Referat synfaring

Transkript

1 Memurubu kraftverk Referat synfaring Til stades: Kjetil Sveine Johannes Flaata Kristian Frisvold Trond Berger Erik Frisvold Bjarne Eiolf Holø Sander Sælthun Kari Sveen Magnus Snøtun Tiltakshavar Memurubu turisthytte Kleppconsult AS Konsulent for tiltakshavar Statskog Lom fjellstyre Lom kommune/nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen Lom kommune Nasjonalparkforvaltar for Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen Nasjonalparkforvaltar for Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen Gjennomføring: Synfaringa av opprusting- og utvidingsprosjektet av Memurubu kraftverk vart annonsert i samband med at saka vart lagt ut på høyring. Kunngjering om høyring og synfaring vart annonsert i Fjuken og Gudbrandsdølen Dagningen, i tillegg til informasjon på ulike nettsider. Synfaringa var open for alle. Kraftutbyggingssak er uvanleg for verneområdeforvaltninga. Saka var planlagt som ei konsesjonssak for NVE, men etter 33 2.ledd i vassressurslova skal ei kraftutbyggingssak i ein nasjonalpark behandlast etter verneforskrifta. Eit vedtak etter verneforskrifta erstattar vedtaket etter vassressurslova. Eit vedtak etter verneforskrifta er sidestilt med vedtak etter plan- og bygningslova og laks- og innlandsfiskelova. Etter avtale med Lom kommune og Oppland fylkeskommune vart det bestemt å gjennomføre ei felles høyring av saka for å få ho best mogleg opplyst. Dette vil gje eit felles grunnlag for dei ulike vedtaka. Høyringa er planlagt etter mal frå NVE si høyring av kraftutbyggingssaker. Synfaringa starta med at tiltakshavar ved Johannes Flaata tok ein felles gjennomgang av prosjektet i kafeen på kaia. Det var høve til å stille spørsmål undervegs. Det var følgjande spørsmål / merknader: Til pkt Massetak og deponi: Her er det føresett full massebalanse, men kva om det på enkelte parti av røyrgata er blokkrik morene; vil det da bli behov for grustak for å finne eigna masse å leggje røyra i? Flaata meinte at det på grunnlag av synfaring synest å vera tilfredsstillande masser lokalt til å bruke i røyrgata. Merknad til kraftstasjonsbygget: Her er det starta opp ein prosess med tilbygg for å få forskriftsmessig lagring av diesel. Tiltaket er godkjent etter verneforskrift, men krev også kommunal behandling etter plan- og bygningslova. Det er svært viktig at bygget blir tilfredsstillande planlagt og registrert som byggesak før ein kan gå vidare med arbeid på tomta. Dei ulike funksjonane som bygget skal innehalde må innarbeidast i fullstendige byggeteikningar.

2 Flaata viste til at kraftstasjonen blir detaljprosjektert først når ein har positivt vedtak om konsesjon/løyve. Frå nasjonalparkforvaltninga vart det vist til at ein uansett må samordne dei ulike elementa med rom for kraftstasjonen, rom for dieselaggregat og forskriftsmessig diesellager, og få på plass ei godkjenning frå kommunen på dei ytre rammene for bygget før det er aktuelt å gå vidare med tomtearbeida som starta opp i år. Alle deltakarane vart så skyssa inn med Gjendebåten til Memurubu. Her gjekk ein i fellesskap opp til kraftstasjonen, opp langs planlagt røyrgatetrase og såg på både eksisterande inntak og ny omsøkt plassering av inntak. Synfaringa vart avslutta på kaia tilbake på Gjendesheim. Neste avsnitt fortel i grove trekk kva som vart omtala under synfaringa. Merknadar til tiltaket må leverast skriftleg innan høyringsfristen 5.november, også for dei som deltok på synfaringa. Diskusjonar/avklaringar undervegs på synfaringa (hovudtrekk) Prosjektet tek utgangspunkt i dagens kraftverk, men krev ombygging av kraftstasjon, legging av ny røyrgate og bygging av ny inntaksdam litt høgare opp i vassdraget. Kraftstasjonen er planlagt på same stad. I dag er det to seksjonar i dette bygget; eitt til turbin/generator mm og eitt til dieselaggregat og lager. Memurubu turisthytte er pålagt å bygge nytt diesellager etter gjeldande reglar for brannsikring. Dette er planlagt som påbygg i bakkant av eksisterande kraftstasjon. Det er då planlagt å flytte dieselaggregat og lager i ny del og bruke den eksisterande bakre seksjonen til nytt kraftverk. Dette krev utbetring av denne seksjonen med blant anna heving av taket for å få plass til kran i kraftstasjonen. Det er planlagt rehabilitering av heile bygget slik at ny og gamal del heng saman. Figur 1: Eksisterande kraftstasjon og tomt til diesellager. Seksjonen nærast diesellager er planlagt som ny kraftstasjon. Diesellageret er ei eiga sak som må behandlast før bygging til våren. Ein eventuell ny kraftstasjon vil måtte tilpasse seg diesellageret, men det er viktig å vurdere elementa i samanheng frå starten av for å unngå seinare utvidingar eller ombyggingar.

3 Dagens røyrgate ligg oppover ein morenerygg, delvis i dagen. Det går ein tilkomstveg til inntaket delvis opp langs denne røyrgata. Etter framlegg frå tiltakshavar vart det vurdert å legge ny røyrgate i større grad langs eksisterande tilkomstveg enn langs eksisterande røyrgate. Å grave opp gamal røyrgate der den er dekt av vegetasjon vil auke terrenginngrepet, så slike parti av røyrgata kan plomberast og bli liggande. Røyr som ligg nesten opp i dagen bør fjernast. Det same gjeld gamle element som ligg lagra i terrenget, sjå foto under: Figur 2: Røyrgate i dagen og gamalt lager av røyr oppe i lia langs kraftgata. På delar av strekninga der den gamle røyrgata kjem i konflikt med ny røyrgate er det naturleg å fjerne den eksisterande røyrgata, men dette må vurderast i samband med drift av det eksisterande kraftverket i byggeperioden. Det vil bli stilt krav om opprydding av alle gamle installasjonar ved ein eventuell dispensasjon til nytt anlegg. Eksisterande inntak er i dag eit system av ledeveggar inn mot ein gamal dieseltank. Tanken står delvis på lausmassar og i kanten på moreneryggen som går oppover på austsida av Hestbekken. Her er elva relativt brei og ein ny inntaksdam her vil måtte gå inn i denne bratte moreneryggen. Figur 3: Eksisterande inntaksområde med ledeveggar fram mot inntaket som er ein gammal dieseltank. Tiltakshavar ønskjer i staden å flytte inntaket ca. 30 høgdemeter opp kor elva er smalare og ein ikkje har lausmassar på sidene. Det omsøkte framlegget i konsesjonssøknaden er å forsette røyrgata opp moreneryggen og så gå på skrå inn mot nytt inntak. I vinter/vår gjekk det eit ras ned mot elva i den skråninga kor ein hadde tenkt ny røyrgate. Dei ustabile massane vil krevje omfattande sikring og terrenginngrep.

4 Figur 4: Skrå morenemassar på austsida av Hestbekken, inn mot nytt inntaksområde. Tiltakshavar har kome opp med ei alternativ løysing: Røyrgate i dagen (klammer bora ned i fjell som forankring av PE-røyr (plastrøyr)) på vestsida av elva ned til eksisterande inntak og kryssing av elva i kulvert (sprengt grøft til røyr som blir dekka av betong og stein). Ved å flytte inntaket om lag 10 meter lenger oppover i elva enn omsøkt i konsesjonssøknaden, meiner tiltakshavar at inntakskonstruksjonen i stor grad kan støypast på eksisterande fjell og med tyroller-inntak kan dette etablerast og driftast utan vegtilkomst. Figur 5: Alternativ inntaksområde. Fjell i dagen og inntaket er planlagt sett på fjellet. Røyrgata kjem ut mot berget i dagen til venstre i bilete.

5 Det vil sei at inntak og øvre del av røyrgate blir bygd ved hjelp av helikopter, mens frå bekkekryssing blir røyrgata grave ned med maskin. Røyrgata treng om lag 80cm overdekking og det er av tiltakshavar vurdert at ein kan bruke stadlege massar. Med god planlegging vil nedgraving av røyrgate krevje 6-8 meters breidde kor maskinar må jobbe/massar mellomlagrast. God planlegging av prosjektet er viktig for å redusere terrenginngrepet og for å kunne bygge veglaust inntak. Tiltakshavar har føreslege ei minstevassføring på anlegget. Denne er låg, men vurdert av tiltakshavar som tilstrekkeleg då det ikkje er slike avbøtande tiltak på eksisterande kraftverk. Merknad til endring av røyrgatetrase til vestsida av Hestbekken på øvre del av traseen og rapport om biologisk mangfald: Vegetasjonen blir lite berørt, da det her planlagt røyrgate i dagen, med forankring i fjellet. Vegetasjonstypen er triviell heivegetasjon med artar som er vanlege i området. Det er ikkje vurdert som nødvendig å gjera botaniske tilleggsutgreiingar som følgje av justert trasé. Referent Magnus Snøtun og Kari Sveen