Norske appeller August 2014 Appeller

Transkript

1 Norske appeller August 2014 Appeller

2

3 Appeller 2013

4 Appeller 2013 Appell Appell NM Express, 2013, Bergens Seilforening Båt mot båt hendelse. Nesodden Høstcup 2013, Nesodden Seilforening Søknad om godtgjørelse, prosedyrefeil

5 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell NM Express 2013: NOR 98 mot NOR 127 og NOR 127 mot 98 Appellant: NOR 127 Appellens bakgrunn I 8. seilas under NM Express 2013 etablerer NOR 98 en overlapp fra klar aktenom i le av NOR sekunder før startsignalet. Like før startsignalet er det kontakt mellom båtene, og båtene protesterer på hverandre. Begge båtene leverer en gyldig protest. NOR 127 protesterer på NOR 98 for brudd på regel 12 og 17, mens NOR 98 protesterer på NOR 127 for brudd på regel 11. Protestkomiteen hører begge protestene sammen. I kjensgjerningene slås det fast at NOR 127 falt ned på NOR 98 og at båtene berørte hverandre før startsignalet. Protestkomiteen diskvalifiserer NOR 127 for brudd på regel 11. NOR 127 appellerer avgjørelsen og hevder at protestkomiteens kjensgjerninger er mangelfulle og feil. Appellanten sammenholder protestkomiteens kjensgjerninger med egne observasjoner og vitnemålet fra sitt eget vitne. NOR 127 mener at deres vitne burde vært tillagt større vekt ettersom dette vitne ikke hadde noe å tjene eller tape på avgjørelsen, og at dette vitne hadde den beste plasseringen i forhold til å observere hendelsesforløpet. NOR 127 mener derfor at hendelsesforløpet må ha vært et annet enn det protestkomiteen beskriver, og at kjensgjerningene derfor har blitt feil. I tillegg hevder appellanten at kjensgjerningene er mangelfulle ved at tidsaspektet er utelatt, og at NOR 127 i realiteten ikke fikk tid til å holde av veien. Regel- og appellkomiteen bemerker En part i en høring kan appellere en protestkomiteavgjørelse eller dens prosedyrer, men ikke dens kjensgjerninger (regel 70.1). Den nasjonale myndighet skal godta protestkomiteens kjensgjerninger med mindre de er mangelfulle (regel R5). NOR 127s påstand om at kjensgjerningene er feil er derfor ikke grunnlag for appell. Protestkomiteen er pålagt å fastlegge kjensgjerningene som en del av protestbehandlingen, og dersom kjensgjerningene er mangelfulle er dette en prosedyrefeil som kan være grunnlag for en appell.

6 Dersom en part er uenig i en avgjørelse fra en protestkomite og mener at komiteen har gjort en feil, kan den be om en gjenåpning av høringen. NOR 127 har vesentlige innvendinger mot protestkomiteens vektlegging av vitner og fastlegging av kjensgjerninger, og mener at hendelsesforløpet protestkomiteen beskriver ikke kan ha funnet sted. En gjenåpning av høringen kunne gitt NOR 127 en ny mulighet til å forklare protestkomiteen hva den mente var feil i avgjørelsen. I henhold til seilingsbestemmelsene for dette stevnet måtte en slik anmodning om en gjenåpning gjøres inne 30 minutter etter at parten ble informert om protestkomiteens avgjørelse på stevnets siste dag. I slike tilfeller vil protestkomiteen kunne avholde en pre-høring for å avgjøre om det er grunnlag for en gjenåpning. Det er protestkomiteen selv som tar den endelige avgjørelsen om høringen skal gjenåpnes (regel 66). I behandlingen av en protest vil både partene og deres vitner bli hørt. Protestkomiteen skal høre alle vitner som partene og protestkomiteen selv ønsker å føre, uavhengig av om disse kan tjene eller tape på avgjørelsen (regel 63.6). Et vitne kan således være en interessert part (se definisjonene), men det er opp til protestkomiteen å avgjøre hvilke vekt som legges på hvert vitneutsagn. Det er ikke uvanlig at partene og deres vitner beskriver hendelsesforløp som avviker i betydelig grad fra hverandre. I slike tilfeller skal protestkomiteen gjøre det den kan for å få frem flest mulig opplysninger å basere sine kjensgjerninger på. Når dette er gjort og det ikke foreligger flere muligheter til å belyse hendelsen, er det protestkomiteens plikt å fastlegge kjensgjerningene. Dersom partene og deres vitner i forhandlingene ikke nærmer seg en felles forståelse av hva som har hendt, må protestkomiteen selv avgjøre hvilke hendelsesforløp den mener er mest sannsynlig, og legge dette til grunn for sin avgjørelse (regel 63.6). Det er ikke uvanlig at en protestkomite arbeider under et betydelig tidspress, ikke minst gjelder det mot slutten av et stevne og med premieutdelingen nært forestående. Behandlingen av protester og de avgjørelser som skal fattes oppsummeres vanligvis i korthet på side 2 i protestskjema, og formalia som innlevering og godkjenning av protesten dokumenteres også der. Det er vanlig at kjensgjerningene oppsummeres i korthet, men samtidig må kjensgjerningene ikke være kortere enn at de gir en presis og entydig beskrivelse av hendelsen slik at det er mulig å konkludere før avgjørelsen baseres på konklusjonen. I dette tilfelle mangler en del av formalia øverst på side 2 i protestskjemaet. Kjensgjerningene er oppsummert i to punkter: etablerte overlapp i le av 127 etter å ha vært klart aktenom. Avstand ½ båtlengde, sek. før start. 127 lå med blafrende seil på kurs litt over bidevind Faller til bidevinds kurs, og båtene berørte før startsignalet.

7 Kjensgjerningene er tilstrekkelig til å fastslå at NOR 127 ved å falle av ikke holdt av veien for NOR 98, men gir lite informasjon om hvilke muligheter NOR 127 hadde til å holde av veien umiddelbart etter at overlappen ble etablert. En beskrivelse av vindforhold, bølger og båtenes fart er også nødvendig for å vurdere båtenes evne til å manøvrere. Regel-og appellkomiteen har derfor hentet inn ytterligere kjensgjerninger hos protestkomiteen. I disse bekrefter protestkomiteen at NOR 127 hadde styrefart gjennom hendelsen og at båtene etter at overlappen ble etablert holdt tilnærmet parallelle og stø kurser i mer enn 5 sekunder. NOR 98 kommer på høyde med NOR 127 før NOR 127 falt av og berørte NOR 98. Vindforholdene var anslagsvis 4-5m/s, uten spesielle merknader til at strøm eller bølger gjorde manøvreringen vanskelig. Så lenge NOR 127 har styrefart gjennom hendelsen er det ikke noe som tilsier at den kan frikjennes fra å ha falt ned på NOR 98. Det var derfor riktig av protestkomiteen å diskvalifisere den for brudd på regel 11. Avgjørelse Appellen tas ikke til følge. Oslo, 5. november 2013 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

8 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell Nesodden Høstcup 2013: NOR mot NOR 202 og NOR 9779 Appellant: NOR 202 og NOR 9779 Appellens bakgrunn Seilas 2 for Shorthand NOR-Rating >1.000 under Nesodden Høstcup 2013 ble avviklet i veldig lite vind. Banen var lagt slik at båtene måtte krysse skipsleden. Mens båtene var på vei mot det første merket kom et cruiseskip sørfra og skipet tutet gjentatte ganger for å gjøre seilbåtene oppmerksomme. NOR 202 og NOR 9779 startet motoren og kjørte vekk fra det de oppfatter som en kollisjonskurs med cruiseskipet, noe som også førte dem i retning av merket de skulle passere. Cruiseskipet endret deretter kurs og situasjonen løste seg. Etter seilasen og innen protestfristen, leverte NOR en protest mot NOR 202 og NOR 9779, og hevdet de hadde brutt regel 2 ved å anvende motor som fremdrift da cruiseskip kom mens båtene var på første legg i 2. seilas. Protestskjemaet bekrefter at det er vist protestflagg, samt at partene er informert om protesten. Ingen andre formaliteter eller prosedyrer er bekreftet på skjemaet. Ved høringen fastla protestkomiteen følgende kjensgjerninger: Feltet går vestover og krysser skipsleden etter start. Et cruiseskip kommer sørfra og tuter gjentatte ganger og 202 kjører for motor mot merket for å unngå kollisjon. Begge båtene fikk en fordel av dette. Ingen av dem gjorde noe for å oppheve fordelen. Protestkomiteen finner ikke at båtene har brutt regel 2, men konkluderer at begge båtene har brutt regel 42.1 og at protesten er tatt til følge. Deretter gir protestkomiteen 'godtgjørelse' med henvisning til regel 64, ved å ilegge en alternativ tidsstraff på 2.5%.

9 NOR 202 og NOR 9779 appellerer avgjørelsen og hevder at kjensgjerningene indikerer at protestkomiteen har anvendt regel 42.3(i), men at denne regelen ikke gjelder for dette stevnet. De hevder også at de overholdt sjøveisregel 10 ved å bruke motor for å holde av veien for cruiseskipet. De hevder videre at ettersom regel 2 ikke er brutt kan godtgjørelse ikke gis. Regel- og appellkomiteen bemerker Det er ikke angitt på protestskjemaet hvorvidt protestkomiteen har vurdert gyldigheten av den innleverte protesten, utover at det er vist protestflagg. Protestkomiteens leder har bekreftet at protesten ble levert innen protestfristen. Regel 61 har spesifikke krav til protester og et absolutt krav som må være møtt når en protest leveres inn er at hendelsen, inkludert når og hvor den skjedde, må være identifisert. 'Når' er presentert ved utsagnet om 'da cruise båt kom'. Dette er en tidsangivelse som kun har mening for de involverte parter, men til gjengjeld burde den være klar for disse. ISAF Q&A J010 bekrefter at det kun er unntaksvis at det er påkrevet med klokkeslett. 'Hvor' er identifisert ved kombinasjonen av informasjon om 'Første legg da cruise båt kom', igjen en angivelse som stort sett kun har mening for de involverte. 'Hendelsen' er identifisert ved en kombinasjon av påstand om at regel 2 er brutt og motor fremdrift, samt da cruise båt kom. Ettersom alle involverte har hatt en klar oppfatning av hva som skjedde og hvor og når, samt at ingen har hatt innvendinger vedørende protestens gyldighet, kan dette godtas som en gyldig protest selv om beskrivelsene er klart i grenseland og en bedre beskrivelse ville vært ønskelig. Dette skulle også vært dokumentert på skjemaet. Protestskjemaet foreningen anvender er ikke i henhold til kappseilingsreglene og det vanskeliggjør store deler av prosessen med protester. Kappseilingsreglene stiller entydige krav så vel til den protesterende som til protestkomiteen. Det anbefales å benytte et protestskjema som er i henhold til kravene i kappseilingsreglene. ISAF/NSF sitt protestskjema ligger til fri nedlastning på NSFs hjemmeside. Sikkerheten på sjøen må alltid ha høy prioritet. Dette gjenspeiles også flere steder i kappseilingsreglene. Det kan likevel være konflikt mellom regel 42, Fremdrift, og andre regler. ISAF har anerkjent at dette kan være et regelteknisk sikkerhetsproblem når båter seiler i områder med annen skipsfart, ettersom en båt som bryter regel 42 vil bli diskvalifisert dersom det er en høring og regelbruddet blir funnet som kjensgjerning. Regel 42.3(i) ble derfor introdusert i kappseilingsreglene slik at arrangører kan forsterke sikkerheten ved å tillate bruk av motor der sikkerheten krever det, men ikke på en slik måte at båter som bruker motor tjener en fordel i seilasen. Denne regelen gjelder kun dersom den er tatt med i seilingsbestemmelsene. Hvis et stevne ikke har 'aktivisert' denne regelen er eneste mulige straff dersom protestkomiteen i en høring finner at en båt har brutt regel 42 å diskvalifisere båten.

10 Det er vanlig at stevner som tillater motorbruk spesifiserer både i hvilke tilfeller de tillater motorbruk og hva en eventuell alternativ straff for dette er dersom motorbruken er utover det som tillates. Ved fastsettelse av en slik alternativ straff må protestkomiteen, dersom straffen ikke er spesifisert, vurdere alle omstendigheter rundt regelbruddet. Dette er en krevende oppgave og det er i slike tilfeller viktig at en protestkomité ikke lar seg påvirke av press fra arrangøren eller andre om å få en rask avgjørelse. Noen av omstendigheter som må legges til grunn er: hvor var båtene i forhold til andre båter, brukte de motor i en retning som var favoriserende for dem i seilasen, hadde de i tillegg fordel av siget motorbruken hadde gitt, havnet de i andre vindforhold på grunn av motorbruken, brukte de motor lengre enn nødvendig osv. Det hadde likevel trolig vært klokt av arrangørforeningen å introdusere regel 42.3(i) i seilings-bestemmelsene ettersom det banen var lagt på tvers av skipsleden. Hovedregel 1.1 Sikkerhet sier: 'En båt eller deltager skal gi all mulig hjelp til enhver person eller ethvert fartøy i fare.' En båt som gir slik hjelp har i de fleste tilfeller krav på godtgjørelse under regel 62.1(c), også selv om det i ettertid skulle vise seg at hjelpen ikke var nødvendig. Regelen har likevel et unntak: '...hjelp den har gitt (unntatt til seg selv eller egen besetning) i samsvar med regel 1.1:...' Hovedregel 2, Avgjørelse om å kappseile sier: 'Ansvaret for en båts avgjørelse om å delta i en seilas eller å fortsette å kappseile er dens alene.' Uten Hovedregel 2 kunne man kanskje funnet at det var en feil av arrangøren å ikke inkludere regel 42.3(i) i seilingsbestemmelsene, og derved vurdert godtgjørelse under regel 62.1(a), men Hovedregel 2 pålegger alle ansvaret for selv å vurdere egen sikkerhet. Dersom sikkerheten krever at en båt starter motoren for å unngå en farlig situasjon, og dette ikke er tillatt ved at regel 42.3(i) er tatt inn i seilingsbestemmelsene, bør båten deretter bryte seilasen grunnet motorbruk. (Regel- og appellkomiteen er på det rene med at det har vært flere, ikke navngitte båter, som har brukt motor i forbindelse med cruiseskipets passering. Disse båtene er imidlertid ikke påprotestert og er derfor ikke parter i denne appellen. De har likevel en mulighet for a trekke seg fra seilasen grunnet motorbruk, ettersom det ikke er noen formell tidsfrist for å trekke seg fra en seilas.)

11 Regel 64.1 sier: 'Når protestkomiteen avgjør at en båt som er part i en protesthøring har brutt en regel og den ikke er frifunnet, skal den diskvalifisere båten med mindre en annen straff gjelder. En straff skal idømmes enten den anvendelige regelen var nevnt i protesten eller ikke.' Protestkomiteens kjensgjerninger er ikke gjenstand for appell, annet enn at dersom de er mangelfulle kan de kompletteres. Protestkomiteens kjensgjerninger i denne saken er entydige. NOR 202 og NOR 9779 overholdt sjøveisregel 10, men brøt kappseilingsregel Det var ikke grunnlag under kappseilingsreglene for å gi NOR 202 og NOR 9779 godtgjørelse. Avgjørelse Appellen tas til følge. NOR 202 og NOR 9779 diskvalifiseres i Seilas 2 for brudd på regel Resultatlister korrigeres og distribueres/publiseres på nytt. Oslo, 24. oktober 2013 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

12 Appeller 2012

13 Appeller 2012 Appell Appell Appell NM 12.5 kvm, Risør Seilforening Båt mot båt hendelse - godtgjørelse NorgesCup 6, Ran Seilforening Søknad om godtgjørelse/ Søknad om gjenåpning Lagmesterskap - Optimist, Brevik Seilforening Søknad om godtgjørelse

14 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell NM 12,5 kvm 2012, Risør SF: C-24 mot C-37 Appellant: C-37 Appellens bakgrunn I 5. seilas under 12.5 kvm NM kommer C-116, C-37 og C-24 lensende mot merke 3. De tre båtene er overlappet med C-116 for styrbord halser som indre båt. C-37 og C-24 er begge for babord halser og C-24 er ytre båt med rett til veien i forhold til C-37. C-37 mister en stund kontroll over båten og forårsaker at C-116 må endre kurs for å holde av veien. C-116 praier 'Styrbord' og 'Plass for merket'. C-37 faller av og dette gjør at også C-24 må endre kurs for å holde av veien for C-37. C-116 berører merket, men det er ikke kontakt mellom båtene. De tre båtene kommer ut av merkerundingen overlappet med C-116 først som indre båt, deretter C-37 og sist C-24 som ytre båt. Etter noe tid tar C-116 en entørnstraff for å ha berørt merket. Etter endt seilas trekker C-37 seg fra løpet og melder fra om dette til regattakontoret. Det blir også innlevert en protest mot C-37 fra C-24 for påstått brudd på regel 18 i hendelsen ved merke 3. Protestkomiteen, som har vært vitne til hendelsen, registrerer at C-37 har trukket seg fra løpet og mener at saken er løst ved at båtene har ordnet opp seg imellom. Det verken kalles inn til eller avholdes noen høring foruten den uformelle kontakt og diskusjon som har vært mellom partene og protestkomiteen etter endt seilas. Protestkomiteen mener at de to båtene C-116 og C-24 etter denne hendelsen har fått sine resultater forverret på en slik måte at båtene har krav på godtgjørelse. Protestkomiteen fastsetter uten en høring godtgjørelsen til 3 poeng opp på resultatlisten i seilas 5, og ordner dette direkte med regattakontoret. Godtgjørelsen medfører at C-116 rykker opp fra 5.til 3. plass på stevnets totalliste, mens C-37 faller fra 3. til 4. plass. Til tross for at det ikke har vært noen høring blir avgjørelsen slått opp på stevnets oppslagstavle som om det har vært en høring, og da oppført med både C-24 og 'Jury' (protestkomiteen) listet som protesterende. C-37 appellerer avgjørelsen og hevder de ikke har blitt informert om at det foreligger en protest mot båten, at de som part i protesten skulle vært innkalt til en høring, og at båtene som har fått godtgjørelse ikke tilfredsstiller kravet for å få godtgjørelse i henhold til regel 62.1(b).

15 Regel- og appellkomiteen bemerker Når en båt innser at den har brutt en regel skal den umiddelbart ta en straff, se innledning til kappseilingsreglene, 'Sportsånd og reglene'. Når en båt etter endt seilas forstår at den har brutt en regel, er dens eneste mulighet å trekke seg fra seilasen. Dersom C-37 innså at den hadde begått et regelbrudd var det riktig av den å trekke seg fra denne seilasen. En protestkomite skal høre alle protester og søknader som er levert til regattakontoret, se regel Dersom en påprotestert har trukket seg fra seilasen endrer dette ikke på kravet om høring av en innlevert protest. Dersom den protesterende mener at saken er løst ved at påprotesterte har trukket seg fra løpet, kan protestkomiteen godkjenne at protesten trekkes dersom det ikke foreligger andre grunner til å høre protesten. Det skal i så fall dokumenteres. (Dette er satt opp som et standard valg på baksiden av NSFs offisielle protestskjema.) En grunn til å gjennomføre høringen kan være at protestkomiteen mener at noen av partene kan ha krav på godtgjørelse. På den innleverte protesten fra C-24 er det ikke signert for at protesten er mottatt. Tidspunktet for innlevering er ikke notert. Det er heller ikke påført at protesten er trukket tilbake. Protestkomiteen har uten å kalle til en høring behandlet protesten på egenhånd og fylt ut side 2 hvor det konkluderes med at protesten er levert innen protestfristens utløp, at det ikke foreligger innvending om interessert part og at protesten er gyldig. Protestkomiteen har så påført kjensgjerninger og konkludert med at C-24 og C-116 får godtgjørelse med 3 poeng opp på seilas 5. Kjensgjerningene er kortfattet og gir ikke en entydig beskrivelse av hendelsen. Ut fra kjensgjerningene er det ikke mulig å si hvilke båter som kan ha brutt en regel. Det er heller ikke påført hvilke regler som er anvendt for å gi godtgjørelse. Kappseilingsreglene gir en detaljert beskrivelse av hvordan en høring skal gjennomføres. Disse reglene er samlet under regel 63. Protestkomiteen har her oversett en rekke vesentlige trinn i behandlingen, herunder å kalle til en høring (regel 63.1), underrette partene (regel 63.2), rett til å være til stede (regel 63.3), avgjørelse om gyldighet (regel 63.5) og bevisopptak og kjensgjerninger (regel 63.6). Påprotesterte har således ikke hatt mulighet til å forklare seg om hendelsen, føre vitnemål og stille spørsmål til partene. Godtgjørelse kan ikke gis uten en høring (regel 63.1). Dersom en protestkomite mener at båter har krav på godtgjørelse kan protestkomiteen selv kalle til en høring ved å innlevere en søknad om godtgjørelse innenfor de frister som er gitt i seilingsbestemmelsene eller kappseilingsreglene. Se regel I denne saken har ikke protestkomiteen levert noen søknad om godtgjørelse eller kalt inn til noen høring. Protestkomiteen kan heller ikke omgjøre og viderebehandle en innlevert protest som sin egen søknad om godtgjørelse slik den her har gjort. Regel 62 omhandler godtgjørelse. Regelen sier at en godtgjørelse skal basere seg på en påstand om at en båts poeng i en seilas eller serie har blitt vesentlig forverret uten feil fra egen side. Deretter listes det opp fire ulike forhold. Ett av disse må også være oppfylt før godtgjørelse kan gis. At en båt er hindret eller taper plasseringer på grunn av en annen båts regelbrudd er ikke i seg selv grunnlag for godtgjørelse. Dersom en båt er utsatt for fysisk skade eller at det oppstår personskade på grunn av en båt som brøt en regel i del 2 og dette resulterer i at båtens poeng forverres, kan båten få godtgjørelse. Det samme gjelder dersom er båt er straffet under regel 2 eller regel 69.1(b) Se også ISAF case 110. Etter merkerundingen tok C-116 en entørnstraff selv om den hevdet å være presset på merket. Dersom en båt frivillig tar en straff den ikke behøver å ta kan dette heller ikke sies å være uten

16 feil fra egen side, selv om det forverrer dens plassering vesentlig. C-116 og C-24 fyller ikke regelens krav om godtgjørelse, og det var feil av protestkomiteen å gi dem godtgjørelse. Regel- og appellkomiteen bemerker også at i dette tilfelle har kravene om protestkomite i NM reglene ikke vært oppfylt. Se NM regel 9.2. Avgjørelse. Appellen tas til følge. Protestkomiteens behandling av protesten kjennes ugyldig. Godtgjørelsen gitt til båtene C-116 og C-24 strykes og C-116 og C-24 plasseres på resultatlisten i seilas 5 slik de er notert av regattakomiteen ved målgang. Resultatlisten for 12.5 kvm NM 2012 Risør seilforening korrigeres tilsvarende. Endret resultatliste formidles og publiseres i henhold til stevnets generelle formidling og publisering av resultater. Oslo, 10. september 2012 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

17 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell NC 6, Zoom 8, RAN SF: NOR 186 mot regattakomiteen. Appellant: NOR 186 Appellens bakgrunn I 2. seilas under NC 6 for Zoom8 klassen scorer NOR 186 OCS. Startprosedyren ble avviklet under flagg P. NOR 186 leverte en søknad om godtgjørelse da han mente regattakomiteen hadde begått en feil ved å score han OCS. Søknaden ble levert etter at protestfristen var utløpt, men den ble likevel kjent gyldig ettersom ingen resultatliste var slått opp innen protestfristen og endelige resultater ble kjent langt senere. Starten var videofilmet av arrangøren. NOR 186 anmodet om å se innslaget og å føre kameramannen som vitne. På tidspunktet for høringen var fremvisning av videoen ikke teknisk mulig, og protestkomiteen valgte derfor i samråd med NOR 186 å utsette høringen til neste dag. Neste dag får NOR 186 se videoen senere får også far og trener se den. Under høringen avviser NOR 186 å bruke videoen som bevis og høringen blir derfor gjennomført uten denne. Protestkomiteen finner som kjensgjerning at NOR 186 har vært OCS i startøyeblikket og ikke deretter gått tilbake over linjen. Individuell tilbakekalling ble blitt gitt med lyd og flagg umiddelbart etter startsignalet. NOR 186 ble derfor ikke gitt godtgjørelse. Etter å ha fått studere videoen nøyere etter høringen anmoder NOR 186 muntlig om gjenåpning av høringen. Dette blir ikke imøtekommet av protestkomiteen. NOR 186 leverer så en ny søknad om godtgjørelse, som han i appellen mener er en anmodning om gjenåpning av den første høringen. Imidlertid er det på protestskjemaet krysset av i kolonnen for søknad om godtgjørelse. I denne søknaden hevder NOR 186 på ny å ha falt tilbake under startlinjen etter startsignalet, samt at regattakomiteen først etter 6-7 sekunder gav signal om individuell tilbakekalling med to lydsignal og etter ytterligere 6-7 sekunder viste flagg X. Protestkomiteen valgte å anse den innleverte søknaden som en søknad om godtgjørelse og ikke som en anmodning om gjenåpning. Dette fordi den ikke inneholdt vesentlig nytt bevismateriale relatert til til den første saken og i tillegg inneholdt den en ny påstand om arrangørfeil. Protestkomiteen hadde tidligere avslått en muntlig anmodning om gjenåpning, etter å ha vurdert om tilgjengelig informasjon møtte kravene for en gjenåpning. Protestkomiteen vurderte at som søknad om godtgjørelse basert på scoring og en situasjon i starten av en seilas dagen før betraktet, er den levert inn for sent og er derfor ikke gyldig. NOR 186 appellerer og sier i sin appell at videoen først ikke ble vist fullt ut, og at kameramannen ikke var tilstede ved høringen slik han hadde anmodet. Han sier videre at kjensgjerningene ikke er korrekte fordi videoen viser at han riktig nok var over linjen i startøyeblikket, men at han deretter falt av under linjen og startet korrekt. Til slutt peker han på at videoen viser at startprosedyren var feil.

18 Regel- og appellkomiteen bemerker En protestkomite skal ta imot vitneforklaringer fra partene og deres vitner. Se regel Å føre vitner er derfor en rettighet en part har. Men partene i en høring er selv ansvarlige for at vitner de ønsker å føre er til stede under høringen. Ved bruk av video eller bilder må partene selv skaffe seg tillatelse til å bruke dette som bevismateriale fra dem som har rettighetene til disse, og normalt selv sørge for at nødvendig teknisk utstyr er tilgjengelig for fremvisning under høringen. NOR 186 kan derfor anmode om, men har ikke krav på at kameramannen stiller opp som hans vitne. NOR 186 kan heller ikke forlange at et videoinnslag fra starten av løpet blir vist og benyttet som bevismateriale i høringen. Det er opp til protestkomiteen å avgjøre om eget videomateriale er relevant i denne sammenhengen. Protestkomiteen valgte å vise videoinnslaget til NOR 186 før høringen, og senere også til hans trener og hans far. NOR 186 avviste å benytte videoen under høringen og den er derfor ikke å anse som bevis eller kjensgjerning i denne sammenhengen. En part i en høring kan be om gjenåpning av høringen hvis han kan fremlegge vektig nytt bevismateriale som ikke var tilgjengelig på tidspunktet for høringen. Det er opp til protestkomiteen å vurdere hvorvidt dette er tilfelle. Ut fra dokumentasjonen som appellkomiteen har mottatt er det ikke grunnlag for å hevde at det var en feil avgjørelse å avvise den muntlige anmodningen om gjenåpning av høringen. NOR 186 hevder i sin appell at den siste søknaden om godtgjørelse egentlig var en ny søknad om gjenåpning og at videoen viser at han har gått tilbake og at det ble gjort feil både i lydsignal og visuelle signaler for tilbakekallingen. Det er svært beklagelig hvis arrangøren har begått en prosedyrefeil i forbindelse med den individuelle tilbakekallingen som kan skape forvirring. Appellanten har imidlertid ikke i sin søknad om godtgjørelse påberopt seg prosedyrefeil som årsak til at han ble notert som OCS. Han mener det er mulig han var over linjen i startøyeblikket, men at han rettet dette ved etter hans mening å ha falt tilbake under startlinjen og deretter startet korrekt. Prosedyrefeilen blir derfor irrelevant i denne sammenheng. Verken NOR 186 eller noen andre deltakere vendte tilbake og startet på nytt. Det var ikke feil av protestkomiteen å anse den innleverte søknaden som en søknad om godtgjørelse og ikke en anmodning om gjenåpning av den første søknaden om godtgjørelse. Avgjørelse Appellen tas ikke tilfølge. Regel- og appellkomiteen er i tillegg gitt anledning til å se det aktuelle videoopptaket på YouTube. Opptaket støtter ikke appellantens påstand om at han falt tilbake under startlinjen og komiteen bemerker at videoopptak som regel er best egnet til å identifisere båter i gitte situasjoner, men ellers kan gi et mindre presist eller uriktig bilde av kurser og avstander. Oslo, 1. november 2012 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

19 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell Lagmesterskap Optimist 2012, Brevik Seilforening Appellant: Ran Seilforening Appellens bakgrunn Årets lagmesterskap for Optimistjoller ble lagt opp med en innledende runde hvor alle lag møtte alle (Round Robin), og hvor de beste lagene skulle gå videre til en A-finale. I finalen skulle det, hvis mulig, seiles to alle-mot-alle runder. Seilingsbestemmelsene sa at dersom det var avviklet et tilstrekkelig antall seilaser til å kåre 1.-, 2.- og 3.- plassene, ville det ikke bli gitt noe varselsignal etter kl siste dag. Det ville ikke i noe fall bli gitt noe varselsignal etter kl. 1600, uansett hvor mange seilaser som var gjennomført. Bestemmelsene foreskrev også hvordan poengberegningen skulle foretas dersom en ikke klarte å gjennomføre to fulle finalerunder. 5 lag gikk videre til A-finale, uten at dette antallet fremgår av seilingsbestemmelsene eller av de oppslag som er lagt frem for Regel- og appellkomiteen. På grunn av vindforholdene ble det bare avviklet én finalerunde. Varselsignalet for den siste seilasen i finalerunden ble gitt ca. kl Ran Seilforening søkte om godtgjørelse, og hevdet at resultatene i de innledende rundene skulle ha vært tatt med videre til finalerunden, slik at sluttrekkefølgen ville ha vært beregnet på basis av lagenes sammenlagte plasseringer i innledende- og finalerunde. De anførte at det kl var avviklet et tilstrekkelig antall seilaser til å kåre 1.-, 2.- og 3.- plassen, og videre at det i det hele tatt var feil av regattakomiteen å starte på en finalerunde når det var opplagt at de ikke ville klare å gjennomføre 2 runder før kl De hevdet at det ikke var riktig å avslutte seilasene kl. 1520, men at en da skulle ha påbegynt den andre finalerunden. Søknaden ble ikke tatt til følge av protestkomiteen, og Ran Seilforening appeller. Regel- og appellkomiteen bemerker Regel- og appellkomiteen har henvendt seg til både appellant, protestkomité og regattakomité med anmodning om ytterligere opplysninger i sakens anledning, uten å ha fått respons på det. Avgjørelsen er derfor fattet på basis av de opplysninger komiteen har fått tilsendt, samt de resultater arrangøren har publisert på sin hjemmeside. Søknaden om godtgjørelse er fremmet av Ran Seilforening. Regel 60 sier at en båt kan søke godtgjørelse, men ikke at en seilforening kan. Regel 62.1 sier at godtgjørelse skal være basert på at en båts poeng er blitt vesentlig forverret, men sier ikke noe om et lags poeng. Appendiks D endrer en del regler, men ikke noen som vedrører dette forholdet.

20 Hensikten med godtgjørelsesreglene er at det skal være mulig å rette opp en resultatliste som ikke er rettferdig med hensyn til båtenes prestasjoner på banen. Det er naturlig at dette også omfatter et lags prestasjoner i en lagseilas. Et lag kan få sine poeng vesentlig forverret på grunn av av forhold som utelukkende berører én av båtene, for eksempel dersom det ikke gis korrekt signal om individuell tilbakekalling, ved at den fysisk skades eller ved at den yter hjelp til noen i fare. I så fall er det den berørte båten som må søke om godtgjørelsen. Når lagets poeng forverres grunnet forhold som berører hele laget, slik Ran Seilforening påstår i denne saken, bør protestkomiteen godta søknaden enten den kommer fra en enkelt seiler, fra hele laget eller som her fra en lagleder på vegne av foreningen. Seilingsbestemmelsenes avsnitt om poengberegning sier ikke eksplisitt noe om hvorvidt poeng fra den innledende runden skal tas med til finalerunden. Det var uheldig at dette ikke var gjort klart i seilingsbestemmelsene. Når det ikke er sagt noe eksplisitt om dette, er finalen en selvstendig serie. Seilingsbestemmelsene punkt 6.5 gir regattakomiteen muligheter til å endre både tidsprogram og oppsett under arrangementet: ' på en rettferdig og praktisk måte, med det formålet å kåre en vinner gitt værforhold, antall deltagende, tidsbegrensninger og andre relevante faktorer.' Det var derfor ingen uriktig handling av regattakomiteen å starte finalerunden selv om det ikke var sikkert at to fulle runder kunne gjennomføres, ettersom seilingsbestemmelsene beskrev hvordan en slik situasjon skulle håndteres. Etter at den første finalerunden var ferdig kl. 1520, var 1.-, 2.- og 3.-plassene klare. Det var derfor riktig av regattakomiteen å avslutte mesterskapet på dette tidspunktet, i stedet for å begynne på den andre finalerunden. Laget fra Ran Seilforening har ikke fått sine poeng vesentlig forverret på grunn av en uriktig handling fra regattakomiteens eller protestkomiteens side, og det var riktig av protestkomiteen å ikke gi godtgjørelse. Avgjørelse Appellen tas ikke til følge. Oslo, 2. desember 2012 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

21 Appeller 2011

22 Appeller 2011 Appell Appell Appell Appell Appell Onsdagsregatta, Trondhjems Seilforening Båt mot båt Onsdagsregatta, Trondhjems Seilforening Båt mot båt Stor NM Europajolle, Moss Seilforening Søknad om godtgjørelse Moss Raymarine Race 2011, Moss Seilforening Båt mot båt Seilmakeren Korsfjordtrimmen 2011, Os Seilforening Båt mot båt Appell Pelle P Bergen Singlehanded 2011, Bergens Seilforening Søknad om godtgjørelse

23 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell Onsdagsregatta Trondhjems SF: NOR Steinbiten III mot NOR 6274 Schtiw Kuling. Appellant: NOR 6274 Schtiw Kuling Appellens bakgrunn. Schtiw Kuling (lystall 1,16) og Steinbiten III (lystall 1,26) nærmer seg kryssmerket for styrbord halser på bidevind. Steinbiten III praiet for å få plass-ved-merket, men det ble ikke gitt. I lo av Schtiw Kuling ligger Laura for samme halser. Schtiw Kuling og faller av rundt merket til en ny riktig kurs, Laura gjør det samme på utsiden. Steinbiten III faller av og går på nedsiden av merket. Steinbiten IIIs baug kolliderer med Schtiw Kulings babord side akter. Det oppstår skader på begge båtene. Steinbiten III praier Protest uten å vise protestflagg. Ettersom hendelsen resulterte i skade som var innlysende for begge partene finner protestkomiteen protesten gyldig selv om det ikke er vist protestflagg (regel 61.1(a)(3)). Protestkomiteens kjensgjerninger fastsetter at det er tvil om hvorvidt overlapp er etablert i tide og at Steinbiten III derfor er klar aktenom og til le ved sonen. Protestkomiteen konkluderer med at det hadde vært mulig for begge båtene å unngå berøringen, Steinbiten III ved å falle av, Schtiw Kuling ved å fortsette på sin opprinnelige kurs, og komiteen diskvalifiserer derfor begge båtene for brudd på regel 14 Unngå Berøring. Eventuelle brudd på andre regler blir ikke tatt med i avgjørelsen. Schtiw Kuling appellerer avgjørelsen. Regel- og appellkomiteen bemerker. Båtene er av forskjellig størrelse og med forskjellige lystall. De ligger tett på hverandre ved merket, men protestkomiteen er i tvil om hvorvidt det var overlapp eller ikke ved sonen. Protestkomiteen velger derfor å anvende regel 18.2(d) som sier at Hvis det er rimelig tvil om at en båt etablerte eller brøt en overlapp i tide, skal det antas at den ikke gjorde det. Det er derfor Schtiw Kuling, og ikke Steinbiten III som har krav på plass-ved-merket.

24 Dersom Schtiw Kuling bryter en regel i Seksjon A eller regel 15 og 16 mens den runder merket på sin riktige kurs, skal den frifinnes under regel 18.5(b) for slike regelbrudd. En båt kan derimot aldri frifinnes under denne regelen for et brudd på regel 14 Unngå Berøring. Protestkomiteen fastslår at begge båtene hadde mulighet til å holde av veien, men at de ikke gjorde det. Schtiw Kuling sin kursendring ved å falle av rundt merket til ny riktig kurs er faktisk med på å forsterke snarere enn å unngå berøring. Da berøringen forårsaker materiell skade i en berøring det hadde vært rimelig mulig å unngå skal også Schtiw Kuling straffes under regel 14(b). Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 9. august 2011 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

25 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell Onsdagsregatta Trondhjems SF: NOR 4465 Njord IV mot NOR FerrX. Appellant: NOR FerrX Appellens bakgrunn FerrX for styrbords halser måtte angivelig stagvende for å unngå kollisjon med arwen, som lå for babords halser. Da FerrX var kommet på babords halser, var den på kollisjonskurs med Njord IV, som lå for styrbords halser. FerrX påbegynte en stagvending tilbake til styrbord, men det gikk så sent at Njord IV måtte loffe for å unngå sammenstøt. Njord IV protesterte. FerrX hevder at den ikke oppfattet noe rop om protest, og heller ikke så noe protestflagg. Det var lite vind, og mange båter var involvert i episoder på grunn av vanskeligheter med manøvrering. FerrX anså det for upassende å protestere under slike forhold, og regnet heller ikke med at Njord IV ville finne det bryet verdt. FerrX hadde gode resultater fra de øvrige seilasene i serien, og antok at resultatet denne dagen ville bli strøket. Den valgte derfor å ikke ta noen straff for regel-bruddet overfor Njord IV. FerrX ble diskvalifisert for brudd på regel 10 og regel 2, og appellerer anvendelsen av regel 2. Den anfører videre at;! protesten ikke inneholdt opplysning om hvor og når hendelsen fant sted,! det før høringen ikke ble gitt opplysninger om protestens innhold, anledning til å lese den eller hvilken regel som var brutt.! FerrX s stagvending ikke var fullført da Njord IV måtte vike, og at det derfor er regel 13 som gjelder,! anvendelsen av Regel 2 er for streng og vil påvirke deres entusiasme for å fortsette å delta i kappseilaser. FerrX har ikke påberopt seg at den ble tvunget til å bryte en regel som en følge av at arwen ikke holdt av veien. Regel- og appellkomiteen bemerker Protestkomiteen har funnet at Njord IV praiet og satte protestflagg. Disse kjensgjerningene kan ikke appelleres, og protesten er derfor gyldig på dette punktet. Regel 61.2 krever at en protest skal identifisere hendelsen og motparten før høringen starter. Andre mangler i protesten er det anledning til å rette opp enten før eller under høringen. Protesten er gyldig også på dette punktet.

26 Dersom en voksen part i en protest mener der er mangler ved innkalling, protestkomiteens sammensetning eller andre formelle krav, må vedkommende gjøre oppmerksom på det under høringen. Slike mangler kan ikke senere påberopes i en appell, ref. appell og ISAF Case 48. Protestkomiteen har funnet at FerrX har brutt regel 10, ikke regel 13. Når en båt stagvender fra en halser til en annen er båten på sin nye halser fra det øyeblikket den passerer vindøyet. Den er underlagt regel 13 fra den passerer vindøyet til den kommer på en bidevinds kurs og deretter gjelder regel 10, 11 eller 12. Kjensgjerningene sier ikke eksplisitt noe om hvorvidt stagvendingen var fullført eller ikke, bare at FerrX var på babords halser da Njord IV måtte vike. Regel- og appellkomiteen har derfor ikke grunnlag for å ta stilling til om regel 10 eller 13 skal anvendes i denne situasjonen. Spørsmålet har imidlertid ingen betydning for avgjørelsen om straff. En båt kan frikjennes for et regelbrudd dersom bruddet er forårsaket av at en annen båt brøt en regel (regel 64.1(c) og Q&A J ). Dersom det hadde vært funnet som kjensgjerning at det ikke hadde vært mulig for FerrX å holde av veien for Njord IV på grunn av arwen, kunne FerrX ha blitt frikjent fra sitt regelbrudd. Protestkomiteen har imidlertid overfor Regel- og appellkomiteen klarlagt at FerrX hadde mulighet for å gå aktenom Njord IV. En båt som vet den har brutt en regel skal på eget initiativ ta en straff for dette. Å unnlate å ta slik straff er et brudd på seilsportens grunnleggende prinsipp, som sier: Et grunnleggende prinsipp for sportsånd er at deltagere som bryter en regel umiddelbart tar en straff,... FerrX har oppfattet forholdene i denne seilasen slik at det ikke var naturlig å verken anvende eller håndheve reglene til punkt og prikke. En kan ha forståelse for at vindforholdene kunne være utfordrende og resultere i mange situasjoner. Seilsporten skiller seg imidlertid fra andre idrettsgrener ved at deltagerne selv skal håndheve reglene, og spesielt ta ansvar for egne handlinger. Det er et grunnleggende krav i vår sport at en på eget initiativ tar straff når en har brutt en regel. Tidligere var eneste mulighet å trekke seg fra seilasen, noe som kunne være urimelig hårdt for en kanskje bagatellmessig forseelse som ofte verken skadet andre eller medførte noen fordel for en selv. Senere kom reglene om alternativ straff, som gir et mildere straffenivå en med rimelighet må kunne forvente deltagere skal respektere. Når en sak kommer til en protestkomité, er dennes oppgave å finne kjensgjerningene og basere sin avgjørelse på dem og reglene. Har en båt brutt en regel, har protestkomiteen ingen myndighet til å gi dispensasjoner fra eller gjøre romslige fortolkninger av reglene. Det var korrekt av protestkomiteen å anvende Regel 2 i dette tilfellet. Avgjørelse Appellen tas ikke til følge. Oslo, 17. august 2011 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks:

27 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell Stor NM 2011, Moss. Europajolle damer NOR 400 mot regattakomiteen. Appellant: NOR 400 Appellens bakgrunn Europajolle damer og herrer seilte på samme bane. Herrene startet først på en innerloop i Seilas 2 og rundet gaten, som lå omtrent 50 meter fra startlinjen, samtidig med startprosedyrene for damer. Ettersom det hadde vært et stort vindskift ble det gitt signal ved gaten om endring av kursen til neste merke for herrene. Nytt merke var en oransje kulebøye, mens det opprinnelig merke var en rød sylinderbøye. Også damene ble sendt på en innerloop bane, og ved deres start lå både et opprinnelig merke og et nytt merke ute, med det nye merket i korrekt posisjon i forhold til vindretningen. To båter var OCS i denne starten. To av båtene rundet det opprinnelige merket, mens resten av båtene rundet det nye merket. Ved andre runding av Merke 1 hadde regattakomiteen (uten noen signalering) byttet ut det nye merket med det opprinnelige merket, og samtlige båter i dameklassen rundet dette. Protestkomiteen protesterte på en båt de observerte som rundet det opprinnelige merket, men konkluderte selv under høringen at båten de hadde protestert på, samt en annen båt som også rundet det opprinnelige merket, faktisk var de eneste båtene hadde seilt løpet i henhold til reglene. De øvrige båtene ble, på initiativ fra protestkomiteen, gitt godtgjørelse ettersom komiteen fant at de hadde vært utsatt for en arrangørfeil. Båtene fikk sine målpasseringer til tross for at de ikke hadde seilt løpet. Resultatet fra høringen fredag ble slått opp på oppslagstavlen samme dag. Blant annet på grunn av problemer med scoringsprogrammet som ble benyttet kom dette ikke med i resultatlistene. Heller ikke OCS var registrert på resultatlistene denne dagen. Dagen etter, lørdag klokken 18:31, ble det slått opp en liste hvor de to båtene som var OCS i Seilas 2 var inkludert med korrekt score (OCS), men heller ikke nå var resultatet fra høringen dagen før inkludert. Først søndag morgen klokken 09:25 ble resultatlister med korrigeringer etter høringen fredag slått opp. I denne resultatlisten har regattakomiteen inkludert resultatet fra høringen, men de to båtene som seilte riktig løp er listet med en RDG (Redress given) og poeng for henholdsvis 1. og 2. plass. Resten av klassen er listet med sine målpasseringer korrigert ved at båter som gikk i mål etter de to båtene som seilte løpet korrekt ble rykket opp på listene slik at det ikke ble noen tomme plasser. Listen inneholder derfor to båter på poeng for både 1. og 2. plass. Klokken 09:30 søndag morgen leverer NOR 400 inn en protest og hevder at seilasen fredag skulle vært annullert. Protestkomiteen avviser protesten med henvisning til at en båt ikke kan protestere på regattakomiteen og at protesten er levert for sent. NOR 400 appellerer avgjørelsen.

28 Regel- og appellkomiteen bemerker Da protestkomiteen innså at båten de hadde protestert på (og en annen båt) faktisk var de eneste som hadde seilt løpet, skulle avgjørelsen av deres protest vært at den ikke ble tatt til følge. Protestkomiteen kunne deretter formelt ha protestert på de øvrige båtene. Protestkomiteen valgte å ikke protestere, slik at det faktisk ikke foreligger noen protest mot båtene. Deres målpasseringer blir derfor stående som endelig resultat med mindre de for eksempel er OCS eller DSQ. Ettersom dette resultatet er urettferdig for de to båtene som seilte løpet, skulle protestkomiteen deretter formelt initiert godtgjørelse for disse to båtene. Når en båt leverer en protest mot regattakomiteen, arrangøren eller protestkomiteen skal dette forstås som en søknad om godtgjørelse, se ISAF Case 44. Det var derfor feil å avvise protesten med denne begrunnelsen. Protestkomiteens andre begrunnelse, nemlig at protesten ble levert for sent, medfører derimot riktighet. Dersom NOR 400 mener det er noe feil med en seilas, må den selv søke om godtgjørelse for dette, ikke forvente at andre gjør noe med saken. NOR 400 var oppmerksom på detaljene ved seilasen allerede på fredagen og en eventuell søknad om godtgjørelse skulle vært levert da, se regel NOR 400 kunne også ha valgt å protestere på øvrige seilere, inkludert seg selv, for ikke å ha seilt løpet. Den eneste protesten som var levert inn i saken var den fra protestkomiteen på fredagen. Da resultatet av denne høringen (og den etterfølgende godtgjørelsessaken) ble slått opp, kunne enhver som følte at avgjørelsen skadet deres egen målplassering, inkludert NOR 400, ha søkt om gjenåpning hvis de var parter (innen 24 timer, se regel 66), eller søkt om godtgjørelse innen fristen for dette dersom de ikke var parter. Da ingen søkte om gjenåpning eller godtgjørelse innen fristen ble protestkomiteens avgjørelse stående som endelig resultat, også selv om det tok tid før dette ble reflektert i resultatlistene. Kappseilingsreglene gir ingen mulighet for å endre kursen til neste merke ved å legge ut et nytt merke for første legg av løpet. Båter som starter skal derfor alltid seile til det opprinnelige merket. Signal for endring av løpet i en vanlig fleet seilas kan først gis ved et rundingsmerke eller ved en gate. Det er vanskelig å se at regattakomiteens endring av løpet for herrene i seg selv kunne være forvirrende for damene. Det var ikke feil av regattakomiteen å gi signal om endring av kursen til neste merke for én klasse, selv om en annen klasse hadde sin startprosedyre like i nærheten. At regattakomiteen deretter, før damene kom opp til Merke 1 for andre gang, flyttet det opprinnelige merket fra sin opprinnelige posisjon til posisjonen for det nye merket de fleste hadde rundet første gang, var en prosedyrefeil, selv om regattakomiteens intensjoner var de beste. Det var korrekt av protestkomiteen å gi de to båtene som hadde seilt løpet riktig godtgjørelse ved å score dem med poeng tilsvarende 1. og 2. plass. Protestkomiteen har deretter strukket seg langt ved i sin avgjørelse å gi godtgjørelse til øvrige båter i et forsøke å berge en seilas de anså som rettferdig for seilerne, til tross for at kun to seilere seilte løpet. I henhold til protestkomiteens avgjørelse er dette en godtgjørelse og i så fall skulle båtene vært notert i listene med RDG og gitt poeng i samsvar med avgjørelsen. Ettersom båtene ikke hadde blitt påprotestert og samtlige båter fullførte i henhold til definisjonen Fullføre, hadde protestkomiteen ikke myndighet til dette. Båtene skulle vært notert med sine faktiske målpasseringer, og ingen poeng skulle justeres som resultat av godtgjørelsen til de to båtene som seilte løpet, se regel A6.2. De for tidlig startende båtene var korrekt notert med OCS i den endelige listen. Slik resultatlistene nå foreligger er båter som faktisk passerte mållinjen som nummer 9 eller senere rykket opp tre plasser etter at de to båtene som var OCS er gitt sine korrigerte poeng.

29 En viktig informasjon mangler både i søknaden om godtgjørelse og i appellen fra NOR 400, og det er at NOR 400 var OCS i angjeldende seilas. Regel- og appellkomiteen noterer at søknaden ble innlevert etter at resultatlister med OCS inkludert ble slått opp lørdag aften. Regelen om godtgjørelse gjør det i seilsporten mulig å rette opp et urettferdig resultat en båt er blitt påført, på grunn av enten en feil fra regattakomiteen, protestkomiteen den organiserende myndighet, eller en skade påført den fra andre båter eller fordi den har gitt hjelp til en båt eller person i nød. Det er også et krav at parten som søker godtgjørelse må være uten egen skyld i at resultatet er forverret. En båt som er OCS kan ikke påberope seg at noe som skjer senere i seilasen er årsaken til et dårlig resultat. I dette tilfellet er NOR 400 ikke påført et urettferdig resultat, ettersom den er korrekt notert med OCS som et resultat av dens egen start i seilasen. Søknaden om godtgjørelse fra NOR 400 ville derfor ikke, hvis den hadde blitt innfridd, rettet opp en urettferdig plassering for NOR 400. Derimot ville den ha annullert resultatene for NOR 400 s konkurrenter, til tross for at disse gjennomførte seilasen og var uforskyldt i regattakomiteens merkehåndtering. For flere av konkurrentene ville dette ha medført et urettferdig tap av en rettferdig plassering. Det ville ha medført en urettferdig forbedring av NOR 400 s plassering i serien, noe som kun kunne skje på bekostning av dens konkurrenters rettigheter. Et slikt forsøk på misbruk av godtgjørelsesreglene kan komme i strid med prinsippene om god sportsånd. Det er kritikkverdig at NOR 400 ikke selv kommer med denne opplysningen. NOR 400s resultat (OCS) i seilas 2 er basert på egen feil ved at NOR 400 var for tidlig startende båt. NOR 400 ville derfor ikke i noe tilfelle kunne ha krav på godtgjørelse i denne saken. Avgjørelse Appellen tas ikke til følge med henblikk på gyldigheten av NOR 400s protest. Appellen tas til følge på enkelte andre punkter ved at arrangøren skal rette opp resultatlistene som følger: De to båtene som seilte løpet skal scores som nummer 1 og 2 i seilasen med forkortelsen RDG. De to båtene som var OCS skal bli stående med denne scoringen, se regel A4.2. Båter som fullførte etter båtene som var OCS skal rykke opp på listene. De øvrige båtene som fullførte seilasen, og som ikke deretter ble gitt annen form for straff, beholder sine faktiske målpasseringer, og ingen båt rykkes opp for å fylle tomrommet etter de to båtene som fikk godtgjørelse. Den endelige listen vil derfor ha to båter med henholdsvis 1. og 2. plass, samt to tomme plasser. Et av medlemmene i Regel- og appellkomiteen var medlem av protestkomiteen som behandlet saken ved stevnet. Et annet medlem ble konsultert vedrørende saken før appellen ble innsendt. Ingen av disse har deltatt i diskusjonen og avgjørelsen av appellen. Oslo, 17. august 2011 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks:

30 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell Moss Raymarine Race 2011, Moss SF: NOR 9618 Felicia IV mot NOR Team Normar Appellant: NOR 9618 Felicia IV Appellens bakgrunn Etter seilas 5 leverer NOR 9618 Felicia IV en protest mot NOR Team Normar for påstått brudd på regel 10. I protestskjema er det krysset av for at det er vist rødt flagg og praiet 'Styrbord' for å underrette den påprotesterte ved tidspunktet for hendelsen. Protestkomiteen kaller inn til en høring og finner at protesten er ugyldig fordi den protesterende ikke har underrettet påprotesterte ved å bruke ordet 'Protest'. NOR 9618 appellerer avgjørelsen og hevder at en protest ikke kan avvises med den begrunnelse at ordet 'Styrbord' var påført protestens forside i stedet for ordet 'Protest', og at denne oppføringen var en feil som senere ble korrigert. Appellen hevder videre at det er urimelig først å starte en høring for deretter å avvise den på formelt grunnlag, og at det var viktig å behandle protesten fordi den handlet om sikkerheten på banen og uforsvarlig seiling. NOR 9618 mener det ville vært en bedre løsning å fullføre høringen med regelanvendelse og konklusjoner, men uten å straffe noen dersom protesten ikke var gyldig. NOR kommenterer at det er forskjell på tette situasjoner og uforsvarlig seiling. Regel- og appellkomiteen bemerker Regel 61.2 lister opp hvilke krav som stilles til en protest. Dersom protesten er skriftlig og identifisere hendelsen, inkludert hvor og når den skjedde, kan de øvrige krav som stilles i regelen oppfylles før eller under høringen. Det var derfor anledning for NOR 9618 til å korrigere punktet om praiing under høringen dersom den mente at dette var feil. Protestkomiteen skal ved begynnelsen av høringen høre alle vitnemål som er nødvendig for å avgjøre om alle krav for at protesten skal være gyldig er oppfylt. Protestkomiteen bestemmer selv hvor omfattende en slik høring skal være. Deretter skal protestens gyldighet avgjøres på bakgrunn av all innsamlet informasjon. Se regel At partene eller vitner i denne sammenheng også har forklart seg om selve hendelsen, betyr ikke at protesten er gyldig eller tatt til følge. I dette tilfelle har protestkomiteen først hatt en kort gjennomgang av protestens formaliteter. Etter intern diskusjon har den på ny kalt partene inn for ytterligere å avklare spørsmål om gyldighet, eventuell skade på båter eller personer og utfylling av protestskjema.

31 Protestkomiteen bekrefter overfor Regel- og appellkomiteen at det er en helhetsvurdering av alle opplysninger fremkommet i høringen, ikke bare informasjonen på protestskjemaet, som ligger til grunn for dens avgjørelse. Protestkomiteen har fastlagt som kjensgjerning at det ikke har vært praiet ved bruk av ordet 'Protest'. Kravene i regel 61.1(a) om å informere den påprotesterte er derfor ikke oppfylt og det var riktig av protestkomiteen å avslutte høringen. Kjensgjerninger kan ikke appelleres, se regel 70.1 En part som mener at protestkomiteen på grunn av misforståelser har funnet feilaktige kjensgjerninger kan be om en gjenåpning av høringen. Dette må normalt skje innen 24 timer etter at informasjon om avgjørelsen er mottatt, se regel 66. Avgjørelse Appellen tas ikke til følge. Oslo, 2. september 2011 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

32 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell Seilmakeren Korsfjordtrimmen 2011, Os SF: NOR Miss Helen mot NOR Marlin Appellant: NOR Miss Helen Appellens bakgrunn Under Korsfjordtrimmen protesterer NOR Miss Helen på NOR Marlin på grunn av 3 hendelser ved første merke. Det blåste fra frisk bris til liten kuling under regattaen. I den første situasjonen var det ingen berøring mellom båtene. Deretter seiler Marlin og Miss Helen begge for styrbord halser mot første merke med Miss Helen aktenfor til lo. Marlin prøver å skyte merket, men ender opp med å passere vindøyet med bakket forseil. Miss Helen må stagvende for å unngå kollisjon, men unngår likevel ikke berøring med Marlin. Marlin slipper deretter forseilet og styrer mot vindøyet for å komme klar av Miss Helen, men har for liten fart og klarer ikke å passere vindøyet. Miss Helen fortsetter etter berøringen for babord halser og begynner å stagvende til styrbord mindre enn 2 båtlengder fra Marlin og ca. 3,5 båtlengder fra merket. Miss Helen er nå på kollisjonskurs med Marlin, som har liten fremdrift. Marlins baug treffer Miss Helen midtskips på dennes le side og deretter blir det flere berøringer i det båtene passerer hverandre. Protestkomiteen diskvalifiserer Marlin for brudd på regel 13, Under stagvending, i situasjonen med den første berøringen. I situasjonen med de neste berøringene diskvalifiserer protestkomiteen Miss Helen for brudd på regel 15, Få rett til veien, i det de konkluderer med at Marlin ikke fikk plass til å holde av veien. Miss Helen appellerer diskvalifikasjonen fra den siste hendelsen og hevder at kollisjonen var et resultat av at Marlin ikke hadde kontroll over båten og ikke av at Marlin ikke hadde fått tilstrekkelig plass til å holde av veien. Regel- og appellkomiteen bemerker Protesten fra Miss Helen inneholdt i utgangspunktet 3 hendelser som alle krevde umiddelbar praiing og protestflagg. Disse burde vært levert og behandlet som 3 separate protester. Protestkomiteen har i dette tilfellet valgt å behandle alle disse hendelsene med utgangspunkt i denne ene protesten. Det er litt uklart om det har blitt praiet ved hver hendelse, men det ble ikke satt protestflagg. Det var likevel riktig av protestkomiteen å anse protesten som gyldig vedrørende de to siste hendelsene, ettersom det oppstod skade ved begge disse. Se regel 61.1(3), informere den påprotesterte.

33 Protestkomiteen har fastlagt i kjensgjerningene at: 'NOR Marlin beveger seg langsomt fremover og har ikke nok plass til å holde av veien'. Dette er en blanding av en kjensgjerning og en konklusjon. At båten beveger seg fremover er en kjensgjerning. At båten beveger seg langsomt og at den ikke har hatt plass til å holde av veien er konklusjoner. Kjensgjerninger kan ikke appelleres. Konklusjonen som sier at Marlin ikke hadde plass til å holde av veien kan derimot appelleres siden det er en anvendelse av reglene. Se Q&A J og ISAF case 104. I sin appell hevder Miss Helen at Marlin hadde nok plass, men ikke kontroll over båten, og ber om at ISAF case 99 vurderes som relevant for situasjonen. ISAF Case 99 stadfester at en båt ute av kontroll ikke derved fritas for sin forpliktelse til å holde av veien. I motsetning til i den aktuelle saken er det i Case 99 ingen aktiv handling fra båten med rett til veien, og båten som skal holde av veien kan derfor ikke fritas for et regelbrudd fordi den ikke har kontroll over båten. I den aktuelle hendelsen er det Miss Helen som ved sin stagvending skaper situasjonen ved derved å komme på en kollisjonskurs med Marlin. Da kollisjonskursen ble etablert lå Marlin med liten styrefart og manglende kontroll over båten. Regel 15 krever at en båt som selv gjør noe for å få retten til veien må gi en båt som derved blir forpliktet til å holde av veien plass til å holde av veien. Konklusjoner skal være basert på de kjensgjerninger protestkomiteen har fastlagt. At båten beveger seg langsomt fremover gir i seg selv ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne konkludere at den ikke har plass nok til å holde av veien. Regel- og appellkomiteen har derfor innhentet supplerende opplysninger fra protestkomiteen (se regel F5). Protestkomiteen har supplert sine kjensgjerninger med at fra den første berøringen hvor Marlin passerer vindøyet og til den andre berøringen hvor Marlin treffer Miss Helen midtskips, har Marlin beveget seg ca. en halv båtlengde, og at Miss Helen begynte å stagvende maksimalt 2, kanskje nærmere 1 båtlengde fra Marlin i følge egen skisse. Basert på dette finner regel-og appellkomiteen at protestkomiteens avgjørelse var riktig. Avgjørelse Appellen tas ikke til følge. Oslo, 21. oktober 2011 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Et av medlemmene i Regel- og appellkomiteen har ikke deltatt i behandlingen av appellen grunnet interessekonflikt. Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

34 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell PelleP Bergen Singlehanded 2011, Bergens SF: NOR 6312 Funny Girl mot regattakomiteen Appellant: NOR 6312 Funny Girl Appellens bakgrunn Ved starten av PelleP Bergen Singlehanded 2011 var det ingen vind i startområdet, og det var noe strøm på tvers av startlinjen. Seilingsbestemmelsen foreskrev et 15 minutters 'startvindu'. Flere båter drev utenfor linjen og klarte ikke å starte før tidsfristen var utløpt. NOR 6312 Funny Girl startet, seilte løpet og fullførte seilasen. Funny Girl leverte en 'protest' mot regattakomiteen med påstand om usportslig opptreden fra denne ved at de bevisst startet regattaen i vindstille. Funny Girl påstod også at seilasen favoriserte båter med lavere lystall. Ingen andre forhold var inkludert i 'protesten'. Protestkomiteen fant som kjensgjerninger at det hadde vært vindstille og noe strøm i starten og at alle prosedyrer ble fulgt. Ingen godtgjørelse ble gitt. Funny Girl appellerer avgjørelsen og hevder i sin appell at båter brukte motor etter klarsignalet, at båter var over linjen i startøyeblikket, at det ikke ble gitt signal om individuell tilbakekalling, at båter ble gitt muntlig beskjed om at de var registrert som DNS og båter notert i resultatlistene med DNS men som 'startet' etter tidsfristen og deretter 'seilte løpet' fikk listet målgang, seiltid og korrigert tid i resultatlistene. Regel- og appellkomiteen bemerker En referanse til 'usportslig oppførsel' i et dokument levert protestkomiteen under et stevne viser vanligvis til regel 69, Særdeles dårlig oppførsel. Hvem som helst kan levere en rapport under denne regelen. Rapporten er likevel begrenset til en rapport vedrørende en deltager. En båt kan heller ikke protestere på regattakomiteen. Når protestkomiteen mottar en slik 'protest' skal den anse og behandle 'protesten' som en søknad om godtgjørelse. Det har protestkomiteen ganske riktig gjort i denne saken. Ved enhver appell har partene rett til å uttale seg før appellen blir avgjort. I denne saken har ingen av partene sendt inn kommentarer, og regel- og appellkomiteen baserer derfor sin avgjørelse på informasjon fremkommet i appellen.

35 En regattakomité står for den praktiske gjennomføringen på vannet. Kappseilingsreglene har mange retningslinjer for, og også noen krav til, regattakomiteen i dette arbeidet. Et av regattakomiteens ansvarsområder er å vurdere hvorvidt forholdene er slik at de ønsker å starte eller gjennomføre en seilas. Kappseilingsreglene gir flere eksempler på situasjoner hvor man kan annullere en seilas, men det er likevel regattakomiteens ansvar å foreta slike vurderinger. (Se reglene 27.3 og 32.1) I dette tilfellet har regattakomiteen vurdert at det var riktig å starte og å gjennomføre seilasen, selv om det ikke var vind i selve startøyeblikket. Det er spesielt uheldig når dette skjer i en regatta som er del av en serie. Regel- og appellkomiteen har stor forståelse for at det kan synes feil å starte en regatta uten vind, men for at dette skal utløse godtgjørelse må det først og fremst vises til at regattakomiteen har begått en formell feil. En uklok handling er ikke nødvendigvis en 'feil' i denne sammenhengen. Regel 62 har også flere andre krav som må oppfylles før godtgjørelse kan gis. Et av disse kravene er at båtens resultat i seilasen eller serien har blitt vesentlig forverret uten feil fra egen side. En båt kan altså ikke søke godtgjørelse på vegne av andre båter som for eksempel ikke fikk startet innen tidsfristen. Dette må båtene selv ta ansvar for å søke om. På den annen side skal protestkomiteen, dersom den først gir godtgjørelse til én båt, finne en ordning som er så rettferdig som mulig for alle berørte båter (se regel 64.2). Funny Girl hevder videre i sin appell at båter brukte motor etter klarsignalet for å være i stand til å starte. Dette er i så fall et klart brudd på regel 42, og Funny Girl kunne ha protestert på disse båtene innen protestfristen. Dersom dette ble funnet som kjensgjerning i en protest, skulle slike båter diskvalifiseres for brudd på regel 42 og regel 2 Ærlig Seilas. Uten en protest kan man ikke finne som kjensgjerning at båter har brukt motor etter klarsignalet. Funny Girl hevder også at båter som lå ved startbåten og ikke hadde startet da tidsfristen gikk ut, ble informert muntlig om dette av regattakomiteen. Det er i så fall en uheldig praksis. Regattakomiteen kunne i stedet meldt utløpet av tidsfristen på kanal 77, slik seilingsbestemmelsene foreskriver. Dette ville informert samtlige båter, også de som eventuelt lå ved den andre enden av startlinjen. Seilerne selv bestemmer hvorvidt de faktisk ønsker å starte i en regatta (se regel 4). Funny Girl hevder videre i appellen at det ikke ble gitt signal om individuell tilbakekalling til tross for at det var flere båter over linjen i startøyeblikket. Dette er en påstand og ingen kjensgjerning. Det var heller ikke nevnt i søknaden om godtgjørelse. Seilingsbestemmelsene foreskriver at arrangøren vil gi en tidsstraff på 30 sekunder for hvert sekund en båt 'starter' for tidlig. Denne seilingsbestemmelsen endrer en rekke regler uten å liste dem opp (regel 28, A4 og A5). Regel J2.2(3) gjør det klart at dette skal skrives inn i seilingsbestemmelsene. Ettersom regel 29 heller ikke er endret skal det gis signal om individuell tilbakekalling som informasjon til seilerne. En båt som er over linjen i startøyeblikket i seilaser hvor det kun gis tidstillegg for dette vil likevel ikke kunne få godtgjørelse grunnet manglende signalering - med mindre den kan bevise at den faktisk ikke var over linjen i startøyeblikket. Det er en utbredt misforståelse at feil fra regattakomiteens side alltid utløser rett til godtgjørelse. For at en båt skal kunne få godtgjørelse må alle krav til dette være oppfylt.

36 Merk at regel- og appellkomiteen her ikke tar stilling til hvorvidt det faktisk var båter over linjen i startøyeblikket. Dersom det var tilfelle ville korrekt prosedyre etter seilingsbestemmelsen vært å notere slike båter som OCS i listene (ettersom ingen alternativ forkortelse var angitt) og likevel gi dem en tellende korrigert tid basert på seiltid og tidstillegget spesifisert i seilingsbestemmelsen. Ettersom ingen båter er notert som OCS og med korrigert tid antar komiteen at ingen var OCS. Funny Girl påpeker også at enkelte båter som ikke startet innen tidsfristen, men som likevel valgte å 'seile løpet', faktisk er notert i resultatlistene som DNS, men også med målgang, seiltid og korrigert tid. Regel- og appellkomiteen antar dette er gjort som en informasjonsservice, og noterer at båtene ganske riktig er listet uten plasseringer. Dette gjenspeiles også i korrigert tid for disse, ettersom denne dersom tiden var tatt i betraktning ville ført alle de fire båtene det gjelder høyere opp på resultatlistene. Appellantens påstand om at resultatlistene er 'vridd mot lavere lystall i alle klassene' fordi det ikke ble utsatt til det var mer vind er i seg selv ikke relevant, og gjenspeiles heller ikke i resultatlistene for noen av klassene. Regel- og appellkomiteen vil generelt fraråde at man starter seilaser når forholdene er slik at båtene ikke har styrefart. Det burde være praktisk gjennomførbart for de aller fleste regattaer å signalisere en utsettelse dersom vinden dør under startprosedyren. Kappseilingsreglene krever derimot ikke dette - avgjørelsen ligger hos regattakomiteen. Kappseilingsreglene er basert på at alle parter i en seilas; seilere, arrangører og dommere, følger reglene og handler i beste mening slik at utfallet av seilaser skal bli mest mulig rettferdig for alle involverte. Dette garanterer ikke at det alltid vil oppleves som rettferdig. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 21. oktober 2011 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

37 Appeller 2010

38 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen Appell nr: Appellant: , NOR mot NOR-660, Seilmakeren Double Handed 2010, Askøy Seilforening NOR Appellens bakgrunn Ved Seilmakeren Double Handed 2010 leverte NOR inn en protest mot NOR-660 for manglende lanterneføring klokken 00:07. I protesten hevdes det: N-660 kom for babords halser med slukte lanterner nord for Ferkingstadøyene. Det ble gjentatte ganger blinket med lanternene på N meter før N-660 passerte foran N tente N-660 lanternene. Protesten anga at dette var et brudd på sjøveisreglene. Protestkomiteen fant at protesten var gyldig, men tok den ikke til følge med begrunnelse om at det ikke var referert til sjøveisreglenes avsnitt om lanterneføring i stevnets seilingsbestemmelser. Den anførte videre at den ikke kunne diskvalifisere båter på bakgrunn av regler som ikke var medtatt i seilingsbestemmelsene. NOR appellerte avgjørelsen og hevdet samtidig at protestkomiteen avviste å la båtens andre besetningsmedlem opptre som vitne i høringen. Regel- og appellkomiteen bemerker Kappseilingsregel 48 sier: 48 TÅKESIGNALER OG LYS Når sikkerheten krever det skal en båt gi tåkesignaler og føre lys som fastsatt i the International Regulations for Preventing Collisions at Sea eller gjeldende nasjonale regler.

39 I henhold til sjøveisreglene skal lanterner føres fra solnedgang til soloppgang og når sikkerheten ellers krever det. Solnedgang den 20. mai var kl i Stavanger og kl i Bergen. Ferkingstadøyene ligger mellom disse byene. Hendelsen inntraff 00:07, det vil si etter solnedgang. Lanterneføring kan ha stor betydning for bedømming av avstand og kursretning på natten. En båt som ikke fører lanterner når sikkerheten krever det bryter kappseilingsregel 48. Det var feil av protestkomiteen å avvise protesten fordi seilingsbestemmelsene ikke hadde referert til sjøveisreglene. Det er hver part i en protest, og ikke protestkomiteen, som bestemmer hvem parten skal føre som vitne. I den aktuelle saken hevdes det fra appellanten at den ikke fikk føre sitt mannskap som vitne. Protestkomiteen viser til at begge partene ankom høringen med skipper og co-skipper. I henhold til regel 63.3(a) har hver part rett til én representant ved en høring. Det var derfor riktig av protestkomiteen å bare la en fra NOR representere båten i høringen. Øvrige mannskap kan hentes inn som vitner, men må da navngis som vitner av parten. Avgjørelse. Appellen tas til følge. Protesten sendes tilbake til ny behandling ettersom det ikke foreligger relevante kjensgjerninger. Protestkomiteen skal fastslå hvilke forhold (med hensyn til vær, sikt osv) som forelå på tidspunktet for hendelsen, og deretter vurdere hvorvidt disse forholdene tilsa at båtene måtte føre lys. NOR kan om ønskelig innkalle sin co-skipper som vitne ved høringen. Oslo, 23. juli 2010 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

40 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen Appell nr: , Gandsfjordens Seilforenings onsdagsseilas 9. Juni Enigma NOR mot regattakomiteen. Appellant: Enigma, NOR Appellens bakgrunn Startbåten registrerte Enigma som OCS i denne seilasen, og publiserte resultatlisten tilsvarende. Enigma mente den var feil identifisert, og tok kontakt med regattakomiteen på e- post samme kveld. Etter endel korrespondanse, som også involverte andre båter, korrigerte regattakomiteen resultatlisten og gjeninnsatte Enigma. Som et resultat av at regattakomiteen endret resultatlisten mottok protestkomiteen muntlige henvendelser fra en eller flere andre båter vedrørende endringen, uten at noen søknad om godtgjørelse ble levert. Protestkomiteen kontaktet da regattakomiteen og hevdet at regattakomiteen ikke bare kan gjeninnsette en båt på listen etter først å ha notert den som OCS. Protestkomiteen instruerte regattakomiteen til å opprettholde den opprinnelige noteringen av Enigma som OCS. På bakgrunn av henvendelsen endret regattakomiteen resultatlisten tilbake til den opprinnelige. Da Enigma ble gjort oppmerksom på at listene igjen var endret sendte hun en epost og krevet at saken skulle behandles i en høring. Protestkomiteen avholdt en høring 2. juli, og fant at e- posten fra Enigma ikke tilfredsstilte kravene til en søknad om godtgjørelse. Søknaden ble derfor avvist. Enigma appellerte denne avgjørelsen. Regel- og appellkomiteen bemerker Å bli notert som OCS er å regne som en plassering, ikke som en straff. Det er regattakomiteen som har ansvaret for å notere båtenes plasseringer. Dersom regattakomiteen mener den har gjort en feil i disse noteringene, skal den rette dette opp. Regel 90.3 (a)og ISAF Racing Rules Q&A F2 og F10 beskriver dette. Det er ikke gitt noen tidsfrist i reglene for når slike korrigeringer kan gjøres. Det er heller ikke et krav at saken legges frem for protestkomiteen. Dersom endringen skjer etter at resultatlisten er publisert, eller har en vesentlig betydning for resultatlisten i seilasen/regattaen/ serien, kan det likevel være klokt å konsultere protestkomiteen. Regattakomiteen handlet innenfor sitt myndighetsområde når den opprinnelig noterte Enigma som OCS, og også når den senere korrigerte plasseringen med dens målplassering. Det var ikke riktig av protestkomiteen å instruere regattakomiteen til å reversere korreksjonen, og regattakomiteen hadde ikke behøvd å innrette seg etter denne instruksen. Når den imidlertid først gjorde det, er den sist publiserte resultatlisten å anse som gjeldende.

41 En båt som mener at regattakomiteen har begått en feil da den laget resultatlisten, eller at en feil ble begått da listen ble korrigert, kan, dersom feilen medfører at den får sin plassering vesentlig forverret uten skyld fra egen side, søke om godtgjørelse. Søknaden skal være skriftlig, inneholde en påstand om at det er begått en feil, og leveres innen protestfristen, eller innen 2 timer etter hendelsen hvis det er senere. Protestkomiteen skal forlenge fristen dersom det er god grunn til det. Henvendelsen fra Enigma til regattakomiteen ble sendt på e-post kl. 23:15 den 9. juni. En e- post er å regne som en skriftlig henvendelse. Den var ikke eksplisitt betegnet som en søknad om godtgjørelse, men inneholdt en påstand om feil, og identifiserte feilen. Dersom regattakomiteen hadde valgt å avvise henvendelsen, skulle den ha videresendt den til protestkomiteen som en søknad om godtgjørelse. En høring skal avvikles på den måte som er fastsatt i reglene. I saker om feilaktig notering som OCS er regattakomiteen og den/de som søker godtgjørelse parter i saken; de skal innkalles og ha anledning til å føre sine vitner. Før høringen åpnes, skal protestkomiteen ta stilling til om en eventuell søknad er gyldig, og dette inkluderer å kontrollere om den ble levert i tide. Det er startbåtens oppgave å identifisere båter som er OCS. Startbåtens registreringer skal i utgangspunktet anses som korrekte, og en båt som hevder det motsatte har bevisbyrden for at startbåten har gjort en feil. Protestkomiteen skal kreve konkrete bevis for dette, og skal først korrigere resultatlisten dersom den er overbevist om at der er gjort en feil. Bevisene kan for eksempel være utsagn fra ett eller flere vitner om hvor den protesterende befant seg i forhold til startlinjen, hvis vitnene var i en slik posisjon at de kan fastslå dette med den nødvendige grad av presisjon Avgjørelse Appellen tas til følge. Protestkomiteen skal åpne en høring og behandle Enigmas søknad om godtgjørelse. Dersom Enigma kan overbevise protestkomiteen om at hun var på riktig side av startlinjen, skal hun gjeninnsettes på resultatlisten med sin korrigerte tid. Oslo, 10. september 2010 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

42 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen Appell nr: Appellant: , NM Yngling 2010, Trondhjems Seilforening. Anmodning om bekreftelse eller korrigering fra protestkomiteen Protestkomiteen Appellens bakgrunn NOR 317 var i dette stevnet påmeldt og deltok med et mannskap på 3, nemlig skipper og hans 2 mindreårige døtre. Begge døtrene var under minstealderen fastsatt i NIFs Barneidrettsregler. Barneidrettsreglene er inkludert i NSFs regler for Startberettigelse. Seilingsbestemmelsene for mesterskapet fulgte NSFs mal for Norgesmesterskap. NOR 317 endte på 3. plass og fikk bronsemedalje. Dagen etter premieutdelingen ble NOR 317, etter konsultasjon med NSF, strøket fra resultatlisten av regattakomiteen. Foranledningen var bruddet på Barneidrettsreglene. Resultatene fra de enkelte seilasene ble omberegnet uten NOR 317, ved at båter med dårligere plassering enn NOR 317 ble flyttet opp én plass. Deretter ble en ny endelig liste utarbeidet. Dette førte til at NOR 406 falt fra første til andre plass. NOR 406 søkte godtgjørelse for dette. Protestkomiteen fant at regattakomiteen ikke hadde anledning til å stryke NOR 317 fra resultatlisten uten en høring. Den ga likevel ikke godtgjørelse til NOR 317, begrunnet med at NOR 317 hadde brutt regel 3 og regel Deretter ga den godtgjørelse til NOR 406 ved å bestemme at den endelige listen fra premieutdelingen skulle gjelde, med den endring at NOR 317 skulle strykes fra resultatlistene uten at de øvrige båtene ble flyttet opp én plass. Dette resulterte i at NOR 406 igjen fikk førsteplass. Protestkomiteen anmodet deretter Regel- og appellkomiteen om bekreftelse eller korrigering av sin avgjørelse. Regel- og appellkomiteen bemerker Regattakomiteen kan, under regel 76.1, avvise en påmelding til et stevne før starten av den første seilasen. Etter dette tidspunkt skal påmeldte deltagere noteres på resultatlisten på de plasser de fullførte, eventuelt med én av de alternative noteringene nevnt i regel A11.

43 Kappseilingsreglene inneholder ikke begreper som å stryke eller ekskludere båter, annet enn i forbindelse med regel 69 og som nevnt i regel Det var ikke riktig av regattakomiteen å ekskludere NOR 317 fra resultatlisten etter at stevnet var ferdig, og protestkomiteens konklusjon på dette punktet bekreftes. Dersom regattakomiteen mente NOR 317 hadde brutt en regel, skulle den ha levert en protest innen tidsfristen. Begrepet regel er definert i Kappseilingsreglene i 7 underpunkter merket (a) til (g). Ingen av underpunktene (a) til (f) innbefatter NIFs Barneidrettsregler. Underpunkt (g) omfatter ethvert annet dokument som gjelder for stevnet, som f.eks. Barneidrettsreglene. Kravet er da at det refereres spesifikt til de dokumenter som skal gjelde som regler, regel J2.1.(2). Norsk appell 4/1990 (se vedlegg) og ISAF Case 98 beskriver dette. I fravær av en slik spesifisering, var NIFs Barneidrettsregler ikke en del av reglene for dette stevnet, og en deltager kan ikke straffes i Kappseilingsreglenes forstand for å bryte dem. Regel 85 pålegger organiserende myndighet, regattakomité og protestkomité å følge disse reglene under gjennomføringen av stevnet. Eventuelle andre reaksjoner mot deltagere eller arrangør for brudd på Barneidrettsreglene ligger utenfor Regel- og appellkomiteens myndighetsområde. Ettersom NOR 317 ikke har brutt en regel, skulle den ikke ha hatt straff. Avgjørelse Protestkomiteens beslutning om å gi NOR 406 godtgjørelse bekreftes, men godtgjørelsen skal gies ved at NOR 317 gjeninnsettes på resultatlistene på de plasser den fullførte. Plasseringene for de øvrige båter justeres tilsvarende. Merk Det foreligger også en appell fra en av de øvrige båtene ved regattaen vedrørende denne saken. Appellanten i den saken har, uten å tilkjennegi at saken gjaldt ham selv, kontaktet to av medlemmene av regel- og appellkomiteen med spørsmål rundt saken. Spørsmålene ble besvart ettersom appellanten er en seilskribent som fra tid til annen ber om informasjon i forbindelse med sin jobb. Da det i ettertid viste seg at saken angikk personen direkte ble de to medlemmene å anse som inhabile og måtte derfor trekke seg fra behandlingen av appellen. Oslo, 28. september 2010 Kjell Henanger Nestleder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

44 Sak 4/90 avskrift Moss seilforening forelegger sin avgjørelse i en protestsak under KM i Østfold 1.-2/9, 90. En båt protesterte mot fire konkurrenter fordi disse hadde seilt innenfor offentlige badebøyer. Protestkomiteen vurderte å straffe dem for brudd på Sjøveisreglenes norske tillegg Fartsgrenser paragraf 1b, men nøyet seg med å gi dem en kraftig advarsel fordi ingen båter var blitt skadelidende og fordi sikkerheten ikke var satt på spill. Det sto i Seilingsbestemmelsene: Det seiles etter IYRUs seilreglement, bestemmelser gitt av nasjonale myndigheter, Skandinavisk Seilforbunds tillegg og disse bestemmelsene. Bortsett fra en trussel om mulig diskvalifikasjon for ikke å ha overholdt vikeplikten for nyttetrafikk sto det ingen henvisning til Sjøveisreglene eller norske tilleggsregler. Moss Seilforening ber Appellkomiteen vurdere avgjørelsen. Appellkomiteen bemerker: Det er litt forvirrende når seilingsbestemmelsene henviser til de nasjonale myndigheter i flertall, men man må tro at det menes den nasjonale myndighet og at uttrykket er tatt fra regel 3.2(a)(1). Den nasjonale myndighet er Norges Seilforbund og da er det dobbelt opp å henvise både til dets bestemmelser og til Skandinavisk Seilforbunds tillegg som jo gjelder som NSFs forskrifter. Under enhver omstendighet kan man slå fast at seilingsbestemmelsene ikke henviser til Sjøveisreglene eller andre offisielle lover og bestemmelser, bortsett fra det som er nevnt om nyttetrafikk. Uten noen slik henvisning kan en protestkomité ikke straffe noen for å ha brutt Sjøveisreglene, hvis det ikke står i seilreglene som i regel 66 og 2. setning av innledningen til seilreglementets Del IV. Hva de offentlige myndigheter kan gjøre er en annen sak. I dette tilfelle hadde det imidlertid ikke vært nok å henvise til Sjøveisreglene med norske tilleggsbestemmelser, for kapitlet om fartsgrenser, paragraf 1B gjelder bare for maskindrevne fartøyer. Hvis man ønsker at kappseilende båter skal holde seg utenfor badebøyer, må dette sies utrykkelig i seilingsbestemmelsene. Konklusjon: De fire båtene kunne ikke straffes i kappseilasen og det var heller ingen foranledning til å gi dem noen advarsel. Oslo, 8. Desember 1990 Kristian Hansen Komiteformann

45 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen Appell nr: , NM Yngling 2010, Trondhjems Seilforening. NOR 406 mot protestkomiteen Appellant: NOR 1406 Appellens bakgrunn NOR 317 var i dette stevnet påmeldt og deltok med et mannskap på 3, nemlig skipper og hans 2 mindreårige døtre. Begge døtrene var under minstealderen fastsatt i NIFs Barneidrettsregler. Barneidrettsreglene er inkludert i NSFs regler for Startberettigelse. Seilingsbestemmelsene for mesterskapet fulgte NSFs mal for Norgesmesterskap. NOR 317 endte på 3. plass og fikk bronsemedalje. Dagen etter premieutdelingen ble forholdet NOR 317 og Barneidrettsreglene problematisert. Etter konsultasjon med NSF ble NOR 317, strøket fra resultatlisten av regattakomiteen. Resultatene fra de enkelte seilasene ble omberegnet uten NOR 317, ved at båter med dårligere plassering enn NOR 317 ble flyttet opp én plass. Deretter ble en ny endelig liste utarbeidet. Dette førte til at NOR 406 falt fra første til andre plass. NOR 406 søkte godtgjørelse for dette. Protestkomiteen fant at regattakomiteen ikke hadde anledning til å stryke NOR 317 fra resultatlisten uten en høring. Den ga likevel ikke godtgjørelse til NOR 317, begrunnet med at NOR 317 hadde brutt regel 3 og regel Deretter ga den godtgjørelse til NOR 406 ved å bestemme at den endelige listen fra premieutdelingen skulle gjelde, med den endring at NOR 317 skulle strykes fra resultatlistene uten at de øvrige båtene ble flyttet opp én plass. Dette resulterte i at NOR 406 igjen fikk førsteplass. NOR 1406 appellerte denne avgjørelsen. Regel- og appellkomiteen bemerker En part i en høring kan appellere avgjørelsen til NSF. NOR 1406 var ikke part i høringen av NOR 406 s søknad om godtgjørelse, og kan ikke appellere denne avgjørelsen. Avgjørelse Appellen avvises som ugyldig. Oslo, 29. september 2010 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

46 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen Appell nr: , NM Melges 2010, Haugesund Seilforening. NOR 192 mot NOR 189. Appellant: NOR 189 Appellens bakgrunn. Etter seilas nr. 4 leverer NOR 192 inn en protest mot NOR 189 for brudd på klasseregel C11.3. Kun NOR 192 møter opp til høringen og protestkomiteen hører protesten under regel 63.3(b). NOR 189 blir diskvalifisert fra seilas 4 for brudd på klasseregel C11.3. NOR 189 appellerer avgjørelsen og hevder at NOR 192 ikke informerte om sin hensikt til å protestere i tide, samt at da han sjekket oppslagstavlen ved protestfristens utløp var det ingen oppslag om protester. Regel- og appellkomiteen bemerker. Protestfristen utløp klokken 17:45 og oppslag om protesten ble slått opp på den offisielle oppslagstavlen klokken 17:47. Der ble det innkalt til høring av protesten klokken 18:15. Seilingsbestemmelse 16.3 sier: Notices will be posted within 30 minutes of the protest time limit to inform competitors where and when there is a hearing in which they are parties or named as witnesses. Oppslaget om protesten var derfor i henhold til reglene. Enhver båt har ansvar for å sjekke oppslagstavlen ved utløpet av fristen for oppslag om protester. Denne er normalt 30 minutter etter utløpet av protestfristen, selv om seilingsbestemmelsene kan fastsette en annen frist. Forpliktelsen til å sjekke gjelder også der en båt mener det ikke foreligger noen grunn til at den skal være på påprotestert. I dette tilfellet har NOR 189 blitt informert på vannet om at det er en protest mot den. Til tross for dette bekrefter NOR 189 at oppslagstavlen kun ble sjekket ved protestfristens utløp og ikke når fristen for oppslag om protester utløp. Protestkomiteen har ved sin høring funnet som kjensgjerning at protesten var gyldig. Dersom NOR 189 hadde innsigelser mot gyldigheten av protesten måtte han møtt opp til høringen og der fremlagt sine påstander. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Et av medlemmene i Regel- og appellkomiteen var leder av protestkomiteen og har ikke deltatt i diskusjonen og avgjørelsen av appellen. Oslo, 17. september 2010 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

47 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen Appell nr: Appellant: , Seilmakeren Korsfjordtrimmen, tirsdagsseilas 10. August 2010, Os Seilforening og Milde Båtlag. NOR 192 Exena mot NOR 127 Krutlisa og NOR Krutlisa mot regattakomiteen. NOR 127 Krutlisa Appellens bakgrunn. To minutter etter klarsignalet kommer det et lydsignal fra startbåten. Lydsignalet blir ikke ledsaget av noen endring i signalflaggene. Klasseflagg og flagg P er heist. NOR 127 antar at lydsignalet er ettminuttsignal og synkroniserer klokken. Et minutt før start tas flagg P ned med et lydsignal, og NOR 127 passerer startlinjen fra førstartsiden og seiler deretter i retning av første merke. Startbåten har kontakt med NOR 127 og peker på klasseflagget som fortsatt henger oppe. Deretter har ikke startbåten visuell kontakt med NOR 127.Ved startsignalet sikter startbåten linjen uten å registrere noen fortidlig startende båter. Det blir ikke gitt signal om individuell tilbakekalling. Dette kan tyde på en misforståelse av hva en for tidlig startende båt er. NOR 192 observerte NOR 127 et godt stykke ute på løpsiden av startlinjen da starten gikk, samt at NOR 127 ikke gikk tilbake for å starte korrekt. NOR 192 satte protestflagg og ropte protest. NOR 192 varslet også startbåten. Samme kveld erfarer NOR 192 at NOR 127 står med tellende resultat på foreningens hjemmeside. NOR 192 gjør webansvarlig oppmerksom på dette og sender samtidig inn en protest mot NOR 127. Webansvarlig svarer han skal kontakte regattasjefen som vil ta seg av saken. Dagen etter korrigerer regattakomiteen NOR 127s score til OCS og informerer båten om dette. Tre dager senere leverer NOR 127 en protest på regattakomiteens korreksjon av resultatlisten, og hevder samtidig at protestkomiteens formann er inhabil fordi han også er deltaker i regattaen.

48 Et par uker senere behandles begge sakene i den rekkefølgen de er mottatt. Under behandlingen av protesten fra NOR 192 mot NOR 127 velger protestkomiteen å stanse forhandlingen for å høre søknaden om godtgjørelse fra NOR 127 mot regattakomiteen før ferdigbehandlingen av protesten fra NOR 192. Under begge høringene fikk ikke partene være tilstede mens vitnene avga forklaring. I søknaden om godtgjørelse fra NOR 127 mot regattakomiteen konkluderer protestkomiteen med at regattakomiteen ikke kan endre en båts status til OCS, med mindre det foreligger en rapport fra startbåten og denne har signalert individuell tilbakekalling. Protestkomiteen gjeninnsetter NOR127 på resultatlisten med den tid den hadde ved målgang. I protesten fra NOR 192 mot NOR 127 finner protestkomiteen deretter som kjensgjerning at NOR 127 var på løpsiden av startlinjen ved startsignalet, uten å vende tilbake til førstartsiden for å starte korrekt. Startbåten har siktet linjen uten at noen båter er notert OCS, og heiste derfor ikke signal for individuell tilbakekalling. Det var totalt 4 båter som deltok i denne starten. NOR 127 ble diskvalifisert for brudd på regel 28.1 Seile løpet. NOR 127 appellerte denne avgjørelsen. Regel- og appellkomiteen bemerker. Det er uheldig og beklagelig at startbåt gir et lydsignal som ikke er i samsvar med korrekt startprosedyre. Lydsignalet ble ikke ledsaget av et visuelt signal. I henhold til regel 26 Starte seilaser, skal tidene tas etter de visuelle signalene. NOR 127 var derfor ikke uten egen feil når den passerte startlinjen mot løpssiden litt under ett minutt før startsignalet, uten senere å vende tilbake til førstartsiden for starte korrekt. Det er regattakomiteens ansvar å notere båtenes plasseringer. Da regatta-komiteen ble gjort oppmerksom på at den hadde begått en feil, rettet den denne ved å score NOR 127 OCS. Dette er innen regattakomiteens anvarsområde fordi OCS er en plassering og ikke en straff. Ref. NSF Appell Det var feil av protestkomiteen å gjeninnsette NOR 127 med sin målgangstid på resultatlisten. Det var feil at startbåten ikke signaliserte individuell tilbakekalling og uheldig at den ikke visste hvor NOR 127 befant seg til tross for at det bare var 4 startende båter. Dette endrer ikke det faktum at NOR 127 ikke var uten egen feil ved sin tidlige start og derfor ikke er berettiget til godtgjørelse. I protesten fra NOR 192 mot NOR 127 er kjensgjerningene at NOR 127 har startet for tidlig og ikke vendt tilbake for å starte korrekt. NOR 127 skulle derfor vært oppført som OCS. Det var derfor feil av protestkomiteen å diskvalifisere NOR 127. Regel- og appellkomiteen bemerker at det i denne saken har fremkommet mange formelle feil og mangler. Dato og klokkeslett for mottak må dokumenteres og skjemaene nummereres. Ved å benytte ISAFs protestskjema er det enkelt å dokumentere alle formalia, inkludert hvem som er tilstede ved høringen.

49 Appellanten skriver i sine kommentarer at den faktisk passerte startlinjen på et tidspunkt etter at seilasen startet (ved setting av klarsignal P) og anfører dette som begrunnelse for at den må ha seilt løpet. Det er riktig at en båt kappseiler fra dens klarsignal, men dette har ingenting med å starte korrekt å gjøre. Appellanten hevder at partene ikke fikk være tilstede under vitners forklaring og derfor ble avskåret fra å kunne stille spørsmål til disse. Regel 63.3(a) sier klart at partene har rett til å være tilstede under hele bevisopptaket. At partene ikke får være tilstede ved vitneavhør vil normalt føre til at en sak sendes tilbake for ny høring, men ettersom det i denne saken er enighet om kjensgjerningene rundt når NOR 127 faktisk startet har dette ingen hensikt. Appellanten bemerker at protestkomiteens formann var deltaker i seilasen og derfor måtte ansees som inhabil. Det er generelt ikke heldig hvis noen av protestkomiteens medlemmer er deltakere. I denne sammenhengen seilte ikke protestkomitéformannen i samme klasse som partene og fordi det ikke var noen overall premiering kan han ikke sies å ha vært inhabil. Avgjørelse. NOR 127 forverrete plassering er ikke uten feil fra egen side og gir derfor ikke grunnlag for godtgjørelse. Appellen tas likevel tilfølge vedrørende hvordan NOR 127 skal scores i denne seilasen. Protestkomiteens avgjørelse om å reversere regattakomiteens korrigerte scoring av NOR 127 reverseres og i protesten mellom NOR 192 og NOR 127 endres avgjørelsen til at NOR 127 noteres i resultatlistene med OCS i den aktuelle seilasen. Oslo, 25. november 2010 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

50 Appeller 2009

51 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen Appell nr: , NC , Tønsberg. Optimist NOR 3502, 3333, 3595, 3535, 3372, 3318, 3118, 3312, 3164 og 3377 mot protestkomiteen. Appellant: Optimist NOR 3502, 3333, 3595, 3535, 3372, 3318, 3118, 3312, 3164 og 3377 Appellens bakgrunn I seilas nr. 3 ble NOR3454 og NOR357 notert som DNF. Begge søkte om godtgjørelse (sak 5) med følgende begrunnelser: seilasen ble startet under forhold som ikke var sportslig forsvarlige, idet vinden var svak. Båtene hevdet at enkelte av båtene som var på startlinjen ved starten brukte 4 minutter på å komme klar av startlinjen, noen båter i den aktuelle starten var fremdeles under slep etter klarsignalet, flere av seilerne seilte ikke løpet, og regattakomiteen hadde ingen kontroll på hvilke båter dette var, generell desinformasjon. Protestkomiteen fant at regattakomiteen hadde begått vesentlige prosedyrefeil som ikke kunne rettes opp, og annullerte derfor seilasen. Etter at resultatet av sak 5 ble slått opp på oppslagstavlen, søkte 10 andre båter om gjenåpning av denne saken. Påstanden var at annulleringen førte til at de fleste deltagende båter ble skadelidende, og at annulleringen derfor ikke var korrekt i henhold til regel Søknaden ble avvist med den begrunnelse at de 10 båtene ikke var part (som definert i kappseilingsreglene) i sak 5. Partene appellerte avvisningen av kravet om gjenåpning. Regel- og appellkomiteen bemerker Kun en part i en sak kan be om gjenåpning av en høring (regel 66). Ingen av de 10 båtene som ba om gjenåpning var part i sak 5. For å bli part og dermed oppnå appellrett, må båter som mener de er blitt skadelidende pga en feil fra regattakomiteen, protestkomiteen eller den organiserende myndighet selv levere en søknad om godtgjørelse. En søknad om gjenåpning er ikke det samme som en søknad om godtgjørelse.

52 Imidlertid inneholdt denne søknaden om gjenåpning alle de opplysninger som er kvalifiserer til å søke om godtgjørelse, og det kan ikke ha vært tvil om hva båtene ønsket å oppnå. Protestkomiteen kunne da ha tillatt, eventuelt oppfordret til, at båtene endret henvendelsen fra en søknad om gjenåpning under regel 66 til en søknad om godtgjørelse under regel 62.1(a). Det er ikke ualminnelig at søknader om godtgjørelse presenteres med andre betegnelser, som for eksempel en protest mot regattakomiteen. Det skal i seg selv ikke føre til en avvisning. Regel 61.2(c) sier at referanse til anvendelig regel kan rettes opp før eller under høringen. Regelen gjelder for protester, hvilket dette ikke var. Hensikten med regel 61.2(c) er imidlertid å hindre at en høring blir avvist på grunn av mindre vesentlige feil i protesten. Det samme prinsippet gjelder for søknader om godtgjørelse, og regel 61.2 kan også anvendes for søknader om gjenåpning eller godtgjørelse. Dersom båtene hadde bedt om å få flytte krysset i protestskjemaet slik at skjemaet ble endret fra en søknad om gjenåpning til en søknad om godtgjørelse, skulle protestkomiteen ha tillatt dette. Båtene ba imidlertid ikke om å få flytte krysset, men spurte derimot protestkomiteen om hva de skulle gjøre for å få saken realitetsbehandlet. Protestkomiteen unnlot å rettlede båtene i dette spørsmålet. En protestkomité er ikke forpliktet til å veilede båter i hvordan de skal ivareta sine rettigheter. Dersom den velger å gjøre det, må den påse at den ikke gir enkelte båter fortrinn fremfor andre. Den må også vurdere i hvilken utstrekning det ville være rimelig å forvente at seilerne selv burde være i stand til å ivareta disse rettighetene. I denne sammenheng kan seilernes alder være en relevant faktor å ta med i vurderingen. Regel 66 sier at en protestkomité også selv kan gjenåpne en høring, dersom den finner at den kan ha begått en vesentlig feil. I et tilfelle der en seilas blir annullert etter at én eller flere båter har fullført, pålegger regel 64.2 protestkomiteen å være spesielt nøye med at den er på det rene med hvilke effekter dette kan ha. Når så mange som 10 seilere henvender seg med en påstand om at de er blitt skadelidende av annulleringen, er dette en klar indikasjon på at protestkomiteen muligens kan ha gjort en feil. Protestkomiteens vurdering av om en slik gjenåpning skal foretas er imidlertid ikke gjenstand for appell, med mindre vurderingen er åpenbart vilkårlig. Avgjørelse Appellen tas ikke til følge. To av medlemmene i Regel- og appellkomiteen var medlemmer av protestkomiteen, men var ikke med på behandlingen av denne saken ved stevnet. De har heller ikke deltatt i diskusjonen og avgjørelsen av appellen. Oslo, 14. september 2009 Kjell Henanger Nestleder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

53 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen Appell nr: , NC , Tønsberg. Seilas 4. Optimist NOR 3555 mot protestkomiteen. Appellant: Optimist NOR 3555 Appellens bakgrunn I denne saken har protestkomiteen ikke besvart Regel- og appellkomiteens henvendelse om kommentarer. Saken er derfor behandlet med utgangspunkt i appellantens anførsler. I seilas 4 protesterte NOR 3466 på NOR 3555 for et brudd på en regel i Del. 2. Begge seilerne var mindreårige. Protestkomiteen satte opp et oppslag med bekjentgjøring av protesten på den offisielle oppslagstavlen, uten å angi tidspunkt for høringen. På tross av henvendelser fikk appellanten ikke kopi av protesten, og heller ikke anledning til å se denne før høringen startet. NOR 3555 ble hentet inn til høringen uten av forelder eller trener ble varslet og fikk anledning til å være tilstede. I høringen ble NOR 3555 diskvalifisert. NOR 3555 søkte dagen etter om gjenåpning, da den mente protestkomiteen ikke hadde fulgt prosedyrene for høring av protester. Søknaden ble ikke tatt til følge, da protestkomiteen mente den ikke inneholdt vesentlige nye opplysninger. NOR 3555 appellerte. Regel- og appellkomiteen bemerker Formålet med reglene i Kappseilingsreglenes Del 5 er å sikre at partenes rettigheter blir ivaretatt, ikke å skape smutthull for en påprotestert. En voksen part i en protest, som mener at han ikke har fått de rettigheter han har krav på, må gjøre dette klart ved starten av eller i løpet av høringen. Eventuelle feil fra protestkomiteen i slike tilfeller kan ikke senere påberopes som grunnlag for en appell. ISAF Case 48 beskriver de krav som stilles til påprotesterte i denne sammenheng. I denne saken var tidspunktet for høringen ikke angitt på oppslagstavlen. Derimot ble den påprotesterte direkte informert om at høringen var i ferd med å starte da han ble hentet av protestkomiteen. Manglende informasjon om tidspunkt har dermed ikke forhindret den påprotesterte i å møte.

54 Protesten ble ikke gjort tilgjengelig for den påprotesterte før høringen, til tross for denne partens bestrebelser. Dette er i strid med regel Det er ikke et krav i reglene at mindreårige har rett til å ha med seg en observatør i en høring, og dette kan derfor ikke appelleres. Kravet til at partene må påpeke mangler ved protestkomiteens prosedyrer i løpet av høringen kan stille seg annerledes når disse er mindreårige. Protestkomiteen må da være påpasselig med å sørge for at partenes rettigheter blir korrekt ivaretatt, også når disse ikke selv gjør krav på det. Avgjørelse Appellen tas til følge. Protestkomiteen har brutt regel 63.2 ved ikke å gjøre protesten tilgjengelig for den påprotesterte før høringen. Dette gjør høringen ugyldig. Feilen er imidlertid ikke uopprettelig, og Protest 5 skal gjenåpnes. Organiserende myndighet skal legge til rette for at dette gjøres på en mest mulig praktisk måte, ved at den enten høres av samme eller av en ny protestkomité i et stevne der begge partene samt, om mulig, aktuelle vitner er tilstede. To av medlemmene i Regel- og appellkomiteen var medlemmer av protestkomiteen, men var ikke med på behandlingen av denne saken ved stevnet. De har heller ikke deltatt i diskusjonen og avgjørelsen av appellen. Oslo, 16. november 2009 Kjell Henanger Nestleder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

55 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen Appell nr. : , Seilmakeren Doublehanded mai NOR Gleden mot NOR Silje Appellant : NOR Silje Appellens bakgrunn. Under Seilmakeren Doublehandet anga seilingsbestemmelsene at etter å ha passert Lerøyosen i løpet fra Skudneshavn til Askøy skulle båtene ha Liholmene styrbord på vei mot mål. NOR Silje passerte Liholmene babord og ble etter målgang påprotestert av NOR Gleden. Protestkomiteen diskvalifiserte NOR Silje for brudd på regel 28.1(a) ved ikke å ha seilt løpet som foreskrevet i seilingsbestemmelsene. NOR Silje appellerer avgjørelsen og ønsker i denne sammenheng følgende spørsmål behandlet: NOR Gleden viste ingen tegn til protest da den gikk forbi oss. Vi fikk ikke muligheten til å gå tilbake og rette feilen vi gjorde. Vi ble varslet etter at vi kom i mål flere timer seinere. Stiller også spørsmål ved behandlingen av protesten ref: innregistrering som viser er 1,5 time etter målgang men som er korrigert på eget ark? Seilingsbestemmelsen har ordlyden Liholmene styrbord ikke som beskrevet i protesten Liholmene om styrbord. Denne kan mistolkes. Mitt spørsmål er om det ikke burde vært brukt en annen straff enn disk? Regel- og appellkomiteen bemerker. NOR Silje hadde mulighet til selv å korrigere sin feil før den gikk i mål. I denne situasjonen bryter ikke Silje regel 28 før den skjærer mållinjen og det er derfor ikke påkrevd for andre å informere om sin hensikt til å protestere før NOR Silje går i mål. Ref. ISAF Case 112. Til spørsmålet om behandling av protesten og feil angitt tidspunkt for mottak av protesten, har protestkomiteen opplyst at protesten ble levert innen protestfristen, men at feil tidspunkt ble påført protestskjemaet. Regel og Appellkomiteen har ingen ytterligere kommentarer til dette.

56 Seilingsbestemmelsene angir Liholmene styrbord, mens protestkomiteen i sine kjensgjerninger skriver Liholmene om styrbord. Begge uttrykksformene er vanlige i maritimt bruk og Regel og appellkomiteen kan ikke se at dette skulle kunne føre til misforståelser. Dersom seilingsbestemmelsene ikke åpner for bruk av alternativ straff for brudd på spesielle regler har protestkomiteen ikke noe alternativ til diskvalifikasjon dersom de finner at en båt har brutt en regel. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 16. august 2009 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

57 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen Appell nr: Appellant: , Askeladden September 2009, Os Seilforening/Milde Båtlag. NOR Scirocco III mot NOR Hyggen X. NOR Scirocco III Appellens bakgrunn Under Askeladden var NOR Hyggen X, en Hanse 430 E, påmeldt med lystall 1,34. LYS-tallet lastet arrangørens resultatberegningsprogram ned fra NORLYS database. Båtens eier godkjente LYS-tallet som en del av påmeldingsprosedyren. Hyggen X er en såkalt C-båt i LYS-systemet. Disse båtene har ikke et standard LYS-tall i den skandinaviske LYS-tabellen, men får sitt LYS-tall fastsatt av den norske NORLYS komiteen. Hyggen X hadde innmeldt sitt Code Zero seil til NORLYS ca. 6 måneder før denne seilasen. Båtens målebrev var derfor gyldig også med Code Zero seil. Etter søndagens seilas protesterte Scirocco III mot Hyggen X fordi denne seilte med feil LYStall. Etter Scirocco IIIs oppfatning skulle Hyggen X hatt et LYS-tall på 1,36 når den seilte med Code Zero seil. Protesten ble levert innefor protestfristen og alle formaliteter var i orden. Protestkomiteen slo bl.a. fast følgende kjensgjerninger; `Hyggen X er påmeldt med gyldig LYS-målebrev og gyldig LYS-tall 1,34 og med Code Zero seilet innført i målebrevet.` Konklusjonen fra protestkomiteen var at Hyggen X hadde seilt med gyldig målebrev og gyldig LYS-tall for sin seilføring. Protesten ble derfor ikke tatt til følge. Scirocco III appellerte avgjørelsen og anførte videre at Hyggen X drev med uærlig seilas. Klasseklubben opplyser til Regel- og appellkomiteen at det korrekte måltall for Hyggen X med Code Zero seil er 1,36. På grunn av en systemfeil var Code Zero seilet registrert som en asymmetrisk spinnaker, og tillegget på 0,02 var ikke kommet med. Uten at noen involverte har kunnet forklare hvordan, var Hyggen X s måltall i NORLYS database steget til 1,36 i løpet av natten mellom 5. og 6. september. Regel- og appellkomiteen bemerker Regel 78.1 sier at en båt skal `forsikre seg` om at dens målebrev `forblir gyldig`. I dette ligger både et ansvar og en aktivitetsplikt for båten. Ansvaret består i å sørge for at klasseklubben mottar korrekte informasjoner om båtens mål og utstyr før beregning av måltall, og at senere endringer i mål og utstyr rapporteres.

58 Dersom båttypen har et standard måltall, skal båten i tillegg påse at eventuelle justeringer på grunn av avvikende utstyr er kommet med. Båten har derimot ikke noe ansvar for hvordan klasseklubben rent beregningsteknisk fastsetter måltallet for en standard båt. Appell 4, 2000 beskriver dette nærmere. Da Hyggen X i mars innmeldte sitt Code Zero seil, oppfylte den sine forpliktelser under regel Som C-båt hadde den ikke mulighet til å oppdage hvorvidt tillegget på 0,02 for Code Zero seil var gitt, da den ikke har noe publisert LYS-tall for standard båt å sammenligne mot. Derimot visste Hyggen X ut fra sitt eget LYS-målebrev at LYS-tallet var 1,34 før anskaffelse av Code Zero, og Hyggen X burde selv ha forsikret seg om at hun i seilaser hvor Code Zero var i bruk fikk LYS-tall 1,36. Hyggen X har derfor brutt regel 78.1 når hun ikke gjør arrangøren oppmerksom på dette. Punktene 6.4 og 6.5 i klassereglene beskriver reglene for påmelding og handicap-beregning for spinnakere og Code Zero seil. Her fremgår det at en båt må melde seg på med/uten spinnaker, samt en tidsfrist for når eieren må ta denne beslutningen, og hvilke konsekvenser det får for måltallet. For Code Zero seil gjelder ingen slik tidsfrist, idet klasseregel 6.5 f) sier; `Båt som bruker Code Zero sammen med kryssfokk får 0,02 i tillegg i LYS-tallet.` Slik klassereglene er utformet på dette punktet, kan båten på ethvert tidspunkt, også etter klarsignalet, beslutte om den vil benytte et Code Zero seil. Denne klasseregelen retter seg mot arrangøren og kan derfor ikke brytes av en båt, men båten må forsikre seg om at regattakomiteen baserer resultatberegningen på riktige opplysninger for å oppfylle kravene i regel Appellantens anførsler om uærlig seilas er ikke treffende. Resultatlisten er beregnet med riktig måltall for Hyggen X. I den utstrekning en seilas skal være en dyktighetsprøve, er Hyggen X en verdig vinner. Uheldigvis har hun likevel brutt en regel, og Regel- og appellkomiteen har derfor ikke annet valg enn å diskvalifisere henne for denne teknikaliteten. Regel- og appellkomiteen bemerker også at systemet for registrering og nedlasting av måltall synes å være umodent på flere punkter. Dette medfører problemer både for seilere, arrangører og dommere. Klasseklubb og arrangører vil gjøre klokt i å redusere automatiseringsgraden av behandlingen av måltall inntil systemet er bedre utprøvet. Avgjørelse Appellen tas til følge. Hyggen X diskvalifiseres for brudd på regel Arrangøren har ansvar for å rette opp resultatlisten i henhold til denne avgjørelse. Oslo, 9. desember 2009 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

59 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen Appell nr: , NM Soling 2009, Arendal. NOR 140 mot regattakomiteen. Appellant: NOR 140 Appellens bakgrunn NM for Soling ble seilt i Arendal juli, som en del av APL Race Week Norgesmesterskapet var åpent for deltagere fra andre land. Under stevnet ble resultatene ført på resultatlister inneholdende samtlige deltagere, uavhengig av hvor de var fra. Ved stevnets avslutning ble det laget 2 resultatlister: en totalliste og en liste som bare hadde med båter som kvalifiserte som norske båter. 15. september leverer NOR 140 en protest (i realiteten en søknad om godtgjørelse), og hevder at det er begått en feil av regattakomiteen og at de skulle ha ført to parallelle resultatlister under hele stevnet. Dette ville ført til endrede resultater for norske båter. En protestkomité avgjorde at regattakomiteen hadde handlet korrekt, slik at det ikke var grunnlag for godtgjørelse. Protestkomiteens avgjørelse ble sendt NOR 140 på 25. september. 10. oktober skriver NOR 140 en appell hvor han også hevder at ISAF Q&A støtter hans syn på at resultater kan korrigeres også lenge etter at et stevne er fullført. Appellen blir sendt med posten 12. oktober direkte til leder av Regel- og appellkomiteen. Appellen mottas 13. oktober. Regel- og appellkomiteen bemerker En søknad om godtgjørelse må leveres innen tidsfristen som spesifiseres i regel 62.2 (senest innen protestfristen eller to timer etter hendelsen). En søknad om godtgjørelse vedrørende hvordan resultatene ble utregnet skulle, for å være gyldig, leveres så snart man ble klar over hvordan dette foregikk Det var klart for alle ved stevnet hvordan resultatene ble regnet ut. At en seiler lenge etter en regatta blir oppmerksom på at det kan foreligge divergerende syn på hvordan en regel skal fortolkes er ikke grunnlag for å forlenge fristen for søknader om godtgjørelse.

60 En seiler kan kontakte arrangøren og be dem vurdere hvorvidt de kan ha begått en feil. Dersom regattakomiteen finner at den har begått en feil kan den korrigere feilen. Selv lenge etter stevnet ville dette utløst en ny tidsfrist for søknader om godtgjørelse fra andre deltagere som ikke var enige i den nye poenggivingen. Dette var ikke tilfelle her, og søknaden 15. september var levert for sent og skulle ikke vært behandlet av en protestkomité. Regel- og appellkomiteen antar komiteen likevel gjorde dette på oppfordring fra regattakomiteen og både som en service til deltageren, og som en støtte for arrangøren i deres vurdering av hvorvidt de hadde begått en feil. Avgjørelse Det foreligger ingen gyldig sak NOR 140 kan appellere og appellen kan derfor ikke behandles. Problemstillingen appellen peker på vil bli avklart av NSF. Oslo, 14. oktober 2009 Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

61 Appeller 2008

62 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomite Appell nr. : , Norges Cup april Europa NOR 376 mot regattakomiteen/protestkomiteen Appellant : Europa NOR 376 Appellens bakgrunn Ved seilas 2 ble tre båter identifisert over startlinjen ved startsignalet. Startbåten ga signal om individuell tilbakekalling, men først sekunder etter startsignalet. Ingen båter gikk tilbake for å starte korrekt. Da resultatlisten ble slått opp med de tre båtene listet som OCS søkte NOR 845, en av de tre båtene, godtgjørelse. Søknaden ble hørt av et dommerpanel, med protestanten tilstede, men uten representanter fra regattakomiteen. Det ble ringt til startbåten, som fremdeles var på vei mot land, og regattakomiteen bekreftet på telefon at signalene ble gitt sekunder etter startsignalet. Ingen øvrige båter ble nevnt under høringen og det ble ikke tatt stilling til detaljer rundt NOR 845s start. Det ble det konkludert med at signalet skulle gis umiddelbart og at 20 sekunder var for sent og at NOR 845 derfor hadde krav på godtgjørelse. Panelet avgjorde at NOR 845 skulle gjeninnsettes på sin målplassering. Resultatet av høringen ble slått opp på den offisielle oppslagstavlen. Etter høringen og trolig etter at oppslag med resultat av høringen var slått opp, ble leder av protestkomiteen gjort oppmerksom på at det var to båter til som var notert som OCS i resultatlistene i seilas 2. Leder av protestkomiteen kontaktet da regattakomiteen og påpekte at også disse båtene burde gjeninnsettes på sine målplasseringer. Det er noe uklart hvem som har stått ansvarlig for selve gjeninnsettingen av de to siste båtene. Stevnet ble avsluttet uten at endelige resultater var slått opp og premieutdelingen ble utsatt til neste Norges Cup stevne. Dagen etter stevnet blir endelige resultater lagt ut på hjemmesiden, og først nå opplyses det om at ytterligere to båter har blitt gjeninnsatt. NOR 376 søker samme formiddag godtgjørelse via , med begrunnelse om at regattakomiteen og/eller protestkomiteen har begått en feil som har forverret hennes poeng i serien vesentlig uten at dette er grunnet feil fra egen side. Etter diverse kommunikasjon frem og tilbake gir protestkomiteen beskjed om at den første saken ikke skal gjenåpnes.

63 NOR 376 appellerer og ber samtidig om at Regel & appellkomiteen kommer med retningslinjer for godtgjørelse i saker der båter har vært over linjen i startøyeblikket, med det gjøres prosedyrefeil fra regattakomiteen. Appellen reiser også spørsmål om hvorvidt en scoring som ikke publiseres kan anses som gyldig. Regel- og appellkomiteen bemerker. Det er bare en Part i en høring som kan be om en gjenåpning. NOR 376 var ikke part i den opprinnelige høringen og har derfor ikke rett til å be om en gjenåpning av den høringen. Ettersom resultatet av høringen hadde en klar negativ effekt på NOR 376s resultat, kan hun søke om godtgjørelse og blir på den måten part i saken. Se ISAF Case 55. Grunnlaget for søknaden om godtgjørelse var ikke kjent før resultatlistene ble lagt ut på hjemmesiden dagen etter at regattaen var ferdig. En søknad om godtgjørelse som blir levert samme formiddag er klart innen fristen for slike søknader. Se regel Søknaden om godtgjørelse fra NOR 376 skulle vært behandlet. Protestkomiteens leder sendte en til NOR 376 og fortalte at den opprinnelige høringen ikke ville bli gjenåpnet. Denne en er å anse som komiteens skriftlige avgjørelse og gir NOR 376 rett til å appellere. Se reglene 70.1 og F2.1 Enhver søknad om godtgjørelse som har blitt innlevert skal høres. En protestkomite kan ikke gi godtgjørelse uten en høring. Se regel Regattakomiteen kan selv foreta scoringer i henhold til regel A4.2 og A5, men bare basert på reelle situasjoner. Regattakomiteen hadde som fakta at alle de tre båtene var over linjen i startøyeblikket og poengene kan derfor ikke bare korrigeres til poeng som riktig startende båter. Det var feil å korrigere plasseringene for de to andre båtene uten en høring. Etter at en høring er ferdig og avgjørelsen gitt, kan verken protestkomiteen eller regattakomiteen utvide avgjørelsen til å gjelde andre båter uten at det har vært en ny høring. Regel 64.2 Avgjørelser om godtgjørelse sier i klartekst at protestkomiteen skal finne en ordning som er mest mulig rettferdig for alle berørte båter, enten disse har bedt om godtgjørelse eller ikke. Det hadde derfor vært riktig av protestkomiteen å også vurdere godtgjørelse for øvrige båter som var notert med OCS, selv om de ikke selv søkte om det. Alle berørte båter inkluderer imidlertid også de båter som ikke har startet for tidlig og det er ikke rettferdig at disse skal tape plasseringer på grunn av en feil fra regattakomiteens side. Det er nesten umulig å finne løsninger som virkelig er rettferdige for alle, men det er protestkomiteens jobb å vurdere alle detaljer for finne den beste løsningen. Dersom en båt er over linjen ved starten og er klar over dette selv, bryter den regel 2 Ærlig seilas ved ikke å gå tilbake for å starte korrekt. En slik båt har ikke krav på noen godtgjørelse på grunn av en sen tilbakekalling. Det er derfor viktig at protestkomiteen undersøker detaljene rundt starten nøye: Var situasjonen slik at båtene selv burde vite de var over linjen eller befant de seg i den situasjon mange båter er i ved en start, nemlig at de håper å være nærmest mulig linjen men ikke over og at de ikke er sikre på om de kan har vært over linjen i selve startøyeblikket? Den sistnevnte kategorien har krav på godtgjørelse ved så sen tilbakekalling som det som skjedde her. En båt som er over linjen i startøyeblikket har en klar fordel i forhold til de øvrige seilerne dersom den ikke behøver å gå tilbake for å starte korrekt. Ved å gi båtene målplassering som godtgjørelse har båtene beholdt denne fordelen, selv om de under vanlige forhold skulle vært scoret OCS.

64 Å måtte gå tilbake for å starte korrekt i et stort felt (her var det 65 båter i starten), enten flagg I er satt som klarsignal eller ikke, vil nesten uten unntak ha stor innvirkning på en båts målplassering. Hvor stor innvirkning er det umulig å beregne en god seiler vil ofte kunne seile seg godt opp igjen i feltet, mens en dårligere seiler ikke har samme sjanser for dette. Denne effekten må reflekteres i godtgjørelsen som gis. I tilfeller hvor man finner som kjensgjerning at en båt som er scoret OCS faktisk IKKE var over linjen i startøyeblikket (eller brøt andre startregler) vil det være korrekt å gjeninnsette båten på dens målplassering ettersom det gir båten dens faktiske resultat i seilasen og derfor også er riktig for alle andre båters resultat. Godtgjørelser kan beregnes på mange måter og det er opp til enhver protestkomite å forsøke å finne den mest rettferdige løsningen. Godtgjørelsen gis som oftest som en RDG score hvor ingen andre båters poeng i seilasen berøres. Se regel A6.2. Dersom protestkomiteen velger å gi båtene deres målplasseringer som godtgjørelse, det vil si med en RDG, vil det bli flere båter med samme plassering. I så fall har båtene fremdeles tjent på å være over linjen ettersom man ikke har tatt hensyn til at båtene skulle gått tilbake, men man vil heller ikke ha fratatt øvrige båter deres plassering. Å anslå hvor mange plasser en båt ville tapt er en svært vanskelig oppgave. Den mest rettferdige løsningen for alle involverte vil ofte være å gi båtene som er OCS en gjennomsnittsplassering som reflektere deres seiling i regattaen. Regel A10(a) beskriver en slik godtgjørelse: Som resultat i den aktuelle seilasen får man et gjennomsnitt av resultatene fra ALLE de andre seilasene i serien. Ved Norges Cup 1 ble det seilt 6 seilaser, og et gjennomsnitt av 5 seilaser bør gi et godt bilde av en båts totalprestasjoner ved et stevne. Relevante fortolkninger rundt dette emnet er ISAF Case 31 og 71. Det var særdeles uheldig at man ikke fikk slått opp endelige resultatlister under stevnet. Dette beror på mange uheldige omstendigheter og regattakomiteen har her på det sterkeste beklaget dette. At man ikke får slått opp endrede resultater gjør ikke i seg selv disse resultatene ugyldige. En konsekvens er likevel at alle tidsfrister for klager må forlenges til det er rimelig å forvente at resultatene er kjent. Avgjørelse. Appellen tas til følge. NOR 385, NOR 802 NOR 845 skal alle gis poeng i seilas 2 basert på gjennomsnitt av alle de andre seilasene i serien, og beregnet i henhold til regel A10(a). Oslo, Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Org nr.:

65 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen Appell nr. : , onsdagsregatta 3. september NOR 2 - Foxy Siss mot NOR Ferrx. Trondhjems Seilforening Appellant : NOR Ferrx Appellens bakgrunn. Etter Trondhjems Seilforenings onsdagsseilas 3. september protesterte Foxy Siss mot Ferrx for brudd på regel 11 i forbindelse med en hendelse i starten. I protestmøte 10. september fastla protestkomiteen som kjensgjerninger at Ferrx hørte ordet Protest og at protestflagg ble satt, men at det ikke ble observert av Ferrx. Plasseringen av protestflagget ble fastslått til å være på akterstaget på høyden av rattet, mellom naven og overkant av rattet. Protestmøtet ble deretter utsatt. 17. september fortsatte protestmøtet og partene ble meddelt tolkning av tydelig vise i regel 61.1(a). Protesten ble funnet gyldig og Ferrx ble diskvalifisert for brudd på regel 11. Ferrx appellerte protestkomiteens avgjørelse med påstand om at plasseringen av protestflagget ikke oppfylte kravet i regel 61.1(a) om å tydelig vise et rødt flagg, ettersom personer om bord i Foxy Siss dekket flagget slik at det ikke kunne observeres fra Ferrx. Regel- og appellkomiteen bemerker. For at en protest skal være gyldig krever regel 61.1(a) at det blir praiet Protest ved første rimelige anledning, og i tillegg kreves at for båter over 6 meter skal protestflagg vises conspicouosly (tydelig) ved første rimelige anledning. Det er ikke noe krav om at den påprotesterte båt verken hører praiingen eller ser protestflagget, så lenge praiing og vising av protestflagg oppfyller kravet i regel 61.1(a). Uansett hvor protestflagget festes, vil det være posisjoner der den påprotesterte båt ikke kan se flagget. Akterstaget er et av de vanligste steder å feste et protestflagg, og forutsatt at flagget er av en rimelig størrelse og plassert i en rimelig høyde på akterstaget, vil det være tydelig vist. Med de fastslåtte kjensgjerninger er regel 61.1(a) om at protestflagget skal være tydelig vist oppfylt og protesten derfor gyldig. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 18. november 2008 Kjell Henanger Nestleder Regel & Appellkomiteen

66 Appeller 2007

67 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Færderseilasen juni N-4485 Wanda mot N Elbrus Appellant : N-4485 Wanda Appellens bakgrunn: 9. juni ca. klokken 0500 seilte Wanda og Elbrus bidevind for styrbord halser med Elbrus klar forenom. Elbrus var ca. én båtlengde i le av og én båtlengde forenom Wanda. På dette tidspunkt hadde Wanda kun én person på vakt. I en avstand av ca. 50 meter fra en hindring, tilsvarende ca 1 minutts seiltid under de rådende forhold, stagvendte Elbrus til babord halser, og prøvde å gå aktenom Wanda. Wanda holdt stø kurs gjennom hele situasjonen. Elbrus lyktes ikke med å komme aktenom, og traff Wanda på dennes babord side. Det oppsto materiell skade som var innlysende for begge parter. Wanda varslet Elbrus om at den hadde til hensikt å protestere, og gikk deretter ut av løpet. Det ble ikke vist protestflagg. Protestkomitéen diskvalifiserte Elbrus for brudd på regel 10, og Wanda for brudd på regel 14. Wanda appellerer denne avgjørelsen, og anfører at på det tidspunkt den innså at Elbrus ikke ville klare å gå aktenom, hadde den selv ingen mulighet for å avverge kollisjonen. Elbrus anfører at Wanda provoserte frem en vanskelig situasjon ved ikke å slå uoppfordret langt tidligere, men i stedet vente på en formell praiing om plass. Elbrus hevder at dette er en misforståelse av både sjøveisreglene og kappseilingsreglene. Regel og appellkomitéen bemerker: På tidspunktet for hendelsen gjaldt Kappseilingsreglene mellom båtene. Regel 61.1(a) pålegger en båt som har til hensikt å protestere å vise protestflagg ved første rimelige anledning. Dette kravet bortfaller imidlertid dersom det oppstår en skade som er innlysende for båtene. Det var det i dette tilfellet, og det var derfor riktig av protestkomitéen å godta protesten. Regel 19.1 omhandler situasjoner som den båtene befant seg i før Elbrus stagvendte. Den gir en le båt eller en båt klar forenom en mulighet til å komme klar av en hindring ved å praie om plass til å stagvende. Elbrus praiet ikke om plass til å stagvende. Avstanden til hindringen var uansett for stor til at Elbrus kunne påberope seg rettigheter under regel 19.1 på det tidspunkt da den stagvendte. Det var ikke riktig av Elbrus å forvente at Wanda skulle slå uoppfordret og dermed la Elbrus komme ut på topp med fri vind. Reglene 10 og 13 gjaldt for denne situasjonen. Elbrus har brutt regel 10 eller regel 13, og det var riktig av protestkomitéen å diskvalifisere henne. Elbrus har også brutt regel 14. Inntil Elbrus passerte vindøyet var det Wanda som skulle holde av veien. Mens båtene nærmet seg land var Elbrus klar forenom og hadde rett til veien under regel 12. Da Elbrus loffet ble båtene

68 overlappet. Elbrus hadde fortsatt rett til veien, men nå under regel 11. Fordi Elbrus var båt med rett til veien som endret kurs var hun forpliktet til å gi Wanda plass til å holde av veien (regel 16.1). På det tidspunkt Elbrus loffet for å stagvende var avstanden mellom båtene slik at dersom Wanda hadde reagert umiddelbart ville den ha klart å unngå en berøring. Elbrus brøt derfor ikke regel Da Elbrus loffet kom båtene på en kollisjonskurs. Dersom Elbrus ikke hadde passert vindøyet, men fortsatt for styrbord halser i vindøyet, ville det trolig etter hvert også skjedd en berøring. I den situasjonen, hvor Wanda skal holde av veien (og det i tillegg er klart at det vil komme en kursendring fra Elbrus), påligger det Wanda en sterk forpliktelse til å holde utkikk. Elbrus skulle likeledes i den situasjonen kunne stole på at Wanda var oppmerksom og svarte på loffingen for å holde av veien som lo båt. Alle båter skal holde utkikk. Det er likevel ikke rimelig å forvente at en båt med retten til veien helkontinuerlig skal holde båter med vikeplikt under oppsikt. Det er naturlig at en rormann under seilasen flytter blikket mellom flere punkter han må overvåke som en del av sin funksjon. En båt skal kunne stole på at andre båter følger reglene, det være seg om regler om praiing eller andre regler, se ISAF Case 27. (Case 27 beskriver en situasjon som på mange måter ligner den vi ser i appellen med to vesentlige unntak; Båtene i casen seiler med ca 10 knops fart, og i casen kommer også merkeregelen inn og båten klar aktenom er oppmerksom på situasjonen og har planlagt, og har plass og rett til, å stagvende på innsiden av den andre båten ved merket. Prinsippene ved casen om at en båt skal kunne stole på at andre båter følger reglene gjelder.) Her har retten til veien skiftet midt inne i situasjonen, og fordi Elbrus ga opp retten til veien ved å passere vindøyet gjelder regel 15 og Elbrus har ikke rett på noe plass for å komme ut av situasjonen. Dersom Wanda ikke oppdaget Elbrus sin manøver før Elbrus hadde passert vindøyet, er det tvilsomt om Wanda hadde noen mulighet lenger til å unngå berøringen. Hvis båtene på det tidspunkt var så nær hverandre at en kollisjon var uunngåelig er det mest trolig at de begge har brutt en regel: Elbrus brøt regel 13 da den stagvendte og regel 10 etter at stagvendingen var fullført, og Wanda holdt ikke av veien som krevet i regel 11 som lo båt før Elbrus passerte vindøyet (Definisjon Holde av veien ). Det ville vært rimelig mulig for begge båtene å unngå berøringen følgelig har begge brutt regel 14. Det var uansett ikke riktig av protestkomitéen å diskvalifisere Wanda ettersom den hadde gått ut av løpet, regel 44.4 (b) og ISAF Case 107. Uten hensyn til det ovenstående er Wanda å bebreide for å seile med kun én person på vakt. Både det store antall deltakende båter i seilasen og hensynet til annen trafikk tilsier at kappseilende båter til enhver tid må være tilstrekkelig bemannet til å kunne manøvrere umiddelbart. Avgjørelse: Appellen tas til følge. Wanda noteres med DNF i resultatlisten. Oslo, 9. august 2007 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

69 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norwegian Sailing Federation Rules- and Appeals Committee Appeal no.: , Soling European Championship ITA 198 against SLO 1 Appeal by: SLO 1 Background for Appeal During the last race of the regatta, Bostjan Antoncic, who had been the helmsman on SLO 1 for all other races in the regatta, gave the helm over to one of his crew members for part of the race. After the race ITA 198 lodged a valid protest against SLO 1. The claim in the protest was that SLO 1, by changing helmsperson, broke Sailing Instruction 19, an instruction written based on ISA Class Rule C1.1. Although there had been a properly constituted International Jury at the event, the Chairman of the International Jury had to leave the venue prior to the hearing and a panel of four judges heard the protest. The panel hearing the protest found as a fact that SLO 1 broke ISA Class Rule C 1.1 and disqualified her from the race in question. ISA Class Rule C 1.1 states: The crew shall consist of two or three persons. A crew nominated or listed for a regatta or series of races held over consecutive days including a lay day, shall remain the same throughout the event unless substitution is authorized by the race committee. If there is a substitution for the helmsperson, he/she must be one of the crew nominated at registration. Sailing Instruction 19 states: 19 Replacement of Crew or Equipment 19.1 Substitution of competitors will not be allowed without the prior written approval of the jury. Such approval may be given in case of injury, illness or other non-preventable circumstances or when notified at registration. The Entry Form for the event required names for Skipper, Crew and Crew 2. The ISA Championship Rules were defined as rules of the event. Those rules refer to helmsperson and crewmembers (or helmsman and crew) with regard to perpetual prizes and measurement compliance.

70 At no time did SLO 1 request permission from the Race Committee (or the International Jury) to substitute the helmsperson. When receiving the decision, SLO 1 subsequently requested that the panel reconsider their decision, as she believed an error had been made. The panel did reconsider, and also consulted the ISA president, but concluded that they had made no error and rejected the request to reopen the hearing. SLO 1 appealed the decision of the panel, claiming that the helmsman was not changed, but remained on the boat. She further claimed that she had spoken with members of the Organising Authority and members of the Race Committee and that they had assured her that they did not have a problem with the fact that the crew was steering the boat for two legs of Race 9. SLO 1 suggested that the panel should have taken the opinion of the Race Committee into account. She also claimed that the panel hearing the protest was not a properly constituted International Jury. Rules- and Appeals Committee s Comments RRS N 1.5 states that when a full jury has fewer than five members, because of illness or emergency and no qualified replacements are available it remains properly constituted provided it meets certain criteria. An early departure by any jury member, which has been announced prior to the event, cannot be considered as an emergency. The OA had ample time and opportunity to find a replacement jury member for the last day, in order to ensure they still had a properly constituted International Jury which findings would be final. The panel hearing the protest was a protest committee and the parties had the right to appeal. No rule in The Racing Rules of Sailing (RRS) requires that the helmsperson is the same during a race or regatta. ISAF Case 40, with a reference to RRS 46, Person in Charge, states: It is the boat that is entered in a race and, unless otherwise specifically stated in the class rules, notice of race or sailing instructions it is a matter for the owner or other person in charge of her to decide who steers her at any time, provided that rule 46 is not broken. Whilst the ISA Championship Rules refer to helmsperson and crewmembers (or helmsman and crew), they reflect the traditional notion that a boat has a helmsperson and a crew (a requirement in the RRS long time ago), it does not define what crew or competitor means in ISA Class Rule C1.1 or Sailing Instruction 19. The Entry Form for the event listing the skipper, crew and crew 2 identifies the person in charge for the purpose of RRS 46, but does not place any restriction on the crew with regard to positions on the boat. The ISA Class Rule C1.1 requires that a crew (of two or three persons) nominated or listed for a regatta remains the same unless a substitution is authorized. Crew in this context is all three sailors on the boat. Nothing in the rules for the event requires that the nomination or list specify the positions of the three competitors on the boat. When the positions within the team are changed, there has been no change to the crew or the competitors originally nominated or listed for the event; the crew/competitors remains the same three people. ISA Class Rule C1.1 s third sentence refers to the substitution of the helmsperson and contains no requirement for race committee authorization. The term substitute as used in ISA Class Rule C1.1 is not defined. A commonly used or understood meaning of substitute (Substitution) is a person who replaces an existing competitor during the course of a game (event), as permitted by the laws of the game (event).

71 If the desire of the ISA is that there should be a restriction on which of the crewmembers steers the boat, the class needs to tighten up their Class Rules to specifically and unambiguously reflect what the class wants. The way ISA Class Rule C1.1 is currently written is clearly ambiguous with regard to the helmsperson, and may be read to have at least two different meanings. In such a case, a sailor complying with any reasonable interpretation of the rule does not break the rule. The requirement in ISA Class Rule C1.1 to receive authorization in order to make a crew substitution did not apply to an internal change of the helmsman. In making its decision the protest committee failed to acknowledge the ambiguity in ISA Class Rule C1.1 when deciding that SLO 1 broke that rule. Decision Appeal upheld. SLO 1 is to be reinstated in her finishing position in Race 9 and all event results shall be adjusted accordingly. Oslo, October 24, 2007 Marianne Orvin Middelthon Committee Leader Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

72 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Scan Tech Cup 29. september NOR 157 CON II mot NOR 86 Kylie Appellant : NOR 86 Kylie Appellens bakgrunn Omtrent 45 sekunder før start seilte Con II og Kylie for styrbord halser i le av startlinjen, Con II var klar aktenom og lå til lo for Kylie. Con II falt av, krysset kjølvannet til Kylie og etablerte deretter en overlapp i le i en tverrskips avstand av 3 meter. Etter at overlappen var etablert falt Kylie av. Con II praiet deretter Kylie om å loffe. Omtrent 4 sekunder etter at overlappen var etablert loffet Con II og holdt deretter kurs. Båtene var nå på en kollisjonskurs. Kylie begynte å loffe, men Con II måtte falle av for å unngå berøring. Con II leverte en gyldig protest, og Kylie ble diskvalifisert for brudd på regel 11. Kylie appellerte denne avgjørelsen og hevdet blant annet at fordi dette var siste seilas i en serie hvor seieren sto mellom disse to båtene, kunne hele manøveren fra Con II sammenlignes med filming i fotball, ettersom det var en ellers meningløs manøver. Regel og appellkomitéen ble bedt om, i tillegg til å vurdere hele utfallet av saken, å vurdere hvorvidt manøveren således brøt regel 2, Ærlig seilas. Regel og appellkomitéen bemerker Appellens bakgrunn er basert på protestkomiteens kjensgjerninger og informasjon gitt i appellen. Protestkomitéens kjensgjerninger kan ikke appelleres. Ettersom hele hendelsen skjedde før startsignalet fantes det ingen riktig kurs. Da Con II etablerter overlapp i le fra klar aktenom, blir den båt med rett til veien og Kylie skal holde av veien etter regel 11. Fordi overlappen ble etablert av Con II gjelder også regel 15 og Con II skal i en kort periode gi Kylie plass til å holde av veien. Under de rådende forhold var 4 sekunder tilstrekkelig tid og 3 meter tilstrekkelig plass til at Con II overholdt sine plikter i denne sammenheng. Kylie må benytte denne tiden og plassen til å sørge for at den deretter holder av veien i samsvar med definisjonen Holde av veien. Dersom den har redusert manøvreringsevne på grunn av lav fart, må den treffe tiltak for å øke avstanden til le båt, evt. øke farten.

73 Etter den korte perioden hvor også Con II har et ansvar for at Kylie får plass til å holde av veien er Kylie selv ansvarlig for at det til enhver tid er tilstrekkelig plass mellom båtene til at Con II kan loffe litt eller falle av litt uten at det umiddelbart oppstår berøring. Ved selv å falle av bringer Kylie båtene på kollisjonskurs og bidrar selv til at avstanden mellom dem blir for liten i forhold til definisjonen. Kylie bryter derfor regel 11. Con II er forpliktet etter regel 16.1 til å gi Kylie plass til å holde av veien når den endrer kurs. Ved å avbryte loffingen før det oppstår berøring overholder Con II regel ISAF Case 78 gjør det klart at en båt ikke bryter regel 2, Ærlig seilas, hvis den bruker kappseilingsreglene taktisk mot en annen båt så lenge dette er for å forbedre sitt eget resultat i seilasen eller serien, og så lenge den ikke samtidig bevisst bryter noen regel. Når seieren ved et stevne står mellom to båter og disse er nær hverandre er det klokt å være forberedt på at reglene kan bli brukt aktivt mot en selv. Avgjørelse Appellen tas ikke til følge. Oslo, 27. desember 2007 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

74 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr.: , Haugesund og Karmøy Seilforeningers Vår og Høstserie for Tur og Lys. X- 99, NOR 576 Frimann VII mot Melges 24, NOR 281 Spirit Appellant: NOR 576 Frimann VII Appellens bakgrunn: NOR 576 for styrbord halser møter NOR 281 for babord halser. Begge båter seiler bidevind og er på kollisjons kurs. Det blåser m/s. NOR 576 loffer først - for så å falle brått av i den hensikt å unngå kollisjon med NOR 281. Rormannen på NOR 576 roper protest og sender så et mannskap ned for å hente protestflagget, som oppbevares i en lomme innenfor luken. Flagget blir hengt på lo lensetakkel etter ca sekunder. Under den påfølgende protestbehandling kom protestkomiteen frem til at regel 61.1(a) ikke var oppfylt og at protesten derfor ikke var gyldig Regel- og appellkomitéen bemerker: Regel 61.1(a) sier bl.a. at en båt som har til hensikt å protestere i forbindelse med en hendelse den selv har vært involvert i, skal rope Protest og tydelig vise et rødt flagg ved første rimelige anledning. Den skal vise flagget til den ikke lengre kappseiler. Første rimelige anledning er et relativt begrep, men uten spesielle omstendigheter vil dette vanligvis være innen 5-10 sekunder etter hendelsen. Regel- og appellkomiteen ser ingen slike omstendigheter i de fremlagte opplysninger. Når man seiler regatta bør protestflagget være lett tilgjengelig. Å oppbevare protestflagget slik at man må sende noen av mannskapet for å hente det er lite hensiktsmessig. NOR 576 ropte riktignok umiddelbart protest, men det ikke tilstrekkelig. Det kan ofte være mye roping i forbindelse med tette situasjoner og et rop om protest skal, når båtene er mer enn 6 meter lange, ledsages av protestflagg før båtene kommer for langt fra hverandre etter hendelsen. Dette fordi regel 44.1 gir en båt som har brutt en regel i Del 2 anledning til å frigjøre seg fra regelbruddet ved ta straff ved tidspunktet for hendelsen, såfremt det ikke er alvorlig skade, personskade eller båten vant en betydelig fordel ved regelbruddet. Under de rådene forhold med m/s vind seiler de involverte båter en betydelig distanse i løpet av 30 sekunder og kommer lett utenfor observasjonshold. NOR 281 hevdet at den ikke hadde sett noe flagg rett etter hendelsen. Avgjørelse: Protestkomiteens avgjørelse opprettholdes. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 14. Desember, 2007 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

75 Appeller 2006

76 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : Færderseilasen. NOR Winguz mot NOR YesYes Appellant : NOR Winguz Appellens bakgrunn. Winguz og YesYes seilte ut Oslofjorden på kollisjonskurs for motsatte halser på bidevind, Winguz for babord. Winguz trodde den hadde fått klarsignal til å gå forenom, og foretok innledningsvis ingen kursendring for å holde av veien. Da det ble klart at en kollisjon var nær forestående, stagvendte YesYes brått. Som et resultat av denne manøvren fikk den skadet genoaen. Der var ikke berøring mellom båtene. Etter at mannskapet på YesYes fikk summet seg, viftet de med armer og knyttede never mot Winguz, det ble angivelig ropt Protest og protestflagget ble satt. YesYes leverte kl 1352 en protest mot Winguz. Den foretok seg ikke noe ytterligere for å forsøke å informere Winguz om protesten. Partene ble innkalt til høring kl. 1430, men da ingen møtte innen kl. 1500, ble protesten avvist. Like etter møtte YesYes opp, og protestkomitéen ble av stevnets juryleder bedt om å gjenåpne høringen. Protestkomitéen fant da at YesYes ikke hadde praiet Protest, og at protestflagget ble satt ved første rimelige anledning. Den besluttet å godkjenne protesten etter regel 61.1 a(1) og (3), uten å realitetsvurdere om kravene i disse reglene var oppfylt. Den fant så at dersom YesYes ikke hadde holdt av veien, ville det ha skjedd en kollisjon, og den diskvalifiserte Winguz for brudd på regel 10 og 14. Siden har protestkomitéen forklart at protestflagget ble satt senere enn man normalt forlanger. Tiden er oppgitt til mer enn 10 sek., uten at dette kan tidsfestes mer nøyaktig. Regel- og appellkomitéen bemerker. Det var riktig av protestkomitéen å gjenåpne høringen når YesYes møtte opp, særlig fordi det hadde skjedd en skade. Det var også riktig å gjennomføre høringen uten at Winguz møtte frem, da høring var korrekt publisert.

77 Når en båt har til hensikt å protestere, skal den praie og vise flagg slik som beskrevet i regel 61.1 a. I denne saken har protestkomitéen kommet til at der ikke er praiet protest, og at flagget ble vist unormalt sent. Da skal protesten avvises, med mindre den skal godkjennes etter regel 61.1 a(1) eller (3). Regel 61.1 a(1) gjelder når båtene er utenfor praiehold. Det var de åpenbart ikke i dette tilfellet, og det var da ikke riktig å godkjenne protesten etter denne regelen. Regel 61.1 a(3) sier at kravet om praiing og flagg faller bort dersom det er skjedd en skade eller personskade, forutsatt at skaden er innlysende for de involverte båtene, den protesterende båten forsøker å informere motparten(e) innen en tidsfrist gitt i regel 61.3 Begge disse kravene må være oppfylt for at protesten kan godkjennes. Dersom det har vært berøring mellom båtene, vil det ofte være innlysende for de involverte om det har skjedd en skade. I dette tilfellet var det ingen berøring. Skaden på YesYes var av en slik art at det nok var mulig at begge parter innså forholdet, men innlysende var det ikke. På dette tidspunkt var det ikke fremkommet opplysninger om andre skader. Kravet i det første punktet over var da ikke oppfylt, og det var derfor ikke riktig av protestkomitéen å finne protesten gyldig. Protestkomitéen har videre fastslått at YesYes ikke på et senere tidspunkt gjorde noe forsøk på å informere Winguz om protesten. Dermed er heller ikke kravet i det andre punktet over oppfylt, og protesten skulle ha vært kjent ugyldig også av denne grunn. Avgjørelse. Appellen tas til følge. Winguz gjeninnsettes på resultatliste med den korrigerte tid den oppnådde. Marianne O. Middelthon var juryformann for dette stevnet og har derfor ikke deltatt i diskusjonen og avgjørelsen av denne appellen. Oslo, den 1. november 2006 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Kjell Henanger Nestleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

78 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Knarr NM Protestkomitéen mot NOR 144 Appellant : NOR 144 Appellens bakgrunn. Ved første runding av kryssmerket i seilas nr 5 i Knarr NM 2006 berørte NOR 144 kryssmerket med sin babord side under rundingen. NOR 144 seilte deretter videre og foretok én vending etter runding av offsetmerket. Avstanden mellom kryssmerket og offsetmerket var minst 15 båtlengder. Det var 24 båter med i seilasen. Kjensgjerningene sa ingenting om hvorvidt det var båter i nærheten av NOR 144, enten til le eller lo. Regattakomitéens bøyebåt rapporterte hendelsen og regattakomitéen protesterte mot NOR 144 for ikke å ha fridd seg fra merkeberøringen som foreskrevet i regel Protestkomitéen diskvalifiserte NOR 144. NOR 144 appellerte denne kjennelsen og hevdet at første rimelige anledning til å frita seg var etter runding av offsetmerket. Regel- og appellkomitéen bemerker. NOR 144 bryter regel 31.1 ved sin berøring av kryssmerket den bryter ingen regel ved ikke å frita seg fra regelbruddet. Merkeberøringen (regel 31.1) burde således ha vært grunnlaget for protesten fra regattakomitéen ikke mangelen på i frita seg fra den. En båt kan fri seg fra en merkeberøring ved å ta en straff som foreskrevet i regel 31.2; En båt som har brutt regel 31.1 kan, etter så snart som mulig å ha kommet klar av andre båter, ta en straff ved umiddelbart å foreta én vending inkludert en stagvending og en jibb. Normalt vil det være fullt mulig å komme klar av andre båter i løpet av de 15 båtlengdene som her var mellom kryssmerket og offsetmerket, ved enten å gå til lo eller ved å falle av og ta vendingen til le av kursen til offsetmerket. Det er innhentet utfyllende opplysninger både fra arrangøren og fra NOR 144, for å klargjøre om det her forelå spesielle omstendigheter som skulle tilsi at NOR 144, ved å vente med sin vending til etter offsetmerket, likevel oppfylte kravet om å ta vendingen så snart som mulig. Regel- og appellkomitéen kan ikke se at det foreligger slike spesielle forhold. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 23. september 2006 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

79 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Stor NM Optimist Nor 3354 mot Optimist NOR 3238 Appellant : NOR 3354 Appellens bakgrunn. Etter avgjørelse av en protest mellom NOR 3354 og NOR 3238, hvor NOR 3238 ble diskvalifisert for brudd på regel 17.1, søker NOR 3238 om gjenåpning i henhold til regel 66. NOR 3238 viser til to nye vitner. Ingen av partene hadde ført noen vitner ved høringen. Det ble innkalt til en for høring for å vurdere hvorvidt de to nye vitnene hadde vesentlig nytt bevismateriell slik at høringen skulle gjenåpnes. Ved et stor NM er det mange dommere, og det blir satt sammen flere paneler som hver i sær møter kravene i NM reglene. Regel 66 sier at når en høring gjenåpnes skal, dersom det er mulig, et flertall av medlemmene i protestkomitéen være medlemmer fra den opprinnelige høringen. NM reglene sier følgende om sammensetningen av protestkomitéen: 9.2 Regattastyret skal oppnevne en protestkomité på minimum 3 medlemmer, bestående av minst 2 forbundsdommere (hvorav den ene skal være leder av protestkomitéen), og de øvrige kretsdommere, eventuelt erfarne seilere. Disse skal behandle og avgjøre protester og søknader om godtgjørelse. Omstendighetene gjorde at det ikke var mulig benytte den samme komitéen som ved den opprinnelige høringen, og leder av protestkomitéen valgte da å utvide protestkomitéen for å overholde NM kravene om medlemskap i det nye panelet. En konsekvens var at kun et mindretall av medlemmene hadde vært med på den opprinnelige høringen. Ved for høringen presenterer NOR 3238 sine vitner og disse avgir sine forklaringer. Det blir også vist videoopptak, men ikke fra angjeldende seilas. NOR 3354 er ikke tilstede ved for høringen. Panelet beslutter at det har fremkommet vesentlig nytt bevismateriale og gir partene beskjed om gjenåpning av høringen. Gjenåpningen ble gjennomført etter at alle seilaser var avsluttet. Til gjenåpningen blir begge parter innkalt og begge gis anledning til å bringe vitner. Vitnene fra for høringen blir også innkalt, med unntak av vitnet som viste video (han hadde forlatt området). Protestkomitéen har i ettertid redegjort for videoens innhold denne var av generell art og ment som informasjon om hvordan optimister seiles. Protestkomitéen så ikke noe nytt i denne. Også et av NOR 3354s vitner har på dette tidspunkt forlatt området. Partene får før høringen starter utlevert kopi av søknaden om gjenåpning, men ikke kopi av avgjørelsen fra Protest 17 (den opprinnelige protesten). Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

80 Høringen foregår i henhold til prosedyrer for høringer. Protestkomitéen kommer frem til at det ikke har vært noe regelbrudd og omgjør derfor avgjørelsen av Protest 17 slik at denne ikke tas til følge og NOR 3238 gjeninnsettes i resultatlistene. NOR 3354 appellerer avgjørelsen og baserer appellen på prosedyrefeil ved at protestkomitéen ikke var den samme som ved den opprinnelige høringen og med påstand om at ikke noe vektig nytt bevismateriale har kommet frem innen rimelig tid. Regel- og appellkomitéen bemerker. Det er ikke noe absolutt krav at medlemmene av protestkomitéen skal være de samme ved en gjenåpning, selv om det er ønskelig. Det var riktig av protestkomitéens leder å prioritere å overholde kravene i NM reglene til sammensetning av protestkomitéen med et flertall Forbundsdommere. Regelen sier vektig nytt bevismateriale". Et vitneprov er bevismateriale, så et nytt vitne kan derved gi nytt bevismateriale. Det er vanlig praksis innen seilsporten (ISAF policy) at bevismateriale som kunne ha vært lagt frem i den opprinnelige høringen, innbefattet et vitne som kunne ha vært ført, normalt ikke skal tillates som grunnlag for en gjenåpning. Bevismateriale som var tilgjengelig for partene da den opprinnelige høringen ble avholdt, er ikke nytt. Den part som ber om gjenåpning bør normalt gi en god grunn for at det nye vitnet ikke ble ført opprinnelig, for eks. at vedkommende hadde forlatt stedet, ikke ville vitne e.l. Dersom en protestkomité kommer frem til at den kan ha begått en vesentlig feil, kan og bør den selv initiere en gjenåpning av en høring. I dette tilfellet kan det virke som om protestkomitéen har kommet frem til at den opprinnelige komitéen har begått en vesentlig feil, og de har søkt å rette opp denne feilen på en noe utradisjonell måte, men like fullt i henhold til regler og prosedyrer. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 23. september 2006 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

81 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : 4 og , IMS NM NOR 11172, Al-Cap-One mot Protestkomitéen Appellant : NOR 11172, Al-Cap-One Protestkomitéen har også sendt saken inn med anmodning om bekreftelse av avgjørelsen (Appell ). Disse to appellene er behandlet samlet. Appellens bakgrunn. Ved starten av seilas 6 i NM for IMS ble ytre startmerke ikke lagt før innenfor siste minutt før startsignalet. NOR 10333, Ocean Warrior satte protestflagg og informerte umiddelbart regattakomitéen om sin hensikt om å søke godtgjørelse. Under seilasen seilte Al-Cap-One taktisk mot Ocean Warrior med den hensikt å sikre sin ledelse overall i serien ved å sørge for at Ocean Warrior måtte benytte angjeldende seilas som stryker. Båtene fullførte seilasen på henholdsvis 9. og 15. plass overall. Dette resultatet medførte at Al-Cap- One ledet mesterskapet før protester og søknader om godtgjørelse var behandlet. Etter seilasen leverte Ocean Warrior en søknad om godtgjørelse i forbindelse med at startmerket var lagt for sent (Protest 7). Ingen andre deltagere søkte om godtgjørelse i forbindelse med starten. Ocean Warrior hevdet i sin søknad at den på grunn av dette fikk forberedelsene til starten ødelagt og av den grunn kom ut på den minst favoriserte siden av linjen. Protestkomitéen konkluderte: Ocean Warrior tapte meget i starten og fikk hele sitt løp ødelagt. Ocean Warrior ble derfor innrømmet godtgjørelse i form av en gjennomsnittsplassering (regel A10(a)). Protestkomitéen vurderte også konsekvensen for øvrige båter i denne starten (regel 64.2), men konkluderte med at andre båter ikke var berørt i samme grad, ettersom ingen andre hadde søkt om godtgjørelse. Etter at godtgjørelsen var tatt med i resultatene sto Ocean Warrior som vinner av NM. Al-Cap-One søkte om godtgjørelse (Protest 8) da den ble oppmerksom på de endrede resultatene. Denne søknaden var basert på en påstand om at: Juryens avgjørelse har en klar og signifikant påvirkning på Al-Cap-One sitt resultat. Juryens avgjørelse ikke er rettferdig for Al-Cap-One. Al-Cap-One seilte taktisk på Ocean Warrior, og med juryens beslutning om å gi dem (Ocean Warrior) godtgjørelse faller hele grunnlaget for vår (Al-Cap-One sin) taktiske seiling sammen. Juryen er pålagt å vurdere helheten og å komme med en avgjørelse som er rettferdig for alle båter i henhold til regel 64.2.

82 Juryen burde ha hentet tilstrekkelig informasjon for å få en mer rettferdig avgjørelse for alle båter som er affektert. Kun en båt ble tatt inn til høring (Ocean Warrior). Protestkomitéen har som kjensgjerning at Al-Cap-One ikke selv har søkt om godtgjørelse for feilen i startprosedyren ettersom den mente feilen ikke influerte på deres start. Protestkomitéen konkluderer i Protest 8 med at betingelsene for godtgjørelse ikke er tilstede (regel 62.1(a)) og at regel 64.2 ikke er relevant i denne sammenhengen. Al-Cap-One appellerer avgjørelsen i Protest 8 og hevder at protestkomitéen skulle foretatt en resultatmessig konsekvensvurdering av sin kjennelse, ikke bare vurdert hvorvidt andre hadde lidd av at startbøyen ikke var lagt i riktig tid. Al-Cap-One hevder også at protestkomitéen ikke har tatt en rettferdig avgjørelse i tråd med regel 64.2 i Protest 7 og at regel 62.1(a) er tilfredstilt som betingelse for å søke godtgjørelse i 6. seilas. Leder av protestkomitéen sender også saken til Norges Seilforbund med anmodning om bekreftelse av sin avgjørelse i henhold til regel 70.2 (Appell 5). Regel- og appellkomitéen bemerker. I Protest 7 er det kun Ocean Warrior og regattakomitéen som er parter og følgelig kan Al-Cap-One verken be om en gjenåpning eller appellere denne kjennelsen. Al-Cap-One benytter seg av den ene muligheten den har i denne sammenheng, nemlig å påstå at protestkomitéen ved sin avgjørelse av Protest 7 har begått en vesentlig feil som har forverret Al-Cap-One sitt resultat. Denne prosedyren er bekreftet i ISAF Case 55. Ved sin søknad om godtgjørelse (Protest 8) har Al-Cap-One gjort seg til part i saken som helhet og får derved også appellrett. Protestkomitéens oppgave i Protest 7 var å vurdere virkningen av regattakomitéens feil for Ocean Warrior og i tillegg å vurdere hvorvidt avgjørelsen var rettferdig for alle andre båter. Regel 64.2 er klar i så henseende. Effekten for andre båter er primært effekten av regattakomitéens feil. Hvem ble påvirket og i hvor stor grad hadde dette innvirkning på deres resultat. Komitéen skal eventuelt også innhente ytterligere bevismateriale dersom den er i tvil om fakta eller om de sannsynlige resultater av de skritt den tar. Dette er spesielt relevant der protestkomitéen vurderer å annullere en seilas. Det var kritikkverdig av regattakomitéen å ikke avblåse starten da den ble oppmerksom på feilen. En prosedyrefeil i starten vil alltid ha en negativ innvirkning for noen seilere mens andre seilere ofte ikke blir påvirket i det hele tatt. Protestkomitéen sto derfor i ettertid overfor en oppgave hvor de kunne velge mellom flere forskjellige løsninger, men hvor ingen av dem ville være perfekte. En teoretisk løsning hadde vært å annullere seilasen, men dette bør være den siste løsningen man går inn på når en seilas faktisk er gjennomført. En annullering ville ha virket fullstendig urettferdig for båter som ikke ble påvirket av det sent utlagte startmerket, men som startet og gjennomførte en god seilas. I dette tilfellet ville en annullering være enda mer umulig ettersom det var to klasser men bare én NM tittel. Det var riktig av protestkomitéen å ikke annullere seilasen. En annen mulig løsning kunne vært å si at Ocean Warrior ikke fikk noen godtgjørelse, men med tanke på de kjensgjerninger protestkomitéen har kommet fram til ville ikke dette vært rimelig. Sakens kjensgjerninger tilsier at Ocean Warrior befant seg ved startbåten ca 2 minutter før start ettersom den hadde seilt til komitébåten for å melde fra om det manglende merket. Det var på dette tidspunktet Al-Cap-One (etter eget sigende) legger seg i le av Ocean Warrior ved startbåten for å kunne ha kontroll på den.

83 Protestkomitéen valgte å gi Ocean Warrior godtgjørelse i henhold til regel A10(a), det vil si et gjennomsnittsresultat. Komitéen hadde ingen mulighet for å vurdere hvor Ocean Warrior ville ha endt opp dersom feilen med startmerket ikke hadde påvirket den, det var derfor rimelig å benytte en gjennomsnittsplassering som godtgjørelse. En båt som velger å seile taktisk mot en annen båt på en måte som forverrer dens eget resultat i den angjeldende seilasen, men hvor hensikten er å forbedre eller sikre sluttresultatet, tar alltid en viss sjanse. I dette tilfellet var det kjent for A1-Cap-ONE at det var gjort en feil i starten, og at Ocean Warrior seilte med protestflagg. En godtgjørelse til Ocean Warrior var derfor en påregnelig mulighet som A1-Cap-ONE kunne ha tatt med i sine vurderinger av hvordan den skulle legge opp seilasen. Avgjørelse. Protestkomitéens avgjørelse bekreftes og appellen tas ikke til følge. Oslo, 11.oktober 2006 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

84 Appeller 2005

85 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Helly Hansen Færder n 2005, NOR 7006 Luringen mot NOR Ty. Appellant : Ty Appellens bakgrunn. I Færder n 2005 ble Ty påprotestert av Luringen for en hendelse før start. Luringen hevder den praiet Protest og satte protestflagg etter ca. 30 sek. Høringen ble annonsert på den måten som er beskrevet i seilingsbestemmelsene. Ty møtte ikke, og høringen ble gjennomført uten at den var tilstede. Ty ble diskvalifisert for brudd på regel 10. Ty hevder at det ikke ble ropt Protest og at det ikke ble vist flagg. Den var derfor ukjent med at den var påprotestert. Den mener at kjensgjerningene fastlagt i høringen er feil. Den appellerer og ber om at protesten avvises, alternativt at Luringen diskvalifiseres for brudd på regel 11. Regel- og appellkomiteen bemerker. Regel- og appellkomitéens leder Marianne Middelthon var leder for protestkomitéen for dette stevnet. Selv om hun ikke satt i det panel som behandlet akkurat denne saken, har hun likevel ikke deltatt i avgjørelsen av appellen. Når høringen var annonsert på foreskrevet måte, var det var riktig av protestkomitéen å åpne den selv om én av partene ikke var tilstede. Når det gjelder protestens gyldighet, har protestkomitéen lagt til grunn at Luringen praiet Protest umiddelbart, og at den viste protestflagget etter ca. 30 sekunder. Regel- og appellkomitéen har ingen bemerkninger til at protestkomitéen har lagt Luringen s versjon til grunn i disse spørsmålene. Når det gikk såvidt lang tid før flagget ble vist, skyldtes det at det var hektisk før start. En båt som har til hensikt å protestere, skal vise protestflagg ved første rimelige anledning. Det er rimelig å forvente at en båt som skal delta i en kappseilas har gjort protestflagget klart til visning før klarsignalet. Med mindre noe helt spesielt inntreffer ombord, vil den da kunne vise protestflagget innen noen få sekunder etter hendelsen, også i en hektisk før-start situasjon. I fravær av helt spesielle omstendigheter, er 30 sekunder for lang tid. Kjensgjerninger fastlagt av protestkomitéen kan ikke appelleres. Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

86 Avgjørelse. Appellen tas til følge. Protesten avvises som ugyldig. Oslo, den 9. august 2005 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Kjell Henanger Nestleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

87 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , NM Knarr, juni 2005, NOR 132 og NOR 138 mot protestkomitéen Appellant : NOR 132 og NOR 138 Appellens bakgrunn. Ved femte og siste seilas ved NM for Knarr ble seilasen avkortet og første båt gikk deretter i mål etter 1 time 26 minutter og 15 sekunder. Alle øvrige båter gikk i mål innen 30 minutter etter første båt i mål. Seilingsbestemmelsene for stevnet sier følgende om maksimaltid: 15 MAKSIMALTIDEN Maksimaltiden er 1 time og 30 min. Båter som går i mål mer enn 30 minutter etter at første båt er gått i mål eller etter maksimaltidens utløp hvis det er senere, noteres som ikke fullført. Dette endrer regel 35. Skulle løpet bli avkortet, reduseres maksimaltiden tilsvarende. På land etter seilasen annullerer protestkomitéen seilasen basert på siste setning i seilingsbestemmelse 15. Ingen av deltagerne leverer noen søknad om godtgjørelse på grunn av denne avgjørelsen. NOR 132 og NOR 138 appellerer deretter protestkomitéens avgjørelse om å annullere seilasen. Regel- og appellkomitéen bemerker. Det er kun en part i en høring som kan appellere en protestkomités avgjørelse. Ingen av båtene som deltok i seilasen var part i saken om annullering. Ingen av dem kan derfor appellere protestkomitéens avgjørelse. Når en båt ber om godtgjørelse i henhold til regel 60.1(b) og anfører at en uriktig handling fra protestkomitéens side har forverret dens plassering vesentlig, blir den part i en høring og oppnår derved appellrett. Siden det ikke skjedde i denne saken er protestkomitéens avgjørelse om å annullere seilasen ikke gjenstand for appell. Komitéen finner det for øvrig meget uheldig med de mange avvik fra NM reglene som foreligger i dette stevnets seilingsbestemmelser. Avgjørelse. Appellen avvises. Oslo, 13. juli 2005 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

88 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Dame-NM, Snipe august 2005, Vestfjorden Seilforening. NOR mot NOR Appellant : NOR Appellens bakgrunn Ved stevnets 3. seilas protesterte NOR mot NOR for brudd på regel 11 før runding av siste bunnmerke. Protestkomitéen fastslo følgende kjensgjerninger: og slører for BB halser ca 5 båtlengder fra SB Gate har etablert overlapp fra le posisjon på skjærende kurs. 3. Det oppstår kontakt mellom båtene må falle og jibber til SB halser jibber rett etter parallelt i le av med avstand mellom båtene ca 10 cm runder merket og berører samtidig runder merket slik at den er klar aktenom etter runding. Protestkomitéen behandlet både den le/lo situasjon protesten omhandlet og en etterfølgende situasjon og kom til følgende konklusjoner: holdt ikke av veien for ved le/lo situasjonen, regel 11 og gav ikke plass til å holde av veien før runding, regel 15. Protestkomitéen diskvalifiserte NOR for brudd på regel 11. NOR anmodet om gjenåpning med følgende begrunnelse: Manglende/ukomplett beskrivelse i kjensgjerningene og feil bruk av regler. I et møte med protestkomitéen utdypet NOR hvorfor den mente protesten burde gjenåpnes. Protestkomitéen avslo anmodningen "da det ikke er kommet noen nye bevis som endrer protestens innhold eller kjensgjerninger". NOR appellerte deretter protestkomitéens avgjørelser og anførte at det ved protestbehandlingen var uenighet mellom partene om følgende: Hvordan overlappen oppstod, om det oppstod berøring i den første situasjonen og om det oppstod berøring i den andre situasjonen. Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

89 I tillegg ble det anført at ved spørsmål om habilitet stilte "tvil til juryformannens habilitet, uten at juryen tar innsigelsene til til følge" og at "30046 opplyser om at ikke praier protest i situasjon bemerker også at: "Etter situasjonsbeskrivelsen går og ut av juryrommet. Juryen arbeidet deretter uavbrutt i over en time med å stadfeste kjensgjerningene og regler til anvendelse, uten å stille de gjeldende båtene noen spørsmål." Appellanten konkluderer i sin appell: a) Protesten på situasjon 1 bør avvises, da ikke oppfylte kravene for å legge inn en protest, regel 61.1a. b) I situasjon 2 bør diskvalifiseres for ikke å holde av veien og gi plass til å runde merket, regel 18.2a. c) Jurymedlemmene bør gjøres oppmerksomme på sin nøytrale rolle i forbindelse med protester og protestbehandling. Regel- og appellkomitéen bemerker Dersom en part fremsetter tvil om habiliteten til protestkomitéens medlemmer, skal dette nedtegnes i protokollen. I denne saken er det uklart på hvilken måte slik tvil er fremsatt. Tvilen fremkommer ikke av protokollen, men er heller ikke gjort til noe hovedpoeng i appellen. Opplysninger som i ettertid er innhentet fra den annen part og fra leder av protestkomitéen tyder ikke på inhabilitet. Regel- og appellkomitéen er enig i at medlemmer av protestkomitéer må være oppmerksomme på sin nøytrale rolle ved protester og protestbehandling, men har ikke grunnlag for å uttale at så ikke har vært tilfelle i denne saken. NOR anførte at NOR ikke praiet protest. Protestkomitéen har behandlet dette punktet og funnet at det ble praiet i tide. Regel- og appellkomitéen har ikke grunnlag for å overprøve denne vurderingen. Protestkomitéen har fastslått som kjensgjerninger at NOR etablerte overlapp fra le (med lofferett, R&A anm.) og at det oppsto kontakt mellom båtene. Kjensgjerninger kan ikke appelleres. Regel- og appellkomitéen legger til grunn at protestkomitéen har funnet at den etterfølgende situasjonen er samme hendelse som den første og at de derfor har kunnet behandle den uten innlevering av ny protest. Protestkomitéen fant som kjensgjerning at NOR brøt regel 15 ved ikke gi NOR plass til å holde av veien. Kjensgjerninger kan ikke appelleres. Det er ikke uvanlig at en protestkomité bruker tid på å drøfte en avgjørelse. I slike tilfeller er opp til protestkomitéen om den vil gjeninnkalle partene for ytterligere utspørring eller om den vil fortsette drøftelsene på det grunnlag den allerede har. Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

90 En protestkomité som får en anmodning om gjenåpning skal vurdere anmodningen og deretter bestemme hvorvidt de krav som ligger til grunn for en gjenåpning er møtt. Protestkomitéen har her vurdert om kravene i regel 66 var møtt, men kom til at det ikke var noen grunn til å gjenåpne. Det har ikke framkommet informasjon som tyder på at beslutningen om ikke å gjenåpne høringen var en uriktig, og beslutningen er heller ikke appellert. Avgjørelse Appellen tas ikke til følge. Oslo, 28. november 2005 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

91 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , NM H-båt, 3-4 september DEN 570 mot protestkomitéen Appellant : DEN 570 Appellens bakgrunn. I stevnets første seilas ble startsignalet gitt 3 min. etter klarsignalet. (1 minutt for tidlig.) Regattakomitéen annullerte seilasen etter at samtlige båter hadde fullført. DEN 570 og FIN 945 søkte godtgjørelse og påstod følgende: 1. Regattakomitéen kan ikke egenhendig annullere en seilas, 2. hvis en jury ønsker en seilas annullert, skal det innleveres en protest, 3. en båt kan ikke protestere mot en komité, men bare anmode om godtgjørelse, 4. en seilas som er fullført kan ikke annulleres. Protestkomitéen behandlet de to søknadene samlet, uten å kalle noen av partene inn til høringen. I avgjørelsen bekrefter den regattakomitéens annullering, og sier: Regattakomitéen og protestkomitéen har ingen mulighet til å vurdere konsekvensene for alle båter i denne seilas med hensyn til skadelidende eller godtgjørelser. Annullering er derfor eneste rettferdige løsning. DEN 570 appellerer denne avgjørelsen, og ber også om at Regel- og appellkomitéen besvarer spørsmålene over. Regel- og appellkomitéen bemerker. En regattakomité kan egenhendig annullere en seilas etter start, for eksempel av årsaker som berører de like forhold for deltagerne (regel 32.1(e)). En tidsfeil på 1 min. i startsignalet vil normalt falle i denne kategori. Når første båt er kommet i mål, kan regattakomitéen fremdeles annullere seilasen, men ikke uten å vurdere konsekvensene for alle båter i kappseilasen eller serien. Vanligvis vil noen båter være tilfreds med en annullering, mens andre ønsker at seilasen forblir gyldig. Regattakomitéen skal i sin avveining legge avgjørende vekt på om eventuelle feil i gjennomføringen har ført til klart ulike forhold for båtene. Når alle båter er kommet i mål, skal regattakomitéen normalt overlate spørsmålet om annullering eller ikke til protestkomitéen. Det var en uheldig fremgangsmåte av regattakomitéen å annullere seilasen. Når seilasen ikke ble annullert på vannet burde spørsmålet om annullering vært overlatt protestkomitéen.

92 Dersom protestkomitéen ønsker å vurdere en annullering, skal den opptre i henhold til regel 60.3(b) og kalle sammen til en høring. Det er ikke krav til at det innleveres en skriftlig protest eller søknad om godtgjørelse, men av hensyn til partenes forberedelse og en eventuell senere behandling er det sterkt å anbefale at protestkomitéen formulerer hendelsen i skriftlig form. Dersom en båt søker om godtgjørelse, har den rett til å være til stede under bevisopptaket i høringen, regel 63.3(a). Det er klanderverdig at appellanten ikke fikk det, og det ville under andre omstendigheter ha resultert i at saken ble sendt tilbake for en ny høring. Før protestkomitéen annullerer skal konsekvensene for samtlige båter i seilasen skal vurderes, etter samme kriterier som i avsnittet ovenfor. Det er uheldig når protestkomitéen gir uttrykk for at dette ikke er gjort. Appellanten har rett i at en båt ikke kan protestere mot en komité, men kun anmode om godtgjørelse. Eventuell begrepsforvirring fra en båts side i denne sammenheng skal likevel ikke føre til at en søknad om godtgjørelse blir avvist. En seilas som er fullført kan altså annulleres (regel 64.2), for eksempel dersom der er gjort så vidt store feil under gjennomføringen at det sannsynligvis i vesentlig grad har påvirket resultatlisten. Avgjørelse. Appellanten gis medhold i at det ikke var riktig av protestkomitéen å avgjøre søknaden fra DEN 570 uten å kalle den inn til høringen. Det er overveiende sannsynlig at feilen i startprosedyren i vesentlig grad har påvirket resultatlisten. Til tross for de formfeil som er gjort, finner Regel- og appellkomitéen derfor at protestkomitéens avgjørelse om å opprettholde annulleringen var riktig. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 1. november 2005 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

93 Appeller 2004

94 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Snøføyka 21. februar NOR 8724 S/Y Marlin mot NOR 4548 S/Y Rav Appellant : NOR 4548 S/Y Rav Appellens bakgrunn. I Os Seilforenings regatta "Snøføyka" har NOR 8724 S/Y Marlin innlevert protest mot NOR 4548 S/Y Rav for angivelig brudd på Regel 11 ved siste rundingsmerke i 3. seilas. Protestkomitéen har notert følgende som kjensgjerninger: N 4548 går lavere kurs etter runding pga problemer. N 8724 innhenter N4548 med høyere kurs. N 8724 påstår at det blir opprettet overlapp. N 4548 påstår at ikke overlapp ble opprettet. Protestkomitéen konkluderer med at det er påstand mot påstand, ingen vitner og at den derfor ikke kan bevise brudd på reglene 11, 12 eller Protesten avvises. NOR 4548 appellerer avgjørelsen, og hevder i sin appell at NOR 8724 forsøkte å fremprovosere en diskvalifikasjon av NOR 4548 og at dette er et klart brudd på regel 2. Regel- og appellkomitéen bemerker. Ved behandlingen av protesten har protestkomitéen gjengitt partenes anførsler, men ikke fastslått kjensgjerningene. En protestkomité er forpliktet til å fastslå kjensgjerningene og deretter basere sin avgjørelse på dem, se regel Denne vesentlige mangel ved protestbehandlingen gjør avgjørelsen ugyldig. Appellantens anførsel til regel 2 derimot er ikke treffende. Det å forutse andre båters neste manøver, og ikke minst hvilke forpliktelser dette kan medføre for en selv, er endel av spillet. Det er ikke et brudd på regel 2 når en båt krever at andre båter overholder vikeplikten. Det er heller ikke et brudd på regel 2 dersom en båt utnytter andre båters manglende forutseendhet i den hensikt å forbedre sin egen plassering i seilasen, for eksempel ved å levere inn en protest. Avgjørelse. Appelen tas til følge. Saken sendes tilbake til Os Seilforening med pålegg om ny behandling der kjensgjerningene fastslås. Oslo, 14. april, 2004 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

95 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Norgescup mai Optimist NOR 3307 mot Optimist NOR 3367 Appellant : Optimist NOR 3307 Appellens bakgrunn. Etter en hendelse med berøring mellom NOR 3307 og NOR 3367 leverer NOR 3307 en gyldig protest hvor han hevder at NOR 3367 har brutt regel 11. Protestkomitéen har følgende kjensgjerninger: er innhentende båt på lenselegg får overlapp på 3367 i le 3. Det oppsto berøring mellom båtene. Baugen til le båt berørte lo båt 4. Det oppsto ingen skade. Protestkomitéens konklusjon: Gjeldende regler: 14 og diskvalifiseres for brudd på regel 15. Avgjørelsen er den samme som konklusjonen. Dagen etter leverer NOR 3307 inn en søknad om gjenåpning fordi han har funnet et vitne. Protestkomitéen har følgende kjensgjerninger for søknaden om gjenåpning: 1. Proteskomiteen finner ingen grunn til å gjenoppta høringen på grunn av: A. Begge seilerene bekreftet i høringen at det var ingen andre båter i nærheten. B. Det var heller ikke andre vitner. C. Skissen over hendelsen i søknad om ny høring avviker vesentlig fra protesten Konklusjon: Høringen gjenåpnes ikke. NOR 3307 appellerer avgjørelsen i den opprinnelige høringen, med påstand om feil regelanvendelse, samt at prosedyrer ikke har blitt fulgt. Han appellerer også protestkomitéens avgjørelse om ikke å gjenåpne høringen, ettersom han mener et nytt vitne bør være god grunn for en gjenåpning.

96 NOR 3307 kommenterer i tillegg endel andre detaljer. Regel- og appellkomiteen vil svare på noen av kommentarene ettersom dette kan hjelpe til bedre forståelse av rettigheter, forpliktelser og prosedyrer. Regel- og appellkomitéen bemerker. Protestkomitéens kjensgjerninger gir ikke grunnlag for noen konklusjon eller avgjørelse om hvem som har brutt en regel i denne situasjonen. Slik kjensgjerningene er formulert er det på det rene at det har vært et regelbrudd, ettersom det har vært en berøring. Hvorvidt det er lobåten som ikke har holdt av veien eller lebåten som ikke har gitt lobåten plass til å holde av veien er uklart. En konklusjon og avgjørelse skal være basert på kjensgjerningene For å kunne konkludere og avgjøre protesten behøver protestkomitéen opplysninger som: Hva var avstanden (sideveis) mellom båtene da overlappen ble etablert? Foretok noen av båtene noen kursendring, og i så fall, hvor lenge var de overlappet før noen av dem endret kurs? Hvilken av båtene endret i tilfelle kurs - og hva gjorde den andre båten da? Ingen av disse informasjonene finnes i kjensgjerningene. Appellanten hevder at det er feil av protestkomitéen å anvende regel 14, blant annet fordi han som båt med rett til veien ikke kan straffes for brudd på regel 14 hvis det ikke oppstår skade. Kommentar: En protestkomité skal liste opp anvendlige regler. Da det har skjedd berøring er regel 14 alltid aktuell. I dette tilfelle er det trolig at minst én av båtene har brutt regel 14 selv om ingen av dem har blitt straffet etter denne regelen. Det var riktig av protestkomitéen å ta med regel 14 under konklusjon. Appellanten hevder at spørsmål om vitner ble stilt av juryen på et tidspunkt hvor han ikke hadde forstått hvor viktig dette var, og at heller ikke trenerne hadde gjort ham oppmerksom på viktigheten av dette. Kommentar: Enhver båt har selv ansvar for å skaffe vitner og for å sørge for at de er tilgjengelige ved høringen. Det forventes at en protesterende båt bør fører opp sine vitner på protestskjemaet. Protestkomitéen bør så, når høringen starter, spørre motparten om han har noen vitner og om disse er tilstede. Dette er en også en god anledning til å nevne det hvis man har flere vitner enn de som er ført opp på skjemaet. Dersom man for eksempel tror man har et vitne, men ikke har klart å få fatt på vedkommende i tide, kan man opplyse om dette, og så vil protestkomitéen vurdere om den finner det rimelig å gi mere tid. Denne vurderingen er helt og holdent protestkomitéens. Hva trenere forteller eller ikke forteller sine seilere er ikke relevant i forhold til en appell. Appellanten sier seg uenig i kjensgjerninene vedrørende gjenåpning - men sier også selv at han er klar over at kjensgjerninger er endelig og ikke gjenstand for appell. Kommentar: Ved en søknad om gjenåpning skal protestkomitéen kalle parten inn til en 'forhøring', for å finne ut om kravene i regel 66 for gjenåpning er møtt. At man har funnet et vitne er i seg selv ikke nødvendigvis grunn for gjenåpning, man må også kunne vise til at dette vitnet ikke hadde kunnet møte til den opprinnelige høringen og gi sin forklaring der. Dette er igjen en vurdering som foretas av protestkomitéen.

97 Appellanten påstår det ikke ble spurt om partene hadde innvendinger mot noen av medlemmene i protestkomitéen, samtidig som han opplyser at det hadde han ikke da høringen startet. Kommentar: Det er vanlig prosedyre at man spør partene om de har noen innvendinger mot noen av medlemmene i protestkomitéen ved starten av en høring (se regel L2). Dette bør man være ekstra påpasselig med ved høringer som involverer juniorseilere. Dersom en part i en høring i løpet av høringen mener å oppfatte at en av dommerne er interessert part, skal han selv gjøre oppmerksom på forholdet, og protestkomitéen vil deretter vurdere hvorvidt dette er reelt slik at vedkommende skal trekke seg fra høringen. Det skal veldig klare grunner til for at dette skjer. Appellanten beklager også at verken trenere eller foresatte fikk være tilstede ved høringen. Kommentar: Det er ikke noe krav i kappseilingsreglene at parter i en protest får ha med seg observatører inn til høringen. Det er idag vanlig praksis ved ISAFs stevner og de fleste world cup stevner at enhver part får ha med en observatør, og det er utarbeidet regler for observatører ved høringer, men dette er ikke noe partene har krav på. Protestkomitéen har ikke begått noen feil ved ikke å tillate observatører. Appellanten stiller spørsmål ved hvordan protestkomitéen kan konkludere med at han har begått et regelbrudd ettersom den andre båten ikke har protestert. Kommentar: Det er ikke noe krav om at en seiler skal protestere selv om det har vært en berøring og ingen tar noen straff. En protestkomité skal avgjøre enhver protest de mottar og dersom de finner at en eller flere av båtene i protesten har brutt en regel skal de diskvalifisere dem dersom ingen annen straff gjelder. Avgjørelse. Appellen tas til følge på grunn av mangelfulle kjensgjerninger. Saken sendes tilbake til protestkomitéen. Dersom protestkomitéen sitter med informasjon (f.eks. notater fra den opprinnelige høringen) som gjør at de kan lage utfyllende kjensgjerninger behøver komitéen ikke kalle inn til ny høring, men kan skrive utfyllende kjensgjerninger og deretter lage en konklusjon og avgjørelse basert på disse kjensgjerningene. Dersom protestkomitéen ikke har slik informasjon skal den, så snart som mulig, kontakte partene og finne en tid for en ny høring. Ved en ny høring er det anledning for partene til å bringe vitner. Dersom det ved en ny høring kommer frem at det var flere båter involvert er det viktig å finne kjensgjerninger som forteller hvor nær eventuelle andre båter var og hvilke relative kurser NOR 3307 og NOR 3367 hadde i forhold til den eller dem. Oslo, 12. mai, 2004 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

98 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Norgescup mai Optimist NOR 3307 mot Optimist NOR 3367 Appellant : Optimist NOR 3307 Appellens bakgrunn. Regel- og appellkomitéen behandlet Appell og sendte ut sin avgjørelse 12. mai 2004: 'Avgjørelse Appell Appellen tas til følge på grunn av mangelfulle kjensgjerninger. Saken sendes tilbake til protestkomitéen. Dersom protestkomitéen sitter med informasjon (f.eks. notater fra den opprinnelige høringen) som gjør at de kan lage utfyllende kjensgjerninger behøver komitéen ikke kalle inn til ny høring, men kan skrive utfyllende kjensgjerninger og deretter lage en konklusjon og avgjørelse basert på disse kjensgjerningene. Dersom protestkomitéen ikke har slik informasjon skal den, så snart som mulig, kontakte partene og finne en tid for en ny høring. Ved en ny høring er det anledning for partene til å bringe vitner. Dersom det ved en ny høring kommer frem at det var flere båter involvert er det viktig å finne kjensgjerninger som forteller hvor nær eventuelle andre båter var og hvilke relative kurser NOR 3307 og NOR 3367 hadde i forhold til den eller dem.' På bakgrunn av den behandling som har skjedd med appellen etter at avgjørelsen ble sendt ut har det kommet inn en ny appell fra NOR Regel- og appellkomitéen finner at protestkomitéen har endret kjensgjerninger i saken basert på kommentarer fra en av partene og ikke på bakgrunn av notater fra den opprinnelige høringen. Avgjørelse Saken sendes tilbake til ny behandling med en ny protestkomité. Tønsberg Seilforening pålegges å sette sammen en protestkomité uten noen medlemmer som har vært involvert i denne saken på noe plan. Tønsberg Seilforening skal deretter kalle partene inn til en ny høring så snart som overhode mulig, men partene skal gis anledning til å være tilstede. Protestkomitéen skal bare ha tilgang til forsiden av den opprinnelige protesten. Partene har rett til å innkalle de vitner de måtte ønske til denne høringen. Oslo, 4. juni, 2004 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

99 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Klubbregatta Ålesund seilforening 2. juni Europajolle NOR 840 mot Regattakomitéen. Appellant : Europajolle NOR 840 Appellens bakgrunn. For denne seilasen var det ikke utdelt egne seilingsbestemmelser, men regattakomitéen har utgitt et sett seilingsbestemmelser som gjelder for foreningens terminfestede seilaser i I disse er det beskrevet en rekke alternative løp, og det heter: Dersom det benyttes en lo/le trekantbane, seiler alle klasser etter anvisning fra komitébåt. Komitébåten ga ingen anvisninger, derimot ble det avholdt rormannsmøte i forkant av seilasen. Her oppgav regattasjefen at det skulle seiles tre runder på en trekantbane. Banen ble tegnet opp på møtet. Mållinjen var mellom merke 3 og målbåten, som lå til babord for merke 3, sett i retning fra siste merke. NOR 840, og én annen båt (NOR 343), gikk i mål ved å runde merke 3 om babord og deretter loffe opp og krysse mållinjen med merke 3 om babord og målbåten om styrbord. De to som gikk i mål på denne måten krysset mållinjen som nr. 1 og 3. De øvrige båtene fullførte på lens i retning av kursen fra siste merke, med merke 3 om styrbord og målbåten om babord. NOR 840 og NOR 343 ble notert som DNF av regattakomitéen, og søkte om godtgjørelse. Protestkomitéen avviste søknaden med den begrunnelse at ingen av båtene hadde gjort noe for å rette opp feilen. Regel- og appellkomitéen bemerker. Regattakomitéen skal utgi skriftlige seilingsbestemmelser for en seilas, regel 88.2(a). Disse skal bl.a. inneholde en beskrivelse av løpet. Verken anvisninger fra komitébåt eller muntlige opplysninger gitt på et rormannsmøte er gyldige seilingsbestemmelser. Derimot kan en skisse som tegnes på et rormannsmøte anses som en skriftlig seilingsbestemmelse, men bare den delen av opplysningene som tegnes eller skrives, og bare dersom det er kunngjort at seilingsbestemmelsene vil bli gitt på rormannsmøtet. Det var ikke situasjonen i denne saken. Som en hovedregel bør regattakomitéen ikke gi opplysninger knyttet til seilingsbestemmelser Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

100 på et rormannsmøte. Kombinasjonen av manglende skriftlige seilingsbestemmelser og muntlig redegjørelse på rormannsmøtet har i dette tilfellet vært medvirkende årsak til at første og tredje båt i mål ikke har fått gjeldende resultat, med den effekt dette har på den sportslige verdien av seilasen. Det er beklagelig at regattakomitéen har innrettet seg slik. Det er ikke ukjent at båter krysser mållinjen slik appellanten gjorde, og et lignende tilfelle er behandlet i ISAF Case 45. Dette forekommer gjerne når løpet beskrives som et antall runder, eller når det avkortes og målbåten ligger slik den gjorde i dette tilfellet. Det har også skjedd at regattakomitéen har beskrevet en hook finish i seilingsbestemmelsene. Uten hensyn til årsak, har slike båter ikke fullført. En båt fullfører når den skjærer mållinjen i retning fra siste merke (se definisjonen), som i dette tilfellet var merke 2. Merke 3 opphører da å være et rundingsmerke, og blir i stedet et målmerke. Seilingsbestemmelser som beskriver noe annet, er ugyldige og skal neglisjeres. Det var riktig av regattakomitéen å notere båtene som DNF. I spørsmålet om godtgjørelse skal protestkomitéen vurdere om en båt har tapt et vesentlig antall plasser på grunn av en feil fra regattakomitéens side. Det er situasjonen i denne saken. Videre er godtgjørelsen avhengig av at tapet har skjedd uten feil fra båtens egen side. Det er ikke tilfellet. Båter som kappseiler må kjenne kappseilingsreglene, herunder definisjonen av å fullføre. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 19. juli, 2004 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

101 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , NM for Optimist. NOR 3277 mot Regattakomitéen Appellant : NOR 3277 Appellens bakgrunn. I andre seilas under NM for Optimister i Son startet NOR 3277 for tidlig og ble notert OCS. I denne starten gjaldt Kappseilingsregel 30.1 Rundt en ende regel. NOR 3277 søkte om godtgjørelse innen protestfristen. I søknaden og under høringen vedgikk NOR 3277 at den hadde startet for tidlig, men hevdet så å ha seilt tilbake, rundet startmerket og startet på nytt. Regattakomitéen hadde en båt ved merket med tre mann ombord, hvorav én kun hadde som oppgave å kontrollere eventuelle OCS. Regattakomitéens båt registerte ikke at NOR 3277 gikk tilbake rundt en av endene slik regel 30.1 foreskriver. Det var heller ingen andre båter som gikk tilbake i denne starten. NOR 3277 førte NOR 3218 som vitne. Vitnet var noe usikker på hvordan NOR 3277 manøvrerte og kunne ikke med sikkerhet identifisere hvor NOR 3277 befant seg etter startskuddet. Juryen besluttet å opprettholde diskvalifikasjonen. Etter seilasene neste dag ber NOR 3277 om en gjenåpning fordi han har funnet et nytt vitne, SWE Juryen valgte å innkalle NOR 3277 med vitne til et formøte for å undersøke om vektig nytt bevismateriale i.h.t. Kappseilingsregel 66 Gjenåpne en høring, forelå. Til dette møtet hadde NOR 3277 også med det tidligere vitnet, NOR 3218, som fikk forklare seg på nytt. NOR 3218 hadde en litt annen forklaring enn dagen før, men kunne heller ikke nå med sikkert identifisere hvordan NOR 3277 manøvrerte etter start. Det andre vitnet, SWE 3990, opplyste at NOR 3277 lå til lo og litt foran ham i starten. Så ble NOR 3277 borte og SWE 3990 kunne ikke redegjøre for hvor NOR 3277 hadde tatt veien. Juryen avslo å gjenåpne høringen med den begrunnelse at intet vektig nytt bevismateriale forelå. Regel- og appellkomitéen bemerker. Juryens avgjørelse om å opprettholdte diskvalifikasjonen i den første høringen var korrekt. Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

102 I forbindelse med en anmodning om gjenåpning av en høring skal juryen først undersøke om vektig nytt bevismateriale foreligger i henhold til Kappseilingsregel 66. NOR 3277 ønsket å føre et nytt vitne. Et nytt vitne i seg selv kan ikke anses som vektig nytt bevismateriale, og det var derfor korrekt av komiteen å høre vitnenes forklaringer før beslutning om en eventuell gjenåpning ble tatt. Ingen av NOR 3277s vitner kunne bekrefte at NOR 3277 hadde vendt tilbake rundt merket og startet på nytt slik regel 30.1 foreskriver. Det at NOR 3218 hadde en litt annen forklaring andre gang, og at SWE 3990 ikke husket alle tallene i NOR 3277s seilnummer, tillegger Regel og Appellkomitéen ingen vekt i forholdt til sin avgjørelse. For at en forklaring fra et nytt vitne skal kunne anses som vektig nytt bevismateriale, må den i dette tilfellet innholde klare observasjoner som stadfester at NOR 3277 har handlet korrekt i henhold til Når så ikke var tilfelle var det riktig av protestkomitéen ikke å gjenåpne høringen. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 7. oktober 2004 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

103 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Risør Seilforening, Klubbregatta 10. september 2004, Cxx mot protestkomitéen Appellant : Cxx Appellens bakgrunn. Cxx og C92 deltok i Risør seilforenings (RSF) klubbregatta 10. september 2004, i 12,5 kvm-klassen. Ved første kryssmerke kom Cxx for babords halser, mens C92 kom for styrbords halser, litt til lo for layline til merket. Cxx prøver å slå på innsiden av C92, kloss i merket, men berører derved merket. C92 loffer opp for å unngå berøring. C92 praier protest og Cxx tar umiddelbart en 360º straffevending for merkeberøringen. Protestkomitéen finner som kjensgjerning at Cxx ble underrettet om protesten ved praiingen. I RSFs seilingsbestemmelser, pkt. 11, som omhandler protester, står det: Melding om protestmøte vil bli slått opp på RSFs oppslagstavle/tavla på Finnøya. Cxx sjekket RSFs offisielle oppslagstavle søndag 12. september ca. kl Det er på det rene at det ikke sto noe oppslag om protesten på tavlen, verken da eller senere. Onsdag 15. september ca. Kl ble Cxx oppringt av protestkomitéens formann og informert om protesten fra C92, og at den ville bli behandlet den påfølgende dag kl Møtet ble avholdt som fastsatt, og det er ikke protokollert innsigelser mot saksbehandling, innkalling eller lignende. Ved protesthøringen ble Cxx diskvalifisert for brudd på regel 10. Cxx appellerer ved brev av 20. september Appellen er inngitt i riktig tid. Regel- og appellkomitéen bemerker. Appellen retter seg utelukkende mot saksbehandlingen, primært at det ikke var anmerkninger på RSFs offisielle oppslagstavle, sekundært at informasjonen om protesten kom så sent at Cxx ikke kunne finne vitner siden det var gått så lang tid siden seilasen.

104 Juryens formann har i kommentar til appellen gitt uttrykk for at ingen av anførslene ble fremmet i protestmøtet, mens Cxx i sin appell hevder at han på møtet har gitt uttrykk for at han ikke hadde fått tid til å innkalle sine vitner. Regel- og Appellkomitéen bemerker at nær 24 timers varsel før protestbehandling er mer enn regattadeltakere vanligvis får. Cxx har hatt rikelig tid til å forberede seg, og dersom man mente å ha vitner som var forhindret, kunne han bedt om et annet møtetidspunkt. Når det gjelder manglende anmerkning på oppslagstavlen, er dette et brudd på seilingsbestemmelse 11. Regel- og Appellkomitéen ser ikke bort fra at manglende oppslag i et gitt tilfelle kan lede til at en senere protestbehandling må kjennes ugyldig, men komitéen er av den oppfatning at det ikke er en ugyldighetsgrunn her. Cxx er utvilsomt blitt underrettet om protesthøringen, om enn på en annen måte enn foreskrevet. Men med 24 timer til forberedelse har Cxx hatt rimelig anledning til å fremme påstand om prosedyrefeil. Han kunne blant annet ved protestmøtet ha hevdet at innkallingen ikke var gyldig, og at protesten derfor ikke kunne behandles. Selv om det er begått en prosedyrefeil, kan Regelog Appellkomitéen ikke se at det har influert på resultatet. Det er ikke dokumentert annet enn at Cxx har godtatt innkallingen til høringen. Når han først har godtatt denne, er det derfor for sent å angripe en feil i innkallingen i en etterfølgende appell. Regel- og Appellkomitéen vil likevel rette kritikk mot RSF, som tydeligvis praktiserer telefoninnkalling, selv om det står noe annet i seilingsbestemmelsene. Kappseilingsreglene inneholder intet forbud mot telefoninnkalling, men når seilingsbestemmelsene foreskriver oppslag, er det ikke korrekt å anvende telefoninnkalling. RSF må enten endre praksis, eller endre seilingsbestemmelsene, slik at det blir samsvar mellom disse og praksis. Regel- og Appellkomitéen anbefaler at anmerkninger om protester slås opp på oppslagstavle, dette gir klarhet og oversiktlighet. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 25. november 2004 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

105 Appeller 2003

106 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Vestfjordseilasen 27. juli N 9609 Torsvåg mot N 9846 Tia Maria Appellant : N 9846 Tia Maria Appellens bakgrunn. Ved Seilmagasinet Vestfjordseilasen leverer N 9609 Torsvåg inn en protest mot N 9846 Tia Maria i forbindelse med en styrbord / babord situasjon. etter en hendelse ved mållinjen. Protestkomitéen finner at Tia Maria ikke har overholdt vikeplikten og diskvalifiserer Tia Maria for brudd på regel 10. Noen dager etter protesten sender Tia Maria en til arrangøren av regattaen, hvor han påpeker at han mener det er begått formelle feil ved behandlingen av protesten ettersom han ikke fikk være tilstede ved forklaringene til Torsvåg eller vitnene. Ytterligere noen dager senere videresender arrangøren en fra Tia Maria til protestkomitéen og ber dem vurdere saken. De blir spesielt bedt om å vurdere hvorvidt eventuell saksbehandlingsfeil ville hatt innvirkning på saken. Arrangøren foreslår også at dersom klagen ikke tas til følge bør den videresendes til NSF, og arrangøren påtar seg denne jobben. Protestkomitéens formann svarer samme dag at han ikke kan se at den formelle feilen ville hatt noen innvirkning på avgjørelsen ettersom vitnene var klare i sine uttalelser. Han avslutter med å si: Hvis det skal gjøres noe mer med klagen tror jeg det er best å sende den til NSF. Leder av Teknisk Komite ved Bodø seilforening sender saken til Norges Seilforbund 15. juli. Regel- og appellkomitéen bemerker. Hvordan kan en diskvalifisert båt klage? Der finnes flere muligheter for å klage på en avgjørelse, men alle mulighetene har gitte formelle kriterier. Regel 66 Gjenåpne en høring En båt kan be om en gjenåpning av en høring dersom vektig nytt bevismateriale kommer frem, eller dersom han mener protestkomitéen kan ha begått en vesentlig feil. En slik søknad skal leveres innen 24 timer etter å ha blitt informert om avgjørelsen. Tia Marias ble sendt flere dager etter at resultatet av høringen var gjort kjent, og en kan derfor ikke sees på som en gyldig søknad om gjenåpning av høringen.

107 Regel 70 Rett til å appellere og anmodninger om fortolkninger Tia Maria kunne appellert avgjørelsen. Innen 15 dager etter å ha mottatt protestkomitéens skriftlige avgjørelse kunne Tia Maria sendt en datert appell til Norges Seilforbund sammen med en kopi av protesten. I denne appellen skulle Tia Maria forklart hvorfor han mente protestkomiteen hadde fortolket reglene feil eller benyttet en feil fremgangsmetode. Tia Maria har ikke gjort dette. En protestkomité som føler seg usikker på sin avgjørelse kan sende inn en anmodning om bekreftelse eller korrigering av sin avgjørelse. Protestkomitéen har ikke gjort dette. En seilforening kan be om en fortolkning av reglene, under forutsetning av at ingen protest eller søknad om godtgjørelse som kan appelleres er involvert. I denne situasjonen er det en protest involvert og seilforeningen kan ikke be om en fortolkning av reglene. (Se også Appendiks F Appellprosedyrer) Hvem skal være tilstede under høringen av en protest? Regel 63.3 forteller hvem som har rett til å være tilstede ved en høring. Regelen gjør det også klart at partene i høringen har krav på å være tilstede under hele bevisopptaket og å stille spørsmål til motpart og vitner. Det gjøres ikke noe unntak fra denne regelen, og normalt vil en appellant få medhold i sin appell dersom han/hun har blitt nektet å være tilstede under hele bevisopptaket. Det mest sannsynlige resultat av en slik appell er at protestkomiteens kjennelse erklæres ugyldig. Det er uten betyding at protestkomitéen er overbevist om at utfallet av protesten ville blitt det samme enten appellanten hadde vært tilstede eller ikke dette er en rettighet seilere har. Avgjørelse. Det foreligger ingen gyldig appell og Regel- og appellkomiteen kan ikke gjøre noe med saken. Oslo, 2. september 2003 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

108 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , Snipe NOR mot protestkomitéen Appellant : NOR Appellens bakgrunn. I NM for Snipe 2003 ble NOR tildelt et gult flagg for vrikking i starten. Etter båtens oppfatning var flagget uberettiget, selv om handlingen brøt regel 42, da den mente at den vrikket for å unngå å bli presset over på babord halser av en båt i lo som berørte dens akterskip. NOR valgte likevel å ta straffen, for deretter å søke godtgjørelse. Protestkomitéen diskvalifiserte den andre båten og avviste søknaden om godtgjørelse. I et brev til Regel- og appellkomitéen fastholder protestkomiteens formann sin oppfatning av saken, og hevder at appellen er i grenseland til et brudd på regel 2. Regel- og appellkomitéen bemerker. For at en båt skal være berettiget til godtgjørelse i et tilfelle som dette, må tre krav være oppfylt. 1 Båten må ha fått sin plassering vesentlig forverret. I dette tilfellet var båten idømt en 720 graders vending i starten. Det er høy sannsynlighet for at denne straffen medførte en vesentlig forverring av plasseringen, og dette kravet kan derfor ha vært oppfylt. 2 Tapet må skyldes en feil fra regattakomitéens eller protestkomitéens side. Dersom en banedommer feilaktig tildeler et gult flagg, er det å regne som en feil fra protestkomitéens side. Dette kravet kan derfor også potensielt ha vært oppfylt. Dersom en båt bryter regel 42 på vannet, selv om det skyldes en annen båt, og blir gitt en straff av banedommerne for det, har protestkomiteen ikke begått noen feil. 3 Båten må være uten egen skyld i tapet av plassering. En båt som blir tildelt en straff på vannet kan innrømme skyld ved å ta en alternativ straff slik det er beskrevet i appendiks N. Dersom den mener straffen ikke er berettiget, må den la være å ta straffen og i stedet føre sin sak i protestrommet. Dersom en båt velger å ta en uberettiget straff, er den ikke uten egen skyld i at den derved taper plasser i seilasen. Dette kravet var derfor ikke oppfylt.

109 Regel- og appellkomiteen henviser til appellsak i forbindelse med denne fortolkningen. Appellanten henviser i sin appell til regel 64.1(b). En båt kan frifinnes for et regelbrudd under denne regel, under forutsetning av at protestkomiteen under en høring finner at regelbruddet skyldes en annen båt som har brutt en regel. En protestkomite kan ikke anvende regel 64.1(b) på vannet. Protestkomiteen har i sine kjensgjerninger ikke trukket noen parallell mellom vrikkingen og båt mot båt situasjonen som endte med at NOR ble diskvalifisert. Den sier i sin avgjørelse at det ikke er noe grunnlag for godtgjørelse. En båt som mener en protestkomité har fattet en feil avgjørelse, har rett til å appellere til den nasjonale myndighet. Det er ikke ønskelig at appellretten svekkes ved at protestkomitéen trekker appellantens integritet i tvil. Spørsmålet om rett til godtgjørelse etter å ha tatt en straff for gult flagg er særlig relevant og prinsipiell, og er for tiden til debatt i ISAFs organer. Denne appellen er derfor i aller høyeste grad betimelig. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge Oslo, 13. oktober 2003 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

110 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Nordenfjeldsk Seileruke, NOR Stg. Pepper mot NOR 7040 JeppX Appellant : NOR 7040 JeppX Appellens bakgrunn. Under Nordenfjelsk Seileruke i Trondheim leverer NOR Sgt.Pepper fredag inn en protest mot NOR 7040 JeppX i forbindelse med en situasjon ved kryssmerket. Protestkomiteen finner under høringen at Sgt. Pepper og en annen båt må falle av for å gå bak JeppX før JeppX fullfører stagvendingen. JeppX diskvalifiseres for brudd på regel 13. NOR 7040 Jeppx appellerer den avgjørelsen med referanse til protest-komiteens fremgangsmåte. I sin appell hevder JeppX at han verken fikk anledning til å forberede seg til høringen eller lese protesten slik regel 63.2 sier, og at han derfor ikke hadde fokus på riktig regel under høringen. JeppX trodde protesten gjaldt regel 18, og sier han først ble klar over at regel 13 var relevant da han fikk avgjørelsen. Han hevder videre å hatt samtale med protestkomiteens formann senere på kvelden, hvor denne gjorde oppmerksom på at han skulle ha opplyst om at JeppX kunne bedt om litt tid i forkant til å forberede seg til høringen. I sin redegjørelse til appellkomiteen sier protestkomiteens formann at tidsplanen for høringer ble slått opp på vanlig måte og innenfor den gjeldende fristen. Regel 13 ble ført opp i rubrikken for regel på innkallingen. Han sier videre at han i forbindelse med høringen ikke husker om JeppX bad om mer tid til forberedelser, men at denne under høringen hadde kopi av protesten foran seg. Sgt. Pepper sier i sine kommentarer til appellen at han umiddelbart etter at de kom i land kontaktet JeppX, underrettet om protesten og forklarte hvorfor de protesterte og på bakgrunn av hvilken regel. Regel- og appellkomiteen bemerker. Regel 63.2 sier bla. at alle parter i en høring skal informeres om tid og sted for høringen, at protesten skal gjøres tilgjengelig for dem, og at de skal gis rimelig tid til å forberede seg til høringen. I denne saken har protesten blitt bekjentgjort ved oppslag på vanlig måte, med den aktuelle regel som nevnt i protesten. Protestkomiteen har funnet at protesten er gyldig, og at Sgt.Pepper har fylt kravene i regel 61

111 Den påprotesterte er selv ansvarlig for å skaffe seg en kopi av eller informasjon om protesten. Han har også et visst ansvar for under høringen eventuelt selv å be om mer tid til forberedelser. JeppX har i denne saken hatt tid og anledning til å sette seg inn i situasjonen det protesteres mot før høringen. JeppX har ikke bedt om mer tid til forberedelser ved starten av høringen. At JeppX trodde det var snakk om regel 18 og ikke regel 13 som anført på protestskjemaet, er ikke relevant i denne sammenhengen. Det har ikke fremkommet noe under høringen eller appellen som tilsier at det har vært uklarheter i forholdt til hvilken situasjon som ble behandlet. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 15. september 2003 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

112 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , onsdagsseilas Gandsfjorden Seilforening, Express NOR 148 mot Express NOR 92 Appellant : NOR 148 Appellens bakgrunn. Under Gandsfjordens Seilforenings onsdagsregatta nr 4 (27/8-2003) ble det benyttet harestart i Express-klassen. I seilingsbestemmelsene var det angitt at startbåt skulle gå i 3 minutter før den stagvendte, men startbåten stagvendte etter 2 minutter. Startbåt var Express NOR 92. Fem Expresser hadde lagt opp til start i det området som ikke ble startlinje fordi startbåten stagvendte ett minutt for tidlig. Av disse sløret/lenset NOR 55 ned til området der startbåten stagvendte og startet der ca 100m etter startbåt. De øvrige fire, NOR 35, NOR 122, NOR 148 og S 1004, fortsatte på bidevinds kurs for styrbords halser. Protestkomiteen diskvalifiserte startbåten (NOR 92) for brudd mot seilingsbestemmelsene ved å ha stagvendt etter 2 minutter i stedet for 3. Videre diskvalifiserte den NOR 35, NOR 122, NOR 148 og S 1004 for ikke å ha seilt løpet i henhold til regel NOR 55 ble tildelt godtgjørelse i henhold til regel 62.1.(a) med 40 sekunders fradrag i seiltid. 9/ appellerte NOR 148 protestkomiteens avgjørelse og anførte at seilasen burde annulleres på grunn av feilen ved start. Regel- og appellkomiteen bemerker. For at en båt skal kunne få godtgjørelse må kravene i regel 62.1(a) være fylt. Et krav er at båten må være uten egen skyld i at hans resultat forverres vesentlig. For å unngå å bli scoret DNS seilte NOR 55 tilbake til der startlinjen var tegnet opp ved startbåtens kjølvann. Der startet han korrekt og ba så protestkomiteen om godtgjørelse fordi hans resultat ble vesentlig forverret ettersom startlinjen ble forkortet. De øvrige fire båtene skulle vært scoret DNS ettersom de aldri startet. Det er korrekt at det i utgangspunktet skyldes feil fra startbåten at de ikke kunne starte der de hadde planlagt, men ingen ting hindret dem i å seile tilbake og starte korrekt, for deretter å søke om godtgjørelse. De var således ikke uten egen skyld i at de ikke startet og fyller derfor ikke kravene i regel Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 29. oktober 2003 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

113 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , KM joller Nesodden Seilforening, Optimist NOR 3223 mot Optimist NOR 3182 Appellant : Optimist NOR 3182 Appellens bakgrunn. Under KM for joller på Steilene leverer NOR 3223 inn en protest mot NOR 3182 i forbindelse med en situasjon ved starten. Protestkomiteen finner som kjensgjerning under høringen at NOR 3223 for styrbords halser viker for å unngå en kollisjon med NOR 3182 for babords halser. Kjensgjerningene sier videre at NOR 3182 deretter foretar et leslag til styrbord i forhold til NOR Protestkomiteen finner at minste avstand mellom båtene er 0,5-1 meter. Protestkomiteens konklusjon er at NOR 3182 ikke har overholdt regel 10 og NOR 3182 blir derfor diskvalifisert. NOR 3182 appellerer denne avgjørelsen idet han hevder at protestkomiteen har fortolket reglene feil av to grunner. 1. At 0,5 1m er å regne som god margin og stor avstand i en Optimistjollestart, spesielt med erfarne seilere. I tillegg hevder NOR 3182 at NOR 3223 først loffet opp i vindøyet etter at NOR 3182 hadde kommet over på styrbords halser. 2. At protestkomiteen ikke har tillagt NOR 3182s vitne tilstrekkelig vekt. Regel- og appellkomiteen bemerker. Protestkomiteen har i sine kjensgjerninger funnet at avstanden mellom båtene i den gitte situasjon var 0,5-1m. En båt holder ikke av veien dersom en båt med rett til veien må foreta en vikemanøver for å unngå kollisjon med den. En protestkomite må vurdere hva som er stor nok avstand i hver enkelt situasjon avhengig av forholdene på stedet, båttype og ikke minst den relative situasjonen mellom båtene. Her har protestkomiteen, basert på sine kjensgjerninger, funnet at avstanden ikke var stor nok. Protestkomiteens regelfortolkning var riktig på dette punkt. Videre har protestkomiteen funnet som kjensgjerning at NOR 3182 stagvendte etter at NOR 3223 loffet opp i vindøyet. Protestkomiteens kjensgjerninger kan ikke appelleres. Protestkomiteen hører vitnemål fra partene og deres vitner. Hvilken vekt de tillegger de forskjellige forklaringene er protestkomiteens egen vurdering. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge. Oslo, 29. oktober 2003 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

114 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomiteen. Appell nr. : , Windjammer 2003, NOR 53 Janini mot NOR 6653 Xtase med flere Appelant : NOR 53 Janini Appellens bakgrunn. Ved seilasen Windjammer 2003 protesterer NOR 53 Janini på NOR 6653 med flere og hevder at disse har brutt regel NOR 53 og NOR 6653 blir innkalt muntlig til protesthøringen. Ingen vitner eller andre parter blir innkalt. I seilingsbestemmelsenes bane og løpsbeskrivelse står Bane 1, Løp 1 oppgitt som følger: Start, Babord runding Ytsøy,- Styrbord runding Hidlekalven, Stake ved- og Fluholmen, rundingsbøye i Fjeldbergsund, Ilholmane og Terneskjer, Ystøy Mål Seilingsbestemmelsene sier videre: Det legges ut rundingsbøyer på Ilholmane (v.terneskjæ)r, i Fjelbergsund, ved Fluholmen, og ved Hidlekalven. NOR 53 hevder i sin protest at NOR 6653 med flere seilte direkte i mål etter runding Ilholmane og Terneskjer, at en snor som representerer deres kjølvann derfor ikke ville berørt Ystøy når den ble strammet inn og at de av den grunn hadde brutt regel Subsidiært søkte NOR 53 om godtgjørelse. Protestkomiteen konstaterer i sine fakta at NOR 53 som eneste av 43 startende båter har seilt rundt Ystøy. Videre sier protestkomiteen at det på skippermøtet ble opplyst at det var lagt ut rundingsbøyer på Ilholmane (v. Terneskjæ)r, i Fjeldbergsund, ved Fluholmen og ved Hidlekalven og at det ikke ble reist noen spørsmål til bane og løpsbeskrivelsen under møtet. Protestkomiteen tok ikke protesten mot NOR 6653 til følge da den hevdet Ystøy ikke var rundingsmerke. Med samme begrunnelse innrømmet den heller ikke NOR 53 godtgjørelse. Protestkomitéen skriver i brev til Regel- og appellkomitéen: NOR 53 er etter protestkomiteens vurdering selv ansvarlig for sin egen feilnavigering, og det kan være aktuelt å vurdere om den var forsettelig, slik at den kommer inn under 69. eller 2. Protestkomiteen har i dette tilfellet ikke gjort noen behandling av saken i forhold til de to ovennvnte paragrafer på grunn av kravene til bevisførsel for straff i forhold til disse paragrafene. 1

115 Regel- og appellkomiteen bemerker. Kravene om en protests innhold er listet opp i regel Et av kravene er at protesten skal identifisere den protesterende og den påprotesterte. NOR 53 protesterte mot NOR 6653 med flere. Identiteten på de påprotesterte hører med blant de detaljer regel 62.1 sier man kan korrigere før eller under høringen. Ved at protestkomiteen i sine kjensgjerninger finner at NOR 53 er den eneste som har rundet Ytsøy er med flere klart identifisert og de er alle parter i denne protesten. Det var feil av protestkomiteen å ikke innkalle de øvrige båtene til høringen. Regel- og appellkomiteen finner likevel ingen grunn til å tro de øvrige deltagere ønsker å bestride kjensgjerningen om hvilket løp de har seilt. Regel 28.1 sier blant annet: En båt skal starte, passere hvert merke på dets bestemte side og i riktig rekkefølge, og fullføre, slik at en snor som representerer dens kjølevann fra den starter og til den fullfører ville, hvis den ble strammet til, passere hvert merke på dets bestemte side og berøre hvert rundingsmerke. Løp 1 sier først Babord runding Ystøy, og så Styrbord runding Hidlekalven, Stake ved- og Fluholmen, rundingsbøye i Fjeldbergsund, Ilholmane og Terneskjer, Ystøy og mål. Dette er en opplisting med komma, slik at Stake ved- og Fluholmen, rundingsbøye i Fjeldbergsund, Ilholmane og Terneskjer og Ystøy alle skal rundes om styrbord. Det er ikke av avgjørende betydning at det ikke er lagt rundingsbøye ved Ystøy. Et rundingsmerke behøver ikke være et utlagt merke, men kan like gjerne være en holme, en stake eller liknende. NOR 53 har derfor som eneste båt seilt det løpet som beskrives i seilingsbestemmelsene. Protestkomiteen henviser i sin begrunnelse til informasjon gitt på skippermøtet. Regel- og appellkomiteen vil understreke at seilingsbestemmelsene skal være skriftlige. Muntlige løpsbeskrivelser gitt på et skippermøte gjelder ikke og seilere skal og bør se bort fra slike. Skippermøtet bør begrenses til å omfatte praktiske opplysninger om arrangementet, evt. værmelding og sikkerhetsmessige forhold. Spørsmål om seilingsbestemmelsene kan likevel besvares på et skippermøte, men spørsmålene bør leveres skriftlig og svarene er ikke bindende dersom de ikke blir slått opp på oppslagstavlen innen angjeldende frister. Det er fullstendig irrelevant å nevne reglene 2 eller 69 i denne situasjonen. En båt som gjennom overlegen regelkunnskap skaffer seg en fordel i seilasen er ikke å bebreide for det, like lite som når noen vinner fordel på grunn av overlegen kunnskap om vind, strøm eller seiltrim. Når seilingsbestemmelsene beskriver noe annet enn det som muligvis er regattastyrets intensjon, settes en båt som oppdager forholdet i et vanskelig dilemma. Den kan enten følge det den anser å være en korrekt fortolkning av seilingsbestemmelsene, og kanskje vinne seilasen av denne grunn, eller den kan følge det den tror er regattastyrets intensjon, og risikere at en annen båt velger det riktige løpet og derved vinner. Det er regattastyrets ansvar å sørge for at slike situasjoner ikke oppstår. 2

116 Avgjørelse. Appellen tas til følge og protestkomiteens avgjørelse endres. Samtlige deltagere med unntak av NOR 53 har ikke rundet Ystøy og diskvalifiseres for brudd på regel Imidlertid innrømmes de alle godtgjørelse etter regel 62.1(a) for feil begått av arrangøren. Arrangøren har begått feil ved å lage en uklar løpsbeskrivelse som lett kan misforstås og i tillegg ved å gi motstridende opplysninger på skippermøtet. En resultatteknisk kompliserende faktor er at dette er en respittseilas med flere klasser. Godtgjørelsen som tilstås NOR 6653 og de øvrige skal derfor være være den plassering de oppnådde overall i seilasen, men etter NOR 53 på resultatlisten. Dette innebærer at NOR 53 vinner overall og LYS klasse 4. Øvrige klasser blir ikke berørt resultatsmessig. Oslo, 15. desember 2003 Norges Seilforbund Regel- & appellkomitéen Marianne Orvin Middelthon Komitéleder Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: Faks: [email protected] Web: - Bankgiro: Postgiro: Foretaksnr.:

117 Appeller 2002

118 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , Nisseseilasen NOR 7091 Agathe mot NOR 5264 SI-KI og NOR 7720 Sasha. Appellant : NOR 7091 Agathe Appellens bakgrunn. I Nisseseilasen 2001 ble endel båter påprotestert for angivelig ikke å ha seilt løpet. Protestsak 2, hvor SI-KI og Sasha var påprotestert av Agathe, var én av disse sakene. Flere av båtene ble diskvalifisert av protestkomitéen. Én av dem, men ikke SI-KI eller Sasha, appellerte avgjørelsen på basis av spørsmålet om gyldighet. R&A behandlet saken som Appell og besluttet å sende den tilbake til ny behandling av protestkomitéen, da kjensgjerningene omkring når den protesterende båten informerte om protesten ikke var klart fastlagt. I den nye protesthøringen ble den appellerte protesten avvist. De øvrige protestene om samme forhold ble gjenåpnet av den nye protestkomitéen, uten at noen ble innkalt til høringene. Protestkomitéen fastslo i disse høringene at merkene hadde vært av forskjellig utseende og størrelse uten at dette var beskrevet i seilingsbestemmelsene (disse beskrev bare bøye ), samt at det angitte merket lå vesentlig feil i forhold til opplysningene i seilingsbestemmelsene. Protestkomitéen besluttet å la tvilen om merket komme de påprotesterte til gode. Agathe appellerer denne avgjørelsen, og anfører følgende: 1. Alle protestavgjørelsene i denne saken må behandles av R&A, også de som ikke er appellert. 2. Partene i protest 2 ble ikke innkalt eller kontaktet i forbindelse med den nye protestbehandlingen. 3. Det er ikke belegg i kappseilingsreglene for å kreve at alle merker skal være av identisk størrelse og form. Merket var en oransje bøye merket med arrangørforeningens initialer, og det var ingen fremmedlegemer egnet til å forvirre båtene. 4. Protestkomitéen har ikke oppgitt hva den definerer som vesentlig feil av 38 påmeldte båter har seilt løpet; de øvrige har innrømmet å ha seilt feil løp. 6. Regel 2 om ærlig seilas er relevant for saken. Regel- og appellkomitéen bemerker. Appelsak ble sendt tilbake av R&A for ny behandling med den spesifikke instruks å ta stilling til hvorvidt det hadde vært rimelig mulig for Seilmakeren å informere Krut Lisa da båtene passerte hverandre etter at Krut Lisa hadde gått i mål. Dersom protestkomitéen finner at det ikke hadde vært rimelig mulig må den fastslå hvor lang tid det tok fra båtene gikk i mål til Krut Lisa ble informert, og om dette var første rimelige anledning. Protestkomitéen har, som eneste kjensgjerning, fastlagt at Seilmakeren har ikke innfridd 61.1 ved ikke å informere motparten ved første rimelige anledning. Dette er ikke en kjensgjerning. For å kunne gjennomføre en forsvarlig appellbehandling, behøver R&A konkrete opplysninger om hva som rent faktisk har foregått. I

119 mangel av slike, har R&A ingen mulighet til å etterprøve en protestkomités regelfortolkninger. Ovenstående utsagn gir ikke R&A grunnlag for å vurdere noe som helst. Til denne appellantens anførsler bemerker R&A: 1. Det kan være mange grunner til at en part i en protest ikke ønsker å appellere en protestavgjørelse. R&A vil normalt ikke ta opp en sak til behandling med mindre én av partene i saken sender inn en gyldig appell. 2. En protestkomité har plikt til å høre forklaringene til partene og deres vitner. Partene har også rett til å stille vitnene spørsmål. Når dette er ferdig, går protestkomitéen over til å vurdere forklaringene og eventuelle andre bevis i saken. Dette gjøres uten partenes tilstedeværelse. Hvorvidt partene skal kalles inn til en ny eller gjenåpnet avhøring, avhenger av om protestkomitéen mener den har behov for ytterlige forklaringer fra partene eller deres vitner. Har den ikke det, men bare ønsker å revurdere sin analyse av bevisene eller fortolkning av reglene, er partenes nærvær overflødig. I dette tilfellet ble den nye protestbehandlingen gjennomført av en protestkomité med en annen sammensetning enn den opprinnelige. To av medlemmene hadde derfor ikke hørt de opprinnelige vitneforklaringene. I den opprinnelige høringen fastslo protestkomitéen at En rund Hjellestadbøye merket HjS var lagt ut som merke i samme posisjon som avmerket i kartet i seilings-bestemmelsene. I den nye høringen fastslo protestkomitéen at merket lå vesentlig feil i forhold til den angitte retning gitt i seilingsbestemmelsene. R&A oppfatter dette som en fullstendig reversering av kjensgjerningene. Det var ikke riktig av protestkomitéen å trekke en slik konklusjon uten at alle komitéens medlemmer hadde hørt partsforklaringene og eventuelle vitneutsagn. 3 Kappseilingsreglene inneholder en veiledning om seilingsbestemmelser, App K. Her anbefales at seilingsbestemmelsene inneholder en beskrivelse av merkene. Denne beskrivelsen må være tilstrekkelig presis til at det ikke er grunnlag for forvirring. I dette tilfellet var det aktuelle merket bare beskrevet som bøye. Dersom det ikke var andre bøyer i området, ville dette normalt ha vært tilstrekkelig. 4 og 5. Dersom en båt blir påprotestert for ikke å seile løpet, skal protestkomitéen høre protesten om denne hendelsen. Den skal fastlegge kjensgjerningene, og basere sin avgjørelse på dem. Hvis den finner at den påprotesterte ikke har seilt løpet, har den brutt regel 28.1 og skal diskvalifiseres for det. Protestkomitéen skal ikke trekke andre hendelser inn i høringen. Basert på de kjensgjerninger protestkomitéen fant i den opprinnelige høringen, var det riktig å diskvalifisere SI-KI og Sasha. Disse kjensgjerningene ble ikke endret i den nye høringen. Hvis en protestkomité får grunn til å anta at en båt kan ha blitt forledet til å seile feil løp på grunn av en feil fra regattastyrets side, skal den vurdere å gi godtgjørelse. Dette skal den gjøre ved å kalle sammen til en egen høring om saken. Grunnlaget for å gi godtgjørelse er, i tillegg til kravet om feil fra regattastyrets side, at båten har fått sin plassering vesentlig forverret. Dette innebærer at poengene for diskvalifikasjon må være vesentlig høyere enn det båtens målgang tilsier. De påprotesterte båtene i denne saken fullførte som hhv 4 av 12 og 5 av 12 i sine klasser. I forhold til disse plasseringene er DSQ en vesentlig forverret plassering. Dette kravet var derfor oppfylt.

120 båten er uten egen skyld i sin feilnavigering. For å klarlegge dette, må en protestkomité normalt høre partenes forklaring. I denne seilasen seilte 7 av 38 båter angivelig feil løp. Det er unormalt mange, og støtter synspunktet om at løpet kan ha vært uklart beskrevet eller merket. På den annen side seilte 31 av 38 båter riktig, hvilket indikerer at det var mulig for en båt, ved egen hjelp, å finne den aktuelle bøyen. Dette kravet var ikke oppfylt. Det var ikke riktig av protestkomitéen å gi godtgjørelse uten å fastslå i kjensgjerningene hvorfor SI-KI og Sasha var uten egen skyld i egen feilnavigering. Det er, som prinsipp, ikke riktig av en protestkomité å gi godtgjørelse uten å åpne en høring og innhente partenes og eventuelle vitners forklaringer. Regel 63.1 krever at en avgjørelse om godtgjørelse ikke skal gjøres uten en høring. 6. I motsetning til de øvrige reglene, som er hevet over deltagernes hensikter, vil straff etter reglene 2 og 69 vanligvis være avhengig av at den involverte handler med forsett, og i tillegg er kjent med at handlingen er i strid med reglene. Regel 2 er tilgjengelig for de øvrige båtene som grunnlag for en protest, noe regel 69 ikke er. Regel 2 er også en aktiv regel i den forstand at den pålegger båter og deltagere en handlingsplikt til å innrette seg i overensstemmelse med anerkjente prinsipper for sportsånd og ærlig spill. Hva dette er, fremgår blant annet av det grunnleggende prinsipp, slik det er formulert i reglene. Å straffe en båt eller en deltager etter disse reglene innebærer en betydelig fordømmelse, og er ikke noe en protestkomité skal ty til i utide. Protestkomitéen må blant annet ha funnet det bevist at deltageren handlet med forsett. Kravene til bevis er langt sterkere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. En båt som i løpet av en kappseilas innser at den ikke har seilt løpet, skal ikke fullføre med mindre den mener seg berettiget til godtgjørelse. En protestkomité som finner det bevist at en båt har brutt dette prinsipp, skal overveie å protestere på båten for brudd på regel 2. En båt som, etter å ha fullført, blir kjent med at den ikke har seilt løpet, skal i henhold til handlingsplikten gjøre regattastyret oppmerksom på det. Den skal anmode om å bli strøket fra resultatlisten, med mindre den har aktverdige grunner til noe annet. Dersom den mener at løpsbeskrivelsen er feil eller tvetydig, skal den søke om godtgjørelse. Den skal ikke søke å forsvare en uberettiget plass på resultatlisten ved å tie om forholdet, eller ved å påberope seg at eventuelle protester er ugyldige. En protestkomité som finner det bevist at en båt har brutt dette prinsipp, skal overveie å protestere på båten for brudd på regel 2. Avgjørelse. Appellen taes til følge. Avgjørelsen i første gangs protestbehandling, der SI-KI og Sasha noteres med DSQ for brudd på regel 28.1, bekreftes. Oslo, 12. juni 2002 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

121 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : Regattastyret mot NOR 846 og NOR 303. Anmodning om bekreftelse eller korrigering i.h.t. regel 70.2 og F2.3. Appellant : Juryen under NM Europajolle Anmodningens bakgrunn. Juryen ber - under henvisning til regel 70.2 og F2.3 om en bekreftelse eller evt. korrigering av kjennelsene i forbindelse med to protestsaker under NM for Europajoller. På mesterskapets første dag ble det, på bakgrunn av en rapport fra stevnets måler, lagt inn en protest fra regattastyret mot NOR 846. NOR 846 var tatt inn til teknisk kontroll på stikkprøvebasis etter siste seilas første dag. Kontrollen avdekket avvik mellom utstyr brukt i regattaen og utstyr ført opp på den obligatoriske egenerklæringen, idet NOR 846 seilte med et annet rorhode og rorblad enn det som var oppført i egenerklæringen. Det forelå imidlertid målebevis for utstyret som ble benyttet. På mesterskapets siste dag mottok juryen en ny protest hvor det ble påvist avvik under stikkprøvekontroll. Også NOR 303 hadde seilt med et annet produksjonsnummer på rorhodet enn oppført i egenerklæringen. Under henvisning til regel 64.3(b) brakte juryen problemstillingen prinsipielt inn for styret i Norsk Europajolle Klubb (NEK). Basert på anbefalingen herfra besluttet juryen å tildele båtene en advarsel og å innrapportere til NEK. NM-reglenes 8.3 pålegger hver skipper å avgi en egenerklæring som bekrefter at klassereglene og sikkerhetsbestemmelsene er tilfredsstilt. NEK har utarbeidet et skjema for dette, til bruk i NM, Norges Cup og rankingregattaer. Skjemaet er basert på det som benyttes ved internasjonale mesterskap i klassen. Egenerklæringsskjemaet har plass til to ror/hoder. Klassereglene (CR) sier ikke noe om antall tillatte ror/hoder, men det er en etablert praksis i klassen at en båt kan delta med inntil 2 ror/hoder i et stevne. I måleskjemaet (International Europe Class Measurement Form -MF), som er en del av klassereglene, kan det imidlertid bare oppføres ett ror og ett rorhode (MF 3.8 & 3.15). I praksis har dette vært håndtert slik at når en båt får et nytt ror, utsteder måleren et nytt målebevis for dette roret. Foran hvert stevne setter deltageren så sammen et målebrev, bestående av målebevisene for skroget samt det utstyret han/hun ønsker å benytte i dette stevnet. Ønsker han å benytte 2 ror/hoder, legger han frem målebevisene for begge 2.

122 Regel- og appellkomitéen bemerker. Regel- og appellkomitéen ønsker å påpeke at et spørsmål om betydningen av en måleregel, i henhold til regel 64.3(b), skal begrense seg til fortolkning av selve regelen. Avgjørelse om straffer og frifinnelse skal protestkomitéen foreta selvstendig og i samsvar med regel 64.1 og Henvisningen til klassereglene i NM-reglenes 8.3 medfører at de opplysninger arrangøren ber om i egenerklæringen, skal være relevante i forhold til klassereglene. Ettersom klassereglene for Europajolle sier at ror og rorhoder skal ha et entydig identifikasjonsmerke (CR 2.6.4), var det relevant av arrangøren å be om dette nummeret i egenerklæringen. Når en båt eller dens utstyr endres, skal den måles om og det skal utstedes et nytt målebrev. Dette vil da erstatte det tidligere målebrev, som derfor blir ugyldig. Med mindre klassereglene fastsetter noe annet, kan en båt ikke ha mer enn ett gyldig målebrev. Dette skal være basert på den siste måling som ble foretatt. Det kan ikke meldes inn og benyttes mer enn ett ror/hode eller annet utstyr når dette ikke eksplisitt er tillatt i klassereglene (CR 1.1). Egenerklærings-skjemaet er ikke i tråd med klassereglene når det tillater deltagerne å melde inn og benytte to ror/hoder. Dersom klassen ønsker å praktisere en slik lemping av klassereglene, må disse revideres tilsvarende. Når en deltager i egenerklæringen oppgir et annet produksjonsnummer på ror/hode enn det som benyttes under stevnet, er egenerklæringen ikke en korrekt bekreftelse på at båten samsvarer med klassereglene. En feil oppgave i egenerklæringen på dette punktet er derfor et brudd på kravet i NM-reglenes 8.3 Disse er en del av reglene for stevnet. De to deltagerne som har oppgitt feil prod.nr. i egenerklæringen har ikke bare brutt NM-reglene, men også den etablerte praksis om å melde inn og bruke 2 ror/hoder. Ved å oppgi ett produksjonsnummer, men seile med et annet, kan en deltager i praksis benytte så mange ror/hoder han vil, uten at regattastyret har noen mulighet til å avdekke det ved å kontrollere egenerklæringen. Seilingsbestemmelsene for dette mesterskapet angir ingen alternativ straff for manglende oppfyllelse av NM reglenes 8.3. Kappseilingsregel 64.1.a om Straffer og frifinnelse gir derfor juryen ingen annen mulighet enn diskvalifikasjon. Avgjørelse. Juryens avgjørelse korrigeres. NOR 846 og NOR 303 har ikke avgitt en egenerklæring som samsvarer med NM reglenes 8.3. NOR 846 og NOR 303 diskvalifiseres i.h.t. regel 64.1(a) i den seilasen som ble fullført forut for deres respektive stikkontroller. Oslo, 6. januar 2003 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

123 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , NM Europajolle NOR 870 mot NOR 840. Appellant : NOR 870 Appellens bakgrunn. I NM i Europajolle 2002 kommer NOR 840 for babords halser mot merke 5 og slår til styrbord innenfor tolengders sonen. NOR 870 kommer mot merke 5 for styrbord halser. NOR 840 leverer en protest mot NOR 870. I protesten sier NOR 840 at stagvendingen var fullført og at det deretter skjedde en berøring mellom NOR 840 og NOR 870. Protestkomitéen finner som kjensgjerning at begge båtene kommer slørende mot merket og at det skjer en berøring mellom båtene. Videre har de som kjensgjerning at NOR 840 på det tidspunkt seiler riktig kurs. Komitéen finner også som kjensgjerning at det er praiet protest. NOR 870 blir diskvalifisert for brudd på regel 11. NOR 870 appellerer avgjørelsen. NOR 870 hevder i sin appell; 1. at han ikke slørte, men seilte full kryss mot merket. 2. at han hadde rett til veien etter regel at protestkomitéen har anvendt feil regel; regel 11 i stedet for regel at han selv vek mot lo for å unngå berøring 5. at det ikke skjedde noen berøring det han registrerte 6. at det ikke er lov å slå innenfor tolengders sonen 7. at NOR 840 ikke protesterte før etter målgang Videre spør NOR 870 Regel- og appellkomitéen hvorvidt han skulle slått til babord for en babordsbåt, og om han skulle ha tatt en 720 etter målgang da han fikk beskjed om at noe hadde skjedd ved Merke 5. Regel- og appellkomitéen bemerker. Til denne appellantens anførsler bemerker R&A: 1. Protestkomitéen har funnet som kjensgjerning at NOR 870 slørte. Regel 70.1 gjør det klart at kjensgjerninger ikke kan appelleres. 2. Innledningen til Del 2, Seksjon A i kappseilingsreglene gjør det klart at en båt har rett til veien når en annen båt har plikt til å holde av veien for den. Regel 18.3 er ikke en regel som pålegger en båt å holde av veien eller gir en båt rett til veien. 3. Protestkomitéens avgjørelse er basert på dens kjensgjerninger. Regel- og appellkomitéen finner at det mangler kjensgjerninger som fastlegger hvorvidt NOR 870 måtte ha seilt høyere enn bidevind for å unngå NOR 840. Det mangler også kjensgjerninger som bekrefter hvor lang tid etter at stagvendingen var fullført berøringen skjedde. Etter at stagvendingen er fullført er NOR 870 forpliktet til å holde av veien som lo båt. Samtidig

124 må NOR 840 ikke forårsake at NOR 870 må seile høyere enn bidevind for å unngå berøring. Dersom NOR 870 kunne ha unngått berøringen ved å seile høyere enn bidevind, men unnlot å gjøre det har begge båtene brutt en regel. NOR 870 har da brutt regel 11 og NOR 840 regel 18.3(a). 4. Kjensgjerningene forteller ikke hvorvidt NOR 870 endret kurs ved hendelsen. 5. Kjensgjerningene forteller at det var en berøring og kjensgjerningene kan ikke appelleres. 6. Ingenting i kappseilingsreglene forbyr en båt å stagvende innenfor tolengders sonen ved et merke. Dersom betingelsene i regel 18.3 er møtt får båten som stagvendte visse forpliktelser i forhold til den andre båten men det fritar ikke den andre båten fra dens eventuelle forpliktelser. 7. Protestkomitéen har som kjensgjerning at det ble praiet protest ved tidspunktet for hendelsen. Det er ikke noe krav ved denne regattaen om at en seiler skal melde fra til målbåten dersom den har til hensikt å protestere mot en annen båt. Til NOR 870 s spørmål har Regel- og appellkomitéen følgende kommentarer: Det er ingen krav i kappseilingsreglene om at en båt for styrbords halser skal stagvende for en båt for babords halser. En babordsbåt som stagvender til styrbord får sine rettigheter som båt for styrbords halser så snart den har fullført stagvendingen. (Se likevel regel 15.) En 720 o straffevendig skal tas så snart som mulig etter en hendelse for å være i overensstemmelse med kravene i regel Etter målgang er ikke et alternativ dersom ikke hendelsen skjedde ved målgang. Avgjørelse. Appellen tas til følge. Kjensgjerningene er mangelfulle og protesten sendes tilbake for at protestkomitéen skal finne utfyllende kjensgjerninger med hensyn til hvorvidt regel 18.3 var anvendelig. Hvorvidt partene skal kalles inn til en ny eller gjenåpnet avhøring, avhenger av om protestkomitéen mener den har behov for ytterlige forklaringer fra partene eller deres vitner. Har den ikke det, men bare ønsker å revurdere sin analyse av bevisene eller fortolkning av reglene, er partenes nærvær overflødig. Oslo, 30. september 2002 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

125 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr.: , SALTY SEAS RACE WEEKEND. NOR 4548 mot Regattakomitéen, Haugesund Seilforening Appellant: NOR 4548 Appellens bakgrunn. Under Salty Seas Race Weekend skulle det lørdag 10. august seiles distanseseilas i Turklasse og i Lysklasse I-V. I seilingsbestemmelsens pkt. 5 var det oppgitt at Turklasse ville få varselsignal kl. 10:55, mens Lysklassenes varselsignal skulle vises kl. 11:00. Varselsignal ble imidlertid vist for alle klasser kl. 11:00, slik at det ble én start og ikke to starter. NOR 4548, som startet i en Lysklasse, regnet med at det ville være to starter og holdt seg unna startlinjen, når det han oppfattet som første start gikk. Først etter at startskuddet var gått, oppfattet han at det var fellesstart, og han passerte startlinjen fire minutter etter startsignal. NOR 4548 protesterte og søkte om godtgjørelse i henhold til regel Godtgjørelse ble krevet med fire minutter. Protestkomitéen fastslår følgende kjensgjerninger: Endring av seilingsbestemmelsene om mulig sammenslåing av klasser var skjedd på korrekt måte. Korrekte klasseflagg ble vist for felles start kl. 11:00. Følgelig fant Protestkomitéen at Regattakomitéen ikke hadde gjort noen feil ved å foreta felles start for Tur- og Lysklassene, og søknaden om godtgjørelse ble ikke tatt til følge. NOR 4548 hevder i sin appell at Lysklassenes start ble fremskyndet fem minutter i forhold til seilingsbestemmelsene, og at denne endring i seilingsbestemmelsene ikke var slått opp på tavle på foreskreven måte. Det som var slått opp, var at "regattasjefen kan endre klasseinndelingen". Appellanten krever på denne bakgrunn at lørdagens regatta må kanselleres. Det er i appellen vist til opplysninger gitt på skippermøte før lørdagens seilas. Appellanten hevder at det ble sagt fra regattasjefens side at det ville bli to starter, men at deltakerne måtte se på flaggene.

126 Regattasjefen uttaler til Appellkomitéen at han hadde vist til at deltakerne måtte følge med på flaggene. Han var selv banesjef på en annen bane, og hadde delegert all myndighet for starten i Tur- og Lysklassene til Paul Glenn. Juryformannen, som selv var tilstede på nevnte skippermøte sammen med de øvrige jurymedlemmer, uttaler til Appellkomitéen at det påståtte utsagn om at "det ville bli to starter" ikke stemmer helt med jurymedlemmenes oppfatning, men derimot ble det uomtvistelig sagt fra regattasjefens side at deltakerne måtte følge med på flaggene. Regel- og appellkomitéen bemerker: Det har ikke skjedd noen sammenslåing av klasser, det som har skjedd er sammenslåing av to starter til én start. Den kjensgjerning som Protestkomitéen har fastslått, er at "korrekte klasseflagg ble vist for felles start kl. 11:00". Dette innebærer at klasseflagget for Turklassen er vist fem minutter senere enn forutsatt i seilingsbestemmelsene. Klasseflaggene for Lysklassene er vist kl. 11:00, som beskrevet i seilingsbestemmelsene. Regel- og appellkomitéen mener at det er meget uheldig at starter slås sammen uten klarere meldinger enn det som er gitt i dette tilfellet. Det som imidlertid er avgjørende for hvorvidt det foreligger en korrekt start, er om de riktige klasseflagg er vist og ikke vist tidligere enn det som er angitt i seilingsbestemmelsen. Når Protestkomitéen legger til grunn at korrekte klasseflagg ble vist kl. 11:00, er dette en kjensgjerning Regel- og appellkomitéen ikke kan overprøve. Det må da legges til grunn at det ikke er gjort noen feil i forhold til seilingsbestemmelsene eller kappseilingsregel 26 og appellen blir derfor å avvise. Avgjørelse. Appellen tas ikke til følge Oslo, 20. oktober 2002 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

127 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : NOR9299 Olisabeth og regattastyret mot NOR9996 Aida. Hollenderseilasen Appellant : NOR9299 Olisabeth. Anmodningens bakgrunn. Like før starten av Hollenderseilasen den 31. august kom Aida og Olisabeth mot startlinjen for motsatte halser, Olisabeth for babord. Olisabeth begynte å stagvende til styrbords halser. Aida, som fryktet en kollisjon, falt av for å gå aktenom Olisabeth. Dette klarte den ikke, og traff Olisabeth omtrent midtskips. Det oppstod alvorlig skade på begge båtene. Olisabeth brøt løpet på grunn av skadene den hadde fått, og gikk til havn. Den leverte en protest innen tidsfristen, men klarte ikke å identifisere Aida som båten den hadde kollidert med før etter at høringen var avsluttet. I protestskjemaet anga den at protestflagg var satt etter at skaden var inspisert. Protesten ble hørt den 1. september uten at Aida var identifisert og innkalt til høringen. Denne ble avsluttet med at båt med usikker identitet ble diskvalifisert. Senere samme dag klarte arrangøren å identifisere Aida, som da ble kontaktet av Olisabeth med informasjon om protesten og utfallet av den. Aida sendte dagen etter, den 2. september, en anmodning om gjenåpning av høringen, og ytterligere en faks i samme anledning den 9. september. Anmodningen ble tatt til følge, og høringen ble gjenåpnet den 21. oktober med representanter for begge partene tilstede. Juryen fastslo bl.a. disse kjensgjerningene: Olisabeth slår til styrbords halser, har passert vindøyet, men fullfører ikke slaget før kollisjon. Aida velger å falle av. Kollisjon oppstår ved at Aida treffer Olisabeths styrbord side (ved vantet) med sin baug ( i ca. 90 grader vinkel). Både Olisabeth og Aida fikk alvorlig skade på sine skrog. Juryen fant etter dette at Olisabeth hadde brutt regel 13, men at den ikke skulle straffes idet den hadde gått ut av løpet. Videre fant juryen at Aida hadde brutt regel 14(b), og den ble diskvalifisert for dette. Avgjørelsen ble formulert den 1. november. Olisabeth appellerer denne avgjørelsen den 14. november. Den 12. desember sender Aida en aksessorisk motanke.

128 Regel- og appellkomitéen bemerker. Om protestflagg. Protestflagget skal settes ved første rimelige anledning (regel 61.1(a)). Første rimelige anledning er normalt umiddelbart og før mannskapet foretar seg noe som helst for å fortsette kappseilasen. I dette tilfellet hadde båten fått store skader, og tok inn vann ved krengning. Det var riktig av juryen å tillate mannskapet å inspisere en slik skade og eventuelt sikre båten før protestflagget ble satt. Om identifisering av påprotestert båt. En protest skal identifisere en rekke forhold, herunder den påprotesterte (regel 61.2). Dersom protesten er mangelfull, kan manglene med unntak av identifiseringen av hendelsen rettes opp før eller under høringen. Den påprotestertes identitet er et av de forhold som må rettes opp før høringen starter, slik at denne part kan innkalles. Det var ikke riktig av juryen å åpne en høring mot en uidentifisert båt. Om gjenåpningen. Høringen ble gjenåpnet fordi det etter juryens oppfatning, og som et resultat av påprotestertes henvendelse, hadde fremkommet vektig nytt bevismateriale innen rimelig tid. Dette materialet kom i to omganger, først i form av en telefaks fra Aida den 2. september, og deretter i form av en ny telefaks den 9. september. Når slikt bevismateriale fremkommer dagen etter den opprinnelige høringen, er dette normalt innen rimelig tid. Når det fremkommer 8 dager etter den opprinnelige høringen, er det normalt ikke innen rimelig tid. På grunn av at Aida ikke hadde vært innkalt til den opprinnelige høringen, var det under alle omstendigheter nødvendig av juryen å gjenåpne høringen, idet den her hadde gjort en vesentlig feil. Om reglene 13, 14 og 16. Basert på de kjensgjerninger juryen fant, er det en riktig fortolkning at Olisabeth har brutt regel 13. Så lenge Olisabeth har plikt til å holde av veien, skal Aida ikke endre kurs med mindre den gir Olisabeth plass til å holde av veien (regel 16.1). Aida har imidlertid også plikt til å gjøre det som er rimelig mulig for å unngår berøring med Olisabeth (regel 14). Dersom Olisabeth ikke holder av veien, gjelder ikke regel 16.1, og Aida må forsøke å unngå berøring, eventuelt minimere konsekvensene av en berøring. I dette tilfellet valgte Aida å falle av, noe som viste seg å være en dårlig løsning. Juryen har imidlertid ikke funnet det bevist at den hadde andre alternativer, som f.eks. å loffe. En båt som tvinges til å utføre en vikemanøver, må ofte treffe sine beslutninger uten å ha tid til en grundig overveielse av situasjonen. Den skal derfor normalt ikke straffes for konsekvensene av manøvrene, selv om disse i ettertid viser seg å ha vært lite hensiktsmessige. Om straffen av Olisabeth. En båt som har brutt en regel, skal diskvalifiseres med mindre en annen straff gjelder. Olisabeth skal derfor diskvalifiseres for sitt brudd på regel 13, selv om den senere gikk ut av løpet. Om straffen av Aida. Regel 14 sier innledningsvis at en båt skal unngå berøring hvis det er rimelig mulig. Det etterfølgende punkt (b) inneholder ingen bestemmelse en båt kan bryte, men gir amnesti for en båt med retten til veien som bryter den innledende bestemmelsen når det ikke har oppstått skade.

129 Om aksessorisk motanke. En part som ønsker å appellere en avgjørelse i en protestkomité, skal gjøre dette innen appellfristen utløper. Kappseilingsreglene inneholder ingen bestemmelser om aksessorisk motanke. Avgjørelse. Juryens avgjørelse korrigeres. Olisabeth diskvalifiseres for sitt brudd på regel 13. Aida har ikke brutt noen regel og gjeninnsettes på resultatlisten. Oslo, 22. januar 2003 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

130 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , Onsdagseilas 25. september Protestkomitéen mot NOR 7040 JeppX Appellant : NOR 7040 JeppX Appellens bakgrunn. Ved en onsdagseilas i TSF legger JeppX inn en protest mot Exquis etter en hendelse ved mållinjen. JeppX kommer som indre lo båt mot merket, men får ikke plass til å passere mållinjen og går på feil side av målmerket. Protestkomiteen finner at Exquis ikke har gitt JeppX plass ved målmerket og diskvalifiserer Exquis for brudd på regel 18.2(a). Et av mannskapene ombord i Jeppx møtte som part ved denne høringen. Under høringen kommer det frem at JeppX ved flere tilfeller på siste legg ikke hadde svart på loffing fra Exquis, at JeppX passerte målmerket på feil side og at JeppX også hang seg fast i målmerket og dro det med seg et stykke. Protestkomiteens leder gjorde da oppmerksom på at protestkomiteen ville legge inn en protest mot JeppX og denne ble berammet til en senere dag. Innkalling til dette møtet ble sendt den fra mannskapet ombord på JeppX som møtte til den første protesten. Til den nye høringen møtte eier/skipper av JeppX, samt det mannskapet som var tilstede ved den første høringen. Så vidt R&A har kunnet bringe på det rene ga protestkomiteen uttrykk for at det var mannskapet som skulle møte som part. Også Exquis var innkalt som part til denne protesten. Resultatet av høringen var at Exquis ble diskvalifisert for ikke å ha gitt plass (regel 18.2(a)) og JeppX ble diskvalifisert for ikke å ha holdt av veien som lo båt (regel 11) og for å ha berørt målmerket (regel 31). JeppX appellerer denne avgjørelsen. Regel- og appellkomitéen bemerker. Om gyldigheten av protesten Det har ikke lyktes å fremskaffe noe protestskjema for protestkomiteens protest mot JeppX. Det er derfor ikke klart hvorvidt protesten gjelder både lo/le situasjonene og merkeberøringen. Det har følgelig heller ikke vært mulig å bekrefte gyldigheten av denne protesten. En arrangør skal lagre aktuelle dokumenter fra protester slik at de kan gjøres tilgjengelige ved en eventuell appell. Hva kan behandles ved en høring? En høring skal begrense seg til den hendelsen som er beskrevet i protesten. Loffingen på kryssen og merkeberøringen var ikke omtalt i den opprinnelige protesten. Merkeberøringen kunne tenkes å være relevant, ettersom det skjedde i samme hendelse som protesten omhandler. Denne kunne derfor vært behandlet i den opprinnelige høringen. Regel- og appellkomitéen anser derimot at loffesituasjonene ikke har noen sammenheng med situasjonen ved målmerket. Regel 60.3 gjør det klart at en protestkomité har anledning til å protestere mot en båt. Dersom det under en

131 høring av en gyldig protest kommer frem at en av partene har brutt en regel i en annen hendelse enn den som er omtalt på protestskjemaet, kan protestkomitéen selv legge inn en protest mot båten for denne hendelsen. En slik protest skal være skriftlig og fylle kravene i regel 61.2 og Uten en gyldig protest kan en seiler ikke diskvalifiseres for et regelbrudd, selv når regelbruddet har blitt bekreftet ved en høring om en annen hendelse. Hvem bør protestere i båt mot båt situasjoner? Dersom et regelbrudd dreier seg om en båt mot båt situasjon og det ikke er skade på noen av de innblandede båtene, forventes det at båtene selv protesterer. Dersom båtene velger å ikke protestere bør normalt heller ikke protestkomitéen protestere. Ordlyden i kappseilingsreglene setter for så vidt ikke noen stopper for dette, men det er akseptert policy fra den internasjonale seilunionen, ISAF, at dommerne ikke legger seg opp i båt mot båt situasjoner hvor seilerne ikke selv protesterer. Hvem skal være tilstede under høringen? Regel 63.3 forteller hvem som har rett til å være tilstede ved en høring. Regelen krever at for protester med påstått brudd på en regel i Del 2, 3 eller 4 skal representanten normalt ha vært ombord da hendelsen inntraff. I et tilfelle som dette, hvor protesten delvis bygger på den første høringen, er det rimelig at protestkomitéen foreslår at representanten er den samme som ved første høring, men det er partene selv som bestemmer hvem som skal representere dem. Exquis skulle ikke vært innkalt som part i den andre protesten, med mindre protestkomitéen også hadde protestert på ham eller det var snakk om en gjenåpning av den første protesten. Han kunne eventuelt innkalles som vitne, men skulle ikke vært tilstede annet enn når han ga sin vitneforklaring. Hva sier kappseilingsreglene? Regel 18 forteller om rettigheter og plikter mellom båter ved passering av merker og hindringer. Et viktig prinsipp innen kappseiling er at en båt med rett til veien, eller med krav på plass, skal kunne stole på at den andre båten holder av veien/gir plass. Dette prinsippet kan man finne uttalt i regel 14(a) og i ISAF Case 27. I denne saken var JeppX indre båt uten rett til veien, men med krav på plass. Det var rimelig for JeppX å forvente at Exquis ville gi plass. JeppX gikk på feil side av merket og det var i den forbindelse at den gikk på merket. Ettersom Exquies ble diskvalifisert for ikke å ha gitt JeppX plass til å passere merket, skal JeppX frifinnes for merkeberøringen i henhold til regel 64.1(b). Avgjørelse. Appellen tas til følge. JeppX har brutt regel 31.1, men frifinnes i henhold til regel 64.1(b). Det foreligger ingen gyldig protest mot JeppX for brudd på regel 11. JeppX gjeninnsettes i resultatlistene. Oslo, 22. januar 2003 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

132 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell nr. : Appellant : - Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appellen ble trukket tilbake av appellanten i henhold til regel F7. Regel F7 TREKKE TILBAKE EN APPELL En appellant kan trekke tilbake en appell før den blir avgjort ved å godta protestkomitéens avgjørelse. Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

133 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , NM Europajolle NOR 870 mot NOR 840. Appellant : NOR 870 Appellens bakgrunn. NOR 870 appellerte en avgjørelse fra NM i Europajolle 2002 (Appell ). Regel- og appellkomitéen avgjorde at saken skulle sendes tilbake til protestkomitéen for at denne skulle finne utfyllende kjensgjerninger. Protestkomitéens nye avgjørelse ble 19. oktober 2002 sendt først til NSF og deretter til partene i appellen. NOR 870 mottok denne avgjørelsen 27. november. 5. desember 2002 sender NOR 870 et brev til Norges Seilforbund, hvor han ber Regel- og appellkomitéen om å sette seg inn i kjølvannslinjen på den siste leggen, samt å ta en fullstendig avgjørelse i appellen. Leder i Regel- og appellutvalget besvarer brevet 13. desember og gjør samtidig oppmerksom på at brevet ikke er å anse som en appell, og dersom det var ment å skulle være det må NOR 870 spesifikt nevne det. 26. desember skriver NOR 870 en appell som mottas på Norges Seilforbund 3. januar Regel- og appellkomitéen bemerker. Regel F2.1 sier blant annet om Appelantens ansvar: Innen 15 dager etter å ha mottatt protestkomitéens skriftlige avgjørelse, eller dens avgjørelse om ikke å gjenåpne en høring, skal appelanten sende en datert appell til den nasjonale myndighet sammen med en kopi av protestkomitéens avgjørelse. Dersom brevet fra NOR 870 datert 5. desember hadde vært en appell ville det ha vært innen appellfristen. At NOR 870 har misforstått prosedyrene ved appeller utløser ingen ny appellfrist. I dette tilfellet gikk det over 10 dager fra NOR 870 fikk beskjed om at brevet ikke var å anse som en appell, før NOR 870 sendte inn en formell appell, og dette er klart etter at fristen for å appellere er utløpt. Avgjørelse. Appellen er ikke gyldig og kan ikke behandles av Regel- og appellkomitéen. Det gjøres oppmerksom på at hele denne appellsaken derved er endelig avgjort. Oslo, 22. januar 2003 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

134 Appeller 2001

135 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , Oselvar 14 mot Oselvar 1, 22, 85 og 90 Appellant : Oselvar 14 Appellens bakgrunn. I Milde Båtlags Sommerregatta blir det seilt på faste merker med flere alternative løp angitt i seilingsbestemmelsene. Merke 1 var angitt med 1b i seilingsbestemmelsene og en runding av dette merket medførte sløyferunding. Enkelte av båtene passerte med merket om babord, mens andre rundet merket om babord. Oselvar 14 rundet merket om babord og satte protestflagg etter rundingen. Han praiet ikke 'protest' ettersom han vurderte at båtene som ikke rundet var utenfor praiehold. Etter målgang informerte han komitébåten om sin hensikt å protestere og før og etter målgang informerte han de av de påprotesterte båtene han traff. Protestkomitéen vurderte at båtene var innen praiehold og avviste protesten ettersom Oselvar 14 ikke hadde praiet 'protest' ved rundingen av merket. Oselvar 14 appellerte. R & A bemerker: Regel 61.1(a) pålegger en båt som har til hensikt å protestere å informere den andre båten ved første rimelige anledning. Dersom den andre båten er utenfor praiehold trenger man ikke praie der og da, - det rekker med å sette protestflagg (for båter over 6m) og så informere ved første rimelige anledning etter hendelsen. Regel 28.1 sier at: 'En båt skal starte, passere hvert merke på dets bestemte side og i riktig rekkefølge, og fullføre, slik at en snor som representerer dens kjølvann fra den starter og til den fullfører ville, hvis den ble strammet til, passere hvert merke på dets bestemte side og berøre hvert rundingsmerke...den kan rette enhver feil for å overholde denne regel, under forutsetning av at den ikke allerede har fullført.' En båt som runder eller passerer et merke på feil måte bryter ikke mot noen regel før den fullfører, og kravet om å vise protestflagg og informere gjelder først fra dette øyeblikk. En protestkomité bør likevel akseptere et flagg og en praiing ved det tidspunkt en båt runder eller passerer på feil måte.

136 Regel- og appellkomitéen kan ikke ta stilling til innholdet i en protest som er avvist av protestkomitéen, men kan bare vurdere om avvisningen har skjedd på riktig grunnlag. Avgjørelse: Det var ikke riktig av protestkomitéen å avvise protesten fordi Oselvar 14 ikke praiet etter runding av merke 1b. Regel- og appellkomitéen sender protesten tilbake og ber om at protestkomitéen fastlegger som kjensgjerning hvordan Oselvar 14 informerte de påprotesterte om protesten. Deretter skal den fortolke regel 61.1(a) ved å avgjøre om dette var ved første rimelige anledning etter regelbruddet. Dersom protestkomitéen finner at så ikke er tilfelle skal protesten avvises. Dersom protestkomitéen finner at Oselvar 14 informerte ved første rimelige anledning etter at båtene fullførte skal den høre protesten. Oslo, 10. august 2001 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

137 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , Oselvar 21 Ulrik mot 145 Margrete. Appellant : 21 Ulrik Appellens bakgrunn. Ulrik, for styrbord halser, ble påseilt av Margrete for babord halser. Ulrik fikk alvorlige skader i sammenstøtet. Bl.a. ble tre bordganger skadet, og stilken og rorkulten knekket. Rorkulten havnet etter sammenstøtet om bord i Margrete. Mannskapet måtte trimme vekt forut i båten for å unngå at båten fyltes med vann, og Ulrik måtte ha hjelp for å komme til land. Den deltok heller ikke i de to påfølgende seilasene denne dagen. Margrete tok 720 o straffevending, og fortsatte til mål. Ulrik protesterte og søkte om godtgjørelse. Protestkomitéen tok ikke protesten til følge, idet Margrete hadde tatt alternativ straff for sitt regelbrudd. Ulrik fikk godtgjørelse for ikke å ha fullført den seilasen hvor sammenstøtet fant sted, i form av gjennomsnittspoeng for serien. Regel- og appellkomitéen bemerker: En båt som forårsaker alvorlig skade, skal trekke seg fra seilasen (regel 44.1). En skade vil vanligvis være å anse som alvorlig dersom den fører til at en båt må bryte seilasen eller får sine vinnersjanser vesentlig redusert. En båt som ikke oppfatter at den har forårsaket alvorlig skade og derfor ikke trekker seg skal innkalles til høring og eventuelt diskvalifiseres av protestkomitéen. En båt uten styring eller fremdrift er i prinsippet i fare. Faren kan være mer eller mindre akutt. I dette tilfellet viste det seg at mannskapet klarte å holde båten flytende, men de måtte ha assistanse for å komme til land. Regel 1.1 pålegger kappseilende båter å yte all mulig assistanse til en båt som er i fare. Verken Margrete eller noen annen kappseilende båt ga Ulrik slik assistanse. Selv om dette innebærer at flere båter kan ha brutt regel 1.1, har Regel- og appellkomitéen forståelse for at en ikke har tatt skritt mot de øvrige deltagerne. Når det gjelder Margretes handlingsmønster, eller forståelsen betydelig mindre. Margrete var direkte skyld i omfattende skader. Både kappseilingsreglene og alminnelige regler for god oppførsel tilsier at en da forhører seg om skadenes omfang, og eventuelt tilbyr å hjelpe.

138 Regel 14 pålegger båter å unngå berøring, dersom dette er rimelig mulig. Margrete har brutt denne regelen ved å stagvende for tett. Ulrik fikk på sin side ikke tilstrekkelig tid til å unnvike, og skal derfor ikke straffes for berøringen. En båt har rett til godtgjørelse når den - uten egen skyld - har fått sin plassering vesentlig forverret ved å bli fysisk skadet av et fartøy med plikt til å holde av veien. Ulrik oppfyller disse kravene i den kappseilasen sammenstøtet fant sted. Den oppfyller også kravene i eventuelt senere kappseilaser den er forhindret fra å delta i, med mindre den kunne ha vært reparert i tide. Avgjørelse: Margrete har brutt regel 10, men kan ikke fri seg ved å foreta 720 vending, fordi hun har forårsaket alvorlig skade og da skal trekke seg fra løpet (regel 44.1, siste setning) Når hun ikke har trukket seg fra løpet må hun diskvalifiseres. Margrete har også brutt reglene 1.1 og 14. Ulrik gis godtgjørelse for samtlige seilaser hun måtte stå over som et resultat av skaden. Som godtgjørelse gis gjennomsnittlig poengsum for de seilaser der Ulrik fullførte. Protestkomitéen skal kalle sammen til en høring under regel Den skal her fastlegge om Margretes mannskap forstod, eller burde forstått, at Ulrik var i fare og hadde behov for assistanse. Dersom den kommer til at dette er tilfelle, skal den vurdere om de hadde noen akseptabel grunn for ikke å yte slik assistanse. Deretter skal komiteen vurdere om noen reaksjon etter regel 69.1(b) kommer til anvendelse. Oslo, 10. oktober 2001 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

139 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , NOR 3118 mot Protestkomitéen under NM for Optimist Appellant : NOR 3118 Appellens bakgrunn. På slutten av første kryss i 9 seilas under NM for Optimist ble NOR 3118 protestert på, i henhold til Appendiks N, og tildelt sitt andre gule flagg. NOR 3118 innrømmet regelbruddet ved å straks å trekke seg fra seilasen. Etter seilasen ba NOR 3118 om en høring, og søkte om godtgjørelse. I kjensgjerningene fra høringen fremkommer det at banedommerne hadde protestert på NOR 3118 for rykking (regel 42.2.c). Protestkomitéen fant ikke grunn til å endre denne avgjørelsen og ingen godtgjørelse ble gitt. NOR 3118 appellerer avgjørelsen fordi den mener at å bevege overkroppen bakover i den hensikt å lette båtens gange gjennom bølgene ikke bryter noen regler. Regel- og appellkomitéen bemerker: Effektiv jolleseiling i en del vind og sjø fordrer en aktiv besetning som stadig justerer skrog og seil. Grunnregel 42.1 tillater besetningen å bruke kroppen for å justere seilenes og skrogets stilling, men ikke å bruke kroppen for å drive båten frem. Det er tillatt å balansere båten ved å ri og ellers bevege seg for å justere skroget, så lenge dette ikke er i konflikt med de forbudte handlingene i regel NOR 3118 ble diskvalifisert for brudd på regel 42.2(c) rykking. Rykking beskrives som brå kroppsbevegelser forover, som stoppes plutselig. Appellanten hevder å ha beveget kroppen bakover (og nødvendigvis deretter fremover) i den hensikt å lette skroget bevegelse over bølgene. Appellanten hevder at rykking imidlertid ville hatt en direkte negativt effekt under de rådende forhold. Protestkomitéens kjensgjerninger inneholder ingen beskrivelse av selve handlingen, men refererer bare til regelen om rykking. Protestkomitéens formann beskriver imidlertid i sin redegjørelse til appellen at NOR 3118 tiltrakk seg dommerbåtens oppmerksomhet ved at rormannen nærmest kontinuerlig beveget sin kropp frem og tilbake. Dette samsvarer med appellantens beskrivelse. Bevegelsene beskrives ikke som en brå kroppbevegelse forover, som stoppes plutselig.

140 Kjensgjerningene er ikke tilstrekkelige detaljert for at Regel- og appellkomitéen skal kunne vurdere hvorvidt andre deler av regel 42 er brutt, som for eksempel innlærte kroppsbevegelser som hjelper til med båtens fremdrift. Å bevege kroppen for å justere skrogets stilling i forhold til bølgene må anses som tillatt i følge regel Når dette ikke medfører tverrskips eller vertikale bevegelser overført til skog eller seil, så er dette heller ikke i konflikt med regel Reglene for godtgjørelse krever at en båt skal være uten egen skyld. Dersom NOR 3118 ikke hadde trukket seg fra seilasen, men bare seilt videre, ville den blitt notert med DNE. Den kunne da søkt om godtgjørelse, og dersom protestkomitéen hadde funnet at den ikke hadde brutt noen regel, ville båten fått sin målplassering som godtgjørelse. Når en båt velger å ta en straff etter å ha fått et gult flagg av dommerne, kan den ikke få noen godtgjørelse som kompensasjon for straffen. Dette gjelder enten straffen er en 720 graders straffevending eller å trekke seg fra seilasen. Avgjørelse: Appellen tas ikke til følge, men appellanten gis medhold i at det ikke var grunnlag for å ilegge gult flagg i henhold til regel 42.2(c). Dersom det hadde vært flere seilaser igjen av regattaen skulle det gule flagget strykes fra stevnets kumulative liste over gule flagg. Oslo, 4. desember 2001 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

141 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr.: , NOR-10 og N 3207 mot Regattakomitéen v. Stord Seilforening Appellant: Cheers, Express NOR-10 og Lovise, Express N 3207 Appellens bakgrunn: Haakonarseilasen ble arrangert av Stord Seilforening 25. og 26. august Regattasjefen hadde gitt starter beskjed om ikke å gi noen signaler, verken lydsignal eller flagg X, dersom det var båter over linjen ved starten, men kun notere ned seilnummer og levere det til regattasjefen etter seilasen. Ved starten annen dag ble to båter, Cheers NOR-10 og Lovise N 3207, notert som for tidlig startende av startbåten. Ingen tilbakekalling ble gitt. Båtene ble heller ikke på annen måte forsøkt informert om at de var over linjen. I seilingsbestemmelsene for Haakonarseilasen står det: "Flagg X heises sammen med 1 lydsignal. Flagget vil bli vist til alle båter som var over startlinjen i starten er fullstendig på førstartsida av startlinjen, men allikevel ikke lenger enn 4 min etter startsignalet." Da Lovise etter regattaen oppdaget at den var notert som DSQ, leverte den en søknad om godtgjørelse, grunnet prosedyrefeil fra startbåten ved at det ikke ble gitt signal om tilbakekalling. Cheers var fremdeles ikke informert om at den var notert med DSQ, men oppdaget dette på seilforeningens hjemmeside og tok deretter selv kontakt med foreningen. Da Cheers fikk fatt på formannen i protestkomitéen, var komitéen allerede samlet for å høre Lovises søknad om godtgjørelse. På telefon ble det avtalt at Cheers kunne få sitt navn påført Lovises søknad og at de to søknadene ville bli behandlet samlet. Komitéen godkjente dette som en felles søknad og behandlet den. Lovise var tilstede under høringen av søknaden om godtgjørelse. Protestkomitéen godtok utsagnet fra starter om at båtene var mellom to og to og en halv båtlengde over startlinjen, og ga deretter i brev til regattasjefen uttrykk for at protestkomitéen mente båtene burde forstått de var over linjen. På oppfordring fra Regel- og appellkomitéen sendte protestkomitéens formann kopi av baksiden av protestskjemaet. Som eneste kjensgjerning er anført: 'Det er ikke anmodet om å gjenåpne en høring, etter att partene blei informert om att desse ville bli disket (dette blei levert skriftlig).

142 Protestskjemaet er undertegnet av formannen i komitéen. Et brev fra protestkomitéen til regattasjefen inneholder noe mer detaljer om høringen. Dette brevet ble også forelagt Lovise og Cheers. Lovise og Cheers appellerte begge avgjørelsen. Regel- og appellkomitéen bemerker: Ettersom båtene leverte en samlet søknad om godtgjørelse har Regel- og appellkomitéen valgt å behandle de to appellene under ett. Formannen i protestkomitéen har ikke svart på gjentatt purring om utfyllende opplysninger, og Regel- og appellkomitéen må da forholde seg til foreliggende materiale og basere sin avgjørelse på det. Både kappseilingsreglene og seilingsbestemmelsene sier klart at det skal gis signal om individuell tilbakekalling. Dette ble ikke gjort, og en båt som da ikke er oppmerksom på at den er over linjen har krav på godtgjørelse. Regel 29.2 pålegger regattakomitéen et ansvar for å gi signal om tilbakekalling dersom en eller flere båter er over linjen i startøyeblikket. Regel 29.1 pålegger båter som er over linjen et ansvar for å vende tilbake for å starte korrekt, men dette forutsetter at både visuelt signal og lydsignal blir gitt. ISAF Caser 31 og 79 gir retningslinjer for behandling av slike saker, og gjør det klart at en båt som ikke selv mener den har noen grunn til å tro den er over linjen - og som ikke blir tilbakekalt, har krav på godtgjørelse når den har blitt gitt poeng som OCS. I denne saken manglet både visuelt signal og lydsignal og båtenes egne vurderinger av hvorvidt de har vært over linjen må legges til grunn for en avgjørelse. Det var ikke korrekt av protestkomitéen å høre søknaden uten alle partene tilstede, den skulle utsatt høringen til et tidspunkt hvor også Cheers kunne vært representert. Avgjørelse: Appellen tas til følge. Cheers NOR-10 og Lovise N 3207 gjeninnsettes i resultatlistene med sine målplasseringer, korrigert etter LYS, og resultatlistene for Haakonarseilasen justeres deretter. Oslo, 4. desember 2001 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

143 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , First Class 8 NOR 5822 mot First Class 8 NOR 4803 Appellant : NOR 4803 Appellens bakgrunn. Under North Cup / KM 2001 stagvender NOR 5822 til styrbord etter runding av lensemerket. NOR 4803 lenser for babord halser mot bunnmerket. Båtene passerer veldig tett på hverandre. NOR 5822 protesterer og hevder den måtte loffe for å unngå berøring med babords båten, men at det til tross for loffingen skjedde en berøring mellom NOR 5822's vindeks og NOR 4803's akterstag. Da partene forlater juryrommet for at protestkomitéen skal fastlegge kjensgjerningene, nevner et av medlemmene av protestkomitéen at han har sett at det var innslag i genoaen på NOR Dette kom ikke frem under høringen av protesten. Protestkomitéens formann spurte da, uten partene tilstede, hvorvidt medlemmet var sikker på hva han hadde sett, men det fremkom tvil ettersom vitnet var et stykke unna og posisjonert slik at han delvis var skjermet for forløpet til situasjonen. Protestkomitéens formann har gjort rede for bakgrunnen for kjensgjerningene og understreker at kjensgjerningene ble fastslått uten at man tok stilling til hvorvidt det var innslag i genoaen. Protestkomitéen fastlegger som kjensgjerninger at NOR 4803 ikke holdt tilstrekkelig av veien for NOR 5822 og at NOR 5822 måtte loffe for å unngå a seile inn i NOR NOR 4803 blir diskvalifisert for brudd på regel 10. NOR 4803 appellerer avgjørelsen og hevder at det er begått en prosedyrefeil ved at han ikke har hatt anledning til å spørre ut jurymedlemmet som fortalte at han hadde sett det var innslag i genoaen, samt at jurymedlemmets uttalelse kan ha hatt innvirkning på protestkomitéens avgjørelse. NOR 4803 sier seg også uenig i protestkomitéens kjensgjerninger. Regel- og appellkomitéen bemerker: Protestkomitéens kjensgjerninger kan ikke appelleres. Basert på de kjensgjerninger protestkomitéen har fastlagt, er det en korrekt regelfortolkning når den finner at NOR 4803 har brutt regel 10, og dette bekreftes også av et diagram NOR 4803 har sendt Regel- og appellkomitéen som supplement til appellen.

144 Et medlem av protestkomitéen som ser en hendelse kan gi vitneforklaring, men bare i nærvær av partene i protesten. Partene skal kunne stille spørsmål til dette vitnet, men vitnet trenger ikke forlate rommet når protesten skal avgjøres. (Regel 63.3(a) og 63.6) Det var særdeles uheldig at medlemmet av protestkomitéen ikke kom med sin uttalelse under høringen av protesten, og at man ikke ga partene anledning til å stille spørsmål om dette. Det er naturlig at protestanten føler at denne uttalelsen har kunnet farge avgjørelsen til protestkomitéen. På bakgrunn av uttalelse fra protestkomitéens formann finner Regel- appellkomitéen likevel at bemerkningen fra medlemmet ikke har hatt noen betydning for avgjørelsen av protesten ettersom protestkomitéen finner at vitnet rent faktisk ikke har sett noe. Av samme årsak finner Regel- appellkomitéen at det ikke ville endret utfallet av protesten dersom partene hadde spurt ut medlemmet, men at det muligens ville gjort det enklere for NOR 4803 å avfinne seg med protestkomitéens avgjørelse. Avgjørelse: Appellen tas ikke til følge og protestkomitéens avgjørelse blir derved stående. Oslo, 16. oktober 2001 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

145 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , Oselvar K 3 Sjanse mot Oselvar K 25 Ola Dilt Appellant : K 3 Sjanse Appellens bakgrunn. Like før starten av fjerde seilas under KM for Oselvar skjer det en berøring mellom K 3 Sjanse og K 25 Ola Dilt. Begge båtene leverer, innen protestfristens utløp, gyldig protest vedrørende hendelsen. Protestkomitéen velger å høre protestene umiddelbart, ettersom dette er stevnets siste seilas og premieutdelingen skulle foregå ca en halv time senere. Båtene ble spurt om de ønsket å utsette høringen til etter premieutdelingen, men ingen av partene ba om slik utsettelse. Partene fikk ikke utlevert kopi av motpartens protest. Høringen foregikk etter vanlige prosedyrer; partene fikk forklare seg, stille hverandre spørsmål og komme med sluttbemerkninger. Protestkomitéen fastlegger som kjensgjerninger at: K 3 er klar aktenom K 25. K 3 har større fart og etablerer overlapp i le ca 1m fra K 25. K 3 loffer straks og berører K 25 lett på rorkulten. Basert på disse kjensgjerningene finner protestkomitéen at K 3 har brutt regel 16.1 og K 3 diskvalifiseres for dette. K 3 appellerer avgjørelsen med følgende begrunnelse: 1. K 3 fikk ingen kopi av protesten. Protesten ble heller ikke lest opp, og høringen startet umiddelbart, slik at det ikke ble tid til forberedelse. 2. Under konklusjon ble det på begge protestskjemaene skrevet at K 3 diskvalifiseres etter brudd på regel 16.1, men protestkomitéen har krysset av for at protesten fra K 3 avvises. 3. På protestskjemaet fra K 25 er det ført opp feil navn på båtens representant. 4. K 3 sier seg enig i kjensgjerningene, bortsett fra at han mener loffingen ikke skjedde straks etter at overlappen var etablert - og at han følgelig mener K 25 skulle klart å holde av veien. 5. K 3 mener regel 14 burde komme til anvendelse, ettersom den sier at en båt med rett til veien ikke skal straffes fordi det kun var en lett og ubetydelig berøring. Regel- og appellkomitéen bemerker: 1. Når to protester omhandler samme hendelse er det anbefalt at de høres som en protest. Kravet i regel 63.2 om at informasjon om protesten skal gjøres tilgjengelig for partene og at de skal gis rimelig tid til å forberede seg, er primært ment som en forsikring for

146 en båt som ikke er klar over at det eksisterer noen protest mot den. I dette tilfelle har begge båtene protestert, og de er følgelig klar over hvilken hendelse det handler om. Partene skal presentere sine protester under høringen. Appendiks L inneholder kun anbefalinger for protestkomitéer. Partene ble spurt om de hadde innvendinger mot å starte umiddelbart, men hadde ingen innvendinger der og da. At man senere finner ut at det ville vært formålstjenlig med tid til forberedelse, eller at man burde ha fått en kopi av motpartens protest er ikke noe grunnlag for en appell. 2. Det er vanlig under høringer hvor begge partene har levert inn en protest at protestkomitéen kun fyller ut alle detaljer på det ene skjemaet, og henviser til at protestene er hørt sammen på det andre skjemaet. Protestkomitéen har her valgt å fylle ut alle detaljer på begge skjemaene. Kjensgjerninger og konklusjonen er identiske på begge skjemaene. Under avgjørelse på protesten fra K 3 her komitéen krysset av for at protesten avvises - dette gjelder protesten fra K 3 mot K 25. Under avgjørelse på protesten fra K 25 mot K 3 har komitéen krysset av for at K 3 diskvalifiseres. Regel- og appellkomitéen ser ingen problemer med dette. 3. Det er riktig at protestkomitéen har ført opp feil navn på personen som representerte K 25 ved høringen. Komitéen har også, på begge skjemaene, skrevet at 'ingen' representerte den andre båten. Dette er likevel kun formaliteter og har ingen innvirkning på høringen eller avgjørelsen av protesten. 4. Protestkomitéens kjensgjerninger kan ikke appelleres. Basert på de kjensgjerninger protestkomitéen har fastlagt, er det en korrekt regelfortolkning når den finner at K 3 har brutt regel I tillegg har K 3 i følge de samme kjensgjerninger brutt regel 15. K 25 har brutt regel 11, men dette skyldes at K 3 har brutt reglene 15 og Både regel 14 og regel 16.1 står i Del 2, Seksjon B. Reglene i denne seksjonen inneholder generelle begrensninger. K 3 brøt regel 14, ettersom det hadde vært rimelig mulig å unngå berøringen mellom båtene. En båt med rett til veien kan likevel ikke diskvalifiseres for brudd på regel 14 dersom det ikke har oppstått skade. K 25 har ikke brutt regel 14, ettersom kjensgjerningene tilsier at det ikke var rimelig mulig å unngå berøringen. Regel 16.1 derimot, legger en klar begrensning på båten med rett til veien, og et brudd på denne regel vil føre til diskvalifisering uavhengig av regel 14. Avgjørelse: Appellen tas ikke til følge, og protestkomitéens diskvalifisering av K 3 blir stående. Avgjørelse endres likevel slik fra at K 3 diskvalifiseres for brudd på både regel 16.1, Endre kurs og regel 15, Få rett til veien. 15. K 25 har brutt regel 11, men frifinnes for regelbruddet i henhold til regel 64.1(b). Oslo, 11. november 2001 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

147 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , NOR 335 mot NOR 320 Appellant : NOR 335 Appellens bakgrunn. I 3. seilas under Norgescup for Europajoller i Tønsberg Seilforening kom 821, 320, og 335 mot bunnmerket med overlapp, 821 innerst og 320 i midten. I rundingen var det først en lett berøring mellom 320 og lå da bare noen cm fra merket. Da 821 loffet opp til bidevind, berørte den baugen på 320 med styrbord hjørne av sitt akterskip. 335 hindret 320 i å gi mer plass. Juryen fastslår i kjensgjerningene at 335 ikke har gitt tilstrekkelig plass, og diskvalifiserer den for brudd på regel Det er ikke nevnt i kjensgjerningene, men juryformannen opplyser i et brev til Regel- og appellkomitéen at berøringen mellom 821 og 320 førte til et hull i baugen på 320. Regel- og appellkomitéen bemerker. Regel 18.2(a) pålegger den ytre båten å "gi den indre båten plass til å runde eller passere merket". Plass er "Plass for en indre båt til å runde eller passere mellom en ytre å båt og et merke eller en hindring, inkludert plass til å stagvende eller jibbe dersom det er en normal del av manøveren.'' Hvor mye plass som er plass, avhenger av båttype, vind, bølger, strøm og eventuelt andre relevante forhold. En protestkomité bør derfor i kjensgjerningene først fastslå hvor mye plass som ble gitt, oppgitt i meter, båtbredder eller i en annen hensiktsmessig dimensjon. Den skal deretter i sin regelfortolkning ta stilling til om dette er Plass. Å fastslå som kjensgjerning at det ikke er gitt plass, innebærer i realiteten å frata partene retten til å appellere regelfortolkningene. I denne saken er det klarlagt at 821 som indre båt bare hadde noen få cm avstand til merket. Utvendig av den lå 320 så nær at det på et tidspunkt var berøring mellom dem. Det var også berøring mellom 320 i midten og 335 ytterst. Berøring på den ene siden og kun få centimeters klaring på den andre siden tilsier at det ikke ble gitt plass slik regelen

148 krever. Protestkomitéens fortolkning av regel 18.2(a) var derfor riktig, og det var også riktig å diskvalifisere , som ligger mellom de andre to båtene, har på sin side plikt til å gi 821 plass på innsiden. Det gjorde den ikke, men den frifinnes for sitt regelbrudd av regel 64.1(b), fordi regelbruddet ble forårsaket av 335's brudd på regel 18.2(a). 821 innerst har ikke rett til veien, men 18.2(a) gir den rett til plass til å runde merket. Regel 14 pålegger en båt å unngå berøring, hvis det er rimelig mulig. Det ville vært mulig for 821 å fortsette å seile romskjøts til det ble plass til å loffe opp, og dermed kunne berøringen vært unngått. 821 har derfor brutt regel 14. Protestkomitéen har i egen protest diskvalifisert 821 for brudd på regel 14. Det var riktig av protestkomitéen a innkalle til en slik høring Regel 44.1 pålegger en båt, som ved å bryte en regel har forårsaket en alvorlig skade, å trekke seg fra seilasen. Et hull i skroget er som regel å anse som en alvorlig skade, og 821 forårsaket denne skaden ved sitt brudd på regel skulle derfor ha trukket seg fra seilasen slik regel 44.1 krever. Avgjørelse. Appellen taes ikke til følge Oslo, 4.desember 2001 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

149 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , NOR 9396 Calypso mot NOR 7358 Rainbow Dancer Appellant : NOR 7358 Rainbow Dancer Appellens bakgrunn. Under 'Høstskvulp' i Gandsfjord Seilforening nærmer NOR 9396 Calypso og NOR 7358 Rainbow Dancer seg Marøy for styrbord halser. Calypso praier Rainbow Dancer om plass til å stagvende. Det er uklart hva Rainbow Dancer svarer på praiingen, men hun fortsetter å seile en stund for samme halser før hun stagvender. Calypso loffer opp, taper fart og driver på grunn ved Marøy. Grunnstøtingen resulterer i skader på Calypso. Calypso roper ikke protest, og setter heller ikke protestflagg. Calypso bryter kappseilasen, får startet motoren og drar til sin hjemmehavn. Der leverer Calypso en skriftlig protest mot Rainbow Dancer på regattakontoret. Regattakontoret er ubemannet fordi regattakomitéen er ute på banen. Ettersom start og målområdet lå et godt stykke fra seilforeningen reiste arrangørene rett hjem etter seilasen, for å bearbeide resultatlistene og legge dem ut på foreningens hjemmeside. De ble først oppmerksomme på protesten da Calypso ringte for å høre når protestforhandlingen skulle være. En av arrangørene (som også var medlem av protestkomitéen) ringte Rainbow Dancer - etter å ha blitt informert om, men uten å ha sett den skriftlige protesten, - for å informere om at det forelå en protest fra Calypso, og at protesten ville bli hørt neste aften. Under høringen neste dag møter begge parter med vitner fra egen båt. Protestkomitéen finner at protesten er gyldig, til tross for at det ikke har blitt praiet protest eller vist protestflagg, ettersom de mener at Rainbow Dancer på det tidspunkt hun gikk på grunn ikke lenger kappseilte. Rainbow Dancer blir diskvalifisert for brudd på regel 19.1(b). Rainbow Dancer appellerer avgjørelsen og hevder at protestkomitéen har feil fortolkning av regel 61.1 Underrette den påprotesterte, regel 61.3 Protestfrist og regel 19.1 Plass til å stagvende ved en hindring, samt at regelfortolkning og bruk av regel 63.5 Gyldigheten av protesten og regel 63.6 Bevisopptak og fastlegging av kjensgjerninger er feil. Regel- og appellkomitéen bemerker: Seilingsbestemmelsene foreskriver at protester skal innleveres innen 30 minutter etter at siste båt har gått i mål. Målområdet befant seg ca 12 km fra regattakontoret. Fordi Calypso brøt seilasen på et tidlig tidspunkt var hun i stand til å rekke denne fristen. (Dersom en båt dro rett fra målområdet til land, skrev en protest og straks leverte den på regattakontoret, måtte protestkomitéen forlenget protestfristen dersom båten ikke klarte å overholde fristen (regel

150 61.3).) At ingen er tilstede på regattakontoret da Calypso leverer sin protest er uten interesse for protestens gyldighet, og det var riktig av protestkomitéen å godta innleveringen av protesten. Regel 61.1(a) krever at en båt som har til hensikt å protestere alltid skal informere den andre båten ved første rimelige anledning. Når protesten gjelder en hendelse i kappseilingsområdet som båten selv er involvert i eller ser, skal den ved første rimelige anledning både rope 'Protest' og tydelig vise et rødt flagg. Det kan tenkes tilfeller der det ikke ville være rimelig for en båt å sette protestflagget før den har kommet ut av en akutt situasjon, men det er likevel rimelig å forlange at en praiing foregår umiddelbart. Hendelsen skjedde mens Calypso kappseilte, og ikke på noe tidspunkt informerte Calypso slik reglene krever. Heller ikke etter å ha kommet på land informerer hun Rainbow Dancer om sin hensikt til å protestere. Protesten fra Calypso mot Rainbow Dancer var derfor ugyldig og skulle ikke vært hørt. Regel 60.4 gjør det klart at en protestkomité kan betrakte en ugyldig protest som en rapport om en hendelse som kan ha resultert i alvorlig skade, og at protestkomitéen da har anledning til selv å protestere mot enhver involvert båt. Dersom den finner at det har oppstått alvorlig skade vil en slik protest være gyldig og kan høres. Protestkomitéen ved 'Høstskvulp' har ikke benyttet seg av denne muligheten. Avgjørelse: Appellen tas til følge. Rainbow Dancer gjeninnsettes i resultatlistene. Oslo, 7. november 2001 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

151 NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , NOR 98 Seilmakeren mot NOR 127 Krut Lisa Appellant : NOR 127 Krut Lisa Appellens bakgrunn. Under 'Nisseseilasen' i Hjellestad observerer NOR 98 'Seilmakeren' at tre andre båter ikke runder et utlagt merke ved Spikaren som beskrevet i seilingsbestemmelsene. Seilmakeren setter protestflagg, men gjør ikke ellers noe forsøk på å informere båtene om protesten, blant annet på grunn av avstanden til de tre båtene. Før Seilmakeren går i mål møter hun Krut Lisa som har vært i mål. Båtene passerer hverandre på kort avstand uten at Seilmakeren forsøker å praie eller informere Krut Lisa. Etter målgang skriver og leverer Seilmakeren en skriftlig protest mot de tre båtene. Deretter gir hun, omtrent en time etter målgang, beskjed til Krut Lisa om protesten. De andre to båtene blir ikke informert om protesten og blir heller ikke innkalt til høringen. Protesten blir hørt med Seilmakeren og Krut Lisa til stede, og de tre båtene Seilmakeren observerte blir diskvalifisert for brudd på regel 28.1 Seile løpet. NOR 127 'Krut Lisa' appellerer avgjørelsen og hevder at det har blitt begått avgjørende formelle feil av protestkomitéen. Krut Lisa hevder protesten skulle vært avvist som ugyldig ettersom Seilmakeren ikke informerte om sin hensikt til å protestere da den gjorde observasjonen ved runding av Spikaren. Derved mener Krut Lisa at hun har blitt fratatt muligheten til selv å kontrollere hvorvidt protestflagget ble satt som krevet i 61.1(a) og også at hun har blitt fratatt muligheten til å skaffe seg vitner som kunne hjelpe ved høringen. Krut Lisa hevder videre at informasjon om protesten først ble mottatt en time etter at de hadde forlatt båten i egen båthavn. Krut Lisa viser også til at en av dommerne var interessert part. Dette kom frem under høringen, men uten at Krut Lisa der og da kom med formelle innvendinger mot dommeren. Den bestemte dommeren seilte på en båt i samme klasse som Krut Lisa, og denne båten tjente på at Krut Lisa ble diskvalifisert. Regel- og appellkomitéen bemerker: Regel 61.1(a) pålegger en båt som har til hensikt å protestere å informere den andre båten ved første rimelige anledning. Når protesten gjelder en hendelse i kappseilingsområdet som båten selv er involvert i eller ser, skal den ved første rimelige anledning både rope 'Protest' og tydelig vise et rødt flagg. Dersom den andre båten er utenfor praiehold trenger man ikke praie der og da, - det rekker med å sette protestflagg (for båter over 6m) og så informere ved første rimelige anledning etter hendelsen.

152 Regel 28.1 sier: 'En båt skal starte, passere hvert merke på dets bestemte side og i riktig rekkefølge, og fullføre, slik at en snor som representerer dens kjølvann fra den starter og til den fullfører ville, hvis den ble strammet til, passere hvert merke på dets bestemte side og berøre hvert rundingsmerke...den kan rette enhver feil for å overholde denne regel, under forutsetning av at den ikke allerede har fullført.' En båt som runder eller passerer et merke på feil måte bryter ikke mot noen regel før den fullfører, og kravet om å vise protestflagg og informere gjelder først fra dette øyeblikk. En protestkomité bør likevel akseptere et flagg og en praiing ved det tidspunkt en båt runder eller passerer på feil måte. Dersom en båt praier en annen ved en slik anledning, og den andre båten deretter retter sin feil, er det mulig for en tredje båt å protestere mot båten som retter feilen under regel 41 Hjelp fra utenforstående. Det er korrekt som Krut Lisa hevder, at et av medlemmene i protestkomitéen var interessert part. Det var ikke riktig av vedkommende å ta del i høringen annet enn eventuelt som vitne (regel 63.4). Det påligger likevel en seiler et ansvar for å si fra når han blir oppmerksom på forhold som kan gjøre noen til interessert part. Dette forholdet kom frem under høringen, og Krut Lisa kom ikke med innsigelser der og da. Kappseilingsreglene har strenge og spesifikke krav når det gjelder protester. Dette er for å beskytte rettighetene til den enkelte seiler. Reglene er ikke ment som en hjelp for en seiler til å vri seg unna et regelbrudd på grunn av formaliteter. Uten hensyn til om en protesterende båt har oversett noen av de formelle kravene til en protest, skal enhver deltager iaktta seilsportens grunnleggende prinsipper for sportsånd slik de er formulert i regel 2 og i det 'Grunnleggende prinsipp' som er nedtegnet innledningsvis i regelboken. Dersom en deltager innser at den ikke har seilt løpet, understreker dette prinsippet at den skal trekke seg. Avgjørelse: Appellen tas til følge. Protesten sendes tilbake til ny behandling av en protestkomité uten interesserte parter som medlemmer. Protestkomitéen pålegges å ta stilling til hvorvidt det hadde vært rimelig mulig for Seilmakeren å informere Krut Lisa da båtene passerte hverandre etter at Krut Lisa hadde gått i mål. Dersom protestkomitéen finner at det ikke hadde vært rimelig mulig må den fastslå hvor lang tid det tok fra båtene gikk i mål til Krut Lisa ble informert, og om dette var første rimelige anledning. Hvis protestkomitéen finner at protesten er gyldig, skal den høre protesten og partene skal gis anledning til å føre de vitner de ønsker. Oslo, 19. januar 2002 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

153 Appeller 2000

154 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , NOR 3110 mot Tønsberg Seilforening Appellant : NOR 3110 Appellens bakgrunn. Ved 2. seilas av Tønsberg Seilforenings Sommerregatta 2. juli 2000, ble to seilere notert med OCS. Den ene av disse ba om en høring. To andre båter, NOR 3107 og NOR 3110, ble innkalt som vitner ved høringen. Resultatet av høringen var at ingen godtgjørelse ble gitt, men de to vitnene og båten som ba om høringen ble alle notert som OCS og diskvalifisert av protestkomitéen. 30. juli skriver NOR en appell til Norges Seilforbund. R&A bemerker: 1 I henhold til Appellprosedyrer, Kappseilingsregel F2.1, skal en datert appell sendes NSF innen 15 dager etter at appellanten har mottatt protestkomitéens skriftlige avgjørelse. 2 Appellen ble skrevet fire uker etter den aktuelle høringen. Avgjørelse: Appellen er ikke gyldig og kan ikke behandles av Regel- og appellkomitéen. Oslo, 5 september 2000 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

155 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appellsak nr. : , Anmodning om hjelp til regeltolkning Regel- og appellkomitéen har mottatt en anmodning om hjelp til regeltolkning. Komitéen vil svare på spørsmålene kronologisk. Anmodning om fortolkning av reglene I appellsak nr. 1, 1999 behandlet NSF en hendelse der en jolleseiler hadde latt en annen seiler i en annen klasse bemanne båten sin i en av kappseilasene i en regatta. R&A avgjorde at med mindre annet er beskrevet i seilingsbestemmelsene står det eieren fritt å la hvem som helst seile båten. Poengene vil da gå til båten uansett hvem som bemanner den. I et stevne som nylig ble arrangert av Bergens Seilforening var båt N1 påmeldt av X, som også var skipper om bord. Båt N2, eid av Y, var ikke påmeldt. N1 seilte de to første seilasene i regattaen. Deretter ønsket X å seile resten av regattaen med N2, som ville bli påmeldt av Y etter at to seilaser var avviklet. Spørsmål 1: Dersom der ikke var noen påmeldingsfrist i reglene, kunne regattastyret akseptere en slik etteranmeldelse? Svar 1: Ja. Dersom stevnets regler ikke inneholder noen restriksjoner vedrørende påmeldingsfrist vil regattakomitéen kunne akseptere en etteranmeldelse. Spørsmål 2: Ville poengene N1 og N2 oppnådde i stevnet bli å tildele de respektive båtene eller X? Svar 2: Poengene vil bli tildelt båtene. Mange stevner har i tillegg restriksjoner vedrørende hvem som seiler båtene - både skipper og mannskap. Spørsmål 3: Årsaken til Xs henvendelse: N1 ble i seilas nr 2 fysisk skadet av en annen deltagende båt. Juryen avgjorde at N1 hadde retten til veien. Etter Xs oppfatning var det ikke tilrådelig å utbedre skaden slik at båten kunne seiles i de påfølgende seilaser.

156 Kunne N1 få godtgjørelse for sin vesentlig forverrede plassering? Svar 3: Ja. Dersom kravene om godtgjørelse i regel 62.1(b) er fylt har båten rett til godtgjørelse. Kravene innebærer også at båtens plassering i kappseilasen eller serien har blitt vesentlig forverret uten feil fra dens egen side. Spørsmål 4: Kunne denne godtgjørelsen være at N1 fikk benytte poengene som N2 oppnådde i de 4 siste seilasene i regattaen i sitt sammenlagte resultat? Det forutsettes at N2 gir avkall på å benytte disse poengene. Svar 4: Ja. En protestkomité har mange muligheter når det gjelder å vurdere hva slags godtgjørelse som skal gis. En mulighet her kunne være å la N1 benytte en annen båt. Den nye båten vil da ikke være påmeldt til regattaen, men er kun en erstatning for den skadede båten. Det bør likevel stilles praktiske krav til den nye båten. ( Målebrev o.l.) Spørsmål 5: Ville svaret på spørsmål 4 bli annerledes dersom juryen var uenig med X i at skaden på N1 ikke lot seg utbedre før den påfølgende seilas? Svar 5: Ja. Det er protestkomitéen og ikke seileren som tar alle avgjørelser vedrørende godtgjørelse, og det blir følgelig dens avgjørelse hvorvidt skaden kan utbedres. Spørsmål 6: Ville N1 kunne benytte seg av poengene til N2 også dersom N2 ble seilt av et annet mannskap enn X? Svar 6: Dersom stevnets regler ikke sier noe om dette forhold, kan enhver deltagende båt bytte mannskap mellom seilasene dersom de ønsker det. Dette har i seg selv ingen sammenheng med en godtgjørelse sak. Oslo, 5 september 2000 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

157 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appellsak nr. : , Anmodning om hjelp til regeltolkning Regel- og appellkomitéen har mottatt en anmodning om hjelp til regeltolkning fra arrangøren av Norgesmesterskapet i Matchseiling Bakgrunn for henvendelsen Ved NM i Matchseiling 2000 gjorde forholdene at man måtte avbryte seilingen etter 2 flights i semi finalene. På det tidspunktet var resultatet i den ene semifinalen 1-1 og i den andre 2-0. Ettersom det ikke ble seilt mer valgte arrangøren å se bort fra semifinalene og benytte resultatet fra Round Robin som endelig resultat. Mesterskapet skulle bestått av en Round Robin (alle-mot-alle serie), semifinaler og finale. Seilingsbestemmelsene var i henhold til NM regler og ISAF Standard Sailing Instruction. R&A bemerker: Seilingsbestemmelsene har følgende ordlyd: C13.3 Knock-out Series Ties (including 0-0) between two competitors in a knock out series shall be broken by the following methods, in order, until the tie is broken. The tie shall be decided in favour of the competitor who; (a) has the highest place in the most recent round robin series, applying rule C13.2 if necessary. (b) has won the most recent match in the event between the tied competitors. Etter Round Robin var resultatet som følger: Nr 1 GVS (7poeng), Nr 2 HHJ (6poeng), 3 HOK (5poeng), 4 GDA (4poeng) Disse fire gikk så videre til to semifinaler med resultat som følger: Semifinale 1: GVS - GDA 1-1 Semifinale 2: HOK - HHJ 2-0

158 I henhold til seilingsbestemmelsene skal Semifinale 1 avgjøres på bakgrunn av resultatene i Round Robin, slik at GVS er vinner av denne og går videre til finalen, mens GDA går til bronsefinalen. I den andre semifinalen er HOK vinner og går direkte til finalen mens HHJ går til bronsefinalen. Så vel finalen som bronsefinalen står med resultat 0-0 ettersom de ikke ble seilt. De skal da hver for seg gis et resultat basert på Round Robin. Dette gir for NM i Matchseiling 2000 følgende sluttresultat: Nr 1 og Norgesmester GVS Nr 2 HOK Nr 3 HHJ Nr 4 GDA Arrangøren gir uttrykk for at de føler det ville være mest 'fair' å dele ut to sølvmedaljer i denne situasjonen i stedet for å be HHJ om å levere tilbake medaljene de allerede har fått. R&A har forståelse for dette synet og håper alle parter vil være fornøyd med en slik løsning. Oslo 5. september 2000 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

159 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appellsak nr : Anmodning om bekreftelse eller korrigering fra Protestkomiteen ved Askøy Rundt 2000 Protest NOR 8888 mot NOR 9999 Protestkomiteen ved Askøy Rundt 2000 har sendt en rekke spørsmål til NSF, sammen med en forespørsel om bekreftelse eller korrigering av sin avgjørelse i protesten mellom NOR 8888 og NOR NOR 8888 har appellert protestkomiteens avgjørelse ( Appell ). Appellen og denne forespørselen er behandlet under ett, som Appell 4 & 5. Sakspapirene er felles. Dette dokument er ment å skulle gi generelle svar på de spørsmål som stilles fra protestkomiteen. Spørsmål 1 Når en båt får endret sitt måltall / lystall, fra hvilket øyeblikk trer det i kraft? Svar fra Regel & Appell Et måltall er gyldig fra det tidspunkt det organisasjonsledd som fastsetter måltallet kunngjør sitt vedtak, og inntil det erstattes av en ny kunngjøring. Kunngjøringen kan skje ved innføring i en sentral database som er tilgjengelig for alle, ved informasjon direkte til regattastyret, eier eller andre involverte. Spørsmål 2 Når en båt har fått anledning til å levere inn sitt lysbevis / målebrev ihht regel Er da ''stevnets slutt'' når båtene har gått i mål i siste regatta, eller når evt. Protester er ferdig behandlet, eller ved premieutdelingen noen uker senere, eller ved et annet tidspunkt? Med andre ord, er det mulig å levere et målebrev etter at en har gått i mål på siste regatta men før protestbehandlingen, eller før premieutdelingen? Svar fra Regel & Appell En båt som etter regel 78.2 erklærer at den vil levere inn målebrev før stevnets slutt, må foreta denne innleveringen tidsnok til at regattastyret - uten å måtte vente - kan få båten med på den endelige resultatlisten. Spørsmål 3 Når en båt har fått anledning til å levere inn lysbevis / målebrev ihht regel 78.2, - og det legges inn protest på at båtens måltall ikke er korrekt og båteier er kjent med at det foreligger en protest og at saken diskuteres, uten at han er formelt informert av offisiell person om endret lystall. Kan da båten levere et lysbevis inn etter siste regatta og før protestbehandling, uten selv å foreta undersøkelser om hvorvidt dette fortsatt er korrekt eller ikke, men leve på at det er det eneste han har mottatt? Forandrer saken seg dersom det er snakk om et midlertidig lysbevis? 1

160 Svar fra Regel & Appell En båteier kan levere inn et målebrev når han er i god tro. Dersom båteier er i tvil om måltallet er gyldig, skal han gjøre regattastyret oppmerksom på det. Spørsmål 4 Regel 78.1 bruker uttrykket ''forblir gyldig''. Ligger det i dette også at båteier har en egen plikt til å holde seg informert og undersøke om hans lystall av noen grunn skulle være endret, uten at vedkommende har fått melding? Hvordan vil vurderingen være dersom det er snakk om et midlertidig lysbevis? Svar fra Regel & Appell Båteiers plikter under regel 78.1 er å sørge for at de fysiske forhold målebrevet er basert på (skrog, rigg, seil etc.) ikke endres. Han plikter ikke å holde seg kontinuerlig informert om hva LYS-komitéene forstar seg. Dette gjelder også når målebrevet er midlertidig. Spørsmål 5 Hvor går grensen for god sportsånd / ærlig seilas og forholdet til regel Hvor langt må en diskusjon og formaliteter om en båts / båttypes måltall ha nådd og båteierens kunnskaper om diskusjonen være kommet, før en kan si at grensen for god sportsånd / ærlig seilas er brutt, eller regel 78.1? Svar fra Regel & Appell Det springende punkt er om eieren er i god tro når han leverer inn målebrevet. Han overskrider grensen for god sportsånd dersom han leverer inn et målebrev og er - eller burde være - i tvil om det er gyldig. Spørsmål 6 Dersom en båt, som i dette tilfelle får seile på et målebrev med lavere lystall enn vedtatt, ikke har fått dette skiftet ut pga feil fra NSF, til tross for vedtak om å endre lystallet. Er det da begått en feil av noen, sett i forhold til regel 62? Vi kan ikke se at en feil fra et ''forbunds'' side - er omtalt som grunn for godtgjørelse. Like fullt skulle det kanskje vært naturlig at de øvrige båtene skulle ha anledning til å be om godtgjørelse, da de konkurrerer mot en båt som, hvis alle rutiner hadde fungert, skulle hatt et høyere tall. Vi ser ikke rom for å gi slik godtgjørelse, selv om vi kanskje ville finne det rimelig. Er det korrekt vurdert i dette tilfellet? (Kommentar: NSF har bekreftet at det ble gitt feil informasjon.) Svar fra Regel & Appell Når et vedtak om et nytt måltall ikke er kunngjort, er det ikke trådt i kraft. Dette gjelder også når manglende kunngjøring skyldes en feil. Ingen båter kan få godtgjørelse for feil gjort av andre organisasjonsledd enn regattastyret. Spørsmål 7 Dersom en regatta-arrangør skal kontrollere et lysbevis / målebrevs riktighet, hvem er da riktig instans å henvende seg til? Svar fra NSF's administrasjon NSF's sekretariat v/leder av båtkontor eller generalsekretæren er korrekt kontrollinstans. For øvrig arbeides det nå med en omlegging av Lys-systemet slik at databasen blir tilgjengelig elektronisk via Seilforbundets webside, og oppdateringsfrekvens vil bli listet så lesere kan vurdere evt. Mulighet for feilinformasjon. 2

161 Spørsmål 8 Hvordan skal en være trygg på at lokale Lys komitéer sitter inne med samme data som NSF administrasjon / NSF respitt komité, slik at midlertidige lysbevis blir like til det som gjelder for tilsvarende båter andre steder i landet? Svar fra NSF's administrasjon NSF arbeider med et tillitsmannsapparat og per i dag er det ikke kapasitet for kontinuerlig arbeid og oppdatering. Omlegging (se punkt 7) vil bedre dette. Spørsmål 9 Hvordan sikres at identiske båter, i forskjellige deler av landet ikke seiler med forskjellige måletall? Svar fra NSF's administrasjon Dersom et lystall fastsettes for en C-båt et sted i landet, sendes ikke automatisk informasjon til alle andre kretser. (Forbedring: se punkt 7) Spørsmål 10 Hvordan sikrer vi at når vedtak foreligger i Respitt komitéen - så blir disse vedtak korrekt referert og tilgjengelige for lokale lys komitéer som skal utstede midlertidige lysbevis? Eksempel ble det vedtatt å endre X-362-sport til 1,29 til ''Færder'n'' - mens NSF sekretariat svarer til HSK lys komité 14. august 00 at lystallet for slike båter er 1,27? Svar NSF's administrasjon Det ble gjort en feil og det beklages, spesielt når følgende ble så omfattende. Spørsmål 11 Burde ikke lystallene, også for C-båter, finnes på en tilgjengelig og oppdatert database som foreninger og regatta-arrangører kan gjøre seg nytte av? Svar fra NSF's administrasjon Jo, og det er under utarbeidelse. Spørsmål 12 Hvor lang tid vil være normal behandling i NSF fra innsendelse av midlertidige lysbevis til normalt lysbevis utstedes og fra endring foretas i NSF's respitt komité til båten mottar skriftlig meddelelse? Svar fra NSF's administrasjon Vi forsøker å holde behandlingstid til 1-2 uker, avhengig av sesong. Behandling forutsetter at fullstendig informasjon er mottatt av administrasjonen. Oslo, 6. desember 2000 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder 3

162 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. 4 & : PK Askøy Rundt & NOR 888 mot NOR 9999 Appellanter : Protestkomiteen ved Askøy Rundt & NOR 8888 Etter en protest ved Askøy Rundt 2000 har NSF mottatt både en anmodning om bekreftelse eller korrigering av avgjørelsen fra protestkomitéen ved stevnet og en appell fra den protesterende part. Anmodningen fra protestkomitéen inneholdt i tillegg en rekke spørsmål vedrørende prosedyrer i forbindelse med måletall / lystall. Disse spørsmålene vil bli forsøkt besvart separat. Appellens bakgrunn NOR 9999 meldte seg på til Askøy Rundt 2000 med lystall 1,27. Regattakomitéen fikk en muntlig bekreftelse av måletallet fra HSK's LYS komité formann. Regattasjefen aksepterte å motta målebrevet pr faks mandag NOR 8888 kontaktet både Hordaland Seilkrets LYS komité formann, skipper på NOR 9999 og regattakomitéen før start og opplyste at NOR 9999's måletall skulle være 1,29 og ikke 1,27. NOR 8888 leverte en gyldig protest med følgende beskrivelse av hendelsen: NOR 9999 startet i regattaen med feil måltall. PE ble gjort oppmerksom på dette av SV før start i klassen. Protesten ble hørt mandag Askøy Seilforening v/ protestkomitéens formann hadde da mottatt et midlertidig lysbevis for NOR 9999, utstedt av HSK lyskomité den 4. august Beviset hadde lystall 1,27. Før høringen hadde protest komitéens formann på telefon vært i kontakt med et medlem av NSF's respittkomité samt NSF's generalsekretær. Det ble bekreftet fra respittkomiteen at båten skulle ha et høyere måletall og at dette var meddelt NSF's sekretariat, som skulle foreta utsendelse av nytt lysbevis. NSF's generalsekretær bekreftet at NSF ikke hadde utsendt lysbevis til NOR Protestkomitéen konkluderte med at NOR 9999 hadde seilt med et midlertidig lysbevis og at til tross for at NSF's respittkomité hadde foretatt et vedtak om nytt lystall hadde NOR 9999 ikke mottatt noen skriftlig meddelelse hverken fra HSK lys komité eller NSF. Protestkomitéen fant det heller ikke dokumentert at NOR 9999 skulle ha mottatt noen muntlig meddelelse fra noen offisiell representant. Protesten ble ikke tatt til følge - NOR 8888 appellerte avgjørelsen.

163 R&A bemerker: NOR 9999's midlertidige lysbevis har som kommentar at båten ikke er målt i LYS og at Mål storseil mangler. Båten kan ikke få lysbevis fra NSF før måling er foretatt. Ettersom de nødvendige målinger ikke var foretatt er det midlertidige lysbeviset ugyldig og skulle ikke vært utstedt. Arrangøren har akseptert NOR 9999's midlertidige lysbevis. Det foreligger ingen protest mot NOR 9999 for å ha seilt med ugyldig lysbevis. Så vel protestkomitéen som NOR 8888 hadde anledning til å levere en protest mot NOR 9999 for dette forhold så snart de ble klar over kjensgjerningene. Regel & Appellkomitéen har ikke myndighet til å ta dette forhold med i behandlingen av appellen. Avgjørelse Appellen tas ikke til følge. Offisielle ISAF regelfortolkninger finnes i ISAF Case 80. Oslo 6. desember 2000 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

164 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , Drake NOR 271 mot Drake NOR 267 Appellant : NOR 271 Appellens bakgrunn. I en seilas i Nordisk Mesterskap for Drake 2000, kom NOR 271 for babord halser og NOR 267 for styrbord halser. NOR 271 stagvendte til styrbord i le av NOR 267, og fullførte stagvendingen klar forenom NOR 267 og mer enn 2 båtlengder fra bidevindsmerket. NOR 267 hadde større fart og etablerte overlapp i lo. NOR 271 loffet til vindøyet for å skyte merket, NOR 267 svarte. NOR 271 falt deretter av for å runde merket, og berørte NOR 267. Begge båtene protesterte. Protestkomitéen ble ikke overbevist om at NOR 267 kunne holde av veien. Fordi den fant at berøringen var lett og uunngåelig, valgte den å ikke straffe noen av båtene. NOR 271 appellerte. R&A bemerker: Regel 63.6 pålegger en protestkomité å fastslå kjensgjerningene og basere sin avgjørelse på dem. En protestkomité kan ofte ha problemer med å finne sikker informasjon om hva som foregikk i en hendelse mellom båter. Båtene kan ha sterkt divergerende oppfatninger om hendelsen, og ikke sjelden mangler pålitelige vitneutsagn. Det er forståelig at en protestkomité finner slike situasjoner vanskelig. Ikke desto mindre er det komitéens plikt å fastlegge kjensgjerningene, uansett hvor sviktende grunnlaget kan synes å være. Kjengjerninger i reglenes forstand er konkrete utsagn om hva som foregikk på vannet. Det kan være hvilke halser båtene var for, om der var overlapp eller ikke, og hvilken avstand der var mellom båtene. Når en protestkomité sier at A holdt av veien for B, er dette ikke en kjensgjerning, men en regelfortolkning.

165 I forhold til disse retningslinjene lar de kjensgjerningene protestkomitéen har funnet mye tilbake å ønske. Når en protestkomité uttaler seg så vidt upresist, vanskeliggjør den arbeidet ved en eventuell appell og øker risikoen for at saken må sendes tilbake til ny høring, med de ulemper dette medfører for deltagere og arrangører. Når protestkomitéen har funnet kjensgjerningene, skal den fatte en avgjørelse basert på disse. I dette tilfellet har protestkomitéen informasjoner fra begge båtene om at der var berøring mellom dem. Med meget få unntak innebærer dette at der har vært et regelbrudd. Denne hendelsen var ikke blant unntakene. Det var derfor ikke riktig av protestkomitéen å unnlate å straffe én av båtene. Avgjørelse: Regel- og appellkomitéen finner av de kjensgjerninger som kan trekkes ut av protestkomitéens behandling at NOR 271 har brutt regel 16. NOR 271 noteres med DSQ, og resultatlisten endres tilsvarende. Oslo, 6 desember 2000 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

166 Appeller 1999

167 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , NOR 2998 mot Protestkomitéen Appellant : Optimist NOR 2998 Appellens bakgrunn. I fjerde og siste seilas ved Thorvalden bytter fire optimister og fire Europajoller rormann. Etter seilasen blir det levert en rapport fra regattakomitéen til protestkomitéen. Rapporten beskriver rormannsbyttet, og anmoder protestkomitéen om å vurdere lovligheten av dette også i forhold til regel 60.2(c). Protestkomitéen behandler rapporten som en protest, og protesten blir behandlet samme dag. NOR 2998 er eneste seiler som møter til behandlingen. Protestkomitéen finner som kjensgjerning at rormannsbyttet har funnet sted, og diskvalifiserer NOR 2998 fra alle seilaser i regattaen. Komitéen anvender regel 2 Ærlig seilas som grunnlag for kjennelsen. NOR 2998 appellerer avgjørelsen. I sin appell beskriver NOR 2998 flere forhold ved regattaen. NOR 2998 hevder at disse forhold ikke er i henhold til gjeldende regler og prosedyrer. NOR 2998 stiller spørsmålstegn ved hvorvidt hele regattaen på bakgrunn av disse feil kan være gyldig. NOR 2998 ber også Regel- og appellkomitéen om å ta stilling til hvorvidt protesten fra regattakomitéen kan ha vært gyldig. R&A bemerker: 1 Kappseilingsreglene inneholder ikke noe forbud mot å bytte rormann i løpet av en kappseilas. Et slikt forbud kan innføres ved å beskrive det i Kunngjøringen og Seilingsbestemmelsene. Det var ikke gjort for denne regattaen. 2 Klassereglene for Optimist inneholder ingen bestemmelser som sier at man ikke kan bytte rormann i løpet av en regatta. Det er heller ingen aldersgrense for å seile Optimist, annet enn ved VM og andre større stevner der dette er satt inn i stevnets regler. 3 Det er ikke korrekt å diskvalifisere en båt fra en hel serie ved å anvende regel 2. Et brudd på regel 2 skal straffes med en diskvalifikasjon som skal telle med i et sammenlagtresultat (DND). Det er kun regel 69 som gir anledning til å diskvalifisere en båt fra en hel serie dersom ikke annet er beskrevet i seilingsbestemmelsene. 4 Feil og mangler ved seilingsbestemmelsene og gjennomføringen av arrangementet er ikke behandlet i en protesthøring, og kan derfor ikke appelleres. Det eneste NOR 2998 kan appellere er protestkomitéens fortolkning av en regel eller protestkomitéens fremgangsmetode i en høring. Arrangøren bør likevel merke seg at det skal være samstemmighet mellom

168 Kunngjøringen og Seilingsbestemmelsene. Seilingsbestemmelsene kan ikke endres muntlig på vannet dersom dette ikke er beskrevet i seilingsbestemmelsene. Dersom et stevne skal være en del av en Cup er det også nødvendig at dette settes inn i reglene for stevnet. 5 Ingen av båtene brøt noen regel da de byttet rormann før stevnets siste seilas. Avgjørelse: Appellen taes til følge. NOR 2998 gjeninnsettes i resultatene med sine plasseringer fra alle fire seilasene. Tilstede under behandlingen: Kjell Henanger Olav Klingenberg Thomas Kresse Marianne O. Middelthon Oslo 25. august 1999 Marianne Orvin Middelthon Komiteleder

169 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , Expressen mot Regattakomité - Nr 19 rundt Appellant : Expressen Appellens bakgrunn. Ved avgjørelse datert 24. mai har protestkomitéen i Stord Seilforening besluttet å innrømme Marmari en godtgjørelse på 37 minutter på bakgrunn av at Marmari hadde fulgt oppfordringen fra grunnstøtt båt "Sea Girl" om å yte assistanse. Protestkomitéens møtereferat inneholder intet om de formelle sider ved saksbehandlingen. Regattaen ble avholdt 22 mai. Marmari har i redegjørelse datert 24. mai beskrevet hendelsesforløpet. Her fremgår: Straks etter regattaen gikk han til regattakontoret hvor han møter regattasjefen(som også er medlem av protestkomitéen) og spør hvordan han skal forholde seg. Regattasjefen sier selv at "dette tar vi på strak arm". Det er uklart om regattasjefen deretter konfererte med protestkomitéen eller om han tok avgjørelsen selv, men korrigert tid etter godtgjørelse ble slått opp det er noe uvisst når. Den 24. mai skriver Expressen til regattasjefen en "protest/klage" over resultatet. Regattasjefen svarer samme dag at klagen ikke vil bli tatt til følge. Fremdeles samme dag, antagelig etter oppfordring fra regattasjefen, skriver Marmari søknad om godtgjørelse med redegjørelse som nevnt ovenfor. Deretter behandles søknaden i en amputert protestkomité (kun to av åtte medlemmer er tilstede), og avgjørelsen, godtgjørelse med 37 minutter, stadfestes. 25. mai skriver Expressen til regattasjefen og påpeker at det har skjedd formelle feil under saksbehandlingen. Samme dag får han til svar at avgjørelsen vil bli opprettholdt. 29 mai sender Expressen en appell til Norges Seilforbund. R&A bemerker: 1. Da Marmari oppsøker regattasjefen burde denne ha informert ham om at søknad må være skriftlig og innen protestfristen, med mindre forlengelse blir gitt. Regel Regattasjefen kunne også ha anmodet protestkomitéen om å vurdere godtgjørelse. En slik anmodning er ikke avhengig av Marmaris skriftlige søknad, Regel 60.2(b) 2. Det regattasjefen tilsynelatende gjør, er å ta avgjørelsen selv. Det har han ikke myndighet til.

170 3. Marmari ville, dersom prosedyrereglene hadde blitt fulgt, åpenbart hatt krav på godtgjørelse. Regel- og appellkomitéen finner at den godtgjørelsen som ble gitt etter omstendighetene virker riktig og rimelig. 4. Expressen var ikke part i Marmaris godtgjørelsesak, og kunne derfor hverken kreve gjenåpning eller appellere. Expressen kunne ha søkt godtgjørelse selv, for feil gjort av regattakomitéen. En slik søknad måtte være fremsatt skriftlig og innen to timer etter oppslaget. Regel- og appellkomitéen har ikke informasjon om at så har skjedd. Under enhver omstendighet kan Regel- og appellkomitéen ikke se at den godtgjørelsen Marmari har fått har forverret Expressens plassering på en slik måte at den kan gis godtgjørelse. Avgjørelse: Appellen taes ikke til følge. Tilstede under behandlingen: Kjell Henanger Olav Klingenberg Thomas Kresse Marianne O. Middelthon Oslo 25. august 1999 Marianne Orvin Middelthon Komiteleder

171 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , NOR 5887 «URO» mot NOR 4295 «SIRIUS» Appellant : NOR 4295 «SIRIUS» Appellens bakgrunn. Under Færderseilasen observerte «URO» at «SIRIUS» benyttet motor, angivelig for å overholde vikeplikten for nyttetrafikk. «URO», som var av den oppfatning at «SIRIUS» vant distanse på hendelsen, heiste protestflagg. Hun praiet ikke, da avstanden til «SIRIUS» etter hennes oppfatning var så stor at denne ikke ville kunne oppfatte noe. Etter å ha kommet i land i Horten, så «URO» etter en representant for «SIRIUS», uten å finne noen. «URO» leverte sin protest innen fristen. I protesten beskriver «URO» hendelsen slik:»sirius» brukte motor, men kjørte ikke tilbake. Båten vant distanse. I Færderseilasen behandles protester av 3 paneler, og en juryleder fordeler arbeidet mellom dem. Denne protesten ble kunngjort til høring kl. 1730, men panelet utsatte høringen til kl da ingen representanter for partene møtte frem. Formannen for panelet anfører: Kl var ingen av partene møtt frem. Protesten ble ikke behandlet. 25 min. senere, kl. 2015, møtte en representant for «URO» opp, og juryleder henviste protesten til et annet panel. Dette panelet hørte protesten og tok den til følge. «SIRIUS» appellerte avgjørelsen og påstår at den er i strid med regel 61.1(a) om å varsle den påprotesterte båt. R&A bemerker: 1 Det var ikke riktig av det første panelet å unnlate å behandle protesten med den begrunnelse at ingen representant for partene var tilstede. Regel 63.1 pålegger protestkomitéen å behandle alle protester som er levert til regattastyret, med mindre den protesterende part tillates å trekke protesten. 2 Det første panelet undertegnet protestskjemaet, satte dato for avgjørelsen og leverte skjemaet som avsluttet. 3 Det var ikke riktig av det neste panelet å gjenåpne protesten av den grunn at én av partene senere møtte frem. En protest kan bare gjenåpnes på et slikt grunnlag dersom en part har hatt saklig grunn for ikke å møte frem til det kunngjorte tidspunkt, regel 63.3 (b). Det foreligger ingen indikasjoner på at så var tilfelle i denne saken.

172 4 Det var ikke riktig av det andre panelet å fortsette høringen når det ble klart at «URO» ikke hadde praiet Protest!. Praiing er et ufravikelig krav for at en protest skal være gyldig, og denne protesten skulle ha vært avvist som ugyldig. Videre burde panelet ha observert at protesten ikke inneholder en akseptabel beskrivelse av hendelsen (regel 61.2 (b)), i det tid og sted ikke er identifisert. En slik mangel kan ikke rettes opp under høringen, og den gjør protesten ugyldig. Avgjørelse: Appellen taes til følge. Protesten avvises som ugyldig. «SIRIUS» korrigerte tid beregnes på nytt uten tidstillegg for bruk av motor i den aktuelle hendelse, og resultatlisten omberegnes tilsvarende. Tilstede under behandlingen: Kjell Henanger Olav Klingenberg Marianne O. Middelthon Oslo 25. august 1999 Marianne Orvin Middelthon Komiteleder

173 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , NOR 128 mot NOR 101 Appellant : NOR 101 Appellens bakgrunn. I det internasjonal knarrmesterskapet 1999 kom NOR 128 for styrbord halser mot toppmerket. Her møtte den NOR 101 for babords halser. Protestkomitéen sier i kjensgjerningene: Båt 101 slår innenfor 2 båtlengder fra kryssmerket. Båt 128 må endre kurs. Komitéen anvender regel 18.3(a), og diskvalifiserer NOR 101. Protestkomitéen sier i referatet fra høringen ingenting om hvorvidt NOR 128 har vist protestflagg og praiet Protest. NOR 101 appellerer, dels på gyldigheten av protesten, og dels på at den ikke fikk tid til å forberede seg før høringen. I den påfølgende korrespondanse i saken fremgår det at NOR 128 har bekjentgjort at den har til hensikt å protestere, men at den ikke er sikker på om det ble praiet Protest. NOR 128 sier videre i sine kommentarer: Jeg har oppfattet det slik at det å rope protest ikke er den eneste måten å praie på. Regel og appellkomitéen bemerker: 1 Det er ikke uvanlig at en påprotestert båt verken har sett protestflagg eller oppfattet praiing. Dersom en protesterende båt forsikrer at den har satt flagg og praiet, og der ikke er noen indikasjoner på det motsatte, bør protestkomitéen likevel godta protesten som gyldig. I dette tilfelle kan den protesterende ikke fastslå om den har praiet med ordet Protest, eller med et lignende begrep. Som følge av regelendringene i 1997, er ordet Protest det eneste akseptable begrep for en slik praiing. Denne protesten skulle derfor vært avvist som ugyldig. 2 Dersom en part i en protest mener han ikke har fått tilstrekkelig tid til forberedelse, må han ta dette opp ved innledningen til høringen. Blir henstillingen avvist, kan han appellere. Dersom han ikke fremmer sine innsigelser under høringen, kan han ikke appellere på dette grunnlag senere.

174 3 Kjensgjerningene, slik de er fastlagt av protestkomitéen, gir ikke grunnlag for å anvende regel 18.3 (a). Denne regelen utløses dersom båten for styrbords halser må endre kurs til høyere enn bidevind. Kjensgjerningene sier ikke noe om dette forhold. Avgjørelse: Appellen taes til følge. Protesten avvises som ugyldig. NOR 101 gjeninnsettes i resultatlisten på den plass den fullførte. Oslo 13. oktober 1999 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

175 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , N 5830 mot N 4978 i Swang Cup Appellant : N 4978 Appellens bakgrunn: Etter fredagens seilas i Swang Cup leverer N 5830 en protest mot N Protesten gjelder en båt mot båt hendelse ved starten av seilasen. Protesten ble hørt etter protestfristens utløp etter lørdagens seilas. Protestkomitéen fant protesten gyldig. Partene ga sine vitneforklaringer, og ble deretter spurt om de hadde vitner. N 5830 ba om å få benytte et vitne fra egen båt og dette ble akseptert av protestkomitéen. Begge partene ble sendt ut av rommet mens vitnet avga sin vitneforklaring, og vitnet forlot rommet uten at partene fikk anledning til å stille ham spørsmål. Etter at vitnet ble sendt ut fastslo protestkomitéen kjensgjerningene og avgjorde protesten. Partene ble deretter kalt inn igjen og komitéens formann leste opp avgjørelsen. N 4978 appellerte avgjørelsen med begrunnelse i at det var begått flere prosedyrefeil i forbindelse med høringen. R&A bemerker: 1 Regel 63.3 gjør det klart at partene i en protest har rett til å være tilstede under hele bevisopptaket. Dette inkluderer høring av vitner. Det var ikke riktig av protestkomitéen sende partene ut av rommet mens vitnet ga sin forklaring. 2 Regel 63.3 gjør det klart at partene i en protest har rett til å stille spørsmål til enhver person som avgir vitneforklaring. Det var ikke riktig av protestkomitéen å frata partene denne retten. 3 Det var ikke riktig av protestkomitéen å unnlate å la partene komme med en sluttbemerkning før protestkomitéen fastslo kjensgjerninger og avgjorde protesten. Avgjørelse: Appellen taes til følge. Protesten sendes tilbake for ny behandling av en annen protestkomité. Oslo, 19. oktober 1999 Marianne Orvin Middelthon Leder, Regel & Appellkomitéen

176 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen. Appell nr. : , Team Bergen mot Regattakomitéen Appellant : Team Bergen, NM lagseilas Optimist, 1999 Appellens bakgrunn. Ved Norgesmesterskapet i lagseilas for Optimister i Soon var Appendiks R Alternativ straff for brudd på regel 42 tatt med i reglene for stevnet. I den innledende serien ble en av båtene fra Bergen straffet for brudd på regel 42 i henhold til prosedyrene i Appendiks R. Før finaleserien startet ble protest komitéens formann spurt av trener og lagleder fra Bergen om hvilken straff som ville gjelde dersom samme seiler fikk et nytt gult flagg for brudd på regel 42. Protest komitéens formann svarte at R2.2 Andre protest ville gjelde, og at angjeldende båt i så fall ville måtte trekke seg fra seilasen dersom den ville unngå en DND. I finaleseilasene blir seileren igjen dømt for brudd på regel 42 og trekker seg fra seilasen. Da resultatlisten ble slått opp ble det klart at båten hadde fått 18 poeng for seilasen der båten trakk seg. Båten ba om en høring (søkte om godtgjørelse), og en muntlig høring med hele protestkomitéen tilstede ble avholdt. Søknaden ble ikke tatt til følge, og laget fra Bergen appellerte. Seilingsbestemmelsene sa bl.a. følgende: Protestkomitéens avgjørelser kan ikke appelleres. R&A bemerker: 1 Ved lagseilas benyttes til dels andre prosedyrer og regler enn ved andre former for seilas. Dette er en appell på en muntlig behandlet høring. Appellen består av flere spørsmålsstillinger, og Regel & Appell komitéen har, på grunn av sakens spesielle natur, valgt å kommentere disse til tross for at de befinner seg i grenseområdet for appeller. 2 Norges Seilforbunds regler for arrangement av Norgesmesterskap i lagseilas sier bl.a.: Juryens avgjørelser før finaleomgangen kan ikke appelleres. Dette må framgå av kunngjøringen og seilingsbestemmelsene. At arrangøren skriver i seilingsbestemmelsene at protestkomitéens avgjørelser ikke kan appelleres fratar ikke seilerne deres appellrett i finaleomgangen. 3 Appendiks R foreskriver en prosedyre for dømming av regel 42 på vannet. Det gir også seileren et valg. Seileren kan ikke pålegges å ta en straff på vannet. Dersom seileren velger IKKE å ta en straff når banedommerne har gitt signal om at de har observert et brudd på regel 42, vil seileren automatisk få en annen

177 straff. Denne er ment å skulle være strengere enn straffen seileren frivillig kan ta. Dersom seileren er uenig i det gule flagget, og velger å ikke ta en straff på vannet, kan han søke om godtgjørelse på vanlig måte og har krav på en høring. 4 Varianter av Gult flagg regler har vært benyttet ved de fleste store stevner for jolleklasser og til dels også kjølbåter de senere år. Ved mange VM for joller har det vært innledende runder, etterfulgt av finalegrupper. Det er vanlig praksis at Gult flagg regelen gjelder for hele stevnet. Svaret fra protestkomitéens formann var korrekt. Gjentatte brudd på regel 42 er å anse som juks. Dette er årsaken til at man ved tredje forseelse også kan bli gjenstand for tiltak under regel Lagseilas har et eget system for poengberegning. Systemet er beskrevet i D3.1. Poengsystemet har enkelte svakheter, og det foreligger endringsforslag for å rette opp disse svakhetene. Forslagene vil bli behandlet av ISAF s Racing Rules Committee med tanke på neste regelbok som kommer i Seileren fra Bergen har blitt rammet av en av disse svakhetene. En båt som ikke fullfører en seilas vil bli gitt 10 straffepoeng i tillegg til poeng for antall båter med rett til å kappseile. Dette gjelder uavhengig av årsaken til at seileren ikke fullfører. Regattakomitéen har i angjeldende tilfelle korrekt satt poengsummen til 18 poeng, hvilket er mer enn båten ville fått dersom den hadde unnlatt å ta straffen som foreskrevet i Appendiks R. 6 NSF s regler for NM i lagseilas foreskriver at Appendiks R kan gjelde. Regattakomitéen har ikke begått noe feil ved å anvende Appendiks R. Regel & Appell komitéen vil se nærmere på reglene for NM i lagseilas på dette punkt. 7 Regel 44.4(b) sier: En båt som tar en straff skal ikke straffes ytterligere i anledning samme hendelse med mindre den unnlot å trekke seg fra løpet når regel 44.1 påla den å gjøre det. Dette står i sterk kontrast til poengsystemet for lagseilas, som nettopp gir en dobbel straff i slike tilfeller. Forordet til Kappseilingsreglene gjør det imidlertid klart at når reglene i et appendiks gjelder, går de foran enhver motstridende regel i Del 1 7. Avgjørelse: Appellen taes ikke til følge. Oslo, 2. desember 1999 Marianne Orvin Middelthon Leder, Regel & Appellkomitéen

178 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , NOR 5830 ''Dilemma'' mot NOR 4978 ''Albertina'' Appellant : NOR 4978 ''Albertina'' Appellens bakgrunn: Appellanten fikk i appell 6-99 medhold i at protestkomitéen ikke hadde gjennomført høringen i tråd med kappseilingsreglene, idet partene ikke fikk være tilstede ved avhør av vitner. Saken ble derfor sendt tilbake til arrangøren med pålegg om å gjennomføre en høring med en ny protestkomité. Til den nye behandlingen hadde appellanten med seg 4 vitner. Han fikk ikke tillatelse av protestkomitéen til å kalle inn noen av disse, og appellerte derfor også på den nye behandlingen. Begge partene i protesten anfører at det på grunn av erstatningsoppgjør for skade i forbindelse med episoden er viktig for dem å få en gyldig protestavgjørelse. R&A bemerker: 1 Regel- og appellkomitéen er norsk seilsports høyeste organ når det gjelder avgjørelse av protester og fortolkning av kappseilingsreglene. Komitéens avgjørelser er endelige når det gjelder ilegging av straff, fastsettelse av resultatliste og andre forhold i forbindelse med arrangement. Derimot har verken protestkomité eller regel- og appellkomitéen noen myndighet når det gjelder fordeling av økonomisk ansvar for skader på båter. Deltagere som ikke er enig i den fastlegging av skyld som seilsportens organer kommer frem til, står fritt til å bringe saken inn for domstolene. Disse kan i sin tur opprettholde eller forandre avgjørelsen til en protestkomité eller regel- og appellkomité. Domstolens avgjørelse kan ha betydning for spørsmålet om skadeoppgjør, men vil være uten betydning for resultatlisten og / eller straff ilagt deltagerne. Når det gjelder spørsmålet om hvilke seilingsregler ansvaret for eventuell skade skal fordeles etter, kjenner komitéen ikke til noen norsk rettspraksis på dette området. Derimot har en sak av denne art vært prøvet i det amerikanske rettsapparatet, hvor United States Court of Appeals for the First Circuit i 1995 fastslo at når deltagerne i et stevne har meldt seg på for å kappseile i henhold til kappseilingsreglene, skal spørsmålet om skyld fastsettes i henhold til disse reglene og ikke etter de internasjonale sjøveisreglene. (Charles Jourdain vs Endeavour). Tilsvarende rettspraksis finnes i Storbritannia. Regelog appellkomitéen er også av den mening at det bare er kappseilingsreglene som gjelder mellom båter som kappseiler.

179 2 Partene i en protest har rett til å føre sine vitner. Denne retten ivaretas ved at protestkomiteen spør partene om de har noen vitner. Dersom komitéen ikke inviterer partene til å kalle inn sine vitner, kan den likevel ikke avslå å høre dem når partene selv ber om det, selv om anmodningen kommer senere i prosessen enn komitéen hadde foretrukket. 3 Dette er andre gang en høring av denne protesten ikke er gjennomført i henhold til kappseilingsreglene, og det er nå gått over 4 måneder siden seilasen foregikk. Regel- og appellkomitéen antar at det vil være hensiktsløst å høre protesten på nytt nå. Selv om en skulle lykkes i å få partene og deres vitner samlet til en ny behandling, er det vanskelig å feste tillit til at de involverte husker detaljene tilstrekkelig klart så lenge etterpå. Avgjørelse: Høringen av denne protesten underkjennes, appellen tas til følge og NOR 4978 gjeninnsettes i resultatlisten med sin korrigerte tid. Oslo, 7. februar 2000 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

180 Norges Seilforbund Regel- og appellkomitéen Appell nr. : , NOR 6235 mot NOR 4548 ''RAV'' med flere Appellant : NOR 4548 ''RAV'' Appellens bakgrunn: Ved ''Nisseseilasen'' 4. desember 1999 seilte omtrent halvparten av alle deltagende båter i sløyfe (loop) rundt ''Spikaren'', en holme angitt i seilingsbestemmelsene som merke. Øvrige båter passerte ''Spikaren'', med holmen om styrbord. Etter seilasen ble det levert inn flere protester mot båter for ikke å ha seilt løpet. Protestkomitéen valgte å forlenge protestfristen til 10. desember. Samtlige deltagende båter ble tilskrevet av protestkomitéen og bedt om å sende inn en beskrivelse av hvordan de hadde rundet merket ''Spikaren'', samt eventuelt å angi om de hadde vitner til rundingen. I samme brev ble det innkalt til høring av protestene vedrørende denne rundingen mandag 13. desember. NOR 4548 sendte inn en beskrivelse av sin passering av merket og argumenterte for hvorfor han mente dette var korrekt. NOR 4548 valgte å ikke møte til høringen. Ved høringen fant protestkomitéen at NOR 4548 hadde passert, men ikke rundet ''Spikaren'' - helt i tråd med NOR 4548's egen beskrivelse. Protestkomitéen diskvalifiserte NOR 4548 for ikke å ha seilt løpet. Ytterligere 22 båter ble diskvalifisert av samme grunn. R&A bemerker: 1 I seilingsbestemmelsene ble løpet beskrevet som følger: Løp 7. Start - Lerøytangen (S) - Tyssøyskjær (S) - Spikaren (S) - Mål 2 Ingen av merkene er spesifisert som rundingsmerker. 3 Når det kan være tvil om et merke er et rundingsmerke eller et begrensningsmerke vil både en passering og en runding fylle kravene i regel Dette prinsippet gjenspeiles i ISAF Case Det var ikke riktig av protestkomitéen å diskvalifisere båter som passerte ''Spikaren'' om styrbord under henvisning til regel Både båtene som rundet ''Spikaren'' og båtene som passerte ''Spikaren'' har seilt løpet i henhold til regel 28.1.

181 Avgjørelse: Appellen tas til følge. Samtlige båter som ble diskvalifisert for ikke å ha seilt løpet settes inn igjen i resultatlistene med sine opprinnelige plasseringer. Det skal ikke skilles mellom båter som har rundet og båter som har passert ''Spikaren''. Oslo, 7. februar 2000 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

182 Appeller 1998

183 Erik Ask Raschsvei 30 D 1178 OSLO Bærum 19. desember 1998 Vedr. Appellsak 1 Erik Ask har i brev av 17 september 1998 gjort oppmerksom på at brevet som ble behandlet som Appellsak 1, 25 juni 1998 var skrevet av ham som privatperson og ikke på vegne av protestkomitéen i Tristein Cup. Brevet var benevnt "Anmodning om hjelp til regeltolkning", men ble av R&A oppfattet som anmodning om bekreftelse eller korrigering av protestkomitéens avgjørelse, idet anmodningens form og vedlegg kunne tyde på dette. Ved fornyet gjennomgang av anmodningen finner R&A at det er tilstrekkelig klart at anmodning er fremmet av Ask på vegne av seg selv i sin rolle som ansvarlig for utdanning av arrangører og på basis av brevet av 17.september er det ytterligere klargjort at anmodningen ikke er sendt på vegne av protestkomitéen, det eneste organ som kan be om bekreftelse på en avgjørelse etter Regel 70.2 R&A vil derfor tilbakekalle sin avgjørelse av 25. juni som Appellsak1, idet det ikke har vært noen lovlig appell å behandle. R&A vil imidlertid fastholde de kritiske bemerkninger man hadde til protestkomitéens behandling og til arrangøren KNS's prosedyrer for endring av måltall m.v., men kritikken får ingen betydning for resultatlisten i Tristein Cup Vennlig hilsen Marianne O Middelthon Leder, Regel & Appell Komitéen Kopi til: KNS

184 Appellsak Bærum, 15. september 1998 Appell på juryavgjørelse APL Race Week ( Arendal ) / KORT BESKRIVELSE AV SAKEN Etter en båt mot båt hendelse med alvorlig skade på minst én av båtene (NOR 120), holdes en høring ved Arendal Race Week (protest 7). Båten som skulle holdt av veien blir diskvalifisert for hendelsen. Protestkomitéen kommer fram til at båten med rett til veien (NOR 120) ikke hadde noen mulighet til å unngå kollisjonen, slik at regel 14 ikke kommer til anvendelse. I tillegg behandles en søknad om godtgjørelse fra NOR 120 som protest 8. På grunnlag av den informasjon som kommer fram ved høringen gis NOR 120 godtgjørelse i form av 1. plass i angjeldende seilas (4. seilas) og 4. plass i alle seilaser neste dag (alternativt rett til å seile en annen båt hvis det kan skaffes). Protestkomitéens avgjørelse blir tatt inn i resultatlisten, slik at to båter står med 1. plass i 4. seilas. Neste dag blir NOR 120 meddelt at avgjørelsen på søknaden om godtgjørelse er endret. Resultatet er satt til 2. plass i stedet for 1. plass. Det er ikke dokumentert at det har vært innkalt til gjenåpning av høringen. NOR 120 har ikke vært tilstede da resultatet ble endret. Det foreligger hverken skriftlig dokumentasjon av en formell gjenåpning, eller nye skriftlige kjensgjerninger som resultat av en eventuell gjenåpning, men resultatet i 4. seilas ble endret på resultatlisten. REGEL & APPELLKOMITÉEN BEMERKER Kappseilingsregel 66 gir en protestkomité rett til å gjenåpne en høring når det fremkommer nytt bevismateriale, eller når protestkomitéen mener den kan ha begått en feil. En deltager kan anmode om en gjenåpning. De samme formelle krav som for en høring gjelder for en gjenåpning. Appellen fra NOR 120 gjelder prosedyrene som er benyttet ved endringen av resultatet av den opprinnelige høringen. Ingen har appellert protestkomitéens avgjørelse av søknaden om godtgjørelse (protest 8). Hvis protestkomitéen får nye bevis, eller mener den har begått en feil, må den gjenåpne høringen i henhold til reglene i Del 5, Seksjon B. Dette har ikke blitt gjort i denne saken. KONKLUSJON Protestkomitéens endring av avgjørelsen i protest 8 fulgte ingen av de prosedyrer kappseilingsreglene har satt for slik endring. Den opprinnelige avgjørelse av protest nummer

185 7 og 8 ved APL Race Week er endelig, og Arendal Seilforening bes om å rette opp resultatlistene og underrette berørte parter. Tilstede under behandlingen: Thor Føyen Olav Klingenberg Thomas Kresse Marianne O. Middelthon Bærum, 15. september 1998 Marianne O. Middelthon Leder, Regel & Appell Komitéen Kopi sendes til: Bård Sætre Trygve Bernhardsen Arendal Seilforening Medlemmer i Regel & Appell Komitéen