MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 18.00

Transkript

1 EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk MØTEINNKALLING /TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen fredag kl tlf SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 22/12 12/ GODKJENNING AV PROTOKOLL - HOVEDUTVALG FOR MILJØ OG TEKNIKKS MØTE /12 10/ FOLKEHELSEARBEID I EIDSBERG KOMMUNE - OPPFØLGING AV NY LOV OM FOLKEHELSEARBEID. 24/12 11/ LYSAKER, RAKKESTADV. - 93/1 - KLAGE PÅ VEDTAK VEDR. SØKNAD OM DISPENSASJON FOR ETABLERING AV VEI OG OPPFØRING AV SPRENGSTOFFLAGER OG SNUPLASS VED SPRENGSTOFFLAGERET 25/12 12/ KIRKÅSVEIEN 54-59/181 - OPPFØRING AV GARASJE 26/12 11/ LUND - 175/2 - FRADELING AV HUS OG TUN - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 27/12 12/ REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING - 114/1 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS ARAELDEL 28/12 07/ MYSEN CEMENTSTØPERI - 59/17 - DISPENSASJON VEDRØRENDE BRUK AV EIENDOMMEN 29/12 07/ FYLKESVEI FORSLAG TIL ENDRET TRASE FRA E18 TIL NORTURA.

2 30/12 11/ FINANSIERING AV VA-TRASE LANGS E18 LASLETH-HOMSTVEDT Anne Borger Mysen Leder

3 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 22/ GODKJENNING AV PROTOKOLL - HOVEDUTVALG FOR MILJØ OG TEKNIKKS MØTE Saknr. Politisk behandling Møtedato 22/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:033 Arkivsaknr.:12/410 L.nr.: 3131/12 Saksb.: Tone Åsrud Reime Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra hovedutvalg for miljø og teknikks møte godkjennes. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Protokoll. Protokoller fra offentlige utvalg skal formelt godkjennes før vedtakene iverksettes. I praksis godkjenner hovedutvalgsleder protokollen på vegne av hovedutvalget når denne er ferdigskrevet.

4 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 23/ FOLKEHELSEARBEID I EIDSBERG KOMMUNE - OPPFØLGING AV NY LOV OM FOLKEHELSEARBEID. Saknr. Politisk behandling Møtedato 43/10 Hovedutvalg for kultur og oppvekst /10 Hovedutvalg for helse- og velferd /10 Kommunestyret /12 Hovedutvalg for kultur og oppvekst /12 Hovedutvalg for helse- og velferd /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk /12 Formannskapet /12 Kommunestyret / Hovedutvalg for kultur og oppvekst / Hovedutvalg for helse- og velferd /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk / Formannskapet / Kommunestyret Arkivkode:G10 Arkivsaknr.:10/930 L.nr.: 2256/12 Saksb.: Jan-Erik Fredriksen Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for kommunestyret med slik innstilling: 1. Det etableres en stilling ved samfunnsavdelingen for å styrke kommunens planfaglige kompetanse og kapasitet som skal sikre at kommunen kan ivareta ansvaret for folkehelseperspektivet i all planlegging og sikre en koordinert innsats i kommunens samlede folkehelsearbeid. 2. De ressurser som er rettet mot kommunens folkehelsearbeid og som i dag er lagt til kultur og oppvekst/kultur, inkludert stillingen som idrettskoordinator, vurderes i sammenheng med etableringen av en samfunnsavdeling. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for miljø og teknikks innstilling: Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling:

5 Sak 23/12 Hovedutvalg for helse og velferds innstilling: Formannskapets behandling: Fungerende ordfører Maren Hersleth Holsen (V) fremmet forslag om at saken ikke realitetsbehandles. Formannskapets enstemmige vedtak i møte , sak 30/12: Hersleth Holsens forslag vedtas. Hovedutvalg for miljø og teknikks behandling: Leder Anne Borger Mysen (H) fremmet forslag om at saken ikke realitetsbehandles. Hovedutvalg for miljø og teknikks enstemmige vedtak i møte , sak 20/12: Borger Mysens forslag vedtas. Hovedutvalg for helse- og velferds behandling: Leder Cristian Bühler (H) fremmet forslag om at saken ikke realitetsbehandles. Hovedutvalg for helse- og velferds enstemmige vedtak i møte , sak 8/12: Bühlers forslag vedtas. Hovedutvalg for kultur og oppveksts behandling: Leder Espen A. Volden (H) fremmet forslag om at saken ikke realitetsbehandles. Hovedutvalg for kultur og oppveksts enstemmige vedtak i møte , sak 15/12: Voldens forslag vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Fokusområder i folkehelsearbeidet, vedlegg til kommunestyresak 73/10 1. Status. Eidsberg kommune har i dag en folkehelsekoordinator i halv stilling og en idrettskoordinator i halv stilling. Disse er organisert under kultur og oppvekst. Stillingen som folkehelsekoordinator er for tiden vakant. Kommunens folkehelsearbeid er knyttet opp mot Østfold fylkeskommune sin samfunnsavdeling/folkehelseavdeling og er preget av de satsingsområder som fylkeskommunen legger opp til i sitt folkehelsearbeid. Det er mye fokus rettet mot

6 Sak 23/12 helsefremmende arbeid og tiltak rettet mot grupper/mennesker med livsstilssykdommer. I folkehelsesatsingen fra fylkeskommunen det også en del fokus mot planarbeid med vekt på forhold som universell utforming mv. I det daglige gjøres det en stor innsats på mange felter som kan plasseres under merkelappen folkehelsearbeid. Det gjelder særlig aktiviteter gjennom ulike lag og foreninger (sosiale møteplasser og/eller fysisk aktivitet). I tillegg skjer det mye folkehelsearbeid på ulike kommunale arenaer. Det er ulike lavterskeltilbud ved Familiesenteret, i barnehager og skole. Dessuten er det mer spissede tiltak gjennom f. eks Piloten, Åpen Barnehage, Heggin Dagsenter, Krystallen og dagtilbud med ulike aktiviteter ved Edwin Ruuds Omsorgssenter. I regi av MHVIØ utføres det også arbeid som faller innenfor folkehelsebegrepet. Kommunens ansvar innen miljørettet helsevern hadde tidligere sin forankring i kommunehelsetjenesteloven. Det ansvaret ligger nå i lov om folkehelsearbeid. I tillegg har MHVIØ i egen regi involvert seg i prosjekter innen folkehelsearbeid i samarbeid med fylkeskommunen hvor det søkes iverksatt individrettede tiltak overfor mennesker med/i risikosonen for livsstilsykdommer som diabetes 2, kols (Frisklivsentral). Eidsberg kommune er også med i prosjektet Aktiv på dagtid, et samarbeid mellom Østfold Idrettskrets, lokale idrettslag og kommunen. Kommunestyret behandlet i sak 73/10 i møte fokusområder i folkehelsearbeidet. Kommunestyrets enstemmige vedtak lyder: 1. Forslag til fokusområder for folkehelsearbeidet i Eidsberg kommune tas til etterretning. 2. Kommunestyret legger vekt på at folkehelsearbeidet har en aktivitetsorientert tilnærming, samt utarbeide handlingsplan mot vold i nære relasjoner 3. Folkehelsearbeidet i Eidsberg må legge opp til et tett samarbeid med alle frivillige lag og foreninger i kommunen Fokusområdene følger som vedlegg til saken. 2. Ny folkehelselov nye forventninger. I den nye loven om folkehelsearbeid er det større fokus på kommunens innsats og oppgaver på dette området. Folkehelseloven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid hvor lokalsamfunnsutvikling er sentralt. Kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. I dette arbeidet stilles det krav om at kommunen har oversikt over befolkningens helsetilstand og positive og negative påvirkningsfaktorer på denne. I tillegg legges det vekt på en lokal politisk forankring av folkehelsearbeidet og at det også har oppmerksomhet mot sentrale områder som sosiale møteplasser og fysisk aktivitet. Det vektlegges at kommunen skal ha en langsiktig plan for sitt folkehelsearbeid og at en slik plan skal inngå i så vel kommunens planstrategi som overordnede kommunale planer. Dette planarbeidet skal følge plan- og

7 Sak 23/12 bygningslovens bestemmelser for kommunale planlegging. Desstuen skal det være en løpende tilbakemelding på hvordan folkehelsen utvikler seg i kommunen. Dette innebærer at folkehelseperspektivet vil stå sentralt i arbeidet med den kommunale planstrategi, kommuneplan, økonomiplan og være en del av årsmeldingene. Når det gjelder de spesialiserte deler kommunens ansvar innen miljørettet helsevern, vil det være aktuelt å videreføre disse i et interkommunalt samarbeid, eller at disse tjenestene kjøpes i det private markedet eller fra andre kommuner etter behov. 3. Budsjett 2012 I Eidsberg er det i budsjett 2012 lagt til rette for en utvidelse av kommuneoverlegestillingen fra 20% stilling til hel stilling. Gjennom det kan også det samfunnsmedisinske ansvar ivaretas samtidig som vi har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta kommunens medisinskfaglige ansvar. Innen kultur og oppvekst/kultur er det avsatt dedikerte ressurser til en halv stilling som folkehelsekoordinator og en halv stilling som idrettskoordinator. Idrettskoordinatoren skal også bistå Eidsberg Idrettsråd med administrative tjenester. Det er også noen resurser til tiltak/aktiviteter som faller inn under begrepet folkehelsearbeid. Når det gjelder planfaglig kapasitet og kompetanse, er det i kommunen begrensede ressurser. Nå som kommunen utfordres både i forhold til folkehelseperspektivet i kommunens strategiske og overordnede planarbeid og at det stilles større krav til kommunens planarbeid generelt, må det vurderes en styrking av kommunens kompetanse og kapasitet på dette området. RÅDMANNENS BEMERKNINGER: Gjennom samhandlingsreformen og det sterke fokus som rettes mot kommunens folkehelsearbeid, er det hensiktsmessig med en gjennomgang av hvordan vi både organiserer og dimensjonerer vår innsats innen folkehelsearbeidet. Det er viktig å understreke at det allerede i dag gjøres mye godt folkehelsearbeid innenfor mange av kommunens virksomheter. Det nye nå er større oppmerksomhet omkring kommunens ansvar for befolkningens helse og de negative og positive påvirkningsfaktorer på denne og et sterkere folkehelseperspektiv på lokalsamfunnsutviklingen hvor kommunens planstrategi og kommuneplan er viktige politiske verktøy. Gjennom statens rammetilskudd til kommunen er det lagt inn ca 13,9 mill kr som er øremerket samhandlingsreformen. Det vises til en egen budsjettsak om disponering av disse midlene. Det er fra statens side gikk føringer på at denne bevilgningen også skal bidra til å stryke kommunens innsats når det gjelder folkehelsearbeidet. Gjennom stillingen som kommuneoverlege vil vi få samfunnsmedisinsk kompetanse på plass. Denne stillingen vil ligge i stab og støtte og være en sentral rådgiver for kommunens overordnede ledelse. Innen kultur er det også avsatte ressurser som er

8 Sak 23/12 direkte rettet mot folkehelsearbeidet og som er mer aktivitetsorientert. I tillegg er det en egen idrettskoordinator hvor deler av stillingen er dedikert til bistand til Eidsberg Idrettsråd. Dette er en prinsipiell vanskelig konstruksjon. En kommunal ansatt skal bistå en interessegruppe med administrative oppgaver. En kommunal ansatt vil lett kunne komme i en rollekonflikt da Eidsberg Idrettsråd vil ha andre interesser i en eller flere saker enn hva kommunen selv har. Jeg mener det derfor kan være mer hensiktsmessig at kommunen vurderer å yte direkte tilskudd til Eidsberg Idrettsråd for å kunne ivareta en del administrative oppgaver enn at en kommunal ansatt skal utføre disse oppgavene. Innen kultur er det i dag en halv stilling som idrettskoordinator, en halv stilling som folkehelsekoordinator. Når det gjelder den mer langsiktige lokalsamfunnsutvikling, har kommunen begrensede ressurser. Det er derfor nødvendig å vurdere en stryking av kommunens plankapasitet og gjennom det også styrke kommunens koordinerte innsats innen folkehelsearbeidet. Det vil være naturlig at en samfunnsavdeling har det koordinerte ansvaret for kommunens samlede folkehelsearbeid og at dette legges til en stabsavdeling nært opp til kommunens øverste ledelse. Jeg vil derfor anbefale at samfunnsavdelingen styrkes med en stilling for å kunne ivareta både planoppgavene og koordineringsansvaret. Jeg mener også at det vil være hensiktsmessig å vurdere en samling av ressursene innen folkehelsearbeid i en samfunnsavdeling som vil ha lokalsamfunnsutvikling og overordnet planlegging som sine hovedansvarsområder. Det iverksettes et eget arbeid med å få på plass en styrket samfunnsavdeling gjennom de organisatoriske grep som nå iverksettes innen miljø- og teknikk. Det legges opp til en satsing på å en sterkere koordinering og styrking av ressurser når det gjelder innsatsen når det gjelder lokalsamfunnsutvikling. Det innebærer også en tettere organisering opp mot kommunens rådmannsteam. For å sikre finansiering av denne satsingen foretas noen endrede prioriteringer innen de vedtatte budsjett for 2012 og en styrking av rammen til en samfunnsavdeling som dekkes ved bruk av rammetilskuddet til samhandlingsreformen og det vises til en egen sak om disponering av disse midlene. En oppstilling av ressursbruken vil da se slik ut: A. Samfunnsmedisinsk kompetanse. Dette er en del av kommuneoverlegestillingen og er på plass B. Aktivitetsrettede tiltak og aktivitetsrettede prosjekter. Legges til folkehelsekoordinatorstillingen som er vakant. Stillingen vurderes lagt til samfunnsavdelingen. Denne er finansiert i budsjettet til kultur og oppvekst. C. Idrettskoordinatorstillingen vurderes omdisponert til å inngå i kommunens folkehelsesatsing. Det vurderes videre å yte et bidrag til Eidsberg Idrettsråd gjennom f. eks et direkte tilskudd til administrative tjenester i idrettsrådets regi. D. Det etableres en stilling i samfunnsavdelingen for å kunne styrke en koordinering av kommunens samlede innsats inne folkehelseområdet og som vil styrke den planfaglige kompetanse og kapasitet. Denne stillingen finansieres med bruk av kr av rammen til samhandlingsreformen og gjennom omdisponeringer av ca kr i budsjettet for øvrig.

9 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 24/ LYSAKER, RAKKESTADV. - 93/1 - KLAGE PÅ VEDTAK VEDR. SØKNAD OM DISPENSASJON FOR ETABLERING AV VEI OG OPPFØRING AV SPRENGSTOFFLAGER OG SNUPLASS VED SPRENGSTOFFLAGERET Saknr. Politisk behandling Møtedato 23/11 Det faste utvalg for plansaker /11 Hovedutvalg for miljø og teknikk /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 93/1 Arkivsaknr.:11/352 L.nr.: 979/12 Saksb.: Dag Snorre Andersson Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk mener at det ikke fremkommer vesentlige nye momenter i klagen i forhold til de opplysninger som ligger til grunn for saksbehandlingen og vedtaket i sak 49/11. Hovedutvalg for miljø og teknikk vil på denne bakgrunn og i medhold av Forvaltningsloven 28 ikke etterkomme klagen. Vedtaket i sak 49/11. opprettholdes. Vedtaket sendes Fylkesmannen i Østfold for endelig avgjørelse. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikks behandling i møte , sak 49/11: Hovedutvalget foretok befaring før behandling av saken. Hovedutvalg for miljø og teknikks enstemmige vedtak i møte , sak 49/11: Rådmannens forslag vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Særutskrift i sak 49/11 fra hovedutvalg for miljø og teknikk. Uttrykte vedlegg: Klage på vedtak vedr. søknad om dispensasjon for etablering av sprengstofflager.

10 Sak 24/12 Klager: Siv.ing. Helge Andreasen, på vegne av Johan Lysaker. Hovedutvalgt for miljø og teknikk fattet vedtak i sak 49/11 om ikke å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av tilkomstvei og sprengstofflager med tilhørende snuplass på gnr. 93, bnr. 1. Siv.ing. Helge Andreasen har i brev datert fremsatt klage på vedtaket. Administrasjonen vil gjengi hovedinnholdet i klagen og deretter kommentere klagen. Hovedinnholdet i klagen: Det påpekes at jordvern, kulturlandskap og natur og friluftsinteresser er blant de hensyn LNF-formålet skal ivareta. Omsøkt areal ligger i LNF-område klasse og det vise til retningslinjene i kommuneplanen der står følgende: LNF-områder med betydning for landbruk, vilt, kulturlandskap og biologisk mangfold. Videre: ved arealinngrep skal det fokuseres på langsiktighet og gode helhetsløsninger, slik at man unngår tap av produksjonsjord og fragmentering av viktige landskapsområder. Klager mener at hensynet bak LNF-formålet ikke vil bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon fra LNF-formålet og at Fylkesmannens uttalelse er basert på feil grunnlag da Fylkesmannen har lagt til grunn at omsøkt areal er avsatt til LNF-område klasse 1. Det bemerkes at arealkategori klasse 1 er en langt strengere kategori enn klasse 2 med hensyn på å gjennomføre tiltak. Det hevdes at det ikke foreligger nasjonale eller regionale hensyn som taler mot en dispensasjon og at kommunen ikke har vurdert hensynet til regionale klima og energimål, transportøkonomiske hensyn og langsiktig arealforvaltning. Klager mener at kommunen ikke har vurdert disse hensyn opp mot de konkrete tiltakene. Usikkerheten omkring eventuell fornyelse av DSBs tillatelse er ikke relevant i saken, mener klager. Klager mener at kommunen ikke har vurdert å tillate midlertidig dispensasjon fram til når DSB`s tillatelse utgår, med vilkår om at sprengstofflageret blir fjernet dersom det ikke foreligger oppbevaringstillatelse fra DSB om lagring av eksplosiver ut over Det påstås at kommunen ikke har tatt hensyn til næringsvirksomhet og at dette er et relevant hensyn i saken. Klager hevder at det er utarbeidet lengdesnitt som viser at veien vil ha fyllinger eller skjæringer på maksimalt 3 meter.. Det opplyses videre om at veien vil legges på en slik måte at den ikke er synlig for andre selv om all skog hugges ned. Klager mener det er urimelig og ikke korrekt å hevde at veien vil føre til vesentlige terrenginngrep uten å ta stilling til den endelige utforming av veien. Klager har forståelse for at naboene har fokus på trafikkhensyn og støy, men mener samtidig at vedtaket er basert på feil faktum da kommunen ikke har avklart hvilket trafikkomfang tiltaket vil medføre og ikke foretatt en vurdering av dette i vedtaket. Klager mener det er kun tale om en til tre biler morgen og kveld som vil kjøre pent forbi naboene. Klager påstår at huset og fritidsboligen som blir direkte berørt av tiltaket ligger 100 meter fra hovedveien og at skogen rundt disse husene vil bli hugget. Klager mener at

11 Sak 24/12 hovedveien vil utgjøre en større støykilde enn omsøkt vei til sprengstofflageret. Det hevdes at støynivå fra et vogntog som kjører på hovedveien vil være mye større enn en bil som kjører pent forbi på omsøkt vei. Det forhold at omsøkt vei ikke er tilskuddberettiget, er ikke relevant i saken, mener klager. Klager mener at omsøkt vei vil ha stor verdi for skogsdriften og at en ny vei vil gjøre det enklere å vedlikeholde veien og medvirke til å redusere bruk av dyrket mark som lagerplass for trevirke. Klager mener vilkårene for dispensasjon foreligger og minner om at kommunen kan sette vilkår for dispensasjon slik at veiens utforming blir lite synlig i terrenget og at sprengstofflagringen må opphøre og lageret fjernes dersom det ikke foreligger tillatelse fra DSB for oppbevaring av sprengstoff etter RÅDMANNENS MERKNADER: Administrasjonen er enig med klager i at kommunen skal ivareta hensyn til jordvern, kulturlandskap og natur og friluftsinteresser. Omsøkt område har betydning for kulturlandskapet og natur og friluftsinteresser. På denne bakgrunn har administrasjonen lagt vekt på de uheldige inngrep i natur og kulturlandskapet som etablering av omsøkt vei vil medføre. Administrasjonen har tatt utgangspunkt i at omsøkt areal er definert som LNF-klasse 2 og valgt å vektlegge hensynet til langsiktige og gode helhetsløsninger slik at kommunen unngår fragmentering av viktige landskapsområder, jfr. kommuneplanens bestemmelse 3, pkt. 2. Det vises i denne sammenheng til nærmere omtale av omsøkt tiltak med tilhørende konsekvenser i saksutredningen i vedlagt sak 49/11. Ut fra det som fremkommer i saksutredningen, mener administrasjonen at hensynet til LNF-formålet vil bli vesentlig tilsidesatt ved en eventuell dispensasjon fra kommuneplanen. Regionale hensyn taler mot omsøkt dispensasjon siden Fylkemannen i sin uttalelse til dispensasjonssøknaden ønsker å vurdere spørsmål om egnet plassering av sprengstofflager i en helhetlig og langsiktig sammenheng ved rullering av kommuneplanen. Administrasjonen har vurdert hensynet til regionale klima og energimål, transportøkonomiske forhold og hensynet til langsiktig arealforvaltning i saksutredningen til hovedutvalgsak 49/11. Av hensyn til en forsvarlig helhetlig og lagsiktig arealforvaltning, er administrasjonen enig med Fylkesmannen i at spørsmålet om plassering av sprengstofflager bør vurderes ved rullering av kommuneplanen. Administrasjonen mener at usikkerheten om hvorvidt DSB får tillatelse til drift av sprengstofflager på omsøkt areal ut over 2018 er et relevant forhold i saken da dette har betydning for om omsøkt tiltak har et langsiktig eller kortsiktig perspektiv.

12 Sak 24/12 Administrasjonen kjenner til muligheten med å gi midlertidig dispensasjon og muligheten for eventuelt å fjerne et eventuelt sprengstofflager om DSB s tillatelse skulle opphøre etter Administrasjonen har likevel ikke funnet det hensiktsmessig å drøfte muligheten for en midlertidig dispensasjon, eventuelt på vilkår, da det ikke foreligger en overvekt av grunner som taler for hverken midlertidig eller permanent dispensasjon. Administrasjonen har vurdert spørsmålet om behovet for omsøkt tiltak opp mot næringsvirksomheten på gården og ser at en dispensasjon vil være fordelaktig for skogsdriften, flisfyringen og tilgangen på sprengstoff. Administrasjonen mener likevel at det ikke er avgjørende for klagers næringsvirksomhet at han får gjennomført omsøkt tiltak. Det er for øvrig ikke primært kommunens ansvar å finne egnet plassering av et sprengstofflager, og det er heller ikke nødvendigvis gitt at et slikt lager skal plasseres i Eidsberg kommune. Administrasjonen har ikke sett det hensiktsmessig å kreve tverr og/eller lengdeprofiler da det etter administrasjonens mening, forligger god nok informasjon om beskaffenheten på omsøkt areal, krav som gjelder for landbruksvei klasse 2 og de vesentlige terrenginngrep tiltaket vil medføre. Administrasjonen har for øvrig ikke mottatt dokumentasjon som viser at maksimal høyde på skjæring og fylling vil være 3 meter. Når det gjelder transporten av sprengstoff og tømmer på henholdsvis biler og lastebiler på omsøkt vei forbi husveggene til naboer i området, har administrasjonen lagt til grunn siv.ing. Hege Andreassens opplysninger om at det antas et gjennomsnitt på et par biler, inkl. tømmertransport, forbi husene pr. dag. Administrasjonen har forståelse for at omsøkt vei vil være fordelaktig for skogbruksdriften og at ny tilkomstvei til skogen vil bidra til enklere veivedlikehold. Det faktum at omsøkt vei ikke er tilskuddsberettiget som landbruksvei, tilsier imidlertid at potensialet for uttak av skogsvirke er for lite til å forsvare utbygging av omsøkt vei som landbruksvei. Administrasjonen mener at dette har betydning for vurdering av søknaden om dispensasjon. Klager fremsetter påstand om at boligene ligger 100 meter fra hovedveien. Faktum er at helårsboligen ligger ca. 68 meter og fritidseiendommen ca. 107 meter fra hovedveien. Eksisterende hovedvei er for øvrig ikke av spesiell interesse i saken, men derimot konsekvensene av planlagt vei for beboerne i området. KONKLUSJON: Administrasjonen mener at det ikke forligger nye momenter i saken som har betydning for vedtakets innhold. På bakgrunn av en helhetlig og langsiktig vurdering av omsøkt tiltak, kan ikke administrasjonen finne at det foreligger en klar overvekt av grunner som taler for dispensasjon. Administrasjonen tilrår at hovedutvalg for miljø og teknikk ikke etterkommer klagen ut fra begrunnelsen gitt i vedtaket i hovedutvalgsak 49/11.

13 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 25/ KIRKÅSVEIEN 54-59/181 - OPPFØRING AV GARASJE Saknr. Politisk behandling Møtedato 25/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 59/181 Arkivsaknr.:12/370 L.nr.: 2857/12 Saksb.: Torhild Filtvedt Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk gir dispensasjon fra vedtekt til reguleringsplan for Kirkås, 4 om størrelse og plassering, og godkjenner i medhold av plan- og bygningslovens 20-2 a, oppføring av ny garasje i Kirkåsveien 54 gnr 59 bnr 181, på følgende betingelser: 1. Arbeidene må utføres i henhold til plan- og bygningsloven med forskrifter. 2. Materialer fra bygging og riving må håndteres i henhold til gjeldende regelverk. 3. Garasjen må ikke oppføres i strid med avstandsbestemmelsene til elektriske kabler eller luftstrekk. 4. Garasjen må ikke plasseres over eller i umiddelbar nærhet av offentlig/privat vann- og avløpsledning. 5. Ingen del av garasjen må benyttes til beboelse. 6. Gjeldende brannkrav må tilfredsstilles. 7. Det forutsettes at byggesaksgebyr, kr 3 200,-, blir betalt. Regning ettersendes. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Situasjonskart M=1:1000 Tegning fasader og snitt Utrykte vedlegg: Søknadsskjema Nabovarsel Tegninger M=1:50 fasader, plan og snitt I søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, datert , søkes det om tillatelse til oppføring av garasje i Kirkåsveien 54 i Mysen.

14 Sak 25/12 Tiltaket skal oppføres i en etasje. Garasjen plasseres bak bolighuset og får et bebygd areal på 70 m 2. Garasjen blir utseendemessig tilpasset bolighuset. Boligen på eiendommen har bebygd areal på 176 m 2. Bolig og garasje får et bebygd areal på til sammen på 246 m 2. Tomtearealet er m 2. I tillegg har opprinnelig eier av Kirkåsveien 54 inngått avtale med tidligere eier av naboeiendommen Sørli om overtakelse av tilleggsareal på ca 551 m 2. Kommunen som er ny eier av Sørli - søker nå om fradeling av arealet for overdragelse til søker. Totalt vil eiendommen få et areal på ca m 2. Utnyttelsesgrad utenom parkering er ut fra dette 12 %. Hoveddelen av eiendommen ligger i område som i reguleringsplan for Kirkås, stadfestet , er avsatt til bolig. Arealet som ligger utenfor reguleringsplanen for Kirkås, er avsatt til boligformål i kommunedelplan for Mysen I vedtekt til reguleringsplan for Kirkås, 4 heter det at uthusenes størrelse ikke må overstige 30 m 2 og at de skal bygges sammen med våningshuset. RÅDMANNENS MERKNADER: Reguleringsplanens bestemmelser om oppføring av uthus er laget i Etter den tid er det skjedd store endringer i forhold til bilpark og utstyr for øvrig. Planens bestemmelser er fraveket i mange tilfeller og frittliggende garasjer over 30 m 2 er oppført på flere eiendommer, både i Kirkås og i andre deler av kommunen. Kommunen har informert søker om at det er satt begrensning på 50 m 2 bebygd areal for garasjer i regulerte områder. Denne bestemmelsen er gjort av hovedutvalget på generelt grunnlag for noen år tilbake. Administrasjonen har opplyst om denne føringen til de som ønsker å bygge garasje i regulerte områder. Garasjen skal plasseres bak bolighuset øst på eiendommen. I bakkant av tomten går fjellet bratt ned mot opparbeidet gårdsplass. Plassering av garasje som omsøkt vil etter vår mening ikke komme i konflikt med eventuelt framtidig boligområde på Sørli. KONKLUSJON: Etter en samlet vurdering, anbefaler vi at hovedutvalget gir dispensasjon fra vedtekt til reguleringsplanen, 4 om størrelse på uthus, og tillater oppføring av omsøkte garasje på vanlige vilkår. Det tillates kun oppført et uthus på eiendommen.

15 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 26/ LUND - 175/2 - FRADELING AV HUS OG TUN - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saknr. Politisk behandling Møtedato 26/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 175/2 Arkivsaknr.:11/1301 L.nr.: 2680/12 Saksb.: Ragnhild Saakvitne Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk godkjenner i medhold av plan og bygningslovens 19 2, søknad fra Øyvind Krugerud om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tunet med bebyggelse på eiendommen Lund gnr 175 bnr 2. Det omsøkte areal utgjør ca.3,5 dekar. Det settes som vilkår at all dyrket mark og skog tilhørende Lund gnr 175 bnr 2 tillegges eiendommen Krugerud gnr 168 bnr 2 som tilleggsareal. Dispensasjonssøknaden er behandlet i medhold av prinsippene i Naturmangfoldlovens kap En dispensasjon vil ikke gi nevneverdige negative miljøkonsekvenser. Det forutsettes at gebyr for behandling av dispensasjonssøknaden pålydende kr betales. Regning ettersendes. Dette vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens 28 og samme lovs 29. Fristen for å klage er 3 uker fra underretning om vedtaket kommer søker i hende. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Søknad om dispensasjon fra Øyvind Krugerud. Grunnkart 1:2500 Gårdskart 1: 6000 Skog og Landskap Oversiktskart fra Kilden Eidsberg kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tun med bebyggelse på eiendommen Lund, gnr 175 bnr 2,

16 Sak 26/12 beliggende i Eidsberg kommune. Søker er hjemmelsinnehaver Øyvind Krugerud. Eiendommen Lund består i følge opplysninger fra Skog og Landskap av 153,5 dekar fulldyrket mark, 43,7 dekar innmarksbeite, 94,2 dekar produktiv skog og 9,9 dekar jorddekt fastmark og restareal. Totalt utgjør dette 301,3 dekar. Den dyrka marka på Lund er blitt drevet sammen med jorda på Krugerud siden Søker oppgir som grunn for å søke dispensasjon at tunet på Lund ikke har noen praktisk betydning for driften av eiendommene Krugerud og Lund, og at en fradeling ikke vil være til sjenanse for videre landbruksdrift. Fradelingen vil være et ledd i forberedelsene til generasjonsskifte. Det omsøkte areal utgjør omtrent 3,5 dekar og består av tun med bolighus og uthus. Søknaden er oversendt Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune for forhåndsvurdering. Nabovarsel er utsendt og det er ikke kommet merknader til varselet. Fylkesmannen i Østfold sier at de etter en samlet vurdering i hovedsak ikke har innvendinger mot at det gis dispensasjon, da det ikke søkes om fradeling av produktive arealer. Fylkesmannen ber likevel kommunen å vurdere om mottakereiendommen har behov for noen av bygningene på Lund, og at dette tillegges vekt ved dispensasjonsbehandlingen. Østfold Fylkeskommune ved fylkeskonservator har ingen merknader, men minner generelt om Kulturminnelovens 8. Planseksjonen i fylkeskommunen har på grunn av rådende ressurssituasjon ved seksjonen ikke avgitt vurdering. RÅDMANNENS MERKNADER: Den omsøkte dispensasjon ligger i et område som i kommuneplanens arealdel ligger i LNF- område, kvalitetsklasse 2. Plan og bygningslovens 19-1 krever grunngitt søknad, nabovarsel, høring hos berørte parter osv. Videre sier plan og bygningslovens 19-2 at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsparagraf blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsreglene. Den omsøkte dispensasjon skal også behandles etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap , som angir hvilke forhold som skal vurderes ved en søknad. Disse prinsippene er: 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre var prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Administrasjonen kan ikke se at en dispensasjon i dette tilfellet vil være i strid med noen av de hensyn som skal i varetas gjennom plan og bygningslovens bestemmelser. Ved at tunet med bebyggelse på Lund vil bli en fritt omsettelig boligeiendom er det noe større sjanse for at det kan oppstå konflikter mellom

17 Sak 26/12 fremtidige bointeresser og landbruk, natur og friluftsinteresser. Likevel vil rasjonaliseringsgevinsten ved å slå jord og skogarealer på Lund sammen med arealene på Krugerud være så vidt store at dette kan forsvares. En dispensasjon vil i dette tilfellet heller ikke endre bosettingen, da det også i dag bor folk på Lund. Ut fra den kunnskap kommunen sitter med vedrørende det omsøkte område kan vi ikke se at en dispensasjon kommer i konflikt med de vurderinger som kommunen plikter å gjøre i henhold til Naturmangfoldslovens kap Fylkesmannen ber kommunen vurdere hvorvidt det kan være behov for noen av bygningene på Lund i driften av Krugerud. Det synes ikke aktuelt å holde igjen noe av bebyggelsen på Lund, da uthuset på Lund ligger nokså nærme bolighuset. Dette vil gi en mindre hensiktsmessig utforming av tunet og er heller ikke til nytte for Krugerud. KONKLUSJON: Ut fra en helhetlig vurdering anbefales det at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vedrørende det omsøkte areal på eiendommen Lund gnr 175 bnr 2 under forutsetning av at alt jord og skogareal tillegges Krugerud gnr 168 bnr 2.

18 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 27/ REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING - 114/1 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS ARAELDEL Saknr. Politisk behandling Møtedato 27/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 114/1 Arkivsaknr.:12/34 L.nr.: 2499/12 Saksb.: Ragnhild Saakvitne Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk godkjenner i medhold av plan og bygningslovens 19 2, søknad fra Hans Joakim D. Hysestad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tunet med bebyggelse på eiendommen Grøtterud gnr 114 bnr 1. Det omsøkte areal utgjør ca. 3,3 dekar Det settes som vilkår at dyrket mark og skogen tilhørende Grøtterud gnr 114 bnr 1 tillegges eiendommen Dingtorp gnr 120 bnr 2 som tilleggsareal. Dispensasjonssøknaden er behandlet i medhold av prinsippene i Naturmangfoldlovens kap En dispensasjon vil ikke gi nevneverdige negative miljøkonsekvenser. Det forutsettes at gebyr for behandling av dispensasjonssøknaden pålydende kr betales. Regning ettersendes. Dette vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens 28 og samme lovs 29. Fristen for å klage er 3 uker fra underretning om vedtaket kommer søker i hende. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Søknad fra Hans Joakim D. Hysestad Gårdskart fra Skog og Landskap 1:4000 Eiendomskart fra Skog og Landskap 1:20000 Oversiktskart fra Skog og Landskap 1:25000

19 Sak 27/12 Eidsberg kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tunet med bebyggelse på eiendommen Grøtterud, gnr 114 bnr 1, beliggende i Eidsberg kommune. Søker er Hans Joakim D Hysestad. Eiendommen Grøtterud består i følge opplysninger fra Skog og Landskap av 50,5 dekar fulldyrket mark, 187,9 dekar produktiv skog og 3,3 dekar jorddekt fastmark og restareal. Totalt utgjør dette 241,7 dekar. Den dyrka marka på Grøtterud drives sammen med jorden på Dingtorp, gnr 120 bnr 2, som søker leier av sine foreldre. Det er planlagt at søker skal overta Dingtorp fra Søker har satt opp driftsbygning på Dingtorp, hvor han driver slaktekyllingproduksjon. Søker oppgir at han søker dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fordi han ønsker å fradele tunet med bebyggelse på eiendommen Grøtterud, slik at han kan få frigjort kapital før eierskiftet på Dingtorp i Det omsøkte areal utgjør omtrent 3,3 dekar og består av tun med bygninger og en mindre skogbrem. Søknaden er oversendt Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune for forhåndsvurdering. Nabovarsel er utsendt og det er ikke kommet merknader til varselet. Fylkesmannen i Østfold sier at de etter en samlet vurdering i hovedsak ikke har innvendinger mot at det gis dispensasjon, da det ikke søkes om fradeling av produktive arealer med unntak av et mindre skogbrem. Fylkesmannen ber likevel kommunen å vurdere om mottakereiendommen har behov for noen av bygningene på Grøtterud, og at dette tillegges vekt ved dispensasjonsbehandlingen. Østfold Fylkeskommune ved fylkeskonservator har ingen innvendinger, men minner generelt om Kulturminnelovens 8. Planseksjonen i fylkeskommunen har på grunn av rådende ressurssituasjon ved seksjonen ikke avgitt vurdering. RÅDMANNENS MERKNADER: Den omsøkte dispensasjon ligger i et område som i kommuneplanens arealdel ligger i LNF-område, kvalitetsklasse 2. Plan og bygningslovens 19-1 krever grunngitt søknad, nabovarsel, høring hos berørte parter osv. Videre sier plan og bygningslovens 19-2 at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsparagraf blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsreglene. Den omsøkte dispensasjon skal også behandles etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap , som angir hvilke forhold som skal vurderes ved en søknad. Disse prinsippene er: 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre var prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

20 Sak 27/12 Administrasjonen kan ikke se at en dispensasjon i dette tilfellet vil være i strid med noen av de hensyn som skal i varetas gjennom plan og bygningslovens bestemmelser. Gjennom at tunet med bebyggelse på Grøtterud vil bli en fritt omsettelig boligeiendom er det noe større sjanse for at det kan oppstå konflikter mellom fremtidige bointeresser og landbruk, natur og friluftsinteresser. Likevel vil rasjonaliseringsgevinsten ved å slå jord og skogarealer på Grøtterud sammen med arealene på Dingtorp være så vidt store at dette kan forsvares. Ut fra den kunnskap kommunen sitter med vedrørende det omsøkte område kan vi ikke se at en dispensasjon kommer i konflikt med de vurderinger som kommunen plikter å gjøre i henhold til Naturmangfoldslovens kap Det synes ikke aktuelt å holde igjen noe av bebyggelsen på Grøtterud, da dette vil gi en mindre hensiktsmessig tunutforming og bygningene har ingen bruksverdi for driften på Dingtorp. Omsøkt areal er noe større en det som regnes nødvendig boareal, men det omsøkte areal har en naturlig avgrensing KONKLUSJON: Ut fra en helhetlig vurdering anbefales det at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vedrørende det omsøkte areal på eiendommen Grøtterud gnr114 bnr 1, under forutsetning av at jord og skogarealene tillegges Dingtorp gnr 120 bnr 2.

21 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 28/ MYSEN CEMENTSTØPERI - 59/17 - DISPENSASJON VEDRØRENDE BRUK AV EIENDOMMEN Saknr. Politisk behandling Møtedato / Det faste utvalg for plansaker 49/08 Det faste utvalg for plansaker /09 Det faste utvalg for plansaker /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 59/17 Arkivsaknr.:07/1400 L.nr.: 2916/12 Saksb.: Kjell Olausen Rådmannens forslag til vedtak: Den innkomne søknaden avslås og kommunens vedtak i sakene 06/08 og 23/08,jfr. Fylkesmannes stadfesting av vedtakene i brev datert , opprettholdes da man ikke kan se at det i den innkomne søknaden fremkommer nye momenter som ikke tidligere er vurdert. Vedtaket begrunnes med at det her ikke er gjenoppstarting av tidligere mekanisk virksomhet slik det fremkommer i søknaden da angjeldende område tidligere har vært benyttet til betongvareproduksjon. Det vises også til de klare konklusjoner som fremkommer i høringen fra Fylkesmannen i Østfold hvor det heter at Fylkesmannen ikke kan gi aksept til at det gis dispensasjon. Østfold fylkeskommune tilrår at det ikke gis dispensasjon av ny næring i LNF-området før dette er vurdert og fremgår i en helhetlig plan for området. Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens 28. I medhold av samme lovs 29 settes klagefristen til 3 uker fra mottatt varsel om vedtak. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Søknad vedrørende dispensasjon fra adv. Birger Moxness datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold datert Uttalelse fra Østfold fylkeskommune v/planseksjonen og Fylkeskonservatoren datert

22 Sak 28/12 Merknad fra Janne og Lars Langbråten datert mottatt hos oss Særutskrift sakene 05/08 datert Klage fra tiltakshaver v/adv. Birger Moxness datert Særutskrift sak 23/08 datert Fylkesmannens brev datert I brev datert søker adv. Birger Moxness på vegne av Magne Stensrud om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fra LNF formål til bruk av området til industri og verksted. Det anføres i søknaden at det søkes konkret om gjenoppstarting av mekanisk verksted. For øvrig inneholder søknaden en historisk utredning om området bruk fra 50-tallet og fremover. I klagebrevet fra adv Moxness anføres det i pkt.3.1 at Eidsberg kommune ga tillatelse til virksomhet knyttet til bildemontering i 2006, men at denne senere ble opphevet av Fylkesmannen. Som en kommentar til dette så var situasjonen slik at Hovedutvalg for Miljø og Teknikk godkjente en slik søknad i 2006, men med klar anførsel om klageadgang i medhold av Forvaltningslovens 28. Dette ble søker Magne Stensrud gjort kjent med, og han ble også gjort kjent med at vedtaket ikke hadde gyldighet før klagefrist og eventuell klagebehandling var ferdig utført. Det ble mottatt klage på vedtaket. Kommunen oppretthold sitt godkjenningsvedtak, men dette vedtaket ble opphevet av Fylkesmannen da søknaden ikke skulle behandles som bruksendring men som formålsendring av plandelen i kommuneplanen. Det ble deretter søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fra LNFområde (Landbruk-, Natur- og Friluftsområde) til næringsområde. Slik søknad ble behandlet første gang i Det faste utvalg for plansaker i møte den sak 28/07. Planutvalget valgte å vedta å utsette behandlingen i påvente av rullering av kommuneplanen. Vedtaket ble påklaget i brev datert , og ny behandling i det faste utvalg for plansaker fant sted den sak 30/07. Vedtaket ble opprettholdt og saken sendt Fylkesmannen til avgjørelse. Fylkesmannen opphevet vedtaket i brev datert da en slik søknad ikke kunne utsettes, men måtte få sin avklaring og vedtak. Ny behandling av saken var i det faste utvalg for plansaker i møte den sak 06/08 hvor planutvalget avslo søknaden. Vedtaket ble påklaget i brev datert , og klagen ble behandlet på nytt i det faste utvalg for plansaker den sak 23/08 hvor klagen ble avvist. Saken ble deretter sendt Fylkesmannen til avgjørelse, og i brev datert godkjenner Fylkesmannen kommunens avslag på dispensasjonssøknaden. Avslaget var med dette endelig stadfestet og innbærer i sin form at all eventuell næringsvirksomhet på området må opphøre og at området ryddes.

23 Sak 28/12 RÅDMANNENS MERKNADER: Som det fremgår av ovenstående historikk knyttet til tidligere dispensasjonssak, så er kommunens avslag på søknaden endelig. Det ligger i forutsetningene til vedtaket at eiendommen vil bli vurdert i en helhetlig plansammenheng i samband med rullering av kommuneplanen. Slikt arbeid er pr. dato ikke vedtatt igangsatt. Likevel kan en slik sak tas opp til ny behandling dersom det i perioden siden vedtaket ble fattet har dukket opp nye momenter av vesentlig art. I søknaden anføres det i punkt 3 at det siden 1991 har vært drevet lovlig mekanisk verksted på eiendommen ved Tom Larsen. Dette medfører riktighet, og denne virksomheten er lovlig på fordi det på den eiendommen og i denne bygningen har vært igangværende virksomhet i alle år, også før Eidsberg kommune fikk sin første kommuneplan. Dette medfører imidlertid ikke som konsekvens at andre virksomheter kan starte opp i området med ny alternativ næring i lokaler som ikke har vært i drift over flere år, jfr. tidligere saksutredninger og vedtak. Avslutningsvis i søknaden heter det at det uansett innenfor LNF-områder kan tillates spredt bebyggelse og næringsvirksomhet, jfr Fra vår side vil vi bemerke at dette er en feil tolking av bestemmelsene i denne pgrf. som omhandler Arealformål i kommuneplanens arealdel. I denne lovteksten står det hvilke arealformål som kan legges i kommuneplanens arealdel, noe som vi i alle tidligere saksutredninger har presiserer skal være en del av diskusjonen under arbeidet med rullering av kommuneplanen. Hva resultatet at den politiske behandling av kommuneplanen blir kan følgelig ikke forskutteres i nåværende dispensasjonssak. Frem til denne foreligger skal kommunen forholde seg til nåværende godkjente plan. I søknadens punkt 1 fremkommer det fra søkers side argumentasjon for at dispensasjon skal gis med henvisning til at dette omhandler dispensasjon for bruk av eiendommen til industri med argumentasjon Gjenoppstarting av mekanisk verksted. Fra vår side tolker vi det slik at det som nå fremlegges i søknaden og som skal vektlegges og legges til grunn som nye momenter i saken er at man fra søkers side hevder at dette kun er gjenoppstarting av mekanisk verksted. Slik vi kjenner bedriften har omsøkte eiendom vært benyttet til betongvareproduksjon og ikke mekanisk verksted slik det hevdes i søknaden. Det kan således ikke hevdes at dette er en gjenoppstart av tidligere virksomhet, og vi kan derfor ikke se at det i søknaden fremkommer nye momenter som ikke er vurdert i tidligere saksutredninger. I medhold av plan- og bygningslovens 19-1 skal regionale og statlige myndigheter, hvis saksområder blir direkte berørt, ha mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav. Søknaden ble i medhold av dette oversendt Fylkesmannen og Østfold fylkeskommune den og med orientering til adv. Birger Moxness og berørte naboer. Det foreligger svar fra Fylkesmannen i Østfold datert hvor det konkluderes med følgende: Fylkesmannens miljøvernavdeling kan ikke gi sin aksept til en dispensasjon.

24 Sak 28/12 Fylkesmannen sier i sin innledning at man ikke kan se at det foreligger begrunnelse eller andre forhold i oversendte dispensasjonssøknad som er av en slik karakter at Fylkesmannen vil endre konklusjonen fra uttalelsen fra Videre foreligger det svar fra Østfold fylkeskommune datert hvor det konkluderes med følgende: Planseksjonen tilrår at det ikke gis dispensasjon for oppstart av ny næring i LNFområdet på gnr.69 bnr.17. Forhold som er nevnt innledningsvis bør vurderes i en helhetlig plansammenheng slik at formål/funksjon kan vurderes på bred bakgrunn og med bred medvirkning. Fylkeskonservatoren har i sin uttalelse sammenfallende syn som fylkeskommunens anbefaling om en vurdering i en overordnet helhetlig planvurdering. Denne konklusjonen er i samsvar med tidligere uttalelser og anbefalinger. Videre foreligger det en uttalelse fra nabo Janne og Lars Langbråten som er adressert til tiltakshavers advokat og med gjenpart til kommunen. Det er ikke mottatt kommentarer til dette fra adv. Moxness. Vår vurdering av klagen/ merknaden fra Langbråten er at denne også føyer seg inn i tidligere uttalelser og vedtak om at en utvikling på omsøkte eiendom må vurderes i en helhetlig plansammenheng med bred brukermedvirkning. KONKLUSJON: Sett ut fra ovenstående utredning, samt med henvisning til uttalelser fra Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune og nabo Janne og Lars Langbråten, kan vi ikke se at det fremkommer nye momenter til saken som ikke tidligere er vurdert ved flere anledninger og vedtak. Vi vil derfor anbefale at tidligere vedtak i sakene 06/08 og 23/08 opprettholdes. Begrunnelse for vår anbefaling er at vi ikke kan se at det her er fremmet nye vesentlige momenter som kan vektlegges med henvisning til gjenoppstart av mekanisk verksted da omsøkte område tidligere fra starten på 50-tallet til nedlegging tidlig på 90-tallet har vært benyttet til betongvareproduksjon. Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens 28.

25 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 29/ FYLKESVEI FORSLAG TIL ENDRET TRASE FRA E18 TIL NORTURA. Saknr. Politisk behandling Møtedato 15/09 Hovedutvalg for miljø og teknikk /09 Det faste utvalg for plansaker / Det faste utvalg for plansaker 29/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk / Formannskapet Arkivkode:Q13 Arkivsaknr.:07/882 L.nr.: 3023/12 Saksb.: Kjell Olausen Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk anser det som nødvendig å igangsette et planarbeid med sikte på å utarbeide en reguleringsplan for omlegging/utbedring av Fv700 Sloraveien fra nåværende E18 og frem til Nortura. Det forutsettes at administrasjonen utarbeider et forprosjekt etter alternativ 1 og 3 parallelt med at KU for området utarbeides da denne skal inneholde en konsekvensanalyse for trafikksituasjonen. Forprosjektet skal i tillegg til en utredning knyttet til trasevalgene også inneholde et kostnadsoverslag og forslag til regulering, finansiering og kostnadsfordeling. Forprosjektet fremmes for behandling straks etter at KU konsekvensutredningen foreligger og er vedtatt. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Brev til Statens vegvesen datert Referat fra møte med fylkeskommune og veimyndighet den vedlagt traseforslag og kostnadsvurdering. Brev fra Statens vegvesen datert Særutskrift det faste utvalg for plansaker sak 11/09 datert Særutskrift hovedutvalg miljø og teknikk sak 15/09 datert Referat fra åpent møte den Kartutsnitt anbefalt trase i sak 11/09 Kartutsnitt alternative traseer

26 Sak 29/12 I forbindelse med vurdering knyttet til utbygging og øket trafikk til Nortura Hærland ble det i 2008 vurdert og fremlagt forslag til utbedring, eventuelt omlegging av Fv 700 Sloraveien fra E18 til bedriften. Oppstarten av prosjektet ble utført gjennom en henvendelse fra Eidsberg kommune til Statens vegvesen i brev datert Som en oppfølging av dette ble det avholdt et møte mellom Eidsberg kommune, Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune v/samferdselskomiteen. Et hovedtema under møtet var omfang og finansiering av prosjektet. Eidsberg kommune utarbeidet deretter i samarbeid med Statens vegvesen forslag til trasevalg og kostnadsoverslag for 3 alternative trasevalg. Det ble utarbeidet skisseutkast for alternative traseer som ble fremlagt til politisk behandling, først i det faste utvalg for plansaker i møte den sak 11/09 og deretter i hovedutvalg for miljø og teknikk i møte den sak 15/09. Begge utvalgene anså at det fremlagte forslag til trase benevnt 3B2 kunne legges til grunn for videre planprosess, jfr. vedlagte kartutsnitt. Det ble avhold et åpent møte med berørte oppsittere den hvor det ble orientert om prosjektet og de alternativer som forelå knyttet til mulige traseer. Referat fra dette møtet vedlegges til orientering. Det ble deretter i kommunal regi utarbeidet et foreløpig reguleringsplanutkast i kommunal regi, og forslaget ble akseptert av Statens vegvesen i brev datert I tillegg har det også vært avholdt et møte den mellom kommunen, statens vegvesen og leder for samferdselskomite i Østfold fylkekommune med sikte på å drøfte mulige finansieringsmuligheter for et slikt veiarbeid. Imidlertid ble prosjektet deretter lagt på vent da det på det tidspunktet knyttet seg stor usikkerhet til bedriftens fremtidige utvikling i Hærland. Nå er det fattet vedtak om omfattende utvikling på Nortura Hærland, både med ny skjæreavdeling og nytt slakteri, noe som vil medføre vesentlig økning av trafikk og aktivitet ved bedriften. Spørsmål knyttet ny veitrase er derfor igjen høyst aktuell og må tas opp til ny drøfting. RÅDMANNENS MERKNADER: Årsaken til kommunens initiativ i 2008 var knyttet til 2 formål, trafikksituasjonen fra E18 til bedriften og trafikksikkerhet ved Hærland skole og situasjonen for skolebarn som ferdes langs Sloraveien/ Fv700. Det anføres at det er bygget en gang- og sykkelvei fra skolen og frem til bedriften/mellebyveien, men barna føler en viss utrygghet med store trailere som kjører på veien samt at det er en stor utfordring knyttet til kryssløsningen Sloraveien/Mellebyveien. I referatet fra samarbeidsmøte den ble finansieringen av en omlegging drøftet. Det er en kjensgjerning at vegen er fylkesvei og i den forstand er et ansvar som tilligger Østfold fylkeskommune/statens vegvesen, men det ble den gang opplyst at denne vegen ikke var prioritert i budsjettsammenheng, men man var villig