Skien kommune Gjerpen kirke

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Gjerpen kirke GNR. 59, BNR. 1 Figur 1: Kokegrop (øvst) og kokegrop (nederst) i sjakt 15

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gjerpen Gardsnummer: 59 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Adresse: Skien kommune Navn på sak: Gjerpen kirke Saksnummer: 10/4012 Registrering utført: Ved: Joakim Aalstad Wintervoll Rapport utført: Ved: Joakim Aalstad Wintervoll Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Kokegropslokaliteter, Hestehaugen minnsepark, flatmarksgrav, helleristninger og middelalderkirke m/omliggende gravlund Askeladden id , , , , , 13260, , 32856, 84252, Nyere tids kulturminner i området: Prestegård Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 25 dagsverk totalt 19 dagsverk feltarbeid, 6 dagsverk etterarbeid - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner Kokegropslokalitet Kokegropslokalitet kokegropslokalitet Kokegropslokalitet Kokegropslokalitet Merknader KONKLUSJON Litteratur

4 Bakgrunn og sammendrag Formålet med registreringen var å utrede om det fantes automatiske fredede kulturminner i planområdet, hvor man skal legge til rette for en utvidelse av Gjerpen kirkegård i Skien kommune, Telemark. Telemark fylkeskommune fikk melding om prosjektet av landskapsarkitekt Aud Wefald, på vegne av Skien kommune, den 5. oktober Gjerpen kirkegård har få ledige gravplasser igjen og det haster å få på plass en plan. Det ble satt av 30 dagsverk til og 7 dagsverk til etterarbeid, siden det var et høyt potensial for at det kunne finnes automatiske fredede kulturminner innefor planområdet. Feltarbeidet bestod hovedsakelig av maskinell sjakting og ble utført i perioden til Etter utført undersøkelse er konklusjonen at det finnes en ansamling av flere kokegroper like sørvest for området kalt Hestehaugen, samt et mindre kokegropsfelt i det sørøstre hjørnet av planområdet og et mindre kokegropsfelt langs den nordøstre grensen av planområdet på den sørøstre siden av området kalt prestegård. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner - 3 -

5 innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -

6 Området Figur 3: Planområdet ligger i Skien kommune i Telemark fylkeskommune -5-

7 Figur 4: Planområdet ligger ca 220 meter sørvest for Børsesjøen i Skien kommune, rett sør for Gjerpen barneskole, ca. 500 meter nordvest for Telemark fylkeshus og avgrenses av Siljanvegen i vest. De nærmeste omgivelsene til planområdet kan beskrives som et tungt trafikkert byområde/boligområde. -6-

8 Figur 5: Oversiktskart over planområdet etter undersøkelsen. Fra før er det registrert gravhauger på Hestehaugen (ID-nummer13260) og en middelalderkirke innefor planområdet (ID-nummer 84252). Like vest for planområdet er det registrert flatmarksgraver (ID-nummer ) og like nord for planområdet, på Gjerpen barneskole, er det registrert helleristninger og skålgroper (ID-nummer 32856). Innmålt på kartet er det totalt 35 sjakter og 12 nye strukturer. -7-

9 TERRENGET Planområdet ble delt inn i tre mindre områder, kalt A, B og C, siden det er stor variasjon i terrenget imellom de tre områdene. Område A befinner seg i det sørøstlige hjørnet av planområdet og er et jordbruksområde med hovedsakelig kornstubber da undersøkelsene startet. Det var ingen vegetasjon som hindret sikt eller ferdsel. Området ligger mellom to bakker, med et søkk som går på tvers av området i nordlig retning. Figur 6: Oversikt over område A av planområdet. 9 sjakter og 1 struktur innmålt

10 Området var vått og det rant over med vann da undersøkelsen først begynte. Mens overflaten er jamn, er det sterk variasjon på tykkelsen på matjordslaget over hele område A. På toppen av bakkene kan tykkelsen være 20 cm, mens i bunnen av søkket kan tykkelsen være 2,3 meter. Undergrunnen er også mer kupert enn overflaten, som tyder på at området har blitt planert på et tidspunkt. Midt igjennom området, i søket fra sør til nord, er det også gravd ned en kommunal vannledning. Vannledning følger konturen av søkket. Figur 7: Oversiktsbilde over område A. Tatt imot retning SV. Område B er det største området, men også det flateste. Området strekker seg fra det nordlige hjørnet mellom Siljanvegen og Hestehaugen, avgrenses av planområdet i vest, Hestehaugen i øst og søket nord for område A. Dette er et jordbruksområde med en svak helning fra Hestehaugen mot sørvest. Tykkelsen på matjorda ligger på mellom 20 og 50 cm over hele jordet. Undergrunnen i det nordlige hjørnet av lokaliteten preges av mange moderne drensgøfter. Også dette området var overfylt med vann da undersøkelsene begynte, hovedsakelig på grunn av den kraftige nedbøren som hadde falt over Telemark denne sommeren og fordi den harde undergrunnen av sandholdig leire ikke er særlig selvdrenerende. Vegetasjonen var som i område A, jordbruksområde med kornstubber, i tillegg til remser med våt halm. På Hestehaugen vokser det tett løvskog langs hele grensa mellom haug og jorde

11 Figur 8: Oversikt over område B av planområdet. 15 sjakter og 7 strukturer innmålt

12 Figur 9: Oversiktsbilde av sjakt 15 på område B av planområdet. Fremst i sjakta kan man se kokegrop 3 til 7. Bildet er tatt imot SV. Område C er den mest komplisert av de tre områdene. Området er blitt brukt som et inngjerdet friområde for kyr og marka er på noen områder sterkt opptråkket av klover. Området ligger imellom Gjerpen skole i nord, Gjerpen prestegård i øst (ID-nummer 86692), Gjerpenhavna barnehage i sør og plangrensen i vest. Vegetasjonen er en blanding av skogholt, buskvekster og flater med gress. Flatene er naturlig avgrenset med skråninger og steinknauser. Området fortoner seg dermed som tre trappetrinn nedover bakken mot Børsesjøen i øst (se figur 11). Dette gjør at det er begrenset med flater som man kan finne strukturer på, men også at det er muligheter for at det finnes bergflater som kan ha helleristninger på seg, slik som helleristningen som ble funnet på Gjerpen skole (ID-nummer 32856) 20 meter ovenfor område C. Videre ser det ut som noen det har foregått sjakting på område C før, i forbindelse med etableringen av en tømmeplass for masser i Denne sjakten ble lagt i samme område som sjakt 26 og 27 (se figur 10). Mellom fjøset på Gjerpen prestegård og grensen på planområdet er det også en moderne rydningsrøys med masser som ser ut til å stamme ifra kjelleren på fjøset

13 Figur 10: Oversikt over område C av planområdet. Innmålt på kartet er 11 sjakter og 4 strukturer

14 Figur 11: Oversiktsbilde over område C fra parkeringsplassen bak Gjerpen kirke (ID-nummer 23697). Bildet er tatt imot øst. Figur 12: Oversiktsbilde over område C fra hjørnet av Gjerpehavna barnehage. Tatt imot NNV

15 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Planområdet ligger innenfor et område som er rikt på kulturminner. Innenfor planområdet ligger Hestehaugen minnepark, hvor det ligger et gravfelt fra jernalder med 4 gravhauger og 1 steinsettinger (ID-nummer13260). Innenfor planområdet ligger også Gjerpen kirke fra middelalder (ID 84252) og en middelalderkirkegård som tilhører kirken (ID-nummer 23697). 225 meter vest for planområdet ligger en helleristningslokalitet (ID-nummer 3934) fra bronsealder og 20 meter nord for planområdet ligger ytterligere en helleristningslokalitet fra bronsealder (ID-nummer 32856). Motivene på disse helleristningene kan settes i sammenheng med motiver som er blitt funnet i Østfold og Bohuslän. Likhetene gjør at de kan plasseres i samme tidsfase som helleristningen fra her, mellom Figur 13: Kartet er hentet fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden, og viser spredningen av tidligere registrerte kulturminner i området rundt og i planområdet. år siden i perioden som vi kjenner som yngre bronsealder (Vogt 2006). I Gjerpen-området er det vanlig at helleristninger forekommer på bergknauser og åkerskjær som har ligger i eller på grensen med datidens beiteområder. I Gjerpen er også kokegroper funnet i sammenheng med helleristninger. I Mælagata meter NV for planområdet er det blitt funnet store kokegropslokaliteter (ID , , ) og bosteder (ID ) i sammenheng med et skålgropsfelt (ID 71158, 88103, 71160). Og i 2007 ble en flatmarksgrav oppdaget 50 meter vest for planområdet, som inneholdt en nedgraving med kull og keramikk (ID-nummer ). Dateringen på graven er anslått til jernalder. Gjerpen kirke (ID 84252) er en korskirke oppført i skifer- og kalkstein, som ble bygget på 1100-tallet og dedikert til apostlene Peter og Paulus (Christensen 1971:212). Kirkens uttrykk og størrelse er riktig nok blitt endret flere ganger siden den gang, så det er lite igjen av den originale 1100-talls kirken. Mens det strides om alle middelalderkirker er plassert direkte oppå områder hvor det har vært tidligere kultisk aktivitet (Olsen 1966), er det stor enighet om at det er en god sannsynelighet for at middelalderkirker kan ligge i områder hvor det kan ha forekommet kultiske aktiviteter før oppføringen

16 av middelalderkirken (Eide 2011). Dette kan ha en sammenheng med at både førkristne religiøse uttrykk som gravhauger og helleristninger kan ha blitt plassert på de samme topografiske synlige områdene i landskapet som middelalderkirker. Hestehaugen (ID 13260) ved Gjerpen kirke er (ID 86692) er et eksempel på dette. Undersøkelser nær middelalderkirker skal derfor ta utgangspunkt i at det er en stor sannsynelighet at man kommer til å oppdage automatisk fredede kulturminner som kan vise til en kultisk aktivitet som strekke seg lengre tilbake i tiden enn oppføringen av middelalderkirken på området. På planområdet ligger også Gjerpen prestegård (ID 86692), som er blitt vedtaksfredet av riksantikvaren. Ifølge Askeladden lå den gamle prestegården oppe på Hestehaugen frem til 1658, da den brant ned. Den nåværende prestegården ble oppført først i 1750, rett sør for Gjerpen kirke (ID 84252). Strategi og metode Gitt de tidligere forekomstene av kulturminner i Gjerpen området, var fokuset ved denne undersøkelsen å finne automatisk fredede kulturminner fra bronse- og jernalder, først og fremst bosteds- og aktivitetsspor, men også helleristninger ved område C. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Maskinell sjakting med klype og bildekk. Innenfor planområdet var det flere bergområder som i dag var dekket med torv og jord. Det ble benyttet gravemaskin for å fjerne torv- og jordlaget. Det var viktig ikke å lage skader på fjellet og mulige ristninger under avdekking. Det ble derfor brukt en spesiell metode der det ble benyttet en klype og et bildekk. I stedet for å skrape seg ned med skuffen, ble denne byttet med en klype som grep tak i et bildekk. Her fungerer det best med et dekk fra en lastebil. Det er også en fordel at dette dekke ikke er helt nytt. Dekket beskytter berggrunnen slik at metallet fra klypen ikke kommer i direkte kontakt med berget. Deretter dras og skrapes torv- og jordlaget gradvis av på samme måte som ved en tradisjonell sjakting. Dette fungerer spesielt godt dersom berggrunnen består av blankt svaberg, da vil massen bli skrelt av. Skråbelysning i mørket. Det ble også foretatt undersøkelser i området på kvelden etter solnedgang. Helleristninger som har ligget åpent kan ofte være nedslitte og vanskelig å få øye på i dagslys. Ved å benytte lommelykt til å skape kunstig skråbelysning vil ristningen være lettere å oppdage i mørket. Skråbelysningen gjør at ristningene trer frem som skygger på bergflatene. Undersøkelsen begynte først i område A, deretter B og endte på område C. Denne rekefølgen var den mest praktiske, siden gravemaskinen ble satt av på område A på begynnelsen av undersøkelsen og det var derfor naturlig å begynne der. I område A ble sjaktene lagt litt på skrå i forhold til helningen i bakken for å fange eventuelle stolpehull som måtte dukke opp (se figur 6). Tanken var at man ville oppdage et langhus som lå langs helningen av bakken, uten å ta avdekke hele stolperekken. I område B måtte sjaktene legges langs hellingen av bakken, siden en god del høyballer hadde blitt etterlatt på jordet da undersøkelsen startet i dette området. Det var lettere å legge sjakten imellom

17 høyballene på langs av helningen enn det var å legge dem på skrå. Ved eventuelle funn av stoplehull (tre på rad) ville sjakta bli avsluttet og en ny en startet 10 meter nedenfor. Ved sjakt 20 sluttet høyballen å forekomme så tett og sjakt 21 til 23 ble lagt parallelt med Siljanvegen (se figur 8). Dette for å oppdage eventuelle flatmarksgraver, lik den som hadde blitt oppdaget tidligere i samme område (ID-nummer ). Sjakt 24 ble lagt på tvers av bakken for å oppdage eventuelle kokegroper som kunne ligge på toppen av helningen og dermed få en avgrensning på området. Under undersøkelsen på område B måtte sjaktingen stoppe en dag, på grunn av kraftig regnvær. Den harde leirejorda ble til gjørme og dermed uforsvarlig å grave i. Sjakter som ikke hadde drensgrøfter, ble veldig fort fylt med regnvann. I område C ble sjaktene lagt på alle flater som ikke var bergknauser eller for mye skog på. I tillegg ble tre bergflater valgt ut for å undersøke berget under massene (Sjakt 28, 33 og 34, se figur 10). Alle sjakter og strukturer ble tatt bilder av og målt inn med cpos. Strukturer ble fotografert mer nøye og tre strukturer ble snittet for å avklare om de var de strukturene man antok at de var. Disse ble tegnet både i plan og profil. Det ble tatt kullprøve av alle snittede strukturer, men ikke alle kullprøvene hadde nok trekull i seg for å få en godkjent prøve. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble utført til , og det ble brukt til sammen 19 dagsverk på dette. Joakim Aalstad Wintervoll foretok registrering, mens Åsne Dolve Meyer var saksbehandler. Nattlysing ble utført og av Joakim Aalstad Wintervoll sammen med Sigrid Gundersen. Etterarbeid og rapportskriving ble utført av Joakim Aalstad Wintervoll fra den til den , og det ble brukt til sammen 6 dagsverk på dette. Gravearbeid i forbindelse med sjakting ble utført av maskinførerne Thorstein og Pål Buer fra Buers Grave-Transport AS. Det regnet kraftig , men det var fint arbeidsvær ellers under undersøkelsen. Undersøkelsen ved område C ble forsinket med en dag fredag , da hengeren som skulle flytte gravemaskinen fra område B til område C hadde brutt sammen og måtte inn til reparasjon. Flyttingen av gravemaskinen skjedde først lørdag den og undersøkelsen av område C kunne begynne på mandag AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Undersøkelsen ved Gjerpen kirke avdekket flere kokegroper, 12 til sammen. Noen kokegroper lå samlet, mens enkelte kokegroper lå for seg selv. Spredningen gjorde at kokegropene kan avgrenses til fem forskjellige lokaliteter. En lokalitet er avgrenset av geografiske hinder i terrenget og/eller funntome sjakter ved siden av sjaktene som hadde funn i seg. De fem lokalitetene er lagt inn i Askeladden under ID- numrene: , , , og KOKEGROPSLOKALITET Lokaliteten er den minste og den første som ble oppdaget. Det er bare funnet en kokegrop på dette feltet (ID , se figur 14 og 15). Kokegropen ligger 20 meter vest for Håvundvegen. Den er sirkulær, ca 90 cm i diameter, inneholdt skjørbrent stein og trekull. Kokegropen ble snittet for å redegjøre for statusen, hvor av det kom fram at den var ca. 17 cm på det dypeste, med avrundede kanter. En trekullsprøve ble tatt ut, men det var ikke nok trekull i prøven for å få en godkjent prøve

18 Figur 14: Kokegrop i plan. Bildet er tatt imot NV. Figur 15: Kokegrop i profil- Bildet er tatt imot NV

19 Figur 15: Oversiktsbilde over kokegropslokalitet i område A av planområdet

20 KOKEGROPSLOKALITET Lokaliteten inneholder 6 kokegroper (ID , , , , , ). Kokegrop er den største og ligger ca. 20 meter sørøst for de andre kokegropene på lokaliteten og 15 meter vest for Hestehaugen (se figur 17). Den er sirkulær, men ujevn i kantene og er ca. 150 cm i diameter (se figur 16). Den inneholder skjørbrent stein og trekull i overflaten, men den ble ikke snittet. Det ble tatt kullprøve ifra trekull som lå i toppen av kokegropen. Figur 16: Kokegrop i plan. Bildet tatt imot NV. Kokegrop er utvasket, ca. 70 cm i diameter, inneholder ingen skjørbrent stein, men markeres med en ring av trekullsrester (Se figur 18). Tolkes som bunnen av en kokegrop. Kokegropen ligger 12 meter vest for Hestehaugen. Kokegrop er godt definert, ca. 70 cm i diameter, inneholder mye trekull og skjørbrent stein (se figur 19). Kokegrop er også godt definert, ca 70 cm i diameter, inneholder mye trekull og skjørbrent stein. Denne kokegropen ble snittet for å avklare statusen og ble valgt til snitting utefra at den var den beste definerte kokegropen på lokaliteten. Den var 17 cm på sitt dypeste, med runde kanter. En kullprøve ble tatt fra denne kokegropen (se figur 19 og 20). Kokegrop og er begge ca. 70 cm i diameter, inneholder mye trekull og skjørbrent stein og flyter inn i hverandre (se figur 21)

21 Figur 17: Oversiktsbilde over kokegropslokalitet i område B av planområdet

22 Figur 18: Kokegrop i plan. Meget utvasket og inneholder knapt noe skjørbrent stein. Bilde er tatt imot N. Figur 19: Kokegrop (nederst i høyre hjørne) og kokegrop (øverst i midten). Bilde er tatt imot NV

23 Figur 20: Kokegrop i profil etter snitting. Bilder er tatt imot NNV. Figur 21: Kokegrop (til venstre) og kokegrop (til høyre). Kokegropene er i kontakt med hverandre i kokegrop s SV hjørne. Bilder er tatt imot NV

24 KOKEGROPSLOKALITET Lokaliteten har en enkelt kokegrop i seg (ID ). Den ligger ca. 10 meter vest for Hestehaugen. Kokegropa er sirkulær, ca 80 cm i diameter, med trekull og litt skjørbrent stein i seg (se figur 23). Figur 22: Oversiktsbilde over kokegropslokalitet i område B av planområdet

25 Figur 23: Kokegrop i plan. Lite skjørbrent stein, men mye trekull. Strukturen går litt inn i profilen av sjakta. Bildet er tatt imot NØ KOKEGROPSLOKALITET Lokaliteten inneholder to kokegroper (ID og ). Kokegrop ligger ca 100 meter øst for det sørøstre hjørnet av Gjerpen kirkegård (ID 23697), på et av platåene i bakken mot Børsesjøen. Den er ca. 60 cm i diameter, har skjørbrent stein i seg og litt trekull (se figur 24). Kokegropen ble snittet for å avklare statusen (se figur 25), hvor det viste seg at den var ca. 10 cm på det dypeste og meget utvasket. Den ble valgt til snitting fordi var den best definerte strukturen i område C. Det ble tatt ut en kullprøve av kokegropen, men den inneholdt ikke nok trekull til en godkjent prøve. Kokegrop ligger 1 meter NV for kokegrop Den er ca. 80 cm i diameter, har ikke noe skjørbrent stein i seg, men inneholdt trekullholdig humus (se figur 27). Tolket som en usikker kokegropsbunn, men tatt med fordi den ligger i kontekst av en sikker kokegrop

26 Figur 24: Kokegrop i plan. Bildet er tatt imot SV. Figur 25: Kokegrop i profil. Meget utvasket. Bildet er tatt imot SV

27 Figur 26: Oversiktsbilde over lokalitet i område C av planområdet

28 Figur 27: Kokegrop i plan. Meget utvasket og ligger delvis inn i profilen av sjakta. Bildet er tatt imot SV KOKEGROPSLOKALITET Lokaliteten inneholder to kokegroper (ID og ). Kokegrop ligger 15 meter NV fra gjerdet til Gjerpehavna barnehage. Den er sirkulær, ca 55 cm i diameter, inneholder litt trekull og litt skjørbrent stein. Meget utvasket, til det punktet at den holder på å forsvinne (se figur 28). Kokegrop ligger 1 meter NV for kokegrop Den er sirkulær, ca 75 cm i diameter og inneholder trekull og skjørbrent stein. Utvasket, men ikke i samme grad som kokegrop (se figur 29)

29 Figur 28: Kokegrop i plan. Meget utvasket. Bildet er tatt imot SV. Figur 29: Kokegrop i plan. Litt utvasket. Bildet er tatt imot SV

30 Figur 30: Oversiktsbilde over kokegropslokalitet i område C i planområdet

31 MERKNADER Mens det ble søkt etter helleristninger i område C, var ingen av bergflatene av en slik karakter at det var mulig å se om det hadde vært helleristninger på dem. Berget i område C er for det meste av en skjør og forvitret basalt bergart. Det betyr ikke at det ikke forekommer glatte bergflater (se figur 31 for eksempel). I både sjakt 26 og 31 ble det lokalisert bergflater med potensial for helleristninger, men nattlysning avkreftet muligheten for det. Felles for bergflatene i sjakt 26 og 31 er at de var dekt av et tykkere lag med matjord og dermed mer isolert fra ytre påvirkninger. Det gjorde dem også vanskeligere å se før avdekning. Figur 31: Eksempel på glatte bergflater som det er mulig å finne på område C. Fra sjakt 31. Bildet er tatt imot SV. Ingen av de øvrige automatisk fredede kulturminnene som ble oppdaget under denne undersøkelsen er blitt dekket til med filt før sjaktene ble lukket igjen. Dette fordi det ikke var mulig å få tak i veidekke filt mens undersøkelsen pågikk. Strukturene er derimot merket med gafateipflagg med tallene 1 til 12 skrevet på seg, alt etter i hvilken rekkefølge de ble oppdaget (se for eksempel figur 20 og 25). I Askeladden er det spesifisert hvilke flagg som et satt på hvilke automatisk fredede kulturminner

32 Konklusjon Under denne undersøkelsen ble det oppdaget 12 nye automatisk fredede kulturminner, alle sammen tolket som kokegroper fra førreformatorisk tid. Fem av kokegropene er noe utydelige og utflytende (ID , , , , ), men de øvrige kokegropene er i bedre tilstand. Mens de ikke er synlige over matjordslaget, må de nye automatisk fredede kulturminnene sees i sammenheng med eksisterende automatisk fredede kulturminnene i området som en del av den samme konteksten, spesielt gravhaugsfeltet på Hestehaugen (ID-nummer13260), evt. helleristningen ved Gjerpen barneskole (ID-nummer 32856). Områdene rundt Gjerpen kirke (ID 84252) kan tolkes som et viktig samlingssted for religiøs, kultisk og sosiopolitiske aktiviteter i bronsealderen, jernalderen, middelalderen og helt fram til nå. Planen er dermed i konflikt med automatisk fredede kulturminner. SKIEN Joakim Aalstad Wintervoll... Feltleder

33 LITTERATUR Christensen, Terje Gjerpen Bydgs Historie, bind I. Skien kommune, Skien. Eide, Øystein Storm Middelalderens kirkesteder i Numedal, en arkeologisk analyse. Masteroppgave i arkeologi, Univeritetet i Bergen. Bergen. Olsen, Olaf Horg, Hov Og Kirke. Historiske og Arkaeologiske Vikingetids Studier. Copenhagen: Gad. Vogt, David Helleristninger i Skien. Porsgrunn