Oppsummering av resultater for bilvaskaksjonen 2015

Transkript

1 Oppsummering av resultater for bilvaskaksjonen 2015 I to uker i juni 2015 gjennomførte fylkesmannen og kommunen sammen 42 tilsyn med bilvaskeanlegg i byene Oslo, Stavanger, Bergen og Kristiansand. Resultatene viser at bransjen har et stort forbedringspotensial når det gjelder å etterleve miljøregelverket. Nesten alle de kontrollerte bilvaskeanleggene brøt ett eller flere krav innen de kontrollerte temaene drift og vedlikehold av oljeutskilleranlegg, håndtering, lagring og substitusjon av farlige kjemikalier og håndtering, lagring, levering og deklarering av farlig avfall. Dette notatet inneholder en beskrivelse av bakgrunnen for og gjennomføringen av kontroller gjennomført i bilvaskaksjonen, resultater og vurdering av resultater. 1. Bakgrunnen for aksjonen Bilvaskaksjonen ble gjennomført som en lokal aksjon i fire av Norges største byer: Oslo, Stavanger, Bergen og Kristiansand. Det er første gang det er gjennomført en kontrollaksjon hvor man samlet ser på bilvaskeanleggs etterlevelse av krav i miljøregelverket, og hvor det er en forutsetning at fylkesmannen og kommunen gjennomfører tilsyn sammen. Miljødirektoratet har hatt prosjektledelsen, i samarbeid med en representant fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. De kontrollerte temaene i aksjonen er drift og vedlikehold av oljeutskilleranlegg, håndtering, lagring og substitusjon av farlige kjemikalier og håndtering, lagring, levering og deklarering av farlig avfall Bilvaskeanlegg og forurensningspotensial Utslipp av forurenset vaskevann til kommunalt nett eller lokal resipient (sjø, vann eller grunn) er den største forurensningskilden fra bilvaskeanlegg. Forurensningene består i hovedsak av: Oljer og metaller/metallforbindelser (kadmium, bly, nikkel, kobber og sink) som stammer fra smuss og partikler fra slitasje av dekk, asfaltnupper, materiale fra kjøretøy og vegbane, rester av brensel og avgasser som vaskes av kjøretøyet. Miljøskadelige og tungt nedbrytbare stoffer fra vaske-, rengjøring- og bilpleiemidler, i tillegg til giroljer, hydrauliske væsker og understellsbehandlingsmidler. Utslipp av forurenset vaskevann kan forstyrre prosesser og forringe slamkvaliteter i kommunale renseanlegg, og påvirke resipientens økosystem negativt.

2 Mål for aksjonen Bilvaskaksjonen har hatt til hensikt å få en oversikt over miljøtilstand og utfordringer hos bilvaskeanlegg ved å samlet kontrollere alle miljøkravene. Målene har vært å: Få stanset og regulert utslipp fra virksomheter som driver uten tillatelse. Kontrollere at bilvaskeanlegg kjenner og overholder krav gitt i tillatelser, lover og forskrifter Få flere virksomheter til å gå over til mer miljøvennlige og driftssikre kjemikalier Tema for aksjonen For å få en oversikt over miljøtilstand og utfordringer var følgende kontrolltema valgt for aksjonen: 1. Oljeutskilleranlegg: Krav til tillatelse Drift og fungering av oljeutskiller Utslipp av oljeholdig avløpsvann 2. Kjemikalier Dokumentasjon Bruk av emulgerende kjemikalier Lagring av farlige kjemikalier Substitusjon 3. Farlig avfall Lagring Levering Deklarering 4. Internkontroll Styringssystem med skriftlige rutiner som sikrer etterlevelse av krav innen temaene over 1. Oljeutskilleranlegg: 1.1. Krav til tillatelse Bilvaskeanlegg har krav om å ha tillatelse fra kommunen til utslipp av oljeholdig avløpsvann etter kapittel 15 i forurensingsforskriften. For bilvaskeanlegg i Bergen var dette ikke et kontrolltema, da de har utarbeidet en egen lokal forskrift. 1.2 Funksjon og drift av oljeutskilleranlegg Et oljeutskilleranlegg består av sandfang i eller i tilknytning til en oljeutskiller, og har til hensikt å rense forurenset vaskevann før påslipp til kommunalt nett. Drift og fungering av oljeutskilleranlegg er et av aksjonens viktigste kontrolltema sett fra et miljøperspektiv, da et fungerende oljeutskilleranlegg er nødvendig for å hindre utslipp av forurenset vaskevann (partikler med tungmetaller og oljeholdig avløpsvann). Sandfang fjerner forurensede partikler

3 ved at sand og slam sedimenteres. Oljeutskiller renser vann forurenset med olje, ved at olje som er lettere enn vann stiger opp til overflaten, og separeres fra vannfasen. Følgende undertema for oljeutskilleranlegg ble kontrollert i aksjonen: Oljeutskilleranlegg i drift Feil og mangler ved oljeutskilleranlegg Tømming av olje, sand og slam Dimensjonering av oljeutskiller Driftsjournal Signert avtale om tømming, service og kontroll 1.3 Utslipp til vann Forurensningsforskriftens 15-7, lokale forskrifter og tillatelser stiller krav til prøvetaking av oljeholdig avløpsvann fra oljeutskillere (prøvekum). Oljenivået i avløpsvannet fra oljeutskilleren skal ikke overstige 50 mg/l. Det stilles krav til at prøvene er representative for det faktiske utslipp, prøvetakingsfrekvens og at det benyttes laboratorier som er akkreditert for analysemetode. I tillegg er det krav om at oljeutskiller skal være sikret mot akuttutslipp, ofte ved at det er installert et lokk på utløpskasse. 2. Kjemikalier: Valg av vaske- og rensemidler har stor betydning for funksjonen til oljeutskilleren. Bruk av emulgerende kjemikalier, som for eksempel bremse- og kjølevæske og enkelte vaskekjemikalier, kan redusere effekten av oljeutskiller, ved at det dannes små og stabile oljedråper (oljeemulsjoner). Disse trenger lengre tid for å flyte opp til vannoverflaten og skylles derfor oftest ut med vannet i oljeutskilleren, og føres dermed videre ut til kommunalt avløpsnett eller ut i miljøet. Bruk av oljebaserte avfettingsmidler øker utslipp av olje i vaskevannet. Avfettingsmidlene i seg selv kan utgjøre en større andel av oljeutslippet i forbindelse med en vask, enn det som kommer fra selve kjøretøyet. Krav til substitusjon, bruk og lagring av farlige kjemikalier, var et derfor et viktig kontrolltema. Bilvaskeanleggene skal også ha dokumentasjon på kjemikaliene de bruker for å kunne vurdere emulgerende egenskaper, risiko for helse og miljø, og om de kan bytte ut noen av sine kjemikalier med mindre miljøbelastende kjemikalier (substitusjon). Svanemerkede kjemikalier er vannbaserte kjemikalier med liten helse- og miljøbelastning, og ingen emulgerende effekt. Et av delmålene i aksjonen var å få virksomhetene til å gå over til bruk av mindre skadelige kjemikalier, og gjerne svanemerkede kjemikalier. Dersom virksomheten kun bruker svanemerkede kjemikalier regnes kravet til substitusjon som oppfylt. I aksjonen ble det delt ut faktark på substitusjon og svanemerkede bilvaskekjemikalier. 3. Farlig avfall For å hindre at farlig avfall fra bilvaskeanleggene fører til forurensning, skade på mennesker eller dyr, eller havner på avveier, ble følgende tema hos virksomheten kontrollert: Dokumenterte rutiner for avfallshåndtering Oversikt over mengde og type farlig avfall

4 Sikker lagring av farlig avfall Årlig levering av farlig avfall Deklarering av farlig avfall Sand, slam og olje er farlig avfall som skal leveres minimum hvert år, eller innen lagringskapasiteten til oljeutskilleranlegget er fylt opp. Rester av farlige kjemikalier er også farlig avfall og skal lagres på en sikker måte uten fare for utslipp og være sikret mot uvedkommende. 4. Internkontroll For å hindre forurensning og utslipp av miljøgifter er internkontroll et viktig preventivt verktøy. Virksomhetene må kjenne til miljøregelverket og ha skriftlige rutiner som sikrer overholdelse av disse kravene. De må kjenne til miljørisikoforholdene ved sin aktivitet og kartlegge og vurdere forholdene, slik at de kan gjennomføre prioriterte tiltak for å hindre forurensning og spredning av miljøgifter. Rettslig grunnlag for tilsyn Kommunen er hovedmyndighet på forurensningsområdet. Kommunen gir og kontrollerer tillatelser til utslipp av oljeholdig avløpsvann etter kapittel 15 i forurensningsforskriften. Fylkesmannen er myndighet for håndtering, lagring, levering og deklarering av farlig avfall, substitusjon, håndtering og lagring av farlige kjemikalier. Bilvaskeanlegg er regulert gjennom krav i tillatelse. Kravene til utslipp er normalt tilsvarende standardkravene som følger av Kommunen har imidlertid også hjemmel i 15-5 og 15-6 til å fastsette andre krav til utslippet enn de som følger av Det rettslige grunnlaget for kommunen er: Bilvaskeriets tillatelse til utslipp av oljeholdig avløpsvann, gitt av kommunen i medhold av forurensingsforskriften kapittel 15. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 15 med krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, Bergen kommune, Hordaland Forurensningsloven 7 om plikt til å unngå forurensning. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) 5, med fokus på dokumentasjon (journaler og analyserapporter) og rutiner som sikrer at vilkår i utslippstillatelse overholdes (forebygging, beredskap og varsling). Det rettslige grunnlaget for Fylkesmannen er: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 11 om farlig avfall. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) 5. Produktkontrolloven 3 om plikt til aktsomhet og 3a om substitusjonsplikt. Forurensningsloven 7 om plikt til å unngå forurensning.

5 2. Praktisk gjennomføring Utvelgelse av tilsynsobjekter Relevante tilsynsobjekter i bilvaskaksjonen var automatiske og/eller manuelle vaskeanlegg for kjøretøy som personbiler, busser og lastebiler. En av hensiktene med aksjonen var å få oversikt over bransjen, og man skulle derfor finne frem til ukjente bilvaskeanlegg, dvs. de uten tillatelse fra kommunen, i tillegg til kjente vaskehaller, typisk bensinstasjoner. Man skulle også fokusere på større anlegg, da de har høyere risiko for miljø med hensyn til størrelse på utslipp og mengde farlig avfall og kjemikalier. Gjennomføring av kontrollene Aksjonen ble gjennomført juni 2015 (uke23 og 24). Fylkesmannen og kommunen utførte samtidig tilsyn, og samarbeidet om planlegging, gjennomføring og oppfølging av bilvaskkontrollene. En viktig del av tilsynet var også å gi informasjon og veilede virksomhetene om kravene i regelverket. Alle kontrollene var varslet med bakgrunn i tidligere tilsynserfaringer som har vist utfordringer med å komme i kontakt med rett person (ansvarlige for virksomheten), å treffe på en person som forstår norsk, at bransjen har variable åpningstider og at nødvendig dokumentasjon ikke er tilgjengelig under tilsynet. Fylkesmennene har tatt kr i gebyr for gjennomførte kontroller. Samarbeid med andre Miljødirektoratet har vært i dialog med Norsk Vann, Norsk Petroleums Institutt (NP), Promitek AS, Autobransjens leverandørforening (ABL) og deres undergruppe kalt Forum bilvask. Stiftelsen Miljømerking (Svanemerket) i Norge er orientert om aksjonen og har utarbeidet et faktaark på svanemerkede kjemikalier som er benyttet i aksjonen. 3. Resultater Aksjonen viser at bilvaskbransjen har et stort forbedringspotensial. Det ble avdekket ett eller flere avvik hos nesten alle bilvaskeanleggene. Det var kun ett anlegg hvor det ikke ble avdekket noen funn. Med funn menes avvik eller anmerkninger. Avvik er manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov. En anmerkning er et forhold

6 tilsynsetatene mener er nødvendig å påpeke for å ivareta ytre miljø, men som ikke omfattes av definisjonen avvik. Det ble gjennomført 42 kontroller fordelt på følgende fylker: FMOA: 14 kontroller FMHO: Ni kontroller FMRO: Ni kontroller FMVA: 11 kontroller Følgende anlegg ble kontrollert i aksjonen: 23 Vaskeanlegg med NACE-kode Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler 17 Bensinstasjoner med NACE-kode Detaljhandel med drivstoff til motorvogner 1 anlegg med NACE-kode Engroshandel med drivstoff og brensel 1 anlegg med NACE-kode Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler 1 anlegg med NACE-kode Andre post- og budtjenester 1 anlegg med NACE-kode Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers Kontrollene var i hovedsak fordelt på bensinstasjoner (NACE ) og vaskeanlegg med annen aktivitet som reparasjoner, vedlikehold, salg og kjøp av bruktbil, dekkskifte etc. Alle de kontrollerte anleggene vasket personbiler Type bilvaskeanlegg Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Bensinstasjon Andre vaskeanlegg Figur 3. Type bilvaskeanlegg.

7 Tillatelse Aksjonen avdekket at over 60 % (21 av 34) av de kontrollerte bilvaskeanleggene var i drift uten nødvendig tillatelse fra kommunen (figur 3.1). Bergen er ikke med i denne oversikten. En årsak til forskjellene ligger i utvelgelsen av tilsynsobjekter. Det var et fokus i aksjonen å finne frem til virksomheter uten tillatelse, jf. avsnitt Virksomheter med og uten tillatelse Oslo Kristiansand Stavanger Uten tillatelse Med tillatelse Figur 3.1 Virksomheter med og uten tillatelse. Oljeutskilleranlegg For at oljeutskilleranlegget skal kunne behandle forurenset avløpsvann er det viktig at anlegget fungerer og driftes etter sin hensikt. Hos 71% (30 av 42) av de kontrollerte bilvaskeanleggene ble det avdekket avvik på ett eller flere krav knyttet til funksjon og drift av oljeutskilleranlegg. Nedenfor følger resultater fra de kontrollerte undertemaene knyttet til oljeutskilleranlegget. Har ikke installert eller bruker oljeutskiller De aller fleste virksomhetene kontrollert i aksjonen har installert et oljeutskilleranlegg. Kun to virksomheter manglet oljeutskilleranlegg, men dette er ansett å være svært alvorlig, da forurenset vaskevann og sand/slam gikk direkte til resipient og kommunalt nett. Hos en

8 tredje virksomhet var det usikkert hvorvidt oljeutskilleren var i drift og om den var tilkoblet vann- og avløpssystemet på anlegget. Feil og mangler ved oljeutskilleranlegg Typiske feil og mangler var at oljeutskilleranlegg var preget av dårlig vedlikehold (rustet) og at virksomhetene manglet dokumentasjon på, og kunnskap om, anleggets tekniske og fysiske tilstand. Dette inkluderte også oversikt om alt oljeforurenset avløpsvann ble ledet til oljeutskilleranlegg. I alt sju av 36 virksomheter (19%) fikk avvik på dette temaet. Tømming av olje, sand og slam En fjerdedel av de kontrollerte virksomhetene kunne ikke dokumentere rutiner for tømming av olje, sand og slam i oljeutskilleranlegget. Dimensjonering av oljeutskiller Oljeutskillere må ha nok kapasitet til å ta imot tilførte vannmengder, slik at vann får tilstrekkelig oppholdstid til at oljen får stige opp til overflaten og skilles ut. Overstiges vannkapasiteten reduseres renseeffekten av oljeutskilleren. En fjerdedel av virksomhetene manglet dokumentasjon på om de overholdt oljeutskillerens dimensjonering. Hos en av disse virksomhetene var omfanget av bilvask meget stort ( biler i året) med et betydelig forurensningspotensial ved uriktig dimensjonert oljeutskiller. Det ble kun avdekket funn på dette temaet i Bergen (seks anlegg) og i Stavanger (fire anlegg). Driftsjournal Driftsjournal skal sørge for at lagringskapasitet til sandfang og oljeutskiller jevnlig sjekkes, slik at overfylt sandfang og oljekammer ikke påvirker funksjonen til anlegget, og medfører økt utslipp av forurenset vaskevann. 30 % av virksomhetene manglet en slik driftsjournal. Signert avtale om tømming, service og kontroll av oljeutskilleranlegg I aksjonen ble det avdekket at over halvparten (51%) av virksomheten manglet avtale om tømming, service og kontroll av oljeutskilleranlegg. I Bergen manglet sju av ni virksomheter en slik avtale, i Oslo ni av fjorten og i Stavanger fire av ti. I Kristiansand ble det ikke avdekket avvik på dette temaet. Sikring mot akuttutslipp 26 % av virksomhetene manglet sikring (lokk på utløpskasse) mot akuttutslipp fra oljeutskilleranlegg.

9 Avvik på drift og fungering av oljeutskiller Driftsjournal Signert avtale om tømming/prøvetaking Grenseverdi for olje i avløpsvann Sikring mot akuttutslipp Krav til prøvetaking Dimensjonering Tømming av sand/slam/oljefase Feil/mangler ved oljeutskiller Bruker/har ikke oljeutskiller % Figur 3.2: Avvik knyttet til drift og fungering av oljeutskilleranlegg. Utslipp til vann Tretten prosent av virksomhetene overskred utslippsgrensen for olje i vann som er 50 mg/l olje. Om lag halvparten av bilvaskeanleggene (46%) overholdt ikke krav til prøvetaking (representativitet for faktisk utslipp, akkreditert metode og laboratorier). Dette medfører en stor feilkilde til analyseverdiene, slik at det er vanskelig å si noe om virksomhetenes faktiske utslipp og om de overholder krav til utslipp under normal drift. I Stavanger ble det avdekket tre virksomheter som ikke fulgte reglene, i Oslo ni og i Bergen fem. I Kristiansand fikk ingen av de kontrollerte anleggene avvik på dette temaet.

10 Utslippskontroll % Grenseverdi for olje i avløpsvann Krav til prøvetaking Figur 3.3: Manglende utslippskontroll mht. prøvetaking og overskridelser av grenseverdi. Kjemikalier Dokumentasjon på farlige kjemikalier Ni virksomheter manglet tilstrekkelig kjemikaliedokumentasjon (sikkerhetsdatablader) for å kunne vurdere kjemikaliene de bruker med hensyn til substitusjon, emulgerende effekt og uhellsutslipp til ytremiljø. Emulgerende kjemikalier Få virksomheter (seks) fikk avvik på bruk av emulgerende kjemikalier uten å ha vurdert påvirkning av effekten på oljeutskilleren. Lagring av farlige kjemikalier Over halvparten (52%) av de kontrollerte anleggene lagret kjemikalier uten oppsamlingsmulighet, og slik at utslipp knyttet til uhell kan gå til avløpsnett eller oljeutskiller (vaskehall). Substitusjonsplikt Bilvaskeanleggene plikter å kartlegg bruken av kjemikalier og sørge for at vurdering og prioritering av kjemikalier utføres for å kunne bytte de ut med mindre miljøskadelige kjemikalier (substitusjon).

11 Over halvparten (62%) av de kontrollerte virksomhetene hadde ikke vurdert substitusjon. Virksomhetene fikk utdelt faktaark fra miljøstiftelsen Svanen om svanemerkede kjemikalier og substitusjon. Kjemikalieavvik Substitusjon Lagring av kjemikalier Bruk av emulgerende kjemikalier Kjemikaliedokumentasjon Figur 3.4: Avvik knyttet til dokumentasjon, bruk, lagring og substitusjon av farlige kjemikalier. % Håndtering og levering av farlig avfall Over tre fjerdedeler av de kontrollerte bilvaskeanleggene (79 %) hadde ett eller flere avvik knyttet til håndtering og levering av farlig avfall. Dokumenterte rutiner for avfallshåndtering Hos 16 av de 42 kontrollerte bilvaskeanleggene (38%) ble det avdekket manglende rutiner for avfallshåndtering. Oversikt over mengde og type farlig avfall Førti prosent (17 av 42) manglet oversikt over mengder og typer av avfall, og hadde ikke kartlagt eller vurdert hva som er farlig avfall. Lagring av farlig avfall Færrest funn innen temaet farlig avfall ble avdekket på uforsvarlig lagring. 21% av anleggene lagret farlig avfall nær sluk/avløp, uten oppsamlingsmulighet.

12 Levering av farlig avfall til godkjent avfallsmottaker Cirka en fjerdedel (26%) av de kontrollerte bilvaskeanleggene manglet dokumentasjon på at farlig avfall er levert til godkjent mottak. Årlig levering av farlig avfall En tredjedel (33%) av virksomhetene overholdt ikke den årlige leveringsplikten for farlig avfall. Deklarering av farlig avfall Nesten 70 % av bilvaskeanleggene kunne ikke dokumentere at de hadde fylt ut deklarasjonsskjema for farlig avfall som har oppstått i deres virksomhet. Avvik på farlig avfall Deklarering av farlig avfall Årlig levering av farlig avfall Levering av farlig avfall godkjent mottager Lagring av farlig avfall Oversikt over mengde og type farlig avfall Rutiner for avfallshåndtering Figur 3.5: Avvik innen tema håndtering og lagring av farlig avfall. % Internkontroll Opp mot halvparten (42%) av anleggene manglet kjennskap til, og oversikt over, krav i regelverket med hensyn til miljø. En tredjedel hadde mangler i sin internkontroll. For to av disse anleggene var i internkontrollen (på papir og i praksis) med hensyn til ytre miljø fraværende, noe som ble sett på som meget alvorlig, da det er virksomheter med stort forurensningspotensial.

13 Hele tre fjerdedeler (75%) hadde ikke miljørisikovurdert sin virksomhet, og manglet tilhørende planer og tiltak. I tillegg fikk 70 % av vaskeanleggene avvik på manglende rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav (avvikssystem). 80 Internkontrollavvik % Oversikt over miljøkrav Plikt til internkontroll Risikovurdering, planer og tiltak Avvikssystem Figur 3.6: Internkontrollavvik Alvorlige brudd på regelverket I aksjonen ble det avdekket at over 60 % av bilvaskeanleggene var i drift uten tillatelse til utslipp av oljeholdig avløpsvann fra kommunen. Det er ansett å være alvorlig at forurensende virksomheter opererer uten å ha søkt forurensningsmyndighet (kommune) om tillatelse. Det ble avdekket alvorlige avvik ved fem av de kontrollerte anleggene. Dette var anlegg med stort forurensningspotensial, og med betydelige lovbrudd. Tre av anleggende hadde en fraværende internkontroll med hensyn til ytre miljø, det vil si de manglet dokumentasjon og rutiner som hindrer forurensning. De to andre anleggene var i drift uten oljeutskilleranlegg,

14 hvor forurenset avløpsvann ble ledet til terreng og sjø, og i det andre tilfellet urenset til kommunalt nett. Alle disse anleggene vil bli fulgt opp særskilt av forurensningsmyndigheten, vanligvis med en ny kontroll for å sjekke at forholdene er brakt i orden. Forurensningsmyndighetene vil vurderer anmeldelse av de alvorligste bruddene. 4. Vurdering av resultatene Resultatene viser at bilvaskebransjen har et stort forbedringspotensial når det gjelder å overholde kravene i miljøregelverket. De har et lite bevisst forhold til miljøkonsekvenser av egen virksomhet, og få anlegg har et tilstrekkelig styringssystem for å unngå forurensning. De aller fleste bryter flere krav når det gjelder drift og fungering av oljeutskilleranlegg, krav til kjemikalier og farlig avfall. Aksjonen avdekket at det er en uoversiktlig bransje med mange aktører som drifter uten nødvendig tillatelse fra kommunen. Ett av målene i aksjonen var å finne frem til slike anlegg, å få regulert utslippene. 60 % av de kontrollerte anleggene har ikke vurdert hvilke konsekvenser kjemikaliene de bruker har for miljøet, og om det finnes bedre alternativer. Bruk av Svanemerkede vaske- og bilpleiemidler er en enkel måte for bilvaskerier å oppfylle substitusjonsplikten på. Disse er like effektive for å få bilen ren, og er i tillegg mye bedre for miljøet. I tiden fremover vil Miljødirektoratet vurdere om bilvaskebransjen bør få andre og strengere miljøkrav. Det kan blant annet være aktuelt å innføre et ekstra rensetrinn for store bilvaskeanlegg, for å redusere utslippene av metaller. Dette er vanlig for eksempel vanlig i Sverige.