Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen

Hva er målet med arbeid med bistand? Mål: Bistand med sikte på integrering av personer med redusert arbeidsevne i ordinært arbeidsliv. bistand til å finne egnet arbeidsplass tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter råd og veiledning til arbeidsgiver/tiltaksarrangør.

Tidligere evalueringer viste svake resultater En evaluering fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i 2003 viste at tilretteleggerne brukte 39% av tiden til kontakt med arbeidssøker og arbeidsgiver/kolleger. Evaluering fra ECON viste at mange deltakere var i arbeid kun en liten del av tiden de er i tiltaket. Undersøkelser viste at frafallet fra arbeid var relativt stort.

Ordinær finansieringsordning støtter i liten grad opp om målet for tiltaket Finansieres i sin helhet gjennom et fast månedlig driftstilskudd per tilrettelegger som arbeider med tiltaket. Det stilles ingen krav til resultat (formidling til ordinært arbeid) for at driftstilskuddet utbetales til tiltaksarrangør.

Endringer i regelverket fra 2006 Krav om økning i antall deltakere per tilrettelegger Utvidelse av målgruppen for tiltaket

Forsøk med alternative finansieringsformer startet opp i juli 2008 Forsøksmodell A Månedlig tilskudd per deltaker, med to ulike satser: Større og mindre bistandsbehov Bonus hvis deltakeren kommer i jobb Forsøksmodell B Tilskudd per time oppfølgingsbistand, med utgangspunkt i et veiledende anslag Bonus hvis deltakeren kommer i jobb

Omfanget av AB Gjennomsnittlig deltakernivå 2010 Samlet tiltaksnivå 75 000 Arbeid med bistand (ordinær) 6 677 Arbeid med bistand, alt A 92 5 bedrifter Arbeid med bistand, alt B 111 5 bedrifter Oppfølgingstiltaket 2 248

Forsøket er evaluert av Econ og Proba Intervjuer av og spørreundersøkelser til tiltaksarrangører med modell A, modell B samt ordinær modell (kontrollgruppe) Intervjuer av saksbehandlere i NAV Spørreundersøkelse til deltakere i modell A, modell B og ordinær modell Intervjuer av arbeidsgivere

Avklaring og rekruttering Betydelig sprik mellom svar fra henholdsvis NAV og bedrift i enkelte distrikter Bedriftene mener avklaring ikke skjer på forhånd. NAV oppgir at deltakerne vanligvis er avklart før AB starter Bare to av forsøksbedriftene mente at differensierte satser har påvirket avklaringen/rekrutteringen

Differensiering etter bistandsbehov Nesten alle bedriftene: NAV har ikke kapasitet til å klassifisere (modell A) eller anslå bistandsbehov (modell B) Flere bedrifter: Det er nesten umulig å anslå bistandsbehov på forhånd, med unntak av deltakere som kommer fra andre tiltak

Differensiering etter bistandsbehov (2) De fleste bedrifter: Den faktiske oppfølgingen tilpasses behovet uavhengig av klassifisering og forhåndsanslag Enkelte bedrifter: Forsøksordning gir bedre oppfølging av dem med stort bistandsbehov Forsøksordning gir økt bevissthet om tilpasning av bistandsbehov Forsøksordning flytter fokus fra person til administrative systemer

Bonus Fire av bedriftene hadde ikke oppnådd bonus Varierende benyttelse av bonusen Inn i driften Opplæring Til tilretteleggergruppa Til den enkelte tilretteleggeren Nesten full enighet om at bonus ikke påvirker hvordan de jobber Et par bedrifter oppgir at bonus kanskje kan virke motiverende Enkelte mener at bonusen burde vært høyere De fleste oppfatter kriteriene for bonus som klare, men er samtidig kritiske til kriteriene

Konklusjoner Proba finner ikke effekter av forsøket på resultatet av tiltaket, men mener det kan skyldes metodeproblem: Det er ikke tilfeldig hvilke tiltaksbedrifter som deltar, og det er ulik sammensetning av deltakerne Tallene er dessuten små, og det har gått kort tid Ingen effekt på rekrutteringen av deltakere som krever mye ressurser. Trolig endring i arbeidet i tiltaket Mer bruk av trekantsamtaler Hyppigere oppfølging av deltakerne Større vekt på at deltakerne kommer i arbeid, og på å følge dem opp etter arbeidskontrakt

Anbefalinger fra Proba Det bør høstes mer erfaringer Eventuelle effekter kommer etter noe tid Bonusen bør økes den utgjør i dag en liten andel av den samlede finansieringen (8-9 prosent) bør utløses av flere typer måloppnåelse kan også differensieres benyttes på de ansatte som har bidratt til måloppnåelse

Utvalg for arbeidsrettede tiltak Utvalget skal blant annet vurdere skjermede virksomheters rolle i arbeidsmarkedspolitikken innholdet og kvaliteten av virksomhetenes arbeid og komme med forslag til forbedringer alternative modeller for hvordan behovene til målgruppen kan dekkes i framtiden. Nedsatt januar 2010. Skal være ferdig ved utgangen av 2011.

Hovedresultater fra evalueringslitteraturen, norsk og utenlandsk (Proba) Mange tiltak har innlåsingseffekter, sterkest for de deltakerne som står nærmest arbeidslivet sterkest i langvarige tiltak Utvelgelse av deltakere er helt avgjørende for effekten

Hovedresultater fra evalueringslitteraturen (2) Tiltak som står nær det ordinære arbeidsmarkedet gir best sysselsettingseffekt Hvis ordinært arbeid er målet, er arbeidspraksis og opplæring i skjermet tiltak uhensiktsmessig Direkte utplassering i ordinært arbeid, men med oppfølging fungerer godt, særlig for psykiske lidelser God virkning av utdanning ( omskolering ) for yrkesskadede

Statsstøttereglene og anskaffelsesreglene (Advokatfirmaet Kluge) Dagens praksis problematisk i forhold til EØSavtalen To mulige veier å gå Bedre spesifisering av kostnadene ved å utføre tjenesten Sette ut på anbud

Veien videre for arbeid med bistand Vi trenger tiltak som følger deltakerne ut i ordinært arbeidsliv. Tiltaket må ha en finansieringsform som gjenspeiler de faktiske kostnadene ved tjenesten, som gir insentiv til at deltakerne får den bistand de trenger.

Veien videre for arbeid med bistand (2) Veien videre vil bestemmes av oppfølgingen av utvalget som skal være ferdig ved utgangen av året. Vil vurdere å forlenge forsøket ut over 2011.