Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU
Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere jobb og barn Mindre oppmerksomhet om barns perspektiver Hvordan opplever barn å ha både en mor og far som jobber?
I debattene om tidsklemma blir barn ofte fremstilt som offer for foreldres tidsklemme?
Tid har sterk symbolverdi i arbeid og familie, Tid er penger, tid er kjærlighet Mye tid på jobb kan være et symbol på en dyktig, ambisiøs og målrettet person som prioriterer karrieren..men det kan også symbolisere negative verdier som at en er for karriereorientert og for opptatt av status og penger Betyr sjelden det samme for menn som for kvinner
«Mother blaming»
Tidskulturer omfatter den delen av organisasjonskulturen som konstruerer normer og krav til ansattes tidspraksiser (Brandth og Kvande, 2005)
Standardisert tidskultur- fast regulert og kontrollert arbeidstid Når tilstedeværelsen er en forutsetning for å kunne utøve jobben
Fleksibel tidskultur Det viktigste er å få jobben gjort til frist, ikke når og hvor, setter mindre krav om tilstedeværelse
Det kjønnede arbeidstiden Flere menn enn kvinner har jobber med fleksibel tidskultur, i de typiske kvinnejobbene innenfor service og omsorg er arbeidstiden standardisert (Lohne, 2006) Barn og familie øker sannsynligheten for at norske kvinner arbeider deltid, selv om de oppgir at de gjerne skulle jobbet mer Deltid har fortsatt minimal forekomst i typiske mannsyrker
Nå jobber hun minst like mye som han? Det er blitt ganske vanlig at kvinner jobber omtrent like mye som menn, men fremdeles jobber halvparten av kvinnene mindre enn sin partner. (Kitterød og Rønsen, SSB, 2010)
En barndom i fare? Den institusjonaliserte barndommen
Barn i fare offer for foreldres tidsklemme?
Undersøkelse av arbeidsliv der barn var de sentrale informantene (Bungum, 2008) 18 barn og unge ( alder 5 17år) et flertall var mellom 9-12 Alle barna hadde fedre og mødre som jobbet fulltid Foreldrene jobbet enten i typiske fleksible tidskulturer (kunnskap/næringsliv) eller i typisk standardiserte tidskulturer (omsorgsyrker, service, offentlig sektor) Intervju med barn og foreldre + arbeidsplass
Hverdagsfortellinger fra barn med fulltidsarbeidene foreldre viste: At barna var sensitive og empatiske i forhold til hvordan foreldrene har det på jobben At kjønnsforskjeller i arbeidstidskulturene og i familielivet gir barn ulike betingelser for bruk av tid sammen med mor og far.
Resultatene viser også at : Barna med foreldre i de standardiserte tidskulturene opplevde en større grad av forutsigbarhet i hverdagen med tydelige grenser mellom de voksnes jobb og fritid. Barna med foreldre i de fleksible tidskulturene kunne oppleve jobben til far eller mor som mer grenseløs og uforutsigbar Skolens tidsstruktur og åpningstid skapte problemer for barna med foreldre i standardiserte tidskulturer,mens den så ut til å passe bedre sammen med de fleksible tidskulturene i arbeidslivet.
Pappa kom hjem De fleksible tidskulturene kan oppleves som grenseløse og uforutsigbare som skaper fraværende fedre med mye reisevirksomhet. «Pappa reiser jo i hele verden og det er tidsforskjeller så han blir kjempesliten etterpå altså (Tina, 9 år) Det er så dumt at pappa må reise så mye i jobben, han reiser jo til USA, Kina og overalt. Jeg vet jo at han må men jeg er noen ganger redd for at det skal skje han noe.. Det er veldig kjedelig at han er så lenge borte («Trygve», 10 år)
Det er ikke så ofte da.. Barnas mødre i de fleksible tidskulturene reiste sjeldnere Når pappa er hjemme og mamma er borte, da får vi...da kjøper pappa Nugatti. Og så rekker vi ikke å spise det opp før mamma kommer (ler litt). Det er ikke så ofte da (Liv, 10 år)
Alltid tilgjengelig men ikke tilstede De standardiserte og fleksible tidskulturene skaper ulike former for tilgjengelighet for barna. «Det er ikke bare å ringe mamma, er hun på jobb så er hun helt opptatt» («Mats», 11år)
Når nærvær er fravær I motsetning til foreldrene i de standardiserte tidskulturene så betydde ikke ettermiddager og helger nødvendigvis fritid for foreldre i fleksibel tidskultur De sitter jo med hver sin pc på stua her hjemme da, de jobber mye tror jeg, men det er jo helt greit for meg («Jan», 14 år) Barna fortalte om foreldre som var hjemme men som likevel var fraværende fordi de var opptatt med jobb. Noen foreldre hadde klare grensesettende praksiser hjemme, slo av mobil, pc, mens andre bare var grenseløse, fysisk tilstede men mentalt fraværende
Fleksibel eller standard tid? De fleksible tidskulturene kan være grenseløse med hensyn til tidsbruk, men de kan samtidig gi barna et stort forhandlingsrom om tid med foreldrene. De standardiserte tidskulturene gir grensesettende tidspraksiser, der forhandlingsrommet er mindre, men hverdagen mer forutsigbar og oversiktlig for barna.
Barns fortellinger om egen hverdag Ga nyanserte perspektiver på den moderne barndom med fulltidsarbeidene mødre og fedre Et likhetstrekk i alle barnas fortellinger er at det å være hjemme etter skolen mens de voksne fortsatt er på jobb gir en opplevelse av frihet i en barndom som i stadig større grad organiseres og kontrolleres av voksne. Avkreftet «voksenmyten» om det triste og ensomme nøkkelbarnet som kommer hjem til tomt hus
Det kjønnede arbeidslivet og familielivet har konsekvenser for barndommens tid Når både barn og begge foreldre deltar i husarbeidet hjemme ser dette ut til å dempe noen av de negative konsekvensene av tidspresset Å ha ansvar for arbeidsoppgaver i hjemmet ser ut til å gi barn en sterkere posisjon som gir innflytelse i familien
Utfordringer i forskning om foreldres arbeidsliv og barns erfaringer Å fange opp betydninger av variasjoner i arbeidslivskontekstene Belyse det kjønnsdelte arbeidslivets konsekvenser for barn Inkludere barn og erkjenne barns rett til en stemme, også når de ikke er identifisert som barn i fare
Pappa kjører søppebil
Forskning om foreldres arbeidsliv og barns erfaringer viser at: Gode arbeidsvilkår for foreldre på jobben gir positive effekter for barna mens dårlige arbeidsforhold kan gå ut over barnas livskvalitet, ikke bare foreldrenes