Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Advertisement


Advertisement
Like dokumenter
Barn som pårørende fra lov til praksis

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Med Barnespor i Hjertet

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Når barn er pårørende

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Hanna Charlotte Pedersen

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

Barn som pårørende fra lov til praksis

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

-Til foreldre- Når barn er pårørende

En guide for samtaler med pårørende

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

De pårørendes behov i rehabiliteringsfasen 5. nov 2009

BARNEANSVARLIGE PÅ ABK

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Barnespor 2 Guide til foreldresamtaler - bidra til at barna får nødvendig informasjon

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

BARNAS&BARNEVERN&2020&

Ungdommers opplevelser

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

Vår fremgangsmåte når barn er i fare

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Plan for implementering av lovendringen Barn som pårørende MÅL Tiltak Tidspunkt Ansvarlig Evaluering. nov febr. 2010

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Fakta om psykisk helse

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

Endringer i lovverk gjeldende fra

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Veileder til Startsamtale

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune

Transkribering av intervju med respondent S3:

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:

Sosionomenes arbeid påsse

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG RØROS REHABILITERING. Fagdag i kreftomsorg - Røros

La din stemme høres!

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Barn med foreldre i fengsel 1

Erfaring og forsking

Mekling. for. foreldre

Jobbmestrende Oppfølging

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kerstin Söderström

Helse på barns premisser

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Unge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen

Unge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Advertisement
Transkript:

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1

NAV 55 55 33 33 AAP 2

Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3

Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort tydelig hvor reelle deres problemer er. ( Hvordan har du det egentlig? ) Ressurspersoner. En klisjé? Generalisering? Men det oppleves slik! 4

En sosionom: Jeg er familieterapeut (fra BUP poliklinikk) Jobbet mye psykiatri. Har ikke jobbet på sosialkontor. Synes ME er ganske greit å forholde seg til (fra et sosialfaglig perspektiv) det er jo bare omfattende nedsatt funksjon?! 5

Person i situasjon Sosionomen jobber systemisk det betyr rett og slett at vi tenker oss pasienten som fungerende i et system. Det betyr å fungere innenfor de rammene som samfunnet legger opp til økonomi, jobb, bolig etc.. Og sosialt familie, venner, kollegaer og annet nettverk. Tilrettelegge og motivere for bedre funksjon. 6

I forhold til ME-pasienter: som ikke fungerer i sine systemer: Rettighetsarbeid Psykososiale aspekter ved sykdom Ta på alvor, ivareta, bry seg om 7

Rettighetsarbeid For våre pasienter handler det ofte om samarbeid med NAV og kommune/bydel Da hjelper sosionomen enten med å veilede pasienten i hvordan man bruker og orienterer seg i dette systemet Eller; at vi tar kontakt med systemet på vegne av pasienten ofte! 8

Strategi Noen ganger være litt streng, for å sikre at pasientens rettigheter blir fulgt opp. Men som oftest smøresamtaler selge inn pasientens situasjon og behov overfor samarbeidspartnere. Litt kjøkkenbordsintimitet Dette er ofte viktig for pasienter som har utviklet NAV-angst og dem er det desverre en del av 9

Og da slutter man å være rasjonell: Tar ikke kontakt med hjelpeapparatet Åpner ikke brev Bekymrer seg konstant Det er ikke helsebringende! 10

så da tar vi kontakt for dem. I dette arbeidet er det ofte behov for informasjon til samarbeidspartner om ME. Fortsatt fordommer mot sykdommen, selv om særlig NAV har utarbeidet klarere retningslinjer for tilrettelegging ved ME. Og veilederen fra Helsedirektoratet. Ofte handler det om det aller enkleste; å si at verden går framover, at vi ringer fra en sykehusavdeling, at ME-pasienter faktisk ønsker å fungere, og faktisk har en reellt redusert evne til restitusjon etter energibruk. 11

Og tidsaspektet: At man ikke tar sykdommen på alvor, kan føre til forverring, og kan føre til forlenget/forsinket bedring. 12

Pasient, vær sykemeldt! obs, obs; pass på at ikke pasienten reduserer sin stillingsprosent for å tekkes arbeidsgiver - det ender sjelden godt 13

Konklusjon informasjon: Det nytter! Husk å si at du er helsepersonell og samarbeidspartner Tid og tålmodighet fører fram! 14

PS Lite kunnskap fører til mye synsing! Mange som ikke tar ME på alvor, men som sjenerøst formidler tips fra ukebladene også fagfolk som burde vite bedre. Ta pasienten/klienten på alvor! 15

Psykososiale aspekter ved sykdom Dette handler om forhold til familie, venner, kollegaer osv. Hvordan det er å være i en vanskelig livssituasjon Det er sentralt for en sosionom å undersøke disse sidene av pasientens liv. 16

BARN Alle faggrupper har et ansvar for å spørre om pasienten har barn, og hvordan dette fungerer i forhold til sykdom. (Barneansvarlig?!) Særlig i forhold til å vurdere behov for oppfølging. Sosiomene har ofte erfaring med samarbeid med barnevern, BUP, skolehelsetjeneste. Spør dem! Det viktigste er ofte bevisstgjøring Vi skal ikke primært avsløre dårlige foreldre, men være støttende. 17

Enkle spørsmål Myk start snakk med de voksne først, mens barnet hører på - da blir barnet kjent med deg og trygg på deg. Hvordan er det å ha en mor/far som er syk? Snakker du med mamma/pappa om det? Spør hva de voksne har fortalt om sykdommen? Og info: man dør ikke av ME! Livssituasjon: skole, venner, besteforeldre, andre ressurser? 18

Partner Vi spør hvordan parforholdet fungerer med sykdom. Og hvis partner er med, er det ofte en fin anledning til å få snakke litt om noe som er viktig, men ikke så ofte snakkes om. Eks: Hvordan er det for deg å være sammen med når han/hun er dårlig, Hvordan tror du han/hun har det? Hva gjør du for å få pause? 19

Husk: Enkle, direkte spørsmål = god samtale 20

Husk: Alle har den profesjonelle samtalen i sin profesjon. Den gode (profesjonelle) samtalen! 21

Venner og nettverk Nettverk Redusert/manglende sosialt nettverk er ofte sentralt tema for ME-pasienter. Sårt tema 22

JOBB / UTDANNING Også sentralt og sårt tema Viktig i forhold til kontakt med f.eks NAV Informere NAV på en god måte om pasientens begrensninger og ønsker! 23

Så hva kan dere bruke sosionomen til? Hvis disse temaene jeg har nevnt kommer opp i kontakten med pasienten kan dere bruke en sosionom! Men alle kan jo gjøre disse tingene!? 24

Noe å tenke på: Pårørende: Hvis dere tror at pårørende kunne trenge en støttesamtale eller familiesamtale tilby sosionom? 25

Våre begrensninger (ME-Senteret): Som for de andre faggruppene, begrenset til kort oppfølging. Kan ikke følge opp saker over tid, men legge til rette for kontakt med det hjelpeapparatet som kan følge opp videre. Men; kan alltid ta kontakt med meg også i etterkant av utredning/kurs hos oss. 26

Eller: Kontakt sosionomen på ME-Senteret: Kristian Arntzen: uxarkd@ous-hf.no 23034865 27