdeling slik at medarbeidernes kompetanse blir sett, utviklet og brukt. - Endringsledelse, og kompetanseheving innen områdene arbeidsmarked, inkludering og veiledning. - Sikre at medarbeiderne har nok kjennskap til og ferdigheter til bruk av de digitale løsningene. 2

3 2. Mål og strategier for fylke/region 2018 Flere i arbeid og økt inkludering Det er et mål at etatens innsats skal bidra til at flere kommer i/beholder arbeid, gjennom blant annet økt arbeidsinkludering og integrering av utsatte grupper, og at andelen mottakere av helserelaterte ytelser reduseres. Bedringen på arbeidsmarkedet gir økte muligheter for å nå dette målet. For mottakere av stønader skal etaten bidra til målrettede og effektive stønadsløp med sikte på økt overgang til arbeid og økt arbeidstilknytning Økt inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet Brukere som har behov for bistand fra NAV for å skaffe eller beholde arbeid sikres tidlig avklaring og oppfølging, og bistanden tilpasses den enkeltes ressurser og behov. Det legges til grunn at virkemiddelbruken vris mot tiltak som reduserer arbeidsgivers risiko ved å ansette utsatte grupper på arbeidsmarkedet og som har dokumentert effekt på deltagernes jobbmuligheter, som lønnstilskudd eventuelt kombinert med virkemidler som inkluderingstilskudd og tilskudd til mentor. Bruk av arbeidsmarkedstiltak i ordinært arbeidsliv målrettes gjennom tettere og bedre oppfølging av tiltaksdeltaker og arbeidsgiver slik at begge kan være trygge på at de får nødvendig tilrettelegging og oppfølging. For virksomheter som vil ansette eller stille tiltaksplasser til rådighet kan bistand og nødvendig oppfølging ved behov stadfestes ved at det inngås en egen tilretteleggings- og oppfølgingsavtale. Innsatsen overfor brukere under 30 år, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS skal styrkes. Disse gruppene, samt personer med nedsatt arbeidsevne, skal prioriteres ved oppfølging og bruk av arbeidsrettede tiltak. For brukere med manglende kvalifikasjoner er det viktig å kunne tilby kompetansehevende tiltak, eller sikre overgang til utdanning. For å øke inkluderingen må det etableres gode relasjoner til arbeidsgivere, og sikres samarbeid mellom enheter både i og utenfor NAV. Det bør legges til rette for kompetansedeling mellom fagmiljøer på tvers av enheter og fagområder slik at kunnskap om lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv sees i sammenheng med den arbeidsrettede oppfølgingen. For å gi arbeidsgivere koordinerte tjenester og støtte opp under arbeidsgivers inkluderingsinnsats skal samarbeidet mellom NAV-kontor og NAV Arbeidslivsenter videreutvikles og styrkes. Erfaringer har vist at inkluderingsarbeid lykkes best der det er etablert en felles forståelse og metodikk som både NAV og arbeidsgiver er kjent med. NAV Arbeidsrådgivning skal supplere NAV-kontorene med kompetanse og tjenester som skal bidra til avklaring av arbeidsevne, aktive brukere og økt overgang til arbeid. Samarbeidsavtalen mellom NAV Fylke og NAV Hjelpemiddelsentral videreføres og benyttes aktivt i innsatsen for at flere personer med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid. 3

4 Tidlig innsats for ungdom under 30 år Ungdom under 30 år skal gis en særskilt prioritering. Tidlig og tett oppfølging er viktig for å hindre at unge får lange perioder utenfor arbeidslivet som kan ende med uføretrygd og varig ekskludering fra arbeidslivet. Ungdomsinnsatsen som skal sikre unge ledige raskere oppfølging fra NAV-kontoret for å komme i arbeid eller fullføre utdanning videreføres og styrkes i Innsatsen skal rettes mot unge under 30 år som etter åtte uker registrert hos NAV står uten tilbud om arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet. Hovedinnsatsen er en planlagt og individuelt tilpasset arbeidsrettet oppfølging fra NAV. NAV vil benytte relevante virkemidler, og ved behov for kompetanseheving vil bruk av opplæringstiltak bli vurdert. NAV-kontorene og NAV Arbeidslivsenter må ta i bruk erfaringene fra Sør- Vestlandet og etter hvert god kunnskap og erfaringer fra ungdomsarbeid i hele landet. «Operativt styringsverktøy» skal brukes til å registrere aktivitet på åtte ukers tidspunkt (gjelder alle unge brukere uavhengig av innsatsbehov). Ungdomsinnsatsen må samordnes med annet ungdomsarbeid i kontorene, for eksempel arbeidet med Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne som skal bidra til å styrke inkluderingskompetansen i NAV og hos arbeidsgivere, og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Det må sikres et godt samarbeid med andre tjenesteytere både i og utenfor NAV. For å oppnå bedre resultater i inkluderingsarbeidet bidrar NAV Arbeidslivssenter i ungdomssatsingen. IA-rådgiverne og arbeidslivscoachene veileder virksomhetene i inkludering, ansettelse og oppfølging av unge med nedsatt funksjonsevne 1 og gir bistand i enkeltsaker ved behov. Dette innebærer et tett samarbeid mellom NAV-kontor og NAV Arbeidslivssenter. Informasjon om ungdomsinnsatsen legges ut på Navet Forsterket oppfølging av langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden Oppfølgingen innebærer at dagpengemottakere, som har seks måneder igjen av dagpengerettighetene, skal ha en tettere oppfølging for bla. å motivere til en forsterket jobbsøking. Brukernes behov skal vurderes på nytt, det skal forsøkes å finne nye muligheter sammen med bruker og motiveres ytterligere. Oppfølgingen skal bestå av nye samtaler, veiledning, samarbeid med støtteenheter/spesialiserte enheter som arbeidsrådgivningskontorer, arbeidslivssenter, jobbcoacher og jobbspesialister. Arbeidssøkerne må også få informasjon om hva som skjer etter at dagpengene tar slutt. Den tidligere langtidsledighetsgarantien avvikles fra 1. januar Innvandrere fra land utenfor EØS-området 2 Arbeids- og velferdsetaten har en sentral rolle i integreringsarbeidet, og satsingen på å styrke etatens samlede innsats på innvandrerområdet fortsetter i 1 jf. delmål 2 i IA-avtalen, og handlingsplan for å øke sysselsettingen av unge under 30 år med AAP. 2 SSBs kategori landgruppe 3: Dvs. innvandrere fra Afrika, Asia inkl. Tyrkia, Latin-Amerika, Oceania unntatt Australia og New Zeeland samt fra Europa utenfor EØS. 4

5 2018. Alle fylker/region skal ha utpekte ressurspersoner og en plan for kompetanseutvikling på fagområdet. Introduksjonsordningen Introduksjonsordningen er det sentrale virkemiddelet for å integrere nyankomne innvandrere fra land utenfor EØS i det norske samfunn og arbeidsliv. Kommunene har ansvar for introduksjonsprogrammet hvor norskopplæring inngår. Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til å gjøre introduksjonsprogrammet arbeidsrettet og individuelt tilrettelagt ved at etaten deltar i samarbeid om den enkelte deltaker i programmet. Arbeids- og velferdsetaten lokalt skal ha en skriftlig samarbeidsavtale med hver kommune/bydel, enten introduksjonsprogrammet ligger i eller utenfor NAV-kontoret. NAV fylke/region må også ta ansvar for å forsterke samarbeidet med fylkeskommunen. Hurtigsporet i introduksjonsprogrammet Regjeringens mål er at NAV kommer tidligere inn i løpet fra mottak til integrering. NAV-kontorene må sikre at nyankomne med kompetanse som etterspørres på arbeidsmarkedet fanges opp tidligere for å sikre en raskere integrering Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) NAV fylke/region må sikre at bistandsbehovet avklares så tidlig som mulig og at det iverksettes tiltak for å styrke og målrette det arbeidsrettede tilbudet for brukere med arbeidsavklaringspenger (AAP). Med bakgrunn i regelverksendringen på AAP og at det fra 1. januar skal være smalere inngang til ordningen, må fylkene påse at de nødvendige vurderinger gjøres og at man i større grad ser etter brukers muligheter både yrkesmessig og geografisk. Det skal være et «strammere stønadsløp», og NAV må i større grad motivere til mer arbeidsrettet aktivitet/arbeid i kombinasjon med medisinsk behandling. Dette innebærer i tillegg at det alltid skal vurderes om bruker har en restarbeidsevne som vedkommende ikke benytter. For å understøtte de positive effektene av at det innføres en absolutt begrensning for hvor lenge en bruker kan motta AAP, er det nødvendig med hyppigere oppfølging av mottakerne gjennom stønadsløpet. Perioden for rett til AAP som arbeidssøker utvides til seks måneder. I denne perioden må bruker få tett oppfølging med arbeidsrettede aktiviteter/tiltak. Økt oppfølging vil også være viktig for å redusere overgangen til uføretrygd for de som når maksimal varighet på AAP. AAP er en ytelse med krav om aktivitet og det er derfor viktig at veilederne motiverer og setter tydelige krav om aktivitet i dialog med bruker. NAV må også følge opp de gitte kravene. Dette gjelder også ved bruk av den nye reaksjonsbestemmelsen i ny Oppfølgingen tar utgangspunkt i brukers individuelle behov. Fylkene/region må i særskilt grad sikre tett oppfølging av brukere som er på unntak etter gamle regler. Dette for at brukerne skal få god oppfølging og avklaring før vedtaket utgår. 5

6 Økt oppfølging i egenregi For å styrke etatens oppfølgingstjenester i egen regi, herunder også Individuell jobbstøtte (IPS), er omdisponeringsfullmakten fra tiltaksbudsjettet til driftsbudsjettet økt til inntil 200 millioner kroner. Alle fylker/region skal i 2018 utvide tilbudet med jobbspesialister innenfor både Utvidet oppfølging og Individuell jobbstøtte (IPS) med tildelte ressurser. De metodiske føringene gitt i brev om faglige føringer og nedtrekk av plasser skal følges Sykmeldte Digitalisering av sykefraværsoppfølgingen gjør at sykmeldte brukere får dekket flere tjenester digitalt. NAV skal i større grad målrette ressursene mot de sykmeldte der vi kan utgjøre en forskjell og der det er behov for arbeidsrettet oppfølging. Aktivitetskravet skal fortsatt håndheves med konsekvens. Dialogmøter skal avholdes tidligere i sykefraværet ved behov og senest innen den lovpålagte fristen. Sykmeldte uten arbeidsgiver skal ha nødvendig oppfølging. I sykefraværsoppfølgingen skal NAV møte virksomhetene på en helhetlig og samordnet måte. Digitaliseringen vil gi bedre systemstøtte til NAV-kontoret slik at oppfølging av sykmeldte kan sees i sammenheng med annen oppfølging. Sykefraværsarbeid på system- og individnivå sees i sammenheng. For å få mer erfaring er det ønskelig at fylkene/region prøver ut andre måter å organisere dette arbeidet på som eks. innsatsteam eller virksomhetsorganisering. Direktoratet vil gjennomføre en kartlegging av etatens erfaringer med lokale forsøk med virksomhetsorganisert sykefraværsoppfølging og analysere hvilke konsekvenser dette har for virksomhetene, brukerne og etaten. «Modia sykefravær» får stadig flere funksjoner og verktøy, og skal benyttes aktivt i NAVs sykefraværsoppfølging. I kontakt med den sykmeldte skal NAV kunne gi veiledning om digital sykmelding. I kontakt med leger og andre som sykmelder, skal NAV kunne gi veiledning om digital sykmelding. Løsningen støtter opp under oppfølgingen av de sykmeldte, og gir mer effektiv samhandling og informasjonsutveksling med de andre aktørene i sykefraværsarbeidet. Direktoratet vil i 2018 invitere fylkene/region til samarbeid om en fortsatt brukernær utvikling av digitale løsninger på sykefraværsområdet, blant annet gjennom designsprinter og tverrfaglige produktteam Uføretrygdede og arbeid NAV-kontorene må alltid vurdere om bruker har en restarbeidsevne som kan benyttes dersom bruker vurderes for varig tilpasset innsats. Dette for at disse i større grad skal kunne være i delvis arbeid og få utnyttet sin arbeidsevne. Brukere med uføretrygd kan ha ønske om å bruke sin restarbeidsevne og/eller de kan ha opplevd forbedring i sin helse slik at inntekts og arbeidsevnen er økt. Dersom de ønsker bistand fra NAV, har de den samme lovfestede rettigheten som andre arbeidssøkere. Det er derfor viktig at de vurderes som andre reelle arbeidssøkere og få vurdert sitt behov for bistand etter NAV lovens 14 a. 6

7 Forsvarets utenlandsveteraner 3 NAV fylke/region sikrer at personell som har deltatt i internasjonale operasjoner for Norge får god oppfølging. Det er etablert et eget kompetansemiljø for veteransaker i NAV Elverum. Her kan alle NAV-enheter søke råd og veiledning Håndheving av aktivitetskrav skal bidra til flere i arbeid Bruk av aktivitetskrav bidrar til å motvirke passivitet, bedrer insentivene for overgang til arbeid og gir legitimitet til velferdsordningene. For å nå målet om arbeid er det helt avgjørende at bruker medvirker aktivt. Analyser viser at krav til aktivitet kan bidra til økt arbeidstilknytning og kortere stønadsløp, men at dette forutsetter systematisk og konsekvent håndheving. Med unntak av uføretrygd stilles det aktivitetskrav i inntektssikringsordningene. Det er et krav at dagpengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og kunne, med visse forbehold, ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. For de helserelaterte ytelsene fastsettes aktivitetskrav ut fra hva som er hensiktsmessig av helsemessige grunner. For brukere som har ytelser med aktivitetskrav skal kravene til aktivitet og mobilitet håndheves konsekvent og strengt, og det skal reageres ved manglende oppfyllelse av aktivitetsplikter. Geografisk og yrkesmessig mobilitet skal alltid være et tema i samhandling med arbeidssøkere som har vært ledig lenge eller som søker yrker det er lav etterspørsel etter i regionen. Det er viktig å understreke at NAV ikke har som mål å sanksjonere, men å bidra til at bruker kommer i arbeid gjennom å motivere og å vise arbeidssøkerne hvilke jobbmuligheter som finnes i andre regioner og andre typer yrker. Samtidig skal NAV stille tydeligere krav til arbeidssøkerne. Dette kan medføre bortfall av dagpenger for en periode dersom aktivitetsplikten ikke overholdes Målrettet samhandling og kompetansebygging for å tilby bedre tjenester til arbeidsgivere Styrke relasjonen og videreutvikle arbeidsgiverkontakten God kontakt med arbeidsgivere og virksomheter er helt nødvendig for at NAV skal nå sine mål om flere i arbeid og økt inkludering. God arbeidsgiverkontakt vil gi NAV kjennskap til arbeidsgivers behov både for rekruttering, bistand ved omstilling og permittering, sykefraværsoppfølging og IA-tjenester. Andel virksomheter som får bistand fra NAV skal øke i NAV skal opptre helhetlig og samordnet i sin tjenesteyting og øvrig kontakt med virksomhetene, f.eks. gjennom tverrfaglige team og kompetansedeling mellom fagområder. For å øke overgangen til arbeid vil direktoratet i 2018 inngå nasjonale intensjonsavtaler om rekruttering, inkludering og kvalifisering med bemanningsbransjen og flere store virksomheter. Avtalene legger til rette for inngåelse av lokale samarbeidsavtaler på fylke/region og NAV-kontor. Fylkene/region skal ha god beredskap til å bistå bedrifter som melder om permittering eller nedbemanning. 3 Mer om forsvarets utenlandsveteraner 7

8 Bidra til økt rekruttering til ledige stillinger Antall formidlinger skal øke i Det skal gjøres rask kobling mellom arbeidsgivere med rekrutteringsbehov og aktuelle arbeidssøkere, blant annet gjennom mobilisering av arbeidskraftsressurser blant registrerte ledige og undersysselsatte. Det må også sikres samarbeid med de kommunale introduksjonsprogrammene og norskopplæringen for å tilrettelegge for et hurtigspor for nyankomne innvandrere som har kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. For å synliggjøre etterspørselen etter arbeidskraft må alle med arbeidsgiverkontakt bidra til at stillinger på nav.no økes. Dette vil gi både arbeidssøkere og veiledere i NAV raskere og bedre oversikt over ledige stillinger. Summen av stillinger på nav.no og stillinger meldt direkte til NAV vil gi NAV oppdatert kunnskap om dagens arbeidsmarked. I 2018 utvikles det en ny digital stillingsbase for at arbeidsgivere lett kan registre ledige stillinger og finne arbeidskraft, og det lanseres en ny CV-løsning for arbeidssøkere. Kart med informasjon om ledige jobber blir også tilgjengelig på nav.no. Løsningen bygger videre på «Muligheter i arbeidslivet» som brukes i den arbeidsrettede oppfølgingen for å gi veiledere og brukere oversikt over arbeidsmarkedet. Tjenestene blir først testet på piloter. Resultatene fra utprøvingen avgjør videre utvikling og innføring. Hele landet må sees som ett arbeidsmarked og fylkene/region må legge til rette for at virksomheter ved behov kan rekruttere arbeidskraft fra andre fylker/region. Ulike typer jobbmesser hvor arbeidsgivere og arbeidssøkere fra flere fylker er involvert planlegges for Når det ønskede arbeidskraftsbehovet ikke kan dekkes innenlands, skal NAV gjennom EURES-tjenesten yte bistand til arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft innenfor EU/EØS-området og Sveits. Gjennom EUREStjenesten skal det også gis bistand til arbeidssøkere som ønsker jobb innenfor dette geografiske området. Ved behov må det legges til rette for samhandling mellom fylker/region ved rekruttering og formidling til/fra utlandet Bidra til et inkluderende arbeidsliv NAVs forpliktelser i IA-arbeidet NAV skal tilby tjenester som understøtter IA-virksomhetenes arbeid med å nå alle tre delmål i IA-avtalen, herunder bidra til å forsterke det forebyggende arbeidet på arbeidsplassene. Arbeidet med å redusere sykefraværet samt inkludering av unge mennesker med redusert funksjonsevne skal prioriteres. I arbeidet med å redusere sykefraværet skal virksomheter med høyt og/eller stigende sykefravær prioriteres. NAV Arbeidslivssenter skal videre tilby arbeidsgiverlostjenesten i de 16 fylkene som har etablert tjenesten. Kompetansepakken for arbeidslivet "Sees i morgen!" har nytt innhold og alle fylker/region skal tilby temakursene som er utarbeidet. Regionale nettverk bør brukes der det er behov for å utvikle og sikre kunnskapsbaserte og enhetlige tjenester. 8

9 Tjenester til arbeidsgivere skal være koordinerte og helhetlige. NAV fylke/region har ansvar for å sikre et planlagt, målrettet og aktivt samspill mellom NAV Arbeidslivssenter og NAV-kontorene. Sykefraværsoppfølging Digitalisering av sykefraværsoppfølgingen gjør at arbeidsgiverne får dekket flere behov digitalt 4. I kontakt med arbeidsgivere skal NAV kunne gi veiledning om digital sykmelding. Løsningen støtter opp under arbeidsplassens oppfølgingsarbeid, og gir mer effektiv samhandling og informasjonsutveksling med de andre aktørene i sykefraværsarbeidet Samarbeid med andre aktører skal legge til rette for mer helhetlige og koordinerte tjenester Det legges opp til et godt samarbeid både internt i NAV og med andre aktører. I Arbeid- og tjenestelinjen skal det være god samhandling mellom NAV fylke/region, NAV Kontaktsenter og NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. I NAV fylke/region skal det være et godt samarbeid mellom NAV-kontor og spesialenheter som NAV Arbeidslivsenter og NAV Arbeidsrådgivning. Det må sikres tverrfaglig tilnærming og kompetansedeling mellom fagmiljøer på tvers av enheter og fagmiljøer, for eksempel ved bruk av fagnettverk knyttet til arbeid med de prioriterte gruppene (ungdom, innvandrere, langtidsledige, personer med nedsatt arbeidsevne), sykefraværsoppfølging, mobilitetsnettverk innen rekrutterings og formidlingsarbeid, utvikling av myndige NAV-kontor mm. Videreføre samarbeidet mellom NAV Arbeid og tjenester og NAV Arbeid og ytelser For å sikre helhetlige og gode tjenester til brukerne er det avgjørende at det er god dialog og et godt samarbeid mellom NAV fylke/region og NAV Arbeid og ytelser. Brukerne skal ikke merke at NAV Arbeid og ytelser og NAV-kontorene ligger i to styringslinjer. Videreføre samarbeidet med andre aktører som fylkesmannen, fylkeskommunen og helsesektoren. NAV, helsetjenesten, utdanningssektoren og andre tjenesteytere skal samarbeide om å legge til rette for et helhetlig og koordinert tilbud til brukere som har behov for flere tjenester samtidig. Nasjonale kunnskapsbaserte samarbeidsmodeller om arbeidsinkludering mellom NAV, helsetjenesten og utdanningssektoren videreføres. Tiltakene støtter også opp om føringene i regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet ( ). Det skal tas initiativ til å etablere samarbeidsavtaler mellom NAV og helseforetakene der dette ikke allerede er etablert. Samarbeid med helsesektoren Brukere med psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer Tiltak og metoder som er utviklet i forbindelse med handlingsplaner og prosjektsatsinger videreføres som en del av det ordinære tjenestetilbudet i NAV og inngår i Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet sin felles Strategi for arbeid og helse. Dette gjelder spesielt arbeidslivspakken «Sees i 4 Tjenesten krevet at arbeidsgiver registrerer nærmeste leder i Altinn 9

10 morgen!», Arbeidsgiverlos, Senter for jobbmestring, Jobbmestrende oppfølging og Individuell jobbstøtte (IPS). Tjenestetilbudet skal bidra til å hindre utstøting og øke inkluderingen i arbeidslivet av personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer og å forebygge frafall fra utdanning. Partnerskap for inkludering: Utvidet oppfølging i samarbeid med helsetjenestene to modeller som krever samarbeid i partnerskapet: 1) Jobbstøtte til brukere med angst og depresjon: NAV tilbyr jobbspesialister og helsetjenestene tilbyr kognitiv arbeidsrettet veiledning/behandling for brukere som har behov for begge tjenestene. Det skal i inneværende år tas initiativ for å etablere et systematisk samarbeid mellom NAV-kontor som har jobbspesialister i utvidet oppfølging og kommunens helsetjeneste der behandlingstilbudet Rask psykisk helsehjelp eller tilsvarende behandlingstilbud er etablert. Dette vil være hovedmodellen for oppfølging fremover, og innebærer at fylkene/region må ta initiativ til samarbeid med mål om å etablere felles tilbud innen Eksisterende ressurser skal ses i sammenheng med denne måten å organisere samarbeidet på. 2) Individuell jobbstøtte (IPS) til brukere med moderate til alvorlige psykiske lidelser og eventuelle rusmiddelproblemer. I samarbeid med helse- og rustjenesten i kommuner og spesialisthelsetjenesten skal NAV sikre allerede etablerte tverrsektorielle miljøer, og utvide IPS ytterligere gjennom omfordelte tiltaksmidler og tilskuddsordningen for IPS i Helsedirektoratet. Vi viser for øvrig til omtale i dokumentet «Rammestyrte virkemidler». Styrke det forebyggende arbeidet (HelseIArbeid) Samordnet innsats om forebyggende arbeid som er kunnskapsbasert skal tilbys arbeidslivet i et samarbeid mellom NAV og helsetjenestene. Fylker/region som har etablert samarbeidsavtaler med Regionale helseforetak (RHF) og/eller helseforetak (HF) om modellen ibedrift skal i løpet av 2018 etablere modellen HelseIArbeid. Dette skal gjøres i samarbeid med helsetjenesten i sine fylker/region og nye avtaler må inngås eller evt. reforhandles mellom NAV og helse. De aktuelle fylkene hvor ibedrift skal byttes med modellen HelseIArbeid er Finnmark, Troms, Nordland, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. Fylkene/region må utarbeide en plan for hvordan modellen skal etableres. I de øvrige fylkene/region hvor det ikke finnes ibedrift skal det startes et arbeid med å etablere HelseIArbeid ved at det inngås samarbeidsavtaler mellom NAV og helsetjenesten. Arbeidslivsentrene har det praktiske ansvaret for å få opp avtalen og å øke kompetansen. Samarbeidsavtalen skal bidra til igangsetting av arbeid med å etablere konseptet HelseIArbeid i 2019/2020. Raskere tilbake I forbindelse med omleggingen av Raskere tilbake i de regionale helseforetakene (RHF) skal det i 2018 videreføres og utvikles arbeidsrettede helsetilbud for personer med psykiske plager og muskel- og skjelettlidelser. NAV fylke/region skal ta initiativ til samarbeid med de regionale helseforetakene og helseforetak i tilknytning til disse tilbudene. Dette samarbeidet bør forankres i den overordnede samarbeidsavtalen mellom NAV og helseforetakene. 10

11 Videreutvikle samarbeidet med fylkeskommunen Samarbeidet mellom NAV fylke/region og fylkeskommunen må styrkes og videreutvikles med basis i samarbeidsavtaler og i fylkeskommunens rolle i regional kompetanseplanlegging. Dette inkluderer konkret samarbeid om opplæring for voksne med mangelfull kompetanse, herunder nyankomne innvandreres behov for tilrettelagt yrkesfaglig opplæring, samt samarbeid om de fylkeskommunale karrieresentrene. Videreføre samarbeidet mellom NAV fylke/region og Fylkesmannen NAV fylke/region bidrar til at Fylkesmannen deltar i utforming og gjennomføring av kompetanse- og utviklingsløp i Arbeids- og velferdsforvaltningen der sosiale tjenester bør inngå. NAV fylke/region og Fylkesmannen utarbeider felles kompetanseplan der det er hensiktsmessig. Samarbeid også om etablering/oppfølging av samarbeids-avtaler med universitet og høgskoler om innhold i studietilbud og eventuelt lokale forsøk og utviklingstiltak. NAV Rogaland, Trøndelag, Østfold og Buskerud samarbeider med Fylkesmannen og utvalgte høgskoler i spredning av erfaringer fra forsøket «Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor». Bruken av kvalifiseringsprogrammet (KVP) skal inngå i dialogen og samarbeidet mellom NAV fylke/region og Fylkesmannen. Prosjektet «Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier». Etablert i flere NAVkontor [1]. Prosjektet prøver ut effekten av en utarbeidet modell for helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier, med støtte av egne familiekoordinatorer ansatt i NAV-kontorene. Underveisrapport fra forskerne ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil foreligge i juni Direktoratet vil fra andre halvår 2018 opprette en egen arbeidsgruppe bestående av inntil seks representanter fra hhv. fylkesmannsembeter og fylkes-/regions-administrasjoner, for å diskutere eventuell fremtidig implementering og rollefordeling sammen med direktoratet. Fylker/region som har tiltakskontor, kan melde interesse til direktoratet om de ønsker å delta i nevnte arbeidsgruppe. NAV fylke/region bes om å understøtte NAV-kontorene som deltar i prosjektet. Styrke samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og kriminalomsorgen Fylkenes avtaler med kriminalomsorgen må revideres i henhold til ny sentral avtale mellom kriminalomsorgen og NAV. Retningslinjer for ansvar og oppgaver for NAV-veileder i fengsel er forankret i samarbeidsavtalen, og skal være førende for NAVs innsats i fengsler. Det er viktig at det på lokalt nivå også utvikles samarbeid med den kommunale delen av NAV-kontoret Bidra til bedre brukeropplevelser Vi må i større grad evne å sette oss inn i brukernes perspektiv når vi utfører og utvikler våre tjenester. For å yte god service er det viktig at brukerne møtes på riktig arena og at samhandling med brukerne preges av respekt, tydelig kommunikasjon og brukermedvirkning. Ansatte må ha god kunnskap om kravene til personvern og behandling av personopplysninger, og ivareta hensynet til personvern og taushetsplikt i all brukerkontakt. [1] 29 NAV-kontor er fordelt på en utprøvings- og en sammenligningsgruppe 11

12 Det er viktig at etaten lærer av sine feil og tilbakemeldinger fra brukere. Ledere må ha god kjennskap til innholdet i serviceklager og andre brukermeldinger for sin enhet, og at dette benyttes som grunnlag for å videreutvikle NAVs brukerservice, f.eks. i samarbeid med brukerutvalgene. Serviceklagene skal behandles innen 3 uker. Fylkene/region behandler evalueringer og iverksetter nødvendige forbedringstiltak fra NAV Klageinstans kvalitetsrapport og Sintef rapporter Brukermedvirkning Fylkene/region skal videreføre arbeidet med både individbasert og systembasert brukermedvirkning. Den systembaserte brukermedvirkningen ivaretas bla. gjennom formalisert samarbeid med partene i arbeidslivet og andre brukerorganisasjoner. Brukerundersøkelser både på nasjonalt og lokalt nivå fortsetter i Brukermedvirkning på individnivå Brukeren skal ha en reell stemme i egen sak og være trygg på at det ikke fattes beslutninger «om meg uten meg». I tillegg til samtaler ved oppmøte, kan veiledning også skje gjennom digitale kanaler, telefon eller video. Alle samtaler skal være planlagt og forberedt ut fra brukers behov. Aktivitetsplanen skal være brukers viktigste dokument for medvirkning. Fylkene/region må sikre at NAVkontoret har rutiner som innebærer at alle brukere som har behov for arbeid får en aktivitetsplan med et kvalitetsmessig godt innhold Ta i bruk og videreutvikle nye digitale tjenester. De digitale løsningene skal være effektive både for personbrukere og arbeidsgivere, og støtte opp om målet om arbeidsretting og bedre kvalitet på NAVs tjenester. Brukere som ikke trenger personlig oppfølging skal i størst mulig grad få sitt tjeneste- og informasjonsbehov dekket av selvbetjening og internettbaserte løsninger. I 2018 kommer flere løsninger for arbeidsgivere og personbrukere. For å øke graden av selvbetjening blant brukerne og sikre at ledere og veiledere tar i bruk digitale verktøy, må ledere på alle nivåer initiere og iverksette effektivisering av arbeidsprosesser, nødvendige kompetansetiltak og hensiktsmessig organisering av kontorene. Ledere må derfor lede og drive frem omstilling i egen enhet for å få til de ønskende endringer. Ledere må samtidig til en hver tid sørge for at personvernet ivaretas og taushetsplikt overholdes i sin enhet. NAV fylke/region må sikre at forventninger til ledere og veiledere oppfylles. Det må også sikres at NAV-kontorene utnytter de digitale løsningene til å effektivisere den arbeidsrettede brukeroppfølgingen slik at en bidrar til økt arbeidsretting, god service og bedre brukeropplevelser. Tjenestepakker for NAV-kontor skal sikre at brukerne får korrekt informasjon og tar kontakt med NAV i de mest hensiktsmessige kanalene. Målet er at tjenestepakkene skal frigjøre tid til arbeidsrettet oppfølging. 12

13 2.5. Bidra til økt kompetanse Kompetanse- og tjenesteutvikling i NAV-kontor skal skje gjennom statlig og kommunalt samarbeid Økt veilednings- og inkluderingskompetanse NAV fylke/region må sikre at alle enheter som har veiledere med brukerkontakt (både personbrukere og arbeidsgivere) har relevant kompetanse på veiledning og arbeidsmetodikken i inkluderingskompetanse, tilpasset oppgavene i sin rolle. Kunnskap og verktøy om dette er samlet i Veiledningsplattformen. Den digitale aktivitetsplanen vil fordre at denne kompetansen brukes både i digital samhandling og i samtaler med brukere som har behov for det. En kombinasjon av ulike kanaler kan fungere godt i et oppfølgingsløp. Fylkene/region må bruke det læringssystemet som er etablert knyttet til fagmøter, gruppeveiledere og kollegaveiledning mm Økt kompetanse på arbeidsinkludering av brukere med nedsatt arbeidsevne NAV fylke/region må sammen med NAV-kontorene sikre at veiledere som jobber med oppfølging av brukere som har arbeidsavklaringspenger (AAP) har god kompetanse om det nye regelverket. Det må sikres at veilederne har gjennomført nødvendig kompetanseheving til å drive oppfølging og arbeidsretting i tråd med det nye regelverket. Fylkene/region må påse at besluttere som kvalitetsikrer vurderingene/ vedtakene er fagressurser som har svært god kompetanse og er trygge i sine vurderinger. I tillegg må det sikres at veiledere har fora der de kan drøfte og diskutere saker Kompetanseheving knyttet til markedsarbeid Kompetansen knyttet til tjenesteleverandør- rollen til arbeidsgivere må styrkes. Funksjonen som «Key Account Manager (KAM)» / kontaktperson for arbeidsgivere bør utprøves og profesjonaliseres i samarbeid med direktoratet. Funnene og anbefalingene i rapporten «Evaluering av opplæring i arbeidsmarkedskompetansen på NAV-kontorene» skal følges opp. Det må legges til rette for læring og kunnskapsdeling på tvers av enheter. Det er åpnet for at alle medarbeidere som leverer formidlings- og rekrutteringstjenester kan delta på kurs i regi av EU-kommisjonen og denne opplæringen bør kunne nyttiggjøres i det generelle markedsarbeidet Økt kompetanse for nyansatte Ny i NAV videreføres Opplæringen gjennomføres i løpet av de seks første månedene som nytilsatt. Den er obligatorisk for statlig ansatte og anbefales for kommunalt ansatte i NAVkontorene Myndige NAV-kontor og regionalisering Myndige NAV-kontor: Vitalisere partnerskapet NAV fylke/region må bidra til at partnerskapene kan videreutvikle NAV-kontorene i tråd med forslagene i rapporten «Utvikling av NAV-kontor større handlingsrom og ansvar». Det er viktig å enes om hvordan samfunnsoppdraget kan løses og etablere et felles ståsted for mål og styring av NAV-kontoret. 13

14 Regionalisering Gjennomføringen av regionalisering blir iverksatt fra Målet er å frigjøre ressurser til NAV-kontor, og det skal overføres 125 mill. kroner fra regionnivå til NAV-kontorene fra Notat nr. 1, 2 og 3 om regionalisering fra 2017, samt egen sak om etableringen av regionene i Viken fra desember 2017, legger rammer og retningslinjer for gjennomføringen. 3. HMS-arbeid 3.1. Arbeidsmiljø og sykefraværsoppfølging - Etatens sykefraværsmål (egenmeldt og legemeldt): Mål <6,3 prosent i Driftsenhetene skal sette egne sykefraværsmål basert på lokal situasjon og denne føringen. - Alle enheter skal jobbe med tiltak basert på den årlige medarbeiderundersøkelsen (HKI):Mål >25. NAV skal ha et inkluderende arbeidsmiljø som fremmer mestring, helse og trivsel. For å forebygge og redusere sykefraværet skal enhetene jobbe aktivt med å styrke eget arbeidsmiljø, med vekt på nærværsarbeid og systematisk sykefraværsoppfølging. Lederne skal fortløpende søke å gi medarbeidere trygghet for å stå i endring, og legge til rette for bred involvering og god medvirkning Sikkerhet og beredskap: Trusler og vold i møte med brukere NAV skal være en trygg og sikker arbeidsplass. En vurdering av helse-, miljø- og sikkerhetsforhold er en del av risikovurderingen, se forskrift om utførelse av arbeid 5. Det er særlig viktig at trussel-utsatte enheter vurderer risikoen for trusler og vold fortløpende, iverksetter tiltak og regelmessig øver på uønskede hendelser, se støtteverktøy for å gjennomføre øvelser. Tiltak skal dokumenteres. Ved endringer/omstillinger som har konsekvenser for medarbeiderne, skal vernetjenesten og tillitsvalgte involveres i arbeidet (jf.aml 3 og 4). Sikkerhet og risikovurderinger i NAV-kontorene skal være tema i partnerskapet. 4. Økonomistyring NAV fylke/region skal sikre god styring og kontroll både med administrasjonsbudsjettet og budsjettet for de rammestyrte virkemidlene. Det skal sikres god internkontroll, herunder etterlevelse av statens etiske retningslinjer. 5. Planlegging, resultatoppfølging og styringsparametre Arbeidet med risikostyring 6 og internkontroll skal være en integrert del av virksomhetsstyringen. Det gjennomføres risikovurderinger knyttet til planprosessen for 2018, og fylkene/region skal iverksette tiltak på områder som vurderes som kritisk. Risikoreduserende tiltak som har blitt iverksatt rapporteres i virksomhetsrapportene. Resultatoppfølging gjennom virksomhetsrapportering/ budsjettrapportering (administrasjonsbudsjettet og tiltaksbudsjettet) og resultatdialoger gjennom året. 5 Kapittel 23 a, er nytt fra Verktøy og metoder til hjelp i arbeidet fremgår av etatens rammeverk for risikovurdering. 14

15 Virksomhetsrapportering For 2018 skal det leveres virksomhetsrapporter for 1. og 3. tertial/årsrapport. - Virksomhetsrapport 1. tertial: Frist 14.mai Virksomhetsrapport 3. tertial årsrapport 2018: Frist 15. januar Rapporteringen for 2. tertial gjelder kun dersom det er vesentlige avvik. Fylkene/region har et selvstendig ansvar for å informere direktoratet dersom det er risiko for vesentlige avvik i gjennomføringen av politikken, i planer som er avtalt med direktoratet eller i virksomheten for øvrig. Direktoratet skal varsles dersom fylket/region ikke er i stand til å nå sine mål eller utføre de oppgaver som er pålagt. Styringsparametre for 2018 I hovedsak videreføring av nåværende styringsparametre, med noen få unntak. Styringsparameter knyttet til brukeroppfølging endres til «Andel brukere med avtalt aktivitet». Denne endringen er i tråd med forenklet oppfølging og ny digital aktivitetsplan. For styringsparametrene knyttet til formidling og arbeidsmarkedsbistand endres det noe på innretning. For å bidra til gode diskusjoner, utvikling og læring i organisasjonen vil relevant supplerende statistikk «følge med på- statistikk» som gir nærmere informasjon om det aktuelle området bli gjort tilgjengelig. Styringsparametre - Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid skal øke - Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid skal øke (felles indikator for NAV Arbeidslivsenter og NAV-kontor) - Antall formidlinger skal øke - Andel med gradert sykmelding ved passering 12 uker skal øke (felles indikator for NAV Arbeidslivsenter og NAVkontor) - Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uke skal øke - Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV skal øke (felles indikator for NAV Arbeidslivsenter og NAV-kontor) Resultatkrav Skal øke sammenlignet med samme periode i fjor Skal øke sammenlignet med samme periode i fjor Skal øke sammenlignet med samme periode i fjor Skal øke sammenlignet med samme periode i fjor Skal øke sammenlignet med samme periode i fjor - Andel brukere med avtalt aktivitet skal øke 7 Skal øke i løpet av året - Etatens sykefravær samlet (egenmeldt og legemeldt) skal ikke overstige 6,3 %. Den enkelte enhet setter <6,3 % sitt sykefraværsmål basert på lokal situasjon (felles mål for etaten). 7 Er under arbeid 15