Personalrapport for politiet

Transkript

1 Personalrapport for politiet

2 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Formål Innretning og avgrensning Datakilder og databearbeiding Organisatoriske endringer og sammenlignbarhet over tid BEMANNINGSUTVIKLING Politistillinger Juriststillinger Sivile stillinger Fordeling etter ansettelsesforhold Sommervikarer PERMISJONER, PENSJONERING OG TURNOVER Permisjoner Antall årsverk i permisjon fordelt på permisjonskategori Andel årsverk i permisjon av totalt antall årsverk Andel årsverk i permisjon pr. stillingskategori Foreldrepermisjoner utvikling i antall årsverk Foreldrepermisjoner kjønnsfordeling Andel årsverk i permisjon pr. politidistrikt, særorgan og andre enheter Pensjon Avgang pensjon pr. år Gjennomsnittsalder ved avgang pensjon Forventet pensjonsavgang for politiutdannede Uførepensjon Annen avgang i etaten (turnover) KJØNNSFORDELING Stillingskategori og kjønnsfordeling Kjønnsfordeling pr. enhet i politiet Kjønnsfordeling på aldersgrupper og stillingskategorier Ledere og kjønnsfordeling Deltidsansatte OVERTID Bruk av overtid i politiet SYKEFRAVÆR OG PERSONSKADER Politiet en IA-virksomhet Totalt sykefravær egenmeldt og legemeldt Utvikling i sykefravær pr. kvartal fordelt på kjønn og sektor Sykefravær pr. politidistrikt, særorgan og andre enheter Utvikling i korttids- og langtidssykefravær Sykefravær fordelt på stillingskategori for Personskader LÆRLINGER REFERANSER VEDLEGG

3 1 SAMMENDRAG Personalrapporten gir en oversikt over personalressursene i politiet for perioden Rapporten har som formål å gi riktig og relevant styringsinformasjon for utviklingen innenfor personalområdet. Utviklingen innenfor ulike sider av personalforvaltningen er også viktig å følge i forbindelse med iverksetting av nærpolitireformen, siden reformen innebærer omfattende endringer for de ansatte i etaten. Bemanning Politiet har de siste årene fått en betydelig ressurstilførsel, særlig i form av nye stillinger. Ved utgangen av 2017 var det i overkant av årsverk i etaten. Dette var en økning på om lag årsverk siden utgangen av Økningen har særlig kommet i form av flere politiårsverk i politidistriktene. Politidistriktene har økt med i underkant av årsverk, hvorav om lag årsverk er politistillinger. Pensjonering Selv om særaldersgrensen har ligget fast i mange år, har seniorpolitikken i politiet som mål å få politiutdannede til å stå lenger i jobb, utover 57-årsgrensen. Seniorenes kompetanse er en ressurs som etaten har god bruk for. Dette er også nedfelt som mål i den overordnede IA-handlingsplanen for politiet. For medarbeidere med særalder 60 år har det vært en svak økning i gjennomsnittsalder ved fratreden i perioden, fra 57,8 år i 2013 til 58,1 år i For gruppen sivile har det vært en betydelig økning i andel ansatte som benytter seg av AFP-ordningen. 59 prosent av de sivile som gikk av med pensjon i 2017 gikk av før fylte 67 år. I 2013 var denne andelen i overkant av 47 prosent. Det var en liten nedgang i gjennomsnittsalderen ved avgang pensjon for sivile fra 66,0 år i 2013 til 65,8 år i Uførepensjon I perioden økte antallet uførepensjonister i politiet. I henhold til IAhandlingsplanen for etaten er det et ønske om at den negative utviklingen i uttak av 100 prosent uførepensjon reduseres. Fra 2013 til 2017 har antallet som har gått av med 100 prosent uførepensjon og sluttet i etaten blitt redusert fra 30 til 13 personer årlig. Permisjoner Andelen årsverk i permisjon har vært 4,9 prosent i gjennomsnitt i hele perioden Målt i årsverk utgjorde foreldrepermisjoner ca. 46 prosent av permisjonene i Medarbeidere i permisjon for å tiltre annen stilling (utenfor etaten) var den nest største gruppen med ca. 24 prosent. I 2017 har etaten til en hver tid hatt i gjennomsnitt 202 medarbeidere i permisjon for å tiltre annen stilling. Flere av disse er politiutdannede som jobber midlertidig hos Sysselmannen på Svalbard eller har tiltrådt stilling hos PST (den sentrale enhet). Den tredje største gruppen var medarbeidere i sykdomsrelaterte permisjoner med ca. 16 prosent i Sivile er den stillingskategorien som hadde størst andel i sykdomsrelaterte permisjoner. 3

4 Turnover Andelen fast ansatte som fratrer sin stilling grunnet overgang til annen virksomhet utenfor politiet beskrives som turnover. Selv om antallet ansatte i politiet har økt betydelig de siste årene, har antall ansatte som velger å si opp en fast stilling i politiet gått ned, noe som har resultert i en nedgang i turnover fra 2,34 prosent i 2013 til 1,75 prosent i Statistikken viser at turnover for politiutdannede er betydelig lavere enn for jurister og sivile. For politiutdannede har turnover blitt redusert fra 1,15 prosent i 2013 til 0,88 prosent i Medarbeidere som har fratrådt for å tiltre stilling i Politiets sikkerhetstjeneste er medregnet ved beregning av turnover. For medarbeidere i sivile stillinger har turnover blitt redusert fra 3,8 prosent i 2013 til 2,97 prosent i Juristgruppen er den stillingskategorien med høyest turnover. Også for denne gruppen har det vært en betydelig nedgang, fra 5,29 prosent i 2013 til 3,23 prosent i Kjønnsfordeling En god kjønnsbalanse i politiet er nødvendig for å skape en attraktiv arbeidsplass, og for at politiet skal tiltrekke og beholde viktig kompetanse i fremtiden. Andelen kvinner i politiet var i underkant av 46 prosent ved utgangen av Dette er en økning på 1,5 prosentpoeng siden For politistillingene har andelen kvinner økt fra 27 prosent til 31 prosent i samme periode. Dette har blant annet sammenheng med at Politihøgskolen har jobbet målrettet gjennom flere år for å øke antall kvinner som tar politiutdanning. Politihøgskolens opptak for 2017 viste tidenes høyeste kvinneandel med hele 46 prosent kvinnelige studenter. I takt med at andelen kvinner i politiet øker, tiltar også andelen kvinner i lederstillinger. En overordnet plan for kjønnsbalanse i politiet har som mål om å nå 40 prosent kvinnelige ledere i politiet innen Ved utgangen av 2017 var 32 prosent av ledere i politiet kvinner, som er en økning på 2 prosentpoeng fra utgangen av Overtid Etablering av tjenestekontor er et tiltak som er gjort for blant annet å kunne redusere den generelle overtidsbruken i politiet gjennom strategisk tjenesteplanlegging. Antall overtidstimer pr. årsverk for politistillinger, juriststillinger og sivile stillinger var henholdsvis 79 timer pr. årsverk, 60 timer pr. årsverk og 23 timer pr. årsverk i Både politi- og juriststillinger har hatt en reduksjon i antall overtidstimer pr. årsverk på om lag 11 prosent fra 2015 til Størst reduksjon har det vært blant sivile stillinger med i underkant av 15 prosent i samme periode. Sykefravær Det totale sykefraværet (egenmeldt og legemeldt) for politiet har fra 2013 til 2016 vært om lag 5 prosent. I 2017 steg det totale sykefraværet til 5,3 prosent. Statistikken viser at det totalt sett har vært lavest sykefravær for gruppen jurister. Høyest sykefravær har kvinner i sivile stillinger med 8,3 prosent i Sykefraværet totalt for politiet er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for staten. 4

5 Dette gjelder både for kvinner og menn. Sykefraværet for statlig ansatte i Norge var 6,3 prosent i 2017, opp fra 6,1 prosent året før. Politiet har i sin overordnede IA-handlingsplan lagt til grunn at det samlede legemeldte sykefraværet for etaten ikke skal overstige 4,5 prosent. Det er videre et mål om at det legemeldte sykefraværet for kvinner ikke skal overstige 5,6 prosent. Det legemeldte sykefraværet for 2017 var totalt for etaten på 4,1 prosent og ligger fortsatt under målet om maksimalt 4,5 prosent. For kvinner var det legemeldte sykefraværet 5,8 prosent og overstiger dermed målet om maksimalt 5,6 prosent legemeldt sykefravær for kvinner. Personskader Det ble rapportert om 442 personskader i politiet i De siste årene har det vært økt fokus på systematisk HMS-arbeid for å øke bevisstheten hos ledere og ansatte om betydningen av å rapportere personskader, nesten-ulykker, avvik og andre hendelser. Det antas imidlertid fortsatt å være ulik praksis for innrapportering av personskade, slik at det er betydelig usikkerhet om omfanget av slike skader. Lærlinger Regjeringen stiller krav til at alle statlige virksomheter skal ta inn minst en lærling. Tidligere år har Politidirektoratet tolket "virksomhet" tilsvarende juridisk enhet, noe som tilsier at politiet er én virksomhet. I 2017 ble det derimot presisert at alle underliggende enheter er pliktet til å tilknytte seg minimum en lærling. Ved utgangen av 2017 hadde politiet 19 lærlinger, fordelt på 6 enheter i politiet. Politiet mangler dermed lærlinger ved 16 enheter. 5

6 2 INNLEDNING 2.1 Formål Personalrapporten gir en oversikt over personalressursene i politiet for perioden Rapporten har som formål å gi ledelsen i politiet riktig og relevant styringsinformasjon for utviklingen innenfor personalområdet. Målgruppen for personalrapporten er ledelsen og organisasjonene i politiet, Justis- og beredskapsdepartementet, samt ulike samfunnsaktører og publikum generelt. 2.2 Innretning og avgrensning I rapporten presenteres statistikk og korte kommentarer til utviklingen. Rapporten dekker i hovedsak perioden januar 2016 ble norsk politi omorganisert fra 27 til 12 politidistrikt. Personalrapporten tar utgangspunkt i den nye politidistriktstrukturen, også for perioden I denne personalrapporten henvises det enten til politiet i sin helhet, direkte til de enkelte enhetene i politiet eller til en gruppering av enhetene i politidistrikt, særorgan og andre enheter. - Politidistrikt består av alle 12 politidistrikt. - Særorgan består av Kripos, ØKOKRIM, Politiets utlendingsenhet (PU) og Utrykningspolitiet (UP). - Andre enheter består av Grensekommissariatet (GK), Nasjonalt IDsenter (NID), Politihøgskolen (PHS), Politidirektoratet (POD), Namsfogden i Oslo 1, Politiets IKT-tjenester (PIT) og Politiets fellestjenester (PFT). For enhetene i særorganene og andre enheter vil det benyttes forkortelser i tabellene og figurene Datakilder og databearbeiding Dataene i rapporten er hentet fra politiets lønns- og personalsystem (SAP), som inneholder detaljerte lønns- og personopplysninger om alle ansatte i politiet. Et unntak er for gjennomsnittlig sykefravær i Norge og for staten. Her benyttes tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene er pr. 31. desember for hvert av årene dersom ikke annet er oppgitt. Antall lønnede årsverk eller antall lønnede ansatte benyttes som grunnlag for beregningene i rapporten. I utgangspunktet tas alle faste og midlertidig ansatte med i beregningene (inkl. vikarer, lærlinger, ekstrahjelp, åremål og embedsmenn). Ansatte som lønnes av etaten, men som er i utenlandstjeneste, vil være inkludert i beregningene. De som er i utenlandstjeneste vil i all hovedsak ha stillingskode som internasjonal rådgiver, som er en sivil 1 Namsfogden i Oslo ble underlagt Oslo politidistrikt 1. april

7 stillingskode. Beordrede til Utrykningspolitiet, reinpolitiet, tjeneste i internasjonale fredsbevarende operasjoner, samt Politidirektoratet og evt. andre særorgan telles der de har sin faste stilling og får lønn utbetalt. Ved permisjon fra en stilling i etaten for å jobbe et annet sted i etaten, vil man være lønnet og dermed telles der man faktisk jobber. På grunn av utenlandstjeneste og beordringer kan noen politidistrikt være registrert med flere lønnede årsverk enn det de faktisk har tilgjengelig i politidistriktet. Følgende grupper tas ikke med i beregningen av antall lønnede årsverk/ansatte: - ansatte i foreldrepermisjoner - timelønte og ansatte på pensjonistvilkår - innleide eksterne - medarbeidere på tiltak (NAV) (selv om noen får lønn utbetalt fra politidistriktet) - medarbeidere i ulønnede permisjoner telles ikke med. De som er i delvise permisjoner telles med den tilstedeværelsesgraden de har. Et unntak fra dette gjelder beregningene i avsnittet om permisjoner i kapittel fire, samt beregningene knyttet til sykefravær i kapittel syv. Her inkluderes også ansatte i foreldrepermisjoner og ulønnede permisjoner. I kapittel fem er ansatte i foreldrepermisjoner inkludert i beregningene. Gjennomgående i rapporten deles stillingskodene inn i stillingskategoriene politi, jurist og sivil. Oversikt over hvilke stillingskoder som inngår i de ulike kategoriene er presentert i vedlegg 1. Namsfogder i politidistrikt er inkludert i de respektive politidistriktene. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er ikke inkludert i tallgrunnlaget. Sysselmannen på Svalbard er heller ikke inkludert i analysen. Mangelfull registrering i SAP, samt at ansattinformasjon registreres forskjellig i de ulike enhetene i politiet er en potensiell feilkilde i datagrunnlaget. Det er gjort et betydelig arbeid med dataene for å minimere denne feilkilden Organisatoriske endringer og sammenlignbarhet over tid Over tidsperioden det sees på i denne rapporten har det skjedd flere organisatoriske endringer som vil innvirke på sammenlignbarheten mellom enhetene over tid. - Politiets data- og materielltjeneste ble delt i to tjenesteleverandører Politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester fra 1. mars Fra og med 2014 blir disse enhetene behandlet hver for seg. - ATK-senteret på Hustad ble overført fra Møre og Romsdal politidistrikt til Utrykningspolitiet fra 1. januar I forbindelse med sammenslåingen ble om lag 25 årsverk flyttet fra Møre og Romsdal politidistrikt til Utrykningspolitiet. - Namsfogden i Oslo ble underlagt Oslo politidistrikt 1. april

8 - I mai 2017 ble deler av Nordland politidistrikt overført til Troms politidistrikt gjennom deling av gamle Midtre Hålogaland politidistrikt. I underkant av 90 årsverk ble overført fra Nordland til Troms, hvorav 30 var sivile stillinger, 4 var jurister og 56 var politistillinger. - I november 2017 ble kommunen Vanylven, som tidligere inngikk i Vest politidistrikt, overført til Møre og Romsdal politidistrikt. Sammenslåingen bidro til at fire årsverk ble flyttet fra Vest politidistrikt til Møre og Romsdal politidistrikt. - Flere medarbeidere ble overført fra politidistriktene til Politiets IKTtjenester i 2016 og Årsaken til dette er blant annet at Politiets IKTtjenester ble tillagt det samlede ansvaret for IKT i etaten. - Flere arbeidsoppgaver knyttet til EBA, som renholds- og kantinedrift, er gradvis blitt overført fra politidistriktene til Politiets fellestjenester i Dette har medført at flere medarbeidere har blitt overført til denne enheten. I tillegg har Politiets fellestjenester i løpet av 2017 overtatt oppgaver knyttet til lønn- og regnskap fra politidistriktene og det er etablert et senter for lønn- og regnskap i Kristiansund. 8

9 3 BEMANNINGSUTVIKLING Figur 3.1 viser utviklingen i antall årsverk i politiet fordelt på politidistrikt, særorgan og andre enheter fra 2013 til I denne perioden har antall årsverk i etaten økt med totalt årsverk, tilsvarende en økning på 15,4 prosent. Politidistriktene har økt med årsverk, særorganene har økt med 382 årsverk og andre enheter har økt med 470 årsverk. Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 11,2 prosent i politidistriktene, 34 prosent i særorganene og 43,6 prosent i andre enheter. 2 Figur 3.1 Antall årsverk i politiet. Utgangen av året En av årsakene til at andre enheter har hatt en betydelig økning i antall årsverk denne perioden er blant annet at arbeidsoppgaver knyttet til EBA, som renholds- og kantinedrift, ble overført fra politidistriktene til Politiets fellestjenester i I tillegg har Politiets fellestjenester i løpet av 2017 overtatt oppgaver knyttet til lønn- og regnskap fra politidistriktene og det er etablert et senter for lønn- og regnskap i Kristiansund. Flere medarbeidere ble også overført fra politidistriktene til Politiets IKT-tjenester i 2016 og 2017 da Politiets IKT-tjenester ble tillagt det samlede ansvaret for IKT i etaten. 3.1 Politistillinger Figur 3.2 viser utviklingen i antall politiårsverk fordelt på politidistrikt, særorgan og andre enheter fra 2013 til I denne perioden har antall 2 For utvikling i antall årsverk pr. enhet, se vedlegg 2. 9

10 politiårsverk i etaten økt med årsverk, som tilsvarer en økning på 15,9 prosent. 3 Politidistriktene har økt med politiårsverk siden utgangen av Figur 3.2 Antall politiårsverk i politiet. Utgangen av året Juriststillinger Fra 2013 til 2017 har antall juristårsverk i etaten økt med 133 årsverk, eller 18,3 prosent, se figur Det er særlig i politidistriktene denne økningen har funnet sted. Figur 3.3 Antall juristårsverk i politiet. Utgangen av året For utvikling i antall politiårsverk pr. enhet, se vedlegg 3. 4 For utvikling i antall juristårsverk pr. enhet, se vedlegg 4. 10

11 3.3 Sivile stillinger Fra 2013 til 2017 har antall sivile stillinger i etaten økt med 735 årsverk, eller 14,3 prosent, se figur 3.4. Det er særorganene og andre enheter som har hatt størst vekst i antall sivile årsverk med henholdsvis 264 og 441 årsverk, tilsvarende 41,5 og 48,3 prosent. 5 En av hovedårsakene til økningen i andre enheter skyldes overføring av oppgaver og medarbeidere fra politidistriktene til politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester, som nevnt innledningsvis i kapittel 3. Figur 3.4 Antall sivile årsverk i politiet. Utgangen av året Fordeling etter ansettelsesforhold Antall ansatte, kategorisert etter ansettelsesforhold i perioden , fremgår av tabell 3.1. I politidistriktene var andelen fast ansatte 91,9 prosent i For særorganene og andre enheter var andelen fast ansatte henholdsvis 98,3 og 91,1 prosent i Totalt sett har det de siste årene vært en økning i antall ansatte i midlertidige stillinger, og andelen ansatte i midlertidig stillinger har økt med 2 prosentpoeng fra 2013 til I politidistriktene skyldes denne økningen blant annet at enkelte fast ansatte er midlertidig i en annen stilling i påvente av endelig innplassering i ny geografisk struktur. Det har også vært en økning i midlertidige stillinger i andre enheter, blant annet i Politidirektoratet som følge av pågående prosjekter. I 2014 og 2015 var det en økning i andelen midlertidig ansatte i særorganene. Denne økningen kan til dels forklares med en kraftig økning i antall flyktningankomster utover høsten 2015, som gjorde det nødvendig med en styrking av Politiets utlendingsenhet for å håndtere oppgaver tilknyttet registrering og oppfølging av asylsøkere. Dette medførte at Politiets 5 For utvikling i antall sivile årsverk pr. enhet, se vedlegg 5. 11

12 utlendingsenhet tilsatte flere midlertidige for å dekke opp for økt arbeidsmengde. Tabell 3.1 Antall ansatte kategorisert etter ansettelsesforhold og fordelt på politidistrikt, særorgan og andre enheter. Utgangen av året Politidistrikt Særorgan Andre enheter Fast ansatte Midlertidig ansatte Vikarer Totalt ) Antall ansatte inkludert ansatte i foreldrepermisjoner. 2) Medarbeidere som har permisjon fra en fast stilling i etaten for å inneha en midlertidig stilling eller et vikariat er i noen grad registrert som midlertidig ansatte eller vikarer, til tross for at de har en fast stilling i politiet. 3.5 Sommervikarer Bruken av sommervikarer varierer betydelig mellom politidistriktene. Figur 3.5 viser utviklingen i bruk av sommervikarer i politistillinger ved utgangen av juli i perioden Sør-Øst politidistrikt og Agder politidistrikt har i perioden ansatt betydelig flere sommervikarer enn de øvrige politidistriktene. Disse politidistriktene har betydelig med tilreisende om sommeren, og for å opprettholde god tjenesteleveranse i sommermånedene er det behov for sommervikarer. Figur 3.5 Antall sommervikarer (årsverk) i politistillinger fordelt på politidistriktene. Utgangen av juli

13 4 PERMISJONER, PENSJONERING OG TURNOVER 4.1 Permisjoner Det er permisjoner av lengre varighet som er lagt til grunn for målingene i dette kapittelet. Permisjonene er kategorisert i 5 hovedgrupper: 6 Foreldrepermisjoner Omsorgspermisjoner Permisjon for å tiltre annen stilling Sykdomsrelaterte permisjoner u/lønn Andre permisjoner u/lønn Antall årsverk i permisjon fordelt på permisjonskategori Tabell 4.1 viser antall årsverk i de ulike permisjonskategoriene ved utgangen av året og et gjennomsnitt for året basert på status pr. siste dag i måneden. Den viser også et gjennomsnitt for antall ansatte som til enhver tid er i en eller annen form for permisjon. Tabell 4.1 Antall årsverk og antall medarbeidere i de ulike permisjonskategoriene Andel av totalt antall årsverk i permi Årsverk Antall Andel Årsverk Antall Andel Årsverk Antall av av totalt totalt antall antall årsverk årsverk i permi- Gj. Gj. Gj. Gj. Gj. snitt snitt snitt snitt Gj. snitt Pr. for for Pr. for for i permisjon Pr. snitt for året året sjon året året for året året sjon Foreldrepermisjon ,6 % ,6 % ,6 % Omsorgspermisjon ,6 % ,0 % ,0 % Perm annen stilling ,2 % ,3 % ,6 % Sykdomsrel. perm ,0 % ,2 % ,6 % Andre permisjoner ,6 % ,9 % ,3 % Sum permisjoner % % % Gjennomsnittlig antall årsverk i permisjon har økt fra 791 årsverk i 2015 til 829 årsverk i Gjennomsnittlig antall ansatte som til enhver tid er i permisjon har økt fra i 2015 til i Økningene i antall årsverk og antall ansatte som er i permisjon i det all vesentligste skyldes økningen i bemanningen. Ser en på den prosentvise andelen årsverk i permisjon i perioden , jfr. kapittel 4.1.2, har det totalt sett ikke vært noen endring i andelen som er i permisjon. Dette kan også være tilfelle for tall brutt ned på de ulike permisjonskategoriene. 6 Se vedlegg 6 for ytterligere spesifikasjon av underliggende permisjonskoder. Som følge av at noen permisjonskoder benyttes både ved korte og lengre fravær kan det være tatt med noen fravær som varer kun dager. Permisjonene er målt som antall årsverk i permisjon pr. siste kalenderdag i måneden. 13

14 Foreldrepermisjoner er den største permisjonsgruppen. Foreldrepermisjonene har økt fra 368 årsverk i 2015 til 378 i 2017 og utgjør i underkant av halvparten av totalt antall årsverk i permisjoner i perioden. I 2017 var gjennomsnittlig 409 ansatte i foreldrepermisjon til enhver tid. Medarbeidere i permisjon for å tiltre annen stilling er den nest største gruppen. Gjennomsnittlig antall årsverk i permisjon for å tiltre annen stilling har økt fra 184 i 2015 til 196 årsverk i Totalt 202 ansatte var til enhver tid i permisjon i for å tiltre annen stilling i Denne permisjonstypen utgjør 23,2-24,3 prosent av total antall årsverk permisjoner i perioden. 7 "Sykdomsrelaterte permisjoner" har økt fra 110 til 129 årsverk i perioden. Dette er i all vesentlighet medarbeidere som har nådd maksdato for sykepengerettigheter fra NAV og gått over i en hel eller delvis sykepermisjon uten lønn fra etaten. Omsorgspermisjoner var 84 årsverk i 2015, 89 i 2016 og 83 årsverk i Gruppen utgjør prosent av totalt antall årsverk i permisjon. Dette er permisjoner hjemlet i fellesbestemmelsenes 20 vedr. omsorg for barn og pleie av nærstående i hjemmet. Den største undergruppen her er tjenestefri i inntil 3 år uten lønn i forbindelse med omsorg for barn under 12 år, jfr. fellesbestemmelsene 20 nr. 7. I 2017 utgjorde denne gruppen i gjennomsnitt 70 årsverk. Permisjonen kan tas ut som deltid dersom tjenesten tillater det. Dette gjenspeiles i et høyt antall medarbeidere i permisjon i forhold til antall årsverk. I gruppen omsorgspermisjoner var det til enhver tid ca. 83 årsverk i permisjon fordelt på 202 medarbeidere. Den siste gruppen, Andre permisjoner uten lønn, utgjør +/- 5 prosent av totalen eller i gjennomsnitt årsverk i perioden. Gruppen omfatter blant annet permisjoner knyttet til militærtjeneste, utdanning, kommunale og fylkeskommunale verv, medlemmer av arbeidstakerorganisasjonene som har rett til permisjon for å tiltre tillitsverv eller som funksjonær i arbeidstaker - organisasjonen de er medlem av, permisjoner for å følge ektefelle ved beordring, tjeneste i internasjonale organisasjoner, velferdspermisjon > 1 måned mv. Medarbeidere som tjenestegjør i internasjonale fredsbevarende operasjoner lønnes av etaten og er ikke medregnet i permisjonene Andel årsverk i permisjon av totalt antall årsverk Tabell 4.2 viser andelen årsverk i permisjon i prosent av totalt antall årsverk for stillingsgruppene politi, jurist og sivil. I gjennomsnitt har andelen årsverk i permisjon vært 4,9 prosent i perioden For juristene har andelen gått ned fra 8,9 prosent i 2015 til 7,6 prosent i For medarbeidere i politistillinger har andelen gått opp fra 4,4 prosent i 2015 til 4,7 prosent i For sivile stillinger er andelen redusert fra 5,3 prosent i 2015 til 4,7 prosent i Ansatte med permisjon for å tiltre annen stilling internt i etaten er ikke medregnet. Medarbeidere i permisjon for å tiltre stilling hos PST eller Sysselmannen på Svalbard er medregnet i perm annen stilling. 14

15 Tabell 4.2 Årsverk i permisjon for ulike stillingsgrupper, andel i permisjon, gjennomsnitt for året Sum Sum Sum årsverk årsverk årsverk Årsverk inkl. Andel Årsverk inkl. Andel Årsverk i inkl. Andel i perm. perm. i i perm. perm. i perm. perm. i Gj.snitt Gj.snitt perm Gj.snitt Gj.snitt perm Gj.snitt Gj.snitt perm Jurist.st ,9 % ,8 % ,6 % Polititj.st ,4 % ,8 % ,7 % Sivile Stil ,3 % ,6 % ,7 % Totalt ,9 % ,9 % ,9 % Andel årsverk i permisjon pr. stillingskategori Tabell 4.3 viser andel årsverk i permisjon for stillingskategoriene politi, jurist og sivil og fordelt på de ulike permisjonskategoriene. Hovedtyngden av permisjoner er ulikt fordelt på permisjonskategoriene for de tre ansattgruppene politi, jurist og sivil. Politi- og juristkategoriene har størst andel innenfor "foreldrepermisjoner" og "perm annen stilling". Sivile stillinger har størst andel innenfor "foreldrepermisjoner" og "sykdomsrelatert permisjoner". Juristene har forholdsmessig størst andel foreldrepermisjoner. Denne andelen ble redusert fra 3,6 prosent i 2015 til 3,2 prosent i For politistillingene har denne andelen økt fra 2,4 til 2,5 prosent fra 2015 til Sivile har lavest andel foreldrepermisjoner. Denne andelen ble redusert fra 2 prosent i 2013 til 1,6 i Det er grunn til å anta at dette har sammenheng med alderssammensetningen for de tre kategoriene politi, jurist og sivil. Mens politiog juriststillingene har hhv. 55,3 prosent og 41,7 prosent innenfor aldersgruppen under 30 og 30-39, har sivile kun 26,6 prosent totalt innenfor disse aldersgruppene. Juristene har også høyest andel av "permisjon annen stilling". Den ble dog redusert fra 3,9 prosent i 2015 til 3,0 prosent i Politi har en økning fra 0,9 prosent til 1,1 prosent og sivile har gått ned fra 1,1 prosent til 1,0 prosent fra 2015 til Sivile har hatt høyeste andel årsverk i "sykdomsrelaterte" permisjoner. Andelen har vært på 1,2-1,3 prosent i perioden Politistillingene har hatt ca. 0,4 prosent i hele perioden, mens juristene har økt fra 0,4 til 0,6 prosent i samme periode. En medvirkende årsak kan være at sivile også har et høyere sykefravær. 15

16 Tabell 4.3 Andel årsverk i permisjon for stillingskategoriene politi, jurist og sivil, fordelt på permisjonskategori, gjennomsnitt for året Årsverk i Årsverk i Årsverk i perm Andel i perm Andel i perm Andel i gj.snitt perm gj.snitt perm gj.snitt perm Jurist.st. 78 8,9 % 71 7,8 % 70 7,6 % Foreldrepermisjon 31 3,6 % 27 2,9 % 29 3,2 % Omsorgspermisjon 7 0,8 % 6 0,7 % 5 0,5 % Perm annen stilling 34 3,9 % 31 3,4 % 28 3,0 % Sykdomsrel. perm 4 0,4 % 5 0,6 % 5 0,6 % Andre permisjoner 2 0,2 % 2 0,2 % 3 0,3 % Polititj.st ,4 % 465 4,8 % 474 4,7 % Foreldrepermisjon 224 2,4 % 260 2,7 % 252 2,5 % Omsorgspermisjon 43 0,5 % 44 0,5 % 47 0,5 % Perm annen stilling 87 0,9 % 103 1,1 % 109 1,1 % Sykdomsrel. perm 34 0,4 % 37 0,4 % 43 0,4 % Andre permisjoner 23 0,2 % 21 0,2 % 24 0,2 % Sivile Stil ,3 % 273 4,6 % 285 4,7 % Foreldrepermisjon 112 2,0 % 83 1,4 % 97 1,6 % Omsorgspermisjon 34 0,6 % 38 0,6 % 32 0,5 % Perm annen stilling 63 1,1 % 63 1,1 % 59 1,0 % Sykdomsrel. perm 73 1,3 % 73 1,2 % 81 1,3 % Andre permisjoner 19 0,3 % 17 0,3 % 17 0,3 % Totalt 791 4,9 % 810 4,9 % 829 4,9 % Foreldrepermisjon 368 2,3 % 369 2,2 % 378 2,2 % Omsorgspermisjon 84 0,5 % 89 0,5 % 83 0,5 % Perm annen stilling 184 1,1 % 197 1,2 % 196 1,1 % Sykdomsrel. perm 110 0,7 % 115 0,7 % 129 0,8 % Andre permisjoner 44 0,3 % 40 0,2 % 44 0,3 % Foreldrepermisjoner utvikling i antall årsverk Figur 4.1 viser utviklingen i antall årsverk i foreldrepermisjoner pr. måned for de tre stillingskategoriene politi, jurist og sivil. Som figuren viser er det stor variasjon i antall årsverk i permisjon fra måned til måned. Spesielt for politi er det et betydelig høyere antall foreldrepermisjoner på våren og tidlig sommer mens antallet går ned i 4. kvartal. 16

17 Figur 4.1 Antall årsverk i foreldrepermisjoner pr. siste dagen i måneden for stillingskategoriene politi, jurist og sivil Foreldrepermisjoner kjønnsfordeling Figur 4.2 viser utviklingen i antall årsverk i foreldrepermisjon fordelt på kvinner og menn, målt ved antall årsverk ved utgangen av hver måned for medarbeidere i politistillinger. Figuren viser at det er størst variasjon i antall årsverk for menn. Andelen menn i foreldrepermisjoner øker betydelig på våren og tidlig sommer. Ved utgangen av mai 2015 var antall årsverk i foreldrepermisjon for menn på samme nivå som for kvinner, mens det i mai 2017 var noe i underkant av nivået for kvinner. Menn har oftere kortere permisjon enn kvinner og det kan være utfordrende å tilsette erstattere ved kortere permisjoner. Dette kan være en medvirkende årsak til at det ofte er en nedgang i antall politiårsverk utover våren. Det har vært en liten økning i nivået for foreldrepermisjoner for kvinner fra og med januar Nivået for kvinner ser ut til å være noe høyere utover høsten. 17

18 Figur 4.2 Utvikling i antall årsverk i foreldrepermisjon for politistillinger, fordelt på kvinner og menn, pr. siste dagen i måneden Tabell 4.4 viser fordelingen mellom kvinner og menn målt i antall personer som har foreldrepermisjon i løpet av et år samlet for alle tre stillingskategoriene. Tabell 4.4 Andelen menn og kvinner av totalt antall medarbeidere som tar ut foreldrepermisjon i løpet av året År Kvinner Menn ,1 % 60,9 % ,8 % 60,2 % ,9 % 61,1 % ,4 % 57,6 % ,9 % 60,1 % ,3 % 59,7 % ,7 % 62,3 % Som tabellen viser har det vært flere menn enn kvinner som har hatt foreldrepermisjon i løpet av et år - målt i antall personer som har hatt permisjon. 8 Fordelingen har ligget rundt 60 prosent menn og 40 prosent kvinner. Andelen kvinnelige ansatte i etaten var i underkant av 46 prosent i Det er ikke mulig å måle andelen menn som tar ut foreldrepermisjon da det ikke fins tall på hvor mange som får barn, men ikke tar ut foreldrepermisjon. 8 Foreldrepermisjoner strekker seg ofte over 2 kalenderår. I beregningen telles medarbeideren i permisjon kun det året permisjonen starter. Dersom permisjonen deles opp, telles personen kun en gang og tas med i beregningen for det året medarbeideren tar ut permisjon første gang. Dersom far eksempelvis tar ut deler av permisjon i 2016, og tar ut den resterende permisjonen i 2017, så telles dette som ett foreldrepermisjonsuttak pr

19 4.1.6 Andel årsverk i permisjon pr. politidistrikt, særorgan og andre enheter. Tabell 4.5 viser andel årsverk i permisjon (totalt) for politidistrikt, særorgan og andre enheter. Politidistriktene har i gjennomsnitt hatt +/-5 prosent årsverk i permisjon i perioden Særorganene har hatt en økning fra 4,9 prosent til 5,5 prosent i perioden og andre enheter en nedgang fra 4,8 prosent til 3,4 prosent. Totalt har politiet hatt en andel på ca. 4,9 prosent av antall årsverk i permisjon i perioden. Tabell 4.5 Andel årsverk i permisjon for politidistrikt, særorgan og andre enheter, gjennomsnitt for året Enhet Årsverk gj.snitt Årsverk i perm gj.snitt Sum årsverk gj.snitt Antall i perm Andel Årsverk gj.snitt i perm gj.snitt Årsverk i perm gj.snitt Sum årsverk gj.snitt Antall i perm Andel gj.snitt i perm Årsverk gj.snitt Totalt Politiet ,9 % ,9 % ,9 % Tabell 4.6 viser utvikling i andel årsverk i de ulike permisjonstypene for politidistrikt, særorgan og andre enheter. Årsverk i perm gj.snitt Sum Antall årsverk i perm Andel gj.snitt gj.snitt i perm Oslo ,0 % ,9 % ,8 % Øst ,9 % ,8 % ,8 % Innlandet ,3 % ,2 % ,6 % Sør-Øst ,3 % ,1 % ,0 % Agder ,3 % ,3 % ,4 % Sør-Vest ,8 % ,8 % ,8 % Vest ,4 % ,0 % ,5 % Møre og Romsdal ,8 % ,2 % ,8 % Trøndelag ,2 % ,0 % ,9 % Nordland ,5 % ,3 % ,4 % Troms ,4 % ,7 % ,4 % Finnmark ,7 % ,7 % ,3 % Totalt distrikt ,9 % ,0 % ,0 % UP ,0 % ,3 % ,3 % Kripos ,2 % ,6 % ,3 % Økokrim ,3 % ,0 % ,9 % PU ,5 % ,8 % ,1 % Totalt særorgan ,9 % ,1 % ,4 % POD ,0 % ,2 % ,0 % NID ,8 % ,4 % ,2 % PHS ,5 % ,0 % ,7 % GK 5 5 0,0 % 5 5 0,0 % 5-5 0,0 % PIT ,1 % ,9 % ,2 % PFT ,6 % ,3 % ,9 % Totalt andre ,7 % ,4 % ,4 % 19

20 Tabell 4.6 Andel årsverk i permisjon fordelt på permisjonskategori for politidistrikt, særorgan og andre enheter, gjennomsnitt for året Foreldrep. Omsorgsp. Annen stilling Sykdomsrel. perm. Andre perm. Enhet Oslo 2,8 % 2,9 % 2,8 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 1,6 % 1,6 % 1,3 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % 0,5 % 0,3 % 0,4 % Øst 2,5 % 2,4 % 2,5 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,7 % 0,5 % 1,3 % 1,0 % 1,2 % 1,3 % 0,1 % 0,1 % 0,2 % Innlandet 1,8 % 1,8 % 1,2 % 0,5 % 0,4 % 0,2 % 1,2 % 0,9 % 1,2 % 0,7 % 0,9 % 0,8 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % Sør-Øst 2,2 % 2,7 % 2,9 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 1,1 % 1,3 % 1,0 % 0,4 % 0,6 % 0,5 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % Agder 1,4 % 1,6 % 2,2 % 0,7 % 0,5 % 0,4 % 0,5 % 0,9 % 1,4 % 1,4 % 1,1 % 1,1 % 0,3 % 0,2 % 0,3 % Sør-Vest 2,5 % 2,1 % 2,6 % 0,9 % 1,1 % 0,8 % 0,4 % 0,6 % 0,5 % 0,7 % 0,7 % 0,6 % 0,2 % 0,3 % 0,2 % Vest 2,7 % 2,0 % 2,1 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 1,0 % 1,5 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % Møre og Romsdal 0,9 % 2,0 % 1,8 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 1,2 % 0,8 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,4 % 0,2 % 0,1 % Trøndelag 2,0 % 2,7 % 2,2 % 0,5 % 0,7 % 0,6 % 1,1 % 1,2 % 0,8 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % Nordland 1,9 % 1,7 % 1,3 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % 1,3 % 1,1 % 0,9 % 0,8 % 0,8 % 0,7 % 0,0 % 0,2 % 0,2 % Troms 3,3 % 1,9 % 2,0 % 0,4 % 0,5 % 0,4 % 1,4 % 1,8 % 2,6 % 1,2 % 1,5 % 1,2 % 0,1 % 0,0 % 0,2 % Finnmark 2,7 % 2,1 % 1,9 % 0,1 % 0,4 % 0,7 % 0,6 % 0,4 % 0,6 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 0,1 % 0,3 % 0,3 % Totalt distrikt 2,4 % 2,4 % 2,4 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 0,7 % 0,7 % 0,8 % 0,3 % 0,2 % 0,2 % UP 0,3 % 0,2 % 0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % 1,4 % 2,1 % 0,5 % 0,2 % 2,0 % 1,5 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % Kripos 1,7 % 1,7 % 1,4 % 1,0 % 0,7 % 0,6 % 1,8 % 2,6 % 2,5 % 0,5 % 0,3 % 0,6 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % Økokrim 1,4 % 1,6 % 1,8 % 0,8 % 0,4 % 0,2 % 1,3 % 1,8 % 0,9 % 2,1 % 1,2 % 1,0 % 0,6 % 0,1 % 0,0 % PU 1,8 % 2,1 % 2,4 % 0,3 % 0,4 % 0,3 % 1,6 % 1,4 % 1,8 % 0,6 % 0,6 % 0,8 % 0,1 % 0,4 % 0,7 % Totalt særorgan 1,7 % 1,8 % 1,9 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 1,6 % 1,9 % 1,9 % 0,7 % 0,6 % 0,8 % 0,2 % 0,3 % 0,4 % POD 1,3 % 2,3 % 1,4 % 0,2 % 0,6 % 0,5 % 1,3 % 1,7 % 0,8 % 0,7 % 0,0 % 0,4 % 0,5 % 0,7 % 0,8 % NID 3,7 % 1,9 % 3,6 % 1,3 % 0,9 % 1,1 % 2,1 % 4,7 % 6,3 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % 4,1 % 0,9 % 0,2 % PHS 2,0 % 1,1 % 1,3 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % 1,4 % 0,7 % 0,9 % 0,3 % 0,4 % 1,0 % 0,4 % 0,4 % 0,1 % GK 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % PIT 3,8 % 1,3 % 1,3 % 0,6 % 0,3 % 0,4 % 0,1 % 0,0 % 0,2 % 0,7 % 0,2 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % PFT 0,7 % 1,1 % 0,9 % 0,7 % 0,6 % 0,2 % 0,9 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 0,5 % 0,7 % 0,8 % 1,1 % 1,0 % Totalt andre 2,1 % 1,5 % 1,3 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 1,1 % 0,8 % 0,7 % 0,5 % 0,3 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % Totalt Politiet 2,3 % 2,2 % 2,2 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 0,7 % 0,7 % 0,8 % 0,3 % 0,2 % 0,3 % 4.2 Pensjon Det er ulike aldersgrenser for avgang pensjon i politiet. Særaldersgrensen for polititjenestemenn er 60 år. De kan imidlertid gå av med pensjon ved fylte 57 år forutsatt at summen av alder og tjenestetid er 85 år, etter den såkalte 85- årsregelen. For polititjenestemenn som arbeider ved lensmannskontor er muligheten for pensjonsavgang 60 år med aldergrense 63 år. Lensmenn, politistasjonssjefer, politiinspektører, påtalejurister og storparten av ansatte i sivile/gjennomgående stillingskoder har alminnelig aldersgrense 70 år. Unntaket her er arrestforvarere, renholdere og lærere i ferdighetsfag ved Politihøgskolen som har særalder 65 år Avgang pensjon pr. år Tabellene 4.7 til 4.9 viser hvor mange ansatte som har gått av med pensjon hvert år i perioden for de tre stillingskategoriene politi, jurist og sivil. I 2017 var det i overkant av 350 medarbeidere i etaten som gikk av med 100 prosent pensjon, hvorav 67 prosent var politiutdannede. For gruppen sivile kan det se ut som om det var en økning i andel ansatte som benytter seg av AFP-ordningen. 59 prosent av de sivile som gikk av med pensjon i 2017 gikk av før fylte 67 år. I 2013 var denne andelen i overkant av 47 prosent. 20

21 Sivile som har gått av med særalder er ikke medregnet. I tillegg kommer medarbeidere som har valgt å gå av med delvis AFP. 9 Tabell 4.7 Politi årlig avgang pensjon, antall medarbeidere Særalder 60 år Særalder 63 år AFP mellom 62 og 67 år Pensjon 67 år 1 1 Pensjon mellom 67 og 70 år Pensjon 70 år Sum ) Medarbeidere som har gått av med pensjon i gruppene mellom 62 og 70 år er i all vesentlighet lensmenn, politistasjonssjefer og politiinspektører i politistillinger uten krav til påtalekompetanse. Tabell 4.8 Jurist årlig avgang pensjon, antall medarbeidere AFP mellom 62 og 67 år Pensjon 67 år 1 1 Pensjon mellom 67 og 70 år Pensjon 70 år Sum ) Totalt 8 av de 14 som har stått til de er 70 er politimestere fra før reformen i Tabell 4.9 Sivile årlig avgang pensjon, antall medarbeidere Pensj.v.særaldersgrenser * AFP mellom 62 og 67 år Pensjon 67 år Pensjon mellom 67 og 70 år Pensjon 70 år Sum * Renholdere og arrestforvarere Gjennomsnittsalder ved avgang pensjon Selv om særaldersgrensen har ligget fast i mange år, har seniorpolitikken i politiet hatt som mål å få politiutdannede til å stå lenger i jobb, utover 57-årsgrensen. Seniorenes kompetanse sees på som en ressurs som etaten har god bruk for. Dette er også nedfelt som et av delmålene i den overordnede IAhandlingsplan for politiet. Tabell 4.10 viser utviklingen i gjennomsnittsalder ved avgang pensjon for de ulike stillingskategoriene i politiet og pensjonsaldersgrenser. 9 For flere kommentarer til avgang pensjon, se avsnitt gjennomsnittsalder ved pensjon. Medarbeidere som har gått av med 100 prosent uførepensjon er omtalt i eget avsnitt

22 For medarbeidere med særalder 60 år har det vært en positiv utvikling i gjennomsnittsalder ved avgang i perioden, fra 57,8 år i 2013 til 58,1 år i Det er gjennomsnittsalderen for menn som øker. Gjennomsnittsalderen for kvinner er mer varierende, se tabell For medarbeidere med særalder 63 år har gjennomsnittsalderen variert mellom 60,7 og 62,1 år i perioden Gruppen jurister har noe høyere gjennomsnittsalder ved avgang pensjon enn medarbeidere i sivile stillinger og polititjenestemenn i stillinger med 70-års aldersgrense. Politimestere som har beholdt politimesterkoden etter reformen i 2001 og som har stått til de er 70 år, er med i beregningen av gjennomsnittsalder ved avgang pensjon. Dersom ovennevnte politimestere ekskluderes reduseres gjennomsnittsalderen for juristene til nivået for politi og sivile. Tabell 4.10 Gjennomsnittsalder ved avgang pensjon Politi - særalder 60 år 57,8 57,8 58,0 58,1 58,1 Politi - særalder 63 år 62,1 61,3 60,7 61,7 61,3 Politi - alderspensjon 70 år 67,6 68,2 65,0 66,4 66,7 Jurist - alderspensjon 70 år 68,4 68,6 67,4 67,3 67,5 Sivil - alderspensjon 70 år 66,0 65,8 65,6 65,7 65,8 Totalt - alderspensjon 70 år 66,2 66,3 65,7 65,8 66,0 Tabell 4.11 Gjennomsnittsalder for kvinner og menn ved avgang pensjon Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Politi - særalder 60 år 58,7 57,7 58,0 57,8 57,8 58,0 58,0 58,1 58,0 58,1 Politi - særalder 63 år 62,1 62,0 * 61,3 60,7 61,7 61,3 Politi - alderspensjon 70 år 67,6 ** 68,2 65,0 66,4 66,7 Jurist - alderspensjon 70 år 65,1 * 69,2 68,6 67,4 67,6 * 67,2 64,2 ** 68,6 Sivil - alderspensjon 70 år 66,0 66,2 65,5 66,8 65,6 65,8 65,4 67,1 65,6 66,8 Totalt - alderspensjon 70 år 65,9 66,8 65,5 67,7 65,6 66,0 65,4 67,0 65,6 67,0 * Kun 1 ansatt ** Kun 2 ansatte Forventet pensjonsavgang for politiutdannede For å kunne planlegge den fremtidige bemanningen er det viktig å kunne se sammenhengen mellom tallene for rekrutteringen av nyutdannede polititjenestemenn med tallene for pensjonsavgang for denne gruppen. Figur 4.3 viser forventet pensjonsavgang for politiutdannede de neste 20 årene. Blå kurve viser hvor mange som "kan gå" og omfatter alle politiansatte som har mulighet til å pensjonere seg tre år før ordinær pensjonsalder. Rød kurve viser hvor mange som "må gå" og omfatter alle politiutdannede som oppnår ordinær pensjonsalder det aktuelle året. 22

23 Antall politiutdannede som "kan gå" av med pensjon på et tidspunkt (årstall) er det samme antall som "må gå" av tre år senere. Eksempelvis er det 187 som kan gå i 2018 og som må gå i Den røde kurven er relativt lav i fordi muligheten til å gå av allerede er benyttet. Grønn kurve viser et "estimat" for avgang pensjon. Flere står utover fylte 57, 60 og 67 år. Det er lagt til grunn at ca. 50 prosent går av med pensjon det kalenderåret de kan gå av, ca. 23 prosent går kalenderåret etter, 10 prosent 2. kalenderår, 9 prosent 3. kalenderår og de resterende 8 prosent 4. kalenderår eller senere. Ansatte i PST er tatt med i framstillingen da endringen i bemanningen ved PST også vil påvirke inntaket ved Politihøgskolen. I framstillingen er det ikke tatt hensyn til muligheten for å søke om å fortsette i stilling utover aldersgrensen. Det er heller ikke tatt høyde for at medarbeidere med aldersgrense 70 år kan gå av med AFP fra fylte 62. Figur 4.3 Forventet pensjonsavgang for politiutdannede (i antall personer) Som figuren viser øker antall medarbeidere som kan gå av med pensjon frem mot 2031 og en stadig større andel av nyutdannede fra PHS vil gå til å erstatte medarbeidere som har gått av med pensjon. I følge kurven for estimert avgang vil man nå en topp for avgang pensjon i Framstillingen er basert på dagens særaldersgrenser. Dersom særaldersgrensene økes, vil avgang pensjon bli forskjøvet. Effekten eventuelle endringer i særaldersgrensene vil få for den fremtidige bemanningen i politiet må analyseres særskilt. Effekten vil også være avhengig av om opptaket ved PHS opprettholdes eller ikke. 23

24 4.2.4 Uførepensjon Dette avsnittet omhandler medarbeidere som har gått av med 100 prosent uførepensjon og sluttet i etaten. Medarbeidere som har gått av med en midlertidig uføregrad omhandles under kapitlet om permisjoner I perioden var det en stigende utvikling i antall uførepensjonister i politiet. I.h.t. IA-handlingsplan for etaten er det et ønske om at den negative utviklingen i uttak av 100 prosent uførepensjon bremses. Tabell 4.6 viser antall medarbeidere som har gått av med uførepensjon i perioden fordelt på stillingskategoriene politi, jurist og sivil. I perioden har det vært en nedgang i antall medarbeidere som har gått av med 100 prosent uførepensjon og sluttet i etaten. Antallet er redusert fra 30 i 2013 til 13 i Mer enn 75 prosent av de som har gått av med uførepensjon i perioden var sivile. Ca. 22 prosent var politiutdannede. En medvirkende årsak til denne skjevfordelingen kan være at politiutdannede har en lavere pensjonsalder. Gjennomsnittsalder ved avgang uførepensjon er ca. 56 år for alle grupper, og er den samme for kvinner og menn, jfr. tabell 4.6 og 4.7. Tabell 4.8 viser at 75 prosent av medarbeiderne som har gått av med uførepensjon var kvinner. For sivile var andelen kvinner som går av med uførepensjon 87 prosent og for politistillinger var andelen 41 prosent. Selv om det var flere kvinner enn menn i sivile stillinger, er det forholdsmessig flere kvinner enn menn som har gått av med uførepensjon. Tabellene viser også beregninger pr. år for perioden Som det fremgår av tabell 4.8, er det relativt få ansatte (i noen tilfeller kun 1) som ligger til grunn for beregningene. Tabell 4.6 Avgang uførepensjon, antall og gjennomsnittsalder pr. år Andel av Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Antall Gj.snitt totalt Antall alder Antall alder Antall alder Antall alder Antall alder totalt alder antall Politi 7 43,4 5 43,1 5 52,9 1 57,6 4 49, ,2 21,6 % Jurist 1 61,9 1 62,0 1 52,9 3 58,9 2,9 % Sivil 22 60, , , ,2 9 57, ,3 75,5 % Totalt 30 56, , , , , ,9 Andel sivile av totalt avgang uførepensjon pr. år 73 % 75 % 71 % 89 % 69 % 24

25 Tabell 4.7 Gjennomsnittsalder ved uførepensjon, fordelt på kjønn Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Politi 40,3 51,2 35,7 48,0 52,9 57,6 46,1 52,7 40,5 51,8 Jurist 61,9 62,0 52,9 58,9 Sivil 59,6 63,2 60,7 59,0 54,7 62,3 56,8 47,8 57,8 58,0 60,3 Totalt 55,4 59,6 57,1 53,5 54,7 56,4 56,8 52,8 55,7 52,7 55,9 55,9 Tabell 4.8 Kjønnsfordeling ved uførepensjon Andel Andel Andel Andel Andel Andel K M kvinner K M kvinner K M kvinner K M kvinner K M kvinner K M kvinner Politi % % 5 0 % 1 0 % % % Jurist 1 0 % 1 0 % 1 0 % % Sivil % % % % % % Total % % % % % % 4.3 Annen avgang i etaten (turnover) Andelen fast ansatte som har valgt å fratre sin stilling grunnet overgang til annen virksomhet utenfor etaten beskrives som turnover. Personer som har byttet stilling innad i politiet er ikke inkludert i indikatoren. Medarbeidere er talt fra det tidspunktet de har sagt opp sin stilling, ikke når de eventuelt har gått ut i permisjon i forkant. I tabell 4.9 til 4.13 presenteres turnovertallene totalt for etaten samt for stillingskategoriene politi, jurist og sivile i perioden Selv om antallet ansatte har økt kraftig de siste årene har antall ansatte som velger å si opp en fast stilling i politiet gått ned. Dette har medført en nedgang i turnover fra 2,34 prosent i 2013 til 1,75 prosent i 2017, jfr. tabell 4.9. Medarbeidere som har sagt opp sin stilling for å tiltre stilling i PST er her telt som fratrådte i politiet. Tabell 4.9 Turnover i politiet, totalt År Antall Fratrådte Turnover ,34 % ,14 % ,91 % ,74 % ,75 % 1) Antall er her antall som får lønn pr eks. medarbeidere i foreldrepermisjon. Vikarer og midlertidige stillinger er telt med. Turnover for politiutdannede har vært betydelig lavere enn for øvrige ansattgrupper i perioden I 2017 lå den på rundt 0,9 prosent. Dette var en reduksjon fra 1,15 prosent i 2013, jfr. tabell En stor andel av de som har fratrådt en politistilling har tiltrådt stilling i PST. For eksempel var 30 prosent av de som fratrådte en politistilling i 2016 tiltrådt stilling i PST. 25

26 Tabell 4.10 Turnover for politiansatte År Antall Fratrådte Turnover Tiltrådt PST Fratrådte PST Netto fratrådt ,15 % ,84 % ,94 % ,88 % ,88 % ) Stillingskoden for internasjonal rådgiver er lagt til i kolonnen Antall da dette i all vesentlighet er politiansatte som er i utenlandstjeneste. For sivilt ansatte er andelen turnover redusert fra 3,80 prosent i 2013 til 2,97 prosent i 2017, jfr. tabell Tabell 4.11 Turnover for sivile stillinger År Antall Fratrådte Turnover ,80 % ,77 % ,06 % ,77 % ,97 % 1) Stillingskoden for internasjonal rådgiver er utelatt i kolonnen Antall da dette i all vesentlighet er politiansatte som er i utenlandstjeneste. Tabell 4.12 viser turnover for juriststillinger. Denne stillingsgruppen har hatt den største nedgangen i turnover med mer enn 2 prosentpoeng fra 5,29 prosent i 2013 til 3,23 prosent i Tabell 4.12 Turnover for juriststillinger År Antall Fratrådte Turnover ,29 % ,27 % ,96 % ,00 % ,23 % Det er stort fokus på turnover for p0litiadvokatene. Politifullmektig, politiadvokat og politiadvokat 2 er derfor trukket fram særskilt, jfr. tabell Turnover for denne gruppen ligger noe over turnover for juristgruppen samlet, men det har også her vært en nedgang på mer enn 2 prosentpoeng, fra 5,86 prosent i 2013 til 3,48 prosent i Tidligere målinger har vist at turnover for denne gruppen var mer enn 7 prosent både i 2009 og

27 Tabell 4.13 Turnover for politifullmektig/politiadvokat År Antall Fratrådte Turnover ,86 % ,13 % ,45 % ,87 % ,48 % I denne rapporten er det kun beregnet turnover for de som slutter og forlater etaten. Det er et betydelig antall medarbeidere i løpet av et år som søker seg over til en stilling i en annen enhet i politiet. I neste rapport vil det forsøkes å tallfeste antall og andel medarbeidere som forflytter seg mellom politidistrikt, særorgan og andre enheter i politiet. 27

28 5 KJØNNSFORDELING 5.1 Stillingskategori og kjønnsfordeling God kjønnsbalanse i politiet er nødvendig for å skape en attraktiv arbeidsplass, og for at politiet skal tiltrekke og beholde viktig kompetanse i fremtiden. I 2017 var kvinneandelen i politiet 45,6 prosent. Dette er en økning på om lag 1,5 prosentpoeng de fire siste årene. Figur 5.1 viser andelen kvinner og menn i politiet fordelt etter stillingskategoriene politi, jurist og sivil i 2013 og Blant politistillingene var kvinneandelen 31,4 prosent i Dette er en økning på 4,7 prosentpoeng siden utgangen av En av årsakene til denne positive utviklingen er at Politihøgskolen har jobbet målrettet gjennom flere år for å øke opptaket av kvinner. Kvinneandelen blant juristene var 57,6 prosent i Dette er en økning på 5,9 prosentpoeng siden Andelen kvinner i sivile stillinger er redusert fra 70,1 prosent ved utgangen av 2013 til 66,7 prosent ved utgangen av Figur 5.1 Andelen menn og kvinner fordelt på stillingskategoriene politi, jurist og sivil. Utgangen av året og Kjønnsfordeling pr. enhet i politiet Tabell 5.1 viser andelen kvinner og menn pr. enhet fordelt på stillingskategoriene politi, jurist og sivil i 2013 og For politistillingene varierte andelen kvinner i politidistriktene fra 18,6 prosent i Møre og Romsdal politidistrikt til 30,7 prosent i Oslo politidistrikt i I 2017 strakk andelen seg fra 25,4 prosent i Finnmark til 34,1 prosent i Oslo politidistrikt. 28

29 Andelen kvinner i juriststillinger har økt betydelig i både politidistrikt og andre enheter. Andelen kvinner i sivile stillinger har vært uendret i politidistriktene de fire siste årene. Tabell 5.1 Andelen menn og kvinner fordelt på stillingskategoriene politi, jurist og sivil pr. enhet. Utgangen av året og Politidistrik/særorgan/ Politi Jurist Sivile Politi Jurist Sivile andre enheter Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Agder 22,7 % 77,3 % 44,8 % 55,2 % 79,1 % 20,9 % 27,4 % 72,6 % 50,0 % 50,0 % 78,1 % 21,9 % Finnmark 24,0 % 76,0 % 24,1 % 75,9 % 75,8 % 24,2 % 25,4 % 74,6 % 46,7 % 53,3 % 74,3 % 25,7 % Innlandet 23,0 % 77,0 % 38,5 % 61,5 % 84,0 % 16,0 % 29,6 % 70,4 % 47,7 % 52,3 % 84,1 % 15,9 % Møre og Romsdal 18,6 % 81,4 % 69,6 % 30,4 % 88,4 % 11,6 % 27,4 % 72,6 % 64,3 % 35,7 % 87,8 % 12,2 % Nordland 22,7 % 77,3 % 65,5 % 34,5 % 83,4 % 16,6 % 29,8 % 70,2 % 63,4 % 36,6 % 81,7 % 18,3 % Oslo 30,7 % 69,3 % 60,7 % 39,3 % 63,3 % 36,7 % 34,1 % 65,9 % 61,1 % 38,9 % 66,4 % 33,6 % Sør-Vest 26,7 % 73,3 % 48,6 % 51,4 % 82,8 % 17,2 % 31,9 % 68,1 % 58,2 % 41,8 % 81,5 % 18,5 % Sør-Øst 26,7 % 73,3 % 54,7 % 45,3 % 81,3 % 18,7 % 32,2 % 67,8 % 59,0 % 41,0 % 82,4 % 17,6 % Troms 26,4 % 73,6 % 65,0 % 35,0 % 73,6 % 26,4 % 33,4 % 66,6 % 72,0 % 28,0 % 75,2 % 24,8 % Trøndelag 26,3 % 73,7 % 58,3 % 41,7 % 77,7 % 22,3 % 31,8 % 68,2 % 72,7 % 27,3 % 74,7 % 25,3 % Vest 26,0 % 74,0 % 56,9 % 43,1 % 74,6 % 25,4 % 31,2 % 68,8 % 61,9 % 38,1 % 75,3 % 24,7 % Øst 27,5 % 72,5 % 50,5 % 49,5 % 79,6 % 20,4 % 31,0 % 69,0 % 58,5 % 41,5 % 77,7 % 22,3 % Politidistrikt totalt 26,6 % 73,4 % 54,0 % 46,0 % 76,4 % 23,6 % 31,5 % 68,5 % 60,1 % 39,9 % 76,4 % 23,6 % Kripos 30,7 % 69,3 % 23,5 % 76,5 % 66,8 % 33,2 % 36,4 % 63,6 % 25,0 % 75,0 % 62,0 % 38,0 % PU 25,1 % 74,9 % 50,0 % 50,0 % 47,2 % 52,8 % 27,9 % 72,1 % 58,3 % 41,7 % 41,6 % 58,4 % UP 16,7 % 83,3 % 0,0 % 100,0 % 76,2 % 23,8 % 23,5 % 76,5 % 0,0 % 100,0 % 86,4 % 13,6 % Økokrim 30,3 % 69,7 % 43,2 % 56,8 % 54,3 % 45,7 % 32,4 % 67,6 % 35,3 % 64,7 % 52,3 % 47,7 % Særorgan totalt 27,6 % 72,4 % 37,7 % 62,3 % 57,1 % 42,9 % 31,9 % 68,1 % 35,3 % 64,7 % 51,2 % 48,8 % GK 40,0 % 60,0 % 40,0 % 60,0 % NID 62,9 % 37,1 % 57,9 % 42,1 % PDMT 50,0 % 50,0 % 37,7 % 62,3 % PFT 0,0 % 100,0 % 64,2 % 35,8 % PIT 0,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 28,9 % 71,1 % POD 16,7 % 83,3 % 0,0 % 100,0 % 51,3 % 48,7 % 25,0 % 75,0 % 15,4 % 84,6 % 61,9 % 38,1 % PHS 31,0 % 69,0 % 50,0 % 50,0 % 59,4 % 40,6 % 30,0 % 70,0 % 66,7 % 33,3 % 58,3 % 41,7 % Namsfogden i Oslo 73,8 % 26,2 % Andre enheter totalt 28,4 % 71,6 % 11,1 % 88,9 % 52,6 % 47,4 % 26,0 % 74,0 % 29,4 % 70,6 % 50,1 % 49,9 % Totalsum 26,7 % 73,3 % 51,8 % 48,2 % 70,1 % 29,9 % 31,4 % 68,6 % 57,6 % 42,4 % 66,7 % 33,3 % 5.3 Kjønnsfordeling på aldersgrupper og stillingskategorier De fire siste årene har det vært flest ansatte i aldersgruppen år i politiet, tett etterfulgt av alderskategorien år, se tabell 5.2. For politiansatte har andelen ansatte under 30 år økt mest i perioden, fra 17,6 prosent i 2013 til 24,8 i Dette har sammenheng med en sterk økning i antall nyutdannede politibetjenter i perioden. Andelen kvinner under 30 år har økt fra 6,9 prosent i 2013 til 10,2 prosent i Blant politi- og juriststillinger er det flest ansatte i aldersgruppen år. Blant sivilt ansatte er det flest ansatte i aldersgruppen år. 29

30 Tabell 5.2 Andel ansatte fordelt på stillingskategorier, alder og kjønn. Utgangen av året og Politi Jurist Sivile Totalsum Politi Jurist Sivile Totalsum Under 30 år 17,6 % 5,3 % 6,4 % 12,8 % 24,8 % 6,9 % 6,3 % 17,2 % Kvinne 6,9 % 3,9 % 4,0 % 5,7 % 10,2 % 5,5 % 3,9 % 7,7 % Mann 10,7 % 1,3 % 2,5 % 7,2 % 14,6 % 1,4 % 2,4 % 9,5 % år 31,2 % 34,7 % 23,2 % 28,4 % 29,7 % 34,9 % 20,9 % 26,8 % Kvinne 9,6 % 22,5 % 14,6 % 12,1 % 9,9 % 22,1 % 12,8 % 11,6 % Mann 21,6 % 12,2 % 8,7 % 16,3 % 19,8 % 12,8 % 8,1 % 15,2 % år 29,2 % 34,5 % 33,3 % 31,0 % 27,6 % 34,0 % 32,1 % 29,6 % Kvinne 7,4 % 19,1 % 23,6 % 14,0 % 7,8 % 22,2 % 20,3 % 13,1 % Mann 21,8 % 15,4 % 9,8 % 17,0 % 19,9 % 11,8 % 11,8 % 16,5 % år 20,9 % 16,7 % 26,3 % 22,7 % 16,5 % 16,6 % 30,1 % 21,5 % Kvinne 2,7 % 4,7 % 20,1 % 9,3 % 3,5 % 6,1 % 22,1 % 10,4 % Mann 18,2 % 12,0 % 6,2 % 13,4 % 13,0 % 10,5 % 8,1 % 11,1 % Over 60 år 1,1 % 8,8 % 10,7 % 5,1 % 1,4 % 7,6 % 10,5 % 5,0 % Kvinne 0,0 % 1,4 % 7,9 % 3,0 % 0,0 % 1,8 % 7,5 % 2,9 % Mann 1,1 % 7,4 % 2,8 % 2,0 % 1,3 % 5,8 % 2,9 % 2,1 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 5.4 Ledere og kjønnsfordeling Andelen kvinner i lederstillinger økte med 2 prosentpoeng til 32 prosent fra 2016 til Blant politistillingene har det vært en jevn økning i andelen kvinnelige ledere. Andelen har økt fra 16 prosent i 2015 til 20 prosent i Også her har det vært en økning på 2 prosentpoeng det siste året. I 2016 ble det utarbeidet en overordnet plan for kjønnsbalanse i lederstillinger. I løpet av planens periode ( ) er målet 30 prosent kvinnelige ledere i politistillinger og 40 prosent kvinnelige ledere totalt. Alle politidistrikt og særorgan har i 2017 utarbeidet lokale handlingsplaner med tiltak som skal følges opp i planperioden. 5.5 Deltidsansatte I 2015 var det i overkant av 5 prosent deltidsansatte i politiet. Med deltidsansatte menes det her ansatte som har mindre enn en 100 prosent stilling. I 2017 var andelen deltidsansatte redusert til 4 prosent. 11 I 2017 var 82,8 prosent av de deltidsansatte ansatt i politidistriktene. Dette var en reduksjon på 8,2 prosentpoeng fra I andre enheter økte andelen deltidsansatte fra 5,9 prosent i 2015 til 13,8 prosent i En forklaring på denne utviklingen henger sammen med overføringen av arbeidsoppgaver knyttet til EBA, fra politidistriktene til andre enheter. Overflyttingen gjaldt spesielt kantine og renholdspersonell, som i stor grad innehar deltidsstillinger. I særorganene har andelen deltidsansatte vært relativt stabil på om lag 3 prosent i perioden 2015 til Som det fremgår av figur 5.2, er det betydelig flere deltidsansatte blant sivile stillinger. 10 Politiets årsrapport I tallene for deltidsansatte inngår også medarbeidere som er delvis AFP pensjonister, og de som har en delvis uføregrad. For medarbeidere som har avtalt arbeidstid fordelt på to tjenestesteder, vil kun en av stillingene være telt. 30

31 Figur 5.2 Antall deltidsansatte fordelt på politidistrikt, særorgan og andre enheter samt stillingskategori. Utgangen av året Figur 5.3 viser utviklingen i andelen deltidsansatte pr. enhet i perioden Andelen deltidsansatte i de ulike politidistriktene varierer. Blant politidistriktene er det Agder politidistrikt som har størst andel deltidsansatte i 2017 på 7,8 prosent. Over perioden det sees på har alle politidistriktene hatt en reduksjon i andelen deltidsansatte. Størst reduksjon har det vært i Sør-Vest politidistrikt med en reduksjon i antall deltidsansatte på 4,9 prosentpoeng. Politiets fellestjenester har størst andel deltidsansatte med 14,5 prosent deltidsansatte i Dette er en økning fra 7,6 prosent deltidsansatte i

32 Figur 5.3 Andel deltidsansatte pr. enhet. Utgangen av året Deltidsarbeid er mye mer utbredt blant kvinner enn menn i politiet. Dette gjelder for alle stillingskategoriene, men spesielt for den sivile stillingskategorien, se figur 5.4. Kvinner utgjør om lag 90 prosent av deltidsansatte i sivile stillingskoder i politiet. Figur 5.4 Antall deltidsansatte fordelt på kjønn og stillingskategori. Utgangen av året

33 6 OVERTID 6.1 Bruk av overtid i politiet Politiet har som arbeidsgiver en plikt til å sørge for at overtidsarbeid begrenses til det som er absolutt nødvendig og med minst mulige utgifter for staten og i overensstemmelse med forutsetningen i arbeidsmiljøloven. 12 Det innebærer følgende: overtidsarbeid skal bare utføres etter administrasjonens pålegg i det enkelte tilfelle utgiftene skal holdes innenfor virksomhetens budsjettrammer arbeidstakere bør ikke pålegges overtidsarbeid som gir rett til forhøyet overtidsgodtgjørelse uten at det er strengt nødvendig Etablering av tjenestekontor, som en av de 6 prioriterte funksjoner i politidistriktene, er et tiltak som er gjort for blant annet å kunne redusere den generelle overtidsbruken gjennom strategisk tjenesteplanlegging. Som indikasjon på overtidsbelastningen for de ulike stillingskategoriene er antall overtidstimer 13 delt på antall årsverk 14 i dette kapittelet. Antall overtidstimer pr. årsverk for stillingskategoriene politi, jurist og sivil i politiet var henholdsvis 79 timer pr. årsverk, 60 timer pr. årsverk og 23 timer pr. årsverk i Både politi- og juriststillinger har hatt en reduksjon i antall overtidstimer pr. årsverk på om lag 11 prosent hver siden Størst reduksjon har det vært blant sivile stillinger med i underkant av 15 prosent i perioden. Figur 6.1 viser hvordan belastningen fordeler seg mellom de ulike stillingskategoriene i politidistriktene. Antall overtidstimer pr. årsverk er størst for politistillingene, men belastningen er redusert med 3,1 prosent fra 2015 til I politidistriktene er det juristene som har hatt størst reduksjon i antall overtidstimer pr. årsverk med i underkant av 10 prosent. Denne reduksjonen kan blant annet forklares med at det ved opprettelse av nye politidistrikter også ble innført endrede arbeidstidsordninger for påtalejurister, der større deler av døgnet og uken nå dekkes av aktiv tjeneste. 12 Statens personalhåndbok pkt Overtid. 13 Tall for overtid er basert på opptjent overtid. 14 Årsverkstallene er beregnet som et gjennomsnitt for året. 33

34 Figur 6.1 Antall overtidstimer pr. årsverk i politidistriktene fordelt på stillingskategoriene politi, jurist og sivil I særorganene er antall overtidstimer pr. årsverk redusert for alle stillingskodene. Politi, jurist og sivile stillinger har redusert belastningen med henholdsvis 53,6 prosent, 21,2 prosent og 46,4 prosent, se figur 6.2. En av forklaringene til denne nedgangen er omstendighetene rundt de kraftige flyktningsankomstene i 2015 som bidro til en betydelig økning i arbeidsmengden og overtidsbruk i Politiets utlendingsenhet. Da flykningsankomstene etter hvert ble mindre, medførte det også en reduksjon i overtidsbruken. I tillegg til dette har også ledelsen i enheten arbeidet aktivt med å regulere og følge opp bruken av overtid. 34