Høringsuttalelse - Rapport om etableringshindringer i dagligvaresektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse - Rapport om etableringshindringer i dagligvaresektoren"

Transkript

1 Mottaker: Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Norge Dato: Høringsuttalelse - Rapport om etableringshindringer i dagligvaresektoren Vi viser til høringsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet (datert ) vedrørende rapporten «Etableringshindringer i dagligvaresektoren». Vi vil her redegjøre for våre erfaringer på dette tema, kommentarer på rapportens viktigste funn, og også viktige elementer i situasjonen som bør belyses ytterligere. Vi vil også gi innspill for politiske tiltak som kan redusere etableringshindringer i norsk dagligvare. Kolonial.no er Norges fremste dagligvarebutikk på nett med 796 millioner kroner i omsetning i Vi er den eneste nyetableringen på fullsortiment dagligvare av betydelig størrelse de siste 14 årene, siden Lidls etablering i 2004 og nedleggelse i Vi har således førstehåndskunnskap om hvilke etableringshindringer som foreligger i Norge og hvordan markedsdynamikken fungerer. Reduserte etableringshindringer er svært viktig for både forbrukerne og for oss som ny aktør. Norsk dagligvarehandel karakteriseres av høy markedskonsentrasjon blant leverandører Norge utmerker seg i Europeisk sammenheng med spesielt stor konsentrasjon i leverandørleddet. I Norge er 50-90% markedsandel innen varekategorier normalt, og syv leverandører står for over halvparten av maten vi selger. Matkjedeutvalget 2011 (NOU 2011:4) og særskilt vedlegg til NOU 2011:4). Ifølge Forbrukerrådet (2018) øker konsentrasjonen hvert år. Det høye nivået på konsentrasjonen i leverandørleddet gjør den norske situasjonen unik, i motsetning til konsentrasjon i detaljistleddet som er mer vanlig internasjonalt. Det er denne markedsmakten som gjør det mulig for dominerende leverandører i Norge å sette svært ulik pris til ulike kjeder. 1

2 Vi kan bekrefte Oslo Economics hovedfunn om at innkjøpsprisene er svært ulike i Norge, og at dette utgjør det viktigste etableringshinderet (Oslo Economics og Oeconomica, 2017 s.5). Vår etablering har vært preget av betydelig usikkerhet og risiko, nettopp grunnet svært høye innkjøpsbetingelser. Vi var avhengig av at en av detaljistene ønsket å samarbeide for at vi skulle opprettholde drift, og inngikk derfor et innkjøpssamarbeid med Rema Det er i utgangspunktet dypt bekymringsverdig at en ny aktør er avhengig av et samarbeid med en etablert aktør og konkurrent, for å komme inn i markedet. Årsaken var at de dominerende norske leverandørene åpenbart ikke ønsket en ny aktør inn i markedet, og ga derfor uholdbare innkjøpspriser. Dette er en helt annen situasjon enn den nettaktører i Danmark og Sverige har opplevd, hvor disse fikk konkurransedyktige innkjøpsbetingelser fra start. I tillegg ser vi fortsatt at våre innkjøpsbetingelser oppnådd i samarbeid med den minste av de tre detaljistene, er betydelig dårligere enn betingelsene til den største detaljisten vi konkurrere med. Det legges dermed en stor innkjøpsulempe, på toppen av de barrierene som allerede ligger i å bygge et helt nytt butikkonsept. Denne kostnadsulempen er ikke realøkonomisk forankret, og kan ikke sies å være samfunnsøkonomisk heldig. Norge har høye dagligvarepriser, lavt vareutvalg og lite innovasjon og mangfold Norge har ifølge Eurostat (2017) over 50 prosent høyere dagligvarepriser enn snittet i Europa. Tollmurene forklarer kun en brøkdel av denne prisforskjellen, i 2016 var kun 29 prosent av omsetningen i dagligvarehandelen varer med høy importtoll (Oslo Economics og 1 Oeconomica, 2017). Ifølge Eurostat (2017) er det også betydelig dårligere vareutvalg i Norge enn resten av Europa. Vi må ikke lenger enn til Sverige for å finne et langt bedre vareutvalg. Menon Economics undersøkte dette på oppdrag for Norgesgruppen og fant at norske Meny- og Kiwi-butikker førte varer fra 57 prosent færre leverandører enn sammenlignbare butikker i Sverige (Menon Economics, 2016). Vi har heller ikke noen tilfeller av såkalte hard discounters, altså store lavprisbutikker, i Norge. Derimot har vi såkalte soft-discounters som Rema 1000 og Kiwi er eksempler på. I de fleste andre land i Europa, eksisterer det også flere mindre fysiske kjeder uavhengig av større kjeder (Matkjedeutvalget, 2011/NOU 2011:4). I Norge er Kolonial.no eneste gjenlevende aktør i dagligvarehandelen på nett med fullt sortiment og over 100 millioner kroner i omsetning. Andre aktører har forsøkt og feilet, selv aktører med tung bransjekunnskap og kapital i ryggen som Marked.no. Av de etablerte kjedene er det først og fremst Meny som har igangsatt et nettilbud nylig. Dette gjøres i lite omfang, og skjer rundt ti år etter netthandel begynte i flere av våre naboland. 1 Prisen er også betydelig høyere for varer som ligger utenfor disse murene. Vi ser også at forskjellene i innkjøpspriser mellom detaljistene er minst like store i de kategoriene som ikke er beskyttet av tollmurer. 2

3 Det er betydelige samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til de store forskjellene i innkjøpsbetingelser Forskjellene i innkjøpsbetingelser og medfølgende lavere konkurranse i både detaljist- og leverandørleddet, har betydelige samfunnsøkonomiske kostnader i form av lavere effektivitet og lite innovasjon i markedet. Stor prisdiskriminering gjør at de mest effektive kjedene ikke nødvendigvis vinner frem. Den mest effektive kjeden i Norge (REMA 1000) har de dårligste innkjøpsbetingelsene fra de dominerende leverandørene. Den raskest voksende lavpriskjeden (Kiwi) driver butikkene 2 sine mindre effektivt enn konkurrenter som taper terreng (REMA 1000). De tar altså markedsandeler ved hjelp av kostnadsfordelen som lavere innkjøpspriser gir dem, ikke basert på egen effektivitet. Vi står derfor overfor et betydelig samfunnsmessig effektivitetstap som følge av dagens butikkstruktur, en struktur som opprettholdes under dagens innkjøpsordning. Det norske dagligvaremarkedet har kommet i en situasjon der de dominerende leverandørene, og den dominerende kjeden, har sammenfallende interesse. Stor prisdiskriminering er rasjonell adferd for dominerende produsenter når den største kunden har høyere kostnader i verdikjeden. Ved å gi den mest effektive aktøren de høyeste innkjøpsprisene, utlignes kostnadsfordelen i distribusjons- og butikkleddet, og leverandøren unngår at prisen til forbruker blir konkurrert ned av den mest effektive kjeden. Prisdiskriminering sikrer på denne måten størst mulig profitt som kan deles mellom den dominerende produsenten, og den største kjeden. For den største, og mindre effektive kjeden, er det rasjonelt å styrke merkevarene til de dominerende produsentene hvor kjeden oppnår størst prisfordel. På denne måten kan den største kjeden skape forbrukerpreferanser for de dominerende leverandørenes merkevarer og tvinge øvrige kjeder til å handle større volum av de dominerende produsentene. Siden den største kjeden har størst prisfordel på disse varene gir det en ytterligere 3 kostnadsulempe til de mindre kjedene. Det er rasjonelt for både de største leverandørene og den største kjeden å opprettholde dette systemet som av natur også er selvforsterkende. Etableringshindringen som innkjøpsbetingelsene skaper i detaljistleddet gir også en samfunnsøkonomisk kostnad i form av mindre konkurranse fra nye og innovative butikkonsepter, både fysiske butikker og på nett. Fraværet av såkalte hard discounters som presser ned prisen ut til forbruker, samt at netthandel ble lansert sent i Norge, er symptomatisk for dette. Det er også verdt å merke seg at det for Norgesgruppen, som største kjedesammenslutning, er viktigere å ha store forskjeller i innkjøpsbetingelser mot øvrige kjeder, snarere enn lavere 2 Se appendiks for dokumentasjon på at Kiwi har bedre innkjøpsbetingelser og er mindre effektive enn REMA Det er tydelig observerbart i det norske markedet at den største kjedeaktøren gir mer plass i form av sortimentsbredde og omsetning, til dominerende produsenter, enn det øvrige kjeder gir. 3

4 varepriser i absolutte tall. Dette reflekteres i de årlige forhandlingene, der detaljister og leverandører i stor grad forhandler om rabatter mot en listepris. Detaljistenes incentiv er å få disse rabattene størst mulig i relasjon til øvrige detaljister. Leverandørene kan deretter sette listeprisen høyest mulig, og kun begrenset av konkurranse fra alternative leverandører. På leverandørsiden bruker dominerende aktører prisdiskriminering for å fremme lojalitet til sine merkevarer hos kjedene. Dersom en kjede selger mer fra andre leverandører, vil den dominerende leverandøren kunne øke prisen på sine varer i respons, for eksempel gjennom reduksjon i volumrabatter som ikke er relatert til økning i kostnadsnivå. Dermed er det mindre attraktivt for kjedene å bygge opp nye merkevarer fra leverandører som er mer prisgunstige, eller gir større kundeverdi. Et forbud mot prisdiskriminering for dominerende aktører i leverandørleddet vil i stor grad løse problemene vi har i dag Forslaget innebærer at dominerende leverandører må gi lik pris og varetilgang til alle kjeder, for et gitt volum per leveranse. Dette betyr at man kan kreve et minimum volum per leveranse, for eksempel fulle paller, hentet på leverandørens lager eller produksjonssted, for å gi lavest varepris. Dette holder skalafordeler i transport utenfor. Kravet om lik pris må gjelde varepris inkludert alle rabatter. Det er en håndfull leverandører som i dag har høy markedsandel i enkeltvise varekategorier og høy total omsetning. Det er disse som bruker prisdiskriminering aktivt i dag. For at virkemiddelet skal ha effekt, må dominerende leverandør defineres på en slik måte at disse omfattes av loven. Dette tiltaket fokuserer direkte på kjernen av problemet ved å forby prisdiskrimineringen som gjør at dominerende leverandører kan opprettholde dagens situasjon. Det er slik vi ser det den eneste muligheten til å oppnå fordelene som reell konkurranse i dagligvaremarkedet gir samfunnet. Vi mener at en grundig gjennomgang av både positive og negative effekter vil vise at tiltaket i sum vil bedre konkurransen i dagligvaremarkedet og dermed en samfunnsøkonomisk gevinst. I tabellen under har vi oppsummert det vi mener er effektene av tiltaket på relevante områder. I resten av kapittelet utdyper vi punktene fra tabellen under. 4

5 Effekter på leverandørene Effekter på kjedene/ detaljistene - (?) Kjedene vil få svakere insentiver til å forhandle på pris på varene fra de dominerende leverandørene. Det taler isolert sett for et samfunnsøkonomisk tap i denne delen av markedet. Størrelsen på denne effekten er derimot svært usikker siden kjedene allerede i dag ikke har særlige insentiver til å forhandle ned gjennomsnittsprisen da de nesten utelukkende forhandler om rabatter på en listepris leverandørene setter. Listeprisen vil i begge tilfeller settes som resultat av konkurranse fra øvrige leverandører, og denne vil øke med et forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører. Et forbud vil øke presset på leverandøren for å sette en lav innkjøpspris på merkevaren for å sikre at den er konkurransedyktig. Detaljistene som uten et forbud fikk en lavere pris på en merkevare enn andre detaljister, får ikke lenger en større kostnadsfordel av å promotere varen. De vil dermed kun promotere varen dersom den er konkurransedyktig på pris og kvalitet sett opp mot varer fra andre leverandører. I dag kan leverandørene gi den mest effektive aktøren en høyere innkjøpspris, og dermed unngå at den effektive aktøren konkurrerer ned prisen til forbruker. Dette øker profittmulighetene i kategorien, og gjør at leverandøren kan øke sin gjennomsnittspris ut til kjedene. Et forbud fjerner denne muligheten. Ved et forbud vil ikke en dominerende leverandør lenger kunne straffe en kjede for å ta inn varer fra andre leverandører, eksempelvis gjennom fjerning av volumrabatter som ikke er knyttet til reelt kostnadsnivå, eller ved fjerning av kampanjestøtte. Dermed blir det billigere å øke volum fra øvrige og nye leverandører. Dette øker konkurransen mot de dominerende leverandørenes merkevarer. Ved å fjerne forskjellene i innkjøpsbetingelser som etableringshindring, vil det stimulere til nyetableringer, og større variasjon i fysiske butikker og på nett. Hard-discounters vil kunne etablere seg i Norge og konkurransen i lavprissegmentet vil øke. De beste og mest effektive butikkonseptene vil vinne, og effektiv butikkdrift vil bli den primære driveren bak en kostnadsfordel. Mer omsetning vil gå gjennom kjeder med høyere effektivitet. 5

6 Tiltaket vil i sum være positivt for konkurransen i leverandørleddet Som omtalt i appendikset spriker den økonomiske forskningslitteraturen på dette spørsmålet. Det er ingen teoretiske eller empiriske forskningspublikasjoner som entydig fastslår at et forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører er skadelig. Det samme gjelder forskningslitteraturen som i større grad støtter opp under ikke-diskriminering. Begge deler vil være avhengig av forutsetningene i de teoretiske modeller som er brukt. Det finnes ikke en enkelt studie som har modellert den norske situasjonen. Vi mener likevel at mye av litteraturen kan gi innsikt, og at forutsetningene vi har i Norge støtter opp om at ikke-diskriminering av dominerende leverandører vil bedre konkurransesituasjonen, og lede til lavere priser til forbrukerne. Forhandlinger mellom kjedene og dominerende leverandører i dag Et argument som har dukket opp i debatten, er at prisdiskriminering vil sette konkurransen ut av spill i leverandørleddet ved at kjedene ikke lenger vil være interessert i å forhandle på prisen fra leverandørene. Dette argumentet er ikke godt nok faglig fundert og favner for smalt for å være et tilstrekkelig motargument. For at et forbud mot prisdiskriminering skal virke mindre disiplinerende på leverandørene og dermed drive opp prisene må det være tilfelle at forhandlingene i dag holder prisene nede. Det vi ser er derimot at kjedene i liten grad forhandler om priser, men om rabatter på listeprisen. Dermed styres den gjennomsnittlige innkjøpsprisen til kjedene av hvor høyt den dominerende leverandøren kan sette listeprisen, og fortsatt ende opp med en innkjøpspris hos kjedene som gjør deres 6

7 merkevarer konkurransedyktige mot andre leverandører. Vi har illustrert dynamikken i figuren over. Vi ender altså opp med en situasjon der gjennomsnittsprisen bestemmes av de dominerende leverandørenes markedsmakt sett opp mot andre leverandører og alternativer. Prisdiskriminering gir leverandørene et verktøy de kan bruke for å straffe detaljister som tar inn varer fra andre leverandører og dermed opprettholde et høyt prisnivå. Hva vil skje om vi innfører et forbud mot prisdiskriminering for de dominerende leverandørene? Når kjedene ikke lenger kan forhandle om individuelle rabatter vil de alle forholde seg til den prisen som merkevarene til de dominerende leverandørene tåler i konkurransen fra andre leverandørers produkter. Siden kjedene ikke lenger kan straffes individuelt når de tar inn andre merkevarer vil konkurransen fra andre leverandører øke. Når volumet av andre leverandørers merkevarer øker vil makten til de dominerende leverandøren reduseres, noe som presser prisen på deres produkter ned. Forhandlinger under et forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører Videre er det viktig å påpeke at de ikke-dominerende leverandørene ikke omfattes av tiltaket og dermed at konkurransen i denne delen av leverandørleddet vil kunne fungere som før. Her vil antallet leverandører kunne øke og konkurransen fra de ikke-dominerende leverandørene vil øke mangfoldet av varer i markedet og reduserer prisene, noe som innebærer en velferdsgevinst for forbrukerne. 7

8 Tiltaket vil øke konkurransen og nyetableringen blant kjedene I dag favoriseres lite effektive butikker på bekostning av de mest effektive. Et forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører vil la de kjedene som driver butikkene og distribusjonen mest effektivt, eller tilbyr de mest attraktive konseptene vinne fram i konkurransen. Tiltaket vil gjøre det lettere for europeiske lavpriskjeder, såkalte hard-discounters, å etablere seg i Norge. Lidl forsøkte, men mislyktes på grunn av de store forskjellene i innkjøpsbetingelser. Dette er en kjede som har lyktes i alle andre markeder de har gått inn i, blant annet Sverige der de sammen med Netto spiller en rolle i å holde prisnivået ut til 4 forbruker nede, også til forbrukere som ikke handler i disse butikkene. Et forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører vil også fjerne den viktigste etableringshindringen for nye aktører. I dag gjør forskjellene i innkjøpsbetingelser det nærmest umulig å overleve som en liten nystartet aktør med et innovativt konsept. Forbrukerne fratas en reell valgmulighet ved at nettbutikker som Marked.no må legge ned som følge av de dårlige innkjøpsbetingelsene. Kolonial.no har overlevd grunnet betydelige investeringer, og gjennom et nødvendig innkjøpssamarbeid med en konkurrent. Likevel konkurrerer vi fortsatt ikke på like betingelser med nettkonsepter lansert av Norgesgruppen. Digitaliseringen av en bransje som berører alle holdes dermed tilbake og forbrukerne får ikke tilgang på fordelene den gir. Velferdstapet av mangelen på innovasjon er betydelig på lengre sikt. Derfor bør graden av innovasjon i dagligvaremarkedet bestemmes av forbrukernes betalingsvilje og ikke innkjøpsbetingelser bestemt av et interessefellesskap mellom dominerende leverandører og den største detaljisten. 4 De låga priserna i Netto och Lidl kan på så sätt sägas även komma de konsumenter till del som inte handlar i lågprisvaruhusen, Jörgensen (2011) 8

9 Avsluttende merknader Det norske dagligvaremarkedet har gradvis blitt mer konsentrert både blant kjedene og leverandørene. Kolonial.no har merket de store forskjellene i innkjøpsbetingelser spesielt godt, både i etableringsfasen og i videre konkurranse. Dette er en problemstilling som er ukjent for tilsvarende nettbutikker i Sverige og Danmark. Det er til syvende og sist norske forbrukere som taper på denne situasjonen, med høye priser, dårlig utvalg og lite innovasjon i markedet. Dagligvaremarkedet er så samfunnskritisk at det fortjener en grundig vurdering av alle virkemidler som kan gjøre situasjonen bedre. Vi i Kolonial.no mener at et forbud mot prisdiskriminering avgrenset til de dominerende leverandørene er det tiltaket som vil gi størst samlet samfunnsøkonomisk gevinst. Med vennlig hilsen, Karl Alveng Munthe-Kaas Administrerende direktør, Kolonial.no 9

10 Appendiks: Teoretiske og empiriske betraktninger Oss bekjent finnes det ingen empiriske forskningsarbeider som på en troverdig måte estimerer den kausale effekten av å innføre et forbud mot prisdiskriminering mellom leverandør og detaljister i konsentrerte markeder, slik som det norske dagligvaremarkedet. En gjennomgang av litteraturen viser imidlertid at et titalls teoretiske konkurranseøkonomiske forskningsarbeider har vurdert slike effekter. Prediksjonene i disse artiklene spriker både for og i mot, med hensyn til om et forbud mot prisdiskriminering øker samlet velferd, og prediksjonene avhenger av spesifikke elementer i de markedene man studerer. Leverandørene vil ikke kunne overføre markedsmakt fra én varelinje til en annen ved et forbud mot prisdiskriminering De store norske leverandørene leverer mange ulike typer varer til kjedene, og besitter ulike grad av markedsmakt i de ulike markedene. Da alle detaljister betaler den samme vareprisen under et forbud, gjør forbudet det vanskelig, bevisst eller ubevisst, å overføre markedsmakt fra én varelinje til en annen, og således stenge ute konkurrerende leverandører. Etableringshindringene for innovative aktører reduseres betydelig Et påbud om like innkjøpspriser sikrer at nye aktører som er mer effektive enn de eksisterende vil kunne etablere seg, men ikke de som er mindre effektive. Det kan argumenteres for at leverandørene i en situasjon uten et forbud mot prisdiskriminering, i teorien kan benytte seg av prisdiskriminering for å hjelpe nye detaljister inn i markedet og dermed skape økt konkurranse nedstrøms. Det ser vi imidlertid at ikke har skjedd i Norge. Marked.no måtte legge ned og nevnte dårlige innkjøpsbetingelser som en viktig årsak til dette. Videre har Kolonial.no har førstehåndserfaring med at leverandørene ikke benytter seg av denne muligheten. Snarere er deres erfaring, og som også ble observert i tilfellet med Lidl, at leverandørene gir nye aktører svært høye innkjøpspriser. Ikke-lineære kontrakter Litteraturen viser at den nye marginale detaljistprisen under et forbud vil økes eller reduseres avhengig av hvor lineære kontraktene mellom leverandør og detaljist er i dag (altså i hvor stor grad kontraktene er basert på en konstant enhetspris). Hvis aktørene i dag har tilstrekkelig tilgang på ikke-lineære instrumenter og benytter disse til å omfordele overskudd uten at enhetsprisene forstyrres, og denne muligheten forsvinner med et forbud mot prisdiskriminering, vil leverandørenes eneste mulighet til å ta ut fortjeneste være å øke enhetsprisen. Slik vil marginalprisen ut til detaljistene kunne øke ved et forbud, selv om gjennomsnittsprisen kan falle. På den annen side vil prisen ut til detaljistene kunne reduseres om aktørene i dag baserer seg på kontrakter som ikke gir dem tilstrekkelig handlingsrom. 10

11 Forholdene i det norske markedet i dag tilsier at prisen vil reduseres som en følge av et forbud mot prisdiskriminering, siden de ikke-lineære elementene av kontraktene kun utgjør en liten andel av samlede overføringer. Hvordan kan vi hevde at kontraktene er å betrakte som lineære i denne sammenhengen? Fordi det i det norske dagligvaremarkedet er det de minst effektive aktørene som blir stilt overfor de laveste enhetsprisene fra leverandørene (dette utdypes i neste avsnitt). Denne empiriske observasjonen er bare konsistent med den teoretiske litteraturen som studerer prisdiskriminering med lineære kontrakter (se for eksempel Katz, 1987, DeGraba, 1990, Yoshida, 2000, Herweg og Müller, 2012, og Dertwinkel-Kalt, Haucap og Wey, 2013). Det denne litteraturen viser, er at leverandørene vil se seg tjent med å ta forskjellige priser fra ulike detaljister, og de høyeste prisene fra de mest effektive detaljistene. Således vil et forbud mot prisdiskriminering utligne prisforskjellen mellom de mindre og de mer effektive, og markedet vil samlet sett bli mer effektivt under et forbud enn uten et forbud. Den litteraturen som studerer ikke-lineære kontrakter, derimot, predikerer enten at detaljistene får like enhetspriser fra leverandørene, og at prisdiskrimineringen hentes ut gjennom andre kontraktselementer enn enhetsprisen (O Brien og Shaffer, 1994), eller at det er de mest effektive detaljistene som får de laveste enhetsprisene (Inderst og Shaffer, 2009, Arya og Mittendorf, 2010, og Herweg og Müller, 2014). Denne teoretiske prediksjonen er altså ikke konsistent med det vi observerer empirisk i Norge, og derfor er denne delen av litteraturen ikke relevant for å forstå det norske dagligvaremarkedet. Aktørene med de beste innkjøpsbetingelsene er mindre effektive enn konkurrentene Det er allment kjent at NorgesGruppen og dermed Kiwi har bedre innkjøpsbetingelser fra de store leverandørene enn Reitagruppen og REMA Når vi ser på regnskapene fra årsrapportene til butikkkjedene og rapporterte tall på proff.no ser vi at Kiwi driver kjeden mindre effektivt enn REMA REMA 1000 hadde i 2016 en driftsmargin (EBITDA) på 5,4 prosent og en varekostnad på 85,1 prosent, mens NG Kiwi Øst AS (org.nr ) hadde en driftsmargin (EBITDA) på 4,7 prosent og en varekostnad på 78 prosent. Kiwis lavere varekostnad spises opp av mindre effektive butikker og et mindre effektivt distribusjonsledd. For å sammenligne på butikknivå må man se på regnskapene for enkeltbutikker i hver kjede. En sammenligning av offentlig tilgjengelige regnskapstall for 2016 fra 634 Rema 1000-butikker (franchise) og 663 Kiwi-butikker (138 franchise og 525 egeneide) viser en stor forskjell i effektiviteten. Kiwi hadde 4,1 prosentpoeng høyere bruttomargin enn REMA 1000 (20,6 mot 16,5). Det vil si at KIWI-butikkene hadde fire kroner lavere innkjøpspris enn REMA 1000 per 100 kroner i omsetning, gitt at kjedene har samme pris til forbruker (Fire kroner i lavere innkjøpspris tilsvarer 5% bedre innkjøpsbetingelser). Når man trekker fra andre driftskostnader (inkludert av- og nedskrivninger) og personalkostnader satt begge kjedene igjen med en krone hver (Kiwi har et resultat på 1,3 prosent og REMA 1000 igjen med et resultat på 1,2 prosent). Kiwis høyere bruttomargin spises dermed opp av betydelig høyere personalkostnader (9,1 prosent for Kiwi mot 5,8 prosent for REMA 1000) og noe høyere driftskostnader (10,3 for Kiwi mot 9,5 for REMA 1000). (Kilder: proff.no og REMA 1000s årsrapport 2016) 11

12 Referanser Anil Arya og Brian Mittendorf (2010). Input price discrimination when buyers operate in multiple markets. The Journal of Industrial Economics Daniel P. O Brien og Greg Shaffer (1994). The Welfare Effects of Forbidding Discriminatory Discounts: A Secondary Line Analysis of Robinson-Patman. Journal of Law, Economics & Organization Eurostat, Comparative price levels for food, beverages and tobacco, obacco (link datert ) Fabian Herweg og Daniel Müller (2012). Price Discrimination in Input Markets: Downstream Entry and Efficiency. Journal of Economics & Management Strategy Fabian Herweg og Daniel Müller (2014). Price Discrimination in Input Markets: Quantity Discounts and Private Information. The Economic Journal Forbrukerrådet (2018): Høringsuttalelse til rapport om etableringshindringer i dagligvaresektoren, Publikasjon nr. 18/5532 Jörgensen, Christian (2011): Lokalisering och konkurrens i dagligvaruhandeln, En rapport skriven av Agrifood Economics Centre på uppdrag av Konkurrensverket Markus Dertwinkel-Kalt, Justus Haucap og Christian Wey (2013). Input Price Discrimination (Bans), Entry and Welfare. Ikke-publisert working-paper Matkjedeutvalget, NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt Matkjedeutvalget, Særskilt vedlegg til NOU 2011:4 Menon Economics, Uvalget av mat og drikke i norsk og svensk dagligvare - En analyse av sammenliknbare butikker, Oslo: Menon Economics. Michael Katz (1987). The Welfare Effects of Third-Degree Price Discrimination in Intermediate Good Markets. The American Economic Review Oslo Economics og Oeconomica (2017): Etableringshindringer i dagligvaresektoren, publikasjon. Oslo Economics publikasjon Patrick DeGraba (1990). Input Market Price Discrimination and the Choice of Technology. The American Economic Review Roman Inderst og Gerg Shaffer (2009). Market Power, Price Discrimination, and Allocative Efficiency in Intermediate-Goods Markets. The RAND Journal of Economics Yoshihiro Yoshida (2000). Third-Degree Price Discrimination in Input Markets: Output and Welfare. The American Economic Review 12

Plan for Konkurransetilsynets oppfølging av supplerende tildelingsbrev nr. 1 for 2018

Plan for Konkurransetilsynets oppfølging av supplerende tildelingsbrev nr. 1 for 2018 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 2018/0300-16 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 13.07.2018 Plan for Konkurransetilsynets

Detaljer

Etableringshindringer i det norske dagligvaremarkedet

Etableringshindringer i det norske dagligvaremarkedet Etableringshindringer i det norske dagligvaremarkedet Vedlagt oversendes Norsk landbrukssamvirkes høringssvar til rapporten Etableringshindringer i dagligvaresektoren fra Oslo Economics. Innledning Utgangspunktet

Detaljer

KONKURRANSEUTFORDRINGER I DAGLIGVARESEKTOREN. Konkurransedirektør Lars Sørgard FOOD konferansen 12. mars 2019

KONKURRANSEUTFORDRINGER I DAGLIGVARESEKTOREN. Konkurransedirektør Lars Sørgard FOOD konferansen 12. mars 2019 KONKURRANSEUTFORDRINGER I DAGLIGVARESEKTOREN Konkurransedirektør Lars Sørgard FOOD konferansen 12. mars 2019 Dagens tekst Kort om konkurransesituasjonen Høy konsentrasjon Betydningen av priskonkurranse

Detaljer

Markedsmakt i Norge: Må få bedrifter gi svak konkurranse?

Markedsmakt i Norge: Må få bedrifter gi svak konkurranse? Markedsmakt i Norge: Må få bedrifter gi svak konkurranse? Januarkonferansen 2019 Tyra Merker Økonomisk institutt Markedsmakt i Norge Hva er markedsmakt og hvorfor er den problematisk? Hvor kommer den fra?

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 182/11 Fylkestinget 05.12.2011

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 182/11 Fylkestinget 05.12.2011 Journalpost.: 11/28429 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 182/11 Fylkestinget 05.12.2011 NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat Bakgrunn Landbruks-

Detaljer

Behov for en matlov?

Behov for en matlov? Behov for en matlov? Professor Lars Sørgard Norges Handelshøyskole og BECCLE BECCLE Seminar om matmarkedet Oslo, 5. mai 2015 http://beccle.no post@beccle.uib.no Et bakteppe Begrenset konkurranse i dagligvaremarkedet

Detaljer

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Fra Matkjedeutvalget Makt i verdikjeden Om dagligvarehandelen Om forbrukeren Gode produkter i dagligvare -

Detaljer

Matkjedeutvalgets innstilling - noen (konkurransepolitiske) refleksjoner. Professor Tommy Staahl Gabrielsen NILF

Matkjedeutvalgets innstilling - noen (konkurransepolitiske) refleksjoner. Professor Tommy Staahl Gabrielsen NILF Matkjedeutvalgets innstilling - noen (konkurransepolitiske) refleksjoner Professor Tommy Staahl Gabrielsen NILF 14.4.2011 Om MMUs rapport Mandat til matkjedeutvalget: kartlegge styrkeforholdene i verdikjeden

Detaljer

Matkjedeutvalget og konkurransen i norsk matsektor et konkurranseøkonomisk perspektiv

Matkjedeutvalget og konkurransen i norsk matsektor et konkurranseøkonomisk perspektiv Matkjedeutvalget og konkurransen i norsk matsektor et konkurranseøkonomisk perspektiv professor Tommy Staahl Gabrielsen, Universitetet i Bergen og Bergen Center for Competition Law and Economics Virke

Detaljer

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Maktforholdene i verdikjeden for mat Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen

Detaljer

Høringsuttalelse - rapport etableringshindringer i dagligvaresektoren

Høringsuttalelse - rapport etableringshindringer i dagligvaresektoren Mottaker Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2017/0543-3 Saksbehandler: Saksansvarlig: Torje Hougsrud Andreassen Magnus Gabrielsen Dato: 13.03.2018

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Tommy Staahl Gabrielsen BECCLE seminar 20 november 2015 www.beccle.no post@beccle.uib.no Konsumentvelferd Hva bryr kundene seg om? Pris,

Detaljer

Høring - Forslag om god handelsskikk i dagligvarekjeden

Høring - Forslag om god handelsskikk i dagligvarekjeden LANDSORGANISASJONEN I NORGE ArkivsakID Arkiv Saksbehandler 19/1027-5 653.0 Camilla Lee Maana Svarfrist: 07.06.2019 Næringspolitisk avdeling Dato: 20.05.2019 Avdelingsleder/Nestleder Tor Jørgen M. Lindahl

Detaljer

Innkjøpssystemer i dagligvarekjedene.

Innkjøpssystemer i dagligvarekjedene. Innkjøpssystemer i dagligvarekjedene. Virker ordninger for kjøp av hylleplass hemmende eller fremmende for konkurransen? Virker de til forbrukerens beste? Jan Roar Beckstrøm Statens institutt for forbruksforskning

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Metode for sammenlikning av innkjøpspriser til dagligvarekjedene

Metode for sammenlikning av innkjøpspriser til dagligvarekjedene Metode for sammenlikning av innkjøpspriser til dagligvarekjedene 1 Innledning (1) Konkurransetilsynet mottok 20. juni 2018 supplerende tildelingsbrev nr. 1 for 2018 fra Næringsog fiskeridepartementet ("NFD").

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

FORBRUKERNES FORVENTINGER

FORBRUKERNES FORVENTINGER FORBRUKERNES FORVENTINGER Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet 10.11.15 Hva kjennetegner dagens forbrukere handler mat ofte, 3 av 4 handler flere ganger i uken. er lojale og vanemessige, handler stort

Detaljer

ASYMMETRISKE INNKJØPSPRISER I DAGLIGVAREMARKEDET

ASYMMETRISKE INNKJØPSPRISER I DAGLIGVAREMARKEDET ASYMMETRISKE INNKJØPSPRISER I DAGLIGVAREMARKEDET En vurdering av konsekvensene av et forbud mot prisdiskriminering fra dominerende leverandører Juli 2018 Øystein Foros og Hans Jarle Kind Professorer Norges

Detaljer

Høring to utredningsrapporter om dagligvaresektoren

Høring to utredningsrapporter om dagligvaresektoren Nærings- og fiskeridepartementet Konkurransepolitisk avdeling Att: Fagdirektør Vibeke Andersen Bare per epost: postmottak@nfd.dep.no Høring to utredningsrapporter om dagligvaresektoren Oslo, 15. mars 2018

Detaljer

Kommentarer og innspill til tilsynets notat: «Metode for sammenlikning av innkjøpspriser til dagligvarekjedene» publisert på web mars 2019.

Kommentarer og innspill til tilsynets notat: «Metode for sammenlikning av innkjøpspriser til dagligvarekjedene» publisert på web mars 2019. Kommentarer og innspill til tilsynets notat: «Metode for sammenlikning av innkjøpspriser til dagligvarekjedene» publisert på web mars 2019. Av professor Tommy Staahl Gabrielsen, UiB og BECCLE. Dato: 27.

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Næringsøkonomi (=Ind. Org.= Ind. Ecs.) Studier av enkeltmarkeder Partiell likevekt

Detaljer

Kjedemakt. BECCLE seminar om matmarkedet. 5. mai 2015

Kjedemakt. BECCLE seminar om matmarkedet. 5. mai 2015 Kjedemakt BECCLE seminar om matmarkedet 5. mai 2015 Det grunnleggende problemet - markedsmakt Adam Smith: «The monopolists, by keeping the market constantly under-stocked, by never fully supplying the

Detaljer

Debatten om matmakten - hva nå?

Debatten om matmakten - hva nå? Debatten om matmakten - hva nå? NOU 2011:4 Samarbeidsrådet Øst 1.november 2011 Kartlegge Styrkeforholdene i matkjeden Konkurranseforhold Priser, vareutvalg Forbrukerinnflytelse Vurdere Effektiv ressursbruk

Detaljer

Misforstått matmakt SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-2/11. Norges Handelshøyskole. Lars Sørgard. http://www.nhh.no/sam/debatt/

Misforstått matmakt SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-2/11. Norges Handelshøyskole. Lars Sørgard. http://www.nhh.no/sam/debatt/ Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-2/11 Institutt for samfunnsøkonomi Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2011 Misforstått matmakt av Lars Sørgard Publisert

Detaljer

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Røros-konferansen 2013 Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Hva skal jeg snakke om.. TINE en kompleks verdikjede i kontinuerlig endring Kort om TINE Distribusjon Hvorfor egendistribusjon?

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1 Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan

Detaljer

Konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet

Konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet Konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet Adm. dir. Helge Hasselgård Dagligvareleverandørenes forening (DLF) Medlemsmøte i Byggevareindustrien 31. Mai 2017 Historien om DLF Dagligvareleverandørenes forening

Detaljer

NHO Mat og Drikkes høringsuttalelse følger nedenfor, og kan oppsummeres slik:

NHO Mat og Drikkes høringsuttalelse følger nedenfor, og kan oppsummeres slik: Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 22.03.2018 15.11.2017 GS/- 17/5552-1 Konkurranseforholdene i verdikjeden for mat og drikke.

Detaljer

Prisregulering og parallellimport av legemidler

Prisregulering og parallellimport av legemidler Prisregulering og parallellimport av legemidler Kurt R. Brekke (NHH), Tor Helge Holmås (UNI), Odd Rune Straume (Minho) Helseøkonomikonferansen Solstrand, 13. 14. mai, 2013 Oversikt Motivasjon og problemstilling

Detaljer

Coops oppkjøp av Ica Norge Konkurransetilsynets vurdering av foretakssammenslutningen

Coops oppkjøp av Ica Norge Konkurransetilsynets vurdering av foretakssammenslutningen Coops oppkjøp av Ica Norge Konkurransetilsynets vurdering av foretakssammenslutningen Konferanse om matmarkedet, BECCLE Oslo, 5. mai 2015 Avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen Seniorrådgiver Hans Petter

Detaljer

FOOD-UTREDNING: BUTIKKPREFERANSER I ENDRING: KONSUMENTENES PREFERANSER FOR LAVPRIS

FOOD-UTREDNING: BUTIKKPREFERANSER I ENDRING: KONSUMENTENES PREFERANSER FOR LAVPRIS FOOD-UTREDNING: BUTIKKPREFERANSER I ENDRING: KONSUMENTENES PREFERANSER FOR LAVPRIS Viktoria Eimind og Valeria Engelund Masterstudenter, NHH Hvordan har utviklingen for lavpriskjedene vært? AGENDA Hvilke

Detaljer

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt 1 million daglige kunder 1 750 dagligvarebutikker i 86 % av landets kommuner 1 000 leverandører 600

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Vertikale relasjoner i verdikjeden for mat: Reguleringsbehov og konkurransepolitikk

Vertikale relasjoner i verdikjeden for mat: Reguleringsbehov og konkurransepolitikk Dagligvarehandel, konkurranse og konkurranseevne Vertikale relasjoner i verdikjeden for mat: Reguleringsbehov og konkurransepolitikk Nils-Henrik M. von der Fehr Oslo, 10. januar 2013 Innhold Horisontale

Detaljer

Utviklingstrekk i byggevareindustrien. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (www.bi.no/bygg)

Utviklingstrekk i byggevareindustrien. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (www.bi.no/bygg) Utviklingstrekk i byggevareindustrien Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (www.bi.no/bygg) Bakgrunn (For)studie utført ved Senter for byggenæringen på BI på oppdrag fra Byggevareindustriens

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 05.04.2018 1 Forelesning 10 Oversikt Forrige uke så vi på hvordan velferd påvirkes av internasjonal handel med ulike økonomiske teorier om komparative

Detaljer

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref.: 201835963 Vår ref.: AS Vår dato: 12.10.2018 HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll

Detaljer

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Att.: Jostein Skår/Christian Lund OFFENTLIG VERSJON Vår ref: Deres ref: Oslo, 13. februar 2011 Saksansvarlig advokat: Trond Sanfelt VARSEL OM VEDTAK

Detaljer

Høring - to utredningsrapporter om dagligvaresektoren

Høring - to utredningsrapporter om dagligvaresektoren NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET postmottak@nfd.dep.no Deres ref: Oslo, 22.03.2018 Vår ref: Sigrid Sellæg Helland/ 18-8180 Høring - to utredningsrapporter om dagligvaresektoren Virke dagligvare viser til

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?

Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat? Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat? Professor Per Ingvar Olsen, Senter for samvirkeforskning, Handelshøyskolen BI Velferdssamfunnets

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske Bokklubbene og Norske Barne- og Ungdomsforfattere

Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske Bokklubbene og Norske Barne- og Ungdomsforfattere Norske Barne- og Ungdomsforfattere Att: Kari Sverdrup Postboks 261 Sentrum 0103 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 01.11.04 200304847-/ANH Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

KJØPERMAKT I DAGLIGVARESEKTOREN

KJØPERMAKT I DAGLIGVARESEKTOREN KJØPERMAKT I DAGLIGVARESEKTOREN av Tommy Staahl Gabrielsen, Frode Steen, Lars Sørgard og Steinar Vagstad. Bergen, april 2013 Utredning skrevet på oppdrag av Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet

Detaljer

Markedsrapporten 2016

Markedsrapporten 2016 Varegruppenes utvikling i dagligvarehandelen Markedsrapporten 2016 Struktur og endring i dagligvaremarkedet. Markedsrapporten 2016 gir grunnleggende og oppdatert informasjon om kategoriutvikling, prisutvikling,

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Butikkens samlede betydning for bygda

Butikkens samlede betydning for bygda Er det fortsatt behov for en statlig satsing på utkantbutikker? Utdrag fra rapporten "Merkur leker ikke butikk", Møreforskning (2014) Kommunal- og moderniseringdepartementets satsing på utkantbutikker

Detaljer

Mat makt og avmakt NOU 2011:4. Norsk Fjørfelag fagkonferanse i Stavanger 27.mai 2011

Mat makt og avmakt NOU 2011:4. Norsk Fjørfelag fagkonferanse i Stavanger 27.mai 2011 Mat makt og avmakt NOU 2011:4 Norsk Fjørfelag fagkonferanse i Stavanger 27.mai 2011 Kartlegge Styrkeforholdene i matkjeden Konkurranseforhold Priser, vareutvalg Forbrukerinnflytelse Vurdere Effektiv ressursbruk

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Konjunkturseminar juni Sjeføkonom Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni Sjeføkonom Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2018 Sjeføkonom Lars E Haartveit Men først: Hva er det pengene våre går til? Utviklingen for noen hovedgrupper i følge nasjonalregnskapet Mer enn en tredjedel går til disse to som

Detaljer

Lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren m.v. Advokat dr. juris Olav Kolstad

Lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren m.v. Advokat dr. juris Olav Kolstad Lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren m.v. Advokat dr. juris Olav Kolstad Hvorfor en lov om god handelsskikk? Matkjedeutvalgets maktanalyse "Dersom kjøpermakten benyttes til å presse

Detaljer

Tommy Staahl Gabrielsen professor, Universitet i Bergen. professor, Norges Handelshøyskole

Tommy Staahl Gabrielsen professor, Universitet i Bergen. professor, Norges Handelshøyskole A K T U E L L KO M M E N TA R Tommy Staahl Gabrielsen professor, Universitet i Bergen Lars Sørgard professor, Norges Handelshøyskole Matmakt til besvær Matkjedeutvalget har hatt i oppdrag å utrede styrkeforholdene

Detaljer

V2000-40 14.04.2000 Konkurranseloven 3-9 - Jens Hoff Garn & Ide AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3

V2000-40 14.04.2000 Konkurranseloven 3-9 - Jens Hoff Garn & Ide AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 V2000-40 14.04.2000 Konkurranseloven 3-9 - Jens Hoff Garn & Ide AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 Sammendrag: Franchisetakerne i franchisekonseptet Jens Hoff Garn & Ide AS gis dispensasjon

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Høringssvar etableringshindringer i dagligvaresektoren

Høringssvar etableringshindringer i dagligvaresektoren Nærings- og fiskeridepartementet Att: postmottak@nfd.dep.no Deres ref: Oslo, 12.03.2018 Vår ref: Torstein Schroeder/ Høringssvar etableringshindringer i dagligvaresektoren Vi viser til departementets pågående

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 10 November Purchase agreements: theories of harm in the decisional practise

Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 10 November Purchase agreements: theories of harm in the decisional practise Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 10 November 2016 Purchase agreements: theories of harm in the decisional practise Purchase agreements & theories of harm Commission's horisontal guidelines paras. 200-204:

Detaljer

Spørsmål: Hvorfor har Norcem hatt en dominerende stilling, og hva er motivasjonen for observerte etableringsforsøk?

Spørsmål: Hvorfor har Norcem hatt en dominerende stilling, og hva er motivasjonen for observerte etableringsforsøk? Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Etableringsforsøk i det norske sementmarkedet Spørsmål: Hvorfor har Norcem hatt en dominerende stilling, og hva er motivasjonen

Detaljer

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA TROMS I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-16/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Total

Detaljer

Morgendagens betalingsløsninger - krav til. tjenesteleverandørene. Magne Solberg, CIO Coop Norge

Morgendagens betalingsløsninger - krav til. tjenesteleverandørene. Magne Solberg, CIO Coop Norge Morgendagens betalingsløsninger - krav til tjenesteleverandørene Magne Solberg, CIO Coop Norge Vår misjon Coop skal skape medlemsnytte for våre medlemmer og eiere hver dag! Petter... Coop kortversjonen

Detaljer

Lokale og nasjonale prisstrategier i det norske dagligvaremarkedet

Lokale og nasjonale prisstrategier i det norske dagligvaremarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2013 Lokale og nasjonale prisstrategier i det norske dagligvaremarkedet En empirisk undersøkelse av Kiwi og REMA 1000 Trine Særvoll og Merete Bøe Tjøm Veileder: Lars

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

Forbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010

Forbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010 Forbruksutvikling av frukt og grønt Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010 Forbruket har økt i 10 år Kilde: SSB/SLF/NFGF Norge har hatt en vekts i forbruket på både frukt

Detaljer

Gullbelagte kundemagasiner!

Gullbelagte kundemagasiner! Gullbelagte kundemagasiner! I et av de mest kompetitive markedene i Europa, kan analysebyrået MillwardBrown dokumentere at mottakere av kundemagasiner har en høyere merkepreferanse og handler mer av de

Detaljer

FOOD-UTREDNING: BRANSJEGLIDNING: HVA SKJER NÅR EUROPRIS ETABLERER SEG I NABOLAGET?

FOOD-UTREDNING: BRANSJEGLIDNING: HVA SKJER NÅR EUROPRIS ETABLERER SEG I NABOLAGET? FOOD-UTREDNING: BRANSJEGLIDNING: HVA SKJER NÅR EUROPRIS ETABLERER SEG I NABOLAGET? Henriette Ankerud og Mia Walle-Hansen Masterstudenter, NHH Vi har undersøkt hvordan det påvirker Kiwi-butikker at Europris

Detaljer

Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad

Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad Hæ? Matkjedeutvalg? Er det et problem? Det er lov å tjene penger i Norge. Det er til og med en fordel for

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Deres ref.: Att.: Marit Mathisen. Oslo, Phonect kommentarer til varslet vedtak i marked 15

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Deres ref.: Att.: Marit Mathisen. Oslo, Phonect kommentarer til varslet vedtak i marked 15 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref.: 1804194 Att.: Marit Mathisen Oslo, 28.06.19 Phonect kommentarer til varslet vedtak i marked 15 Viser til varslet vedtak i markedet

Detaljer

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk Mottaker LMD Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2017/0057-3 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 20.03.2017 Høringsuttalelse

Detaljer

Det norske dagligvaremarkedet: Relasjoner mellom detaljist og produsent

Det norske dagligvaremarkedet: Relasjoner mellom detaljist og produsent NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Siviløkonomutredning i fordypningsområdet: Strategi, organisasjon og ledelse Veileder: Professor Sven Haugland Det norske dagligvaremarkedet: Relasjoner mellom

Detaljer

Hva vil forbrukerne ha?

Hva vil forbrukerne ha? Hva vil forbrukerne ha? Unni Kjærnes Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høyskolen i Oslo og Akershus - Hvem og hva er «norske forbrukere»? - Ønsker, forventninger og krav holdninger og handlinger - Hvilke

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE OM NORSK MOTE- OG KLESINDUSTRI

SPØRREUNDERSØKELSE OM NORSK MOTE- OG KLESINDUSTRI SPØRREUNDERSØKELSE OM NORSK MOTE- OG KLESINDUSTRI Norsk klessindustri fremstår i dag svært variert, ikke minst m.h.t. størrelsesorden på bedrifter og produktutvalg. Vårt ønske er nettopp å få frem dette

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:

Detaljer

Sak 182/11 NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat

Sak 182/11 NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat Komite for næring Sak 182/11 NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende høringsuttalelse til

Detaljer

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes

Detaljer

Elise Sandanger. Veileder: Sissel Jensen. Selvstendig utredning innen masterstudiet i økonomi og administrasjon, hovedprofil Økonomisk styring

Elise Sandanger. Veileder: Sissel Jensen. Selvstendig utredning innen masterstudiet i økonomi og administrasjon, hovedprofil Økonomisk styring NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2012 Elise Sandanger Veileder: Sissel Jensen Selvstendig utredning innen masterstudiet i økonomi og administrasjon, hovedprofil Økonomisk styring NORGES HANDELSHØYSKOLE

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

MARGINER OG MARKEDSMAKT I MATMARKEDET: LITT OM DET SOM ER GJORT OG NOE OM DET SOM KANSKJE BURDE VÆRT GJORT Frode Steen Professor, Institutt for

MARGINER OG MARKEDSMAKT I MATMARKEDET: LITT OM DET SOM ER GJORT OG NOE OM DET SOM KANSKJE BURDE VÆRT GJORT Frode Steen Professor, Institutt for MARGINER OG MARKEDSMAKT I MATMARKEDET: LITT OM DET SOM ER GJORT OG NOE OM DET SOM KANSKJE BURDE VÆRT GJORT Frode Steen Professor, Institutt for samfunnsøkonomi, NHH Oslo, 05. Mai 2015 Utgangspunkt Norsk

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Netthandel byggevarer 2015

Netthandel byggevarer 2015 Netthandel byggevarer 2015 Status og trender salg til sluttkunder i Norge Richard Jacoby-Larsen, Partner CERVO AS Bakgrunn Rapport Byggevarekjeder 2015 Kvalitativ undersøkelse Netthandel byggevarer 2015

Detaljer

En del av en norsk verdikjede. Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt

En del av en norsk verdikjede. Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt En del av en norsk verdikjede Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt er et handelshus for hele landet KJØPMANNSEIDE BUTIKKER BUTIKKER I HELE LANDET VARER ANSATTE ca. 60 % 87 % 25

Detaljer

V2001-76 15.08.2001 Fagmøbler Norge AS - dispensasjon - konkurranseloven 3-1 og 3-3

V2001-76 15.08.2001 Fagmøbler Norge AS - dispensasjon - konkurranseloven 3-1 og 3-3 V2001-76 15.08.2001 Fagmøbler Norge AS - dispensasjon - konkurranseloven 3-1 og 3-3 Sammendrag: Medlemmene av Fagmøbler Norge AS er gitt dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd til å samarbeide

Detaljer

Skohandelen Knut Erik Rekdal /

Skohandelen Knut Erik Rekdal / Skohandelen 216 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Flat utvikling i skohandelen i 216 I de siste 4 årene har utviklingen vært relativt flat i skofaghandelen Antallet butikker reduseres og man ser at omsetningen

Detaljer

V2001-10 16.01.2001 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 - Safarikjeden

V2001-10 16.01.2001 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 - Safarikjeden V2001-10 16.01.2001 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 - Safarikjeden Sammendrag: Dagligvarekjeden Safari AS og dets franchisemedlemmer gis dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd,

Detaljer

RAPPORT KONKURRANSE I DAGLIGVAREMARKEDET - KONKURRANSE I ALLE LEDD

RAPPORT KONKURRANSE I DAGLIGVAREMARKEDET - KONKURRANSE I ALLE LEDD RAPPORT KONKURRANSE I DAGLIGVAREMARKEDET - KONKURRANSE I ALLE LEDD Bunnpris Øvrige Joker Nærbutikken Annet NG Rema 1000 Bunnpris KIWI Rema 1000 Spesialbutikker NorgesGruppen Netthandel Obs Coop Mega Coop

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

V1999-02 21.01.99 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd - REMA 1000 Norge AS

V1999-02 21.01.99 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd - REMA 1000 Norge AS V1999-02 21.01.99 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd - REMA 1000 Norge AS Sammendrag: Rema 1000 Norge AS er gitt dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid i konkurranseloven slik at selskapet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL RAPPORT OM ETABLERINGSHINDRINGER I DAGLIGVARESEKTOREN

HØRINGSUTTALELSE TIL RAPPORT OM ETABLERINGSHINDRINGER I DAGLIGVARESEKTOREN Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Epost: Vår dato: Vår referanse: Deres dato: gunins 13.03.2018 18/5532 15.11.2017 HØRINGSUTTALELSE TIL RAPPORT OM ETABLERINGSHINDRINGER I DAGLIGVARESEKTOREN

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT Hermetisert fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 %

Detaljer

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom?

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom? Fusjoner Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv, dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet i

Detaljer

17/ Høring av to utredningsrapporter om dagligvaresektoren

17/ Høring av to utredningsrapporter om dagligvaresektoren 1 av 6 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal +47 90 51 83 79 Deres dato Deres referanse 15.11.2017 17/5552-1 Høring av to utredningsrapporter

Detaljer

Teori for vertikale bindinger

Teori for vertikale bindinger Lars Sørgard: Teori for vertikale bindinger Publisert i: Konkurranse, 1999, 2(1), 14-17. I næringer hvor det stilles spørsmål ved hvorvidt konkurransen fungerer effektivt, er den vertikale organiseringen

Detaljer