Innkalling til årsmøte i Norsk Schapendoesklubb.

Transkript

1 Innkalling til årsmøte i Norsk Schapendoesklubb. Dato: Søndag Tid: Kl: Sted: DuVerden Tollbugata 23, 3933 Porsgrunn Dagsorden: 1) Konstituering av årsmøtet a. Godkjenning av innkallingen og dagsorden b. Valg av ordstyrer c. Valg av referent d. Valg av tellekorps, to personer e. Valg av protokollunderskrivere, to personer 2) Årsberetninger 3) Revidert regnskap for ) Budsjett 5) Planer for ) Ny obligatorisk lovmal fra NKK 7) Innkommende forslag fra a) Irene Petersen fast sted for avholdelse av Rasespesialen b) Arnfinn Nanbjør og Tove Svendby: i) Endring av Avlsreglene

2 c) Tilbaketrekking av delegert fullmakt til styret for å vedta Avlsreglene sendt inn av Vigdis H.Ingjer, Arnfinn Nanbjør, Tove Svendby og Ellen Stene Bakke d) Vidgis H. Ingjer endring av avlsreglene e) Ellen Stenke Bakke i) Krav om kjent øyelysningsstatus ved registrering av valper i NKK ii) Harmonisere reglene med Danmark - registrere hunder fri for gpra gene iii) Endre avlsregler at hunder med kjent gpra status fri fra hundens hjemland (eiers bosted) godkjennes for bruk i avl t i NKK 8) Valg a. Leder for 2 år b. Styremedlem for 2 år c. Styremedlem for 2 år d. 2 varaer for 1 år e. Styremedlem i valgkomiteen for 1 år f. Vara i valgkomiteen for 1 år ) Premiering av årets rallylydighetsschapendoes, årets oppdretter og årets utstillingsschapendoes. Årsmøtet avholdes i henhold til klubblovenes kapittel 3. Kun saker oppført på dagsorden kan behandles, benkeforslag er ikke tillatt. Endringsforslag til saker på dagsorden kan fremsettes under årsmøtet, dog ikke ved valg. Velkommen til årsmøtet i Norsk Schapendoesklubb! Mvh Styret

3 Årsberetning for styret i Norsk Schapendoesklubb Styret har i perioden bestått av: Leder/kasserer Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem/ Sekretær Varamedlem Varamedlem Revisor Vararevisor Kathrine Knudssøn Ellen Stene Bakke Ingunn Nilssen Tove Grønlund Kari Anne Sølvernes Sigurd Bognæs Kristin Hollung Jette Vestergren valgte Ingunn Nilssen å trekke seg fra sitt verv i styret. Som følge av dette, tredde vara Sigurd Bognæs inn i styret fra og med den dagen.

4 Styret så dermed slik ut fra : Leder/ Kasserer Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem /Sekretær Vara Revisor Vararevisor Kathrine Knudssøn Ellen Stene Bakke Sigurd Bognæs Tove Grønlund Kari Anne Sølvernes Kristin Hollung Jette Vestergren Valgkomiteen: Hanne Thyholdt (leder), Roberta Wiig, Hanna Karoline Haarberg og vara Inger Jørgensen Avlsråd: Ellen Stene Bakke (leder), Heidi Gjerstad, Kari Anne Sølvernes og Ingunn Nilssen (trakk seg ) Aktivitetskomite: Mårten Varga Utstillingskomite: Styret Gjeterhundkomite: Ingjerd Karlsen frem til , hvor hun trakk seg av personlige grunner. Redaksjon Schapendoesposten: Heidi Gjerstad

5 Medlemskontakt: Styret Valpeformidler: Styret og Avlsrådet Webmaster (klubbens hjemmesiden samt fb-side): Kathrine Knudssøn (hjemmeside og facebook), Ellen Stene Bakke (facebook og hjemmeside) og Heidi Gjerstad (facebook) Antall medlemmer pr : 180 stk Styret har avholdt åtte (styremøter og hatt jevnlig kontakt per telefon og mail, hvor vi også har behandlet saker. Styret har jobbet med følgende saker: - Utgitt tre nummer av schapendoesposten og hatt et godt samarbeid med redaktør av posten som har gjort en veldig god jobb. - Oppdatert og vedlikeholdt hjemmesiden og facebook siden. - Behandlet mailer og saker som har kommet inn. - Oppdatert og vedlikeholdt årets mestvinnende agility-, rallylydighet-, lydighetsschapendoes og årets oppdretter. - Revidert strategidokument - Planlagt aktivitetshelg Lagt planer for rasespesialen Hatt dialog med danske- og svenske schapendoesklubbene vedrørende dommere og dato for spesialene 2017, 2018 og Dette for å unngå samme datoer og dommere. - Samarbeidet med Avlsrådet om større informasjon og dokumentasjon om avl og helse. - Samarbeidet med veterinærstudent Tuva Onarheim vedrørende hennes og to medstudenter sitt forskingsprosjekt på schapendoes. Forskning på leverenzym-aktivitet hos friske schapendoes.

6 Styret har arrangert/deltatt på følgende aktiviteter - Avholdt aktivitetshelg 30.mars-2.april på Hamar. - Arrangert gjeterkurs på Vågå Avholdt rasespesialen i Vestby - Avholdt spordag på Kløftefoss Hatt stand på D4A, og i den forbindelse måtte vi fornye bannere og rollups fra i fjor Arrangert gåtur/treff i Stokke Årets rasespesial hadde et rekordhøyt antall påmeldte, med hele 77 påmeldinger. Vi begynte tidlig med å finne gode sponsorer og vi var meget stolte over å bli sponset av Vigor & Sage og Doggiebag. Det var forpremier samt en doggiebag til alle på topp 4 i hver klasse. Det ble solgt mange lodd, vi hadde fått inn meget fine gevinster, kiosken solgte godt og vi hadde fått ordnet med Vipps. Det viste seg å være fornuftig å kunne tilby. Totalt tjente klubben 9151,43 kr på årets rasespesial! Noe vi i styret er utrolig stolte over, ikke minst fikk vi veldig mye hyggelige tilbakemeldinger fra både svenskene og danskene. Til neste år ser vi får oss at klubben bør investere i et nytt partytelt, i og med at det klubben har begynner å bli veldig slitent. Aktivitetskomiteen sponset med drikke til spesialen, men hadde dessverre ikke mulighet til å delta der selv i år. Aktivitetshelgen var en stor suksess som vi ønsker å gjenta det kommende året. Planene er lagt for dato, og samme sted som tidligere. Vi har som følge av aktivitetshelgen kunnet tilby medlemmene to muligheter til avlsbedømmelse av hunden sin gjennom klubben. Gjeterkomiteen har bestått av Ingjerd Karlsen, som måtte trekke seg før jul. Årets gjeterkurs ble avholdt i Vågå hvor det var med 3 stykker, som hadde meget godt utbytte av kurset. Til neste år ser vi på muligheten til å avholde kurset et litt annet sted, muligens ned mot sørlandet, og/eller eventuelt Årnes. Det er viktig for klubben å fortsette med å tilby gjeterkurs for vår rase, siden det er en kroppsgjeter og er den opprinnelige bruksegenskapen. Ved å avholde gjeterkurs og ha fokus på gjeting opprettholder vi klubbens formål og NKKs etiske regler punkt 1 om å fremme god helse, godt temperament og rasetypiske bruksegenskaper. Kroppsgjetere bruker kroppen mer aktivt i arbeid med sauen og jobber tettere innpå dyra, dvs. Schapendoes gjeter på en annen måte enn eks. Border Collie,

7 som bruker blikk (eye). Bevissthet rundt disse forskjellene er viktig å ha med i opplæringen. Styret har hatt et meget godt samarbeid til tross for lange avstander mellom oss. Oslo Kathrine Knudssøn Sigurd Bognæs Ellen Stene Bakke Kari Anne Sølvernes Tove Grønlund

8 Norsk Schapendoesklubb RESULTAT OG BALANSE 2016 INNGÅENDE BALANSE Kasse pr ,00 Bank pr inkl renter ,58 Varelager/Driftsmidler ihht liste ,00 Sum egenkapital ,58 BEVEGELSER I PERIODEN Inntekter ,07 Utgifter ,98 Driftsresultat ,09 UTGÅENDE BALANSE Kasse pr ,00 Bank pr inkl renter ,67 Varelager/Driftsmidler ihht liste ,00 Sum egenkapital ,67 KONTROLL Inngående balanse ,58 Driftsresultat ,09 Endring i verdi av varelager 360,00 Utgående balanse ,67 -

9 Norsk Schapendoesklubb RESULTAT 2017 Resultat 2017 Budsjett 2017 Inntekter Utgifter Resultat Budsjett Avvik Medlemskap 53374,00 0, , , ,00-23 % Shapendoesposten 250, , , , ,66 30 % Gjeterhundkurs og Aktivit 16400, , ,60 0, ,60 #DIV/0! Rasespesialen 27200, , ,43 0, ,43 #DIV/0! EDS/Dogs4All 0, , , , ,20-44 % ISF/Dosdata 0, , , ,00-157,35-4 % Valpeformidling / avlsråd 1900, , , , , % Bank gebyr 80,65 682,00-601,35-800,00 198,65 25 % Web 0, , , ,00-112,00-7 % Div 0, , , , , % Møteutgifter 0, , , ,00 316,30 16 % 99205, , , , ,09

10 Norsk Schapendoesklubb VARELAGER 2017 Beskrivelse Antall Enh.pris Sum Butikk: Klistremerker Tøymerker Børster, store Børster, små Capser Luer Krus Pique skjorter Vester College genser T-skjorter HP Rosetter BIR og BIM rosett til valp, CK rosetter BIM veteran rosett Shampo Condition spray Små vinglass med logo Store vinglass med logo Paraplyer Annet: En kullgrill Et cafetelt Dommertelt Div. Bord Stoler Kaffetrakter Toastjern Vaffeljern Kasse med diverse kjøkkenutstyr plastkopper, plastbestikk osv Henger Verdi totalt 25845

11 Til Årsmøtet i Norsk Schapendoesklubb Langhus 1.februar 2018 Regnskapet er gjennomgått og revidert ved å sjekke alle bankutskrifter og bilag. Regnskapet fremstår som meget ryddig og det er et godt og oversiktlig regnskapssystem. Jeg har ikke funnet noen uregelmessigheter i regnskapet. Det er et overskudd på kr som er vesentlig mer enn budsjettert. Det forkla res ved høyere inntekter på Rasepesialen, medlemskontingenter, kurs og aktivitetshelgen samt mindre forbruk for Scha pendoesposten. Jeg anbefaler at Årsmøtet godkjenner regnskapet. Åc <L Kristin Hollung, revisor

12 Norsk Schapendoesklubb BUDSJETT 2018 Resultat 2017 Budsjett 2018 Inntekter Utgifter Resultat Medlemskap 53374,00 0, , ,00 Shapendoesposten 250, , , ,00 Aktivitetskurs 16400, , ,60 0,00 Rasespesialen 27200, , , ,00 EDS/Dogs4All 0, , , ,00 ISF/Dosdata 0, , , ,00 Valpeformidling / avlsråd 1900, , , ,00 Bank gebyr 80,65 682,00-601,35-800,00 Web 0, , , ,00 Div 0, , , ,00 Partytelt ,00 Møteutgifter 0, , , , , , , ,00

13 Planer for Jobbe for å fremme rasens utvikling. Med fokus på å fremme helse og rasetypiske bruksegenskaper. - Arrangere klubbens rasespesial i samarbeid med utstillingskomiteen og avlsrådet. - Avholde aktivitetsdager, treff og gåturer - Aktivitetshelg med blant annet utstillingstrening, intro rallylydighet, matchshow, lydighetstrening, avlsbedømmelse og felles måltider. Alt dette i samarbeid med avlsrådet og Anne Cathrine Unelsrød - Utgi 4 nummer av Schapendoesposten. - Arbeide med å rydde opp i klubbens hjemmeside, vurdere overgang og oppdatere klubbens fb-side. - Arbeide med å få på plass sponsorer til Schapendoesposten, i samarbeid med redaktøren, og sponsorer til rasespesialen. - Fortsette tradisjonen med stand på D4A og delta i raseparaden - Avholde medlemsmøte/ oppdrettermøte i samarbeid med avlsrådet. - I samarbeid med gjeterkomiteen avholde gjeterkurs. - Vi vil fortsette kåring av årets utstilling-, rallylydighet-og agilityschapendoes, samt årets oppdretter. - Så langt det lar seg gjøre delta på RS i NKK - Arbeide for å fortsatt opprettholde økonomisk overskudd. - Gå til innkjøp av nytt partytelt til rasespesialen

14 Ny Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsklubber og forbund. NKKs representantskapsmøte 2017 vedtok ny obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsklubber og forbund. I henhold til vedtatte lover skal NKKs klubber og forbund ha lover som samsvarer med de obligatoriske krav i NKKs til enhver tid gjeldende lovmal for klubber og forbund. Imidlertid, også i henhold til NKKs lover gjelder lovmalen uavhengig av om bestemmelsene er tatt inn i medlemsklubben eller forbundets eget lovverk. Som følge av at Representanskapsmøtet 2017 vedtok ny lovmal, må alle klubber og forbund tilpasse sine lover til den nye obligatoriske lovmalen og implementere den i helhet til sine lover. Klubber/forbund må derfor straks igangsette arbeidet med å tilpasse sine lover til den nye lovmalen. Videre må de nye lovene fremlegges klubbens årsmøte for vedtak (kvalifisert flertall i henhold til lovens krav for lovendringer).

15 Lover for [ ] Klubb stiftet [ ] Vedtatt av årsmøtet den [ ] med senere endringer, senest av [ ] Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den[ ] 1-1 Organisasjon og virkeområde Kap. 1 Innledende bestemmelser Klubbens navn er [ ], og forkortes til [ ]. Klubben er selvstendig rettssubjekt og er å regne som egen juridisk enhet. Klubben er medlemsklubb i Norsk Kennel Klub (NKK), og klubben er derfor forpliktet til å overholde NKKs lover og bestemmelser, (med mindre særskilt dispensasjon er gitt av NKKs Hovedstyre). Klubben plikter også å vedta lover som pålegger sine egne medlemmer å følge NKKs lover og ikke å handle motstridende mot disse. Klubben omfatter rasene [ ]. 1 Klubben er lokal hundeklubb og har sitt virkeområde i[ ]. 2 Klubben har verneting i[ ]. 1-2 Formål [Klubbens navn] har til formål å ivareta hundens og hundeholders interesser i Norge, samt å bidra til å fremme positive aktiviteter med hund og hundesport, [samt forvaltningen av den enkelte hunderase] 1. [Klubbens navn] skal også arbeide for etisk riktig behandling av hunder, [og for at avl skjer i ønsket retning, både når det gjelder rasestandard, bruksegenskaper og rasenes sunnhet] Definisjoner Klubbens organer: - Årsmøtet 3 - Ekstraordinært årsmøte - Styret - Valgkomite - (Avdelinger) Tilknytning og organisering (Klubbens navn) er medlem i NKK og representerer klubbens medlemmer i saker som beskrevet i klubbens lover. 1 For raseklubber (ikke for lokal hundeklubb). 2 For lokal hundeklubb, lokalklubb, distriktsklubb eller lignende (ikke for raseklubber). 3 Det er anledning å bruke ordet Generalforsamling eller lignende hvis ønsket. 4 Valgfritt. 1

16 (Klubbens navn) skal ha lover som samsvarer med de obligatoriske krav i NKKs til enhver tid gjeldene lovmal for medlemsklubber. Lovmalen gjelder også for klubber som ikke har vedtatt nye lover i samsvar med lovmalen. Kap. 2 Krav til medlemskap 2-1 Medlemskap 5 Styret kan nekte å oppta som medlem person som antas å kunne skade klubben og/eller hundesaken. Ingen har krav på medlemskap i klubben. Person nektet tatt opp i klubben som medlem kan anke avslag i henhold til NKKs til enhver tid gjeldende disiplinærbestemmelser. Medlemmene er forpliktet til å støtte [navn på klubb] og NKKs virksomhet samt å følge [navn på klubb] og NKKS lover og bestemmelser. Medlemmene er forpliktet til å sette seg inn i gjeldende regler for aktiviteter og forhold de befatter seg med slik de er fastsatt av NKK eller klubben hva gjelder klubbinternt regelverk. 2-2 Opphør av medlemskap Medlemskap i klubben opphører ved: a) Utmeldelse skjer som hovedregel via «Min Side» på NKK.no, alternativt skriftlig (brev eller epost ) til klubben b) Strykning besluttet av klubbens styre på grunn av manglende kontingentbetaling og/eller annen uregulert gjeld til klubben c) Strykning på grunn av manglende betaling av grunnkontingent til NKK d) Vedtak om eksklusjon etter NKKs lover Kap Medlemskontingent Alle enkeltmedlemmer betaler klubbkontingent fastsatt av klubbens årsmøte, samt grunnkontingent til NKK med den størrelse som er fastsatt av NKKs Representantskapsmøte. Medlem har ingen rettigheter før kontingenten er betalt. 2-4 Disiplinærreaksjoner NKKs lover Kap.7 Disiplinærreaksjoner m.m gjelder i sin helhet. 5 Klubbene avgjør selv om de ønsker å etablere ordning for familiemedlemskap ell. Bestemmelsen om dette tas inn i denne paragraf. 2

17 Kap. 3 Organisasjon 3-1 Høyeste myndighet Klubbens høyeste myndighet er Årsmøtet 6 og avholdes hvert år innen [dato]. Årsmøtet fatter sine vedtak med alminnelig flertall (50 % + 1 av stemmene, blanke stemmer teller ikke). Kvalifisert flertall brukes ved lovvedtak (krever 2/3 flertall) og oppløsing av klubben (krever 3/4 flertall) I tilfelle av stemmelikhet er forslaget forkastet. Et vedtak trer i kraft straks med mindre vedtaket selv angir noe annet. Det kan alltid kreves skriftlig avstemming. Oppnås ikke alminnelig flertall (50 % + 1, blanke stemmer teller ikke) under første avstemming, gjennomføres ny avstemming. Den kandidat/det forslag som oppnådde færrest antall stemmer faller ut i neste avstemming inntil en kandidat/et forslag har oppnådd alminnelig flertall. Ved personvalg skal eventuelle innsendte forhåndsstemmer telle med i hver avstemningsrunde. Avgitte stemmer på kandidater som ikke er valgbare skal forkastes (også aktuelle forhåndsstemmer). Alle klubbens medlemmer har forslagsrett til klubbens årsmøte. [Klubber kan være organisert i geografiske avdelinger som kan avholde egne årsmøter. Delegater fra distriktene møter på klubbens årsmøte som representanter for medlemmene i sitt distrikt. De klubber som ønsker en slik organisering gjennomfører dette etter de generelle prinsipper som gjelder i NKK og nedfeller dette i sitt lovverk.] 3-2 Møte og stemmerett Alle klubbens medlemmer som har betalt kontingenten i det år årsmøtet avholdes [og har vært medlem i minst 3 uker] 7 har møterett og stemmerett på årsmøtet. Med medlem forstås kun person med gyldig medlemskap. Alle medlemmer over 15 år er valgbare til verv i klubben. 8 [Ønsker klubben å gi medlemmer mulighet til å la seg representere i årsmøtet ved fullmakt, må dette fremgå av lovene. I så fall skal det i lovene angis et (lavt) maksimalt antall fullmakter pr fremmøtt medlem. Anbefalt antall er ikke mer enn 2 for å unngå at et fåtall medlemmer kan representere et flertall på møtet]. 9 Det kan kun stemmes ved personlig fremmøte, ved forhåndsstemme eller ved fullmakt Navnet er valgfritt, se note 3. 7 Valgfritt antall uker 8 Minimumaldersgrensen kan settes lavere hvis ønsket. 9 Valgfritt. 10 Valgfritt en, to eller tre muligheter. 3

18 [Bruk av forhåndsstemmer skal være hjemlet i lovene og det må angis hvordan forhåndsstemmer skal sendes inn. 11 Forhåndsstemmer kan kun brukes på valg]. På klubbens årsmøte og ekstraordinært årsmøte kan NKK møte med inntil 2 representanter som har talerett, men ikke stemmerett. 3-3 Innkalling Årsmøtedato skal bekjentgjøres for medlemmene med minst 8 ukers varsel. Det skal av styret innkalles til ordinært årsmøte med minst 2 ukers frist. Innkallingen skal sendes, enten pr post, e-post, i medlemsblad eller publiseres på klubbens nettsider. Med innkallelsen skal følge: - Saksliste - Årsberetning - Regnskap med revisors beretning - Forslag eller saker som medlemmene eller styret ønsker behandlet. Forslag fra medlemmene må være styret i hende/poststemplet senest 4 uker før møtedato Budsjett for neste år 13 - Forslag til kandidater til valgene. Forslag på kandidater må være Valgkomiteen i hende/poststemplet senest 4 uker før møtedato Årsmøtets oppgaver. Årsmøtets oppgaver er å: a) Godkjenne eller nekte stemmerett for medlemmer, [forhåndsstemmer/fullmakter hvis klubben har dette], innkallingen og saksliste, samt å gi observatører rett til å være til stede. b) Oppnevne møteleder, referent(er), tellekorps og 2 representanter til å undertegne protokollen fra møtet. c) Behandle årsberetning d) Godkjenne regnskap med revisors beretning e) Opprettelse og nedleggelse av avdelinger 15 f) Behandle og fatte vedtak i alle saker som er ført opp på innkallingens saksliste. Benkeforslag (nye saker) er ikke tillatt, bare endringsforslag til rettidig fremmede forslag. g) Vedta instruks for organer som oppnevnes av årsmøtet. h) Vedta medlemskontingent og godkjenne budsjett for neste år Valgfritt om forhåndsstemmer kan brukes, tillates bruk av forhåndsstemmer er det mulig kun ved valg. 12 Fristen kan utvides men 4 uker er minimumsfrist. 13 Valgfritt. Denne posten skal behandles etter eventuelle forslag, men før valg. 14 Fristen kan utvides men4 uker er minimumsfrist. 15 Valgfritt. 16 Valgfritt. 4

19 i) Velge: - Leder for [1 eller2] år - Nestleder for [1 eller 2] år - [antall] styremedlemmer for [antall, anbefalt: 2] år 17 - [antall] varamedlemmer for [antall, anbefalt: 1] år 18 [Alternativt velges direkte i funksjon sekretær, kasserer osv. Gjøres dette, endres lovtekst tilsvarende med opplisting.] 19 - [Revisor for 1 alt 2 år, 1 vararevisor for 1 år.] [Årsmøtet oppnevner revisjonsfirma] 20 - Valgkomite med Leder og øvrige [antall, anbefalt: 2] medlemmer for [anbefalt: 2] år, samt [antall, anbefalt: 1] vararepresentanter for 1 år 21 Ved behov bør det ved valg settes en funksjonstid som sikrer kontinuitet i styret. 22 Personer som er dømt av norske domstoler eller ilagt aktivitetsforbud av domstolene/ Mattilsynet for dyremishandling etter Dyrevelferdsloven kan ikke velges eller oppnevnes til tillitsverv i klubben. Kun saker oppført på sakslisten kan behandles. Benkeforslag ved personvalg er ikke tillatt (likevel slik at det valgfritt kan reguleres unntak når det ikke foreligger kandidater eller at kandidater eller tillitsvalgte trekker seg, begrenset til to kandidater.) 23 Forslag til kandidater ved personvalg skal sendes skriftlig til valgkomiteen innen nærmere fastsatte frister. Valgkomiteens innstilling og innkomne forslag på kandidater skal legges frem for årsmøtet til valg. 3-5 Ekstraordinært årsmøte Ekstraordinær årsmøte avholdes hvis årsmøtet, styret eller minst 10 % 24 av medlemmene forlanger det. Møtet holdes senest 8 uker etter at kravet er fremsatt. Møtet innkalles med minst 14 dagers varsel sammen med angivelse av de ekstraordinære saker som skal behandles. Kun de saker eller forslag som ligger til grunn for kravet om 17 Valgfritt hvor mange. Det bør ved første gangs valg velges ½ styret for 1 år for å sikre overlapping. Styret bør bestå av et odde antall medlemmer for å sikre mulighet for flertall. 18 Valgfritt hvor mange. 19 Valgfritt hvilket alternativ man velger. 20 Valgfritt hvilket alternativ. Dersom man benytter revisjonsfirma vil behov for valg av vararevisor falle bort 21 Valgfritt om en ønsker større valgkomite. 22 Med funksjonstid menes rimelig overlapping 23 Klubber må velge om de ønsker unntak i henhold til bestemmelsen 24 Kan settes høyere 5

20 ekstraordinært årsmøte kan behandles. Endringsforslag til saker på sakslisten kan fremsettes under årsmøtet, dog ikke ved valg. Benkeforslag er ikke tillatt. Reglene for ordinært årsmøte gjelder så langt de passer. Innsending av forslag til valgkomiteen må være valgkomiteen i hende senest 7 dager før ekstraordinært årsmøte. Valgkomiteens innstilling må foreligge senest 2 dager før ekstraordinært årsmøte. 4-1 Styrets myndighet Kap. 4 Styret Styret er klubbens høyeste myndighet mellom årsmøtene. 4-2 Vedtak og representasjon Styret er beslutningsdyktig når mer en halvparten av styremedlemmene er til stede. Vedtak fattes med alminnelig flertall (50 % + 1 av stemmene, blanke stemmer teller ikke). Ved stemmelikhet er forslaget forkastet. Styret sammenkalles når leder bestemmer eller når ett av styremedlemmene krever det. Det skal føres referat fra styremøtene der styrets vedtak fremgår. Referatene skal være tilgjengelig for medlemmene og NKK. Ved nestleders varige forfall avgjør styret om det skal innkalles til ekstraordinært årsmøte eller om ny nestleder skal velges av- og blant de resterende styremedlemmer. 4-3 Styrets oppgaver er å - lede klubben mellom årsmøtene - avholde årsmøte - drive klubben i samsvar med klubbens formål - gjennomføre beslutninger truffet av årsmøtet - oppnevne og avvikle komiteer, oppnevne representanter for klubben, og utarbeide retningslinjer for særkomiteer, [avlsråd 25, gjelder kun raseklubb, eventuelt redaktør] - søke å koordinere sine aktiviteter med andre klubber eventuelt via den lokale NKKregionen - velge/oppnevne sekretær og kasserer innen- eller utenfor styret 26 - Eventuelt oppnevne representant til NKK-regionens årsmøte 25 Hvis klubben har avlsråd. 26 Hvis ikke Årsmøtet har valgt til funksjon. 6

21 Kap. 5 Årsmøtevalgte verv/komiteer 5-1 Valgkomite Valgkomiteen består av leder og 2 medlemmer, samt 1 varamedlem. 27 Leder har ansvar for komiteens arbeid. Valgkomiteen tar imot og skal selv fremme forslag på kandidater til alle de verv som skal besettes. 5-2 Revisor [Årsmøtet velger revisor(er) 28 og vararevisor. Revisor reviderer regnskapene og avgir beretning til årsmøtet. Både revisor og vararevisor bør være personer med kunnskap og erfaring i regnskapsførsel.] Alternativt [Årsmøtet oppnevner revisjonsfirma] Kap. 6 Diverse bestemmelser 6-1 Lovendringer Lovendringer kan kun skje på ordinært årsmøte og må vedtas med minst 2/3 flertall. Lovene og endringer av disse må sendes NKKs Hovedstyre for godkjennelse, men trer i kraft på det tidspunkt som er bestemt i lovvedtaket eller straks dersom intet er bestemt. 6-2 Tolking av lovene NKKs Lovkomite kan ikke tolke disse lovene med unntak av de deler som er obligatorisk som følge av medlemskapet i NKK jf NKKs lover Oppløsning For å oppløse klubben kreves det minst ¾ flertall på ordinært årsmøte. Vedtaket må stadfestes på ekstraordinært årsmøte med minst ¾ flertall. Først etter annen gangs vedtak trer avgjørelsen om oppløsning i kraft. 27 Komiteen kan økes i antall medlemmer. 28 Kan velges flere, men må da være angitt antallet. 29 Valgfri bestemmelse. Dersom man ikke tar med denne bestemmelsen kan lovkomiteen avgi bindende uttalelser om tolkning av klubbens lover jf NKK lover

22 Ved oppløsning tilfaller klubbens midler et av årsmøte bestemt formål. Bestemmer ikke årsmøte noe spesielt tilfaller midlene NKK. 6-4 Flertallsdefinisjoner Simpelt flertall Flest stemmer Alminnelig flertall 50 % + 1 av de avgitte stemmer Blanke stemmer teller ikke Absolutt flertall 50 % + 1 av de avgitte stemmer Blanke stemmer teller Kvalifisert flertall 2/3, 3/4 eller annet vedtektsfestet flertall Blanke stemmer teller Bruk er vedtektsfestet Habilitetsregler, taushetsplikt mv: se NKKs saksbehandlingsregler Klubber kan selv vedta ytterligere lovtekst etter behov. Lovmalen er et minimumskrav. 8

23 Innkommende forslag fra medlemmer Innkommet forslag fra Irene Petersen: Hej Norsk Schapendoes Klub. Jeg vil gerne foreslå, at en god tradition bevares og at klubbens speciale fortsat afholdes på Vestby Camping. Det er et skønt sted med gode tilkørselsmuligheder for både norske, svenske og danske deltagere. Faciliteterne er i orden, og der er gode luftepladser for vores 4-benede venner. Styrets innstilling: Styret opplever det som meget viktig at rasespesialen kan avholdes andre steder i Norge, enn på et bestemt sted. Dette fordi vi har medlemmer i hele Norge. Et hvert medlem av NSK er like verdifullt. Ved å legge det fast til Vestby, vil en del medlemmer alltid få lang reisevei, eller kanskje aldri få muligheten. Styret vil selvfølgelig alltid jobbe for at stedet er godt egnet med gode lufteområdet og fine fasiliteter. Vi foreslår derfor at det står slik det gjør i dag. Styrets forslag til vedtak: Styret i samråd med Utstillingskomiteen/Avlsrådet gis fullmakt til å velge hvor Rasespesialen skal avholdes. Forslagsstillers forslag til vedtak: Rasespesialen skal avholdes i Vestby.

24 Innkommet forslag fra Arnfinn Nanbjør og Tove Svendby: Undertegnede er lykkelige eiere av en snart 2 år gammel Schapendoes tispe. Hun fikk som tilfeldig funn ved øyeundersøkelse for noe annet 8 mndr. gammel påvist en liten fold på hø. netthinne, som ble diagnostisert som fokal RD (retinal dysplaci). Vi har pga. dette tilfeldige funnet engasjert oss i saken. Undersøkelsen ble utført av veterinær Ropstad ved NMBU, som er ECVO spesialist og som tidligere har avgitt ekspertuttalelse til NSK ifm. råd om avl ved arvelige øyetilstander. Fokal RD vil i følge Ropstad ikke medføre sykdom eller defekter som affiserer synet, og hunden er erklært "funksjonelt klinisk frisk" av veterinær. Spesialisters råd ift. avl er entydige: Kan brukes i avl, men skal parres mot øyelyst frisk partner. Fokal RD er ikke en vanlig tilstand hos Schapendoes, men klassifiseres som (autosomalt recessivt) arvelig, selv om det ikke alltid er tilfellet. Vi er nye i NSK, men har lest oss opp på historikken i klubben. Endringer i avlsreglene i NSK er omtalt i et nummer av Shapendoes-posten i 2017, og sier at "arvelige sykdommer/defekter ikke skal godkjennes for avl". Det er spesielt gjort rede for Y-sømskatarakt, som til en viss grad ligner på fokal RD. Vi leser at "man har hentet inn råd fra eksperter" før man har endret avlsreglene, men også (mellom linjene) at man har latt være å lytte til de samme ekspertene, som faktisk råder til at Y-sømskatarakt kan brukes i avl og ikke bør ha generell avlssperre. Begrunnelsen for at NSK ikke har villet akseptere ekspertenes anbefaling, er etter vår mening meget tvilsom, og slik vi leser det kun tuftet på at man ikke kan avle "forsiktig nok", og at "vi er en liten rase, og det er nå vi legger grunnlaget". Disse hovedpoengene fra NSK er dessuten helt sikkert også tatt med i betraktningene når ekspertene har gitt faglig begrunnede råd om avl, og altså har konkludert med det motsatte av NSK. Hva er poenget med å be om råd om avl fra eksperter når NSK avviser rådene totalt og bestemmer noe som er helt motsatt?

25 Siden fokal RD er en nyoppdaget øye-tilstand hos Schapendoes og tidligere ikke er diskutert/vurdert ift. avl i offisielle fora i NSK, har vi bedt om at følgende punkter styrebehandles eller tas opp som egen sak på Årsmøtet. 1: Avlsreglenes 2 tas opp til re-vurdering ift. fokal RD. Ufarlige tilstander som fokal RD må ikke forveksles med sykdommer som gir helsemessige problemer for hundene og deres avkom. Det er etter vår mening altfor diffust og upresist å operere med ordlyden "arvelige sykdommer/defekter" i et lovverk, og dette må defineres bedre. Det foreslås følgende: «Iht. øyelyser-spesialisters anbefalinger kan fokal RD brukes i avl etter spesielle forhåndsregler». 2: I lys av at NSK har nektet å ta opp vår sak til ny behandling i styre/avlsråd, og også i utgangspunktet har nektet oss å melde opp saken på Årsmøtets dagsorden, foreslår vi at tidligere vedtak om at "avlssaker ikke skal være en Årsmøte-sak" må reverseres. Nåværende styre og avlsråd i NSK har mistet tillit hos mange av medlemmene og oppdretterne i klubben pga svært lukket holdning til visse saker, og nekter medlemmer med divergerende meninger å komme til orde i vanlige fora som Facebook-side, i Schapendoes-posten etc.. Ikke før Organisasjonsutvalget i NKK purret på NSK har vi fått vår sak på dagorden til Årsmøtet. Årsmøtet er derfor eneste mulighet for å ta opp slike saker. Det er en klar demokratisk rett å få legge fram avls-saker på Årsmøtet når sittende styre ikke ønsker å behandle nye saker om avl på en skikkelig måte i andre fora. Til slutt vil vi meddele at vi absolutt er enige i at arvelige sykdommer og tilstander skal være gjenstand for kartlegging og nærmere undersøkelser der det er faglig begrunnet. Vi setter pris på at NSK er engasjert i dette arbeidet, men det kan ikke godtas at kun ett syn på avl skal være enerådende og udiskutabelt, spesielt når synet er stikk i strid med hva veterinærekspertene anbefaler

26 Styrets og Avlsrådets vurdering: Punkt 1 Forslagstiller ønsker slik styret forstår det, å endre Avlsreglene 3. Alle avlsdyr må øyenlyses og være fri for arvelige øyensykdommer. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. ved å legge inn et unntak for Retinal dysplasi (RD) Unntak av fokal RD kan i Iht. øyelyser-spesialisters anbefalinger brukes i avl etter spesielle forhåndsregler. Fakta vedrørende saken: Avlsreglene ble endret , hvor daværende muligheten i 3 til å benytte hunder med fremre Y-sømskatarak i avl ved forsiktig bruk, be fjernet. 8 medlemmer var i mot, mens 18 medlemmer ikke ønsket at det skal avle på hunder fremre Y-sømskatarakt fra avl 3. Forslagstiller var medlem på tidspunktet, men kom ikke med noe tilbakemelding på høringen på daværende tidspunkt. Styret forstår det slik at forslagstiller foreslår et tilsvarende unntak for RD. Retinal dysplasi (RD) antas av øyelyserne å være arvelig betinget hos alle raser der tilstanden påvises og er en medfødt misdannelse i netthinnen bak i øyet. Synscellene utvikles ikke normalt, men blir liggende kaotisk og uorganisert. I slike misdannede områder kan ikke synsimpulser overføres normalt. Graden av utbredelse avgjør hvorvidt hunden har synsproblemer. Avlsanbefalingen fra godkjente Øyelyserene er at det anbefales ikke generell avlsrestriksjon for (multi)fokal retinal dysplasi, men affisert hund bør parres med øyelyst, normal hund. Hunder med geografisk eller total retinal dysplasi bør ikke brukes i avl. For ytterligere detaljer henvises til NKKs hjemmeside og øyelysernes anbefaling NKK har utarbeidet etiske regler for avl og oppdrett. De finnes på NKKs hjemmeside eller her. Punkt 1 i de etiske reglene lyder som følger «Avl og utvikling av hunderaser skal baseres på langsiktige mål og sunne prinsipper slik at avlen fremmer god helse, godt temperament og rasetypiske bruksegenskaper.» NKK har stort fokus på etisk hundeavl, og ble

27 det arrangert et seminar om avlsforskning og hundeavl ved Institutt for husdyrog akvakulturvitenskap, NMBU campus Ås. Du kan lese mer om dette her. NKKs etiske regler er forankret i Dyrevelferdslovens 25 om Avl, hvor det står at Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Du finner dyrevelferdsloven her. Som det fremkommer fra øyelyserne vil RD forekomme med varierende alvorlighetsgrad. Graden av utbredelse avgjør hvorvidt hunden har synsproblemer. Forandringene kan variere fra bare noen små misdannede områder, som ikke har noen betydning for hundens syn, til store misdannelser hvor hele netthinnen er feilutviklet og hunden er født blind. For ytterligere detaljer henvises det til NKKs hjemmeside og øyelysernes anbefaling. Schapendoes er en liten rase, både internasjonalt og i Norge. I dag er ikke RD så vidt vi vet et problem for rasen i Norge. Men dette kan snu raskt om man ikke er restriktiv i bruk av hunder man vet har RD i avl. Blant potensielle avlshunder er det bærere av RD og da man ikke har full oversikt over hvilke hunder som er bærere, vil det derfor uansett kunne bli født valper med RD. I Norge blir schapendoesen øyelyst relativt sent i forhold til å oppdage RD. Det anbefales at hunder øyelyses ved 1,3 og 7 års alderen. Ved hensyn til medfødte sykdommer som blant annet RD anbefales det at de blir øyelyst som valper så tidlig som 6-8 ukers alder. Bruk av en hund som har RD vil medføre at alle valpene i kullet vil bli bærere, og det vil kunne medføre at % av det årets valper blir bærer. Dette på bakgrunn av at det siste 10 årene har blitt født og registrert i snitt rundt 45 valper i året. I samme periode har det vært i snitt 5-9 valper i hvert kull. Avl på hunder med RD vil bety en mulig rask økning av hunder med RD og en rask økning av antall hunder som er bærere. På sikt vil dette kunne gi flere hunder med varierende alvorlighetsgrad av RD, fra hunder som har små problemer til hunder som er blinde. Styrets og Avlsrådets innstilling: Fullmakten til å endre avlsreglene er delegert til styret og styrets begrunnelse fremkommer av tidligere styremøtereferat. Disse kan du lese her. Styret med bistand fra Avlsrådet, har allikevel valgt å begrunne styrets holdning til forslagstillers forslag om å kunne avle på hunder med Retinal dysplasi (RD) etter spesielle forhåndsregler, i denne Årsmøtesak, da styret ønsker å gjøre det klart for alle medlemmene hvorfor styret på basis av krav til etisk hundeavl ikke ønsker endre avlsreglene slik forslagstiller foreslår. Styrets innstilling og forslag til vedtak: Forslaget om å endre avlsreglene fremmes ikke, da denne fullmakten til å endre avlsregler er delegert styret i Norsk Schapendoesklubb. Styret i samråd med avlsråd har fullmakt til å vurdere

28 dette forslaget, innhente uttalelser fra fagpersonell og sende ut på høring med høringsfrist på 3 uker. Innkommet forslag om tilbaketrekking av delegert fullmakt til styret for å vedta avlsreglene Punkt 2 Fra Arnfin Nanbjør og Tove Svendby Forslagstiller har slik styret forstår det, ikke tillit til sittende styre. I tillegg ønsker forslagstiller å avvikle delegasjonen av fullmakt til styret til å endre avlsreglen fra Årsmøtet i 2015, dvs. slik at oppheve vedtaket om at «avlssaker ikke skal være en Årsmøte-sak». Fakta vedrørende saken: Sakslisten til Årsmøtet blir satt opp tidligst 6 uker før årsmøtet. Årsmøtedato ble i 2018 satt til Medlemmene skal varsles og ha mulighet til å sende forslag til saker som ønskes behandlet på årsmøtet. Fristen for medlemmenes til Årsmøtet 2018 om å sende inn forslag ble satt til Sakslisten kunne derfor ikke settes opp før tidligst etter Styret har mottatt mange e-poster fra forslagstiller, hvor alle er besvart. E poster er besvart og styrereferater er lagt ut på klubbens hjemmeside. Styrereferatene er tilgjengelig for alle. Klubbens Facebookside er forbeholdt nyheter fra klubben, klubbaktiviteter og resultater fra utstillinger, konkurranser, mm. På Ekstraordinært årsmøte den ble de vedtatt at styret ble delegert fullmakt for å endre avlsreglene til styret i Norsk Schapendoes klubb (Ekstraordinært årsmøte 2015, sak 3, jf. sak 8/15 fra ordinært Årsmøte). Delegeringen forutsatt at ev. endringer i avlsreglene blir sendt på høring til medlemmene. Dette for å gi et større antall medlemmer enn de som ha anledning til å delta på Årsmøtet, mulighet til å påvirke avlsreglene. Forutsetningene var Årsmøtet i Norsk Schapendoesklubb gir styret fullmakt til å endre avlsreglene slik at de til enhver til er til det beste for vår rase. Dette etter å ha rådført seg med fagpersonell, samt sendt ut forslag på mail til høring hos medlemmene. Eventuelle uttalelser må gis innen en gitt dato. Forslag til endringer kan også

29 diskuteres på medlemsmøter. Styret skal legge medlemmenes uttalelser til grunn før endelig vedtak fattes. Klubbens Avlsregler ble endret , etter en høring organisert av styret, hvor 26 medlemmer ga høringssvar. For detaljer se her. Styret har god erfaring med ordningen med høring. Dette medfører aktiv deltagelse blant mange medlemmer. Norge er et langstrakt land og det er ikke alltid medlemmene har anledning til å møte på Årsmøtet. På Årsmøtet skal det fattes vedtak og er i form og struktur ikke egnet til avlsfaglig diskusjon. Innkommet forslag fra Vigdis H. Ingjer Vedtak av ekstra ordinært årsmøte der styret gis fullmakt: «Årsmøtet i Norsk schapendoesklubb gir styret fullmakt til å endre avlsreglene slik at de til enhver til er til det beste for vår rase. Dette etter å ha rådført seg med fagpersonell, samt sendt ut forslag på mail til høring hos medlemmene. Eventuelle uttalelser må gis innen en gitt dato. Forslag til endringer kan også diskuteres på medlemsmøter. Styret skal legge medlemmenes uttalelser til grunn før endelig vedtak fattes. Forslag til endringer av avlsregler skal gå gjennom styret fra og med 26. april Slike forslag skal ikke behandles på årsmøter/ ekstraordinære årsmøter. Forslag til endringer av avlsreglene skal begrunnes.» Dette vedtaket oppheves og endres til: Avlsreglene vedtaes fra og med dags dato av årsmøtet! Innkommet forslag fra Ellen Stenke Bakke: Oppheving av vedtak fra ekstraordinert årsmøte 2015 vedrørende avlsregler. «Årsmøtet i Norsk schapendoesklubb gir styret fullmakt til å endre avlsreglene slik at de til enhver til er til det beste for vår rase. Dette etter å ha rådført seg med fagpersonell, samt sendt ut forslag på mail til høring hos medlemmene. Eventuelle uttalelser må gis innen en gitt dato. Forslag til endringer kan også diskuteres på medlemsmøter. Styret skal legge medlemmenes uttalelser til grunn

30 før endelig vedtak fattes. Forslag til endringer av avlsregler skal gå gjennom styret fra og med 26. april Slike forslag skal ikke behandles på årsmøter/ ekstraordinære årsmøter. Forslag til endringer av avlsreglene skal begrunnes.» Grunnen for ønske om opphevelse av denne fullmakten, er at siden dette vedtaket trådde i kraft har det hvert mye bråk rundt avlsreglene og som følge av dette veldig liten arbeids ro i avlsråd og styret. Rundt 80% av henvendelsene både styret og avlsrådet har hatt er rundt forandringer av avlsreglene. Det har ikke er blitt akseptert av enkelte at flertallet av tilbakemeldingene fra medlemmene støttet forslaget. For å begrense støy innad i klubben, bør denne diskusjoner og avgjørelser ved rørende avlsregler tilbake til å bli en årsmøte sak. Dette for å sikre ro i klubben for fremtiden. Styrets innstilling: Dagens praksis med innspill fra fagekspertise og høring av forslag til endring av avlsregler før vedtak, fungerer godt med vid deltagelse fra medlemmene. Høringspraksis som kan foregå i flere trinn, har også medført gode innspill fra medlemmene. Delegering av fullmakten til styret til å vedta avlsregelendringer har ført til en del støy og mistillit blant enkelte i organisasjonen, men ikke mere enn det har vært ved tidligere ordning hvor Årsmøtet vedtok Avlsreglene. Etter styrets mening, er en god prosess med høring blant alle medlemmer og innarbeidelse av høringsuttalelsene, det som er viktig for en godt forankret prosess. Styrets ønsker å opprettholde dagens ordning, men ønsker å legge til at det skal være en minimums høringsfrist på 3 uker. Styrets forslag til vedtak. Vedtak av på Ekstraordinært årsmøte 2015, sak 3, jf. sak 8/15 fra ordinært Årsmøte, om delegert fullmakt for å endre avlsreglene til styret i Norsk Schapendoes klubb, opprettholdes. Samt at høringsfrist skal være på 3 uker. Følgende vedtak blir slik «A rsmøtet i Norsk schapendoesklubb gir styret fullmakt til a endre avlsreglene slik at de til enhver til er til det beste for va r rase. Dette etter a ha ra dført seg med fagpersonell, samt sendt ut forslag pa mail til høring hos medlemmene. Eventuelle uttalelser ma gis innen en gitt dato, minimum 3 ukers høringsfris. Forslag til endringer

31 kan ogsa diskuteres pa medlemsmøter. Styret skal legge medlemmenes uttalelser til grunn før endelig vedtak fattes. Forslag til endringer av avlsregler skal ga gjennom styret fra og med 26. april Slike forslag skal ikke behandles pa a rsmøter/ ekstraordinære a rsmøter. Forslag til endringer av avlsreglene skal begrunnes.» Forslagstillers forslag til vedtak Vedtak av på Ekstraordinært årsmøte 2015, sak 3, jf. sak 8/15 fra ordinært Årsmøte, om delegert fullmakt for å endre avlsreglene til styret i Norsk Schapendoes klubb, opphører. Styrets forslag til vedtak om forslagsstiller forslag blir vedtatt Ved endring av avlsreglene på Årsmøte skal det minimum 3 mnd. i forkant av Årsmøte sendes ut høring blant medlemmer med faglig (fagekspertisers uttalelser) dokumentert begrunnelser vedrørende fordeler og ulemper med ønske om forandring. Tilbakemeldinger fra høringen skal publiseres som egen sak og med vedlegg i Årsmøteinnkalling. Styrets anbefalinger skal gjenspeile majoriteten av tilbakemeldingen fra høringen.

32 Innkommet forslag fra Vigdis H. Ingjer Forslag til endring av avlsreglene: 3. Alle avlsdyr må øyenlyses og være fri for arvelige øyensykdommer. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. Endres til 3. Alle avlsdyr skal øyenlyses. Når det gjelder øyensykdommer/defekter følger Norsk Schapendoesklubb ECVO-panelets avlsanbefalinger. Øyenlysingsattesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. Styrets innstilling: Endring av avlsregler Øyelysernes (ECVO-panelets) avlsanbefalinger er en generelle avlsanbefalinger for alle hunderaser (link til ECVO-panelet anbefalinger) Øyelysernes anbefalinger åpner for avl på hunder med enkelte øyesykdommer, men det er ulikt hvilke øyesykdommer som er utbredt i den enkelte rase så forteller også anbefalingene at dette må tas stilling til for hver enkelt. For enkelte raser er det innført krav om kjent øyelysningsstatus ved registrering av valper i NKK. Schapendoes er en liten, men frisk rase. Dette takket være en bevisst avlsstrategi fra schapendoesens moderklubb i Nederland, da rasen i hovedsak ble bygget opp fra 7 individer etter andre verdenskrig. For å bevare denne tradisjonen må rasens beste vurderes mot Øyelysernes generelle avlsanbefalinger. Styret har derfor kontaktet ekspertise i genetikk på Norges miljø- og biovitenskapelig universitet

33 (NMBU) for å vurdere konsekvensene bl.a. av å benytte hunder med øyesykdom i avl, slik Øyelysernes anbefalinger åpner for. Videre hva betyr «med forsiktighet» på vår rase, da dette er en uttalelse som er meget diffus og lite konkret. Vedlagt mail til Professor Odd Vangen ved NMBU. Forslagstillers forslag til vedtak 3. Alle avlsdyr skal øyenlyses. Når det gjelder øyensykdommer/defekter følger Norsk Schapendoesklubb ECVOpanelets avlsanbefalinger. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. Styrets forslag til vedtak Forslaget om å endre avlsreglene fremmes ikke, da denne fullmakten til å endre avlsregler er delegert styret i Norsk Schapendoesklubb. Styret i samråd med avlsråd har fullmakt til å vurdere dette forslaget, innhente uttalelser fra fagpersonell og sende ut på høring med høringsfrist på 3 uker. Innkommet forslag fra Ellen Stenke Bakke: 1. Innføre krav om kjent øyelysningsstatus ved registrering av valper NKK. Innføre krav om kjent øyelysningsstatus ved registrering av valper i NKK. Øyelysningen må være foretatt maksimalt 12 mnd før paring. Dette for å sikre at alle avlshunder har kjent status på øyelysning. Det er i dag også dette som et avlskrav på rasen, så dette blir bare en formell videre føring. 2. Få inn i avlsregler at hunder med kjent gpra status fri fra hundens hjemland (eiers bosted) godkjennes for bruk i avl.

34 Dette vil åpne opp for flere tilgengelige avlshunder siden i dag er det sperret for bruk av hunder som er genetisk fri gjennom sine foreldre i Danmark. 3. Få registrert og godkjent i NKK at avkom etter hunder fri for gpra genet får registrert, genetisk fri (ikke bærer) Få gjennomført på lik linje som Danmark der avkom etter to hunder med registrert DNA test i kennel klubben blir registrert med genetisk fri for gpra. Styrets innstilling: Punkt 1) Styret synes fremmet forslag er et meget godt innspill. Som forslagstiller skriver vil dette bli en formell videre føring og som styret anser det, en kvalitetssikring av rasens helse. NKK sendte ut mail til klubber og forbund hvor de minnet om følgende ØYELYSING For enkelt raser er det innført krav om at foreldredyrene skal være øyelyst maksimalt 12 mnd før paring for registrering av valper. Oversikt over dette og andre registreringsrestriksjoner finner du her. Forslag til vedtak. Styret får mandat til å søke om at det skal være et krav om kjent øyelysning ved registrering i NKK. Punkt 2) Styrets innstilling: Forslaget om å endre avlsreglene fremmes ikke, da denne fullmakten til å endre avlsregler er delegert styret i Norsk Schapendoesklubb. Styret i samråd med avlsråd har fullmakt til å vurdere dette forslaget, innhente uttalelser fra fagpersonell og sende ut på høring med høringsfrist på 3 uker. Dog synes styret dette er et interessant forslag til endring.

35 Punkt 3) Den Danske kennel klubben har følgende: Da der fra kommercielle laboratorier udbydes et stadig større antal af DNA-test for sygdomme hos hunde, har DKK's sundhedsudvalg og registreringsafdeling udarbejdet følgende procedure: Ansøgning om registrering af resultater fra en ny DNA test skal komme fra racens specialklub og fremsendes til DKK's sundhedsudvalgs sekretær. Se kontaktoplysninger på siden under Udvalg / Sundhedsudvalg Der kan enten søges om frivillig registrering af DNA test resultater, eller om en avlsrestriktion baseret på en DNA test Sundhedsudvalget validerer den pågældende test samt dennes relevans og konsekvens for racen Hvis disse forhold er i orden, godkendes registreringen af testresultaterne og en evt. avlsrestriktionen af DKK's bestyrelse. 4. Forslag til vedtak. Styret får mandat til å kontakte NKK for å jobbe mot å få godkjent at DNA test fri på begge foreldre registres med genetisk fri for gpra.

36 Angående valget og forhåndsstemming: Forhåndsstemming Dersom du ønsker å forhåndsstemme, må det gjøres på følgende måte: Valget skal skje skriftlig, medlemmer som velger å benytte forhåndsstemme skal sikres retten til å avgi hemmelig stemme. På den forhåndstrykte stemmeseddel er de foreslåtte kandidatenes navn ført opp. Marker med kryss for den/de kandidater du vil stemme på. Legg den utfylte stemmeseddel i en konvolutt og lukk denne. Merk konvolutten "STEMMESEDDEL", og legg så konvolutten i en ny konvolutt og lukk også denne. Merk den ytterste konvolutten med forhåndsstemme samt ditt navn og adresse (dette for å kontrollere at du har stemmerett) og send den til: Hanne Thyholdt, Spangereidveien 679, 4520 Lindesnes Forhåndsstemmene må være klubben i hende 1 uke før ordinært Årsmøtet, senest 11.mars Årsmøtet avholdes Det er ikke mulig å sende inn stemmeseddel på E-post eller fax. Dersom fremgangsmåten som beskrevet over ikke blir fulgt, kan

37 stemmeseddelen bli forkastet. De mottatte konvoluttene skal kontrolleres mot medlemslisten og skal ikke åpnes før på ordinært årsmøte. Det er viktig at det avmerkes på medlemslisten hvem som har forhåndsstemt slik at det unngås dobbeltstemmer på ekstraordinært årsmøte.

38 VALG Valgkomiteen, inkl. vara, har hatt telefon/mail utveksling. Det kom inn flere forslag på kandidater til leder, styreverv og valgkomite. En av kandidatene var ikke registrert på medlemslisten, da vedkommende ble foreslått. Valgkomiteen har hatt telefonisk kontakt med alle, unntatt en, av de foreslåtte kandidatene, for å få bekreftelse på om de ønsker og stille til valg, Denne ene har det vært forsøkt og få kontakt med i flere dager, uten at det har lykkes. Vedkommende som foreslo denne kandidaten, skrev imidlertid bekreftende i mail, at vedkommende kandidat var forespurt og sagt seg villig til å stille til valg. Vedkommende som ikke var registrert på medlemslisten, ble gjort oppmerksom på dette, og har i ettertid blitt registrert. Valgkomiteen har merket seg at sittende styret har hatt et godt samarbeid og arbeidet etter NSK sine lover, retningslinjer og formål, og gjenvalg av disse er derfor ønskelig. Valgkomiteens innstilling. Leder: Kathrine Knudssøn (på valg 2 år) Nestleder: Ellen Stene Bakke (ikke på valg) Styremedlem: Kari Anne Sølvernes (ikke på valg) Styremedlem: Tove Grønlund (på valg 2 år) Styremedlem: Hanna Karolina Haarberg (på valg 2 år) Vara: Kirsten Inga Partapuoli (på valg 1 år) Vara: Sigurd Bognæs (på valg 1 år) Valgkomite: Leder: Hanne Thyholdt (ikke på valg)

39 Medlem: Roberta Berg Wiig (på valg 2 år) Medlem: Inger Roksvåg Jørgensen (på valg 2 år) Vara: Charlotte Vegem (på valg 1 år) Følgende stiller også til valg: Leder: Anita Dalby Pedersen (på valg 2 år) Styremedlem: Christoffer Pedersen (på valg 2 år) Styremedlem: Inger Anette Backer (på valg 2 år)

40 LEDER : Kathrine Knudssøn Anita Dalby Pedersen STYREMEDLEM : Det skal velges til to verv Hanna Karoline Haarberg Tove Grønlund Christoffer Pedersen Inger Anette Backer VARA : Det skal velges til to verv Sigurd Bognæs Kirsten Inga Partapuoli

41 VALGKOMITEMEDLEM : Det skal velges til to verv Roberta Berg Wiig Inger Roksvåg Jørgensen VARA VALGKOMITE Charlotte Vegem

42 FULLMAKT (fullmakten skal være signert) 3-2 Møte og stemmerett Det kan kun stemmes ved personlig fremmøte, ved forhåndsstemme eller ved fullmakt. Antall fullmakter pr. fremmøtte medlem er 1. Jeg,, gir herved fullmakt til å stemme for meg ved Årsmøtet i Norsk Schapendoesklubb Underskrift Dato/Sted

43 Norsk Schapendoesklubb Tennfjord Til Professor Odd Vangen Mail: AVL PÅ ARVELIGE ØYESYKDOMMER. På vegne av Norsk Schapendoes klubb, ønsker vi en uttalelse fra en genetiker i forhold til avl på følgende arvelige sydommer: Y-søm katarakt og RD (Retinal Dysplasi (Multi) fokal). Litt om rasen: Schapendoes er en nederlandsk gjeterhund rase som er en liten rase. Rasen ble etter andre verdenskrig i hovedsak bygget opp igjen av 7 individer. P.M.C.Toepel regnes for å være grunnlegger av rasen. Under annen verdenskrig fikk han opp interessen for rasen. I løpet av årene rekonstrueres den da nesten utdøende rasen Schapendoes. Raseklubben ble dannet i 1947 og i 1952 ble rasen godkjent på dispensasjon av Raad van Beheer (den nederlandske kennelklubb). I 1954 ble standarden skrevet og registreringen begynte. Den endelige godkjennelsen av rasen skjedde i Rasen er beslektet med bearded collie, puli, owczarek nizinny, old english sheepdog, briard og bergamasco. Alle disse rasene er mutasjoner av bergshunder. Avlsmessig har det fra oppbyggingen av rasen vært hoved fokus på genetisk mangfold, og hele tiden sørge for at rasen skal være bærekraftig med liten innavlsgrad. Der flest mulig hunder skal brukes i avl med realativt begrenset bruk. Rasen er å ansees for å være en frisk og produktiv rase med kullstørrelser på 7-10 valper. Vi har Sverige og Danmark som en forlenget del av vår avlsbase, der vi henter inn nytt blod. Da disse har en større import fra Tyskland, Nederland og Frankrike en hva Norge har. Rasen kom først til Norge i 1997, og det er registrert totalt i Norge ca. 600 individer i NKK siden 1997 (dette inkludert importer). Rasen har kjente sykdommer og utfordringer med PDA, Forhøyet leververdier (enkelte hunder kan ha høye leververdier uten at dette ser ut til å ha noen innvirkning på hundens almen tilstanden). Det finnes tilfeller av svikt i imunforsvar. Rasen har fått gen test på gpra, Av andre arvelige øyesykommer er katarakt fremtredende, vanlig katarakt, katarakt cortical og Y-søm katarakt. Våre spørsmål i forhold til de to arvelig øyesykdommene: 1. Hvilke konsekvenser kan forventes, ved utstrakt bruk av affiserte hunder? 2. Bør det åpnes for å avle etter øyepanelets anbefalinger, når det er en liten rase med tanke på genetisk friskt mangfold? 3. Hva er å anbefale i forhold til å i vare ta genetisk mangfold? 4. Hva kan defineres som forsiktig bruk, ved bruk av affiserte hunder? 5. Hva kan konsekvensene bli ved å kombinere hunder som er bærere av flere arvelige øyesykdommer på lengre sikt? 1 of 3

44 Norsk Schapendoesklubb Fremre Y-søm katarakt (Ant.sut.l): Det har i Norge hvert en økning av hunder som blir øyelest med Y-søm katarakt (20% av de øyeleste hundene i 2017). Katarakt er en kjent øyesykdom på rasen. Der den Nederlandske Schapendoes klubben utelukker alle hunder som ikke er øyelyst fri for øyesykdom. Der avkom eller søsken til hunder med <ikke medfødt katarakt> skal ikke avles på før hunden er passert 3 år og øyelyst fri. Det ble i Norge fra høsten 2015 til starten av 2017 åpnet for bruk av hunder med fremre Y-søms katarakt, der de kunne med forsiktighet brukes mot en som var fri. Dette i henhold til øyepanelets anbefalinger. Det ble i denne perioden født to kull der ene av foreldrene hadde y-søms katarakt. For å få en bedre oversikt startet vi innhenting av informasjon om rasen (ref. Vedlagt Excel fil ). Fremre Y-søm katarakt er veldig utbredt på rasen i Norge og at risikoen for at vi kan få tilfeller der begge avlsdyrene kan utvikle fremre Y-søms katarakt er stor. Vi fikk i løpet av 2017 bekreftet dette ved at ett av de tidligere nevnte kull, der far hadde fremre Y-søms katarakt. og mor ved senere øyelysning viste seg også å være affisert. Vi fikk også nok ett kull, som i utgangs punktet hadde foreldre som var øyelyst fri, ble diagnostisert og var affisert med fremre Y-søm katarakt ved senere øyelysning. Vi i avlsrådet og styret ser på denne utviklingen med stor bekymring, og ønsker derfor hjelp til denne problem stillingen. Da vi har enkelte oppdrettere som vil bruke øyepanelets anbefalinger. Det skal nevnes at utbredelsen av fremre Y-søm katarakt er ikke så stor i Danmark og nedover Europa. Øyerådets anbefaling er som følger: Hunder med arvelig katarakt bør ikke brukes i avl. Unntak er hunder med fremre Y-sømskatarakt (på attesten avkrysset som <ant.sut.i>)disse kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers representerer gode avlsdyr. Ved bruk av hunder med fremre Y-søm katarakt i avl, anbefales det paring med hund fri for tilsvarende katarakt. (se vedlagt øyepanelets anbefalinger) RD (Retinal Dysplasi (Multi) fokal). Dette er en lite utbredt registret diagnose på rasen da det kan ses i de fleste tilfeller før 1 års alder. Det må presiseres at de fleste hunder i Norge ikke er blitt øyelyst (oftest kun de som skal brukes i avl), og at de som blir øyelyst ofte er såpass gamle at RD da kan ligge skjult. Her har styret fått et forslag om å endre avlsreglene, slik at det kan åpnes for å kunne bruke disse hundene i avl, da mot fri leste hunder. Øyepanelet anbefalinger: Det anbefales ikke generell avlsrestriksjoner for (multi-)fokal og geografisk retinal dysplasi, men affiserte hunder anbefales paret med øyelyst, normal hund. Hunder med total retinal dysplasi anbefales ikke brukt I avl. Særlige anbefalinger er gitt for engelsk springer spaniel: Hunder med retinal dysplasi, uansett type, anbefales ikke brukt I avl. Norsk Schapendoesklubb har ikke satt noen begrensninger fra sin side på å bruke foreldre eller søsken til affiserte hunder bortsett fra at de ikke skal kombineres med hunder som har samme øyesykdom i nærmeste slekt. 2 of 3

45 Norsk Schapendoesklubb Vi har definert nærmeste slekt som besteforeldre, foreldre og dens kullsøsken, hundens kullsøsken og avkom. (vist i tabellen ved farge kode med angitt øyesykdom i bokstaver. Grønn angir at hunden har arvelig øyelidelse i nærmeste slekt (foreldre, kullsøsken eller avkom) Orange forteller at hunden er affisert. ) FAR MOR HUND Regnr Farfar R D Farmor Morfar Y Mormor Y/ R D/ Y D Far til kombinasjon Mor til kombinasjon Tabellen over de norske hundene er laget som et hjelpemiddel for oppdrettere av rasen for å finne hunder med minst mulig risiko for sykdom slik at vi ikke mister den genetisk bredden. Vedlagt er Excel ark med liste over de norsk registrert hundene, der vi har hentet ut data fra NKK med helse data og Innavls index. (Inneholder: -beskrivelse på tegnsetting. -lise over hundene. -liste over øyelysninger fra 2005) xxxx/x x xxxx/x Vi håper på et svar innen , da vi har fått to forslag om endring av avlsreglene. Disse skal behandles på Årsmøte Endringen som er foreslått er ; Alle avlsdyr skal øyenlyses. Når det gjelder øyensykdommer/defekter følger Norsk Schapendoesklubb ECVO-panelets avlsanbefalinger. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet, Alle avlsdyr må øyenlyses og være fri for arvelige øyensykdommer. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. Unntak er hunder med (multi-) fokal og geografisk retinal dysplasi, affiserte hunder anbefales paret med øyelyst normal hund før 1 års alde. Dagens regler; 3. Alle avlsdyr må øyenlyses og være fri for arvelige øyensykdommer. Øyenlysings-attesten er gyldig ett år og skal være gyldig på parringstidspunktet. Vi vil takke på forhånd og håper på en raskt svar på våre spørsmål x R D Y Mvh Ellen Stene Bakke Leder i Avlsrådet Norsk Schapendoes klubb. Vedlagt mail: NO Hunder xlsx Innlegg fra klubbens hjemmeside.pdf 3 of 3