Frittfallivbåtprosjektet perioden Oppsummering

Transkript

1 Frittfallivbåtprosjektet perioden Oppsummering Fremdrift Slag mot skrog

2 Slag mot skrog kronologisk oppsummering 2010 Juni: OLF slamminggruppe opprettet August: Ekstern eksperthjelp på materialer/analyse av kompositter, Dr. Brian Hayman. September: uavhengig analyse inkl. gjennomgang av OLF/FEDEM analysemetodikk, FiReCo. Oktober: Oppsummeringsmøte, gjennomgang av OLF/FEDEM metodikk for slamminganalyser Desember 2010: Studie av designlaster, FEDEM. Vurdering av konservatisme og sammenlikning mot krav i DNVs nye livbåtstandard

3 Slag mot skrog Hovedkonklusjoner (1) Fra Slamminggruppens sluttrapport: Hovedkonklusjonen er at den utviklede er en anvendbar metode for å estimere designlaster på eksisterende livbåter, og at den dermed gir tilfredsstillende resultater. Anbefalingene i rapporten reflekterer beste praksis pr i dag.

4 Slag mot skrog Hovedkonklusjoner (2) Fra Slamminggruppens sluttrapport: Analysene indikerer at livbåttypene som er analysert så langt kan ha utilstrekkelig skrogstyrke ved sjøsetting i dårlig vær. Det anbefales å utføre innretnings- og båtspesifikke analyser for å sikre at livbåtene har tilstrekkelig skrogstyrke.

5 Slag mot skrog Utdrag fra anbefalinger i utkast til sluttrapport Det anbefales at analysen dekker alle dykkets faser, slagfasen, neddykkingsfasen med lukking av luftlomme, maksimum neddykking og oppstigningsfasen Stedsspesifikke bølgedata kan anvendes Øyeblikket hvor livbåten er påkjent med maksimale akselerasjoner skal anvendes som basis for analysene Akterenden på livbåten er identifisert som en kritisk konstruksjonsdel og må vurderes spesielt Nedbøyning av tak kan for enkelte båttyper være betydelige, og må gjennomgås for hver enkelt livbåt og installasjon ved operasjonalisering

6 Fremdrift kronologisk oppsummering (1) Marintek leverte i januar 2010 plott som var basert på simuleringer med feil settingparametre i simulatorverktøy VeSim. Marintek rapporterte feilen til Statoil som rapporterte videre til OLF OLF nedsatte en verifikasjonsgruppe og engasjerte Marin i Nederland som uavhengig 3. part Marintek korrigerte sine simuleringer for fire utvalgte livbåttyper og utga sine funn i rapport i mai Marinteks overordnede konklusjon fra den nye gjennomgangen var at feil i settingparametre i Vesim hadde liten betydning for konturlinjene, og dermed kunne eksisterende rapporter fortsatt anvendes Marin har foretatt en kritisk gjennomgang av de metodene som Marintek har benyttet i sine VeSim beregninger, samt av datagrunnlaget Marin har gjennomført modellforsøk for å fremskaffe hydrodynamiske livbåtkoeffisienter (manøvrering, motstand og propulsjon) som input til sine simuleringer i Fredyn (dette hadde aldri blitt gjort før!)

7 Fremdrift kronologisk oppsummering (2) Marin har også gjennomført VeSim vs. Fredyn - sammenligningsstudie Som resultat av denne sammenlikningsstudien er det gjennomført følgende tilleggsaktiviteter (desember 2010): 1. Nye modelltester med frittløpende modell 2. Nye sammenlikningsstudier med reviderte motstands-/ manøvreringsparametre 3. Vurdering av simuleringsresultatenes følsomhet for varierende nøkkelparametre (vind, strøm, autopilot, heading, modellgeometri) Sikksakktest hos Marin

8 8 Fremdrift Metode

9 Fremdrift Hovedobservasjoner I Marin sine resultater: Er mer stabile og mer i henhold til fysiske lover Viser konsistens mellom simuleringer, modellforsøk og fullskalatester. Marintek: Har tilpasset og korrigert sine koeffisienter fra et begrenset underlag fra fullskalatester Generelt: Det finnes ikke fullstendige rapporter og konsistent dokumentasjon fra alle fullskalatester. Usikkerhet mht. effekt av forskjellige lastekondisjoner

10 Fremdrift Hovedobservasjoner II Det er betydelige forskjeller i Marin og Marintek sine resultater mhp grunnleggende oppførsel: Akselerasjon, motstand, hastighet, kursstabilitet etc. Effekt av autopilot er ubetydelig/neglisjerbar Vind: Vind kan ha betydelig effekt på livbåten. Dette vil variere med livbåttype og lastekondisjon. Valg av vindkoeffisienter har ikke hatt stor betydning for forskjeller i resultater fra Marin og Marintek Det er betydelige usikkerheter forbundet med Marinteks initialbetingelser (lastekondisjon, konvertering fra regulære til irregulære bølger, bølgerefleksjon fra innretningen, vind, etc.) Marinteks konturlinjer er gitt med livbåtens hekk som referansepunkt, i stedet burde punktet som til enhver tid er nærmest installasjonen alltid være basis for punktene på konturlinjen

11 Fremdrift Illustrasjon konturplott

12 Fremdrift Konklusjoner (eksisterende metode) I Livbåter er ikke konvensjonelle skipstyper. Mer innsats burde vært satt inn for dokumentere input, for eksempel ved å utføre modellforsøk. Resultatene har aldri blitt kontrollert av en uavhengig kode eller ved uavhengige beregninger. Åpenbart burde dette ha vært et krav. I fremtiden bør man velge å kvalifisere minst to uavhengige institusjoner, og fordele arbeidet mellom dem for å opprettholde konkurransen og sikre kvaliteten på resultatene. Det har ikke vært gjort nok innsats i å bruke enkle modellforsøk til å forstå fartøyenes grunnleggende oppførsel og for å bekrefte at programvaren gir riktige resultater.

13 Fremdrift Konklusjoner (eksisterende metode) II Det anbefales å utføre modelltester for å fremskaffe adekvate manøvrerings- og motstandskoeffisienter. Fullskala tester: Pålitelige, nøyaktige og robuste resultater fra fullskala tester anses å være en viktig forutsetning. Resultater fra tidligere forsøk er av varierende kvalitet og i noen tilfeller dårlig dokumentert. Verifikasjonsgruppen mener at de nåværende konturplott er unøyaktige og beheftet med feil og dermed ansett å ikke tjene formålet de er produsert for. I lys av dette anbefales det å utvikle nye konturplott, og videre arbeid er ansett som nødvendig for å oppnå tilstrekkelig gode resultater. 13

14 Fremdrift Anbefalinger for videre arbeid Verifikasjonsgruppen anbefaler i sluttrapporten at det iverksettes videre arbeid for å gjøre nødvendige korrigeringer til dagens metode for å kunne bidra med tilstrekkelige nøyaktige parametre som igjen anvendes for å velge robuste operasjonskriterier. Videre arbeid må koordineres opp mot krav i DNV sin nye livbåtstandard DNV OS- E406. Videre arbeid bør bl.a. inkludere: 1. På kort sikt: Rette opp/korrigere koeffisienter i simuleringsverktøy og produsere nye konturlinjer 2. Modellforsøk anbefales for å validere resultater 3. Gjennomføre fullintegrerte dropp- og propulsjonsforsøk 4. Inkludere flere lastekondisjoner 5. Vurdere bruk av databasert verktøy CFD (for droppfasen) for å forbedre metoden 14