Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Advertisement


Advertisement
Like dokumenter
SMS SEND MELDING STRAKS

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

MMS - MOBIL MED SMIL :-)

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Andre smerter, spesifiser:

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Mobbeundersøkelse - Norge

MOBILTELEFONEN. En ressurs eller et problem i skolen? En lærerundersøkelse

Ungdom og kredittkort

Årets nysgjerrigper 2009

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Skoleundersøkelse om mobbing

Vedlegg: Spørreundersøkelse

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

En undersøkelse om ungdommers forhold til paracetamol

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Alle kan snakke med alle!

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Skriftlig innlevering

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Trivselsundersøkelsene

Innhold. Bilder 3 Kjendisbidrag 6 Mediaoppslag 8 Brev fra Erik Solheim 13

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Vibeke Molandsveen 21. november Erfaringer med bruk av KIKORA

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

som har søsken med ADHD

Til deg som bor i fosterhjem år

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.

Elevundersøkelen ( >)

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar.

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Jentene er mest hjemme

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

Oppsummering av Elevundersøkelsen 2010

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -


Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Fravær pa Horten viderega ende skole

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel ,7.

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

Fester og høytid i Norge -bursdag

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord)

Særemne SMS-språk. Av Camilla Hofstad og Andreas Lien

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

La læreren være lærer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene

Seksualisert mobbing på nett

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Foreldreundersøkelsen

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

De unges sosiale verden

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

Friskere liv med forebygging

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

Program for kvelden Presentasjon av Lura skole v rektor, Presentasjon av Two teachers Pause, les og tenk, Two Teachers. Presentasjon av FAU:

Elevundersøkelsen spørsmål trinn

Interesse for høyere utdanning og NTNU

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Teleinformasjonssystem for løpende innsamling, behandling og utbredelse av materiale til spesialpedagogisk lærerundervisning

Antall av Hvilket trinn går du på?

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Advertisement
Transkript:

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as

INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5 1.3 Bruk av SMS...6 2. SMS-AVHENGIGHET?...9 3. SMS i SKOLEN...11 4. HVA ER DET MED SMS?...13 5. HOVEDFUNN...15 VEDLEGG: Spørreskjema 2

INNLEDNING Denne studien ble gjennomført på Utdanningsmessen i Trondheim 17.-19. januar 2002. Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU var representert med prosjektet Mobil ungdomskultur ved førsteamanuensis Berit Skog. Besøkende på NTNUs stand deltok i en spørreundersøkelse på web, der de fikk anledning til å fylle ut et spørreskjema om deres bruk av SMS (Short Message System) med mobiltelefon. Denne rapporten presenterer ungdoms bruk av SMS, med fokus på tre områder. Kapittel 1 presenterer ungdoms generelle bruk av SMS, hvor mange SMS-meldinger de sender per dag og hvorfor de bruker SMS. Kapittel 2 tar opp spørsmålet om SMS-avhengighet, om ungdom opplever at deres bruk av SMS har positive og negative konsekvenser. Kapittel 3 setter fokus på bruk av SMS i skolen; om elevene benytter SMS i kommunikasjon med medelever og lærere om skolearbeid og i hvilken grad elevene har erfart at lærere tar i bruk SMS som en del av undervisningen. Avslutningsvis, i kapittel 4, presenteres ungdommenes egne kommentarer til hvorfor de bruker SMS. 05.02.2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as 3

1. UNGDOM OG SMS 1.1 Bakgrunn I alt 340 ungdommer har deltatt i studien Ungdom og SMS. Det er flere jenter enn gutter som har deltatt i studien, henholdsvis 55 prosent og 44 prosent. Tabell 1.1 Kjønn. Frekvens og prosent. Frekvens Prosent Jente 188 55,3 Gutt 151 44,4 Ubesvart 1 0,3 Total 340 100 23 % 26 % 23 % 16 % 9 % 3 % 12-15 år 16-17 år 18 år 19-21 år 22-25 år 26 og eldre Figur 1.1 Aldersgrupper. Prosent (N=340). I alt 16 prosent av utvalget er i alderen12 til 15 år, 23 prosent er i alderen 16 til17 år, 26 prosent er 18-åringer og 23 prosent er i alderen 19 til 21. 9 prosent er i alderen 22 til 25 og 3 prosent av utvalget er ungdom som er 26 år og eldre. 4

1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon? Hva er viktig for ungdom med det å ha mobiltelefon? Figuren nedenfor presenterer hva ungdom oppgir som svært viktig ved det å ha mobiltelefon. 71 % 56 % 55 % 5 % 1 % Snakke m ed venner Være lett å få tak i Sende tekstm eldinger Spille C hatte Figur 1.2 Hva er svært viktig for ungdom med det å ha mobiltelefon? Prosent (N=340). Det å være lett tå få tak i oppgis som svært viktig av i alt 71 prosent av ungdommene i utvalget. 56 prosent mener det er svært viktig å snakke med venner og 55 prosent mener det er svært viktig å sende tekstmeldinger. Kun 5 prosent av ungdom synes det er svært viktig å spille og kun 1 prosent oppgir at det er svært viktig å chatte. 73 % 68 % 59 % 62 % 53 % 48 % Jenter Gutter 1 % 7 % 0 3 % Snakke med venner Være lett å få tak i Sende tekstmeldinger Spille Chatte Figur 1.3 Hva er svært viktig for ungdom med det å ha mobiltelefon, etter kjønn. Prosent (N=188J/151G). Jenter oppgir i større grad enn gutter at det er viktig å sende tekstmeldinger, snakke med venner og være lett å få tak i. Gutter er noe mer interessert i å spille og chatte enn det jenter er. 5

Figuren nedenfor viser en oversikt over andel ungdom som mener det er svært viktig å sende tekstmeldinger etter alder. 66 % 59 % 49 % 51 % 52 % 12-15 år 16-17 år 18 år 19-21 år 22-25 år Figur 1.4 Andel ungdom som mener det er svært viktig å sende tekstmeldinger, etter alder. Prosent (N=326). De yngste ungdommene oppgir at det er viktigere å sende tekstmeldinger enn det eldre ungdommer gir uttrykk for. 66 prosent av ungdom i alderen 12 til 15 mener det er svært viktig å sende tekstmeldinger og 59 prosent i alderen 16 til 17 år mener dette er svært viktig. Interessen for å sende tekstmeldinger er ikke like viktig for ungdom som er 18 år og eldre. 1.3 Bruk av SMS Figuren nedenfor viser fordeling over hvor mange SMS-meldinger ungdom sender per dag. 48 % 28 % 11 % 9 % 2 % 2 % 1 % 1til5 6til10 11til15 16til20 21til25 26til30 31ti 50 Figur 1.5 Antall SMS ungdom sender per dag. Prosent (N=323). Nær halvparten av ungdom i utvalget, 48 prosent, sender mellom 1 til 5 SMS-meldinger per dag. I alt 28 prosent sender mellom 6 til 10 SMS per dag, 11 prosent sender 11 til 15 SMS per dag og 9 prosent sender 16 til 20 SMS per dag. Det er 2 prosent av utvalget 6

som sender 21 til 25 SMS, 2 prosent som sender 26 til 30 SMS og 1 prosent som sender mellom 31 og 50 SMS per dag. Videre analyser viser at jenter sender flere SMS-meldinger enn gutter. Se figuren nedenfor. 56 % 39 % 34 % 25 % Jente Gutt 11 %11 % 11 % 6 % 3 % 1 % 2 %2 % 1 % 1til5 6til10 11til15 16til20 21til25 26til30 31til50 Figur 1.6 Antall SMS ungdom sender per dag, etter kjønn. Prosent (N=188J/151G). Hvorfor sender ungdom SMS? Hva er det med SMS som gjør dette til en så populær kommunikasjonsform for ungdom? Figuren under viser hva ungdom prioriterer som viktig med å sende SMS. Gjøre avtale med venner 95 % Sende beskjeder 85 % Billigere enn å ringe 59 % Gjøre avtale med foreldre Flørte 41 % 45 % Lettere å uttrykke følelser 34 % Snakke/diskutere 28 % Figur 1.7 Faktorer som er viktig for at ungdom sender SMS. Prosent (N=340). Det å gjøre avtale med venner er viktig for i alt 95 prosent av ungdom. Muligheten for å sende beskjeder er viktig for 85 prosent. 59 prosent oppgir at de sender SMS på grunn av at det er billigere enn å ringe. 45 prosent oppgir at det å gjøre avtaler med foreldre er viktig, 41 prosent oppgir at det er viktig å flørte og 34 prosent oppgir at det er lettere å uttrykke følelser med SMS. 28 prosent mener det er viktig å sende SMS for å kunne snakke /diskutere. 7

Figuren nedenfor viser hva jenter og gutter prioriterer som viktig med SMS. Lettere å uttrykke følelser Billigere enn å ringe Gjøre avtale med foreldre Snakke/diskutere Flørte Sende beskjeder Gjøre avtale med venner 31 % 36 % 44 % 40 % 50 % 30 % 27 % 46 % 37 % 70 % 84 % 86 % 94 % 95 % Gutter Jenter Figur 1.8 Faktorer som er viktig for at ungdom sender SMS, etter kjønn. Prosent (N=151/188). Jenter er mer opptatt av å bruke SMS på grunn av at det er billigere enn å ringe, at de kan gjøre avtaler med foreldre og at det er lettere å uttrykke følelser med SMS. Gutter er noe mer opptatt av bruke SMS for å flørte og snakke/diskutere. 8

2. SMS-AVHENGIGHET? I alt 33 prosent av ungdom mener de er avhengig av å sende SMS-meldinger med mobiltelefon, mens 64 prosent mener de ikke er avhengig av dette. 59 % 71 % 40 % 25 % Ja Nei Jenter Gutter Figur 1.9 Vil du si at du er avhengig av å sende SMS-meldinger med mobiltelefon daglig, etter kjønn. Prosent ( 188J/151G). Jenter oppgir i større grad enn gutter at de er avhengig av å sende SMS-meldinger med mobiltelefon daglig. 40 prosent av jentene mener de avhengig av å sende SMSmeldinger sammenlignet med 25 prosent av guttene. Har bruken av SMS noen konsekvenser for ungdom? Er det slik at bruken av SMS har gjort ungdom mer sosial eller opplever de at de har blitt mindre sosial? Jeg er mer oppdatert om "det som skjer" pga. SMS 42 % 55 % Jeg har fått flere venner med bruken av SMS Jeg legger meg ofte for sent på kvelden pga.sms Jeg kjenner noen som har droppet lekser pga. SMS Jeg kjenner noen som har skulket skolen pga. SMS Jeg bruker mindre tid på andre fritidsaktiviteter pga. SMS 5 % 4 % 10 % 23 % 33 % 64 % 75 % 87 % 92 % 92 % Nei Ja Figur 1.10 Konsekvenser på grunn av bruken av SMS. Prosent (N= 340). 9

Over halvparten av ungdom føler seg mer oppdatert om det som skjer på grunn av SMS. 55 prosent oppgir dette. I alt 33 prosent mener de har fått flere venner med bruken av SMS. Av mer negative konsekvenser er det 23 prosent som mener de ofte legger seg sent på kvelden på grunn av SMS. I forhold til skole er det 10 prosent som oppgir at de kjenner noen som har droppet lekser på grunn av SMS og 5 prosent oppgir at de kjenner noen som har skulket skolen på grunn av SMS. Kun 4 prosent av ungdom mener de bruker mindre tid på andre fritidsaktiviteter på grunn av SMS, mens 92 prosent av ungdom ikke er enig i denne påstanden. Jeg bruker mindre tid på andre fritidsaktiviteter pga. SMS Jeg er mer oppdatert om "det som skjer" pga. SMS 6 % 2 % 52 % 58 % Jeg kjenner noen som har skulket skolen pga. SMS Jeg kjenner noen som har droppet lekser pga. SMS Jeg legger meg ofte for sent på kvelden pga.sms Jeg har fått flere venner med bruken av SMS 2 % 8 % 11 % 10 % 17 % 27 % 31 % 35 % Gutter Jenter Figur 1.11 Konsekvenser på grunn av bruken av SMS, etter kjønn. Prosent (N= 151G/188J)). Jenter oppgir i noe større grad enn gutter at de er mer oppdatert på det som skjer, at de har fått flere venner og ofte legger seg for sent på kvelden på grunn av SMS. Gutter oppgir i noe større grad enn jentene at de bruker mindre tid på andre fritidsaktiviteter på grunn av SMS og at de kjenner noen som har droppet lekser og skulket skolen på grunn av SMS. 10

3. SMS I SKOLEN Hvor utbredt er bruken av SMS i skolesammenheng? Figuren nedenfor presenterer hvor utbredt det er å benytte SMS i skolen, for å kommunisere med lærere og medelever om skolearbeid og fravær. medelever om lekser 56 % medelever om fravær 43 % medelever om timeplan 34 % lærer om fravær lærer om lekser lærer om timeplan 3 % 2 % 6 % Figur 1.12 Ungdoms bruk av SMS i skolesammenheng. Prosent (N=340). SMS blir hovedsakelig benyttet for å kommunisere med medelever om skolearbeid. I alt 56 prosent benytter SMS for å sende beskjed til medelever om lekser, 43 prosent for å sende beskjed om fravær og 34 prosent for å sende beskjed til medelever om timeplan. Det er de færreste som benytter SMS for å kommunisere med lærerne. 6 prosent av ungdom benytter SMS for å sende beskjed til lærer om fravær, 3 prosent for å sende beskjed om lekser og 2 prosent for å sende beskjed til lærer om timeplan. medelever om fravær 33 % 51 % medelever om timeplan medelever om lekser lærer om fravær lærer om timeplan lærer om lekser 4 % 3 % 1 % 4 % 2 % 7 % 29 % 37 % 51 % 59 % Gutter Jenter Figur 1.13 Ungdoms bruk av SMS i skolesammenheng, etter kjønn. Prosent (N=151G/188J). 11

Jenter benytter SMS i større grad enn gutter til å sende beskjeder til medelever om fravær, lekser og timeplan. Gutter kommuniserer i noe større grad enn jenter med lærerne via SMS. Bruker noen av lærerne overhodet SMS som et verktøy i undervisningen? 3 % 6 % Ubesvart Ja Nei 91 % Figur 1.14 Bruker noen av lærerne SMS i undervisningen? Prosent (N=340). Denne undersøkelsen viser at i alt 6 prosent av ungdom oppgir at noen av lærerne bruker SMS i undervisningen, mens 91 prosent oppgir at lærerne ikke bruker dette. Har SMS-forkortelser innflytelse på ungdoms skriftspråk generelt og vil bruken av slike forkortelser påvirke ungdom i skolearbeidet? Figuren nedenfor viser fordeling over andelen jenter og gutter som har benyttet og ikke benyttet SMS-forkortelser i skolearbeidet. 77 % 79 % 21 % 19 % Ja Nei Jenter Gutter Figur 1.15 Har du noen gang brukt SMS-forkortelser i skolearbeidet (for å svare på oppgaver, i stiler o.l), etter kjønn. Prosent (N=151G/188J). 21 prosent av jentene og 19 prosent av guttene oppgir at de har brukt SMS-forkortelser i skolearbeidet, for å svare på oppgaver, i stiler og lignende. Henholdsvis 77 prosent av jentene og 79 prosent av guttene sier de ikke har brukt SMS-forkortelser i skolearbeidet. 12

4. HVA ER DET MED SMS? Små meldinger som har stor betydning. Dette er hva en av ungdommene uttrykker om betydningen av SMS. Denne delen presenterer hva som oppleves som viktig med SMS, beskrevet gjennom sitater fra ungdom. Avtaler, beskjeder Flere ungdommer trekker frem at SMS er viktig for å sende beskjeder og gjøre avtaler. Følgende oppgis som viktig med SMS: Gjøre avtaler og gi beskjeder. At man er tilgjengelig. At man er lett å få tak i. Å være tilgjengelig hvis noe skjer. Sende viktige beskjeder raskt og enkelt. Enkelt å formidle en beskjed til mange på en gang. Det er en enkel måte å holde kontakt på, lett å avtale møter, fester og lignende, billig og rask kontaktmetode. Muligheten for å holde kontakten med venner oppgis også som sentralt av mange ungsommer: Å holde kontakten med venner Det å ha muligheten til å kontakte venner og andre på en enkel og effektiv måte. Å holde kontakten med folk som bor langt unna For noen ungdommer har SMS en annen sentral betydning: Det som er viktigst med SMS er at de som er hørselshemmet kan sende SMS når de er borte fra teksttelefon... Kjapp, trygt og billig En ungdom bruker betegnelsen kjapp, trygt og billig for å beskrive hvorfor SMS er så viktig. Andre betegnelser som benyttes er; Billig og lettvint Det er billigere enn å ringe. Du får gjort ting raskere. 13

Man holder seg oppdatert for en billig penge. Jeg mener det er en fin måte å kommunisere med andre mennesker på. Lett og billig å sende korte beskjeder. Kan raskt endre avtaler eller lage avtaler med venner og foreldre. Følelser Det er lettere å uttrykke følelser er noe som oppgis som et viktig aspekt ved det å sende SMS-meldinger. Ungdom opplever gjerne at det er lettere å være intim og fortrolig gjennom SMS-meldinger fremfor personlig direkte kontakt. Enklere å si ting som man egentlig ikke tørr å si face to face. Du er mer tilgjengelig og blir oppdatert. Flørting med dama å snakke m venner. Det er lurt å sende korte beskjeder, gjøre avtaler o.l. Fungerer også bra når det gjelder kjærlighetserklæringer i langdistanseforhold!. SMS i skolen Noen få ungdommer trekker også frem bruken av SMS i skolen som en viktig begrunnelse for bruk av SMS. Det er viktig å kunne informere om fravær, forandringer i planer o.l. Jeg synes det er realt å sende SMS fordi at viss jeg skal sende SMS i timen så trenger jeg ikke å snakke, fordi da hører læreren meg.... SMS-avhengighet Noen ungdom trekker også frem negative konsekvenser ved bruk av SMS. SMS er en trussel mot privatlivet, folk blir asosiale. Jeg kvittet meg med mobilen på nyttårsaften fordi jeg hadde gått lei. Hadde den helt opp i halsen (ikke bokstavelig men) og håper dette året vil bli mindre stressfylt. Det viktigste med SMS er kanskje at du holder kontakt med venner. 14

5. HOVEDFUNN En oppsummering av de mest sentrale hovedfunnene i denne studien presenteres punktvis nedenfor: UNGDOM OG SMS Ungdom har mobiltelefon først og fremst for å være lett å få tak i, deretter er det muligheten for å snakke med venner og sende tekstmeldinger som er viktig. De yngste ungdommene er mer enn andre opptatt av å sende tekstmeldinger. I alt 48 prosent av ungdom sender 1 til 5 SMS per dag, 28 prosent sender 5 til 10 SMS per dag og 20 prosent sender mellom 11 til 20 SMS per dag. Jenter sender SMSmeldinger enn gutter. Ungdom sender SMS for å gjøre avtaler med venner og for å sende beskjeder. Det at SMS er billigere enn å ringe oppgis også som et viktig argument. SMS-AVHENGIGHET? I alt 33 prosent av ungdom mener de er avhengig av å sende SMS-meldinger med mobiltelefon daglig. Jenter er i større grad avhengig av SMS enn det gutter er. SMS gjør at ungdom er mer oppdatert om det som skjer. Noen mener de har fått flere venner pga. SMS og noen sier de ofte legger seg sent på kvelden pga. SMS. SMS I SKOLEN Ungdom benytter SMS i skolesammenheng først og fremst for å kommunisere med medelever om lekser, timeplan og fravær. Et mindretall av ungdom, 6 prosent, benytter SMS for å sende beskjed til lærer om fravær, 3 prosent for å sende beskjed om lekser, 2 prosent for å sende beskjed til lærer om timeplan. I alt 6 prosent av ungdom oppgir at noen av lærerne bruker SMS i undervisningen. Noen ungdommer oppgir at de har brukt SMS-forkortelser i skolearbeidet (for å svare på oppgaver, i stiler o.l). Dette gjelder for 21 prosent av jentene og 19 prosent av guttene. SMS er viktig fordi man kan gi viktige beskjeder, og fortelle venner og kjæreste at jeg savner dem eller bryr meg om dem. 15

Ungdom og SMS Spørreskjema Er du jente eller gutt? Jente Gutt Hvor gammel er du? Hvorfor har du/vil du ha mobiltelefonen? Svært Litt viktig viktig Snakke med venner......... Være lett å få tak i......... Sende tekstmeldinger......... Spille......... Chatte......... Ikke viktig Hvor mange SMS sender du hver dag? Skriv inn: Hvor viktig er følgende for at du sender SMS? Viktig Ikke viktig Gjøre avtale med venner............ Sende beskjeder............ Flørte............ Snakke/diskutere............ Gjøre avtale med foreldre............ Billigere enn å ringe............ Lettere å uttrykke følelser............ 16

Bruker du SMS i skolesammenheng? Ja Nei medelever om lekser............ medelever om timeplan......... medelever om fravær.......... lærer om lekser............ lærer om timeplan............ lærer om fravær............ Har du noen gang brukt SMS-forkortelser i skolearbeidet (når du svarer på oppgaver, i stiler, o.l)? Ja Nei Bruker noen av lærerne SMS i undervisningen? Ja Nei Har bruken av SMS medført noe av følgende... Ja Nei Jeg har fått flere venner med bruken av sms............... Jeg legger meg ofte for sent på kvelden pga bruken av sms?...... Jeg kjenner noen som har droppet lekser pga bruken av sms...... Jeg kjenner noen som har skulket skolen pga bruken av sms?...... Jeg er mer orientert/oppdatert om det som skjer pga bruken av sms....... Jeg bruker mindre tid på fritidsaktiviteter pga bruken av sms?...... Vil du si at du er avhengig av å sende SMS-meldinger med mobiltelefon daglig? Ja Nei Hva mener du er viktigst med SMS: 17