Innkalling til møte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 17. juni 2013

Transkript

1 Til medlemmene i Styret for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2013/23 GEN Dykkar ref.: Dato: Innkalling til møte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 17. juni 2013 Vi kallar med dette inn til styremøte måndag 17. juni 2013, kl Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF telefon Vi ønskjer alle vel møtt. John Harry Kvalshaug styreleiar sign Astrid J. Eidsvik adm. direktør Kopi: Varamedlemmene Hanne-Lilian Søvik, Brukarutvalet Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E post: Postboks Ålesund postmottak@helse mr.no Internett: mr.no Org.nr.:

2 SAKLISTE TIL STYREMØTE måndag 17. juni 2013, kl Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Saker til behandling: Sak 2013/34 Godkjenning av innkalling og sakliste. Underskrift av protokoll nr. 04/13 frå møte (utan saksframlegg) Sak 2013/35 Orienteringssaker Sak 2013/36 Statusrapportering pr. 31. mai Aktivitet - Økonomi og Kvalitet Sak 2013/37 Utviklingsplanarbeidet struktur, funksjonsfordeling og økonomisk og fagleg bærekraft Sak 2013/38 Sal av Sande Psykiatriske senter, Larsnes U.off.: Offl. 23 Sak 2013/39 IKT-Strategi i Helse Midt-Norge Del II Handlingsplan Sak 2013/40 Eventuelt Sak 2013/41 Godkjenning av protokoll nr. 05/13 frå møte

3 Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/35 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Gunn Elin Nygård Arkivreferanse: 2013/28 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssakene til orientering. Ålesund, 11. juni 2013 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg:

4 2 Saksutgreiing: Følgjande saker blir lagt fram til orientering for styret i styremøte : 1. Status for nødnett muntleg orientering ved ass. direktør Helge Ristesund 2. Oppfølging av styresaker status til styremøte Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Protokoll frå møte Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF - Protokoll frå møte (blir lagt fram i møtet) 5. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF - Protokoll frå møte (blir lagt fram i møtet)

5 Foretaksprotokoll Helse Midt-Norge RHF Foretaksprotokoll Helse Midt-Norge RHF Behandling av årlig melding for 2012, godkjenning av årsregnskap og årsberetning m.m.

6 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 1 PROTOKOLL FRA FORETAKSMØTE I HELSE MIDT-NORGE RHF Fredag 24. mai 2013 kl ble det holdt foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF i Helseog omsorgsdepartementets lokaler, Teatergata 9, Oslo. Dagsorden Sak 1 Foretaksmøtet konstitueres Sak 2 Dagsorden Sak 3 Årlig melding 2012, jf. lov om helseforetak 34, vedtektene 7 og 15 Sak 4 Godkjenning av årsregnskap og årsberetning 2012, jf. lov om helseforetak 43, vedtektene 7 Sak 5 Godkjenning av revisors godtgjørelse, jf. lov om helseforetak 44 Sak 6 Tiltak for å utvide sykehusenes åpningstid for planlagt virksomhet Sak 7 Oppfølging av Meld. St. 10 ( ) styrenes og ledelsenes ansvar for gjennomgang av virksomheten Sak 8 Endring i vedtektene 12 Låneopptak, jf. lov om helseforetak 12 og vedtektene 19 Sak 9 Endring av instruks om samarbeidet med universiteter og høyskoler, jf. vedtektene 13 Fra Helse- og omsorgsdepartementet møtte Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre Fra styret møtte Styreleder Marthe Styve Holte Eva Vinje Aurdal Tore Kristiansen Kjersti Tommelstad Bjørg Henriksen Fra administrasjonen møtte Administrerende direktør (konst.) Daniel Haga Økonomidirektør Anne-Marie Barane Direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik Også til stede Ekspedisjonssjef Frode Myrvold Ekspedisjonssjef Cathrine Meland Avdelingsdirektør Astri Knapstad Underdirektør Tone Hobæk Seniorrådgiver Rune Pedersen Seniorrådgiver Mikkel Hovden Aas Kommunikasjonsdirektør Liv Merete Wiker Riksrevisjonen var varslet i samsvar med lov om Riksrevisjonen 13 og møtte ved Agnes Aaby Hirsch. Revisor for Helse Midt-Norge RHF, BDO AS, var varslet i samsvar med lov om helseforetak 18 og møtte, representert ved statsautorisert revisor Terje Tvedt Sign: JGS: MSH:

7 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 2 Sak 1 Foretaksmøtet konstitueres Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ønsket, som øverste eiermyndighet, velkommen. Helse- og omsorgsministeren spurte om det var merknader til innkallingen. Det var ingen merknader til innkallingen. Foretaksmøtet vedtok: Innkallingen er godkjent. Foretaksmøtet er lovlig satt. Styreleder Marthe Styve Holte og helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ble valgt til å skrive under protokollen. Sak 2 Dagsorden Møteleder spurte om noen hadde merknader til den utsendte dagsorden. Det var ingen som hadde merknader til dagsorden. Foretaksmøtet vedtok: Dagsorden er godkjent. Sak 3 Årlig melding 2012, jf. lov om helseforetak 34, vedtektene 7 og 15 Lov om helseforetak 34 pålegger de regionale helseforetakene å utarbeide en årlig melding om virksomheten. I vedtektene 15 slås det fast at det skal fremgå av årlig meldingen hvorvidt pålegg og bestemmelser som er gitt i foretaksmøtet eller satt som vilkår knyttet til bevilgningen er oppfylt. Vilkår knyttet til bevilgningen fremgår av oppdragsdokumentet for Helse Midt-Norge RHF redegjorde for årlig melding for 2012 og for styrets videre arbeid. Foretaksmøtet viste til årlig melding fra Helse Midt-Norge RHF av 15. mars 2013 og supplerende informasjon av 3. mai Foretaksmøtet viste til at Helse Midt-Norge RHF for 2012 har levert en god årlig melding med detaljert tilbakemelding på styringskravene. Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF har oppfylt sørge-for-ansvaret. Foretaksmøtet merket seg styrets konklusjon om at styringskrav gitt i oppdragsdokument og foretaksmøte for 2012 er ivaretatt og at sørge-for-ansvaret som Helse Midt-Norge RHF er pålagt gjennom lovverket samlet sett er oppfylt for Tall fra Norsk pasientregister viser at Helse Midt-Norge har lavest andel korridorpasienter av alle regioner. Andel korridorpasienter i Helse Midt-Norge var 0,6 pst. for andre tertial Dette er samme andel som i Andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolysebehandling i Helse Midt-Norge har gått ned fra 10 pst. i andre tertial 2011 til 7 pst. i andre tertial Foretaksmøtet merket seg at Helse Midt-Norge ikke har kunnet levere data på andel epikriser sendt innen 7 dager til Norsk pasientregister for første og andre tertial 2012 på godkjent rapporteringsformat (NPR-melding). Foretaksmøtet understreket viktigheten av å levere data til Norsk pasientregister på gjeldende format Sign: JGS: MSH:

8 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 3 For 2012 ble det stilt krav om at 80 pst. av pasientene som henvises for kreftbehandling skal være i gang med behandling innen 20 virkedager etter at henvisningen er mottatt. Andel pasienter som fikk kreftbehandling i Helse Midt-Norge innen 20 virkedager i andre tertial 2012 var 77 pst. ved tykktarmkreft, 45 pst. ved lungekreft og 65 pst. ved brystkreft. Foretaksmøtet understreket at det er behov for å prioritere dette området slik at målene nås. Foretaksmøtet viste også til de nye styringsparametrene i oppdragsdokumentet for 2012 om overlevelse innen 30 dager etter sykehusinnleggelse. Tall fra Norsk pasientregister viser at 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse for hoftebrudd, hjerneslag og hjerteinfarkt er stabil med marginale regionale forskjeller i 2011 sammenlignet med I Helse Midt- Norge var sannsynligheten for overlevelse innen 30 dager etter sykehusinnleggelse 92 pst. for hoftebrudd, 87 pst. for hjerteinfarkt og 87 pst. for hjerneslag. For 2012 var det stilt krav om at gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten skulle ned mot 65 dager. Foretaksmøtet merket seg at i Helse Midt-Norge har ventetiden gått ned fra 2011 til 2012 innen somatikk, psykisk helsevern barn og unge, psykisk helsevern voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Samlet for alle sektorer var gjennomsnittlig ventetid i Helse Midt-Norge på 72 dager i Dette er en nedgang på 11 dager sammenlignet med Foretaksmøtet viste til at i oppdragsdokumentet for 2013 er det stilt krav om at gjennomsnittlig ventetid skal være under 65 dager. Foretaksmøtet forutsatte at Helse Midt-Norge RHF innretter driften slik at målet nås. Foretaksmøtet merket seg at andel pasienter med rett til nødvendig helsehjelp som ikke får behandling innen medisinsk satt frist var 5 pst. i tredje tertial 2012 i Helse Midt-Norge. Dette er en nedgang på 7 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i Det har gjennom flere år vært et mål for spesialisthelsetjenesten at fristbrudd ikke skal forekomme. Foretaksmøtet forutsatte at Helse Midt-Norge RHF innretter driften slik at målet om null fristbrudd skal nås. Det ble vist til oppdragsdokumentets krav om utdanning av personell og utvikling av planer for etter- og videreutdanning av helsepersonell. Foretaksmøtet merket seg at alle foretakene i Helse Midt-Norge utarbeider kompetanseplaner som skal styre den strategiske satsingen på kompetanseheving og etter- og videreutdanning, og at det er utfordringer med hensyn til om de er knyttet tett nok til behovene. Foretaksgruppen har gjennomført en overordnet analyse av kapasitet og kompetansebehov, som i 2012 har blitt fulgt opp med en særskilt analyse av status og fremtidige behov for leger. Foretaksmøtet merket seg at onkologi og patologi ble styrket i 2012 og planlegges styrket ytterligere i 2013, og at det er behov for å vurdere strukturendringer på disse fagområdene. Foretaksmøtet viste til arbeidet regionene gjør for å øke stillingsprosenten og redusere andel deltid blant ansatte i helseforetakene. Det er etablert et konstruktivt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene slik at det arbeides systematisk for å nå målet om 20 pst. reduksjon i deltid. Foretaksmøtet viste til at regionene har hatt ulike utgangspunkt, men var positiv til det nasjonale samarbeidet som er etablert og de tiltakene som er iverksatt. Foretaksmøtet merket seg at alle helseforetak i Helse Midt-Norge i 2012 har gjennomført en revisjon av bygningenes tekniske tilstandsvurdering og at det ved gjennomføring av utviklingsplaner våren 2013 vil bli vurdert hvordan den bygningsmessige standarden kan forbedres. Foretaksmøtet merket seg at krav om plan for forbedring av minimumstilstanden snart er nådd. Foretaksmøtet varslet at departementet nå vil starte en prosess med å gjennomgå styringsdokumentene for 2014 med sikte på forenkling og færre krav. Det planlegges å Sign: JGS: MSH:

9 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 4 samle kravene i større grad, slik at de faglige, organisatoriske og økonomiske kravene stilles i samme møte. Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet tar årlig melding med supplerende opplysninger fra Helse Midt-Norge RHF til etterretning. Sak 4 Godkjenning av årsregnskap og årsberetning 2012, jf. lov om helseforetak 43, vedtektene 7 I samsvar med lov om helseforetak 43 og vedtektene 7 ble styrets årsregnskap og årsberetning for 2012 fremlagt til godkjenning i foretaksmøtet. Helse Midt-Norge RHF redegjorde for årsregnskap og årsberetning for 2012 og for styrets videre arbeid. Statsautorisert revisor Terje Tvedt redegjorde for revisjonsberetningen for Foretaksmøtet viste til at det fremlagte regnskapet viser et regnskapsmessig overskudd og et positivt avvik i forhold til resultatkrav stilt i foretaksmøter i I foretaksmøtet 30. januar 2012 ble det fastsatt følgende regnskapsmessig resultatkrav for foretaksgruppen i Helse Midt-Norge for 2012: Foretaksgruppen i Helse Midt-Norge skal gå i økonomisk balanse i Samtidig ble det tatt følgende forbehold: Det økonomiske opplegget for 2012 i Prop. 1 S ( ) la til grunn at de samlede pensjonskostnadene ville bli på om lag samme nivå som lagt til grunn i Prop. 120 S ( ). Beregning av regnskapsmessig pensjonskostnad for 2012 er under utarbeidelse og det samlede kostnadsnivået for de regionale helseforetakene foreligger derfor ikke. Foretaksmøtet presiserte at de regionale helseforetakene i utgangspunktet må håndtere pensjonskostnader på linje med andre kostnader innenfor sine økonomiske rammer, jf. føringer gitt i St.prp. nr. 1 ( ) og Prop. 1 S ( ). Dersom det viser seg at det blir større endringer i kostnadsnivået i forhold til det som ble lagt til grunn i Prop. 1 S ( ), vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for forslag om endringer i bevilgningen til de regionale helseforetakene. Oppdaterte beregninger viste at pensjonskostnadene for de regionale helseforetakene økte med mill. kroner til om lag mill. kroner i I foretaksmøtet 6. juni 2012 ble det derfor oppgitt følgende: I Prop. 111 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 er basisbevilgningen til de regionale helseforetakene foreslått økt med mill. kroner for å kompensere for økte pensjonskostnader i helseforetakene. Anslaget for pensjonspremier for inneværende år er ikke endret. Med bakgrunn i de nye anslagene for pensjonskostnader i ovennevnte proposisjon skal den samlede driftskredittrammen i de regionale helseforetakene settes ned med 370 mill. kroner. Øvre ramme for driftskreditt ved utgangen av 2012 settes til mill. kroner. Som følge av de endringene som nå er foreslått i basisbevilgningen, opprettholdes styringskravet for 2012 om økonomisk balanse. Regnskapsført årsresultat for 2012 for foretaksgruppen Helse Midt-Norge viser et positivt resultat på 523,5 mill. kroner. I resultatet inngår nedskrivning av eiendeler med 6,6 mill. kroner, samtidig som det er resultatført netto gevinst ved salg av anleggsmidler på 36,6 mill. kroner. Foretaksmøtet er fornøyd med at resultatkravet som ble stilt for 2012 er oppfylt. Foretaksmøtet berømmet styret for at Helse Midt-Norge har klart å videreføre den gode økonomistyringen gjennom flere år. Foretaksmøtet merket seg videre at de Sign: JGS: MSH:

10 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 5 økonomiske resultatene så langt i år er positive, noe som bidrar til trygghet for at resultatkravene også nås for Foretaksmøtet merket seg at Helse Midt-Norge RHF har utarbeidet en erklæring om ledernes ansettelsesvilkår i tråd med allmennaksjeloven 6-16 a og vedtektene 16 a. Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet godkjenner styrets fremlagte årsregnskap og årsberetning for Sak 5 Godkjenning av revisors godtgjørelse, jf. lov om helseforetak 44 Lovpålagt revisjonshonorar omfatter honorar for nødvendig arbeid i forbindelse med avgivelse av revisjonsberetning for Av foretaksgruppens samlede revisjonshonorar på kr inkl. mva. utgjør honoraret for revisjon av Helse Midt-Norge RHF kr inkl. mva. Dette innebærer en samlet reduksjon på kr fra 2011 for foretaksgruppen samlet sett og forklares med mindre merarbeid. Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet godkjenner godtgjørelse på kr inkl. mva. til ekstern revisor for lovpålagt revisjon av foretaksgruppen for 2012, herunder godtgjørelse på kr inkl. mva. for revisjon av Helse Midt-Norge RHF. Sak 6 Tiltak for å utvide sykehusenes åpningstid for planlagt virksomhet Bedre bruk av sykehusdøgnet er et tiltak for å videreutvikle spesialisthelsetjenesten for å møte framtidens utfordringer. Det forventes fortsatt vekst i spesialisthelsetjenesten, både som følge av befolkningsvekst, endret alderssammensetning, ny teknologi og nye behandlingsmuligheter. Nye IKT-systemer blir implementert ved mange sykehus. Bedre lønns- og personalsystemer innebærer bedre mulighet for aktivitetsbasert planlegging av bemanningen. Ved å organisere virksomhet slik at personell starter og slutter på ulike tidspunkt gjennom dagen, kan poliklinikker m.m. være åpne i tidsrommet kl I tillegg bør det legges til rette for utvidet åpningstid innenfor arbeidsmiljølovens rammer for dagarbeid (kl ) når det er behov for økt kapasitet for utredning, behandling og bruk av utstyr for å behandle pasienter som står på venteliste og for å yte bedre service til publikum. Det er en forutsetning at løsningene skjer innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer og at det vil gi minst like kostnadseffektiv drift som i dag. Undersøkelser viser at antall pasienter som ikke møter til avtalt time kan tilsvare polikliniske konsultasjoner hvert år. Til sammenligning venter på behandling. Foretaksmøtet la til grunn at de regionale helseforetakene iverksetter tiltak for å redusere antall pasienter som ikke møter til avtalt time Sign: JGS: MSH:

11 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 6 Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet ber Helse Midt-Norge RHF om å iverksette tiltak innenfor gjeldende regelverk og tariffavtaler for å utvide sykehusenes åpningstid for planlagt virksomhet innenfor tidsrommet legge til rette for utvidet åpningstid for planlagt virksomhet på sykehusene innenfor arbeidsmiljølovens rammer for dagarbeid (06 21). Det legges til grunn at gjennomføring av styringskravet drøftes med arbeidstakerorganisasjonene ved hovedtarifforhandlingene våren iverksette bedre rutiner for innkalling og påminnelse, og bedre tilgjenglighet for endring av timeavtale. - legge til rette for bedre oppgavedeling mellom yrkesgruppene. Sak 7 Oppfølging av Meld. St. 10 ( ) styrenes og ledelsenes ansvar for gjennomgang av virksomheten I Meld. St. 10 ( ) God Kvalitet Trygge tjenester legges det vekt på å utvikle en mer brukerorientert helse- og omsorgstjeneste, med økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. Meldingen sier bl.a. følgende om styrets og lederes ansvar: Å sikre en god og trygg pasientbehandling utgjør kjernen i styrenes og ledelsens overordnede ansvar. Styrene i helseforetakene og lederne i kommunen må sette kvalitet, læring og forbedring på agendaen på faste møter, og ledere og ansatte må sammen identifisere forbedringsområder for kvalitet og pasientsikkerhet og utvikle en kultur for læring. I tillegg til en rekke konkrete tiltak for å systematisere kvalitetsarbeidet i spesialisthelsetjenesten, er det ønskelig å se på styrets ansvar for å sikre en organisering av virksomheten og disponering av ledelsesressurser, som legger til rette for at arbeidet skjer i samsvar med god faglig praksis. For å kunne vurdere dette bør styrene og eier ha tilgang til en helhetlig beskrivelse av i hvilken grad organisering og ledelse av virksomheten bidrar til at pasientene tilbys kvalitativt gode tjenester. En slik helhetlig vurdering bør ta utgangspunkt i eksisterende, objektivt målbare data, som kan sammenlignes på tvers av virksomheter. Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet ber de regionale helseforetakene om å samarbeide om forslag til et opplegg for hvordan styrene for helseforetakene, på en mer systematisk måte enn i dag, kan gjennomføre årlig gjennomgang av virksomheten, basert på foreliggende, sammenlignbar nasjonal statistikk. Sak 8 Endringer i vedtektene 12 Låneopptak, jf. lov om helseforetak 12 og vedtektene 19 I henhold til helseforetaksloven 12 og vedtektene 19 skal endringer i vedtektene fastsettes av foretaksmøtet. Vedtektene endres slik at de regionale helseforetakene kan inngå langsiktige leieavtaler med andre offentlige virksomheter i tilknytning til samhandlingstiltak Sign: JGS: MSH:

12 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 7 12 Låneopptak endres fra: Helse Midt-Norge RHF kan kun ta opp lån gjennom statlige lånebevilgninger. Helse Midt-Norge RHFs låneopptak til investeringsformål foretas innenfor de prosedyrene og reglene som er gitt i Instruks for lån knyttet til investeringer for de regionale helseforetakene av 26. februar 2003 med senere endringer. Til ny 12 Låneopptak: Helse Midt-Norge RHF kan kun ta opp lån gjennom statlige lånebevilgninger. Helse Midt- Norge RHF gis anledning til å inngå langsiktige leieavtaler med andre offentlige virksomheter i tilknytning til samhandlingstiltak. Helse Midt-Norge RHFs låneopptak til investeringsformål foretas innenfor de prosedyrene og reglene som er gitt i Instruks for lån knyttet til investeringer for de regionale helseforetakene av 26. februar 2003 med senere endringer. Foretaksmøtet vedtok: Vedtektene 12 for Helse Midt-Norge RHF endres, jf. framlagte forslag. Sak 9 Endring av instruks om samarbeidet med universiteter og høyskoler, jf. vedtektene 13 I følge vedtektene for de regionale helseforetakene 13 skal foretaksmøtet fastsette instruks om samarbeidet med universiteter og høyskoler. Gjeldende instruks ble vedtatt i foretaksmøte i Det vises til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 9.1 Forskning, mål 2012, 8. kulepunkt: De regionale helseforetakene har under ledelse av Helse Vest RHF utviklet et forslag til revidert instruks for samarbeid med universiteter og høyskoler. Departementet vil spesifisere oppdraget i et eget brev. Arbeidet skal ha vært forankret i samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universiteter og høyskoler. Det er behov for å revidere dagens instruks. Oppdraget ble spesifisert i brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene i juni En arbeidsgruppe ledet av Helse Vest RHF, og med representanter fra universitets- og høyskolesektoren, leverte etter en bred prosess forslag til revidert instruks 15. mars d.å. Helse- og omsorgsdepartementet har på bakgrunn av dette forslaget utarbeidet en ny instruks for samarbeidet med universiteter og høyskoler, i dialog med Kunnskapsdepartementet. I instruksen legges det til rette for en noe mer fleksibel organisering av de regionale samarbeidsorganene. Videre er prinsipp for samarbeid løftet som et eget punkt, brukerrepresentant er gitt observatørstatus og det er åpnet for at også andre aktører kan få observatørstatus. Styrene i de regionale helseforetakene kan delegere beslutning om tildeling av tilskudd til forskning til samarbeidsorganet. Ved uenighet, avgjøres saken av styret. Ny instruks om samarbeidet til universiteter og høyskoler vedlegges protokollen Sign: JGS: MSH:

13 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 8 Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet vedtar revidert instruks til styret i Helse Midt-Norge RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler. Møtet ble hevet kl Oslo, 24. mai 2013 Jonas Gahr Støre Marthe Styve Holte Sign: JGS: MSH:

14 Oppfølging av styresaker status til styremøte Styremøte / /03 Tittel Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal strategi 2020 tilbod innan vaksenpsykiatri, ØNH- og auge-faget Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel Merknad /14 Handlingsplan for forsking Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal 2012/15 Handlingsplan for brukarmedverknad i Helse Møre og Romsdal HF Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel /33 Innføring av miljøleiing og miljøstyring i Helse Møre og Romsdal HF orientering om prosjektet Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel Merknad /42 Fullmakt til vidare sal av eigedomar Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel /08 Årleg Melding 2012 og rapportering av styringsdokument /10 Igangsetting tidlegfase - Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 2013/11 Kommunedelplanarbeid - Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Merknad Ferdig Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel Merknad /16 Godkjenning av årsrekneskap og styret si Ferdig årsberetning /17 Rullering av Helse Midt-Norge sin strategi 2020 Ferdig 2013/19 Styrking av lokalbasert rusbehandling i Nordmørsområdet Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal 1

15 Styremøte Tittel Merknad /25 Langtidsbudsjett Helse Møre og Romsdal Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal 2013/26 Statusrapportering pr. 30. april Aktivitet - Ferdig Økonomi og Kvalitet 2013/27 Revidert styreinstruks for Styret i Helse Møre og Romsdal HF Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal 2013/28 Presisering av geografi for tomtealternativer - Nytt Oversendt til Helse Midt-Norge akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 2013/29 Styringsdokument rapportering 1. tertial Oversendt til Helse Midt-Norge 2013/30 Integrering av rusinstitusjonar i Helse Møre og Oversendt til Helse Midt-Norge Romsdal 2013/31 Brukarutvalets time Ferdig 2

16 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Protokoll nr. 02/13 Møtedato Medlemmer: Tilstades: x X Maritta Ohrstrand, KS, Kristiansund kommune, leiar Britt Flem, Styremedlem HMR, nestleiar X John Harry Kvalshaug, Styreleiar HMR X Christian Bjelke, Fylkeslege X Liv Stette, KS, Ålesund kommune Anders Riise, KS, Hareid kommune X Arne Sverre Dahl, KS, Molde kommune Hanne-Lilian Søvik, Brukarutvalet HMR X Janita Skogeng, Adm. samhandlingsutval, Sunnmøre Olaug Haugen, Adm. samhandlingsutval, Nordmøre og Romsdal X Hilde Furnes Johannesen, føretakstillitsvalt LO Varamedlemmer: Magnhild Vik, KS, Rauma kommune Yvonne Wold, Styremedlem HMR Petter Bjørdal, Styremedlem HMR Marit Hovde Syltebø, Seksjonsleiar, Fylkeslegen Wenche Solheim, KS, Ørsta kommune Thorbjørn Fylling, KS, Ørskog kommune Helge A. Carlsen, KS, Kristiansund kommune Karsten Aak, Brukarutvalet HMR Ragnhild Velsvik Berge, Herøy kommune Ketil Gaupset, Klinikksjef HMR Knut Ivar Egset, hovudtillitsvalt LO Astrid Egset, KS, hovudtillitsvalt, LO X Sissel Bjørnhjell, KS, hovudtillitsvalt, LO X Terje Kjøl, fylkesstyremedlem, NSF, representant for UNIO X Gunhild Rolandsen, fylkesleiar, NSF representant for UNIO X Helge Ristesund, Ass. direktør HMR X Britt Valderhaug Tyrhom, Samhandlingssjef HMR Anette Lekve, hovudtillitsvalt, NSF, representant for UNIO Solveig Kiperberg Viddal, tillitsvalt NSF, representant for UNIO Astrid Eidsvik, Adm. direktør HMR Espen Remme, Strategi- og utviklingssjef HMR Andre: Klinikksjef Kjell-Arne Remvik (sak 2013/10) Spesialrådgjevar Robert Giske Rådgjevar Margret Rødberg, Molde kommune (2013/11) Sekretariat: Helse Møre og Romsdal HF v/konsulent Gunn Elin Nygård

17 2 Møtet i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal vart halde på Knausensenteret, møterom 1, og starta kl Maritta Ohrstrand leia møte og ønska alle velkomne. Ho ønska spesielt samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm velkommen til møtet. Britt Flem, Anders Riise, Astrid Egset og Hanne-Lilian Søvik har meldt forfall. Sissel Bjørnhjell møtte som varamedlem for Astrid Egset. Varamedlemmene for Britt Flem, Anders Riise og Hanne-Lilian Søvik hadde ikkje anledning til å møte. Olaug Haugen meldte forfall på møtedagen, og det var ikkje tid til å kalle inn varamedlem for henne. Overordna samhandlingsutval behandla følgjande saker i møtet: Sak 2013/09 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE UNDERSKRIFT AV PROTOKOLL NR. 01/13 FRÅ MØTE Korrigeringar / Tillegg til utsendt sakliste: Sak 2013/12 - Del 2 - Sak om mulig brudd på Samarbeidsavtalen mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal - vart lagt ut på styreadministrasjon Arne Sverre Dahl ba om orienteringar omkring rus, status AMK og øyeblikkeleg hjelp under eventuelt Liv Stette viste til protokollen frå møte i Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal, sak 2013/11 og stilte spørsmål vedrørande pkt. 2 i vedtaket. Spørsmålet blir besvart under behandlinga av sak 2013/10 Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og korrigert sakliste. Overordna samhandlingsutval skrev under protokoll nr. 01/13 som vart godkjent i møte Sak 2013/10 ORIENTERINGSSAKER Klinikksjef Kjell-Arne Remvik orienterte om status innanfor rehabiliteringstilbodet. Samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm orienterte om arbeidet med revidering av samarbeidsavtalane. Samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm orienterte om Samhandlingskonferansen 11. juni 2013 som skal vere på Rica Hotel Seilet, Molde.

18 3 Innstilling: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal tek orienteringssakene til etterretning. Protokoll: Liv Stette viste til protokollen frå møte i Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal, sak 2013/11, og stilte spørsmål om arbeidsgruppa som skal oppnemnast for å finne relevant statistikk knytta til innog utskriving av pasientar (kartlegging av bruk av spesialisthelseteneste) skal gjelde kun for Nordmøre og Romsdal eller også for heile fylket. Samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm avklarte at eit lite internt fagleg utval vil utvikle det statistiske verktøyet i tilslutning til pasientbehandling/pasientforløp. Kommunane vil bli involvert i arbeidet. Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal tek orienteringssakene til etterretning. Sak 2013/11 FORSLAG TIL AVVIKS- OG FORBETRINGSSYSTEM FOR SAMHANDLING MELLOM KOMMUNANE OG HELSE MØRE OG ROMSDAL Spesialrådgjevar Robert Giske orienterte om status i avviks- og forbetringsarbeidet innanfor samhandling. Innstilling: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal har i sitt møte 5. juni 2013 fått seg framlagt forslag til avviks- og forbetringsarbeidet innanfor samhandling. Utvalet vedtar at både avtale og prosedyre/ avviksskjema skal innførast hos samarbeidande parter, og at dette skjer ved at respektive parter får forslaget til intern godkjenning og implementering. Kommande revisjonar og forbetringar skjer ved normal revisjon av samarbeidsavtalen. Vedtak: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal har i sitt møte 5. juni 2013 fått seg framlagt forslag til avviks- og forbetringsarbeidet innanfor samhandling. Utvalet vedtar at både avtale og prosedyre/ avviksskjema skal innførast hos samarbeidande parter, og at dette skjer ved at respektive parter får forslaget til intern godkjenning og implementering. Kommande revisjonar og forbetringar skjer ved normal revisjon av samarbeidsavtalen.

19 4 Sak 2013/12 Del 1 BARMANNHAUGEN, KRISTIANSUND - OVERSENDINGSSAK FRÅ ADMINISTRATIVT SAMHANDLINGSUTVAL NORDMØRE OG ROMSDAL Innstilling: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal har fått seg førelagt sak frå Administrativt utval for Nordmøre og Romsdal i sakene 2012/09 og 2013/01. Utvalet kan ikkje sjå at helseføretaket har overtrådt plikten til informasjon og involvering i prosessen med avvikling av tenestetilbodet om etterbehandling. Det understrekes at partane har inngått skriftleg avtale om avslutting av respektive prosjekter til 31. desember Vedtaket kan tvistast inn som usemje mellom partane i henhold til same avtale artikkel 8. dersom ein av partane krev dette. Partane vil ta lærdom av denne erfaringa og intensivere dialogen om felles prosjekt i framtida. Sak 2013/12 Del 2 SAK OM MULIG BRUDD PÅ SAMARBEIDSAVTALEN MELLOM KOMMUNENE OG HELSE MØRE OG ROMSDAL Innstilling: Helse Møre og Romsdal har ikke overholdt sin informasjons- opplysnings- og utgreiingsplikt i henhold til samarbeidsavtalen mellom kommune og helseforetak i saka om nedlegging av Etterbehandlingsavdeling i Kristiansund. Ved oppgaveforskyving mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste må vi bygge på avtalte prosesser, forutsigbarhet, samordnet planlegging og evne til parallell opp- og nedbygging av tilbud for våre felles innbyggere. Protokoll: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal drøfta saka og fremma forslag om slikt nytt alternativt vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal kan ikkje sjå at det har vore brudd på Samhandlingsavtalens pkt. 5. Det kan forøvrig sjå ut til at partane ikkje har hatt god nok kommunikasjon i samband med nedlegging av Barmannhaugen etterbehandlingstilbod. 2. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal er opptatt av at kommunikasjonen mellom kommunane og helseføretaket blir best mogleg. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal ber om at framtidige prosjektbeskrivelsar inneheld eige punkt om kommunikasjon mellom partane. 3. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal ber forhandlingsutvalet som skal stå for revisjonen av avtalen særleg sjå på innhaldet i pkt. 5 med tanke på å sikre god kommunikasjon mellom partane.

20 5 Votering: Innstillinga frå administrasjon i helseføretaket, sak 2013/12, del 1, vart samrøystes nedstemt. Innstillinga frå kommunesida, sak 2013/12, del 2, vart samrøystes nedstemt. Forslaget frå Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal om nytt vedtak vart samrøystes vedtatt. Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal kan ikkje sjå at det har vore brudd på Samhandlingsavtalens pkt. 5. Det kan forøvrig sjå ut til at partane ikkje har hatt god nok kommunikasjon i samband med nedlegging av Barmannhaugen etterbehandlingstilbod. 2. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal er opptatt av at kommunikasjonen mellom kommunane og helseføretaket blir best mogleg. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal ber om at framtidige prosjektbeskrivelsar inneheld eige punkt om kommunikasjon mellom partane. 3. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal ber forhandlingsutvalet som skal stå for revisjonen av avtalen særleg sjå på innhaldet i pkt. 5 med tanke på å sikre god kommunikasjon mellom partane. Sak 2013/13 EVENTUELT Orientering om status for rusbehandlinga i regionen Arne Sverre Dahl ba om ei orientering om status for rusbehandlinga i helseføretaket på bakgrunn av styrevedtak i Helse Møre og Romsdal HF John Harry Kvalshaug orienterte om bakgrunnen for og resultatet av styrebehandlinga av styresak 2013/30 vedrørande integrering av rusføretaket i helseføretaka i styremøte Orientering om status for AMK-sentralane Helge Ristesund orienterte om status for AMK-sentralane i regionen og spesielt om AMK-sentralane i helseføretaket. AMK-sentralane i regionen er organisert i samsvar med gjeldande prehospital plan. Styret for Helse Midt-Norge skal behandle ei sak om strukturen for AMK-sentralane i regionen til hausten. Orientering om status for øyeblikkeleg hjelp tilbodet Arne Sverre Dahl ba om ei orientering om status for finansiering til oppstart av øyeblikkeleg hjelp tilbodet i kommunane. Christian Bjelke og Helge Ristesund orienterte om status for dei økonomiske føringane rundt etablering av øyeblikkeleg hjelp tilbodet i kommunane.

21 6 Sak 2013/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL NR. 02/13 FRÅ MØTE Innstilling: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll nr. 02/13 frå møte Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll nr. 02/13 frå møte Møtet slutt kl Maritta Ohrstrand John Harry Kvalshaug Christian Bjelke Liv Stette Arne Sverre Dahl Janita Skogeng Hilde Furnes Johannessen Sissel Bjørnhjell Terje Kjøl Gunhild Rolandsen Helge Ristesund Britt Valderhaug Tyrholm

22 BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 05/13 Møte Tilstades: X Medlemmer: Varamedlemmer: X Hanne-Lilian Søvik, leiar Ann Helene Skare X Edgar Bæverfjord X Atle Tangen Karsten Aak, nestleiar X Turid Oldervik X Ingrid Løset Geir Rørvik Hilde Marie Kleiven Martin Aanes X Kari Samdal X Daniel Ask Johannes J. Vaag X Jakob Strand Administrasjonen: Strategi- og utviklingssjef Espen Remme deltok på video under sak BU 2013/39 Andre: Sekretariatet: Helse Møre og Romsdal HF v/konsulent Gunn Elin Nygård

23 2 Møtet i brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF vart halde på Molde sjukehus, Sagbakken, Hus 2 og starta kl Karsten Aak, Hilde Marie Kleiven og Johannes J. Vaag har meldt forfall. Atle Tangen og Turid Oldervik møtte som varamedlem. Kari Samdal kom til møtet kl Turid Oldervik forlot møtet kl Leiar Hanne-Lilian Søvik leia møtet og ønska medlemane og administrasjonen velkomne. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF behandla følgjande saker: BU 2013/36 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE UNDERSKRIFT AV PROTOKOLL NR. 04/13 FRÅ MØTE Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner innkalling og sakliste til møte Protokoll: Merknad til saklista: Brukarutvalet har forståing for at det er svært mykje som det p.t. skal arbeidast med i helseføretaket. Brukarutvalet meinar at styresakene som det skal orienterast om, og brukarutvalet ha meiningar om, bør vere ferdig før brukarutvalet har møte. Til brukarutvalsmøte den 13. juni var det saker som ikkje var ferdig. Brukarutvalet finn dette svært uhaldbart og håper dette var eit eingongstilfelle. Endringar/tillegg til saklista: Vedlegget til sak BU 2013/39 blir ferdig utarbeidd og lagt ut på styreadministrasjon i dag. Orienteringssaker i tillegg til saklista: o Orientering om prosjekt Mine Pasientreiser forenklet oppgjørsordninger for reiser uten rekvisisjon o Orientering frå Samhandlingskonferansen o Opplæringspengar for spesialisthelsetenesta oppgåveoverføring til kommunane o Orientering frå Forsking ved fjørå v/daniel Ask Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner innkallinga med merknadene som kjem fram og korrigert sakliste til møte Brukarutvalet skrev under protokoll nr. 04/13 som vart godkjent i møte

24 3 BU 2013/37 ORIENTERINGSSAKER Jakob Strand orienterte om status vedrørande helsebussen. Helsebussen har betyding for pasientar frå Møre og Romsdal for pasientar som reiser med fly til og frå St. Olavs Hospital. Jakob Strand orienterte om prosjekt Mine Pasientreiser forenklet oppgjørsordninger for reiser uten rekvisisjon - status for omlegging av pasientreiserekningar til digitale pasientrekningar. I ein overgangsperiode skal det vere mogleg også å levere pasientreiserekningar på papir. Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssakene til etterretning. Vedtak: 1. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssakene til etterretning. 2. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF forventar å bli høyringsinstans i prosjekt Mine Pasientreiser forenklet oppgjørsordninger for reiser uten rekvisisjon når saka skal ut på høyring. BU 2013/38 ORIENTERING OM SAKER TIL STYREMØTE Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakene som blir lagt fram for behandling i styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte til orientering. Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF viser til at saksframlegg til styresaker ikkje var ferdig utarbeidd før møtet, og styresakene vart av den grunn ikkje behandla av brukarutvalet. BU 2013/39 UTVIKLINGSPLANARBEIDET STRUKTUR, FUNKSJONSFORDELING OG ØKONOMISK OG FAGLEG BÆREKRAFT Strategi- og utviklingssjef Espen Remme orienterte om status i forhold til struktur, funksjonsfordeling og økonomi og fagleg bærekraft i arbeidet med utviklingsplanen. Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2013/37 Utviklingsplanarbeidet struktur, funksjonsfordeling og økonomisk og fagleg bærekraft.

25 4 Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2013/37 Utviklingsplanarbeidet struktur, funksjonsfordeling og økonomisk og fagleg bærekraft. Brukarrepresentantar som er oppnemnt i klinikkråda deltar også i arbeidsgruppene. BU 2013/40 OPPNEMNING AV BRUKARREPRESENTANT - REFORHANDLING AV SAMARBEIDSAVTALEN MELLOM KOMMUNANE OG HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF oppnemner. som brukarrepresentant til forhandlingsutvalet som skal reforhandle samarbeidsavtalen mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF oppnemner Kari Samdal som brukarrepresentant og Edgar Bæverfjord som vararepresentant til forhandlingsutvalet som skal reforhandle samarbeidsavtalen mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. BU 2013/41 EVENTUELT Orientering frå Samhandlingskonferansen Hanne-Lilian Søvik orienterte frå Samhandlingskonferansen som var 11. juni 2013 på Rica Seilet Hotel, Molde. Opplæringspengar for spesialisthelsetenesta oppgåveoverføring til kommunane Brukarutvalet ber om at saka blir sett opp på eit seinare møte. Orientering frå Forsking ved fjørå v/daniel Ask Daniel Ask orienterte frå forskingskonferansen Forsking ved fjørå. Brukarar var for første gang invitert til å delta på det årlege forskingskonferansen som Kunnskapssenteret arrangerer. Styremøte Hanne-Lilian Søvik og Ingrid Løset deltar på styremøte som brukarutvalet sine representantar. Ingrid Løset møter i staden for Jakob Strand som er opptatt i møter i Helse Midt-Norge.

26 5 BU 2013/42 GODKJENNING AV PROTOKOLL NR. 05/13 FRÅ MØTE Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 05/13 frå møte Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 05/13 frå møte Møtet slutt kl Hanne-Lilian Søvik Edgar Bæverfjord Atle Tangen Turid Oldervik Ingrid Løset Kari Samdal Daniel Ask Jakob Strand

27 ARBEIDSMILJØUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 05/13 Møtedato: Representantar: Tilstades: x For arbeidsgjevaren: X Astrid J. Eidsvik, Adm. direktør X Olav Finnøy, Personaldirektør X Ketil L. Gaupset, Klinikksjef X Henrik Erdal, Klinikksjef Knut Nautvik, Klinikksjef Anne Marie Andersson, Avdelingssjef X Merete Hagbø, Avdelingssjef Vararepresentantar: Helge Ristesund, Ass. direktør Heidi Nilsen, Økonomidirektør Ingrid Vasdal, Avdelingssjef Ståle Hoff, Klinikksjef Karl Arne Remvik, Klinikksjef Hans Christian Ofstad, Klinikksjef Svanhild Tranvåg, Klinikksjef For arbeidstakarane: X Kaspara Nesseth Tørlen, Unio Marianne Nydal, Unio Lars Arne Gjøringbø, Unio X Tor Rune Aarø, Unio Trine Bruseth Sevaldsen, Unio Vebjørn Punsvik, Unio X Anette Lekve, Unio Bjørnar Rovde, Unio Inger-Lise Hanebrekke Lefdal, Unio Hilde Furnes Johannesen, LO, Nestleiar X Ivar Østrem, LO Jarle Rovde, LO X Jan Øivind Kringstad, LO Eldbjørg Gimnæs, LO Jan Arve Antonsen, LO Andreas Kjerstad, Overlegeforeninga X Georg Johnsen, Ylf Ralph Herter, Overlegeforeninga X Bjarte Jensen, Føretakshovudverneombod Leiar Anita Høgstøyl, Hovudverneombud Frå bedriftshelsetenesta: Leiar BHT Birgitte Kirkegaard Frå administrasjonen: HMS-koordinator Oda Vederhus Sekretariat: Helse Møre og Romsdal HF ved konsulent Gunn Elin Nygård

28 2 Møtet i Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF vart halde som videomøte og starta kl Bjarte Jensen leia møtet. Knut Nautvik, Anne Marie Andersson, Hilde Furnes Johannessen og Andreas Kjerstad har meldt forfall. Ivar Østrem og Georg Johnsen møtte som varamedlemmer for Hilde Furnes Johannessen og Andreas Kjerstad. Henrik Erdal har meldt frå om at han vart forsinka og kom til møtet kl Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF behandla følgjande saker: AMU 2013/53 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Vedtak: Innkalling og sakliste til møte i Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF vart godkjent. AMU 2013/54 ORIENTERING FRÅ ADMINISTRERANDE DIREKTØR Astrid Eidsvik orienterte om utspelet frå Helseminister Jonas Gahr Støre vedrørande ny måte for finansiering av sjukehusbygg, og om følgjande dette kan ha for vårt helseføretak. Vidare orienterte om ho om at det er tilsett ny adm. direktør i Helse Midt-Norge. Olav Finnøy orienterte om at sjukefråversprosenten går ned, og er nå på 6,8%. Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa frå administrerande direktør til vitande. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa frå administrerande direktør til vitande. AMU 2013/55 ORIENTERING FRÅ HMS-UTVALET Muntleg orientering ved Oda Vederhus Evaluering av HMS-grunnkurs Brannkurs og elektronisk brannvernopplæring Personalskader personalskadeskjema på EQS Gjennomgang av HMS-systemet Utdeling av arbeidsmiljøpris

29 3 Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa frå HMS-utvalet til vitande. AMU 2013/56 RØYKFRITT SJUKEHUS Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa om arbeidet for røykfritt sjukehus til vitande. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa om arbeidet for røykfritt sjukehus til vitande. Arbeidsmiljøutvalet ber om at alle våre medarbeidarar og samarbeidspartnarar respekterer at dei arbeidar ved eit røykfritt helseføretak. Arbeidsmiljøutvalet ber om at spørsmål om røykfri arbeidsplass blir tatt opp i alle seksjonar. AMU 2013/57 NÆRVÆR SOM SJUKMELDT EIT TILBOD OM FYSISK AKTIVITET OG STRESSMESTRING TIL SJUKMELDTE I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet i Helse Møre og Romsdal HF støttar pilotprosjektet Nærvær som sjukmeldt. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet i Helse Møre og Romsdal HF støttar pilotprosjektet Nærvær som sjukmeldt. AMU 2013/58 INNDELING AV VERNEOMRÅDER KLINIKK FOR DIAGNOSTIKK OG KLINIKK FOR BARN OG UNGE Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner inndeling av verneområder i Klinikk for diagnostikk og Klinikk for barn og ungdom slik det er lagt fram i vedlegg 1 og 2.

30 4 Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner inndeling av verneområder i Klinikk for diagnostikk og Klinikk for barn og ungdom slik det er lagt fram i vedlegg 1 og 2. AMU 2013/59 OMORGANISERING AV INTENSIVEININGAR VED ÅLESUND SJUKEHUS OG MOLDE SJUKEHUS Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til forslaget om samanslåing av medisinsk intensiv og kirurgisk intensiv ved Ålesund sjukehus og Molde sjukehus. Protokoll: Astrid Eidsvik fremma forslag om slike nye pkt 2 og 3 i tillegg til innstillinga: Arbeidsmiljøutvalet ber om at det blir arbeidd for å sikre investeringsmidlar for å gjere dei nødvendige bygningsmessige tilpassingar for å få gode og funksjonelle intensiveiningar både i Molde og Ålesund. Arbeidsmiljøutvalet merkar seg at ein ikkje er nøgd med prosessen som er ført ved Ålesund sjukehus, og ber om at det ved framtidige endringsprosessar sørgar for å gjere desse prosessane optimale. Votering: Innstillinga og forslaget om nye pkt. 2 og 3 vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til forslaget om samanslåing av medisinsk intensiv og kirurgisk intensiv ved Ålesund sjukehus og Molde sjukehus. 2. Arbeidsmiljøutvalet ber om at det blir arbeidd for å sikre investeringsmidlar for å gjere dei nødvendige bygningsmessige tilpassingar for å få gode og funksjonelle intensiveiningar både i Molde og Ålesund. 3. Arbeidsmiljøutvalet merkar seg at ein ikkje er nøgd med prosessen som er ført ved Ålesund sjukehus, og ber om at det ved framtidige endringsprosessar sørgar for å gjere desse prosessane optimale.

31 5 AMU 2013/60 STATUSRAPPORTERING PR AKTIVITET - ØKONOMI/TILTAK - KVALITET Saksframlegget til styret er ikkje ferdig utarbeidd. Astrid Eidsvik orienterte muntleg om statusrapporteringa pr Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2013/36 - Statusrapportering pr Aktivitet - Økonomi/tiltak - Kvalitet. Vedtak: Sidan saksframlegget til styret i statusrapporteringa ikkje var ferdig utarbeidd før møtet, tek Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF den muntlege orienteringa frå adm. direktør til vitande. Arbeidsmiljøutvalet seier seg nøgd med den positive utviklinga innan sjukefråveret. AMU 2013/61 UTVIKLINGSPLANARBEIDET STRUKTUR, FUNKSJONSFORDELING OG ØKONOMISK OG FAGLEG BÆREKRAFT Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2013/37 Utviklingsplanarbeidet struktur, funksjonsfordeling og økonomisk og fagleg bærekraft. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2013/37 Utviklingsplanarbeidet struktur, funksjonsfordeling og økonomisk og fagleg bærekraft. AMU 2013/62 ORGANISERING AV AVDELING FOR DRIFT OG EIGEDOM Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet i Helse Møre og Romsdal viser til at det ikkje er klokt å gjere større endringar no samstundes som det blir lyst ut etter ny avdelingssjef for avdelinga, og rår adm. direktør til å godkjenne alternativ 2 til ny organisering av Avdeling for drift og eigedom.

32 6 Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet i Helse Møre og Romsdal viser til at det ikkje er klokt å gjere større endringar no samstundes som det blir lyst ut etter ny avdelingssjef for avdelinga, og rår adm. direktør til å godkjenne alternativ 2 til ny organisering av Avdeling for drift og eigedom. AMU 2013/63 ORGANISERING AV KVINNEKLINIKKEN Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa til etterretning. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa til etterretning. AMU 2013/64 EVENTUELT Det var ingen saker under eventuelt. AMU 2013/65 GODKJENNING AV PROTOKOLL NR. 05/13 FRÅ MØTE Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 05/13 frå møte Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 05/13 frå møte Møtet slutt kl Astrid J. Eidsvik sign Olav Finnøy sign Ketil Gaupset sign Henrik Erdal sign Merete Hagbø sign Kaspara Nesseth Tørlen sign Tor Rune Aarø sign Anette Lekve sign Ivar Østrem sign Jan Øivind Kringstad sign Georg Johnsen sign Bjarte Jensen sign

33 Saksframlegg Statusrapport pr. 31. mai 2013 Aktivitet Økonomi - Kvalitet Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/36 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Myhre Arkivreferanse: 2013/414 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek statusrapporten pr mai 2013 til orientering. 2. Styret for Helse Møre og Romsdal HF er tilfreds med det overordna resultatet, men er framleis uroa for den underliggande drifta som har store utfordringar med å kome i balanse. Ein ber derfor administrerande direktør om framleis å halde høgt fokus på tiltaksoppfølging, realisering av nye tiltak og generell kostnadskontroll i drifta. 3. Styret for Helse Møre og Romsdal HF er tilfreds med utviklinga i sjukefråver og resultatet for mai. Kvalitetsindikatorane har hatt ei negativ utvikling i mai. Styret er bekymra for utviklinga og ber administrerande direktør ha høgt fokus innanfor området. Ålesund, 14. juni 2013 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg:

34 2 Saksutgreiing: Pr. 31. mai 2013 er det eit negativt avvik frå budsjett på 20,8 mill. kroner når det blir korrigert for lågare pensjonskostnader (17 mill. kroner hittil i år). Korrigert negativt avvik i mai månad var 1,5 mill. kroner. Dette avviket ville ha vore større om det ikkje var for etterslep på vedlikehaldskostnader og andre fellesmidlar i høve periodisering av budsjettet. Helse Møre og Romsdal har budsjettert med eit overskot på 83 mill. kroner i 2013 (opprinneleg resultatkrav). Overskotet skal nyttast til finansiering av planlagde investeringar, hovudsakelig innan MTU, mindre bygningsmessige tiltak og HMS-tiltak, samt nedbetaling av driftskreditt og eigenkapitalinnskot i KLP. Budsjetterte pensjonskostnader for 2013 la til grunn aktuarutrekninga frå KLP datert juni 2012 korrigert for ambulanseføretaket. I byrjinga av februar fekk helseføretaka melding om ny aktuarutrekning for Det er denne som skal leggjast til grunn i den løpande rekneskapsføringa. For Helse Møre og Romsdal sin del utgjer regnskapsføring av pensjonskostnader i hht. ny aktuarutrekning ein mindrekostnad på om lag 41 mill. kroner (3,420 mill. kroner pr. månad) i høve føresetnadene i budsjettet for Budsjett 2013 for Helse Møre og Romsdal vart vedteke med uspesifiserte tiltak tilsvarande 60 mill. kroner, hovudsakeleg knytt til varekostnader og løn. Resultatavvik i april og pr Resultat 2013 Denne periode Hittil i år (Tall i tusen) Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Som det går fram av tabellen over er det eit stort negativt avvik knytt til varekostnadene i mai, medan dei andre hovudpostane er betre enn budsjett denne månaden. Som nemnt innleiingsvis skuldast innsparinga på andre driftskostnader etterslep i høve budsjettet på fellesmidlar. Lønskostnadene har eit negativt avvik på 8 mill. kroner ved utgongen av april når ein korrigerer for lågare pensjonskostnader. Helse Møre og Romsdal fekk eit høgare krav til aktivitet målt i DRG-poeng enn det klinikkane har budsjettert med innanfor tildelte rammer. I forståing med Helse Midt-Norge har vi derfor budsjettert med vel DRG-poeng på fellesavdeling, men ein tilsvarande motpost på kostnadssida. Avviket knytt til denne budsjetteringa av DRG-inntekter utgjer om lag 4,6 mill. kroner pr. mai. Når ein korrigerer for dette, ligg den samla DRG-aktiviteten i klinikkane/avdelingane tilnærma likt budsjett ved utgongen av mai. Aktiviteten, og dermed dei pasientrelaterte inntektene, er lågare enn føreset ved dei psykiatriske poliklinikkane hittil i år. Det var ei positiv utvikling i mai månad. Vi har høgare inntekter enn føreset knytt til laboratorie- og røntgenverksemda, eigenandeler og utskrivingsklare pasientar. Gevinst frå sal av eigedom er også inntektsført med 2,6 mill. kroner ved utgongen av mai. Det negativet avviket knytt til varekostnader er på heile 20,7 mill. kroner etter fem månadar og skuldast hovudsakeleg kostnadssprekk på forbruksvarer (medikament/implantat/protesar/ laboratorierekvisita/uspesifiserte tiltak mm) og innleige av arbeidskraft frå byrå (må sjåast i samanheng med lønnskostnader). Delar av dei uspesifiserte tiltaka i budsjettet for 2013 er

35 budsjettert under denne hovudposten. Det siste elementet utgjer til saman 24 mill. kroner, likt periodisert med 2 mill. kroner pr. månad. 3 Korrigert for lågare pensjonskostnader, er det eit negativt avvik knytt til lønskostnadene på 8 mill. kroner hittil i år. Det er innsparing/meirinntekter i høve budsjett knytt til faste lønskostnader og høgare refusjon for sjukefråvær, medan det er eit stort meirforbruk knytt til variable lønskostnader. Delar av dei uspesifiserte tiltaka i budsjettet for 2013 er også lagt under denne hovudposten, og manglande tiltaksoppnåing er hovudforklaringa til det negative avviket. Andre driftskostnader syner eit positivt avvik på 1,7 mill. kroner etter fem månader. Forbetringa frå forrige månad skuldast i all hovudsak etterslep i kostnader knytt til fellesmidlar til vedlikehald, mindre utstyr og driftsutbetringar. Det er og avvik knytt til energikostnader hittil i år, noko som ein forventar at vil jamne seg ut over året og pasienttransport. Statusrapportering tiltaksoppnåing Ved rapporteringa pr. 1. tertial vart det lagt fram ei nærare skildring av status og tiltaksoppnåing i den einskilde klinikk/avdeling for drift og eigedom. Denne rapporteringa vert følgd opp internt, og vi legg opp til ei tilsvarande rapportering til styret ved 2. tertial. Under er ein oppsummeringstabell pr. 31. mai Denne viser at tiltaksoppnåinga framleis er om lag 60%, og at det er store forskjellar mellom klinikkane. Når det gjeld Avdeling for drift og eigedom skuldast innsparinga hittil at fellesmidlane til vedlikehald mm er budsjettert her. For Avdeling for barn og unge gjev også det samla resultatet eit ubalansert bilete av driftssituasjonen. Meirforbruket innan den somatiske delen av drifta er på om lag 4 mill. kroner ved utgongen av mai, medan det er ei innsparing innan barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering på 5,2 mill. kroner. Kirurgisk klinikk i Molde og Ålesund har også i mai negative utvikling i høve til budsjett. Aktiviteten er i balanse, men kostnadsnivået er for høgt. Klinikk for kirurgi i Kristiansund har eit resultat i balanse i mai. Det blir jobba internt i klinkkane for å finne tiltak for å bremse det høge kostnadsnivået. Avvik 31.mai Tiltaksrealisering Manglende realisering Uspes. tiltak Avvik korr. for tiltaksoppn. Budsjettert effekt tiltak % tiltaksrealisering Prognose Kirurgi Volda ,9 % Kirurgi Ålesund ,7 % Kirurgi Molde ,9 % Kirurgi Kristiansund ,0 % Medisin ,4 % Kvinneklinikken ,3 % Diagnostikk ,9 % 0 Barn og unge ,1 % Rehabilitering ,3 % Psykisk helsevern ,5 % Drift og eiendom ,1 % 0 Stab/fellesavd (korr) Sum ,9 % Prognose 2013 I prognosa for 2013, som er utarbeidd på bakgrunn av drifta hittil i år og vedtekne føresetnader i Budsjettet resten av året, legg vi til grunn at Helse Møre og Romsdal får eit avvik frå budsjettet tilsvarande nivået på dei uspesifiserte tiltaka på om lag 60 mill. kroner. Prognose er likevel betre, då den er korrigert for lågare pensjonskostnader på om lag 41 mill. kroner.

36 4 Prognose 2013 (Tall i tusen) Prognose forrige periode Prognose - denne periode Endring - denne periode Budsjett 2013 Avvik - Budsjettprognose 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Andre område Sjukefråveret i april var på 6,8 %. For helseføretaket er dette ein positiv reduksjon frå tidlegare periodar i 2013, og det lågaste fråveret som er målt ein einskild månad. Brutto månadsverk ligg 106 månadsverk under nivået i same periode i Dette skuldast hovudsakeleg overføring av personell til ambulanseføretaket (om lag 90 brutto månadsverk). Ventetida for avvikla pasientar var på 75 dagar i mai, noko som er ei auke på 5 dagar frå april. Mange raude dagar er den viktigaste årsaka til endringa. I mai var det registrert 5,5 % fristbrot for ventande, og om lag 68 % av alle epikrisane var sendt ut innan ei veke. Det er og ei forverring frå april til mai for desse indikatorane, og forklaringa er den same som for ventetida. Det er elles liten variasjon mellom månadene for desse indikatorane, men stor forskjell mellom klinikkar og avdelingar når det gjeld måloppnåing. Administrerande direktør har no ved inngangen til sommaren hatt en gjennomgang av kvalitetsindikatorane med klinikkane for å nå måla og at det ikkje skal skje ein ytterlegare forverring i løpet av sommaren.

37 Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2013 Statusrapport fra HF 1. Helsefag 1.1 Aktivitet Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1a: Aktivitet somatikk pr Aktivitet somatikk 2013 Hittil i år Totalt for året Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % Sum egne pasienter behandlet i egen region ,1 % Kjøp fra andre regioner Sum DRG-poeng "Sørge for" ,1 % ,1 % 321 Gjestepasienter - salg til andre regioner ,5 % Sum DRG-poeng produsert i egen region ,5 % ,5 % Helse Møre og Romsdal fekk eit høgare krav til aktivitet målt i DRG poeng i 2013 enn det klinikkane har budsjettert med av aktivitet innanfor tildelte rammer. I forståing med Helse Midt Norge har vi derfor budsjettert med vel DRG poeng på fellesavdeling, men ein tilsvarande motpost på kostnadssida. Halvparten av denne aktiviteten er periodisert til 3. tertial Avviket knytt til denne budsjetteringa av DRG inntekter utgjer om lag 295 DRG poeng pr utgongen av mai. Når ein korrigerer for dette, ligg den samla DRG aktiviteten i klinikkane/avdelingane tilnærma likt budsjett pr utgongen av mai Aktivitet PHV (ikkje oppdatert pr mai) Tabell nr 1b: Aktivitet psykisk helsevern pr Aktivitet psykisk helsevern 2013 Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik Avvik i % Psykisk helsevern voksne: Polikliniske v konsultasjoner ,8 % Utskrivninger (sum sykehus og DPS) Oppholdsdøgn (sum sykehus og DPS) Psykisk helsevern barn og unge: Polikliniske v konsultasjoner ,6 % Utskrivninger 75 Oppholdsdøgn 701 Samlemål: PH aktivitet ,1 % Aktiviteten innan psykisk helsevern målt i v konsultasjonar ligg noko over budsjett. Budsjettet for v konsultasjoner er periodisert med same relative fordeling som aktiviteten i Det har ellers vore svært høgt belegg på døgneiningane, nok som avspeglar seg i samla PH aktivitet. Innan barne og ungdomspsykiatrien er det også ein auke i høve budsjettet for v konsultasjonar.

38 1.2 Kvalitetsindikatorer Ventetider Tabell nr 2: Ventetid og fristbrot pr Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Ventetider 2013 Mål Gj.nittlig ventetid for avviklede pasienter i Under 65 Norsk spesialisthelsetjenesten dager Andel fristbrudd for rettighetspasienter - for avviklede pasienter 0 % 3,4 % 5,5 % 2,1 % pasientregister Norsk pasientregister Ventetida for mai viser ei auke samanlikna med forrige månad på 5 dagar, og ventetida er no 75 dagar for avvikla pasientar. Einingane peikar på at tilgongen på spesialist framleis er utfordrande på enkelte fagfelt og mange raude dagar i mai reduserte kapasiteten ved poliklinikkane noko. Fristbrot har auka frå 105 brot i april til 154 brot i mai. Orsakene er noko av dei samme som for ventetid, redusert kapasietet ved poliklinikkane i mai samt utfordrande tilgang på legespesialiter. Toppen vart nådd i veke 21, men ved Ålesund sjukehus er no fristbrota redusert med 30% dei siste to vekene. Størst reduksjon finn vi ved lunge poliklinikk i Ålesund som har slitt med mange fristbrot, men desse er no meir enn halvert på fire veker. Tabell nr 2b: Kvalitetsindikatorar pr Kvalitetsindikatorer 2013 Mål Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Andel epikriser sendt ut innen en uke 100 % 73,7 % 68,3 % -5 % Norsk pasientregister Andel korridorpasienter i somatiske sykehus 0 % 1,8 % -2 % Norsk pasientregister Andel pasienter med tykktarmskreft som får behandling innen 20 virkedager 80 % 66,6 % -67 % Norsk pasientregister Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager 80 % 57,1 % -57 % Norsk pasientregister Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager 80 % 80,4 % -80 % Norsk pasientregister Andel pasienter under 80 år med hjerneinfarkt som får trombolyse 20 % 11,4 % -11 % Norsk pasientregister Jamt over i heile helseforetaket ser vi ein nedadgåande trend for epikrisetid dei siste tre månadane. Frå eit resultat på 80% i februar er HMR no nede i 68%. Utviklinga er lik ved alle fire sjukehusa. Mange raude dager i mai har forsterka denne trenden. Ein del av dei seine epikrisene skuldast skrivetenesta, men hovedtyngda er knytt til arbeidsprosessen til klinikerane. Likevel ser vi at nokre einingar lykkast. Til dømes har kirurgi/ortopedi i Kristiansund ei epikrisetid på over 90%. Ålesund sjukehus har hatt flest korridorpasientar i HMR første tertial, og særleg ortopedisk sengepost har hatt utfordringar her. Talet på korridorpasientar ved sengeposten er imidlertid redusert frå 62 i april til 9 i mai.

39 1.3 Samhandling Utskrivningsklåre pasientar somatikk Tabell nr 3: Utskrivningsklare pasienter somatikk antall pasienter og døgn Uskrivningsklare pasienter Antall pasienter Antall døgn Beregnet av inntekt Avvik antall døgn Januar (153) Februar (65) Mars (26) April (220) Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Samlet (351) Framleis er det avvik mellom det som er registrert i PAS som utskrivningsklåre pasientar, og det reelle grunnlaget for fakturering av kommunane. Avviket var lågare i februar og mars enn det hadde vore tidlegare. I april vart utfaktureringa av kommunane noko forseinka, og det vart ikkje periodisert inn inntekt på kontoen. Dette er det korrigert for i mai, og vi er tilnærma ajour med faktureringa av kommunane ved utgongen av mai. Dei fleste kommunar tar no i mot sine utskrivingsklare pasientar same dag som dei er ferdig i sjukehusa. Dei bykommunane Ålesund og Kristiansund er dei som i hovudsak har utskrivingsklare pasientar i sjukehusa. 1.4 Raskare tilbake Det er holdt møte mellom dei ansvarlege for dei ulike delprosjekta i HMR, prosjektleiar Raskere tilbake HMR og representantar frå HMN om Raskere tilbake, og aktiviteten i 2013 er tilpassa tildelt ramme på 13,4 mill. kroner. I brev frå HMN datert 1. mai 2013 fekk vi utvida ramme til Raskare tilbake med inntil 1 mill. kroner. Midlane er øyremerka psykisk helsevern. 2 Økonomi 2.1 Resultat Innleiing hovudårsak til evt avvik Helse Møre og Romsdal har budsjettert med eit overskot på 83 mill. kroner i 2013 (opprinneleg resultatkrav). Overskotet skal nyttast til finansiering av planlagde investeringar, hovudsakelig innan MTU, mindre bygningsmessige tiltak og HMS tiltak, samt nedbetaling av driftskreditt og eigenkapitalinnskot i KLP.

40 Budsjetterte pensjonskostnader for 2013 legg til grunn aktuarutrekninga frå juni 2012 korrigert for ambulanseføretaket. I byrjinga av februar fekk helseføretaka siste melding om ny aktuarutrekning for Det er denne som skal leggjast til grunn i den løpande rekneskapsføringa. For Helse Møre og Romsdal sin del utgjer regnskapsføring av pensjonskostnader i hht ny aktuarutrekning ein mindrekostnad på om lag 41 mill. kroner (3,420 mill. kroner pr månad) i høve føresetnadene i budsjettet. Inntil vidare skal vi løpande korrigere for dette i rapporteringa, men formelt er verken basisramma eller resultatkravet korrigert frå 83 mill. kroner. Budsjett 2013 for Helse Møre og Romsdal vart vedteke i styret den 23. januar Det er i budsjettet lagt inn uspesifiserte tiltak tilsvarande 60 mill. kroner. Dette gjenspeglar seg også i resultatet etter fem månader, med eit korrigert negativt avvik mot budsjett korrigert for lågare pensjonskostnader på 20,8 mill. kroner. Manglande tiltak er først og fremst knytt til varekostnader og løn. Korrigert negativt avvik i mai månad var 1,5 mill. kroner. Dette avviket ville ha vore større om det ikkje var for etterslep på vedlikehaldskostnader og andre fellesmidlar i høve periodisering av budsjettet, jfr kommentarar under Andre driftskostnader Inntekter Klinikkane/avdelingane hadde samla noko lågare aktivitet enn budsjettert innan somatikk i mai. Denne månaden vart det imidlertid også ført inntekter knytt til etterregistrering av DRGkoding for heile 1. tertial, noko som samla kompenserar inntektssvikten knytt til aktiviteten. Helse Møre og Romsdal fekk eit høgare krav til aktivitet målt i DRG poeng i 2013 enn det klinikkane har budsjettert med av aktivitet innanfor tildelte rammer. I forståing med Helse Midt Norge har vi derfor budsjettert med vel DRG poeng på fellesavdeling, men ein tilsvarande motpost på kostnadssida. Det negative avviket knytt til denne budsjetteringa av DRG inntekter utgjer om lag 4,6 mill. kroner pr mai. Hittil i år ligg likevel dei samla inntektene 9,3 mill. kroner over budsjett, av dette utgjer dei pasientrelaterte inntektene (DRG refusjon, gjestepasientinntekter, inntekter frå poliklinikk, lab og røntgen, eigendelsinntekt, inntekt frå utskrivingsklåre pasientar mm) 4,2 mill. kroner Varekostnader Det negativet avviket knytt til varekostnader er på heile 20,7 mill. kroner etter fem månadar, ei forverring på over 9 mill. kroner i mai. Avvika skuldast hovudsakeleg tre høve; kostnadssprekk på forbruksvarer knytt til pasientbehandling (medikament/laboratorierekvisita), høgare kostnader knytt til innleige enn budsjettert (må sjåast i samanheng med lønnskostnader) samt at delar av dei førebels uspesifiserte tiltaka i budsjettet for 2013 er budsjettert under hovudpost 4. Det siste elementet utgjer til saman 24 mill. kroner, likt periodisert med 2 mill. kroner pr månad. Forverringa i mai på over 9 mill. kroner syner at vi framleis har utfordringar knytt til å fange opp periodiseringa av desse kostnadene i takt med forbruket Lønnskostnader Hovudårsaka til innsparinga på lønskostnadene pr mai er lågare pensjonskostnader slik det er gjort greie for innleiingsvis, samt innsparing på faste lønskostnader knytt til vakante stillingar og noko høgare refusjon for sjukefråvær (noko etterslep frå 2012). Korrigert for lågare pensjonskostnader (17 mill. kroner pr mai), har HMR eit netto meirforbruk på lønskostnadene på 8 mill. kroner hittil i år, noko som er ei forverring frå april på om lag 1 mill. kroner. Det negative avviket på lønskostnadene er i hovudsak knytt til overtid og vikarar.

41 2.1.5 Andre driftskostnader Hittil i år er det eit negativt avvik knytt til andre driftskostnader på 1,7 mill. kroner. Fellesmidlar til auka vedlikehald (10 mill. kroner), samt fellesmidlar til mindre utstyr/driftsutbetringar (7 mill. kroner) er som nevnt foran lagt inn med periodisering i budsjettet frå april. Pr. utgongen av mai er det budsjettert med 7 mill. kroner til desse formåla, medan det berre er kostnadsført om lag 0,7 mill. kroner. Midlane er disponert og tiltak igangsett, men altså med eit seinare kostnadspådrag enn føreset i budsjettet Finansposter Det er ingen vesentlege avvik knytt til finanspostane. Tabell nr 4: Resultatavvik pr og hittil i år Resultat 2013 Denne periode Hittil i år (Tall i tusen) Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Prognose Innledning hovedårsak til evt avvik Budsjettet for HMR er vedteke med uspesifiserte tiltak på til saman 60 mill. kroner. Pr i dag har vi ikkje konkretisert korleis dette talet skal reduserast, og vi opererer derfor med ei negativ prognose for 2013 tilnærma tilsvarande det same talet. Prognosa vert likevel lågare då den er korrigert for lågare pensjonskostnad enn budsjettert på om lag 41 mill. kroner. Samla sett er prognosa uendra frå førre rapportering, men det er gjort korrigeringar mellom forventa avvik knytt til inntekter og varekostnader. Tabell nr 5: Prognose pr Prognose 2013 (Tall i tusen) Prognose forrige periode Prognose - denne periode Endring - denne periode Budsjett 2013 Avvik - Budsjettprognose 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon

42 2.3 Likviditet HMR hadde en trekk på kassekreditten på 158 mill. kroner pr HR 3.1 Bemanning/innleie Tabell nr 6: Bemanning pr Denne periode Hittil Bemanning 2013 (Brutto månedsverk utbetalt) Faktisk Budsjett Avvik Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik Totalt PHV Fravær Netto månedsverk utbetalt Nedgang i brutto månedsverk (106) frå same periode i 2012 skuldast hovudsakelig etablering av ambulanseføretaket (effekt frå 1. januar 2013). Nedlegging av BUP akutt i Molde (effekt frå 1. mars 2012) og Nevrohjemmet i Ålesund (effekt frå 1. juli 2012) påverkar også samanlikninar med Samanlikna med same periode i 2012 har HMR 76 færre stillingar netto, og samanlikna med desember 2012 ligg vi 108 månadsverk lågare i mai Ein ser likevel at vi ligg over budsjett i brutto månadsverk både i mai og hittil i år, noko som også avspeglar seg i avviket på lønskostnader knytt til overtid og meirtid og høgare refusjon av sjukepengar enn budsjettert. Tabell nr 7: Innleie pr Denne periode Hittil Innleie 2013 Faktisk Budsjett Avvik Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik Fra byrå Det er fakturert kr 2,9 mill. kroner for innleige av vikarar frå byrå i mai, medan det er budsjettert med 0,8 mill. kroner. Avdelingane sin bruk av innleige av ferievikarar frå byrå er noko reduser samanlikna med same nivå som i Avvik blir fulgt opp ovanfor dei einingane det gjeld. 3.2 Deltid Tabell nr 8: Andel deltid pr Denne periode Deltid 2013 Des 2010 Endring Mål Avvik Gjennomsnittlig stillingsandel 85,1 % 84,3 % 0,8 % 87,5 % -2,3 % Korrigert gjennomsnittlig stillingsand 87,5 % Andel deltid 44,8 % 46,3 % -1,5 % Korrigert andel deltid 38,5 % Det er ein reduksjon i andel deltid frå 45 % til 44,8 % frå april til mai. Korrigert tal for deltid er 38,5 %. Det er tal deltid korrigert for pensjonistavtalar, utdanningspermisjonar, forskningspermisjonar, mv. Det har i same periode vore ei auke i gjennomsnittleg stillingsstorleik frå 84,3% i 2010 til 85,1% i år (87,5 % korrigert).

43 3.3 Sykefravær Tabell nr 9: Sykefravær pr Netto sykefravær (%) 2013 Egenmelding Sykemelding Samlet for foretaket: Denne periode Hittil Faktisk Forrige år Endring Faktisk Mål Avvik 0,9 % 1,1 % -0,2 % 1,4 % 5,9 % 6,8 % -0,9 % 6,4 % 6,8 % 7,9 % -1,0 % 7,9 % 7,0 % 0,9 % Sjukefråveret for april i Helse Møre og Romsdal var på 6,8 %. Dette er 1,1 prosentpoeng lågare enn på same tid i fjor (7,9 %), og ein reduksjon frå førre månad på 0,8 prosentpoeng. Sjukefråvær på 6,8% er lågaste måling i en einsklid månad i HMR. Fleire av dei store klinikkane har eit sjukefråver på mellom 6 og 7 prosent. Klinikk for psykisk helsevern hadde eit registret sjukefråvær samanlikna med same periode i 2012 som var 2,5 prosentpoeng lågare. Dette er ein særdeles positiv utvikling. 3.4 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser Tabell nr 10: Antall arbeidstidsavvik pr Forrige Denne Antall arbeidstidsavvik periode periode Endring Daglig arbeidstid Hviletid Overtid 4 uk er ihht AML Overtid pr. år ihht AML (53) Sammenhengende arbeidstid Uk entlig arbeidstid Ukentlig fritid Totalsum Testing av alle registrerte avvik viser at det fortsatt er fleire feil i rapporten for avvik. Avdelingane arbeider med å redusere tal arbeidstidsavvik, både faktiske avvik og registreringsfeil. 4 Generell vurdering Budsjettet for 2013 for HMR er svært stramt, og styret har vedteke det med førebels manglede tiltak på 60 mill. kroner for å oppnå resultatkravet på 83 mill. kroner. Sidan det ikke er konkretisert nye tiltak i etterkant av at budsjettet vart vedteke, opererer vi med ei negativ prognose tilsvarande manglande tiltak. Det er stor risiko knytt til budsjettet for Vi vil jobbe vidare for å finne tiltak for å redusere kostnadsnivået inneverande år. Det er blant anna starta ein jobb å samanlikne kostnadsnivået i dei medisinske avdelingane. Resultatet blir også samanlikna regionalt for å sjå om Helse Møre og Romsdal er effektiv innanfor området. Tilsvarande samanlikning er tidlegare gjenomført innanfor det kirurgiske området. Vi vil etter hvert gå inn på fleire områder for å sjå om det er potensiale for effektivisering. Administrerande direktør har og sendt ut eit brev til Leiarråd og avdelingsjefar i føretaket om prosjekt reduksjon av overtid, som inneber ei generell innskjerping i bruken av overtid som eit tiltak for å betre den økonomiske situasjonen.

44 Avviket hittil i år er særleg stort ved dei kirurgiske klinikkane i Ålesund, Molde og Kristiansund. Alle klinikkane jobber hardt og målretta med å nå tiltak som vart lagt til grunn i budsjettet, med mellom anna reduksjon i senger/omgjering av senger til 5 døgnspost, auka elektiv verksemd og god kvalitet i DRG kodinga. Sjølv om tiltaka er effektuert, tek det alltid litt tid før effektane kjem til syne i økonomirapportane. Indikatorane for både ventetid, fristbrot og epikrisetid hadde negativ utvikling frå april til mai, hovudsakeleg grunna mange raude dagar i mai. Det er stor forskjell på måloppnåing mellom dei ulike klinikkane/avdelingane.

45 Saksframlegg Utviklingsplanarbeidet - struktur, funksjonsdeling og økonomisk og fagleg berekraft Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/37 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Espen Remme Arkivreferanse: 2012/231 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til prosessen som skal føre fram til ein meir avklara struktur og funksjonsdeling for heile føretaket, med målsetting om langsiktige fagleg og økonomisk berekraft. 2. Styret vil få seg førelagt framlegg til framtidig funksjonsdeling til vedtak. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Vedlegg 1: Mandat til utvalte klinikkar frå styrings- og koordineringsgruppa. Vedlegg 2: Kommunikasjonsplattform og handlingsplan med tiltak

46 2 Saksutgreiing: 1. Grunnlag: Det nyetablerte Helse Møre og Romsdal HF fekk i føretaksmøtet 30. juni 2011 i oppdrag å utarbeide ein utviklingsplan for føretaket. Arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal nådde ein viktig milepæl 13. og 14. desember Etter ein intensiv og krevjande prosess, konkluderte styret i Helse Møre og Romsdal HF med at ein skulle legge eit akuttsjukehus til grunn for utviklinga av spesialisthelsetenesta i Nordmøre og Romsdal. Samstundes vart det slått fast at ein måtte arbeide vidare med tanke på hurtigast mogeleg avklaring av tomtelokalisering, samt intensivere arbeidet med ei samla funksjonsdeling i føretaket. Helse Midt-Norge RHF følgde opp med å støtte saka og samstundes slå fast at det føreligg investeringsrammer for eit nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal i 2018, gitt føresetnadane for langtidsbudsjettet i regionen. Frå vedtak i Styret i Helse Møre og Romsdal HF 13. desember 2012 i sak 2012/99 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, står det (utdrag): 5. Etter grundig vurdering tilrår styret at ein planlegg eitt nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal - som i hovudsak skal dekke det langsiktige behovet for spesialisthelseteneste og nærleik til akutt og fødetilbod for innbyggjarane. a. I lys av samhandlingsreforma skal det utgreiast nærare i kva grad og omfang ein i tillegg til akuttsjukehuset skal utvikle og planlegge poliklinikk, diagnostisk senter og dagbehandling i folketette område. Det skal også vurderast andre former for samhandlingsarenaer og desentraliserte tilbod i samarbeid med kommunane. b. Som ledd i dimensjonering av nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal, må føretaket gå ytterlegare inn i samarbeid og funksjonsfordeling mellom alle sjukehusa i føretaket. c. For å få til eitt godt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal må fagmiljøa ved Molde og Kristiansund sjukehus bidra med kompetanse og kapasitet. Styret ber om at det vert halde særskilt fokus på den krevjande overgangsperioden. Som det framgår av punkt 5 b, så er det i planlegginga av det nye felles akuttsjukehuset i Nordmøre og Romsdal behov for å gå ytterlegare inn i samarbeid og funksjonsdeling mellom alle sjukehusa i føretaket. Av dimensjonerande omsyn må ein vite kva funksjonar og omfang ein skal planlegge for. Vidare er det viktig å merke seg at behovet for tydelegare funksjonsdeling i føretaket ikkje berre er utløyst av planlegginga av det nye felles akuttsjukehuset i Nordmøre og Romsdal. I den mykje omtala tidlegfaseveiledaren, IS-1369 tidligfaseveileder i sykehusprosjekter, trekker ein opp sentrale element som bør vere med i den verksemdsmessige utviklingsplanen: Den virksomhetsmessige utviklingsplanen skal omfatte hele helseforetaket og bør inneholde beskrivelse av status for dagens aktivitet og virksomhet, dimensjonerende forutsetninger, drivere for endring og konsekvenser

47 3 for fremtidig virksomhet. Den beskriver avhengigheter mellom fagområder, funksjoner, sykehusenheter og mot primærhelsetjenesten. Det er viktig at den virksomhetsmessige utviklingsplanen viser mulige endringer innenfor: oppgavefordeling og sykehusstruktur fremtidig aktivitet kapasitetsbehov organisering, driftsøkonomi Ein kan på dette grunnlag slå fast at gjennomgang og prioritering av samarbeid mellom sjukehus, struktur og funksjonsdeling med sikte på langsiktig fagleg, rekrutteringsmessig og økonomisk bereevne i føretaket, er utløyst både av krav til den verksemdsmessige utviklingsplanen for heile føretaket og planlegginga av nytt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. 2. Økonomisk utfordringsbilete Helse Møre og Romsdal HF har gjennom fleire handsamingar i styret seinare tid slått fast at ein har eit særs krevjande økonomisk utfordringsbilete, sist ved handsaming av sak 25/2013 Langtidsbudsjett Helse Møre og Romsdal Omfang og struktur på medisinske tilbod og driftsøkonomi heng tett saman. Skal ein klare å utvikle føretaket, så må framtidige faglege løysingar og omfang på medisinske funksjonar vere balansert med tilgjengeleg driftsøkonomiske rammer. Ein kan derfor ikkje snakke om anten eller, men både og. Både god fagleg kvalitet og god driftsøkonomi. Denne balansen er krevjande å få til. Spesielt i ein situasjon med fire sjukehus, til dels utdatert bygningsmasse og endringar i finansieringsmodellen. Det er svært viktig å få gjort dette arbeidet, både av omsyn til å få driftsmessige effektar for 2014, men også for å halde seg innafor tidslinja i planlegginga av nytt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. 3. Vidareføring utviklingsplan og idefasa for nytt felle akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal 13. februar 2013, gjorde styret i Helse Møre og Romsdal HF slikt vedtak i sak 2013/10 Igangsetting tidlegfase nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF gjer vedtak om igangsetting av tidlegfaseplanlegginga av det prioriterte tiltaket eitt nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. 2. Styret gjev adm. dir. fullmakt til å planlegge og organisere arbeidet i tråd med gjeldande lovverk og retningslinjer for denne type prosjekt. 3. Vedtaket vert oversendt Helse Midt-Norge RHF til orientering. Administrerande direktør fekk i denne saka klarsignal til å gjennomføre ein omfattande prosess knytt til ein gjennomgang og vurdering av funksjonsdelinga i føretaket. Når saka no kjem opp igjen, er dette grunna den store merksemda desse spørsmåla får både internt og eksternt, samt å tydeleggjere korleis prosessen er tenkt gjennomført. Det er derfor viktig at styret gjer sine prinsipielle vurderingar av arbeidet.

48 4 Prosessen knytt til samarbeid mellom sjukehusa og funksjonsdeling vil gå parallelt og på fleire områder vere den same prosessen som idéfase. I IS-1369 tidligfaseveileder i sykehusprosjekter, står det: Idéfasen skal presisere behovet og identifisere mulige, prinsipielle løsningsalternativer. Det omfatter både virksomhetsmessige løsninger og fysiske byggløsninger (investeringsprosjekt). Første aktivitet i idéfasen blir å presisere og avgrense det valgte prosjektet i forhold til andre tiltak. Idéfasen omfatter følgende aktiviteter: Gjennomgå utviklingsplanen og eventuelt underlaget for denne. Nødvendige oppdateringer og suppleringer av nåsituasjonen, datagrunnlaget og det aktuelle prosjektet. Avgrense prosjektet fra andre prosjekt i utviklingsplanen. Dette kan omfatte kapasitet, arealer, investeringer og tid. Gjennomføre et idésøk som viser bredden i mulige, alternative løsninger. Presisere hvilke alternative løsninger som skal utredes i konseptfasen. Alternativene skal være reelle og kunne skilles klart fra hverandre. Utarbeide mandat for konseptfasen. Utarbeide følsomhetsanalyser på et overordnet nivå. Kulepunkt 1 og 2 over som del av idefasen, står svært sentralt i forhold til der ein står i arbeidet med utviklingsplanen i dag. I tillegg til dette skal Helse Møre og Romsdal HF delta aktivt som tiltakshavar med innspel i den kommunale delplanprosessen, i forhold til Gjemnes, Kristiansund og Molde kommune. 4. Mål Følgjande delmål vert sett for vidare arbeid med utviklingsplanen: Avklare framtidig struktur og funksjonsdeling i føretaket. Klarlegge føretakets økonomiske berekraft på kortare og lengre sikt, både i drift og investering. Kartlegge og synleggjere effektar av samhandlingsreforma. Gjere ei vurdering av behovet for og berekrafta i desentrale spesialisthelsetenester (utanfor sjukehus) 5. Organisering Følgjande organisering er lagt til grunn i vidare arbeid med utviklingsplanen og idéfasa for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal.

49 5 Styret i HMR HF og administrerande direktør er overordna arbeidet med utviklingsplanen. Ein vil halde fram med brukarutvalet og den kommunale referansegruppa for å sikre forankring av arbeidet. Ein vil gå i nærare dialog med regionråda for å finne ein hensiktsmessig representasjon og deltaking i det vidare arbeid. Styrings- og koordineringsgruppe Denne er samansett av det til ei kvar tid gjeldande leiargruppe i helseføretaket saman med tillitsvalte, vernetenesta og brukarrepresentant. Leiargruppa (klinikksjefar, stabsdirektørar/sjefar) Georg N. Johnsen (DNLF) Charles Austnes (NSF) Hilde Furnes Johannessen (Fagforbundet) Bjarte Jensen (Verneombod) Leiar og nestleiar i Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal HF. Prosjektgruppe Prosjektgruppa skal bidra til framdrift og tilrettelegging, samt til å sikre forankring i sjukehusa og klinikkane. Namn Espen Remme Astrid J. Brandshaug Ivar Blix Per Bjørnar Solevåg Brit Ingunn Hana Lars Kjetil Aas Elisabeth Siebke Sverre Sundalsfoll Idun Myklebust Andreas Kjerstad Kaspara Tørlen Knut Ivar Egset Anita Høgstøyl Prosjektleiar Klinikk for medisin (K) Klinikk for medisin (K) Klinikk for kirurgi (M) Klinikk for psykisk helsevern (M) Klinikk for kirurgi (Å) Klinikk for barn og unge (Å) Klinikk for diagnostikk (V) Kvinneklinikken (V) DNLF NSF Fagforbundet Verneombod

50 6 Anne S. A. Larsen Strategi og utviklingsavdelinga Roland A. Mauseth Kommunikasjonsavdelinga Andre fagpersonar frå klinikkar, fag, økonomi, personal m.v. etter behov. Interne møter og dialog med klinikkar, avdelingar og seksjonar Det er avgjerande også i det vidare arbeidet at ein sikrar god forankring og deltaking frå fagmiljøa. Det vil nok variere noko kor mange og kor omfattande dei ulike delar av organisasjonen vert involvert og dette må handterast undervegs i prosessen. Interne arbeidsgrupper Som det framgår av både vidareføringa av utviklingsplanen for heile føretaket og idéfasa for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal, så må det utførast ytterlegare utgreiingar. Eksempel på område som må utgreiast er: Styringstall, måltall, produksjonstall og aktivitetsanalyse. Ivaretaking av tilsette i endringsprosessar Desentralisering av tenester Eksterne utgreiingar Det vil vere behov for ekstern bistand spesielt i arbeidet med tidlegfasa mot nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Det kan også vere behov for eksterne utgreiingar knytt til andre tema. Heilt konkret er det frå HMR HF bedt om at ein må gjere eit arbeid knytt til effektar av Samhandlingsreforma. Samhandlingsreforma eiga utgreiingsgruppe (utnemnt av Overordna Samhandlingsutval og Helse Møre og Romsdal HF.) Nasjonale/ regionale føringar, utgreiingar, analyser Dette må naturleg nok følgjast tett og takast inn i utviklingsarbeidet på alle nivå. Følgjande moment frå føretaksprotokollane er viktig å merke seg: Frå protokoll til føretaksmøtet i Helse Midt-Norge RHF 8. juni 2011 (utdrag): Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Denne nærheten kan oppnås enten ved føde- og akutt-tilbud ved begge sykehusene i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sykehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men med tilstrekkelig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. I protokollen er det nemnt spesifikt Nordmøre og Romsdal, men i nasjonal helse og omsorgsplan er dette prinsippet universelt. Gjennom føretaksmøtet i Helse Møre og Romsdal HF 30. juni 2011 er Helse Møre og Romsdal HF konkret beden om å utarbeide ein samla plan for utvikling av sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF. Dette inkluderer samarbeid mellom sjukhusa i det nye helseføretaket og deretter ein utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringar i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norge sitt strategiarbeid. Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester

51 7 skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Føretaksmøtet legg også til grunn meir tydeleg nivå- og oppgåvedeling innom det einskilde HF. 6. Tidsplan Det er viktig at arbeidet med funksjonsdeling i føretaket tek opp i seg både krav om fagleg kvalitet og robuste fagmiljø, saman med vurdering av økonomisk bereevne. Arbeidet vil starte opp umiddelbart for nokon av klinikkane, og andre vil kome i gong rett over sommarferien. Kva tid dei ulike klinikar er i stand til å svare ut mandatet er avhengig av føretakets kapasitet, omfang og innretning på arbeidet, samt kopling mot idéfasearbeidet og nasjonale og regionale føringar. Styringsgruppa har utforma og vedteke mandat for dei sju første klinikkane (vedlegg til saka), og for dei tre siste vil dette bli gjort rett over sommarferien. Klinikk for kirurgi Ålesund og Volda (samarbeid) Klinikk for kirurgi Kristiansund og Molde (samarbeid) Klinikk for rehabilitering Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for barn og unge Klinikk for medisin (mandat frå styringsgruppa rett over sommarferien) Klinikk for diagnostikk (mandat frå styringsgruppa rett over sommarferien) Kvinneklinikken (mandat frå styringsgruppa rett over sommarferien) Det må også vurderast om det skal skje tilsvarande gjennomgang av stabs og støttefunksjonar. Arbeidet med idéfasa er planlagt å gå fram mot sommaren 2014, og vere på plass om lag samstundes med at dei kommunale delplanane frå kommunane Gjemnes, Kristiansund og Molde vert handsama lokalt. 7. Kommunikasjonsstrategi Erfaringa frå arbeidet med utviklingsplanen i 2012 viser med all tydelegheit at det er avgjerande viktig å ha ein god kommunikasjonsstrategi for å lukkast med slike krevjande arbeidsoppgåver og samfunnsansvar. Kommunikasjonstiltak må derfor som eit sentralt element i alle ledd i arbeidet, både eksternt og internt. Sentrale element i kommunikasjonsstrategien i er: Open og tydeleg prosess Alle avgjerder/avgrensingar i ope møte Vise prosesslogikk, kople alle aktivitetar til denne Fokus på relasjonar HMR definerer ikkje biletet åleine, men ved at meiningar brytast Skape rom for å diskutere dei vanskelege spørsmåla Gjere det komplekse forståeleg Bryte opp prosess i handterlege trinn fram mot tydeleg mål Støtte leiarar på formidling Intern og ekstern endringskompetanse Fagkunnskapen til tilsette må vere katalysator for endring

52 8 Skape meistring gjennom å konkretisere ei mogeleg framtid Utvikle verktøy/spelereglar for å tåle å stå i endring Visjon for framtidig tilbod Vise ei fagleg interessant framtid Vise realistiske delmål/prosjekt på veg mot framtida 8. Mandat, avgrensing og tidsplan Styrings og koordineringsgruppa vil gje dei ulike klinikkar eit tydeleg mandat i forhold til kva ein skal levere. Det er viktig å tydeleggjere kva slags organisatoriske einingar/ funksjonar ein tek føre seg i dei ulike delar av arbeidet. Dette har med kven som vert involvert, kva grensesnitt som vert skapt, og korleis ein setter opp framtidsbilete og tiltaksplanar. Ein skal derfor innleiingsvis i arbeidet avgrense tydeleg den organisatoriske, geografisk, faglege, funksjonelle yttergrense for respektiv prosess. Det skal utarbeidast ein sekvensiell tidsplan som viser framdrift av hovudaktivitetar for den enkelte klinikk. 9. Metode for arbeidet med samarbeid og funksjonsdeling i føretaket. Følgjande trinnvis metode vil verte nytta i klinikkane for å gjennomføre arbeidet. a) Status for dagens aktivitet og verksemd I mange samanhengar opplever ein at det er stor iver etter å ta tak i problemet. Leiarar i ein klinikk, avdeling eller seksjon kan ha levd med ei oppfatning av ein problematisk situasjon så lenge, at ein trur det er openbart for alle kva problemstillingane er. Denne situasjonsforståinga kan nok variere. I alle fall når ein kjem til kva tiltak som skal til for å bøte på situasjonen. Skal ein legge grunnlaget for ein utviklingsprosess er det frå mange hald argumentert for at ein bør vere noko lunde avstemt om kvar ein står. Dersom ein ikkje gjer dette i tilstrekkeleg grad, risikerer ein å komme langt ut i prosessen, for så å oppdage at ein er usam om kva som er problemstillinga som ein bør gjere noko med. Det skal derfor utarbeidast ein oversikt over kva som er dagens: Ulike organisatoriske einingar og ansvar (organisasjonskart). Ressurssituasjon o Ulike faggrupper (heimlar og oppdekking) o Vurdering av bærekraft i fagmiljø o Lokale og utstyr Aktivitetsoversikt o Produksjon o Budsjett/ rekneskap Til slutt skal ein oppsummere sentrale problemstillingar som må svarast ut i forhold til framtidsretta drift, kvalitet og økonomi b) Dimensjonerande føresetnader Kva er avgjerande for dimensjonering i framtida. Utvikling i demografi Geografisk dekningsområde

53 9 Arealstandard og opningstider Andre dimensjonerande forhold c) Drivarar for endring og konsekvensar for framtidig verksemd Kva veit ein og kva trur ein blir drivarar for endring i dei ulike fag/ einingar sine virkefelt? Kva konsekvensar/ endringar frå dagens drift trur ein at dette vil medføre? Ein tillèt seg her å nemne IKT som ein sentral drivar då dette er eit sterkt fokusert satsingsområde både nasjonalt og regionalt. List opp drivarar for endring innan fagfelt og einingar, og vurder kva konsekvensar dei respektive drivarar vil få/ kan få for framtidig verksemd. d) Avhengigheiter mellom fagområde, funksjonar, sjukehuseiningar og mot primærhelsetenesta Dei tenestene ulike fagspesialitetar og einingar leverer som del av spesialisthelsetenesta inngår i ein både intern og ekstern heilskap. Internt vil ein måte vurdere i kva grad grep i eige fagområde/ eining påverkar andre fagområde, funksjonar og sjukehuseiningar (i eige sjukehus eller andre). I det eksterne biletet er ein nøydt til å vurdere i kva grad endringar vil påverke kommunane og andre si evne til å levere sine tenester, eller om føretakets tiltak på andre måtar får konsekvensar for våre samarbeidspartar. Ein vil også sjå at ein har autonome koplinga i spesialisthelsetenesta. Dette er fag eller funksjonar som ikkje kan eller bør frikoplast frå kvarandre. Framtidig krav til fag og funksjonar i eit framtidsretta akuttsjukehus, er eit eksempel på ein slik autonom samanstilling. Naudsynte funksjonar i eit DPS er tilsvarande. Vi snakkar altså her om den interne avhenigheita mellom fag som gjer at ein klarar å levere eit kvalitativt godt tilbod gjennom samlokalisering av funksjonar, og der frikobling reduserer kvaliteten på tilbodet. Andre fagområde igjen vil i stor grad vere eigne til organisering som privatpraksis, då dei i sin natur godt kan praktiserast frikopla frå andre medisinske fag. Det er verdt å merke seg at ein i den samanheng bør vurdere faget vidare enn kun medisinsk behandling, som er eit av fire formålspunkt i lov om spesialisthelseteneste. Ein må også vurdere konsekvensar for utdanning av helsepersonell, forsking og pasientopplæring. e) Nasjonale og regionale føringar Ein må synleggjere dei relevante nasjonale og regionale føringar som gjeld. Det må også synleggjerast korleis ein har teke omsyn til desse og integrert dei i forslag til løysingsmodell. f) Forslag til framtidsbilete Det er relativt greitt å få ei faggruppe til å diskutere fagleg utvikling, utfordringar i pasientbehandling, drivarar for endringar i behov og så vidare. Det er straks vanskelegare å få fagpersonar til å omsette denne utviklinga i konkrete praktiske, dimensjonerande og organisatoriske tiltak. Det er også heilt naturleg for då kjem ein inn på forhold som vedkjem arbeidsstad, fagleg og individuell identitetsoppfatning, oppleving av tryggleik i arbeidsmiljø m.v. Dette er krevjande spørsmål. Spesielt krevjande blir det når ein byrjar å snakke om å endre fagtilbod i ei slik utstrekking av det medfører endring/ nedlegging av arbeidsplassar. Det vil vere situasjonsavhengig frå klinikk til klinikk kor mange utviklingsbilete som trengs. Men det er viktig å syneleggjere dei mest aktuelle og relevante utviklingsalternativa. Og det er viktig å ta opp i seg følgjande punkt:

54 10 oppgåvefordeling framtidig aktivitet kapasitetsbehov organisering, driftsøkonomi g) Konsekvensvurdering og ROS analyse Det er vedteke at ein skal gjennomføre ROS analyse av alle vesentlege avgjerder i Helse Møre og Romsdal HF. Omlegging av den karakter ein snakkar om i utviklingsplanen, vil i dei fleste samanhengar verte vurdert som vesentlege. Ein vil derfor gjennomføre ROS analyse før avgjerdssakene kjem til styret. Det vil bli gjort ei vurdering av om ein skal leie inn ekstern kompetanse til å bistå i dette arbeidet.

55 Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF Mandat arbeidsgrupper: Struktur og funksjonsfordeling, økonomisk berekraft, effektar av samhandlingsreforma og desentralisering av spesialisthelsetenester. Juni 2013.

56 Mandat frå Styrings og koordineringsgruppa Kirurgi og ortopedi (Ålesund og Volda) Kirurgi og ortopedi (Kristiansund og Molde) Klinikk for rehabilitering Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for barn og unge Mandat rett over sommarferien 2013: Klinikk for medisin Klinikk for diagnostikk Kvinneklinikken

57 Klinikkar for kirurgi Dele arbeidet i to då ein har ulike utfordringar: 1. Molde og Kristiansund (der ein må tenkje både kortsiktig og langsiktig inn mot nytt akuttsjukehus) 2. Ålesund og Volda

58 Klinikkar for kirurgi (Ålesund og Volda) Lage utkast til samarbeidsmodell mellom Ålesund og Volda for å sikre eit godt medisinsk tilbod innan kirurgi og ortopedi for framtida på Sunnmøre. Perspektivet for Ålesund sjukehus må i tillegg omfatte spesielle funksjonar for heile fylket. Modellen skal vere fagleg og økonomisk berekraftig for framtida Sikre eit likeverdig tilbod gjennom standardiserte pasientforløp Forutsigbart tilbod til pasientane Framskriving av dagens drift: Volda og Ålesund vil gå med ca. 33 millioner i minus i Dersom ein i tillegg legg på 2,7 % effektivisering skal driften ned med ca. 48 millioner i 2014.

59 Klinikkar for kirurgi (Ålesund og Volda) Mandat arbeidsgruppe kirurgi: Utarbeide ein modell for organisering av inneliggande aktivitet innan kirurgi på Sunnmøre. Utarbeide ein modell for organisering av Ø-hjelp innan kirurgi på Sunnmøre Utarbeide ein modell for organisering av poliklinikk og dagbehandling innan kirurgi på Sunnmøre

60 Klinikkar for kirurgi (Ålesund og Volda) Mandat arbeidsgruppe ortopedi: Utarbeide ein modell for organisering av planlagt ortopedi på Sunnmøre Utarbeide ein modell for organisering av Ø-hjelp innan ortopedi på Sunnmøre Utarbeide ein modell for organisering av poliklinikk og dagbehandling innan ortopedi på Sunnmøre

61 Klinikkar for kirurgi (Kristiansund og Molde) Samarbeidsmodell mellom Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus: Lage utkast til samarbeidsmodell mellom Molde og Kristiansund for å sikre eit godt medisinsk tilbod innan kirurgi og ortopedi i perioden fram til nytt sjukehus står ferdig, samstundes som modellen underbygg ein modell for framtida i det nye akuttsjukehuset. Modellen skal vere fagleg og økonomisk berekraftig for framtida både før og etter at nytt akuttsjukehus står ferdig Sikre eit likeverdig tilbod gjennom standardiserte pasientforløp Forutsigbart tilbod til pasientane Framskriving av dagens drift: Molde og Kristiansund vil gå med ca. 34 millioner i minus i Dersom ein i tillegg legg på 2,7% effektivisering skal driften ned med ca.46 millioner i 2014.

62 Klinikkar for kirurgi (Kristiansund og Molde) Mandat for arbeidsgruppe: Klinikk for kirurgi, Kristiansund sjukehus, skal ha hovudansvaret for den ortopediske aktiviteten i nord-delen av fylket og sørge for å utvikle dette faget kvalitativt og organisatorisk fram til det skal inn i det nye felles akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal. Klinikk for kirurgi, Molde sjukehus, skal ha hovudansvaret for den generelle kirurgiske aktiviteten i nord-delen av fylket og sørge for å utvikle dette faget kvalitativt og organisatorisk fram til det skal inn i det nye felles akuttsykehuset for Nordmøre og Romsdal. Arbeidsguppa skal utgreie korleis ein organiserer og leiar dei ortopediske og kirurgiske faga slik at innbyggjarane på Nordmøre og i Romsdal blir sikra eit godt fagleg tilbod både ved behov for elektiv service, ved øyeblikkelig hjelp og ved traumer. Arbeidsgruppa skal tilrå ein modell som tek utgangspunkt i situasjonen i dag og skal utvikle samarbeidet mellom sjukehusa. Gruppa skal sikre god fagleg kvalitet, vere kostnadseffektiv og samtidig vere forutsigbar.

63 Klinikk for rehabilitering Styrevedtak 48/2011: Tilbodet ved Nevrohjemmet rehabiliteringssenter (som i dag har 14 senger) blir omorganisert og flytta og ivareteke ved at det blir etablert 4 senger ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund, og 4 senger ved nevrologisk avdeling, Molde. Ein del av tilbodet i dag ved Nevrohjemmet rehabiliteringssenter kan også erstattast med poliklinisk behandling og dagbehandling. Det resterande tilbodet som ikkje blir dekt ved desse to avdelingane skal ivaretakast ved Aure rehabiliteringssenter og Mork rehabiliteringssenter. Denne omlegginga blir gjort så raskt som praktisk mogleg i Aure rehabiliteringssenter (som i dag har 30 senger) får redusert sengekapasiteten sin med 10 senger frå 1. januar Denne reduksjonen er først og fremst knytt til tilbodet for ortopediske pasientar. Mork rehabiliteringssenter (som i dag har 27 senger) får redusert sengekapasiteten sin med 9 senger frå 1. januar Denne reduksjonen er først og fremst knytt til ortopediske pasientar og gjestepasientar. Det blir etablert ein poliklinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Kristiansund sjukehus. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Ålesund sjukehus skal sørge for drift og legeressursar til poliklinikken. Den ambulante verksemda skal styrkast både ved rehabiliteringsinstitusjonane og ved slageiningane i sjukehusa våre. Mork og Aure rehabiliteringssenter skal fagleg styrast av avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Ålesund. Det skal etablerast eit felles inntaksteam for den samla spesialiserte rehabiliteringstenesta i helseføretaket.

64 Klinikk for rehabilitering Vidare står det i styresak 2011/48: Samhandlingsreforma vil innebere endringar i ansvaret knytt til rehabiliteringsfeltet. For å sikre eit godt samarbeid med kommunane framover knytt til den framtidige drifta av rehabiliteringssentra på Mork og Aure, blir det tilrådd at det blir sett ned arbeidsgrupper med deltakarar frå kommunar, brukarar og helseføretaket for å sjå på framtidig driftsmodell av Aure og Mork. Dette arbeidet bør vere avslutta i Kva modell ein landar på framtidig modell i kommunal regi interkommunal drift eller samdrift mellom kommune/kommunar og føretaket - vil då bli avklart. Det bør vere ei målsetting at ny drift av Mork og Aure kan bli iverksett frå Ser ein i eit lengre perspektiv bør all spesialisert rehabilitering skje i sjukehusa våre kombinert med ambulante tenester. Dette bør vere ei langsiktig målsetting for føretaket. På denne måten vil vi få til det nødvendige samspelet mellom ulike spesialitetar som trengs i den spesialiserte rehabiliteringa og sikre spesialistdekkinga for framtida.

65 Klinikk for rehabilitering Kva er gjort etter styrevedtaket? Med unntak av etablering av rehabiliteringspoliklinikk i Kristiansund er alle punkta fulgt opp frå vedtaket 2011/48. I tillegg er ikkje den ambulante verksemda bygd ut tilfredsstillande slik intensjonen var i vedtaket. Årsak: Mangel på legespesialistar

66 Klinikk for rehabilitering Prosessen vidare Rehabilitering er eit fagfelt som står sentralt i samhandlingsreforma ei framtidsretta løysing bør løysast i eit samarbeid mellom kommunane og føretaket. Så langt har vi ikkje lukkast med å få til slikt samarbeid. Etter møte med regionråda Orkidé og RoR 7. juni i år, vil Helse Møre og Romsdal HF på ny sende ein invitasjon til kommunane om å gå inn i eit samarbeidsprosjekt for å utarbeide ei framtidsretta løysing innan fagfeltet. Møte med Sunnmøre Regionråd er beramma til 23. august, og ein håper å få tilsvarande tilslutning også der.

67 Klinikk for psykisk helsevern Psykisk helsevern for vaksne Utgangspunkt: svare ut styringsdokument, tilpasse drifta til økonomiske rammer og dimensjonering nytt akuttsjukehus

68 Klinikk for psykisk helsevern Styringsdokumentet 2013 om psykisk helsevern, Overordna mål: Omstillinga innafor psykisk helsevern blir fullført, slik at DPS blir sette i stand til å ta seg av alle allmennpsykiatriske funksjonar, m.a. akuttfunksjonar gjennom døgnet Det er vurdert å lokalisere akuttavdelingar og spesialfunksjonar som for eksempel alderspsykiatri og spiseforstyrringar saman med somatiske sjukehus Pasientar/brukarar får eit heilskapeleg tilbod på eit nivå som best mogleg kan leggje til rette for meistring og eit normalt liv,dvs. at tilbodet som hovudregel skal gis på kommune- og DPS-nivå. Sjukehusa tek seg av oppgåver som berre kan utførast på sjukehusnivå, dvs. sikkreheitsavdelingar, lukka akuttavdelingar og enkelte avgrensa spesialfunksjonar. Psykisk helsevern er i størt mogleg grad basert på frivilligheit. Det blir lagt til rette for frivillige og brukarstyrte tilbod, mellom anna legemiddelfrie behandlingstilbod for pasientar som ønskjer det.

69 Klinikk for psykisk helsevern (forts) Styringsdokumentet 2013 om psykisk helsevern, Overordna mål: Tilboda til barn, unge og vaksne som har behov for habiliterings- /rehabiliteringsretta tiltak, er tilstrekkelege og relevante. Det er utarbeidd ein plan for omstillinga av psykisk helsevern i tråd med dei gitte signala. Planen skal vise framdrift for utviklinga av DPS, utvikling og spissing av sjukehusfunksjonane og overføring av ressursar frå sjukehus til DPS. Akuttberedskapen ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjonar der lokale forhold gjer det nødvendig. Alle DPS har etablert ambulante funksjonar der legar og psykologar deltek. Prosentdel tvangsinnleggingar er redusert med 5 % i samarbeid med dei kommunale tenestene. Prosendel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %.

70 Klinikk for barn og unge Mål: Sikre likeverdig tilbod i Møre og Romsdal Bakgrunnsmateriale i arbeidet: Eigarstrategi HMN 2010:»Syke barn i Midt-Norge skal sikres tjenester av god kvalitet»sluttrapport Tilbod over «faglig forsvarlig» Strategi 2020: «Likeverdige tjenester.. ressurser skal overføres fra vakt til dag»

71 Klinikk for barn og unge Mandat for arbeidsgruppa: Gruppa skal utgreie alternative driftsmodellar for heile pediatrtilbodet i føretaket som: Utvikler kompetansen og utvida dagtilbod Sikrer rekruttering og faglig utvikling fram mot nytt sjukehus Sikrer drift som ivaretek tilsette i forhold til vernereglane Kan drivast innan økonomisk ramme

72 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal Media Tilsette Utviklingsplan HMR HR Eigar Kommunikasjonsplattform og handlingsplan med tiltak Befolkning Kommunar