Bjørn Iversen ordfører (s)

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: Tid: 09:00 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til rådmannskontoret på telefon eller på e-post: line.ertsaas@verdal.kommune.no. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. I starten av møtet vil det bli gitt følgende orienteringer: - Økonomisk situasjon pr Skoleutbygging. Saksframlegg i sak 39/12 vil bli ettersendt. Innstilling fra komite plan og samfunn i sak 39/12 og innstilling fra komite mennesker og livskvalitet i sakene 32/12, 33/12, 34/12 og 35/12 vil bli utlagt etter møtene på kommunens hjemmeside og i formannskapets møte. Verdal, 16. mars 2012 Bjørn Iversen ordfører (s) Side 1 av 28

2 Sakliste formannskapets møte 22. mars 2012 Saksnr Innhold PS 31/12 Godkjenning av møteprotokoll PS 32/12 Tilstandsrapport for barnehagene i Verdal kommune PS 33/12 Tilstandsrapport grunnskolen 2011 PS 34/12 Tilstandsrapport Møllegata Voksenopplæring PS 35/12 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift - Verdal PS 36/12 Høringsuttalelse til folkehelseforskriften PS 37/12 Helgådal IL - søknad om kommunal garanti for banklån PS 38/12 Drøfting - Strategi for kommunal bolig- og tomtepolitikk PS 39/12 Midlertidig innleid arbeidskraft PS 40/12 Orientering Side 2 av 28

3 Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for barnehagene i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Storholmen lisbeth.storholmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité mennesker og livskvalitet /12 Verdal formannskap /12 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling Tilstandsrapport for barnehagene i Verdal kommune 2011 tas til orientering. Vedlegg: Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I opplæringsloven er det fastsatt at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Når det gjelder barnehage finnes det ingen krav til dette. Rådmannen ønsker at en tilstandsrapport for barnehagene legges fram samtidig med grunnskolens rapport. Det finnes ingen ferdig mal for tilstandsrapport for barnehager slik det finnes for grunnskolen med krav til innhold og hva som rapporteres fra skolene. Tilstandsrapporten for barnehagene er utarbeidet ved at innhold er drøftet med styrere og virksomhetsledere innen oppvekst. Tall er i hovedsak hentet fra rapportering per , men det er også andre rapporteringspunkter. Barnehagene er også spurt om å uttale seg i forhold til diverse punkter i rapporten. Ved neste års utarbeiding av tilstandsrapport for barnehager vil alle barnehager gjennomføre ståstedsanalysen først. Da vil faktaopplysninger og andre vurderinger fra Side 3 av 28

4 barnehagene ligge til grunn for innholdet i tillegg til noe av årets innhold som videreføres. Tilstandsrapport for 2011 omhandler: 1. Barnehager og antall barn 2. Personalet i barnehagen 3. Lokaler og uteområder 4. Barnas læringsmiljø 5. Barn som får spesialpedagogisk hjelp 6. Forsterka barnehage 7. Barn med bistand fra barnevernet 8. Minoritetsspråklige barn i barnehage 9. Gråsonebarn 10. Tilsyn 11. Økonomi 12. Forslag til endringer Det har skjedd store endringer i barnehagesektoren de siste årene. Det har kommet ny revidert rammeplan og ny formålsparagraf. Det har vært en stor omlegging i forhold til finansiering, fra øremerking til rammefinansiering. Utdanningsdirektoratet har fra overtatt mange oppgaver på barnehageområdet som kunnskapsdepartementet hadde ansvar for tidligere. Fra å ha fokus på kvantitet så har dette endret seg til å ha fokus på kvalitet. Den nye formålsparagrafen er ambisiøs og befester barnehagens samfunnsmandat. I Verdal er situasjonen slik at vi har full barnehagedekning og barnetallet er synkende. Det finnes barnehager i svært varierende størrelse og med ulike eiere. Geografisk ligger barnehagene spredt rundt i kommunen, men med flest i sentrumsområdene. Barnehagens lokaliteter både inne og ute er av varierende kvalitet. Det er et mangfold av barnehager med ulike satsningsområder, men det er også fellessatsninger. Det satses tungt på tidlig innsats og tverrfaglig forebygging med tilhørende tiltak som evalueres hvert år. I tillegg er det satsning på ledelse og IKT. Barns læringsmiljø skal være best mulig. Barnehagesektoren er fortsatt kvinnedominert med overvekt av kvinner mellom 30 og 60 år. Kompetansen til de ansatte varierer, og mange arbeider i reduserte stillinger. Menn i barnehagen utgjør ca 10 % av alle ansatte Kommunen har en dobbeltrolle i forhold til at kommunen eier barnehager og samtidig ivaretar tilsynsansvaret. Dette er ivaretatt ved at eier og myndighetsansvar er avklart og lagt til ulike funksjoner. I og med at det ikke finns innsamlede data over flere år kan det være vanskelig å få kunnskapsbasert informasjon om ulike ting. Det som er kartlagt er at antall gråsonebarn er synkende siden kartleggingen startet i Side 4 av 28

5 Tilsyn gjennomføres og sist var det barnehagens innhold, spesifikt barnehagenes årsplaner som var tema. Oppfølgingen av siste tilsyn viser at innhold i årsplanene er blitt vesentlig bedre etterpå. Når det gjelder økonomiske rammer så ligger Verdal godt under den nasjonale satsen. Barnehagene finansieres ved at det tildeles tilskudd ut fra hvor mange plasser barnehagen har ved de 4 telledatoene. Ved tidligst mulig innsats, forebyggende tverrfaglig satsning og økt kompetanse på ulike områder settes barnehagene i Verdal i stand til å gjøre en god jobb i forhold til barna i barnehagen. Det jobbes godt i barnehagene i Verdal innenfor de rammene en har, alle har barnets beste i fokus og ønsker å ha god kvalitet på barnehagetilbudet. Side 5 av 28

6 Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport grunnskolen 2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité mennesker og livskvalitet /12 Verdal formannskap /12 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2011 tas til orientering. Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2011 Analyser av sentrale kilder for Verdal kommune. Med særlig fokus på nasjonale prøver. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Med dette legges Tilstandsrapport for grunnskolene 2011 fram. I opplæringsloven er det fastsatt at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det som viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten baseres på tallene for Verdal fra Tilstandsrapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Side 6 av 28

7 Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i forhold til å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, samt lokale indikatorer, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger som kan være taushetsbelagte etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Tilstandsrapporten for 2011 omhandler: 1. Elevtallsutvikling 2. Lærertetthet og lærerårsverk 3. Spesialundervisning 4. Læringsmiljø 5. Resultater 6. System for oppfølging (internkontroll) Tidlig og samordnet innsats er en grunnleggende satsing i kommunen, og skal gjennomsyre arbeidet i oppvekstsektoren. Arbeid med læringsmiljø, grunnleggende ferdigheter og spesialundervisning har fått stor plass i rapporten. Det er et mål å arbeide bredt og godt mot hele elevgruppen tidlig i opplæringsløpet, slik at andelen elever som får behov for spesialundervisning blir minst mulig, og andelen elever som blir rustet til å mestre grunnskole og videregående skole og videre utdanning og yrkesliv blir høyest mulig. Vi har kunnskaper om at et godt læringsmiljø har positiv effekt på læringsresultatene. Rapporten forteller om en bred og gjennomgående satsing på forskningsbaserte tiltak for å bedre læringsmiljøet i skolene i kommunen. - De utrolige årene (en forebyggings- og behandlingstilnærming for barn i alderen 0 12 år) innføres ved alle barnehager og barneskoler, samt at foreldrekurs kjøres vår og høst. - Klasseledelse og relasjonskompetanse som del av Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre læringsmiljø ved Vuku oppvekstsenter og Verdalsøra ungdomsskole. Side 7 av 28

8 - Felles ordensreglement for alle grunnskolene. - Felles rutiner for oppfølging av elever som opplever at deres rett til et godt læringsmiljø blir krenket. - Miljøteam ungdom ved begge ungdomsskolene. Rapporterer om et omfattende arbeid. - Ny kontrakt underskrevet med MOT I tillegg vet vi at når kvaliteten på den ordinære undervisningen er god, minsker behovet for spesialundervisning. Vi har derfor vektlagt arbeid med de grunnleggende ferdighetene, i første omgang lesing, i neste omgang digital kompetanse. Dette henger godt sammen med Stortingsmeldingen Meld. St.22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter, som omhandler ungdomstrinnet, og som ble lagt frem våren I meldingen beskrives det som en hovedutfordring at en relativt høy andel av elevene går ut av grunnskolen med så svake grunnleggende ferdigheter at de får problemer med å ta videre utdanning. Rapporten forteller om følgende tiltak i arbeidet med grunnleggende ferdigheter: - Omfattende etterutdanning av lærere i lesing. - Plan for digital kompetanse. - Ny giv. - Forsøk med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. I tillegg er resultater på nasjonale prøver og eksamen lagt frem i rapporten. I 2010 var resultatene på de nasjonale prøvene spesielt gode for Verdal kommune sin del. I 2011 var resultatene gått litt tilbake, men er fremdeles forholdsvis gode. Vedlagt tilstandsrapporten er en rapport av Jon Marius Vaag Iversen (2011), som viser at kommunen relativt sett har en god prestasjonsutvikling over tid når han sammenligner de samme elevenes prestasjoner på to tidspunkt. Imidlertid er vi ikke der vi ønsker å være i engelsk. Dette vil være noe vi vil ta tak i fremover. Vi er også et godt stykke unna måloppnåelse når det gjelder eksamenskarakterer. Likevel har vi god tro på at bedrede resultater på nasjonale prøver og langvarig satsing på læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter vil føre til at dette bedrer seg. Grunnskolepoeng (status og utvikling), samt overgang fra grunnskole til videregående opplæring er også fremlagt. Vi har ikke nådd målet om som et minimum å ligge på snittet til Nord-Trøndelag. Rapporten forteller om flere tiltak for å bedre dette, blant annet forsøk med arbeidslivsfag i ungdomsskolen, overgangsprosjektet Ny giv og samarbeidsprosjektet Stå på. Til sist i rapporten, omtales system for internkontroll. Det er et omfattende arbeid som gjennomføres i skolene, og rapporten kan ikke omfatte alt men forhåpentligvis vil den likevel gi et relativt omfattende bilde av tilstanden i grunnskolen i Verdal og være et grunnlag for videre arbeid og gode diskusjoner. Side 8 av 28

9 Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport Møllegata Voksenopplæring 2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité mennesker og livskvalitet Verdal formannskap /12 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport for Møllegata Voksenopplæring 2011 tas til orientering. Vedlegg: Tilstandsrapport for Møllegata Voksenopplæring 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Møllegata Voksenopplæring har ansvaret for opplæringen i norsk og samfunnsfag for våre nye landsmenn. Skolen har til enhver tid ca 60 elever fra 20 ulike land. Disse elevene har svært ulik utdannelsesbakgrunn, noen er analfabeter og andre er høyt utdannede mennesker. Opplæringen er organisert i 5 ulike grupper som følger ulik progresjon. For å lykkes med arbeidet sitt må Møllegata Voksenopplæring samarbeider med flere ulike kommunale etater, de mest sentrale er NAV, Flyktning helsetjenesten og Ressurssenter Oppvekst. Møllegata Voksenopplæring er også avhengig av et godt og fruktbart samarbeid med næringslivet i Verdal for å få elevene ut i norskpraksis i bedrifter. Dette samarbeidet Side 9 av 28

10 fungerer svært bra i dag, og er en av nøkkelfaktorene til at Møllegata Voksenopplæring nå lykkes så godt som de gjør med opplæringen sin. En tredje viktig nøkkelfaktor er å ha lærere med høy kompetanse og lang erfaring innen for fagfeltet sitt. Vurdering: En godt fungerende voksenopplæring er en av nøklene til en vellykket integrering, og da er det viktig å sette seg gode og realistiske mål for det arbeidet man utfører. Møllegata - Voksenopplæring sitt mål er at flest mulig skal bli best mulig i norsk og klare å få til en god tilpasning til det norske samfunnet og komme ut i arbeidslivet. Dette kommer tydelig fram i skolens visjon: Et flerkulturelt Verdalssamfunn i harmoni. Dette krever målbevisst arbeid og godt samarbeid med flere instanser i kommunen, ikke minst med NAV og oppvekstsektoren. At Møllegata Voksenopplæring er på god vei mot å nå sitt mål vises blant annet i det samarbeidet som nå er under utvikling mellom skolen i Verdal og Salusbury WORLD Refugee Centre i London i forhold til å søke EU midler. Skolen er på god vei og vil fortsette dette arbeidet og etter hvert tallsette sine mål. Skolen skal bli blant de beste i Trøndelag, det er ett av målene! Side 10 av 28

11 Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift - Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ragnhild Holmberg Aunsmo rha@innherred-samkommune.no Arkivref: 2011/ /G00 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité mennesker og livskvalitet /12 Verdal formannskap /12 Rådmannens innstilling: Kommunen støtter i hovedsak forslaget til ny fastlegeforskrift, men med helt nødvendige endringer anført i saksframstillingen. Forutsetningen for at denne forskriften skal bli et positivt styringsredskap og danne grunnlaget for den lokale dialogen, er at målene er oppnåelige og at staten bidrar med finansiering både av økning i antallet hjemler og av en mer realistisk listelengde som norm. Kommunen ber departementet (HOD) inngå i drøftinger med KS og fastlegenes organisasjon, for å avklare uenighetspunkter, drøfte mulige alternativer samt framforhandle enighet om vesentlige mål med forskriften. Målsettingen bør være tydeligere linket til kommunenes ansvar for å realisere samhandlingsreformens målsettinger. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag til revidert fastlegeforskrift Saksopplysninger: Høringsbrev ble utsendt fra Helse- og omsorgsdeparementet (HOD) , med høringsfrist 22. mars Utkastet til revidert fastlegeforskrift innebærer vesentlige endringer og har utløst kraftig debatt. Denne uttalelsen er utarbeidet ved at KS i Nord-Trøndelag satte ned en liten arbeidsgruppe og laget et utkast som hver kommune tilpasser. Side 11 av 28

12 I arbeidsgruppa satt 4 personer med bakgrunn i helsearbeid i kommunene; Laila Steinmo (Steinkjer), Unni Røkke (Stjørdal), Turid Krizak (Verdal) og Ragnhild H. Aunsmo (Innherred Samkommune) I tillegg har fastlegene i Levanger og Verdal kommet med innspill. Fastlegene har understreket betydningen av vesentlige endringer i den grad at de vil si opp sine avtaler dersom forskriften vedtas i sin nåværende form. Vurdering: Ny kommunerolle Kommunene er gjennom ny lovgivning og nylig oppstartet samhandlingsreform gitt et tydeligere ansvar for kvalitet og tilgjengelighet på nødvendige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Dette «sørge for ansvaret» pålegger kommunene blant annet å ha oversikt over tjenestenes kvalitet, hvordan de ulike deltjenestene samarbeider for å skape helhetlige og sammenhengende behandlingsforløp, og at alle tjenester har fokus på helsefremmende, forebyggende og mestringsorientert praksis. Det er allmenn enighet om at fastlegenes betydning er meget avgjørende for hvorvidt kommunene kan oppfylle sine forpliktelser etter lovverket, eller ikke Kommunene har et legitimt behov for at fastlegene integreres tydeligere i rolle og funksjon med den øvrige helse- og omsorgstjenesten. Forslag til ny fastlegeforskrift er ett av flere tiltak som er ment å underbygge at kommunene kan ivareta sin nye rolle, sitt tydeligere «sørge for ansvar», gi helse- og omsorgstjenester av mer faglig krevende karakter i stedet for sykehusinnleggelser etc. En større grad av forskriftshjemling av fastlegenes rolle og ansvar, vil være nødvendig for at kommunene skal kunne realisere målsettingene i samhandlingsreformen og fylle den nye kommunerollen. Fastlegene som del av den totale helsekompetansen Det er avgjørende for tjenestekvalitet, kommunenes mulighet til å etterleve «sørge for ansvaret», og realiseringen av samhandlingsreformens målsettinger, at kommunen og fastlegene sammen med den øvrige helsekompetansen i kommunen, drøfter seg gjennom og oppnår enighet om hvordan: En samlet kan styrke arbeidet overfor utsatte grupper i samfunnet, innenfor psykiatri, rus, geriatri, rehabilitering etc. Hvordan fastlegene kan bidra til økt fokus på helsefremming, forebygging og mestring. Hvordan kommunen, eventuelt i samarbeid med andre kommuner, kan bygge opp kompetanse og tjenester for å redusere innskriving i sykehus, gi et døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud, hvordan legehjemlene kan fungere samlet som helhet, blant annet i forbindelse med legevakt, etc. Legene kan bidra til kunnskap om helsetilstanden i befolkningen, bidra i planlegging av virksomme tiltak for å møte utfordringene innenfor en bærekraftig ramme og innenfor gjeldende lovverk. Sjøl om fastlegenes rolle og oppgaver nå i større grad hjemles i forskrift, vil kommunene påpeke behovet for å utvikle gode dialoger og formelle samarbeidsforum lokalt, som arena for lokale forhandlinger, drøftelser av utviklingstiltak, drøfting av kvalitetsmål og prioriteringer. Alt dette med utgangspunkt i den rammen som forskriften gir. Side 12 av 28

13 Forslaget til ny forskrift inneholder mange gode intensjoner. De fleste vil nok være enige i at økt tilgjengelighet for pasienter økt tilgjengelighet for kommunen økt tilgjengelighet for øvrige samarbeidspartnere økt fokus på forebyggende helsearbeid bedre kvalitetskontroll vil være ønskelig i den videre utvikling av fastlegeordningen. Hvis en imidlertid ser dette på bakgrunn av at de økonomiske rammer og antall pasienter på fastlegens liste vil være uendret, så fortoner disse gode intensjoner seg som ikke gjennomførbare. Dette fordi fastlegene i utgangspunktet har en effektiv tjenesteproduksjon innen de eksisterende rammer. Prioritering av enkelte områder vil gå på bekostning av andre. Kort sagt, krav om mer av alt innen de samme rammer, er urimelig. Kommentarer til enkeltelementer i forslag til ny fastlegeforskrift 1. Ved å pålegge fastlegene nye oppgaver og en mer samhandlende rolle i en helhetlig helse- og omsorgstjeneste, vil resultatet bli behov for flere fastlegehjemler i kommunene. Dette forutsetter statlig finansielt bidrag til kommunene. 2. Det er ikke realisme i å opprettholde listelengde på 1500 innbyggere per hjemmel, samtidig som vesentlige nye oppgaver og funksjoner tillegges fastlegene. Denne utfordringen berører økonomi, arbeidsforhold og eventuelt fare for nedprioritering av oppgaver som kommunen definerer som viktig at fastlegene går inn i. Det vil ikke være praktisk mulig å holde god kvalitet i pasientbehandlingen når listestørrelsen kan være opptil 1500 pasienter og listeansvaret så stort som ny forskrift tilsier. Stortingsmelding nr. 47 signaliserte pasientlister på 1000 innbyggere pr. lege. Dette er ikke fulgt opp i forskriften. Kommentarer til enkeltparagrafer i forslag til ny fastlegeforskrift 3. 7: Kommunens ansvar for kvalitet i allmennlegetjenesten Legen må selv stå ansvarlig for forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet i tjenesteutøvelsen i sin legepraksis. Kommunens ansvar bør være å se til at legen har på plass et internkontrollsystem Kommunens ansvar for å tilrettelegge for samarbeid Her bør videreføring av lokale samarbeidsutvalg nedfelles Kommunene må gis økonomiske virkemidler til å rekruttere flere leger til allmennmedisin. Leger som starter ny praksis, med ingen pasienter på listen, trenger økonomisk tilskudd fra kommunen til de har minst 500 innbyggere på listen. Uten økonomiske virkemidler, vil det være vanskelig å rekrutterer yngre leger til kommunene : Fastlegens listeansvar. Slik ny forskrift foreslår, kan det se ut som om legen er koordinator for pasientene. Det anbefales at det presiseres bedre at legen må være medisinskfaglig koordinator for listepasientene sine. Høringsnotatet side 43 sier noe annet enn den konklusjonen som kommer under. Helseattester skal skrives ut når det er et klart behov. Ikke nødvendigvis på enhver forespørsel : Fastlegens deltakelse i annet allmennlegearbeid i kommunen Side 13 av 28

14 Kommunene ønsker at de innenfor de 7.5 timene kan pålegge legene ansvar som flyktningelege, lege som utvikler spesialkompetanse på asylsøkere, pasienter med rus og psykisk utviklingshemmede, og at dette medtas i forskriften under kommunens mulighet for tilpliktning. Begrunnelse for dette er at disse pasientene trenger bedre oppfølging Samarbeid med kommunen Forskriften foreslår «Legen plikter å delta i nødvendige møter med kommunen». Her ønsker vi en presisering til «årlig møte» for å drøfte den enkelte leges virksomhet Rett til å anmode kommunen om å flytte person fra listen I overskriften står det at legen har rett til å anmode kommunen i teksten under er rett byttet ut med «kan anmode» Det er ønskelig at legene gis en rett her Krav til kvalitet. Det er behov for en setning som harmoniserer fastlegens ansvar til å ha internkontrollsystem med kommunens krav til å kontrollere om legen har internkontrollsystem. Se 7. Det bør stå at fastlegen har ansvar for å ha internkontrollsystem i sin legepraksis. Viktig informasjon bør gis til pasientene når det er hensiktsmessig ut fra legens skjønn Brukermedvirkning Det kan synes mest hensiktsmessig at det er kommunen som etablerer system for innhenting av bruker- og pårørende erfaringer om fastlegevirksomheten som en del av den kommunale tjenesteytingen Oversikt over listeinnbyggerne «Fastlegen skal ha et system for å identifisere innbygger på listen som; a) Benytter seg av tjenestetilbudet i vesentlig mindre grad enn personens medisinske behov tilser. b) Har flere kroniske lidelser der tett og koordinert oppfølging er nødvendig c) På fast eller langvarig basis er forhindret fra å kunne få dekke sine behov for legetjenester gjennom oppmøte i fastlegekontorets lokaler eller d) Har særlig risiko for legemiddelrelaterte problemer» Det stilles spørsmål om det er mulig å få frem et slikt system av informasjon, spesielt informasjon i forhold til punkt a. Om et slikt system hadde vært tilgjengelig ville det uansett vært svært ressurskrevende. Man kan også stille spørsmål ved nytten av slikt arbeid. Fastlegen kan ikke stilles hovedansvarlig for folks helse da et bærekraftig helsevesen også avhenger av at den enkelte pasient tillegges ansvar for egen helse Oppsøkende virksomhet Her står det at lege skal tilby konsultasjon og hjemmebesøk for de som ikke selv søker hjelp. Legen bør kunne vurdere om de skal tilbys konsultasjon eller hjemmebesøk. Man vil her vise til kommentaren under 19. For øvrig har 20 har en ordlyd som åpner for at fastlegen skal ha oppfølgingsansvar for alle tilfeller hvor sykdom kan mistenkes, også der spesialisthelsetjenesten har foretatt undersøkelsene Medisinskfaglig koordinering og samarbeid Denne paragrafen gjentar 10. Det kan stilles spørsmål om 10 og 21 bør være samordnet. Lege bør ikke være koordinator for ansvarsgrupper, da det vil være svært arbeidskrevende over lang tid og ta uforholdsmessig mye legeressurs. Som overskriften sier, må fokuset være at fastlegen må være medisinskfaglig koordinator. Overskrift og innhold må harmoniseres. Man finner at det å tillegge fastlegen en rolle som obligatorisk koordinator faktisk kan være til hinder for et smidig pasientforløp og utgjøre en unødig byråkratisering. Kommunale instanser må kunne samhandle med hverandre samt overfor spesialisthelsetjenesten uten at alle saker nødvendigvis skal innom fastlegen for vurdering og beslutning. Fastlegen bør imidlertid holdes informert og inkluderes i prosessene der dette synes formålstjenlig. Side 14 av 28

15 Allmenne tilgjengelighetsbestemmelser Paragrafen bør skrives om eller tas ut. Tilgjengelighet og pasientfornøydhet bør være ett av temaene som tas opp på den årlige individuelle samtalen mellom kommunen og fastlegen. Det er urimelig å sette krav i forskrift om at 80 % av telefonhenvendelsene skal besvares innen 2 minutt. Det er strengere responstid enn 113 og 112 sentralene har. Og det gir ingen kvalitativ nytte for pasienter som ringer hvis de får svar om at de ikke kan få hjelpe i dag. Og hvordan kan kommunene kontrollere og kvalitetssikre oppfyllelse av kravene? Krav om timebestilling på SMS og e-post synes OK. Men det må presiseres at det systemet ikke må brukes når pasienter har behov for øyeblikkelig hjelp. Generelt krav om time innen 2 eller 5 dager synes uhensiktsmessig. Det er viktig å kunne prioritere de som trenger time raskt. Det vil kunne medføre at uprioriterte behov må finne seg i å vente lenger. Tilbud om konsultasjon må vurderes i forhold til pasientens problemstilling. Ønsker du time fordi førerkortet ditt går ut i mai og du ringer i februar, så trenger du ikke time innen 2 eller 5 dager. Et slikt system vil prioritere de friske fremfor de sykeste, og det er ikke intensjonen med Samhandlingsreformen, og heller ikke kommunens ønske i forhold til prioritering og oppfølging av pasienter. Kravet til fastlegen bør være at han/hun får ansvar for å organisere en forsvarlig tilgjengelighet på telefon og en konsultasjonspraksis som er medisinskfaglig forsvarlig og som ivaretar de sykeste pasientene først Hjemmebesøk Denne paragrafen er svært uhensiktsmessig utformet. I prinsippet er det slik at fastlegen yter beste tjenester innen utredning og behandling på sitt kontor. Utfordringen vil da være hva som er hensiktsmessig transport til kontoret. I en del tilfeller vil det pga medisinske eller sosiale forhold være mer hensiktsmessig med hjemmebesøk. Det må da være fastlegens vurdering av behov som legges til grunn, og ikke pasientens ønske. En vil spesielt peke på fastlegens rolle i forhold til pasienter i omsorgsbolig. Dette kan være en prioritert gruppe for besøk, da et besøk også gjerne vil medføre en vurdering sammen med omsorgspersonell. Under punkt a anbefales det at det står «som på grunn av sin helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til» og «ikke er forhindret» Henvisningspraksis Dette punktet foreslås strøket. Punktet trenger ikke forskriftsfestes. Faglige veiledere er utarbeidet og er grunnlag nok Legemiddelforskrivning I en del tilfeller overtar spesialisthelsetjenesten pasientbehandlingsansvaret for kronisk syke pasienter. Da bør ansvaret for legemiddelgjennomgang ligge til spesialisten, som så rapporterer fortløpende til fastlegen Sykefraværsoppfølging Der fastlege er sykmelder, bør han/hun ha dette ansvaret, men ikke der fysioterapeut eller spesialist er sykmelder Elektronisk pasientjournal m.m Forskriftenes riktige påpekning av plikt til elektronisk registrering og kommunikasjon, medfører nødvendighet av at tjenestene for øvrig i kommunen og samarbeidende instanser innfører elektronisk kommunikasjonskanaler. Dette burde være styrt samla fra statens hånd, og fullfinansiert fra staten. Side 15 av 28

16 Tolk Denne paragrafen vil påføre kommunen ekstra utgifter til utarbeidelse av informasjonsmateriell på mange ulike språk. Dette bør være et statlig ansvar å utarbeide Krav til rapportering Oppfølging av definerte nasjonale funksjons- og kvalitetskrav vil kreve økt administrativ innsats fra kommunens side. Dette er både et kompetanse- og ressursspørsmål. Økning i oppgavemengden må finansieres Fastlegeavtale «Kommunen skal inngå en individuell avtale med alle leger som skal delta i fastlegeordningen. Dette gjelder også om fastlegen arbeider i gruppepraksis eller er en del av en felles liste» Første avsnitt er ok. Avtalen skal regulere samarbeidet mellom kommunen og legen på system og individnivå. Forskriftsfesting av avtalens innhold kan fortsatt stå i rammeavtalene mellom KS og Den norske legeforening Sanksjoner ved manglende oppfyllelse av individuell avtale, rammeavtale eller regelverk. Fastlegen er gitt mulighet til å påklage kommunens avgjørelse om sanksjoner til Fylkesmannen. Kommunen er imidlertid ikke gitt samme rettighet til noe organ de kan rådføre seg med i sanksjonssaker. I tilfeller der fastlegen ikke oppfyller kommunens forventinger etter avtalene, så må kommunene ha et nasjonalt organ som rådgir og treffer avgjørelser i en evt. uoverensstemmelse. 24. Andre kommentarer De nye oppgavene til kommunene, mer oppfølging, rapportering, analyse av styringsdata, dialog og samhandling etc., vil underbygge behovet for mer interkommunale forpliktende samarbeidsløsninger. Legene og kommunene må se sitt samfunnsansvar, og sitt delansvar for at kommunen oppfyller sin nye kommunerolle, så de samspiller konstruktivt og profesjonelt med helseog omsorgstjenesten for øvrig, og at legene (på tross av at de er privat næringsdrivende) er villige til å delta aktivt for å utvikle kvalitet og et framtidsretta perspektiv i sitt møte med innbyggeren, som i alt bygger opp under intensjonen med samhandlingsreformen. Oppsummert Kommunen støtter i hovedsak forslaget til ny fastlegeforskrift, men med helt nødvendige endringer anført i saksframstillingen. Forutsetningen for at denne forskriften skal bli et positivt styringsredskap og danne grunnlaget for den lokale dialogen, er at målene er oppnåelige og at staten bidrar med finansiering både av økning i antallet hjemler og av en mer realistisk listelengde som norm. Kommunen ber departementet (HOD) inngå i drøftinger med KS og fastlegenes organisasjon, for å avklare uenighetspunkter, drøfte mulige alternativer samt framforhandle enighet om vesentlige mål med forskriften. Målsettingen bør være tydeligere linket til kommunenes ansvar for å realisere samhandlingsreformens målsettinger. Side 16 av 28

17 Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse til folkehelseforskriften Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ragnhild Holmberg Aunsmo Arkivref: 2011/ /G00 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /12 Rådmannens forslag til vedtak: Verdal kommune mener at det er positivt med en utvikling der folkehelse vektlegges i lovs og forskrifts form for både kommuner, fylkeskommune og stat. Verdal kommune ser imidlertid behov for noen presiseringer og mer tydeliggjøring av statens ansvar. Tenkingen og intensjonen bak den nye folkehelseforskriften er prisverdig og god og vil bidra til god oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Kommunene trenger mer praktisk hjelp til 5, spesielt punktene a og b. Staten må se det som sin oppgave å gi kommunene bedre verktøy og økonomiske midler for å kunne fylle den oppgaven de er satt til i lov og forskrift. Det må også utvikles en minimumspakke/basismodul som gir hovedoversikt over kravene som er satt til levering, samt informasjon om hvor kommunen kan finne flere kunnskapsbaserte kildeopplysninger. Det er viktig at Fylkeskommunen ser sin rolle og er aktiv aktør opp mot kommunene i Folkehelsearbeidet. De må lede prosessen, gi kunnskap, råd og veiledning og være en aktiv informasjonsutveksler i dialog med kommunene. 1. Kommentarer til statens rolle og ansvar: Verdal kommune ser det som meget viktig at staten bidrar mer i å få frem verktøy som bedre kan hjelpe kommunene med å lage gode og systematiske oversikter. Derfor er det viktig at staten bidrar til at kommunene får gode og brukervennlige verktøy til den kvantitative innsamlingen av data, samt at de styrer denne viktige datainnhentingen, så kommunene kan bruke sine ressurser på lokale analyser og tiltak. Kommunene trenger også alternative verktøy for hvordan de skal analysere tilgjengelig data, hvordan komme inn i en planleggingsprosess der data og analyse av disse gir grunnlag for utarbeidelse av mål, tiltak og evaluering. Side 17 av 28

18 Det er positivt at Folkehelseinstituttet utgir Folkehelseprofiler og statistikkbank. Det er imidlertid nødvendig at kommunene kan komme med ønsker og innspill om hva de ser som nyttig informasjon i disse profilene. Når det gjelder levevaner, er ikke statistikkgrunnlaget for kommunene ensartet. Dette gjelder de viktige innsatsområdene i samhandlingsreformen som røyking, overvekt, alkoholvaner, rus og fysisk aktivitet. Det er arbeidsomt og vil fordre mye administrative og økonomiske ressurser for å få frem slike oversikter. Nord-Trøndelag har HUNT, men dette er også data det koster å få tilgang til. I statistikkpakken fra Folkehelseinstituttet synes voksne og ungdom å ha prioritet. Hva med den viktige informasjonen fra barnehagealder og opp til 13 år? Her ligger mye informasjon som tidlig kan si noe om fremtidsutfordringene for kommunene. Slike data må gjøres tilgjengelige. Verdal kommune savner at forskriften klargjør spesialisthelsetjenestens bidrag i folkehelsearbeidet. Intensjonen i høringsnotatet er ikke videreført i forskriften. Deres rolle som samarbeidspartner og leverandør av statistikkmateriale må tydeliggjøres. Det samme må kommunenes rett til å få utlevert datagrunnlag fra spesialisthelsetjenesten. 2. Kommentarer til fylkeskommunens ansvar Verdal kommune mener det er riktig at Fylkeskommunen tar et tydelig ansvar i folkehelsearbeidet, ser helheten og drar alle sektorer med i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen må være aktiv veileder og rådgiver for kommunene i de nye oppgavene. De må ta ansvar for å sikre god kunnskapsinnhenting, sørge for informasjonsdeling og gode samarbeidsprosesser i tett dialog med kommunene. 3. Kommentarer til kommunenes rolle og ansvar Kommunene er gitt nytt og utvidet ansvar i ny Folkehelselov. Ansvaret for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen etter kravene i Folkehelselovens 5, er presisert i egen forskrift. For å kunne oppfylle lovens punkt a og b, må kommunene samle mye informasjon på tvers av avdelinger og sektorer. Det er et omfattende arbeid som må til for at kommunen skal kunne skriftliggjøre dette helhetsbildet. Bruk av tid og ressurser til dette arbeidet, gir kommunen både en kompetansemessig, praktisk og økonomisk utfordring. Spesielt i oppstartsfasen blir dette krevende prosesser. I de fleste kommuner er analysekompetansen mangelvare. Det vil tvinge kommuner som ikke har den kompetansen, til å jobbe interkommunalt. Det er også ressurskrevende. Det er en mangel at forskriften ikke tar hensyn til de administrative og økonomiske utfordringene kommunene har for å kunne levere etter de krav som er satt til dem. Samtidig er mye av dette bakgrunnsdata som er nødvendige for å utarbeide kommunale planer i hht plan- og bygningsloven, og det er viktig at arbeidet med innsamling og framstilling av data blir integrert. Side 18 av 28

19 I forskriftens 3 står det at kommunen skal ha «nødvendig oversikt». Dette er et upresist begrep, som kan romme ulikt innhold. Det er ønskelig at forskriften er mer presis her og setter opp nasjonale standarder. Det klargjør plikten bedre for kommuner og tilsynsmyndigheter. Vi registrerer også at kommunene blir pålagt ansvar for å ha oversikt over helsa til de med minoritetsbakgrunn. Dette kan bli et omfattende arbeid i kommuner med mange ulike nasjonaliteter. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsnotat fra Helse og omsorgsdepartementet med høringsfrist 22.mars 2012 Saksopplysninger: Det vurderes som positivt at det kommer en forskrift med formål å definere fylkeskommunens og kommunens ansvar for helseovervåking på en mer systematisk og kunnskapsbasert måte. Det er videre positivt at arbeidet blir samordnet og systematisert med oversikt over helsetilstander og påvirkningsfaktorer. Og det er positivt at forskriften setter krav til kvalitet i kunnskapsgrunnlaget. Det at kommuner og fylkeskommuner kan sammenligne seg med hverandre er også bra, når statistikkgrunnlaget er ens. Vurdering: Forskriften legger opp til en betydelig innsats i å samle deskriptive data vedrørende mange faktorer. Man har imidlertid lite utviklet metodikk mht hvordan vi skal møte utfordringene med intervensjoner på populasjonsnivå, det kan derfor virke lite hensiktsmessig å legge et stort arbeid i datainnsamling. Vi etterlyser en nasjonal strategi for metodikkutvikling og at det tydeliggjøres hvilket nivå av stat, fylke og kommune som skal ha ansvaret for de ulike delene av dette arbeidet. For øvrig er vurderingen inntatt som begrunnelser i forslag til vedtak, som del av kommunens høringsuttalelse. Side 19 av 28

20 Verdal kommune Sakspapir Helgådal IL - søknad om kommunal garanti for banklån Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /12 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Verdal kommune stiller seg positiv til søknaden fra Helgådal idrettslag om kommunal garanti for et lån på kr ,-. 2. Verdal kommune garanterer i form av simpel kausjon for et lån på kr ,- til Helgådal idrettslag i forbindelse med kjøp av tråkkemaskin. 3. Lånet skal være nedbetalt i løpet av maksimalt 12 år. 4. Långiver sørger for at Verdal kommune sitt garantiansvar opphører når Helgådal idrettslag har innfridd lånet. Vedlegg: Søknad om kommunal garanti fra Helgådal idrettslag, datert 7. mars Saksopplysninger: Helgådal idrettslag søker om kommunal garanti i form av simpel kausjon på kr ,- til kjøp av tråkkemaskin. Paragraf 51 i kommuneloven regulerer kommunens muligheter for å gi slik garanti. I utgangspunktet skal slik garanti godkjennes av Fylkesmannen. Ved garantier av mindre omfang kan det gis bestemmelser om at slike ikke trenger slik statlig godkjenning. I forskrift til kommuneloven er det gitt bestemmelser som innebærer at garantier lavere eller lik kr ,- ikke trenger slik statlig godkjenning. Den garantien som det her søkes om er således gyldig ved en eventuell positiv behandling i kommunestyret. Side 20 av 28

21 Vurdering: Helgådal idrettslag har, og vil også i framtiden ha en viktig samfunnsoppgave med forebyggende virksomhet overfor barn og unge som er bosatt i kommunen. Gjennom denne investeringen vil laget kunne tilrettelegge for enda bedre muligheter for fysisk aktivitet på vinters tid. Erfaring fra tidligere lignende saker er at det fra bankenes side er ønskelig med en noe bedre lånesikring enn kun sikring i maskiner og tilhørende utstyr. Rådmannen innstiller på at kommunestyret gir Helgådal idrettslag garanti som omsøkt. Side 21 av 28

22 Verdal kommune Sakspapir Drøfting - Strategi for kommunal bolig- og tomtepolitikk Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /12 Rådmannens innstilling: Saken legges med dette fram for formannskapet til drøfting. Saksopplysninger: Kommunestyret gjorde slikt vedtak i forbindelse med behandling av Økonomiplan /Budsjett 2012 i sitt møte 12. desember 2011, sak 103/11: Kommunestyret ber rådmannen legge fram sak om kommunens strategi for utvikling av kommunale tomtereserver og boligbygging. Rådmannen vil, i tråd med tidligere praksis, legge fram en sak til drøfting i formannskapet, for å få de folkevalgtes signaler i saken. I etterkant av denne drøftingen vil rådmannen legge fram en sak til endelig behandling i de politiske organene. Nedenfor gjennomgås enkelte utfordringer og muligheter som vi står overfor. Videre er det vist en del faktaopplysninger om boligmassen i kommunen og de siste års bygging. Til slutt i dokumentet reises det problemstillinger som rådmannen ønsker at formannskapet drøfter, men formannskapet må gjerne også fokusere på andre tema. Innledning. Verdal kommune ønsker og har et klart behov for å sette boligpolitikken i vid forstand på dagsorden. Utviklingen i næringslivet og annen endring i samfunnsforholdene de senere åra krever nye tiltak i boligpolitikken dersom kommunen skal kunne utnytte det vekstpotensiale som nå framstår med å gi alle som ønsker det et godt boligtilbud i kommunen. Side 22 av 28

23 Verdal kommune har et meget konkurranseutsatt næringsliv som over tid kan ha store svingninger. Situasjonen innen olje og gassektoren og i annet næringsliv, er derimot nå slik at mye tyder på at aktivitetsnivået i Verdal Industripark vil holde seg høyt i flere år framover. Dette vil måtte kreve større engasjement fra kommunen på boligsektoren enn det vi har hatt de senere åra. Dette vil gjelde innsats rettet mot midlertidig arbeidskraft, spesialboliger for forskjellige målgrupper, og styrking av det generelle boligtilbudet i konkurranse med nabokommunene. Rollefordeling. Hovedtrekkene i rollefordelingen i den nasjonale boligpolitikken oppsummeres slik i stortingsmelding om boligpolitikken. St.meld.nr 23 ( ) Staten fastsetter boligpolitiske mål og juridiske rammevilkår, tilbyr økonomisk bistand til spesielle formål og bidrar med tiltak for å heve kompetansen. Kommunene planlegger og tilrettelegger for bygging og utbedring av boliger og boligområder, og har ansvaret for at også vanskeligstilte har et boligtilbud. Private eier, bygger og forvalter boligmassen. Kommunen har videre ulike roller i gjennomføringen av boligpolitikken, som foregår i et samspill mellom de ulike aktørene. Den ene rollen kommunen har, er som myndighet ved den offentlige plan- og byggesaksbehandlingen. Dette er en lovpålagt oppgave som i dag forvaltes gjennom Innherred samkommune, enhet plan/ byggesak/oppmåling/miljø(pbom) Den andre er som utbygger av overordnet infrastruktur med finansiering gjennom kommunale avgifter. Dette området forvaltes i kommunen gjennom enhet Teknisk drift. En tredje kommunal rolle kan være tilrettelegger for boligbygging på et rent privatrettslig grunnlag. Her legger en til rette for boligbygging gjennom planlegging der kostnadene dekkes gjennom tomtesalg. Dette forvaltningsområde ligger i dag til teknisk drift. Boligbehov/etterspørsel. Boligbehovet i en kommune påvirkes i hovedsak av følgende faktorer: Befolkningsutvikling. Hovedfaktorene her er forholdet fødte /døde, tilflytting/innvandring. Her er det en direkte sammenheng mellom tilgang på arbeidsplasser/boligtilbud i egen kommune og tilbud i nabokommunene(pendling). Endring i sivil status. Her er det mer nasjonale trender som slår inn. Oppsplitting av familier og større andel enpersonfamilier gir økt boligetterspørsel. Avgang/standardheving. Denne faktoren er sterkt påvirket av den generelle velstandsøkning som vi har hatt i landet de siste 10-årene. Der det før i stor stil ble bygd boliger med sokkelleilighet til utleie, er dette nå disse leilighetene nærmest fraværende i markedet. Disse leilighetene er tatt inn i hovedleiligheten som en standardheving. Avgang i boligmassen er for det meste sanering av eldre boliger, ofte da i hensikt i å fornye boligen med nybygg. I sentrum er det sanert mange gamle boliger til fordel for ny bebyggelse med høg utnytting av tomtearealet. Side 23 av 28

24 Ellers er det generelle inntrykket at det er forholdsvis få boliger som står tomme ut over i bygda, selv om det foregår en utstrakt sentralisering internt i kommunen. Målsettinger fra vedtatt kommuneplan. Nedenfor gjengis målsettinger knyttet til utvikling av boligområder i kommunen hentet fra vedtatt kommuneplan. Det skal til enhver tid være tilstrekkelige boligareal for å dekke etterspørselen. Sentrumsnære boligfelt skal tilrettelegges for varierte boligstørrelser, som kan dekke behovet for alle grupper boligsøkende. Samtlige grender skal ha et tilbud for boligbygging, enten gjennom regulerte boligfelt eller tilrettelegging for spredt boligbebyggelse i LNF-områder. Nye boligområder skal lokaliseres slik at arealbruk og transportbehov reduseres, innenfor kommunenes målsetting om å opprettholde bosettingsmønsteret. Nye boligområder skal tilrettelegges for god og effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur, trygg og miljøvennlig transport, gode tilknytningsmuligheter for kollektivtrafikk og gang-/sykkeltrafikk, miljøriktig energiforsyning, tilgjengelighet for alle og gode leke- og rekreasjonsmuligheter. Boligområder skal tilrettelegges slik at de sikrer et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov Boligtyper. Folke- og boligtellingen i 2001 gir utgangspunkt for å se på utviklingen i boligtyper over tid. Slike folke- og boligtellinger fant også sted i 1980 og I tillegg er det fremskaffet statistikk på ferdigstilte boliger siden 2001 og til og med mars Side 24 av 28

25 Boligtype (%) Verdal Bygd siden Boliger i alt Enebolig Hus i kjede, rekkehus, vertikaldelt tomanns-bolig Horisontaldelt tomannsbolig eller bygg mindre enn 3 etasjer Blokk leiegård med mer enn 3 etasjer Andre bygg * Levanger Bygd siden Nord- Trøndelag * Norge Boligbehovet påvirkes ikke bare av antall boligenheter i kommunen men også sammensetningen av type boliger. Tradisjonelt er eneboligen den prioriterte boligen for særlig barnefamilien og derfor er eneboligen den dominerende boligtype i Verdal som i resten av fylket. Ovenstående tabell viser at det er forskjeller mellom kommunene som kan være med å påvirke flyttestrømmene mellom de enkelte kommuner. F.eks er den relative andelen eneboliger større i Levanger enn i Verdal. Dette påvirker boligtilbudet i dette markedssegmentet på en ugunstig måte for Verdal med tanke på bosetting og befolkningsvekst. Utviklingen de siste 10- året viser at det er en endring på gang i boligmassen. Andelen eneboliger som er ferdigstilt i perioden er 43 prosent i Levanger, mens andelen er 27 prosent i Verdal. I perioden er det kategorien blokk 3 etasjer eller mer, som står for den kraftigste veksten. I Verdal står denne kategorien for 59 prosent av nybyggene mens det tilsvarende er 45 prosent i Levanger. Side 25 av 28

26 Sammenligner vi Verdal med de andre bykommunene i regionen, Stjørdal, Levanger og Steinkjer, har disse kommunene med sin historie gamle grendesentre som tar større del av kommunens vekst enn i Verdal. Dette er områder som i hovedsak bebygges med eneboliger eller boliger med lavere tetthet enn i sentrum. For Verdal har Vuku ikke en slik funksjon på bosettingssiden. Vuku fungerer godt som grendesenter med sine servisefunksjoner innen skole, helse, kirke, butikk m.m., men har ikke særlig stoppeffekt på bygdefolk på flyttefot. Manglende tomtetilbud kan selvsagt være noe av årsaken, men ikke alt. Ved folke- og boligtellingene i 2001 var det ca 2,5 personer per bolig. I 2010 var denne faktoren redusert til 2,28 og det må her forventes en ytterligere reduksjon i tråd med den generelle demografiutviklingen. Sentraliseringen av spesielt eldre tilsier også på bakgrunn av demografiutviklingen, en fortsatt opptrapping av boenheter i sentrum, fortrinnsvis mindre boenheter som leiligheter. Det har i de siste årene vært for dårlig tilgang på eneboligtomter i kommunen. Det er registrert stor etterspørsel etter sentrumsnære tomter, men på grunn av bl.a jordverninteressene har det ikke vært mulig å etterkomme denne etterspørsel. Dette har medført et etterslep på tilbudet for eneboliger. Følgen er at mange potensielle beboere har valgt bosetting i nabokommunene der tilbudet til tider har vært bedre. Verdal Industripark vil ha et stort vekstpotensiale i de nærmeste åra. Selv om mye av denne veksten må tas opp med innleid arbeidskraft, vil dette påvirke boligetterspørselen i regionen. Det er viktig at store deler av denne etterspørselen kan dekkes innen kommunen med et variert boligtilbud. Boligbygging. De siste årene er det i Verdal bygd gjennomsnittlig 75 boliger pr år. Storparten av denne boligbygging har foregått som fortettingsprosjekt med leiligheter i tilknytning til sentrum. Tallene nedenfor er igangsatte boliger. År Verdal Dimensjonerende boligproduksjon. Dersom vi tar utgangspung i SSSB sin befolkningsprognose, vil Verdals innbyggertall øke til ca i kommende 10-årsperiode. Det forventes en stadig reduksjon i antall personer per boenhet fra 2,5 i 2001 til 2, 18 i Videre vil det fortsatt være en viss avgang på boliger ved sanering m.v. Side 26 av 28