Nr. 50/ desember 1977 INNHOLD

Transkript

1 Nr. 50/ desember 1977 INNHOLD Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenrikshandelen i november og januar-november Foreløpige tall Konsumprisindeksen pr. 15. november 1977 Elektrisitetsbalanse for 3. kvartal 1977 Investeringsstatistikk for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 4. kvartal 1977 Månedsstatistikk for private og offentlige banker. Oktober 1977 Månedsstatistikk for forretnings- og sparebanker. Oktober 1977 Forretnings- og sparebanker. Ihendehaverobligasjoner, utlån, innskott og lån etter sektor. September 1977 Forretnings- og sparebanker. Gjennomsnittlige renteog provisjonssatser 1975 og 1976 Ihendehaverobligasjonsgjelden i 1976 Innbetalt og fordelt skatt i første halvår 1977 Innenlandsk rutefart 1976 Dødsfall ved ulykker. Selvmord og drap Drukkenskap 2. kvartal 1977 Småviltjakten Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 10, 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i desember 1977 Statistisk Sentralbyr9 bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 SU 12x (SU nr. 50, 1977) Aktuelle konjunkturtall for Norge rosen vis en ring ra samme eriode ett år tidligere -apri ai-ju i Aug.o t rosen vis en ring ra samme måned ett år tidligere Aug.Sept.Okt. Arbeidsmarkedet: Arbeidsløyse i alt 2) Av dette: Industri, bygger og anleggsvirksomhet Ledige p1asser 2) Stramhetsindikator 1) Industriproduksjon: Industri 0,5-1,4-1,9-3,5-2,4 0,2 Bergverk, industri, kraftforsyning 1,4-6,0-2,4-6,0-3,6 2,2 Produksjon etter anvendelse: Eksport 5,0-5,8-3,3-8,9-4,3 3,1 Konsum 0,9-0,9 0,1-1,8-0,8 2,4 Investering ,6-2,9-3,6-7,7-2,4-0,9 Vareinnsats i bygg og anlegg -0,3-0,4 0,9 1,9-0,1 0,8 Vareinnsats ellers -1,3-3,1-3,5-5,3-4,2-1,2 Byggevirksomhet: Rygg satt i gang, boliger Bygg satt i gang, industribygg Bygg under arbeid, boliger Bygg under arbeid, industribygg Detaljomsetning: I alt Utenrikshandel: Eksportverdi, inkl. nye skip Importverdi, uten skip Innførselsoverskott i alt Eksportvolum, uten skip 3) Importvolum, uten skip 3) Sjøfart: Turfrakter, tørrlastskip Turfrakter, tankskip Skip i opplag Penger og kreditt 3) : Forretningsbankenes innenlandske utlån til andre enn finansinstitusjoner Forretningsbankenes beholdning av primære likvider Priser: Eksportpriser, uten skip 3) Importpriser, uten skip 3) Bytteforhold, uten skip 3) Konsumprisindeks Aksjeindeks 2) fol, ) Registrerte ledige plasser i løpet av perioden (inklusive beholdning ved periodens begynnelse) i prosent av det tilsvarende antall arbeidssøkende. 2) Gjelder periodene mars-mai, juni-aug., sept.- nov. 3) Gjelder periodene jan.-mars, april-juni, juli-sept.

3 SU 13x (SU nr. 50, 1977) UTENRIKSHANDELEN I NOVEMBER OG JANUAR-NOVEMBER FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen i november 1977 viser en innførsel uten skip på mill.kr og en utførsel uten skip på mill.kr. Medregnet nye skip utgjorde utførselen mill.kr. I oktober 1977 var innførselen uten skip mill.kr og utforselen uten skip mill.kr. Medregnet nye skip var utførselen milf.kr. I november 1976 viste oppgavene over verdien av utenrikshandelen en innførsel uten skip på '5 027 mill.kr og en utførsel uten skip på mill.kr. Medregnet nye skip var utførselen mill.kr. For januar-november viser de foreløpige oppgaver en innførselsverdi uten skip på mill.kr i 1977 mot mill.kr i Utførselsverdien uten skip var henholdsvis mill.kr i 1977 og mill.kr i Medregnet nye skip var utforselsverdien i samme tidsrom henholdsvis mill.kr i 1977 og mill.kr i Eksporten av norskprodusert gass fra Nordsjøen er på grunn av manglende verdioppgaver ikke med i disse tallene. I november måned og hittil i år ble det utfort henholdsvis 666 mill.nm 3 og mill.nm 3) fra Frigg og Ekofisk sett under ett. Tabelloversikt: nn orselsverdi uten skip Uten skip Utførsel sverdi Med nye skip nn ørse s overskott (medregnet eksport av nye skip November 1976 mill.kr November 1977 " " Endring i prosent +13,5 Oktober 1977 mill.kr Januar-november 1976 mill.kr Januar-november 1977 " " Endring i prosent +17, ,9-6,6 +62, ,6 +4,8 +62,8

4 (SU nr. 50, 1977' SU 7. KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. NOVEMBER 1977 ( Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr, 1E november 1977 var uendret fra måneder far. Indekstal 1 ene var 136,1. Fra ni'er 1976 ti 1 nover 1971 steq ';.(;(c:aimprisindeksen med 9,2 prosent. gjennomsnitt for de 11 første måttdene i år lå( indeksen 9, preit høyere enn i tilsvarende peri ode i 1976 Indeksen for konsuwuppen matvarer falt D..,ed 0. rosent,,:ktober til november i Ar. I samme tidsrom steg indeksen for klær og skotfy, meu 0, eq or møbler og husholdningsartikler med 0,4 prosent. Indekstallene for hver av Or.. ';re oq transport 3 fritidssysler od utdanning og helsepleie steg med 0,2 prosent og led 0,. prosent. For grupp andre varer og tjenester stej indeksen med O t 4 Varene og tjenestene i konsumprisindek til november var Jç.?,t, sterkest prisstignin varer o9 fiskevarer - som er pà.v1,..*t av V.0 k!i - i -HiP)SE viste prisfall leveringssektor. Fra oktober. - bortsett fra jordhruks importvr n3rs% kon- Prosentvis ondrino r- (indekt6'hchle tw,;' rber ' 12 måneder% Bredden viser tr,. j36) kch ( 13 r- e'r ìrir(129') Hi k - er (136) (13' r\t' 142) lin

5 SU 7.2 Konsumprisindeks, 1974 = 100 Varer og tjenester etter konsumgruppe Vekt Okt. Nov. Okt. Nov. 0/ Matvarer 240, Dilkkevarer og tobakk 49, Klær og skotøy 105, Bolig, lys og brensel 129, Møbler og husholdningsartikler 94, Helsepleie 23, Reiser og transport 195, Fritidssysler og utdanning 97, Andre varer og tjenester 63, T o t a ,0 124,0 124,6 136,1 136,1 Varer og tjenester etter leveringssektor Vekt Okt. Nov. Okt. Nov. 0/ Jordbruksvarer 140,1 130,1 131,3 143,2 143,1 1.1 Mindre bearbeidde 90,1 130,8 130,9 143,7 143,6 1.2 Mer bearbeidde 50,0 128,9 132,1 142,1 142,3 2. Fiskevarer 19,3 107,3 107,7 118,8 119,8 3. Andre norskproduserte konsumvarer 396,91) 123,3 124,0 133,6 134,0 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser 152,4 128,9 129,6 140,6 141,0 3.2 Påvirket av verdensmarkedet p.g.a. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet 38, 7 1) 117,1 117,4 128,1 128,1 3.3 Påvirket av verdensmarkedet p.g.a. konkurranse fra utlandet 205,8 1) 120,3 121,2 129,4 130,0 4. Importerte konsumvarer 199,71) 122,8 123,0 137,3 136,4 4.1 Uten norsk konkurranse 147,1 1) 125,3 125,6 142,4 141, ) Med norsk konkurranse 52,6 116,1 116,1 122,9 122,8 5. Husleie 66,4 114,2 114,2 121,1 121,1 6. Andre tjenester 177,6 127,6 127,9 142,1 142,3 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 56,7 136,6 137,2 151,0 151,3 6.2 Også med andre viktige priskomponenter 120,9 123,4 123,5 138,0 138,1 Total1 000,0 124,0 124,6 136,1 136,1 1) Reviderte vekter fra 15. mars 1977.

6 c:c rtc 'L r-- I ca cei cn CY) Cv) ea' OD ko (0.1 CD CO LO CL1 C\J C0.1 C\J C0.1 r-- r-- r-- r CO.0 C) r L C0) CD 00 0 CD 0 e * 01 r-- LO r"-* r-- X r-- < I I Lo c\j p 00 LO szt. C0I 0 00LO C01 CD CO,C),r" ('J CD CO 0C\1 CD ap co co co co co (NI CV r C) C) aim a, CT r--- r r-- r-- r-- r r-- r r-- r-- r r t-- r r-

7 SU 2x (SU nr. 50, 1977) ELEKTRISITETSBALANSE FOR 3. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrå publiserer nå for annen gang kvartalsvise elektrisitetsbalanser. Balansen for 3. kvartal 1977 viser at fastkraftforbruket gikk ned med 2,1 prosent fra 3. kvartal Leveranser til elektrokjelene gikk ned med 77 prosent slik at det totale nettoforbriiket av elektri-, sitet innenlands gikk ned med 5,2 prosent i samme tidsrom. Annet fastkraftforbruk - som omfatter industri ikke spesifisert i oversikten, anleggskraft, tjenesteyting, husholdninger og jordbruk - har økt med rundt 9 prosent hittil i 1977, mens økningen i 3. kvartal 1977 var på 7 prosent fra samme periode i En bør her være oppmerksom på at tallene ikke er temperaturkorrigerte. Tall for 4. kvartal vil foreligge i begynnelsen av mars Forrige melding ble gitt i Statistisk ukehefte nr. 37, Elektrisitetsbalanse for 3. kvartal GWh. Foreløpige tall Siste 4 kvartaler kvartal 3. kvartal Endring Endring rosent rosent 73 Produksjon av elektrisk 442 kraft i alt Vannkraft Varmekraft + Import 1210 Eksport , ,2 14 = Brutto forbruk innenlands , ,9 i- Eget forbruk i kraftstasjonene Pumpekraftforbruk Totalt tap i linjenettet ,5-14,7 239,2-14,5 66,2-2, , , , , , ,5 66 = Netto forbruk 701 innenlands , ,2 Av dette: Fastkraft i alt Bergverk Oljeraffinerier Treforedling Kraftintensiv industri Transport Annet fastkraftforbrukl) Elektrokjeler i alt Treforedling Kraftintensiv industri Annet forbruk 1) Residualt bestemt , , 2, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,4

8 SU 4.1 (SU nr. 50, 1977) INVESTERINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 4. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrås investeringsstatistikk for 4. kvartal 1977 viser at verdien av antatte investeringer for bergverksdrift (inkl. oljeutvinning), industri og kraftforsyning for 1978 er 11 prosent lavere enn antatte investeringer for 1977 registrert på samme tidspunkt i fjor. For industrien alene er nedgangen 5 prosent. Holdes næringen Produksjon av kjemiske råvarer utenfor, er det en økning i den øvrige industrien på 12 prosent. Verdien av antatte investeringer for 1978 registrert i 4. kvartal 1977 er 12 prosent høyere enn registrert i 3. kvartal. Økningen for industrien alene er 19 prosent. Utførte og antatte investeringer for 1977 registrert i 4. kvartal i år er 39 prosent høyere enn utforte og antatte investeringer for 1976 registrert i 4. kvartal i fjor. Økningen for industrien alene er tilsvarende 24 prosent. Verdien av utførte og antatte investeringer for 1977 registrert i 4. kvartal viser ubetydelig endring fra 3. kvartal i år. Fra og med 4. kvartal er indeksen over verdien av utførte og antatte investeringer beregnet med 1975 = 100. Samtidig er tallene for næringen Utvinning av råolje og naturgass revidert. Den omfatter nå 60,82 prosent av Frigg mot tidligere 50 prosent. Investeringer i rørtransport er tatt helt ut. Det er beregnet tall tilbake til Anskaffelser i alt i bergverksdrift, industri og kraftforsyning Utført og antatt investering T67 7istrert Registrert Registrert Registrert Registrert Registrert i 4. kv. i 4. kv. i 3. kv. i 4. kv. i 3. kv. i 4.kv Mill.krMill.krMill.krMill.krMill.krMill.kr Bergverksdrift, industri og kraftforsyning Bergverksdrift Industri Kraftforsyning Som vedlegg er det gitt en oversikt over prinsipper og definisjoner som benyttes ved utarbeidelsen av investeringsstatistikken.

9 SU 4.2 Investeringsstatis t ikk 1) Tabell 1. Anskaffelser i alt. Mill.kr og endring i prosent 1975 Antatt investering Invest. Endring i Endring i i bedr prosent med i regi- regi- regi- av fra 1977 prolagene ans tellingen strert strert strert (anslått sr 13Ne i pst. av i 4.kv. i 3.kv. i 4.kv. 4 : kv. 1976) fra 3.kv. invest til til i alle (anslått bedr. 3 ) Mill.kr Mill.kr Mill.kr 4.kv kv. 1977) BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFT- FORSYNING Maskiner Bygg og anlegg BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers Utvinning av råolje og naturgass 2) INDUSTRI Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Prod. av tekstil- og bekledningsvarer, lær og lærvarer Prod. av tekstilvarer Prod. av klær, unntatt skotøy Prod. av trevarer Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk prod. og forlagsvirksomhet Prod. av kjem. prod., mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Prod. av kjemiske råvarer Prod. av mineralske produkter Prod. av metaller Prod. av jern, stål og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Prod. av verkstedprodukter Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektr. apparater og materiell Prod. av transportmidler Industriproduksjon ellers KRAFTFORSYNING ) Statistikken omfatter om lag bedrifter. Reparasjoner, vedlikehold og anskaffelser og boliger, tomter og vannfall er ikke med i statistikken. Alle 2-sifrede og enkelte 3-sifrede næringsgrupper etter Standard for næringsgruppering er spesifisert i tabellen. 2) Frigg-feltet er tatt med i overensstemmelse med avtale mellom England og Norge. Rørledningen grupperes som transportvirksomhet og er derfor ikke med i tallene. 3) Store bedrifter.

10 SU 4.3 Investeringsstatistikk 1) Tabell 2. Anskaffelser i alt. Mill.kr og endring i prosent Endring i 1977 rosent for 1977 Antatt av anslagene Utfort investering invesgitt i tering fra 3.kv. I alt nov til til an kv slagene kvartal kvartal kvartal gitt i Mill.kr Mill.kr Mill.kr Mill.kr nov BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFT- FORSYNING Maskiner Bygg og anlegg O BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers Utvinning av råolje og naturgass 2) INDUSTRI Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Prod. av tekstil- og bekledningsvarer, lær og lærvarer Prod. av tekstilvarer Prod. av klær, unntatt skotøy Prod. av trevarer Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk prod. og forlagsvirksomhet Prod. av kjem. prod., mineralolje-, 2 kull-, gummi- 441 og plastprodukter Prod. av kjemiske råvarer Prod. av mineralske produkter Prod. av metaller Prod. av jern, stål og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Prod. av verkstedprodukter Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektr. apparater og materiell Prod. av transportmidler Industriproduksjon ellers KRAFTFORSYNING ) Se note 1 til tabell 1. 2) Se note 2 til tabell 1.

11 SU 4.4 Investeringsstatistikk 1) Tabell 3. Anskaffelser i alt i bergverksdrift, industri og kraftforsyning = Antatt Utført Antatt Utført invesinves- inves- I alt investering tering tering 4. tering i alt i alt kvartal kvartal kvartal BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING Maskiner Bygg og anlegg BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers Utvinning av råolje og naturgass 2) INDUSTRI Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Prod. av tekstil- og bekledningsvarer, lær og lærvarer Prod. av tekstilvarer Prod. av klær, unntatt skotøy Prod. av trevarer Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk prod. og forlagsvirksomhet Prod. av kjem. prod., mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Prod. av kjem. råvarer Prod. av mineralske produkter Prod. av metaller Prod. av jern, stal og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Prod. av verkstedprodukter Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektr. apparater og materiell Prod. av transportmidler Industriproduksjon ellers KRAFTFORSYNING ) Se note 1 til tabell 1. 2) Se note 2 til tabell 1.

12 SU 4.5 Tabell 4. Antatte og utførte 1Kivesteringer i bergverk 1) i og industri. Millioner kroner og i prosent av faktiske investeringer 4 ) Ifølge Ifølge følge mai- august- november- Invester- under- under- underingsår søkelsen sokelsen søkelsen året for året før året før invester- invester- investeringsåret Pst. Mill. kr ingsåret ingsåret Mill. Pst. Mill Pst. kr kr Antatte og utførte investeringer Ifølge Ifølge februar- maiunder- undersøkelsen søkelsen invester- investeringsåret ingsåret Pst. Mill. Mill 1-3; ;. kr kr Ifølge Ifølge august- novemberunder- undersøkelsen søkelsen invester- investeringsåret ingsåret Mill kr Pst' kr Faktiske investeringer Ifølge februarundersøkelsen året etter investeringsåret Mill. Pst. kr ) Utvinning av råolje og naturgass er holdt utenfor. 2) Omfatter ikke anskaffelser av boliger, tomter og vannfall Tabell 5. Antatte og utførte investeringer i bergverk, industri og kraftforsyning 1). Millioner kroner ug i prosent av faktiske investeringer2 ) Ifø gei ølge fø ge mai- august- novemberunder- under- undersøkelsen søkeisen sokelsen året før året før året før invester- invester- investeringsåret ingsåret ingsåret M Investeringsår Antatte og utførte investeringer Ifølge Ifølge Ifølge Ifølge februar- mai- august- novemberunder- under- under- undersøkelsen sokelsen søkelsen søkelsen invester- invester- invester- investeringsåret ingsåret ingsåret ingsåret -- Mill. Mill. Mill. Mi Mll. T17 Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Mill.Pst. Mill Pst. kr kr kr kr kr kr kr Faktiske investeringer Ifølge februarundersokelsen året etter investeringsåret Mill ) Se note 1 til tabell 1. 2) Se note 2 til tabell 2. kr

13 SU 4.6 ANTATTE OG UTFØRTE INVESTERINGER I BERGVERK 1) OG INDUSTRI Antatt investering reg. i nov. investeringsåret Antatt investering reg. i aug. investeringsåret Antatt investering reg. i nov. året for investeringsåret Antatt investering reg. i mai året for investeringsåret ) Ekskl. oljeutvinning.

14 SU 4.7 Mill. kr Investering i bergverk 1) industri reg. på forskjellige tidspunkt ' Registreringsf*''I I 1 I Mai- August- November- Februar- Mai-August- November- Februar- tidspunkt telling telling telling telling telling telling tellin telling Aret etter Aret for investeringsåret Investeringsåret investeringsåret 1) Utvinning av råolje og naturgass er her holdt utenfor.

15 SU 4.8x Vedlegg: Prinsipper og definisjon INVESTERINGSSTATISTIKK Hyppighet: Kvartalsvis. Innsendingsfrist 20/2, 20/5, 20/8 og 20/11. Basis: 1975 = 100. Tidligere basis: 1970 = 100. Gruppering: Næringsgruppering følger Standard for næringsgruppering som bygger på ISIC. Omfang (populasjon): Næring 2 (bergverksdrift), 3 (industri) og næringsområde 41 (elektrisitetsforsyning). Dekning (utvalgskriterium): (a) Alle bedrifter med 50 eller flere sysselsatte, og dessuten (b) nye investeringsbedrifter som antas å sysselsette 50 og flere Tel 1 eenhet : Bedrift, i noen tilfelle divisjon. Kjennemerker: Utførte og antatte investeringer for følgende kategorier: (a) Maskiner inkl, montasje (b) Biler og andre transportmidler (c) Rygg og anlegg (ekskl. tomteverdi) Definisjon av investering: Som investering regnes anskaffelser av varige driftsmidler, som normalt ikke slites ut i løpet av et år. Maskiner, transportmidler o.l. regnes som investering i den perioden utstyret er mottatt, selv om det ikke har vært i bruk i perioden. Rygge- og anleggsarbeider regnes som investering i den perioden arbeidet ble utfort. Publisering: (a) Offentliggjøres ca. 3 uker for statistikkperioden utløper, dvs. ca. 3 uker etter innsendingsfristen. (b) Det publiseres absolutte tall og indekser etter næring, næringsområde og næringshovedgrupper. (c) SU, SM, NOS Industristatistikk og Ukehefte inneholder verdistørrelser og verdiindekser, mens månedsheftet inneholder data bare på indeksform. Andre merknader: Statistikken omfatter om lag bedrifter. De bedrifter som gav opplysninger i 1975 står for tilnærmet 92 prosent av bruttoinvesteringen jamført med den årlige industri og elektrisitetsstatistikken. Fra 1973 ble næringsområde 22 (oljeutvinning) med.

16 SU 15.1 (SU nr. 50, 1977) MANEDSSTATISTIKK FOR PRIVATE OG OFFENTLIGE BANKER. OKTOBER 1977 Ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk gikk de private og offentlige bankers samlede utlån til næringslivet og privatpersoner i oktober 1977 opp med 465 mill.kr (0,4 prosent), mot en stigning på 548 mill.kr (0,5 prosent) i samme måned i fjor. I oktober i år gikk utlånene fra forretningsbankene ned med 422 mill.kr (1,1 prosent), mens utlånene fra sparebankene steg med 11 mill.kr (0,03 prosent) og fra statsbankene med 818 mill.kr (1,6 prosent). I oktober 1976 gikk forretningsbankenes utlån ned med 249 mill.kr (0,8 prosent), mens sparebankenes utlån steg med 230 mill.kr (0,9 prosent) og statsbankenes med 531 mill.kr (1,3 prosent). I løpet av de ti første måneder i år steg de samlede utlån til næringslivet og privatpersoner fra de private og offentlige banker med 14,3 milliarder kroner (13,6 prosent) og utgjorde 119,7 milliarder kroner pr. 31. oktober Forretningsbankenes utlån økte med 4,3 milliarder kroner (13,1 prosent) og utgjorde 37,4 milliarder kroner ved utløpet av oktober Sparebankenes utlån økte i samme periode med 2,9 milliarder kroner (10,9 prosent) til 29,2 milliarder kroner, og statsbankenes utlån økte med 6,6 milliarder kroner (14,9 prosent) til 51,0 milliarder kroner. I samme tidsrom i 1976 steg de samlede utlån til næringslivet og privatpersoner fra de private og offentlige banker med 12,1 milliarder kroner (13,5 prosent) og utgjorde 102,1 milliarder kroner ved utløpet av oktober 1976.

17 SU 15.2 Tabell 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 31. oktober 1976 og 31. oktober Foreløpige tall. Mill. kr Aktiva Norges Bank Postgiro3 31/ I. Gull, trekkrettigheter og reservepos. i IMF Gullbehaldning IMF Spes. trekkrettigheter i IMF Reserveposisjon i IMF Lån til IMF Sedler og skillemynt 3 3. Bankinnskott på anfordring Norges Bank - 2. Postgiro Forretningsbanker - 4, Sparebanker _ 5. Utenlandske banker 4. Bankinnkatt på tid Norges Bank - 2. Forretningsbanker 40 3, Sparebanker Utenlandske banker Statskasseveksler o Norske statskasseveksler Utenlandske statskasseveksler Markedspapirer - 6. Ihendehaverobligasjoner Stats- og statsgaranterte Andre ordinære partialobl Aksjer Utlån for avskr. (disponert) Veksler.. 2. Utlån mot avbetalingskontrakt 3. Kassekreditt,5 4. Byggelån.. 1. Boligbyggelån med konverteringstilsagn fra statens boligbanker.. 2. Andre boligbyggelån.. 3. Byggelån til bergv. og ind Skipsbyggelån.. 5. Andre byggelån.. 5. Andre utlån med løpetid underl år.. 6. Andre utlån med løpetid 1 år og over.. 9. Andre fordringer Remburser 2. Renter - 3. I regning med hovedkontor eller filial') Statens konsoliderte konto Statens grunnfondsobligasjoner - 6. Annet2 ) Andre aktiva 1. Aksjer og andeler i gardselsk. 2. Leieboerinnskott - 3. Maskiner, inv., transp.midleretc. _ 4. Bankbygn. og andre faste eiend. ekskl. funksj.boliger og overtatte faste eiendommer - 5. Funksjonærboliger 6. Overtatte faste eiendommer 7. Immaterielle eiendeler - 8. Annet Utgifter 147 I alt for en bloc-avskrivninger en bloc-avskrivninger _ I alt etter en bloc-avskrivninger Spesifikasjon: Sedler og skillemynt, innskott i Norges Bank, på postgiro og norske statskasseveksler / / / ostspatt- orretnings- Statsbanker banken 4 ) banker 31/10 31/10 31/10 31/10 31/10 31/ Sparebanker 31/ / _ _ _ , _ _ ;S l957j E _ _ _ - _ : ^ E E _ ) For Postgiro og Postsparebanken mellomregnskap med Postverket. 2) For Norges Bank omfatter posten bl.a. motverdi til passivapost ) Enkelte tall avviker fra Postgiros tall på grunn av korreksjoner i mellomregnskapet med Norges Bank. Tall for Postgiro fra og med 31/ er ikke sammenliknbare med tidligere år på grunn av endringer i opplegget for oppgavegivningen. 4) Tall for Postsparebanken f.o.m. 28. februar 1977 er ikke sammenliknbare med tidligere tall p.g.a. omleggingen av statistikken.

18 - SU 15.3 Tabell 1 (forts.). Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 31. oktober 1976 og 31. oktober Foreløpige tall. Mill.kr Passiva Norges Bank 3T/ / Sedler og skillemynt i omløp Postgiro 31/ / Bankinnskott på anfordring Fra kunder Folioinnskott i alt Lønnskonti 2. Fra andre banker " Forretningsbanker Sparebanker Statsbanker Utenlandske banker Bankinnskott på tid Fra kunder PA oppsigelse - I. 3 måneder - _ 2. 6 måneder måneder 2. Termininnskott 3. Innskott på andre vflkår _ os sparpbanken 4) 31/10 31/ Bundne innskott I. Sparing med skattefradrag Andre bundne innskott Fra banker Forretningsbanker Sparebanker 3. Statsbanker 4. Utenlandske banker 15. Markedspapirer Statsbanker _ Aksepter 2. Lån i Norges Bankl) Andre lån med løpetid under 1 år. 4. Forvaltningsbevis/andelsbevis Ansvarlig lånekapital' _ - 6. Andre lån med løpetid 1 år og over /10 31/ orretningsbanker 31/10 31/ T : Sparebanker 31/10 31/ Ihendehaverobligasjonslån Norske kroner Utenlandsk valuta _ 1E _ Andre lån 18. Annen gjeld Bankremisser Bankgiro til disposisjon - _ 3. Remburskreditorer 4. Skatteinnbetalinger Skatter 6. Ikke hevet utbytte for tidl. år. 7. Renter -.. _ I regning med hovedkontor eller filial 2 ) IMF's beholdn. av norske kr Annet Aksjekapital Motverdi av spes. trekkrettigheter i IMF Avsetninger Utbytte for siste år 2. Andre avsetninger Fond _ Sparebankens fond 2. Reservefond Skattefrie fond 4. Andre bundne fond 5. Gavefond 6. Disposisjonsfond 7. Andre fond _ Inntekter I alt Spesifikasjoner: Sparing med skattefradrag, beløp Tallet på konti, _ _ ) Posten omfatter 50 og 137 mill.kr pr. 31. oktober 1977 for henholdsvis forretnings- og sparebankene som er innskott fra Norges Bank. Tilsvarende tall pr. 31. oktober 1976 var 40 og 100 mill.kr. 2) Se note 1 under aktiva. 3) Se note 3 under aktiva. 4) Se note 4 under aktiva.

19 SU 15.4 Tabell 2. Alle banker. Utlån, kassekreditter og byggelån til næringslivet og privatpersoner, etter bankgruppe. 31. oktober 1976 og 31. oktober 1977 Norges Bank 31/ / Postgiro 31/ / Postspare- ---rorretningsbanken banker Statsbanke r 31/10 31/10 31/10 31/10 31/10 31/ Sparebanker 31/ / Mill.kr 1. Disponerte utlån 1) til næringslivet og privatpersoner2 ) 1. Veksler 2. Utlån mot avbetalingskontrakter.. 3. Kassekreditt 4. Byggelån 1. Boligbyggelån med konverteringstilsagn fra statens boligbanker. 2. Andre boligbyggelån 3. Byggelån til bergv. og ind Skipsbyggelån 5. Andre byggelån 5. Andre utlån med løpetid under 1 år 6. Andre utlån med løpetid 1 år og over. 1) 2. Kassekreditter og byggelan til næringslivet og privatpersoner2 ) 1. Bevilgede beløp 1. Kassekreditt 2. Byggelån 1. Boligbyggelån med konverteringstilsagn fra statens boligbanker Andre boligbyggelån 3. Byggelån til bergv. og ind. 4. Skipsbyggelån 5. Andre byggelån 2. Disponible kredittmidler 1. Kassekreditt 2. Byggelån 1. Boligbyggelån med konverteringstilsagn fra statens boligbanker 2. Andre boligbyggelån 3. Byggelån til bergv. og ind. 4. SkipsbyggelAn 5. Andre byggelån : o e Prosent 3. Utnyttingsgrad av kassekreditter og byggelån 1. Kassekreditt 2. Byggelån 1. Boligbyggelån med konverteringstilsagn fra statens boligbanker 2. Andre boligbyggelån 3. Byggelån til bergv. og ind. 4. Skipsbyggelån 5. Andre byggelån ) Utlånene er før en bloc-avskrivninger. 2) Omfatter kommuneforvaltning og kommuneforetak, statsforetak, private ikke-personlige foretak, personlige foretak, personlig næringsdrivende, lønnstakere etc. og andre private sektorer.

20 SU 15.5x Tabell 3. Alle banker. Fordringer og gjeld overfor utlandet, etter bankgruppe og finansobjekt. 31. oktober 1976 og 31. oktober Mill.krI) Fordringer på utlandet 1. Gull, trekkrettigheter og reservepos. i IMF Sedler og skillemynt Bankinnskott på anfordring Norges Bank Postgiro ostspare- Forretningsbanker Statsbanker Sparebanker 31/10 31/10 31/10 31/10 31/10 31/10 31/10 31/10 31/10 31/10 31/10 31/ O , _ Bankinnskott på tid _ Statskasseveksler Ihendehaverobligasjoner Aksjer Utlån for avskr. (disponert) Andre fordringer Andre aktiva - I alt _ Gjeld til utlandet 13. Bankinnskott på anfordring Bankinnskott på tid Ihendehaverobligasjonslån 17. Andre lån Annen gjeld Aksjekapital Ialt ) Nummereringen i forspalten følger oppstillingen i tabell 1.

21 (SU nr. 50, 1977) MANEDSSTATISTIKK FOR FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. OKTOBER 1977 Foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk viser at forretningsbankenes utlån til næringslivet og privatpersoner i oktober 1977 gikk ned med 422 mill.kr (1,1 prosent), mot en nedgang på 249 mill.kr (0,8 prosent) i oktober For sparebankene steg utlånene i oktober i år med 11 mill.kr (0,03 prosent), mot en økning på 230 mill.kr (0,9 prosent) i samme måned i fjor. I løpet av de ti første måneder i år økte forretningsbankenes utlån til næringslivet og privatpersoner med 4,3 milliarder kroner (13,1 prosent) og utgjorde 37,4 milliarder kroner pr. 31. oktober Sparebankenes utlån økte med 2,9 milliarder kroner (10,9 prosent) og utgjorde 29,2 milliarder kroner ved utløpet av oktober I samme tidsrom i 1976 steg forretningsbankenes utlån med 3,9 milliarder kroner (13,4 prosent), mens sparebankenes utlån steg med 2,7 milliarder kroner (11,7 prosent).

22 SU 11.2 TABELL 1 FORRETNINGSBANKER. BALANSE ETTER NORSK OG UTENLANDSK SEKTOR/VALUTA OG FINANSOBJEKT. 31. OKTOBER ABSOLUTTE TALL (100 0 KR) OG PROSENT AKTIVA I ALT NORSK SEKTOR UTENL. SEKTOR NORSKE KRONER UTENL. VALUTA PRO- PRO- PRO- PRO- PRO- BELØP SENT BELØP SENT BELOP SENT BELØP SENT BELØP SENT 10. SEDLER OG SKILLEMYNT , , , , ,7 11. BANKINNSKOTT PA ANFORDRING , , , , ,2 1. NORGES BANK , , ,3 2. POSTGIRO , , ,2 3. FORRETNINGSBANKER , , , ,8 4. SPAREBANKER , , , UTENLANDSKE BANKER , , , ,4 12. BANKINNSKOTT PA TID , , , 12, , ,3 1. NORGES BANK SKATTEFRIE FONDSAVSETNINGER ANDRE BUNDNE INNSKOTT 2. FORRETNINGSBANKER , , ,1 1. INNTIL 1 MANED , , ,1 2. OVER 1 MANED SPAREBANKER It INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED UTENLANDSKE BANKER , ,2' ,3 1. INNTIL 1 MANED , , ,9 2. OVER 1 MND. MEN UNDER 1 AR , , , AR OG OVER , ,4 13. STATSKASSEVEKSLER , , ,2 14. IHENDEHAVEROBLIGASJONER , , , , ,0 1. ORDINARE PARTIALOBLIGASJONER , , , , ,0 1. STATS- OG STATSGARANTERTE , , , ' 0,8 11. PREMIEOBLIGASJONER , , ,8 12. ANDRE STATS- OG STATSGAR. 9535,070 14, , , ,8 2. ANDRE ORD. PARTIALOBL , , , , ,2 2. KONVERTIBLE PART/ALOBL AKSJER , , , , ,6 1. BORS- OG MEGLERNOTERTE AKSJER , , , , ,2 2. IKKE BORS- OG MEGLERNOTERTE , , , , ,4 3. EGNE AKSJER UTLAN (DISPONERT) , , , , ,9 1. VEKSLER , , , ,1 2. UTLAN MOT AVBETALINGSKONTRAKTER , , ,9 3. KASSEKREDITT , , , , ,3 4. BYGGELAN , , ,3 1. BOLIGBYGGELAN M. KONVERTE- RINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER , , ,5 2. ANDRE BOLIGBYGGELAN , , ,7 3. BYGGELAN TIL BERGV. OG IND , , ,1 4. SKIPSBYGGELAN , , ,5 5. ANDRE BYGGELAN , , ,5 5.ANDRE UTLAN M. LOPET. UNDER 1 AR , , , , ,0 6. ANDRE UTL. M. LOPET. 1 AR OG OVER , , , , ,5 17. ANDRE FORDRINGER , , , , ,4 1. REMBURSDEBITORER , , , , ,9 1. KONTANTREMBURSER , ,2 2. KREDITTREMBURSER , , , , ,7 2. RENTER , , , , ,8 1. FORFALTE OPPTJENTE, IKKE FORFALTE , , , , ,6 3. BETALTE, IKKE PALOPNE , ,2 3. I REGN. M. HOVEDKONTOR EL. FILIAL , , ,3 4. ANDRE DEBITORER , , , , ,7 18. ANDRE AKTIVA , , ,6 1. AKSJER OG ANDELER I GARDSELSKAPER , , ,1 2. LEIEBOERINNSKOTT MASKINER., INV., TRANSP. MIDL. ETC , , ,5 4. BANKBYGN. OG ANDRE FASTE EIEND. EKSKL. FUNKSJ. BOLIGER OG OVER- TATTE FASTE EIENDOMMER , , ,0 5. FUNKSJONARBOLIGER OVERTATTE FASTE EIENDOMMER IMMATERIELLE EIENDELER ANNET UTGIFTER , , ,1 I ALT , ,6. 2C , , ,1

23 SU 11.3 PASSIVA I ALT NORSK SEKTOR UTENL. SEKTOR NORSKE KRONER UTENL. VALUTA BELØP PRO- SENT BELØP PRO- SENT BELØP PRO- SENT BELØP PRO- SENT BELØP PRO- SENT 20. BANKINNSKOTT PA ANFORDRING , , , , ,1 1. FRA KUNDER , , , , ,8 1. FOLIOINNSKOTT I ALT , , , , ,8 2. I UTENLANDSK VALUTA , , , ,8 2.LØNNSKONTI , , , ,6-3. FRA ANDRE BANKER , , , , ,3 1. FORRETNINGSBANKER , , , * 2,0 2. SPAREBANKER , , , STATSBANKER , , ,4-4. UTENLANDSKE BANKER , , , ,3 21. BANKINNSKOTT PR TID , , , , ,2 1. FRA KUNDER , , , , ,4 1. PA OPPSIGELSE , , , , MANEDER , , , , MANEDER , , , MANEDER ,1 69E , , ,9-2. TERMININNSKOTT , , , , ,1 1. UNDER 1 AR I ALT , , , ,1 2. I UTENLANDSK VALUTA , , , AR OG OVER I ALT , , , ,5-2. I UTENLANDSK VALUTA INNSKOTT PA ANDRE VILKAR , , , , ,3 1. UNDER 1 AR I ALT , , , , ,3 2. I UTENLANDSK VALUTA , , , , AR OG OVER I ALT , , , ,8-2. I UTENLANDSK VALUTA BUNDNE INNSKOTT , , "0, ,1 1. SPARING M. SKATTEFRADRAG , , , , ANDRE BUNDNE INNSKOTT FRA BANKER , , , , ,8 1. FORRETNINGSBANKER , , , ,4 1. INNTIL 1 MANED , , , ,2 2. OVER 1 MANED , ,2 2. SPAREBANKER , , ,3-1. INNTIL 1 MANED , ,0 ' , OVER 1 MANED , , ,3-3. STATSBANKER , , ,6-1. INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED , , ,6-4. UTENLANDSKE BANKER , , ,4 1. INNTIL 1 MANED , , ,1 2. OVER 1 MANED, UNDER 1 AR , , , AR OG OVER , ,2 22. IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN , , , , ,4 1. AKSEPTER , , , ,1 1. VEKSELFINANSIERING ANDRE AKSEPTER , , , ,1 2. LAN I NORGES BANK , , ,5-3. ANDRE LAN M.LØPETID UNDER 1 AR , ,2 4. FORVALTNINGSBEVIS/ANDELSBEVIS , , ,3 5. ANSVARLIG LANEKAPITAL ANDRE LAN M.LØPETID 1 AR OG OVER , , , , ,1 24. ANNEN GJELD , , , , ,2 1. BANKREMISSER , , ,3-2. BANKGIRO TIL DISPOSISJON , , ,4-3. REMBURSKREDITORER , , , ,7 1. DEKTE, UDISPONERTE REMBURSER , , ,9 2. ANDRE REMBURSKREDITORER , , , ,8 4. SKATTEINNBETALINGER , , ,1-5. SKATTER , , ,1-1. ILIKNEDE, IKKE BETALTE , , ,1-2. PAREGNEDE FOR SISTE AR IKKE HEVET UTBYTTE FOR TIDL. AR RENTER , , , , ,5 1. BETALTE, IKKE OPPTJENTE , , ,7-2. PALOPNE, IKKE FORFALTE , , , , ,5 8. I REGN. M. HOVEDKONTOR EL. FILIAL ANDRE KREDITORER , , , AKSJEKAPITAL , , , ,2 26. AVSETNINGER , , ,7 1. UTBYTTE FOR SISTE AR EN BLOC-AVSKRIVNINGER PA UTLAN , , ,7 3. ANDRE AVSETNINGER FOND , , ,7 1. SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND , , ,3 3. SKATTEFRIE FOND , , ,3 4. ANDRE BUNDNE FOND " GAVEFOND DISPOSISJONSFOND , , ,1 28. INNTEKTER , , ,6 I ALT , , , , ,9

24 SU 11.4 TABELL 2. SPAREBANKER. BALANSE ETTER NORSK OG UTENLANDSK SEKTOR/VALUTA OG FINANSOBJEKT. 31. OKTOBER ABSOLUTTE TALL (1000 KR) OG PROSENT AKTIVA I ALT NORSK SEKTOR UTENL. SEKTOR NORSKE KRONER UTENL. VALUTA PRO- PRO- PRO- PRO- PRO- BELOP SENTBELØP SENTBELØP SENT BELØP SENT BELØP SENT 10. SEDLER OG SKILLEMYNT , , , , ,9 11. BANKINNSKOTT PR ANFORDRING , , , , ,8 1. NORGES BANK , , ,2 2. POSTGIRO , , , FORRETNINGSBANKER , , , ,7 4. SPAREBANKER , , ,4 44 0,1 5. UTENLANDSKE BANKER , ,0 12. BANKINNSKOTT PA TID , , , , ,4 1. NORGES BANK SKATTEFRIE FONDSAVSETNINGER ANDRE BUNDNE INNSKOTT FORRETNINGSBANKER , , , ,4 1. INNTIL 1 MANED , , , ,4 2. OVER 1 MANED , , ,3 3. SPAREBANKER , , ,6 1. INNTIL 1 MANED , , ,4 2. OVER 1 MANED , , ,2 4. UTENLANDSKE BANKER ,3' ,0 1. INNTIL 1 MANED , ,0 2. OVER 1 MND. MEN UNDER 1 AR 3. 1 AR OG OVER 13. STATSKASSEVEKSLER , , ,8 14. IHENDEHAVEROBLIGASJONER , , , , ,2 1. ORDINKRE PARTIALOBLIGASJONER , , , , ,2 1. STATS- OG STATSGARANTERTE , , ,4 11. PREMIEOBLIGASJONER ANDRE STATS- OG STATSGAR., , , ,4 2. ANDRE ORD. PARTIALOBL , , , , ,2 2. KONVERTIBLE PARTIALOBL. 15. AKSJER , , , BORS- OG MEGLERNOTERTE AKSJER , , ,2 2. IKKE BORS- OG MEGLERNOTERTE , , , EGNE AKSJER 16. UTLAN (DISPONERT) , , , ,5 1. VEKSLER OOOOOOO , , ,5 2. UTLAN MOT AVBETALINGSKONTRAKTER , , ,1 3. KASSEKREDITT , ,2 73 0, ,1 4. BYGGELAN , , , ,4 1. BOLIGBYGGELAN M. KONVERTE- RINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER , , ,8 2. ANDRE BOLIGBYGGELAN , , , ,3 3. BYGGELAN TIL BERGV. OG IND , , ,5 4. SKIPSBYGGELAN ANDRE BYGGELAN , , ,8 5. ANDRE UTLAN M. LOPET. UNDER 1 AR , ,8 70 0, ,8 6. ANDRE UTL. M. LØPET.1 AR ck.g OVER , , , ,6 17. ANDRE FORDRINGER , , , , ,7 1. REMBURSDEBITORER KONTANTREMBURSER KREDITTREMBURSER RENTER , , ,4 1. FORFALTE OPPTJENTE, IKKE FORFALTE , , ,4 3. BETALTE, IKKE PALOPNE I REGN. M. HOVEDKONTOR EL. FILIAL ANDRE DEBITORER , , , , ,7 18. ANDRE AKTIVA , , , ,2 1. AKSJER OG ANDELER I GARDSELSKAPER LEIEBOER/NNSKOTT MASKINER, INV., TRANSP. MIDL. ETC , , ,4 4. BANKBYGN. OG ANDRE FASTE EIEND. EKSKL. FUNKSJ. BOLIGER OG OVER- TATTE FASTE EIENDOMMER , , , ,8 5. FUNKSJONÆRBOLIGER OVERTATTE FASTE EIENDOMMER IMMATERIELLE EIENDELER ANNET UTGIFTER , , ,6 I ALT , , , , ,0

25 SU 11,5 PASSIVA I ALT NORSK SEKTOR UTENL. SEKTOR NORSKE KRONER UTENL. VALUTA BELØP PRO.- SENT BELØP PRO- SENT BELOP PRO.- SENT BELØP PRO- SENT BELØP PRO- SENT 20. BANKINNSKOTT PA ANFORDRING , , , , ,7 1. FRA KUNDER , , , , ,8 1. FOLIOINNSKOTT I ALT , , , , ,8 2. I UTENLANDSK VALUTA , ,8 2.LØNNSKONTI , , , ,6 3. FRA ANDRE BANKER , , , , ,9 1. FORRETNINGSBANKER , , ,4 25 0,5 2. SPAREBANKER , , ,3-3. STATSBANKER UTENLANDSKE BANKER , ,4 21. BANKINNSKOTT PA TID , , , , ,3 1. FRA KUNDER , , , , ,3 1. PA OPPSIGELSE , , , , MANEDER , , , , MANEDER , , , , MANEDER , , , ,0 2. TERMININNSKOTT , , , ,8-1. UNDER 1 AR I ALT , , ,2-2. I UTENLANDSK VALUTA AR OG OVER I ALT , , , , I UTENLANDSK VALUTA INNSKOTT PA ANDRE VILKAR , , , , ,3 1. UNDER 1 AR I ALT , , , , ,3 2. I UTENLANDSK VALUTA , AR OG OVER I ALT , , , , I UTENLANDSK VALUTA BUNDNE INNSKOTT , ,9 593 '0, , SPARING M. SKATTEFRADRAG , , , , ANDRE BUNDNE INNSKOTT FRA BANKER , , ,7-1. FORRETNINGSBANKER , , ,1-1. INNTIL 1 MANED , , ,1 2. OVER 1 MANED SPAREBANKER , , ,5-1. INNTIL 1 MANED , , ,4-2. OVER 1 MANED , , ,1-3. STATSBANKER , , , INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED , , ,1-4. UTENLANDSKE BANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED, UNDER 1 AR AR OG OVER IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN 23. ANDRE LAN , , , ,6 1. AKSEPTER VEKSELFINANSIERING ANDRE AKSEPTER LAN I NORGES BANK , , ,4 3. ANDRE LAN M. LØPETID LNDER 1 AR FORVALTNINGSBEVIS/ANDELSBEVIS , , , ,1 5. ANSVARLIG LANEKAPITAL ANDRE LAN M. LOPETID 1 AR OG OVER , , ,1 24. ANNEN GJELD , , , , ,1 1. BANKREMISSER , , ,3 2. BANKGIRO TIL DISPOSISJON , , ,3 3. REMBURSKREDITORER , ,7 1. DEKTE, UDISPONERTE REMBURSER ,7 2. ANDRE REMBURSKREDITORER , SKATTEINNBETALINGER , , ,1 5. SKATTER ILIKNEDE, IKKE BETALTE PAREGNEDE FOR SISTE AR IKKE HEVET UTBYTTE FOR TIDL. AR RENTER , , ,7 1. BETALTE, IKKE OPPTJENTE , , ,4 2. PALOPNE, IKKE 'FORFALTE , , ,3 8. I REGN. M. HOVEDKONTOR EL. FILIAL ANDRE KREDITORER , , , ,7 78 1,4 25. AKSJEKAPITAL 26. AVSETNINGER , ,1, ,7 1. UTBYTTE FOR SISTE AR EN BLOC-AVSKRIVNINGER' PA UTLAN , , ,7 3. ANDRE AVSETNINGER FOND , , ,5 1. SPAREBANKENS FOND , , ,4 2. RESERVEFOND SKATTEFRIE FOND ANDRE BUNDNE FOND ' , , ,1 5. GAVEFOND DISPOSISJONSFOND INNTEKTER , , ,5 I ALT , , , , ,1

26 SU 11.6 TABELL 3. FORRETNINGSBANKER. BEVILGEDE OG DISPONERTE UTLAN, DISPONIBLE KREDITTMIDLER ETTER NORSK OG UTENLANDSK VALUTA/SEKTOR OG UTLANSFORM. 31. OKTOBER KR I ALT I ALT NORSKE KRONER UTENLANDSK VALUTA UTLANSFORM BEVILGEDE DISPONERTE LAN LAN DISP. KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE MIDLER LAN LAN DISP. KREDITT- MIDLER DISP. BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- LAN LAN MIDLER 16. I ALT VEKSLER UTLAN MOT AVBETALINGS- KONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN I ALT BOLIGBYGGELAN MED KONVERTERINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER ANDRE BOLIGBYGGELAN BYGGELAN TIL BERGVERK OG INDUSTRI SKIPSBYGGELAN ANDRE BYGGELAN ANDRE UTLAN MED LØPETID UNDER 1 AR ANDRE UTLAN MED LOPETID 1 AR OG OVER NORSKE SEKTORER UTENLANDSK SEKTOR I ALT NÆRINGSL. OG PRIVATPERSONER(1) ANDRE NORSKE SEKTORER BEVILGEDE DISPONERTE LAN LAN DISP. KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE MIDLER LAN LAN DISP. KREDITT- MIDLER BEVILGEDE DISPONERTE LAN LAN DISP. KREDITT- MIDLER BEVILGEDE DISPONERTE LAN LAN DISP. UT- KREDITT- LANS MIDLER FORM ' (1) OMFATTER KOMMUNEFORVALTNING OG KOMMUNEFORETAK, STATSFORETAK, PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK, PERSONLIGE FORETAK, PERSONLIG NARINGSDRIVENDE, LONNSTAKERE ETC., OG ANDRE PRIVATE SEKTORER.

27 SU 11.7x TABELL 4. SPAREBANKER. BEVILGEDE OG DISPONERTE UTLAN, DISPONIBLE KREDITTMIDLER ETTER NORSK OG UTENLANDSK VALUTA/SEKTOR OG UTLANSFORM. 31. OKTOBER KR I ALT I ALT NORSKE KRONER UTENLANDSK VALUTA UTLANSFORM BEVILGEDE LAN DISPONERTE LAN DISP. KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE MIDLER LAN LAN DISP. DISP. KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- MIDLER LAN LAN MIDLER 16. I ALT VEKSLER UTLAN MOT AVBETALINGS- KONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN I ALT BOLIGBYGGELAN MED KONVERTERINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER ANDRE BOLIGBYGGELAN , BYGGELAN TIL BERGVERK OG INDUSTRI SKIPSBYGGELAN ANDRE BYGGELAN ANDRE UTLAN MED LØPETID UNDER 1 AR ANDRE UTLAN MEDLØPETID 1 AR OG OVER NORSKE SEKTORER UTENLANDSK SEKTOR I ALT NPERINGSL. OG PRIVATPERSONER(1) ANDRE NORSKE SEKTORER BEVILGEDE DISPONERTE LAN LAN DISP. KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE MIDLER LAN LAN DISP. KREDITT- MIDLER BEVILGEDE LAN DISPONERTE LAN DISP. KREDITT- MIDLER BEVILGEDE DISPONERTE LAN LAN DISP. KREDITT- MIDLER UT- LANS FORM (1) OMFATTER KOMMUNEFORVALTNING OG KOMMUNEFORETAK, STATSFORETAK, PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK, PERSONLIGE FORETAK, PERSONLIG NARINGSDRIVENDE, LONNSTAKERE ETC., OG ANDRE PRIVATE SEKTORER.

28 SU 8.1 (SU nr. 50, 1977) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. IHENDEHAVEROBLIGASJONER, UTLÅN, INNSKOTT OG LAN ETTER SEKTOR. SEPTEMBER 1977 Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk viser at i de tre første kvartaler i år steg forretningsbankenes utlån til private foretak og personlig næringsdrivende med 2,7 milliarder kroner (13,5 prosent) og utgjorde 22,7 milliarder kroner pr. 30. september Utlånene til lønnstakere o.l. økte i samme periode med 1,7 milliarder kroner (15,4 prosent) til 13,1 milliarder kroner. Tilsvarende økning i fjor var henholdsvis 2,5 milliarder (13,9 prosent) og 1,4 milliarder kroner (15,0 prosent). Sparebankenes utlån til private foretak og personlig næringsdrivende steg i de tre første kvartaler i år med 1,0 milliarder kroner (9,8 prosent) og utgjorde 10,8 milliarder kroner pr. 30. september Utlånene til lønnstakere o.l. Ate i samme periode med 1,6 milliarder kroner (11,1 prosent) til 16,2 milliarder kroner. Tilsvarende økning i fjor var henholdsvis 1,0 milliarder (11,0 prosent) og 1,5 milliarder kroner (12,2 prosent).

29 . su 8 TABELL L FORRETNINGSBANKER. IHENDEHAVEROBLIGASJONER, BEVILGEDE OG DISPONERTE UTLAN, BANKINNSKOTT PA ANFORDRING OG TID, LAN, ETTER SEKTOR. 30. SEPTEMBER 1976 OG 30. SEPTEMBER MILL. CR FORDRINGER (INKL. BEVILGEDE UTLAN) UTLRN DEBITOR- KREDITORSEKTOR IHENDEH.OBLIGASJONER BOKFORT VERDI UTLAN I ALT BEVILGEDE KASSEKRE- (INKL. BEVILGEDE) DITTER OG BYGGELAN DISPONERTE UTLAN I ALT 30 /09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/ I ALI , , , , , , , ,9 A. OFFENTLIG FORVALTNING 4 571, , , ,1 448,7 500,3 936, ,9 1. STATSFORVALTNINGEN 3 902, ,2 36,4 21,1 32,1 13,0 32,1, 17,5 2. TRYGDEFORVALTNINGEN - - 0,5 3,1 0,1 0,8 0,5 3,0 03. KOMMUNEFORVALTNINGEN INKL. KOMMUNEFORETAK 668,5 605, , ,9 416,5 486,5 903, ,4 B. FINANSINSTITUSJONER 5 388, ,8 779,8 727,7 483,9 431,0 582,2 552,0 04. NORGES BANK _ - 5. POSTGIRO OG POSTSPAREBANKEN FORRETNINGSBANKER 1,3 12,9 14,0 12,9 14,0 7. SPAREBANKER 1,4 6, ,4 6,4 8. BANKENES SIKRINGSFOND STATSBANKER 2 083, ,4 2,1 37, ,1 37,9 10. PRIVATE KREDITTFORETAK 3 305, ,1 38,3 51,9 3,0 5,8 37,1 51,3 11. ANDRE PRIVATE FINANSIERINGS-. SELSKAPER 662,9 568,3 426,6 383,4 492,9 415,8 12. LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER MV ,4 18,7. 28,8 18,4 22,6 10,6 1 3,. SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER ,8 30,5 25,5 23,4 13,2 16,0 C. ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER 884, , , , , , , ,4 14. STATSFORETAK 284,3 339,5 825,6 937,9 724,4 813,0 476,5 642,4 15. PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK 594,7 659, , , , , , ,4 16, PERSONLIGE FORETAK 0,3 4, , , , , , ,8 17. PERSONLIGE NÆRINGSDRIVENDE. 5,4 5, , , , , , ,1 18. LØNNSTAKERE 0.L , , , , , ,0 20. ANDRE PRIVATE SEKTORER ,1 374,8 313,2 215,8 464,9 306,7 D. UTLANDET. - 52,3 49,2 120,1 115,6 12,2 10,6 116,6 110, UTENLANDSKE BANKER 0,4 0, UTLANDET ELLERS 51,9 49,0 120,1 115,6 12,2 10,6 116,6 110,6 NÆRINGSLIVET OG PRIVATPERSONER (SUM SEKTOR 3 OG 14-20) 1 553, , , , , , , ,8 FORDRIMER (FORTS.) GJELD (INKL. DISPONIBLE KREDITTMIDLER) UTLAN (FORTS.) INNSKOTT DISPONIBLE DISPONERTE KASSEKRE- BANKINNSKOTT PA DITTER OG BYGGELAN KREDITTMIDLER AN DEBITOR- OG OKREDITOR- BANKINNSKOTT PR TID LAN SEKTOR /09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/ ,6 lo 290, , , , , , , ,6 798,3 I ALT 271,3 320,1 177,4 180,2 635,5 777, , ,8 0,9 0,8 A. 27,8 9,4 4,3 3,6 187,1 175,9 118,3 171,0 0,2 0,2 1. 0,1 0,7-0,1 98,1 41,9 389,8 304, ,4 310,0 173,1 176,5 350,3 560, , ,6 0,7 0, ,3 255,3 197,6 175, , , , , ,6 581,5 B ,0 511, ,4 42,9-0,2-0,1 05. _ , ,4 231,0 113,4 6,8 16, ,6 839, ,2 685,9 1,3 1, ,9 13,6 84,2 134, ,1 217,2 159,7 352,9 0,5 0, ,8 5,2 1,2 0,6 126,8 110, , ,4 2,9 3, ,6 230,9 170,0 152,5 84,9 147,9 941, ,8 1,1 4, ,0 10,3 6,8 8,1 96,9 126,7 591,1 793,1 30,4 30, ,9 8,9 19,6 14,5 294,5 311,3 485,8 648,2 7,6 13, , , , , , , , ,1 257,3 199,9 C. 375,3 517,5 349,1 295,5 217,3 390,5 518,7 443,9 1,1 0, , , , , , , , ,0 111,9 76, '76, ,3 638,7 661,4 692,1 853, , ,0 44,1 39, , ,6 647,2 703,1 593,6 679,2 476,1 658,3 6,1 4, , ,8 943, , , , , ,9 78,7 64, ,0 147,7 121,2 68,1 197,4 178,6 864,8 808,0 15,4 13, ,7 5,6 3,5 5, , , , ,1 10,8 16,1 D , , , ,7-4, ,7 5,6 3,5 5,0 157,9 246,4 404,2 335,4 10,8 11, NÆRINGSL. OG '4 098, , , , , , , ,7 258,0 200,5 PRIVATPERS.

30 SU 8.3x TABELL 2. SPAREBANKER. IHENDEHAVEROBLIGASJONER, BEVILGEDE OG DISPONERTE UTLAN, BANKINNSKOTT PR ANFORDRING OG TID, LAN, ETTER SEKTOR. 30. SEPTEMBER 1976 OG 30. SEPTEMBER MILL. KR FORDRINGER (INKL. BEVILGEDE.UTLAN) UTLAN DEBITOR- OG KREDITORSEKTOR IHENDEH.OBLIGASJONER BOKFORT VERDI UTLAN I ALT (INKL. BEVILGEDE) BEVILGEDE KASSEKRE- BITTER OG BYGGELAN DISPONERTE UTLAN I ALT 30/09 30/09 30/09 '30/09 30/09 30/09 30/09 30/ I ALT 8 248, , , , , , , ,2 A. OFFENTLIG FORVALTNING 3 343, , , ,1 551,4 573, , ,9 01. STATSFORVALTNINGEN 2 105, ,6 17,8 42,7 1,4 13,4 15,4 41,1 02. TRYGDEFORVALTNINGEN - -, 3,9 0,9 3,3 0,3 2,6 0,8 03. KOMMUNEFORVALTNINGEN INKL. KOMMUNEFORETAK 1 237, , , ,5 546,7 559, , ,0 B. FINANSINSTITUSJONER 3 894, ,4 79,1 130,0 25,9 55,7 71,8 122,2 04. NORGES BANK POSTGIRO OG POSTSPAREBANKEN FORRETNINGSBANKER - 1,7 0,5 3, ,5 3,3 7. SPAREBANKER - - 3,7 9, ,7 9,1 8. BANKENES SIKRINGSFOND STATSBANKER 860,0 961, PRIVATE KREDITTFORETAK 3 029, ,7 9,6 7,6 2,7, 1,5 9,6 7,4 11. ANDRE PRIVATE FINANSIERINGS- SELSKAPER 4,9 4,8 45,6 83,2 22,3 46,3 38,4 78,5 12. LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER MV ,9-3,5-1,5 13. SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER ,7 22,9 0,9 4,4 19,6 22,4 C. ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER 1 010, , , , , , , ,9 14. STATSFORETAK 509,8 524,2 41,6 25,0 6,9 10,2 40,2 21,6 15. PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK 497,2 581, , , , , , ,1 16. PERSONLIGE FORETAK 1,0 4, , ,4 792,9 939, ,5 1796,3 17. PERSONLIGE NKRINGSDRIVENDE. 2,3 0, , , , , , ,2 18.LØNNSTAKERE O.L , , , , , ,0 20. ANDRE PRIVATE SEKTORER ,0 526,2 264,8 240,9 404,8 437,7 UTLANDET 0,3 0,3 4,7 7,3 0,2 0,6 4,7 7, UTENLANDSKE BANKER UTLANDET ELLERS 0,3 0,3 4,7 7,3 0,2 0,6 4,7 7,2 NIERINGSLIVET OG PRIVATPERSONER (SUM SEKTOR 3 OG 14-20) 2 248, , , , , , , ,9 FORDRINGER (FORTS.) GJELD (INKL. DISPONIBLE KREDITTMIDLER) UTLRN (FORTS.) INNSKOTT DISPONIBLE DISPONERTE KASSEKRE- BANKINNSKOTT PA DITTER OG BYGGELAN KREDITTMIDLER ANFORDRING BANKINNSKOTT PA TID LAN DEBITOR- OG KREDITOR- SEKTOR /09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/ , , , , ,3-7' 004, , ,2 359,9 444,7 I ALT 342,0 386,9 209,4 186,2 681,7 987, , ,3 1,1 1,0 A. - 11,8 2,4 1,6 68,3 84,0 252,6 236,9 0,1 1. 2,0 0,2 1,3 0,1 69,4 79,8 459,8 520,7 1,0 1, ,0 374,9 205,7 184,5 544,0 824, , , ,6 47,9 7,3 7,8 629,5 496,5 604, ,5 311,8 388,4 B. - - _ ,4 363, ,5-0, ,0 306,6 9,7 61,2 0,3 0, ,0 154,5 247;6 240,8 3,3 2, ,2 5, ,1 1,1 120,4 553,8 2,6 0, ,7 1,3 0,2 15,9 0,7 17,5 20,7 1,6 3, ,1 41,6 7,2 4,7 2,5 3,9 7,4 31,5 0,3 0, ,1-2,4 14,3 10,0 100,2 145,1 12,6 13, ,8 3,9 0,1 0,5 15,7 19,7 96,4 118,1 6,7 3, , , , , , , , ,3 47,0 54,8 C. 5,5 6,8 1,4 3,4 104,5 137,0 73,3 70,1 0, , , , ,7 759,1 783, , ,9 2,6 2, ,9 563,4 310,0 376,1 248,1 284,0 555,8 674,0-0, , ,2 801,5 954,1 872, , , ,0 0,4 0, , , , , , , , ,1 3,6 7, ,6 152,4 120,2 88,5 74,2 140,6 918, ,2 40,1 44, ,2 0,5-0,1 11,7 14,2 131,7 142,1-0,5 D ,4 9, ,2 0,5-0,1 3,3 4,6 131,7 142,1-0, NERINGSL. OG 5 956, , , , , , , ,0 47,0 54,8 PRIVATPERS.

31 SU 3x (SU nr. 50, 1977) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. GJENNOMSNITTLIGE RENTE- OG PROVISJONSSATSER 1975 OG 1976 Tabellen nedenfor 'er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå på grunnlag av oppgaver over renteog provisjonsinntekter og -utgifter fra bankenes resultatregnskap og balansetall fra bankenes månedsbalanser. Balansetallene er beregnet som et gjennomsnitt av vedkommende balansepost'ved utgangen av hyer måned i en trettenmånedersperiode. En mer detaljert oversikt over beregnede gjennomsnittlige rente- og provisjonssatser for forretnings- og sparebankene i 1976 vil bli gitt i Statistisk Sentralbyrås nye Kvartalshefte for private og offentlige banker (3. kvartal 1977) som utkommer ca. 15. desember. Forretnings- og sparebanker. Enkelte inntekts- og utgiftsposter i prosent av tilsvarende aktiva- og passivaposter. Beløp i mill.kr og 1976 Forretningsbanker Sparebanker Pro- Pro- Pro- Beløp Beløp Beløp Beløp sent sent sent sent Inntekter/aktiva Kassekredittlån 8 140, , , ,7 Renter av kassekredittlån 62 1,1 7,6 721,4 7,8 155,5 8,0 170,6 8,0 Provisjoner av kassekredittlån 265,7 3,2 302,3 3,2 42,7 2,2 55,2 2,6 Renter + provisjoner av kassekredittlån 886,8 10, ,7 11,1 198,2 10,2 225,8 10,7 Byggelån 3 968, , , ,7 Renter av byggelån 293,7 7,4 331,1 7,6 239,2 6,9 266,9 7,1 Provisjoner av byggelån 73,1 1,8 96,4 2,2 45,1 1,3 67,0 1,7 Renter + provisjoner av byggelån 366,8 9,2 429,5 9,8 284,3 8,2 333,9 8,9 Utgifter/passiva Bankinnskott på anfordring , , , ,4 Renter på bankinnskott på anfordring 240,2 2,0 308,2 2,3 93,9 1,9 103,5 1,8 Bankinnskott på lid , , , ,6 Renter på bankinnskott på tid 1 539,5 6, ,3 6, ,6 4, ,4 5,1 Lån i Norges Bank 778, ,5 121,2 189,2 Renter på lån i Norges Bank 73,9 9,4 98,8 7,4 12,2 10,0 21,8 11,5

32 (SU nr. 50, 1977) SU 10.1 IHENDEHAVEROBLIGASJONSGJELDEN I 1976 Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk viser at den samlede ihendehaverobligasjonsgjeld i løpet av 1976 økte med mill.kr til mill.kr ved utgangen av året. Av økningen falt mill.kr på lån i utenlandsk valuta. Statsforvaltningens utenlandske obligasjonsgjeld steg i 1976 med mill.kr til 7905 mill.kr pr. 31. desember. I 1976 ble det i alt emittert nye obligasjoner for mill.kr og av dette for mill.kr i utenlandsk valuta. Staten emitterte i 1976 obligasjoner i utenlandsk valuta for mill.kr. Den gjennomsnittlige nominelle rente for nyemitterte ihendehaverobligasjoner i norske kroner utgjorde i ,12 prosent, mot 6,93 prosent i For lån opptatt i utenlandsk valuta var den gjennomsnittlige rente 7,71 prosent i 1976, mot 8,50 prosent året for.

33 SU 10.2 Tabell 1. Ihendehaverobligasjonsgjelden pr. 31/ , 31/ og bruttoendringene i Mill.kr Låntakersektor og -næring Obligasjonsgjeld i alt pr. 31/ ) Emittert Avdrag i Obligasjonsgjeld i alt pr. 31/ ) A. 'Obligasjoner i norske kroner I. Statsforvaltningen II. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak III. Statsbanker IV. Andre kredittinstitusjoner 1) V. Statsforetak 2) ) Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst - Bergverksdrift '1 Utvinning av råolje og naturgass - - Annen bergverksdrift '') Industri i alt Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller Produksjon av oljerigger m v Bygging av fartøyer Produksjon av verkstedprodukter (ekskl. produksjon av oljerigger og bygging av fartøyer) Industriproduksjon ellers Kraft- og vannforsyning Rygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring på kontraktbasis Annen bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Engroshandel med råolje og naturgass Detalj-, agentur- og annen engroshandel Hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart Transport, lagring, post og telekommunikasjoner ekskl. utenriks sjøfart) Drift av rørledninger Annen transport og lagring Post og telekommunikasjoner Finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til næringslivet Investerings- og holdingselskaper Utleie av boligbygg og av andre bygg Forretningsmessig tjenesteyting Sosial og personlig tjenesteyting ) Omfatter kredittforeninger o.l. og private finansieringsselskaper. 2) Den norske andelen av SAS' lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. 3) Inkl. oppkjøpte egne obligasjoner. 4) Store Norske Spitsbergen Kullkompani er overflyttet fra "Andre norske sektorer" til "Statsforetak" i

34 SU 10.3 Tabell 1 (forts.). Ihendehaverobligasjonsgjelden pr. 31/ , 31/ og bruttoendringene i Mill. kr LAntakersektor og -næring le iga- le iga- sjons- sjonsgjeld gjeld Emit- tert Avdrag i alt i alt i i 1976 pr. pr /12 31/ ) 19762) VI. Andre norske sektorer ) 1. Private foretak og personlig næringsdrivende, næringsgruppert ) Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Bergverksdrift N 'i Utvinning av råolje og naturgass Annen bergverksdrift ,, ') Industri i alt Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller Produksjon av oljerigger m v Bygging av fartøyer Produksjon av verkstedprodukter (ekskl. produksjon av oljerigger og bygging av fartøyer) Industriproduksjon ellers Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring på kontraktbasis Annen bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Engroshandel med råolje og naturgass Detalj-, agentur- og annen engroshandel Hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (ekskl. utenriks sjøfart) Drift av rørledninger Annen transport og lagring Post og telekommunikasjoner - - Finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til næringslivet Investerings- og holdingselskaper - - Utleie av boligbygg og av andre bygg Forretningsmessig tjenesteyting Sosial og personlig tjenesteyting Lønnstakere, skoleelever, trygdede o.l Boliglån Studielån, poliselån m v Andre private sektorer - - B. Obligasjoner i utenlandsk valuta 1) I. Statsforvaltningen II. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak III. Statsbanker IV. Andre kredittinstitusjoner V. Statsforetak VI. Andre norske sektorer VII. Utlandet C. Obligasjoner i alt ) Omregnet etter valutakurser pr. 31/ ) Inkl. oppkjøpte egne obligasjoner. 3) Se note 4 på foregående side.

35 SU 10.4 Tabell 2. Ihendehaverobligasjonsgjelden i) etter låntakersektor og nominell rentesats pr. 31/ Nominell rentesats Låntakersektor Kommune- forvalt- Stats- Andre Statskreditt- fore- ningen Stats- I alt forvalt- inkl. banker ningen inst. tak3) kommuneforetak Andre norske Utsek- landet torer A. Obligasjoner i norske kroner. Mill. kr /2 pst. Mill.kr / / , /2 4 3/ / / _ _ 5 1/ /4OOOOOO / / / / / / _ Gjennomsnittlig rente, pst. 6,28 5,86 6,69 6,32 6,63 6,27 6, _22.6 =_ B. Obligasjoner i utenlandsk valuta 2) Mill.kr pst. Mill.kr /2 ii / / / / /4 5E / / / / / / / / / , / _ / / / / / / Gjennomsnittlig rente, pst. 7,84 7,76 7,80 7,45 6,41 8,367,58 7,50 C. Obligasjoner i alt, mill.kr D. Gjennomsnittlig rente, i alt, pst 6,69 6,37 7,19 6,66 6,63 7,84 6,86 7,50 1) Inkl. oppkjøpte egne obligasjoner. 2) Omregnet etter valutakurser pr. 31/ ) Den norske andelen av SAS' lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld.

36 SU 10.5 Tabell 3. Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i 1976 etter låntakersektor og nominell rentesats Nominell rentesats I alt Statsforvaltningen Lântakersektor Kdmmuneforvaltningen Stats- Andre kredittinstinkl. banker kommuneforetak Andre Stats- norske foretak sektorer A. 869 Emisjoner i norske kroner. Mill.kr ,3 pst. Mill.kr / / /8 OOOOO OOOOO OOOOOOOO / / Gjennomsnittlig rente, pst. 7, 2 6, ,49 6,59 7,23 7,27 7,50 B. Emisjoner i utenlandsk valuta Mill.kr... OOOOOOO /2 pst. Mill.kr /4 OOOOOOO /4 OOOOOO /2 004 OOOOOO /4 " OOOOO a OOOOOO /2. OOOOOO /4... OOOOO ð / /2 " H /4 " /2 " Gjennomsnittlig rente, pst ,71 7,44 7,95 7, ,46 7,54 C. Emisjoner i alt, mill.kr Gjennomsnittlig rente i alt, pst.. 7,41 7,33 7,72 6,87 7,23 8,32 7,52 1) Omregnet etter valutakurser pr. 31/

37 1) Tabell 4. Ihendehaverobligasjonsgjeld i utenlandsk valuta i alt 2) etter låntakersektor og valutaslag pr. 31/ Mill.kr Valutaslag lântakersektor Kommuneforvalt- Andre Stats- Andre ningen Stats- Stats- norske Utinkl. banker foretak sek- landet I alt forvalt- kreditt- ningen inst. kommune- torer foretak I alt U.S. $ S. frc Gylden Sv. kroner Unit of account Vest-tyske mark F. frc Lux. frc Belg. frc Rial ) Omregnet etter valutakurser pr. 31/ ) Inkl. oppkjøpte egne obligasjoner.. Tabell 5. Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i utenlandsk valuta 1) i 1976 etter lântakersektor og valutaslag. Mill.kr Valutaslag I alt Statsforvaltningen Låntakersektor Kommuneforvalt- Andre ningen Stats- Stats- norske inkl. banker foretak sekkommune- torer foretak I alt Vest-tyske mark S. frc U.S. $ Gylden ) Omregnet etter valutakurser pi-. 31/

38 SU 9.1 (SU nr. 50, 1977) INNBETALT OG FORDELT SKATT I FØRSTE HALVÅR 1977 (Forrige halvårsmelding ble offentliggjort i SU nr. 27, 1977) Statistisk Sentralbyrås finansstatistikk viser at det i første halvår 1977 ble betalt inn til skatteoppkreverne mill.kr i inntekts- og formuesskatter. Beløpet omfatter også innbetaling av medlemsavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden. Innbetalingenei første halvår 1977 var mill.kr større enn i første halvår Innbetalt forskottstrekk økte med 1879 mill.kr, innbetalt forskottsskatt med 195 mill.kr, innbetalt etterskottsskatt med 846 mill.kr og innbetalt restskatt med 64 mill.kr. Arbeidsgiveravgiften til folketrygden utgjorde 454 mill.kr mer enn i første halvår Dessuten viste etterliknet skatt og skatt av gevinst ved salg av aksjer m.v. en nedgang på 1 mill.kr. Ved fordelingen av de innbetalte beløp gikk mill.kr til staten og fylkeskommunene, mill.kr til kommunene, mill.kr til folketrygden og mill.kr til øking i tilbakeholdt margin hos skatteoppkreverne.

39 SU 9.2x Innbetalt og fordelt skatt 1) i 1975, 1976 og første halvår Mill.kr 1975 I alt I alt Første Annet Forste halvår halvår halvår I. Innbetalte skatter i alt, netto 38 (IA-IB) 334, , , , ,3 A. Innbetalinger 2) , , , , ,3 1. Forskottsordningen , , , , ,3 a. b. Forskottstrekk Forskottsskatt , , , , , , , , , ,2 2. Etterskottsordningen 2 356, , , , ,5 3. Restskatt 1 377, ,4 269, ,6 333,5 4. Etterlignet skatt og skatt av gevinst ved salg av aksjer m v 33,7 41,4 78,3 44,6 43,5 5. Arbeidsgiveravgift til folketrygden , , , , ,5 B. Tilbakebetalinger 1. Inntektsåret Inntektsåret ,9 3) 3 053,0 4) 2 573,9 3) _ 4) , ,04) _ 4) 3 053,0 II. Øking i tilbakeholdt margin a. Inntektsåret 1974 b. Inntektsåret 1975 C. Inntektsåret 1976 d. Inntektsåret ,8 383,81 364, , , , ,5-980, ,8 400, ,9 963, ,6 469, ,3 III. Fordelte skatter: A. I alt (I-II=IIIB + IIIC + IIID + IIIE) , , , , , ,3 1. Staten 2) 8 538, , , ,1 5 ) 2. Kommunene , , , , ,4 5 ) 3. Folketrygden , , , , ,0 B. Forskottsordningen , , , , ,1 1. Staten 2) 5 492, , , ,7 4 -W Kommunene , , , , ,5 5 ) 3. Folketrygden (medlemsavgift) 6 409, , , , ,6 C. Etterskottsordningen 2 323, , , , ,4 1. Staten 2) 1 331, ,1 840, , ,3,, 2. Kommunene 992,6 998,8 583,0 415,8 520,1) D. Etterlignet skatt og skatt av gevinst ved salg av aksjer m v 41,4 78,3 44,6 1. Staten 26,7 45,3 2. Kommunene 12,6 28,4 3. Folketrygden (medlemsavgift) 2,1 4,6 E. Arbeidsgiveravgift til folketry den , ,7 33,7 18,0 13,3 2, ,5 43,5 23,8 16,8 2, ,5 1) Omfatter også medlemsavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden som fra og med 1967 blir betalt inn til skatteoppkreverne. Fra 1/ inngår avigft til syketrygden i avgiften til folketrygden. 2) Omfatter også fellesskatt til Skattefordelingsfondet. 3) Herav gjelder 32,5 mill.kr etterskottsordningen. 4) Herav gjelder 50,4 mill.kr etterskottsordningen. 5) Skatt til fylkoskommunene er tatt med under 1. Staten. 27,3 15,1 2, ,2

40 SU 1.1 (SU nr. 50, 1977) INNENLANDSK RUTEFART 1976 Statistisk Sentralbyrås statistikk over innenlandsk rutefart viser at 671 skip på bruttotonn gikk i innenlandsk rutefart i kortere eller lengre tid i Av dette gikk 264 skip som bilferjer, 186 skip i lokalruter og 58 skip i Kystruter (av dette 13 skip i hurtigruten Bergen - Kirkenes). Rutebåtene fraktet 50 mill. passasjerer og nær 26 mill. tonn gods. Av dette sto bilferjene for 38 mill. passasjerer og 24 mill. tonn gods. Kystrutene hadde en vekst i tallet på fraktede passasjerer på nær 7 prosent i forhold til 1975, mens transportert godsmengde gikk tilbake 4,5 prosent. Lokalrutene økte tallet på passasjerer med 4,5 prosent, men godstransporten gikk tilbake med vel 5 prosent. Ferjerutene hadde i 1976 som i tidligere år vekst både i passasjer- og godstransporten. For passasjertrafikken var det en øking på nær 6 prosent og for godstrafikken en (Acing på over 9 prosent i forhold til (Transportmengden på bilferjer, som overveiende er vekten av fraktede kjøretøyer, er beregnet av Byrået). Hurtigruten Bergen - Kirkenes fraktet i 1976 i alt passasjerer. Dette er nær samme passasjerantall som året for. Godstransporten med hurtigruten økte derimot vel 11 prosent fra 1975 til Det var spesielt stykkgodstransporten nordover og transporten av fisk sørover som økte sterkt. I alt ble det i 1976 ytt offentlig tilskott på 457 mill.kr til drift av rutebåter, eller 19 prosent mer enn i Av dette sto staten for 431 mill.kr og kommuner og fylker for 26 mill.kr. Selskapene som drev bilferjer i riksveisamband, mottok 216 mill.kr fra staten i 1976, lokalrutene ble tildelt 140 mill.kr og hurtigruten Bergen - Kirkenes fikk nær 72 mill.kr fra staten i Statistikken over innenlandsk rutefart omfatter alle konsesjonspliktige ruter. I tillegg henter en inn oppgaver fra selskaper som driver rutebåter i havneområder. Selskaper som driver ordinær rutefart kan ha konsesjon for Kystrute, lokalrute, bygderute, innsjørute eller bilferjerute. Kystrutene består av hurtigruten Bergen - Kirkenes, passasjerruten Stavanger - Bergen og kystgodsrutene. Mer detaljerte opplysninger blir gitt i publikasjonen NOS Samferdselsstatistikk Tabell 1. Passasjertransport i innenlandsk rutefart passasjerer Ar Kyst- Lokal- Ferje- Bygde- I alt ruter ruter ruter ruter Inn- Båtruter sjø- i havne- ruter områder Tabell 2. Godstransport i innenlandsk rutefart tonn Ar I alt I alt unntatt Kyst- Lokal- Ferje- Bygdeferje- ruter ruter ruterl) ruter ruter Inn- Båtruter sjø- i havneruter områder ' ) Ca. 80 prosent av tonn gods er beregnet nettovekt av fraktede kjøretøyer. Mesteparten av det øvrige er beregnet vekt av gods på fraktede godsbiler.

41 SU 1.2 Tabell 3. Hurtigruten Bergen - Kirkenes. Passasjer- og godstransport Ar Passasjerer 1) Stykkgods Ferskfisk I alt Nordover Sørover I alt Nordover Sørover Sørover Tonn ) Disse tall avviker noe fra tilsvarende tall i rederienes regnskaper. Tabell 4. Utgifter i innenlandsk rutefart kr Utgifter I alt Kystruter Av dette hurtig- Lokal- Ferje- Bygde- I alt ruten ruter ruter ruter Bergen - Kirkenes Inn- Båtruter sjø- i havneruter områder SKIPSUTGIFTER Drivolje eller annet brensel Smøreolje Vann, vask og rengjøring Dekks- og maskinrekvisita... Reparasjoner, vedlikehold Besetning Lønn og overtidspenger Kost Pensjonspremie og andre sosiale utgifter Assuranse av skip , Leie av skip Fra foretak som driver innenriks rutefart Fra foretak som ikke driver innenriks rutefart Andre skipsutgifter RUTEUTGIFTER Arbeidspenger ved lasting og lossing, fraktprovisjon og billettgebyr, anløpspenger til ekspeditørene i distriktene, havne- og kaiavgift og andre utgifter ANDRE UTGIFTER Administrasjons- og fellesutgifter, rutens andel Renter av gjeld, rutens andel Avskrivninger, rutens andel Skatter til stat og kommune, rutens andel Avgifter, kontingenter, rutens andel Underskott av restaurasjon, ekspedisjon e.1.,rutensandel OVERSKOTT Sum

42 SU 1.3x Tabell 5. Inntekter i innenlandsk rutefart kr Inntekter I alt Kystruter Av dette hurtig- Lokal- Ferje- Bygde- I alt ruten ruter ruter ruter Bergen - Kirkenes Inn- Båtruter sjø- i havneruter områder RUTEINNTEKTER Frakt av skolebarn ifølge kontrakt Frakt av andre passasjerer Frakt av gods og biler Frakt av post UTLEIE AV RUTENS SKIP Til foretak som driver innenriks rutefart Til foretak som ikke driver innenriks rutefart TILSKOTT TIL RUTEN Fra staten Fra fylke og kommune ANDRE INNTEKTER Overskott av restaurasjon, ekspedisjon e.1.,rutensandel Andre inntekter, ruten andel UNDERSKOTT Sum

43 SU 14.1 (SU nr. 50, 1977) DØDSFALL VED ULYKKER. SELVMORD OG DRAP Statistisk Sentralbyrås dødsårsaksstatistikk for 1976 viser at menn og 671 kvinner døde som folge av ulykker og skader. Det ble registrert 433 selvmord (319 menn og 114 kvinner) og 30 drap (17 menn og 13 kvinner). Tallene omfatter i alt 77 voldsomme dødsfall blant nordmenn som midlertidig oppholdt seg utenfor landets grenser, men som var bosatt i Norge (medregnet sjøfolk i utenriksfart). Voldsomme deldsfall 1) etter de dødes kjønn Menn Femårsperiode/år Ulykker Selv- I alt Drap 29 skadertnrd I alt Kvinner Ulykker Selvog skader mord Drap ) Arsgjennomsnitt for femårsperiodene. Totalt sett ble det registrert 117 færre dødsulykker i 1976 enn i Dødsulykkene utgjorde 5,7 prosent av alle dødsfall blant menn og 3,7 prosent blant kvinner. Regnet pr innbyggere var dødeligheten av ulykker og skader 62 for menn i 1976, mot 66 i 1975, og for kvinner var dødeligheten 33, mot 36 i Dødsfall ved ulykker etter de dødes kjønn og skadens ytre årsak Ulykkens/skadens ytre årsak 2Transport med jernbane Transport med motorkjøretøy Annen landtransport Luftfart Transport til sjøs (unnt. drukning) Drukning under skipsfart, fiske Drukning fra liten båt Drukning ellers Forgiftning Fall Slag eller støt av fallende gjenstand Forbrenning. Brann Kvelning Skytevåpen eller sprengstoff Maskiner Elektrisk strøm Skred (naturkatastrofer) Andre ulykker (inkl. senfølger) Skader hvor det er uklart om de skyldo ulykker eller er påfort med hensiktl) I alt Menn Kvinner Årlig gjennomsnittarliljjennomsnitt ) For årene for 1971 inkludert i de respektive ulykkeskategorier

44 SU 14.2 Voldsomme dødsfall etter de dødes kjønn og alder, og skadens ytre årsak Ulykkens/skadens ytre årsak Under 70 år 5-9 Ar år Ar Ar 5 år og over MKMKMKMKMKMK Transport med jernbane Transport med motorkjøretøy Annen landtransport , , Luftfart......, Transport til sjøs (unntatt drukning) Drukning under skipsfart, fiske _ Drukning fra liten båt Drukning ellers Forgiftning Fall _ Slag eller start av fallende gjenstand.., _ '4 - Brann, forbrenning Kvelning Skytevåpen eller sprengstoff... _ _ Maskiner..... _ Elektrisk strøm... _ Skred...._..., Andre ulykker (inkl. senfølger) Skader hvor det er uklart om de skyldes en ulykke eller er påfort med hensikt... _ Ulykker/skader i alt Selvmord.. _ Drap Voldsomme dødsfall i alt Fordelingen av dødsulykkene etter de dødes alder viser stor overdødelighet blant menn i alle aldersgrupper opp til 70 år. To tredjeparter av alle dødsulykker blant kvinner forekom i alderen 70 år og over. Dødsulykker blant menn og kvinner i de forskjellige aldersgrupper etter ulykkens art Prosent Fall Drukning Veitrafikkulykker Alle andre ulykker Begge Menn Kvinner kjønn Under år I alt Under år I alt 15 år år år o over 15 år år år o over I alt I 1976 ble 37 prosent av alle dødsulykker registrert under fall (714 dødsfall). Over 80 prosent av disse dødsfall forekom blant befolkningen over 70 år, og rammet i disse aldersgruppene nesten dobbelt så mange kvinner som menn. De fleste snublet eller falt på samme høyde og pådro seg lårhalsbrudd. Disse dødsfall blir registrert under ulykker, selv om skadene ikke umiddelbart fewer til døden, men til sengeleie med kompliserende sykdommer eller tilstander. Tallet på dødsfall ved veitrafikkulykker viste nedgang fra 1975 til For menn viste tallet nedgang fra 395 til 369. Nedgang ble registrert i aldersgruppene under 15 år og over 70 år, mens det var stigning for de mellom 50 og 70 år. For aldersgruppene mellom 15 og 50 år viste tallet liten endring. For kvinner viste totaltallet nedgang fra 178i 1975 til 148i 1975, ogdetvarnedgang

45 - SU 14.3 fra året for for de fleste aldersgrupper. Stigning ble bare registrert i aldersgruppen år. I 1976 omkom i alt 68 barn under 15 år og 83 personer over 70 år ved veitrafikkulykker, mot henholdsvis 93 og 116 i Dødsårsaksstatistikkens tall som bygger på de offisielle dødsmeldinger, ligger litt høyere enn samferdselsstatistikkens oppgaver, som bygger på politirapporter. Årsaken er at alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter ulykken fant sted, er regnet med, og at dødsulykker i utlandet er tatt med i dødsårsaksstatistikken, hvis de omkomne var bosatt i Norge. Dødsfall ved transport med traktor eller bulldoser er også tatt med, selv om ulykken skjedde utenfor offentlig vei. Tallet på drukningsulykker gikk ned fra 302 i 1975 til 276 i Av de omkomne var 51 barn under 15 år. Ulykker og skader var i 1976 årsak til 44 prosent av alle dødsfall blant barn mellom 1 og 15 år. Av de 154 dødsfall ved ulykker i disse aldersgrupper var veitrafikkulykker og drukning årsak til 119 dødsfall. Det var en nedgang på 24 dødsfall ved veitrafikkul ykker, mens tallet på drukningsulykker var om lag som året for (51 i 1976, mot 52 i 1975). Av dødsulykker i 1976 blant menn mellom 15 og 70 år var 181 eller 22 prosent oppgitt som arbeidsulykker. De fleste dødsulykker på arbeidsplassen skjedde i skipsfart og fiske. I 1976 ble det registrert 79 yrkesulykker under skipsfart, fiske og fangst. Forlis eller drukning var årsak til 59 av disse dødsfall, mens 20 personer døde etter andre arbeidsulykker ombord. Det ble registrert 15 dødsulykker under arbeid i jordbruk og skogbruk i Tallet omfatter ikke traktorulykker, som blir registrert under ulykker ved landtransport. Av de 30 dødsulykker som skjedde under kjøring med traktor eller bulldoser, var 21 oppgitt som arbeidsulykker. Antallet dødsulykker ved luftfart var 13 i 1976, mot 30 i Dødsfall ved veitrafikkulykker etter de dødes kjønn og alder Skade på: Fotgjengere, personer på kjelke, spark ol Syklister Motorsyklister Forer av bil eller buss Passasjer i bil eller buss Fører eller passasjer: traktor eller bulldoser annet kjøretøy Ikke spesifisert I alt Begge Under I alt kjønn 15 år An- Kvintall Pst. Menn M K ner år år år 70 år 9J over MKMKMKMK Dødsfall ved drukning etter de dødes kjønn og alder Begge I alt kjønn An- Kvin- Pst. Menn tall ner Under skipsfart og fiske.. Fra liten båt I brønn eller dam ved hjemmet Under bading Gjennom isen Fra kai eller brygge På annen kjent måte På ukjent måte Under 70 år år år år 15 år 29 over MKMKMKMKMK _ I alt

46 - - SU 14.4 Dødsfall p.g.a. yrkesulykker og andre ulykker etter de dødes kjønn og alder Yrkesulykker: Av disse: Under 70 år Begge Begge m år år år K 15 år og over kjønn kjønn " MKMKMKMKMK Landtransport _ 3 Fiske og fangst: Drukning Andre _ 1 Skipsfart: Drukning Andre Luftfart _... Jord- og skogbruk Gruver, steinbrott, sandtak o _ _ Fabrikker, industrianlegg Andre arbeidsplasser Yrkesulykker i alt Ikke-yrkesulykker: Landtransport Transport til sjøs Luftfart _ I eller ved hjemmet Fall Andre På andre steder Ikke-yrkesulykker i alt Ulykker og skader i alt ) ) Dødsfall p.g.a.: Yrkesulykker i alt Ulykker i eller ved hjemmet Ulykker på andre steder, ikke oppgitt som yrkesulykker Ulykker og skader i alt ) I dette tallet er ikke medregnet 11 dødsfall hvor ulykken skjedde mer enn ett år for døden inntrådte, og 16 dødsfall hvor det er uklart om det var en hendelig ulykke eller om skaden ble påført med hensikt. 2) I dette tallet er ikke medregnet 15 dødsfall hvor ulykken skjedde mer enn ett år før døden inntrådte, og 16 dødsfall hvor det er uklart om det var en hendelig ulykke eller om skaden ble påført med hensikt.

47 SU 14.5x I 1976 skjedde 802 eller 43 prosent av alle dødsulykker i eller ved hjemmet. For 1975 var tilsvarende tall 778, eller 39 prosent. Hjemmeulykkene rammer særlig de yngste og eldste aldersgruppene. De aller fleste av disse dødsfall skyldes skader etter fall. Blant barn under 15 år gikk tallet på dødsulykker i eller ved hjemmet opp fra 40 i 1975 til 43 i Av disse døde 22 ved kvelning og 7 omkom ved brann eller forbrenning. Ved brann eller forbrenning omkom i alt 56 personer, av disse 42 ved husbrann. I 1976 ble det registrert 97 dødsulykker ved forgiftning, og av disse skyldtes 76 akutt alkoholforgiftning. I 1975 var de tilsvarende tall henholdsvis 84 og 70. Tallet på selvmord viste stigning fra 395 i 1975 til 433 i Selvmordsfrekvensen pr innbyggere var 10,8 (16,0 for menn og 5,6 for kvinner) i Sammenliknet med året for var selvmordsfrekvensen steget for menn, men var uforandret for kvinner. For 1975 var tallene 9,9 i alt, 14,2 for menn og 5,6 for kvinner. Selvmord etter de dødes kjønn og dødsmåte I alt 1976 Menn E- Årlig listen Dødsmåte Antall gjennomsnitt Pst Kvinner Arlig Ilfnnomsnitt Forgiftning , Hengning , Drukning 35 8, Skytevåpen og eksplosive stoffer , Skjærende og stikkende redskaper 12 2, Utsprang fra høyt sted 22 5, Annen eller ikke oppgitt dødsmåte 13 3,0 I alt , Pr innbyg ere 10,8 11,6 13,8 14,2 16,0 3,9 4,7 5,6 5,6

48 SU 6x (SU nr. 50, 1977) DRUKKENSKAP 2. KVARTAL 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at Alet i 2. kvartal 1977 ble registrert tilfelle av drukkenskap (3 111 i april, i mai og i juni). Dette var en nedgang på 8 prosent fra samme kvartal Av de registrerte drukkenskapstilfelle var forseelser etter Lov om løsgjengeri, betleri og drukkenskap 17. Registrerte tilfelle av drukkenskap. Fylke Fylke 2. kvartal 1976 I alt 2. kvartal 1977 Av disse forseelser etter Lov om losgjengeri, April Mai Juni betleri og drukkenskap 17 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

49 SU 5.1 (SU nr. 50, 1977) SMAVILTJAKTEN Statistisk Sentralbyrås beregninger av utbyttet av småviltjakten viser at det i jaktåret 1976/ 77 (perioden 1. april mars 1977) ble felt 1,0 mill. stk. småvilt, mot 1,2 mill. stk. foregående jaktar. Det ble bl.a. felt nyper, ender, harer og rever. Statistikken bygger på en utvalgsundersøkelse blant jegere som hadde lost vilttrygdavgiftskort for jaktåret Alle som gar på jakt eller driver fangst skal - med få unntak - betale vilttrygdavgift. Av de om lag jegerne som loste vilttrygdavgiftskort i har jegere drevet småviltjakt med utbytte av en eller flere arter. Det var flest jegere som hadde felt ryper og hare, henholdsvis 33 og 18 prosent av dem som hadde betalt vilttrygdavgift. I gjennomsnitt hadde hver jeger med utbytte felt 15 stk. småvilt i , mot 18 stk. året for. Jegerne som hadde felt småvilt brukte gjennomsnittlig 9 dager til småviltjakt i Tabell 1. Beregnet utbytte av småviltjakten etter viltart Viltart Felt vilt. Stk Alle småviltarterl) Herav: Storfugl.60.0 OOOOOO. OOOOO. OOOOOOOOO Orrfugl Ryper Jerpe Villduer Rugde Bekkasiner Stokkand Andre ender Alkefugler Skarver Hare Rev Grevling Villmink Mår ) Tallene omfatter også arter som ikke er spesifisert nedenfor. Tabell 2. Beregnet antall jegere med utbytte etter felt småvilt pr. jeger Ar Vilt pr. jeger og over Tallet på jegere me utbytte

50 SU 5.2x Tabell 3. Beregnet antall jegere og dager brukt til småviltjakt ntasager ru t Ar Antall småviltjakt Jegergruppe jegere Gjennomsnitt I alt pr. jeger Alle jegere Jegere med utbytte av småvilt Jegere uten utbytte av småvilt Alle jegere Jegere med utbytte av småvilt Jegere uten utbytte av småvilt Alle jegere Jegere med utbytte av småvilt Jegere uten utbytte av småvilt Alle jegere Jegere med utbytte av småvilt Jegere uten utbytte av småvilt

51 SU 16x TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MÅNEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 10, 1977 Tallene er mottatt i tiden 5/12-9/12 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjcner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Storbritannia (tabell 84) Produksjon a. Produksjonsindeks, industri Kol. C.a Sept. 102 (103) Reuter's råvareindeks, uketall /11-2/ (266) Reuter's råvareindeks II I Nov. 264 (267) Konsumprisindeks K Okt. 255 (254) Frankrike (tabell 85) Produksjonsindeks, industri : B Juli 124 ( 28) Aug. 124 Sept. 126 Vest-Tyskland (tabell 86) Produksjon a. Produksjonsindeks, industri.. footee*e* C.a Sept, 114 (116) Detaljomsetningsindeks... OS,...00 D Sept (173) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel F.a Okt (19,539) b. Utforsel E,b Okt (23 200) Belgia (tabell 87) Produksjonsindeks, industri " B Aug. 119 (119) Verdi av utenrikshandelen a. Innforsel... ii, D.a Aug (92 000) 11 b. Utførsel DbD.b Aug ) Bytteforhold... EAug. 93 (95) Konsumprisindeks G Okt. 178 (177) Sambandsstatene (tabell 88) Moody's råvareindeks, uketall /11-2/ (206) Moody's råvareindeks 0.0 Nov. 205 (201) Konsumprisindeks K Okt. 159 (158)

52 SU 17x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I DESEMBER 1977 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Inntektsstatistikk 1973 Sidetall 157 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1976 II Sidetall 361 Pris kr 15,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 11,00

53