Jenter og gutters hverdagsliv. Ann Christin Nilsen

Advertisement


Advertisement
Like dokumenter
Barns levekår og hverdagsliv i Agder

Barns levekår og hverdagsliv i Agder. Delrapport 2

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Barns levekår og hverdagsliv i Agder

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT)

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke Klassetrinn: trinn Antall: 2522 Svarprosent: 85

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

Fritid VGS. Organisert fritid, uorganisert fritid og mediebruk

Fritid U-skole. Organisert fritid, uorganisert fritid og mediebruk

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Nordisk konferanse AKTIV FRITID FOR ALLE

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

FDV årsmøte 2017 Grimstad, Arendal og Froland. 3. mars 2017

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

Muskelsyke i skolen Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Vedlegg til rapport Småbarn og medier Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Geovekst prosjekter i Agder. 20 August 2015

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

ARBEIDSRAPPORT M 1402 Guri Kaurstad, Helene Hoemsnes, Ingeborg Ulvund og Kari Bachmann

- 1 - Foreldreversjon

Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Ressurser U-skole. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ressurser VGS. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner

Ordførermøte Agder politidistrikt

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?

RPAQ. Spørreskjema om fysisk aktivitet den siste tida

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

UNGDATA Averøy kommune 2015

Midt i tenårene noen tall fra UNGdata

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Q1 Er du jente eller gutt? Sett bare ett kryss

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Fritidsaktiviteter. Jofrid Woie Cand.polit.psykologi. HABU-konferansen 24. og 25. nov. 2016

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Pårørendeundersøkelse i boliger. 1. Syns du at bruker blir behandlet med høflighet? Pårørendeundersøkelse i boliger :40 100% 90% 80%

Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem. Lyngdal kommunestyre Norman Udland - rådmann

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

Org.No: Metode: Kombinasjon av lokal tid i normal periode og en syvendedel regel i ekstrem periode. Dekningsområde.

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar.

REFERATER Ref. 07/13 Agder Sekretariat, protokoll fra fellesmøte kontrollutvalgsledere Ref. 08/13 Kommunerevisjonen Vest, protokoll fra

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

En presentasjon fra NOVA. Ungdataundersøkelsen - Hvordan er tilstanden i følge norsk ungdom?

Høringsinstanser pr

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Foreldre til muskelsyke i skolen 2015

«Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

REFERAT FRA STYREMØTE, FREDAG 24 APRIL KL 09:00 11:30 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND - FYLKESUTVALGSSALEN

Nord-Trøndelag

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

«Et friskere liv med forebygging»

Bosetting. Utvikling

Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla

Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

Årsberetning for Tekna Vest-Agder avdeling

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid

Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS.

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Andre smerter, spesifiser:

Prosjekt læring og mestring Knutepunkt Sørlandet. Fagdag rehabilitering Ingeborg Landén

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Advertisement
Transkript:

Jenter og gutters hverdagsliv Ann Christin Nilsen

Om undersøkelsen (1) Formål med undersøkelsen er få økt kunnskap om barns levekår og hverdagsliv i Agder Analysert langs dimensjonene å ha, å være og å elske Finansiert av Sørlandets kompetansefond, Aust-Agder kompetansefond og Senter for likestilling ved UiA

Om undersøkelsen (2) Spørreskjema til femte klassinger (ca 10 år) og deres foresatte Rekruttert fra til sammen 54 skoler i 12 forskjellige kommuner i Agder i to faser Datainnsamlingen foregikk i skoletiden Svarprosent fra barna på hhv 72 og 60 N=1360 barn og 806 foresatte

Kommunene Fase 1 (okt-des 2011) Kristiansand Lillesand Søgne Songdalen Vennesla Iveland Birkenes Fase 2 (jan-mars 2012) Arendal Grimstad Froland Mandal Lindesnes

Presentasjonen vil handle om Jenters og gutters «standardpakker» Jenters og gutters deltakelse i organiserte aktiviteter Jenters og gutters relasjoner Jenters og gutters «intellektuelle iver» Jenters og gutters arbeid hjemme Jenters og gutters tanker om fremtiden

Standardpakker For gutter For jenter

Gutters og jenters «standardpakker» Gutter Jenter Sykkel 98 Sykkel 99 Sovepose 94 Mobiltelefon 96 Mobiltelefon 93 Sovepose 93 Playstation 92 Skøyter 93 Langrennsski/turski 89 Kosebamser 91 Skøyter 88 Mer enn 15 bøker 89 Lego / byggesett 89 Langrennsski/turski 88 Gameboy/DS e.l. 84 Playstation 89 Mer enn 15 bøker 81 Gameboy/DS e.l. 84 MP3 spiller 76 MP3 spiller 84 Utkledningstøy 67 Kunstsaker 83 Kosebamser 58 Utkledningstøy 81 Kunstsaker 55 Lego 54

Hva gjør gutter og jenter i fritiden? Ballspill er mest vanlig blant guttene men også blant jentene I tillegg går ca en av tre jenter på dans eller turn

Jenters og gutters organiserte aktiviteter Gutter Jenter Ballspill* 66 Ballspill* 53 Speider 16 Dans/ballett/turn* 36 Individuelle spilletimer 13 Kor* 19 Friidrett 11 Individuelle spilletimer 15 Svømming 10 Ridning* 10 Kampsport* 8 Korps* 10 Korps* 6 Speider 10 Tennis/badminton 5 Svømming 9 Dans/ballett/turn* 5 Friidrett 7 Kunst og håndarbeid* 3 Teater* 7 Kor* 2 Kunst og håndarbeid* 6 Teater* 1 Kampsport* 3 Ridning* 1 Tennis/badminton 2

Jenters og gutters relasjoner 70 Hvem barna ofte går til med sine bekymringer 60 50 40 30 20 10 0 Mor Far Venner Gutter Jenter

Både gutter og jenter opplever å bli mobbet/plaget Andel gutter som har opplevd å bli mobbet/plaget Andel jenter som har opplevd å bli mobbet/plaget 49 % 9 % 42 % Mange ganger Noen ganger Aldri 46 % 8 % 46 % Mange ganger Noen ganger Aldri

Flere gutter enn jenter innrømmer å ha mobbet/plaget andre Andel gutter som har vært med på å mobbe/plage andre Andel jenter som har vært med på å mobbe/plage andre 1 % 1 % 27 % 72 % Aldri Noen ganger Mange ganger 15 % 84 % Aldri Noen ganger Mange ganger

Kjønn og skolearbeid

Gutter strever mest med å lese Andel gutter som synes det er vanskelig å lese Andel jenter som synes det er vanskelig å lese 5 % 3 % 17 % Sjelden 15 % Sjelden Noen ganger Noen ganger 78 % Ofte 82 % Ofte

å konsentrere seg* Andel gutter som strever med å konsentrere seg Andel jenter som strever med å konsentrere seg 6 % 10 % Sjelden Sjelden 50 % 40 % Noen ganger Ofte 49 % 45 % Noen ganger Ofte

og å skrive* Andel gutter som synes det er vanskelig å skrive Andel jenter som synes det er vanskelig å skrive 3 % 7 % Sjelden 12 % Sjelden 23 % Noen ganger Noen ganger 70 % Ofte 85 % Ofte

Jenter leser mest* Hvor ofte gutter leser bøker/blader Hvor ofte jenter leser bøker/blader 36 % 19 % Mindre enn en gang i måneden 1-3 ganger i måneden 43 % 8 % 17 % Mindre enn en gang i måneden 1-3 ganger i måneden 28 % 17 % 1-3 ganger i uka Oftere 32 % 1-3 ganger i uka Oftere

skriver mest*. Hvor ofte gutter skriver Hvor ofte jenter skriver Mindre enn en gang i måneden 5 % Mindre enn en gang i måneden 46 % 21 % 20 % 13 % 1-3 ganger i måneden 1-3 ganger i uka 60 % 13 % 22 % 1-3 ganger i måneden 1-3 ganger i uka Oftere Oftere

og gjør lekser oftest* Hvor ofte gutter gjør lekser Hvor ofte jenter gjør lekser 5 % 2 % 10 % Mindre enn en gang i måneden 1-3 ganger i måneden 2 % 1 % 10 % Mindre enn en gang i måneden 1-3 ganger i måneden 83 % 1-3 ganger i uka 87 % 1-3 ganger i uka Oftere Oftere

Gutters og jenters arbeid

Hvor mye husarbeid gjør gutter og jenter? 60 Andel gutter og jenter som gjør ulike typer husarbeid oftere enn tre dager i uka 50 40 30 20 Gutter Jenter 10 0 Lage mat* Vaske/rydde* Smøre matpakken* Gå på butikken*

Hvor mye omsorgsarbeid gjør gutter og jenter? 80 Andel gutter og jenter som gjør ulike omsorgsoppgaver oftere enn tre ganger i uka 70 60 50 40 30 Gutter Jenter 20 10 0 Passe dyr Passe søsken

«Hvor viktig er det hjemme hos deg at du hjelper til hjemme?*» Gutter Jenter 5 % Ikke viktig i det hele tatt 1 % Ikke viktig i det hele tatt 24 % 32 % Litt viktig 27 % 27 % Litt viktig Viktig Viktig 39 % 45 % Veldig viktig Veldig viktig1

Har foreldrene ulike sosialiseringsmål for gutter og jenter? 90 80 70 60 50 40 30 Barnet er gutt Barnet er jente 20 10 0 Ansvar Hardt arbeid Lydighet

Foreldrenes syn på viktigheten av å hjelpe til hjemme Barnet er gutt Barnet er jente 1 % 9 % Ikke viktig i det hele tatt Litt viktig 0 % 8 % Ikke viktig i det hele tatt Litt viktig 36 % 38 % 54 % Viktig 54 % Viktig Veldig viktig Veldig viktig

Hvordan er foreldrenes sysselsettingsstatus? 100 90 80 70 60 50 40 30 Fedre Mødre 20 10 0 Heltid Deltid Annet

Likevel er barnas arbeid likt uavhengig av foreldrenes sysselsettingsstatus Det ser m.a.o ikke ut som barna «fyller hull» når mor jobber fulltid eller etterligner mors evt merinnsats hjemme når hun jobber deltid

Hvordan forstå dette? Arbeidsdelingen i hjemmet har større innflytelse enn foreldrenes fordeling av ute/hjemme arbeid Kjønnsroller læres på andre arenaer enn hjemme (f.eks. i barnehage, skole) Barn tar del i et større samfunn der stereotype kjønnsroller formidler gjennom media og kulturelle praksiser

Hva med fremtiden? 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Gutter Jenter