Dato: Kl: kl Sted: Herredshuset, Verdal. Saksbehandlers kontor.

Transkript

1 MØTEBOK Levanger Viltnemnd Dato: Kl: kl Sted: Herredshuset, Verdal. Saksbehandlers kontor. Til stede på møtet: Henrik Alstad, leder Torbjørn Sirum, nestleder Eva S. Brøndbo, medlem Elin Hjemaas, medlem Øystein Skei, medlem Bård Olav Leangen, vara Gunnar Kjærstad, sekretær Fra saksnr. 07/06 Til saksnr. 25/06 Saksliste Sak 07/06 Godkjenning av møteprotokoll fra møte den Sak 08/06 Søknad om godkjenning av elgvald, Per Morten Venseth Sak 09/06 Søknad om endring av vald, Skogn og Markabygda Sak 10/06 Søknad om endring av vald, Ekne Sak 11/06 Søknad om godkjenning av bestandsplan, Frol Sak 12/06 Søknad om godkjenning av bestandsplan, Skogn og Markabygda Sak 13/06 Søknad om godkjenning av bestandsplan, Ronglan-Åsen Sak 14/06 Søknad om godkjenning av bestandsplan, Nordfjellet Sak 15/06 Søknad om godkjenning av bestandsplan, Ekne Sak 16/06 Tildeling av kvote på hjort. Sak 17/06 Tildeling av kvote på elg, Ytterøy utmarkslag. Sak 18/06 Uttalelse til utleie av Lynum statsalmenning. Sak 19/06 Uttalelse til utleie av Migen statsalmenning. Sak 20/06 Høring; revisjon av forskrift om hold og oppdrett av vilt. Sak 21/06 Søknad om godkjenning av rådyrvald, Olav Saltvik, Ytterøy Sak 23/06 Søknad om tillatelse til bruk av helikopter. Helitrans AS. Sak 24/06 Søknad om tillatelse til bruk av helikopter. Egil Hoven Sak 25/06 Referatsaker

2 Sak 07/06 Godkjenning av møteprotokoll fra møte den Forslag til vedtak Møteboka godkjennes Møteboka godkjennes Sak 08/06 Søknad om godkjenning av elgvald, Per Morten Venseth. Ingen Søknad om godkjenning av vald. Per Morten Venseth søker om å få godkjent eiendommen Venset som elgvald. Eiendommen med gbr.nr 101/1 har et tellende areal på 951 da. Eiendommen har tidligere vært en del av valdet Skogn og Markabygda, men er utmeldt med virkning fra og med Vurderinger Søknaden er vurdert etter 8 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. 8 sier følgende Et vald må ha tellende areal eller tellende vannlengde som minst svarer til gjeldende minsteareal eller gjeldende minste vannlengde i vedkommende område I det aktuelle området er minstearealet på elg 1500 daa. Dvs at valdet minst må ha et tellende areal på 1500 daa for å kunne godkjennes. Eiendommen Venset er på 951 daa og kan etter 8 ikke godkjennes som elgvald. Eiendommen er relativt lang og stedvis smal. Lengde er ca 2,5 km, bredden varierer fra 230 meter og oppover. Det er en målsetting at hjorteviltet skal forvaltes over større områder, fortrinnsvis for hele leveområdet til en populasjon. I stor grad gjøres dette i Levanger av de godkjente vald. For området Venset vil dette si valdet Skogn og Markabygda. Det oppfordres derfor til at eiendommen Venset legges til valdet Skogn og Markabygda. Søknaden er behandlet etter 8 og 11, i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. 2 av 29

3 Søknaden avslås. Det oppfordres til at eiendommen Venset legges til valdet Skogn og Markabygda. et kan påklages til fylkesmannen innen tre uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Klagen sendes via kommunen. Søknaden er behandlet etter 8 og 11, i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Søknaden avslås. Det oppfordres til at eiendommen Venset legges til valdet Skogn og Markabygda. et kan påklages til fylkesmannen innen tre uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Klagen sendes via kommunen. Sak 09/06 Søknad om endring av vald, Skogn og Markabygda Ingen Vedlegg 1. Søknad om godkjenning av vald (pr dato ikke mottatt av søker) Med virkning fra og med 2006 er eiendommen Venset gbr.nr 101/1 trukket ut av valdet. På bakgrunn av dette søker valdet Skogn og Markabygda om endring av vald, der eiendommen Venset er trukket ut. Da søknaden pr dato ikke er mottatt av kommunen tas det forbehold om endring av saksopplysninger. Vurderinger Det er en målsetting at hjorteviltet skal forvaltes over større områder, fortrinnsvis for hele leveområdet til en populasjon. I stor grad gjøres dette i Levanger av de godkjente vald, bl.a. valdet Skogn og Markabygda. Det er beklagelig at enkelte eiendommer trekker seg ut av denne typen grunneiersamarbeid. Selv om eiendommen Venset går ut, vurderes valdet Skogn og Markabygda som ett godt arrondert vald. Søknaden er vurdert etter 8 og 11 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. 3 av 29

4 Valdet godkjennes. Det oppfordres til at det arbeides for å få med eiendommen Venset i valdet Skogn og Markabygda. Søknaden er vurdert etter 8 og 11 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Valdet godkjennes. Det oppfordres til at det arbeides for å få med eiendommen Venset i valdet Skogn og Markabygda. Sak 10/06 Søknad om endring av vald, Ekne Ingen Søknad om endring av vald. I 2005 gikk deler av eiendommene til Tor Tiller og Ørndal statsalmenning ut av valdet Ekne. Ørndal statsalmenning ble slått sommen med Frosta statsalmenning. Teigen Trongdalen/Laupen ble godkjent som eget vald. Det søkes nå om å slå sammen valdet Ekne med valdet Tor Tiller sitt område. Det søkes om et areal med totalt areal på 8159 daa. Valdet Ekne ble sist godkjent som sak nr 24/05 i Følgende vedtak ble da fattet:..valdet Ekne godkjennes som omsøkt med følgende unntak: Eiendommen Kristivik (167/1,2) og Laupen (166/1,2) godkjennes ikke som del av valdet. Godkjent tellende areal er daa... Eiendommene Kristivik og Laupen har et tellende areal på daa. Også eiendommen Sønningskogen (163/6) med 935 daa gikk ut av valdet i Etter de opplysningene kommunen har søkes det nå om å få med følgende eiendommer: Trongdalen/Laupen daa Sønningskogen 935 daa Kristivik og Laupen daa Sum daa Det oppfattes også som at det søkes om godkjenning av eiendommen Falstad nedre (157/1), teigen har et tellende areal på daa. 4 av 29

5 Eier av Falstad nedre, Tor Tiller søkte i 2005 om å få godkjent eiendommen som eget vald, viltnemnda fattet i sak 13/05 følgende vedtak:...falstad nedre. I henhold til 11 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever avvises søknaden. Hvis forholdet er avklart mellom Tor Tiller og Ekne utmarkslag bes det om skriftlig dokumentasjon på dette snarest, og senest innen 1. juli Det ble vurdert å være tvist om eiendommen fortsatt var med i Ekne utmarkslag eller uavhengig. I sak 24/05 ble valdet Ekne godkjent med eiendommen Falstad nedre, eiendommen er således en del av det eksisterende valdet Ekne. Vurderinger Det vurderes som svært positivt at valdet Trongdalen/Laupen blir en del av valdet Ekne. Arronderingen vurderes som god. Søknaden er vurdert etter 8 og 11 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Valdet godkjennes med følgende nye eiendommer/ tellende areal: Trongdalen/Laupen daa Sønningskogen 935 daa Kristivik daa Laupen 554 daa Sum daa Totalt tellende areal for valdet Ekne er daa. et kan påklages til fylkesmannen innen tre uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Klagen sendes via kommunen. Søknaden er vurdert etter 8 og 11 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Valdet godkjennes med følgende nye eiendommer/ tellende areal: Trongdalen/Laupen daa Sønningskogen 935 daa Kristivik daa Laupen 554 daa Sum daa Totalt tellende areal for valdet Ekne er daa. et kan påklages til fylkesmannen innen tre uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Klagen sendes via kommunen. 5 av 29

6 Sak 11/06 Søknad om godkjenning av bestandsplan, Frol Ingen Bestandsplan Frol søker om bestandsplan for perioden Det søkes om følgende antall dyr: dyr dyr dyr Sum 154 dyr Avskytingsplanen er som følger: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 40 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 55 % av totalt felte dyr Avskytingsplanen er i tillegg delt opp i de ulike alders/kjønnsklasser for det enkelte år. Denne viser en avskyting på eldre ku på 12 % i planperioden, det legges også opp til et høyt uttak av kvige. Valdet har en målsetting om å stabilisere årlig avskyting til et uttak på 50 dyr. Delmål: - Det er en målsetting å øke andel eldre okser, antall kyr pr. okse skal ikke overstige 2,5. - Det er en målsetting å opprettholde en produktiv bestand med netto tilvekstrate over 40 %. - Elgstammen skal holdes innenfor de rammer beitegrunnlaget gir grunnlag for. - Elgforvaltningen i valdet skal gjennomføres på et godt faglig grunnlag. - Gjennomføre beiteregistreringer i skogen. Tiltak: Blant tiltakene trekkes følgende frem: - Spare eldre okser i første periode - Ikke skyte mer enn 50 % hanndyr i planperioden - Ikke skyte mer enn 12 % eldre ku noe år i planperioden - Det er ett mål at minst 50 % av skutte 1,5 åringer er kviger. Vurderinger Planen vurderes å være en offensiv og god plan som skal legge grunnlaget for en fremtidig stamme med god produksjon og forsvarlig kjønns-sammensetning. Det vurderes å være sammenheng mellom de mål som er satt og de tiltak som er foreslått. 6 av 29

7 Avskytingsplanen er delt opp i de ulike år og i ulike kategorier dyr. For å holde kontroll på bestandsutviklingen er det viktig at kjønns og aldersfordelingen mellom år er stabil. Det vurderes imidlertid som for detaljstyrende å sette krav til f.eks andel 1,5 års okser det enkelte år. Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor de hovedrammer som er lagt for avskytingen. I tillegg vil det hvert år bli gitt informasjon om sett-elg data og cercim-prognoser som vil være med på å legge beslutningsgrunnlag for kommende kvoter. Med hjemmel i 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fattes følgende vedtak: Bestandsplanen godkjennes med følgende avskytingsplan og kvoter: dyr dyr dyr Sum 154 dyr Avskytingsplan: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 40 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 55 % av totalt felte dyr Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor disse rammer. Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er tilstede, eller det oppstår andre vesentlige avvik kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Kommunen skal da tildele fellingstillatelse etter ny plan eller i samsvar med 15 (Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever), hvis jaktrettshaverne ikke fremmer ny søknad om godkjenning av plan. I denne sammenheng gjeldet det avvik fra det planlagte årlige totalantallet dyr og antall av de ulike kategorier. Hva som er vesentlig avvik i denne sammenheng er opptil kommunen å avgjøre. I denne vurdering er det både antall og kategori dyr som må ses i sammenheng med størrelse, sammensetning, målsetning og stammens utvikling i den lokale bestanden. Med hjemmel i 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fattes følgende vedtak: Planen gjelder for årene Bestandsplanen godkjennes med følgende avskytingsplan og kvoter: dyr dyr dyr Sum 154 dyr Avskytingsplan: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 40 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 55 % av totalt felte dyr 7 av 29

8 Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor disse rammer. Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er tilstede, eller det oppstår andre vesentlige avvik kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Kommunen skal da tildele fellingstillatelse etter ny plan eller i samsvar med 15 (Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever), hvis jaktrettshaverne ikke fremmer ny søknad om godkjenning av plan. I denne sammenheng gjeldet det avvik fra det planlagte årlige totalantallet dyr og antall av de ulike kategorier. Hva som er vesentlig avvik i denne sammenheng er opptil kommunen å avgjøre. I denne vurdering er det både antall og kategori dyr som må ses i sammenheng med størrelse, sammensetning, målsetning og stammens utvikling i den lokale bestanden. Sak 12/06 Søknad om godkjenning av bestandsplan, Skogn og Markabygda Ingen Bestandsplan Skogn og Markabygda søker om bestandsplan for perioden Det søkes om følgende antall dyr: dyr dyr dyr Sum 230 dyr Avskytingsplanen er som følger: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 30 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 53 % av totalt felte dyr Avskytingsplanen er i tillegg delt opp i de ulike alders/kjønnsklasser for det enkelte år. Valdet har en målsetting om å stabilisere årlig avskyting til et uttak på 75 dyr. Delmål: - Det er en målsetting å øke andel eldre okser, antall kyr pr. okse skal være 2,5. - Det er en målsetting å opprettholde en produktiv bestand med netto tilvekstrate over 40 %. - Elgstammen skal holdes innenfor de rammer beitegrunnlaget gir grunnlag for. 8 av 29

9 - Elgforvaltningen i valdet skal gjennomføres på et godt faglig grunnlag. Tiltak: Blant tiltakene trekkes følgende frem: - Spare eldre okser i første periode - Ikke skyte mer enn 53 % hanndyr i planperioden - Ikke skyte mer enn 15 % eldre ku noe år i planperioden - Øke avskytingen av kviger, minst 50 % av skutte 1,5 åringer er kviger. - Antall påkjørsler skal holdes på et lavt nivå ved at veikanter ryddes, og direkte utgifter søkes dekket av kommunalt viltfond. Vurderinger Planen vurderes å være en offensiv og god plan som skal legge grunnlaget for en fremtidig stamme med god produksjon og forsvarlig kjønns-sammensetning. Det vurderes å være sammenheng mellom de mål som er satt og de tiltak som er foreslått. Avskytingsplanen er delt opp i de ulike år og i ulike kategorier dyr. For å holde kontroll på bestandsutviklingen er det viktig at kjønns og aldersfordelingen mellom år er stabil. Det vurderes imidlertid som for detaljstyrende å sette krav til f.eks andel 1,5 års okser det enkelte år. Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor de hovedrammer som er lagt for avskytingen. I tillegg vil det hvert år bli gitt informasjon om sett-elg data og cercim-prognoser som vil være med på å legge beslutningsgrunnlag for kommende kvoter. Med hjemmel i 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fattes følgende vedtak: Bestandsplanen godkjennes med følgende kvote og avskytingsplan: dyr dyr dyr Sum 230 dyr Avskytingsplan: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 30 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 53 % av totalt felte dyr Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor disse rammer. Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er tilstede, eller det oppstår andre vesentlige avvik kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Kommunen skal da tildele fellingstillatelse etter ny plan eller i samsvar med 15 (Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever), hvis jaktrettshaverne ikke fremmer ny søknad om godkjenning av plan. I denne sammenheng gjeldet det avvik fra det planlagte årlige totalantallet dyr og antall av de ulike kategorier. Hva som er vesentlig avvik i denne sammenheng er opptil kommunen å avgjøre. I denne vurdering er det både antall og kategori dyr som må ses i sammenheng med størrelse, sammensetning, målsetning og stammens utvikling i den lokale bestanden. 9 av 29

10 Med hjemmel i 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fattes følgende vedtak: Planen gjelder for årene Bestandsplanen godkjennes med følgende kvote og avskytingsplan: dyr dyr dyr Sum 230 dyr Avskytingsplan: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 30 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 53 % av totalt felte dyr Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor disse rammer. Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er tilstede, eller det oppstår andre vesentlige avvik kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Kommunen skal da tildele fellingstillatelse etter ny plan eller i samsvar med 15 (Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever), hvis jaktrettshaverne ikke fremmer ny søknad om godkjenning av plan. I denne sammenheng gjeldet det avvik fra det planlagte årlige totalantallet dyr og antall av de ulike kategorier. Hva som er vesentlig avvik i denne sammenheng er opptil kommunen å avgjøre. I denne vurdering er det både antall og kategori dyr som må ses i sammenheng med størrelse, sammensetning, målsetning og stammens utvikling i den lokale bestanden. Sak 13/06 Søknad om godkjenning av bestandsplan, Ronglan-Åsen Ingen Bestandsplan. Ronglan Åsen søker om bestandsplan for perioden Det søkes om følgende antall dyr: dyr dyr dyr dyr dyr. 10 av 29

11 Sum 389 dyr Avskytingsplanen er som følger: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 40 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 55 % av totalt felte dyr Avskytingsplanen er i tillegg delt opp i de ulike alders/kjønnsklasser for det enkelte år. Valdet har en målsetting om å stabilisere årlig avskyting til et uttak på 65 dyr. Delmål: - Det er en målsetting å øke andel eldre okser, antall kyr pr. okse skal ikke overstige 2,5. - Det er en målsetting å opprettholde en produktiv bestand med netto tilvekstrate over 40 %. - Elgstammen skal holdes innenfor de rammer beitegrunnlaget gir grunnlag for. - Elgforvaltningen i valdet skal gjennomføres på et godt faglig grunnlag. Tiltak: Blant tiltakene trekkes følgende frem: - Spare eldre okser i første periode - Ikke skyte mer enn 50 % hanndyr i planperioden - Det er ett mål at minst 50 % av skutte 1,5 åringer er kviger. - Åker med kålrot og andre grønnsaksvekster skal gjerdes inn, for å unngå beiteskader. Direkte kostnader søkes dekket gjennom kommunalt viltfond. Vurderinger Planen vurderes å være en offensiv og god plan som skal legge grunnlaget for en fremtidig stamme med god produksjon og forsvarlig kjønns-sammensetning. Det vurderes å være sammenheng mellom de mål som er satt og de tiltak som er foreslått. I søknad om kvote på 389 dyr er kvoten for 2005 på 99 dyr inkludert. Kvoten for 2005 er belastet tidligere bestandsplan og skal ikke inngå i kommende plan. Avskytingsplanen er delt opp i de ulike år og i ulike kategorier dyr. For å holde kontroll på bestandsutviklingen er det viktig at kjønns og aldersfordelingen mellom år er stabil. Det vurderes imidlertid som for detaljstyrende å sette krav til f.eks andel 1,5 års okser det enkelte år. Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor de hovedrammer som er lagt for avskytingen. I tillegg vil det hvert år bli gitt informasjon om sett-elg data og cercim-prognoser som vil være med på å legge beslutningsgrunnlag for kommende kvoter. Med hjemmel i 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fattes følgende vedtak: Bestandsplanen godkjennes med følgende avskytingsplan og kvoter: dyr dyr dyr dyr. 11 av 29

12 Sum 290 dyr Avskytingsplanen: I planperioden bør prosentfordelingen ligge innenfor følgende rammer: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 40 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 55 % av totalt felte dyr Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor disse rammer. Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er tilstede, eller det oppstår andre vesentlige avvik kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Kommunen skal da tildele fellingstillatelse etter ny plan eller i samsvar med 15 (Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever), hvis jaktrettshaverne ikke fremmer ny søknad om godkjenning av plan. I denne sammenheng gjeldet det avvik fra det planlagte årlige totalantallet dyr og antall av de ulike kategorier. Hva som er vesentlig avvik i denne sammenheng er opptil kommunen å avgjøre. I denne vurdering er det både antall og kategori dyr som må ses i sammenheng med størrelse, sammensetning, målsetning og stammens utvikling i den lokale bestanden. Med hjemmel i 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fattes følgende vedtak: Planen gjelder for perioden Bestandsplanen godkjennes med følgende avskytingsplan og kvoter: dyr dyr dyr Sum 225 dyr Avskytingsplanen: I planperioden bør prosentfordelingen ligge innenfor følgende rammer: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 40 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 55 % av totalt felte dyr Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor disse rammer. Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er tilstede, eller det oppstår andre vesentlige avvik kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Kommunen skal da tildele fellingstillatelse etter ny plan eller i samsvar med 15 (Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever), hvis jaktrettshaverne ikke fremmer ny søknad om godkjenning av plan. I denne sammenheng gjeldet det avvik fra det planlagte årlige totalantallet dyr og antall av de ulike kategorier. Hva som er vesentlig avvik i denne sammenheng er opptil kommunen å avgjøre. I denne vurdering er det både antall og kategori dyr som må ses i sammenheng med størrelse, sammensetning, målsetning og stammens utvikling i den lokale bestanden. 12 av 29

13 Sak 14/06 Søknad om godkjenning av bestandsplan, Nordfjellet Ingen Bestandsplan Nordfjellet søker om bestandsplan for perioden Det søkes om følgende kvote: dyr dyr dyr Sum 78 dyr Avskytingsplanen er som følger: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 30 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 55 % av totalt felte dyr Avskytingsplanen er i tillegg delt opp i de ulike alders/kjønnsklasser for det enkelte år. Valdet har en målsetting om å stabilisere årlig avskyting til et uttak på 26 dyr. Delmål: - Det er en målsetting å øke andel eldre okser, antall kyr pr. okse skal ikke overstige 2,5. - Det er en målsetting å opprettholde en produktiv bestand med netto tilvekstrate over 40 %. - Elgstammen skal holdes innenfor de rammer beitegrunnlaget gir grunnlag for. - Redusere antall påkjørsler. - Elgforvaltningen i valdet skal gjennomføres på et godt faglig grunnlag. Tiltak: Blant tiltakene trekkes følgende frem: - Spare eldre okser i første periode - Det er ett mål at minst 50 % av skutte 1,5 åringer er kviger. Vurderinger Planen vurderes å være en god plan som skal legge grunnlaget for en fremtidig stamme med god produksjon og forsvarlig kjønns-sammensetning. Det vurderes å være sammenheng mellom de mål som er satt og de tiltak som er foreslått. Avskytingsplanen er delt opp i de ulike år og i ulike kategorier dyr. For å holde kontroll på bestandsutviklingen er det viktig at kjønns- og aldersfordelingen mellom år er stabil. Det vurderes imidlertid som for detaljstyrende å sette krav til f.eks andel 1,5 års okser det enkelte 13 av 29

14 år. Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor de hovedrammer som er lagt for avskytingen. I tillegg vil det hvert år bli gitt informasjon om sett-elg data og cercim-prognoser som vil være med på å legge beslutningsgrunnlag for kommende kvoter. Nordfjellet har sammen med Ekne i tidligere bestandsplanperiode en avskytingsplan på 60 % hanndyr, resultatet fra dette ble en uheldig utvikling i kjønns-sammensetningen i stammen. Nordfjellet har i den fremlagte bestandsplan tatt hensyn til dette og redusert andelen hanndyr i avskytingen, dette skal bidra til en god kjønns-sammensetning også frem i tid. Med hjemmel i 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fattes følgende vedtak: Bestandsplanen godkjennes med følgende kvote og avskytingsplan: dyr dyr dyr Sum 78 dyr Avskytingsplan: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 30 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 55 % av totalt felte dyr Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor disse rammer. Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er tilstede, eller det oppstår andre vesentlige avvik kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Kommunen skal da tildele fellingstillatelse etter ny plan eller i samsvar med 15 (Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever), hvis jaktrettshaverne ikke fremmer ny søknad om godkjenning av plan. I denne sammenheng gjeldet det avvik fra det planlagte årlige totalantallet dyr og antall av de ulike kategorier. Hva som er vesentlig avvik i denne sammenheng er opptil kommunen å avgjøre. I denne vurdering er det både antall og kategori dyr som må ses i sammenheng med størrelse, sammensetning, målsetning og stammens utvikling i den lokale bestanden. Med hjemmel i 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fattes følgende vedtak: Planen gjelder for årene Bestandsplanen godkjennes med følgende kvote og avskytingsplan: dyr dyr dyr Sum 78 dyr Avskytingsplan: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 30 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 55 % av totalt felte dyr 14 av 29

15 Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor disse rammer. Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er tilstede, eller det oppstår andre vesentlige avvik kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Kommunen skal da tildele fellingstillatelse etter ny plan eller i samsvar med 15 (Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever), hvis jaktrettshaverne ikke fremmer ny søknad om godkjenning av plan. I denne sammenheng gjeldet det avvik fra det planlagte årlige totalantallet dyr og antall av de ulike kategorier. Hva som er vesentlig avvik i denne sammenheng er opptil kommunen å avgjøre. I denne vurdering er det både antall og kategori dyr som må ses i sammenheng med størrelse, sammensetning, målsetning og stammens utvikling i den lokale bestanden. Sak 15/06 Søknad om godkjenning av bestandsplan, Ekne Ingen Bestandsplan. Ekne søker om bestandsplan for perioden Det søkes om følgende kvote: dyr dyr dyr Sum 102 dyr Avskytingsplan: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 30 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 60 % av totalt felte dyr Sum Antall Eldre ku 15 % 15 % 15 % 15 % 15 % Eldre okse 15 % 15 % 15 % 15 % 15 % Ku 1,5 år 30 % 30 % 30 % 30 % Okse 1,5 år 70 % 70 % 70 % 70 % Kalv 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % Hanndyr 60 % 60 % 60 % 60 % 60 % Hunndyr 40 % 40 % 40 % 40 % 40 % 15 av 29

16 Det ønskes å stabilisere avskytingen på et årlig uttak på 26 dyr. Delmål: - Det er en måsetting å stabilisere andel eldre okser, antall kyr pr okse skal ikke overstige 2,5. - Det er en målsetting å opprettholde en produktiv bestand med netto tilvekstrate over 40 %. - Elgstammen skal holdes innenfor de rammer beitegrunnlaget gir grunnlag for. - Redusere antall påkjørsler - Elgforvaltningen i valdet skal gjennomføres på et godt faglig grunnlag. Blant tiltak nevnes: - Ikke skyte mer enn 60 % hanndyr i planperioden. - Ikke skyte mer enn 15 % eldre ku noe år i planperioden. Vurderinger Det søkes om bestandsplan for perioden Hensikten med å ha 2005 inn i planperioden er å ha en overgang fra tidligere plan. Siste år i forrige planperiode er viktig for utviklingen i stammens sammensetning. For 2005 må derfor fellingstallene for 2005 tas med i avskytingsplanen og ikke det som er planen for den kommende periode. Statistikken for Ekne i 2005 er følgende fordeling: 2005 Antall 35 Eldre ku 14,2 % Eldre okse 22,9 % Ku 1,5 år 20 % Okse 1,5 år 5,7 % Kalv 37 % Hanndyr 68,6 % Hunndyr 31,4 % Sammen med Nordfjellet hadde Ekne i forrige planperiode en avskytingsplan på inntil 60 % hanndyr. For Ekne ble summen fra forrige planperiode 62,9 % hanndyr (kalv ikke medregnet), og 60,3 % inkl. kalv. Resultatet fra denne avskytingen er både for Ekne og Nordfjellet en negativ utvikling i andel hanndyr i bestanden. Både Ekne og Nordfjellet er små områder som i svært stor grad påvirkes av hverandre. Nordfjellet har tatt konsekvensene av en reduksjon i andelen eldre okser og søker om en bestandsplan med 55 % hanndyr, på lik linje med resten av kommunen (med unntak av Skogn og Markabygda som søker om 53 %). En avskyting på 60 % hanndyr vil redusere antall okser i bestanden. Skal man opprettholde en forsvarlig sammensetning i bestanden er det nødvendig at Ekne på linje med Nordfjellet tar ansvar for avskytingen. Ekne og Nordfjellet hadde i forrige planperiode 60 % hanndyr i planen, mens resten av kommunen hadde 55 %. Bakgrunnen for denne forskjellen var at Ekne og Nordfjellet hadde en større andel okse i bestanden. Utviklingen har i siste planperiode vært negativ og grunnlaget for å behandle områdene forskjellig vurderes ikke lengre å være tilstede. 16 av 29

17 I den detaljerte avskytingsplanen er det skissert 70 % hanndyr i avskytingen av 1,5 års ungdyr. Dette er svært høyt. Hvis uttaket av hanndyr på ungdyrkvoten er så høyt bør en større andel av ungdyrene skytes som kalv, dette for å få en bedre balanse i kjønnssammensetningen. Resultatet av en liten avskyting på 1,5 års ku, vil bli en stor del unge kyr i bestanden noe som vil gi en lav produksjon. Det vurderes imidlertid som for detaljstyrende å sette krav til f.eks andel 1,5 års okser det enkelte år. Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor de hovedrammer som er lagt for avskytingen. I tillegg vil det hvert år bli gitt informasjon om sett-elg data og cercim-prognoser som vil være med på å legge beslutningsgrunnlag for kommende kvoter. Med hjemmel i 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fattes følgende vedtak: Bestandsplanen godkjennes med følgende kvote/avskytingsplan: dyr dyr dyr Sum 102 dyr Avskytingsplan: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 30 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 55 % av totalt felte dyr. Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor disse rammer. For 2005 skal det skutte antall dyr regnes med i planperioden. Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er tilstede, eller det oppstår andre vesentlige avvik kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Kommunen skal da tildele fellingstillatelse etter ny plan eller i samsvar med 15 (Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever), hvis jaktrettshaverne ikke fremmer ny søknad om godkjenning av plan. I denne sammenheng gjeldet det avvik fra det planlagte årlige totalantallet dyr og antall av de ulike kategorier. Hva som er vesentlig avvik i denne sammenheng er opptil kommunen å avgjøre. I denne vurdering er det både antall og kategori dyr som må ses i sammenheng med størrelse, sammensetning, målsetning og stammens utvikling i den lokale bestanden. Med hjemmel i 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fattes følgende vedtak: Planen gjelder for årene Bestandsplanen godkjennes med følgende kvote/avskytingsplan: dyr dyr dyr Sum 102 dyr 17 av 29

18 Avskytingsplan: Kalv og ungdyr, minimum 65 %, hvorav kalv skal utgjøre minst 30 %. Andel hanndyr skal ikke overstige 55 % av totalt felte dyr. Avskytingen det enkelte år bør ligge innenfor disse rammer. For 2005 skal det skutte antall dyr regnes med i planperioden. Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er tilstede, eller det oppstår andre vesentlige avvik kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Kommunen skal da tildele fellingstillatelse etter ny plan eller i samsvar med 15 (Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever), hvis jaktrettshaverne ikke fremmer ny søknad om godkjenning av plan. I denne sammenheng gjeldet det avvik fra det planlagte årlige totalantallet dyr og antall av de ulike kategorier. Hva som er vesentlig avvik i denne sammenheng er opptil kommunen å avgjøre. I denne vurdering er det både antall og kategori dyr som må ses i sammenheng med størrelse, sammensetning, målsetning og stammens utvikling i den lokale bestanden. Sak 16/06 Tildeling av hjort Ingen Søknad fra Skogn og Markabygda. Brev fra Ytterøy utmarkslag. Saksopplysninger og vurderinger: De siste 2 år har det skjedd en endring av hjortstammen i Levanger. Fra å opptre som enkeltdyr/par spredt over det meste av kommunen har vi nå fått en stabil etablering av flere dyr/familiegruppe(r?) i området Brekka i Markabygda. Ser man på sett-hjort materialet er det i 2005 observert 35 hjort under elgjakta, et nokså begrenset antall, fra tidligere år er det imidlertid en økning i antall sett-hjort i løpet av elgjakta. En stor del av denne økningen er i Brekka ble det foretatt en vårtelling av hjort i Brekka, det ble da observert 9 dyr. Det er også foretatt tellinger senere, da med lavere resultat, noe som trolig skyldes spredning av husdyrgjødsel. Normalt regnes det at man på vårtelling kan registrere ca 80 % av bestanden i ett område, dette skulle tilsi en bestand i Brekka på ca 11 dyr. Trolig er dette for lavt anslag. Den kvelden tellingen ble gjennomført hadde svært dårlige værforhold med mye regn, dette har trolig påvirket resultatet. Det rapporteres også at det er sett flere dyr tidligere i vår/vinter. 18 av 29

19 Valdet Skogn og Markabygda søker om en kvote på 10 dyr. Det vurderes å være grunnlag for en økning i uttaket av hjort i valdet Skogn og Markabygda (kvote 2005: 2 kalv og 1 valgfri), for øvrige deler av kommunen vurderes det ikke å være grunnlag for økning av kvote. Mistearealet på hjort i Skogn og Markabygda er daa på det meste av arealet. Skogn bygdealmenning er en del av valdet og har et minsteareal på daa. Tellende areal er ca daa. Tildeling i samsvar med minsteareal skal dermed gi 4-5 dyr. Tildeling Frol 1 valgfri, 2 kalv Ekne 1 valgfri, 1 kalv Nordfjellet 1 bukk Ronglan - Åsen 1 valgfri, 2 kalv Skogn og Markabygda 2 valgfri, 3 kalv Ytterøy 1 bukk Sum 2 bukk, 5 valgfri, 8 kalv 1: Frol Ekne Ronglan - Åsen Nordfjellet Ytterøy Sum Tildeling 1 valgfri, 2 kalv 1 valgfri, 1 kalv 1 valgfri, 2 kalv 1 bukk 1 bukk 3 valgfri, 2 bukk, 5 kalv et kan påklages til Fylkesmannen innen tre uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Klagen sendes via kommunen 2: Tildeling Skogn og Markabygda 3 valgfri, 5 kalv Sum 3 valgfri, 5 kalv et kan påklages til Fylkesmannen innen tre uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Klagen sendes via kommunen. 19 av 29

20 Sak 17/06 Tildeling av kvote på elg, Ytterøy Ingen Brev fra Ytterøy utmarkslag Ytterøy utmarkslag og Ytterøy grunneierlag inngår i felles elgvald. Tellende areal er daa. I brev datert fremmer Ytterøy utmarkslag et ønske om å felle 4 dyr. Dette begrunnes med at det er sett flere elgkyr og okser ut over høsten i fjor og at det ikke ønskes noen større stamme. Vurderinger Ytterøy utmarkslag ble i 2005 tildelt en kvote på 3 dyr (1 fritt og 2 kalv). Det ble skutt 2 kalver og 1 eldre ku. Minsteareal på Ytterøy er 4000 daa, normalt skal dette tilsi en kvote på valdet på 3-4 dyr. Det vurderes ikke å være grunnlag for å fravike den tildeling minstearealet skulle tilsi. Med hjemmel i 15 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fattes følgende vedtak: Fritt dyr: Kalv: Sum 2 stk 2 stk 4 stk. Det oppfordres til å skyte 1,5 års kyr (på kvote for fritt dyr). Med hjemmel i 15 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fattes følgende vedtak: Fritt dyr: Kalv: Sum 2 stk 2 stk 4 stk. Det oppfordres til å skyte 1,5 års kyr (på kvote for fritt dyr). 20 av 29

21 Sak 18/06 Uttalelse til utleie av Lynum statsalmenning Ingen Brev fra Skogn fjellstyre Skogn Fjellstyre og tidligere Statskog SF har i en årrekke hatt avtale med Lynum jaktområde, der de har leid Lynum statsallmenning til elgjakt. Statsalmenningen har inngått som en del av bestandsplanområdet Ronglan-Åsen og tilhører jaktfeltet Lynum. Det skal nå undertegnes en ny leiekontrakt på arealet. Lynum statsalmenning har et tellende areal på 800 daa. I henhold til fjellovens 27 skal kommunen uttale seg om valdorganiseringen, og vedtaket skal stedfestes av Direktoratet for naturforvaltning. Lynum statsalmenning inngår i en bestandsplanbasert forvaltning i valdet Ronglan-Åsen. Valdet er tidligere godkjent av Levanger kommune v/viltnemnda og arronderingen for valdet vurderes som god. Levanger kommune ser positivt på at Lynum statsallmenning leies ut til Lynum jaktområde, som en del av jaktfeltet Lynum, i valdet Ronglan-Åsen. Lynum statsalmenning inngår i en bestandsplanbasert forvaltning i valdet Ronglan-Åsen. Valdet er tidligere godkjent av Levanger kommune v/viltnemnda og arronderingen for valdet vurderes som god. Levanger kommune ser positivt på at Lynum statsallmenning leies ut til Lynum jaktområde, som en del av jaktfeltet Lynum, i valdet Ronglan-Åsen. Sak 19/06 Uttalelse til utleie av Migen statsalmenning Ingen 21 av 29

22 Brev fra Skogn fjellstyre. Skogn Fjellstyre og tidligere Statskog SF har i en årrekke hatt avtale med Bjørn Thore Bøhn, der han har leid Migen statsallmenning til elgjakt. Statsalmenningen har inngått i hans jaktfelt Markhus, og som en del av Nordfjellet tildelingsområde. Det skal nå undertegnes en ny leiekontrakt på arealet. Migen statsalmenning har et tellende/totalareal på 1790 daa. I henhold til fjellovens 27 skal kommunen uttale seg om valdorganiseringen, og vedtaket skal stedfestes av Direktoratet for naturforvaltning. Migen statsalmenning inngår i en bestandsplanbasert forvaltning i valdet Nordfjellet. Valdet er tidligere godkjent av Levanger kommune v/viltnemnda og arronderingen for valdet vurderes som god. I Migen statsallmenning ligger eiendommen Miga eid av Bjørn Thore Bøhn. Levanger kommune ser positivt på at Migen statsallmenning leies ut til Bjørn Thore Bøhn, som en del av jaktfeltet Markhus, i valdet Nordfjellet. Migen statsalmenning inngår i en bestandsplanbasert forvaltning i valdet Nordfjellet. Valdet er tidligere godkjent av Levanger kommune v/viltnemnda og arronderingen for valdet vurderes som god. I Migen statsallmenning ligger eiendommen Miga eid av Bjørn Thore Bøhn. Levanger kommune ser positivt på at Migen statsallmenning leies ut til Bjørn Thore Bøhn, som en del av jaktfeltet Markhus, i valdet Nordfjellet. Sak 20/06 Høring; revisjon av forskrift om hold og oppdrett av vilt. Vedlegg 1. Vedlegg 2. Høringsbrev Forslag til forskrift om hold og oppdrett av vilt. ingen Direktoratet for naturforvaltning har sendt ut høring på revisjon av forskrift om hold og oppdrett av vilt. 22 av 29

23 Med endring av forskriften ønskes det å bedre ivareta det biologiske mangfoldet i Norge og hindre spredning av fremmede arter. Av de viktigste punkter trekker Direktoratet frem: Generelt er forskriften forenklet og strammet opp i utforming og innhold. Forholdet til eiendomsretten til oppdrettet vilt er presisert. Herunder eierens rettigheter og plikter ved eventuell rømming. Viltmyndighetene gis også anledning til å iverksette tiltak på eiers regning dersom rømt oppdrettet vilt ikke blir tatt kontroll over. Det er presisert at oppdrett av vilt kun kan skje for næringsmessige formål som produksjon av kjøtt, skinn, livdyr eller andre lovlige produkter fra dyrene I forhold til tidligere forskrift er hold av elg og rådyr tatt ut, da disse ikke vurderes egnet for en næringsmessig produksjon i oppdrett. Ved hold av andre arter en det forskriften omtaler må søknad sendes Direktoratet for naturforvaltning. Tidligere praksis med hold av ulike arter hønsefugl for jakthundtrening forbys. Dette begrunnes med faren for spredning av fremmede arter og spredning av sykdommer til viltlevende bestander. Vurderinger Det vurderes som svært positivt at Direktoratet for naturforvaltning tar en gjennomgang på eksisterende lovverk, og vurdering om lovverket er tilstrekklig for å hindre spredning av fremmede arter. For Levanger og Verdal er det særlig forholdet rundt villsvin som vurderes aktuelt. De siste 5 år er det årlig observert dyr i distriktet, siste år med hele 9 rømte dyr. Forskriften vurderes ikke å være tilstrekkelig til å hindre rømming av villsvin, og med det foreliggende forslag må man forvente etablering av villsvin i regionen. Områdene rundt Trondheimsfjorden er viktige landbruksområder. Villsvin vurderes å kunne medføre store negative konsekvenser på denne produksjon, spesielt i forhold til produksjon av grønnsaker og ved spredning av sykdommer til gårdsbruk med gris. Det vises til høring på revisjon av forskrift om hold av vilt og oppdrett av vilt. 1. Formål. Forslag til endring i fet skrift: Forskriften skal hindre spredning av fremmede arter samt sikre at naturmiljøet og naturens biologiske mangfold bevares når vilt holdes i innhegnet område... 2 Virkeområde. Ingen forslag til endringer. 3 Definisjoner. Ingen forslag til endringer. 4 Hold og oppdrett av vilt. Ingen forslag til endringer. 23 av 29

24 5 Rømming. Det vurderes som svært positivt at viltmyndighetene kan iverksette nødvendige tiltak for å få kontroll over rømte individer. Erfaring fra Innherred viser imidlertid at kommunen ikke får melding fra oppdretter om rømte dyr, men at disse meldes inn av personer som har observert dem. Dette til tross for at det er et krav i gjeldende forskrift. Villsvin og hjort er viltarter med ordinær jakttid. Det oppfattes om uklart hvordan rømte dyr skal vurderes i denne sammenheng. Under ordinær jakt vil det ikke være mulig å bedømme om et dyr er oppdrettet eller vilt. Det bør presiseres at rømt villsvin og hjort kan felles under ordinær jakt, for hjort vil dette være ihht. kvote. Ordlyd fra tidligere forskrift bør tas med i revisjonen Eier kan ikke påberope seg rett til rømte individer som felles under ordinær jakt. I Levanger har det de siste 5 år vært observert villsvin, senest med 9 dyr i Det kan ikke utelukkes at dyr har formert seg vilt i distriktet. 6 Oppdrett uten særskilt tillatelse. Ingen forslag til endringer. 7 Oppdrett etter særskilt tillatelse. Ingen forslag til endringer. 8 Annet hold av vilt. Ingen forslag til endringer. 9 Vilkår. Ingen forslag til endringer. 10 Gjerde og gjerdehøyde. Ny forskrift følger i hovedsak den gamle forskriftens krav til gjerde. Krav til plassering av stolper er imidlertid tatt bort. Erfaringer fra gjeldende forskrift viser at kravene til gjerde ikke er strenge nok, dette begrunnes med en rekke rømminger i distriktet. De føringer som er lagt på gjerde vurderes ikke å være restriktive nok til å hindre rømming, og det må forventes rømming og etablering av villsvin i distriktet. I Levanger kommune er det etablert ett villsvinanlegg, disse har lagt ned et betydelig arbeid i gjerder og har hittil ikke hatt noen rømminger. Kommentarer om gjerdehold baseres på erfaringer fra dette anlegget. Det vurderes som svært viktig at gjerdet graves ned, minimum 30 cm. Erfaring viser at bølgeblikkplater nedgravd 30 cm samt 30 cm over bakkenivå er svært effektivt. Ett effektivt strømgjerde er avgjørende for å holde villsvinene innenfor innhegningen. Det bør derfor presiseres at strømgjerdet skal ha en effektiv gjerdehøyde på 30 cm, Dvs høyden skal være 30 cm også etter snøfall. Dette kan enkelt gjøres med flere strømtråder i flere høyder. 11, 12, 13, 14, 15, 16,17, 18 og av 29

25 Ingen forslag til endringer : Forslaget vedtatt enstemmig. Sak 21/06 Søknad om godkjenning av rådyrvald, Gilberg øvre 356/1, Ytterøy Ingen Søknad med kart. Olav Saltvik søker om å få godkjent eiendommen Gilberg øvre (gbr.nr 356/1) som rådyrvald. Eiendommen opplyses å ha et totalt areal på 400 daa. I følge jordregisteret er følgende areal beregnet på eiendommen: Fulldyrket areal: 145 daa. Skogsmark: 192 daa. Annet areal: 6 daa. Sum: 343 daa. Minsteareal på Ytterøy for rådyr er 250 daa. Eiendommen har tidligere vært med i Ytterøy utmarkslag, ny eier av eiendommen ønsker ikke å være med i laget og søker derfor om godkjenning av eget vald. Etter vedtektene til Ytterøy utmarkslag trer utmelding først i kraft året etter at skriftlig utmelding er gitt, med virkning fra Olav Saltvik sa opp medlemskapet i 2005, og er etter vedtektene også med i Olav Saltvik er ny eier på Gilberg øvre, og mener at eiendommen og tidligere eiers medlemskap ikke er gyldig for hans del. Vurderinger Det vurderes å foreligge tvist om rettighetsforhold for Ytterøy utmarkslag mener at eiendommen er medlem i utmarkslaget, mens ny eier mener at tidligere medlemskap på eiendommen/tidligere eier ikke er gyldig. Etter 11 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever kan kommunen nekte godkjenning for den aktuelle del av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart. Eiendommen har et totalt/tellende areal på 343 daa, minsteareal på Ytterøy for rådyr er 250 daa. Krav i forhold til minsteareal er derfor oppfylt. Etter 8 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever skal følgende krav stilles til valdet: Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensing og en form som gjør det egnet til 25 av 29

26 jakt på vedkommende viltart eller viltarter, og som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å utøve jakt og fangst Ytterøy har vært godkjent som ett vald for rådyr, dette har gitt en god forvaltning der stammens utvikling og sammensetning har vært vurdert for hele øya. En oppsplitting av valdet vurderes å gi en dårligere forvaltning og være i strid med nasjonale retningslinjer. Minstearealet på Ytterøy er svært lite med 250 daa. Eiendommen er ca 1 km lang, bredden varierer fra 200 meter til ca 450 meter. Totalt areal på eiendommen er 343 daa noe som er svært lite for et rådyrvald. På eiendommen og på nærliggende arealer ligger flere veier og hus som vanskeliggjør en forsvarlig jakt, deler av eiendommen vurderes derfor å være mindre egnet til jakt. Et lite areal vanskeliggjør også en rekke vanlige jaktformer. Etter 11 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever er følgende vedtak fattet: Det vurderes å være tvist om rettigheten til jakt på rådyr i 2006 på eiendommen Gilberg øvre gbr.nr 356/1. På denne bakgrunn godkjennes ikke valdet inntill rettighetsforhold er avklart. et kan påklages til fylkesmannen innen tre uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Klagen sendes via kommunen. Etter 11 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever er følgende vedtak fattet: Det vurderes å være tvist om rettigheten til jakt på rådyr i 2006 på eiendommen Gilberg øvre gbr.nr 356/1. På denne bakgrunn behandles ikke valdsøknaden inntil rettighetsforhold er avklart. Videre presiserer viltnemnda at det er en målsetting med bestandsplanbasert rådyrforvaltning. Dvs minimum 5000 daa. et kan påklages til fylkesmannen innen tre uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Klagen sendes via kommunen. Sak 23/06 Søknad om tillatelse til bruk av helikopter. Helitrans as. Søknad Helitrans as søker om tillatelse til følgende transport: 1. Nødvendige bygningsmaterialer for oppføring og reparasjon av hytter. 2. Transport av vinterforsyninger og brensel til hytter. 26 av 29

27 Det søkes om tillatelse til flygning (landingstillatelse) i perioden , flygning vil skje på hverdager i tidsrommet kl Helitrans ønsker ikke å fly på helligdager som faller på ukedag. Vurderinger Søknaden er vurdert etter 6 i forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. Innherred Samkommune har i vedtak den vedtatt retningslinjer for motorferdsel i utmark. Blant retningslinjene står følgende: I regulerte hyttefelt kan helikopterselskap gis løyve til transport av byggemateriell i henhold til godkjent byggeløyve i perioden 15. juni 1. november. Søknader ut over denne periode/formål må søkes enkeltvis. Transport av materiell til normalt vedlikehold må utføres vinterstid med snøscooter. Transporten er regulert til regulerte hyttefelt og til gitt periode. I regulerte hyttefelt er det gjort en vurdering av sårbarhet opp i mot vilt og andre naturverdier, slik vurdering er ikke gjort utenfor de regulerte hyttefeltene. Tidsperioden er også styrt unna den viktigste hekke/yngletiden til vilt og rein. Forskriften setter krav til særskilt grunn, transport i forhold til bygging vurderes å oppfylle lovens krav til særskilt grunn, det kan også være andre transportbehov som oppfyller dette, disse må imidlertid vurderes særskilt opp i mot den enkelte flygning. Transport av materiell til normalt vedlikehold skal skje vintertid med snøscooter. Større opprustinger som f.eks skifte av tak o.lign vurderes å gå ut over normalt vedlikehold. Det kan dermed gis tillatelse til flygning (landingstillatelse) også med slikt formål. Med hjemmel i 6 i forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag er følgende vedtak fattet: Helitrans as gis tillatelse til transport av følgende: 1. Nødvendige bygningsmaterialer for oppføring og større reparasjoner av hytter. Tillatelsen gjelder i regulerte hyttefelt. Tillatelsen gjelder følgende tidsrom: alle hverdager (med unntak av helligdager) i tidsrommet kl et kan påklages til fylkesmannen innen tre uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Klagen sendes via kommunen. Med hjemmel i 6 i forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag er følgende vedtak fattet: Helitrans as gis tillatelse til transport av følgende: 27 av 29

28 1. Nødvendige bygningsmaterialer for oppføring og større reparasjoner av hytter. Tillatelsen gjelder i regulerte hyttefelt. Tillatelsen gjelder følgende tidsrom: alle hverdager (med unntak av helligdager) i tidsrommet kl Det henstilles om at det samles opp turer slik at antall dager begrenses til et minimum. Det henstilles også til at flygning i fellesferien begrenses til et minimum. et kan påklages til fylkesmannen innen tre uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Klagen sendes via kommunen. Sak 24/06 Søknad om tillatelse til bruk av helikopter. Egil Hoven. Søknad. Egil Hoven søker om landingstillatelse for helikopter. I forbindelse med bygging av hytte ved Davebustan er det transportert inn materialer sist vinter, men det gjenstår enda noen stokker til taket (ca 6 turer). Det ønskes transport i uke 25. Odd Arne Lyng skal utføre flygningen. Vurderinger Søknaden er vurdert etter 6 i forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. Søknaden vurderes å oppfylle lovens krav til særskilt grunn. Hytta legger ved Davebustan, det er ikke kjente naturkvaliteter i området som skulle tilsi at landingstillatelse ikke skal kunne gis. Søknaden er vurdert etter 6 i forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. Egil Hoven gis landingstillatelse for helikopter ved hytte nr 306, Davebustan i Levanger. Tillatelsen gjelder inntil 7 turer for transport av byggemateriell. Kjøringen kan foretas i uke 25 (ukedager) i tidsrommet kl av 29