Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Advertisement


Advertisement
Like dokumenter
Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

4 gode vaner. Kurs for leger i klinisk kommunikasjon

Kurs for leger i klinisk kommunikasjon. Tverrfaglig kurs i klinisk kommunikasjon

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Barn som pårørende fra lov til praksis

Forsøk med teambasert læring i modul 1. Arnstein Finset Studieplanseminar

Fire gode vaner som gir effektiv klinisk kommunikasjon

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Ungdommers opplevelser

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Konsultasjonen i allmennpraksis Fire gode vaner. Arnstein Finset Grunnkurs i allmennmedisin

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Nasjonalt Diabetesforum,

Gjennomføring av frisklivssamtalen

En guide for samtaler med pårørende

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob:

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Å hjelpe seg selv sammen med andre

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Kognitiv terapi. Arnstein Finset

Kunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU?

Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling

Barns behov for informasjon om egen diagnose

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Når en du er glad i får brystkreft

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Omsorgstretthet egenomsorg

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Hva betyr det å lære sammen?

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling Tlf

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Personorientert kommunikasjon med eldre utvikling av en forskningsbasert utdanningsplatform (COMHOME)

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Pårørendeskole vår 2015

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

"Den nødvendige samtalen"

KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Pårørendearbeid i rusfeltet

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

Pårørende som ressurs

Gode råd til foreldre og foresatte

Empowerment og Brukermedvirkning

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

«Jeg er ikke demens, jeg har demens»

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien?

Når barn er pårørende

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Gode råd til foreldre og foresatte

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Å lede klasser i læringsarbeidet

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Motiverende samtaler (MI)

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Aamodt Kompetanse. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Barn som pårørende fra lov til praksis

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

Lærings- og mestringskurs ved CFS/ME senteret OUS Aker

Advertisement
Transkript:

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet sykehus 1

Metode: Hva er fire gode vaner? Et konsept utviklet av Kaiser Permanente i USA Richard M. Frankel Testet ut i Norge i et stort prosjekt på Ahus Prosjektleder: Pål Gulbrandsen Samarbeid mellom Gulbrandsens gruppe på Ahus og vår gruppe 2

Trening i grupper 2 ledere og 4-7 deltakere i hver gruppe Rollespill der alle deltakere i løpet av kurset spiller helsepersonell el pasient/pårørende Deltakerne i rollespillene gis en kort innledende instruksjon hver for seg før hvert spill 3

Fire gode vaner Vane 1: Invester i begynnelsen Vane 2: Utforsk pasientperspektivet Vane 3: Vis empati Vane 4: Invester i avslutningen 4

Vane 1: Invester i begynnelsen Etablér god kontakt tidlig Få fram hva pasientens har på hjertet Planlegg konsultasjonen/ sykehusoppholdet/ dagen/ behandlingsplan sammen med pasienten Vanlig tidsbruk: 1-3 min 5

Etabler god kontakt Hils vennlig, si hvem du er til alle i rommet Om du er forsinket, beklag det kort uten å tvære det ut. Vis at du kjenner pasienten eller vet hvem han/hun er Vise til tidligere kontakt Hvordan har pasienten hatt det siden sist Etc. 6

Få fram hva pasienten har på hjertet Ved konsultasjoner i sykehus er agendaen ofte gitt (henvisning, kontroll etc.) Likevel bra å starte med åpne spørsmål: Nå er du inne på sykehuset for å..., men det er fint om du forteller meg med egne ord om... Lytt til pasienten uten å avbryte første utsagn, la ham/henne fortelle sin historie Oppmuntre pasienten til å si hva han/hun venter å få tatt opp i denne timen 7

Planlegg konsultasjonen sammen med pasienten Oppsummer og sjekk at du har forstått pasientens anliggende riktig Forklar hva du har tenkt å gjøre, planlegg sammen med pasienten Om du må prioritere noe og velge noe annet vekk, sjekk med pasienten at det er OK Har jeg forstått deg riktig når... er det viktigste for deg i dag, og... Jeg foreslår da at vi gjør... og..., og så tar vi ev....om vi rekker det. Er det OK? 8

Vane 2: Utforsk pasientperspektivet Utforsk pasientens forståelse Sjekk pasientens forventninger Få fram betydningen av sykdommen for dagliglivet Vanlig tidsbruk: 2-3 min OCHER 9

Utforsk pasientens forståelse Kartlegge symptomer som er viktige for pasienten Hvilke tanker og forestillinger har du selv om dette? Danne seg et inntrykk av hvordan pasienten oppfatter og forstår sykdommen Hva tror du det er som gir disse symptomene? Avdekke eventuelle skjulte agendaer Lytte etter hint og bekymringer Hva er det som du føler deg mest bekymret for når det gjelder dette? Hva mener kona/barna/etc.? 10 OCHER

Sjekk forventningene til deg Første gode vane handlet bl.a. om hva pasienten venter å få tatt opp i timen Her tenker vi mer på forventninger om hva som kan gjøres med sykdommen på kort sikt (forventninger til denne timen) og lang sikt Hva håpet du aller mest at jeg skulle kunne hjelpe deg med i dag? Hva tenker du om den undersøkelsen du skal gjennomføre... 11

Få fram betydningen for dagliglivet Sjekke ut følgene av sykdommen i dagliglivet Hvordan påvirker denne sykdommen/tilstanden dagliglivet ditt/arbeidet/familien? 12

De 4 F-ene i pasientperspektivet Forestillinger (det kognitive aspektet) Følelser (det emosjonelle aspektet) Forventninger Følger 13

Vane 3: Vis empati Vær åpen for pasientens følelser Gi tydelig utrykk for empati Vis empati også non-verbalt Vær oppmerksom på dine egne reaksjoner Tidsbruk vanskelig å estimere: Oftest svært kort, i enkelte tilfeller tar dette noe tid 14

Være åpen for pasientens følelser Være åpen for at det er lov å snakke om følelser Oppmuntre til å ta opp følelser når aktuelt Lytte etter verbale og nonverbale hint Eksempler på hint om at pasienten kan være redd: Usikkerhet - Jeg lurer veldig på hvordan det går Forbehold - Jo, det går vel i og for seg greit kanskje Metaforer - Jeg føler meg spent som en buestreng Gjentakelser - Som jeg sa, jeg har mye vondt i magen Hendelser - Faren min døde av kreft i magen 15

Hvordan svare på hint? 16 Når vi hører et hint, hvordan kan vi hjelpe pasienten til å sette mer tydelige ord på hintet? En åpenbar mulighet (jfr. vane 2): et direkte, åpent spørsmål: Hva er du mest bekymret for? Direkte spørsmål er noen ganger viktig, men kan av og til gjøre at pasienten trekker seg Fasiliterende kommunikasjon kan noen ganger være nødvendig OCHER

Utnytt muligheten til å uttrykke empati - minst en gang Anerkjennelse Speiling Påpekning Legitimering Støtte Partnerskap Ros Nei, dette kan ikke være greit for deg Fortvilet og redd, sier du. Jeg ser at du blir berørt av dette Det er svært forståelig at.. Dette vil jeg gjerne hjelpe deg med La oss se om vi sammen.. Jeg er imponert over måten du mestrer dette 17

Vær oppmerksom på dine egne reaksjoner Mange kliniske situasjoner berører oss emosjonelt Hva gjør vi med det? Ytterpunkt 1: Vi ignorerer det Ytterpunkt 2: Vi overveldes av det Begge disse ytterpunktene øker risikoen for utbrenthet 18

Vane 4: Invester i avslutningen Gi diagnostisk og annen relevant informasjon Fremme læring og mestring Involvér pasienten i beslutninger og til ansvar for egen helse Avslutt og sjekk ut på en ryddig måte Vanlig tidsbruk: 5-8 min OCHER 19

Gi diagnostikk og annen relevant informasjon Formulér en diagnose og gi informasjon med utgangspunkt i det du vet om pasientens egen forståelse Forklar tydelig, bruk lite sjargong Gi tid til å fordøye informasjonen Sjekk at pasienten har forstått 20

Fremme læring og mestring Gjør pasientens egne ressurser, mestring, motivasjon og atferdsendringer til temaer Sjekk hva som påvirker plager og livssituasjon Negativt Positivt Motiver pasienten til livsstilsendringer Få fram pasientens egen forståelse om hva som kan gjøres Fokus på ressurser: på muligheter mer enn begrensninger fokus på hva pasienten kan gjøre selv fremme mestring hos pasienten 21

Involvér pasienten i beslutninger Diskuter mål for behandling Diskuter muligheter og lytt til pasientens preferanser Vurder pasientens evne til og motivasjon for å gjennomføre behandling Er behandlingen akseptabel for pasienten? Er det barrierer for gjennomføring? Sett grenser for hva som er realistisk 22

Avslutt og sjekk ut på en ryddig måte Oppsummere hovedpunktene i samtalen Sjekke om pasienten har flere spørsmål Er det noe mer du lurer på? Evaluere samtalen Hvordan har dette vært, synes du? Ha en klar plan for oppfølging Vennlig avslutning Hyggelig å treffe deg. Lykke til! Takk for nå. OCHER 23