DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen Anna, fra Uppsala. Du er forandret. (ser på ham). Du også. Du er vakrere. Du ser bedrøvet ut. Antagelig fordi jeg er bedrøvet. Er du bedrøvet akkurat nå eller hele tiden. Jeg har savnet deg. Men nå kommer jeg, Henrik.
Er det sant? Ja, det er sant. Nå kommer jeg. Dette er som i drømmen min. Først kommer du og sier noe som jeg ikke forstår. Så er du plutselig forsvunnet. Jeg forsvinner ikke. Anna? Se hva det er. Jeg kjøpte den samme dag som vi reiste fra Firenze. Det er ikke noe spesielt, sikkert ikke ekte. Det er Maria uten barnet. Det er Maria ved bebudelsen. Ja. Den er varm, den varmer i hånden, det er merkelig. Kjenn selv. Anna tar av seg hansken, og Henrik legger bildet i den åpne hånden hennes. Hun rister på hodet, smiler. Nei, jeg kjenner ikke at den varmer.
Din far er død. Ja. Begravelsen er i overmorgen. Er det vondt? Jeg bodde i hans kjærlighet, hvis du forstår? Jeg tenkte aldri på den, bortsett fra når den en og en annen gang plaget meg. Nå er jeg lei for at jeg var så barnslig og utakknemlig. Hvor har du Ernst? Han venter nede i bakgården. Vil du ikke be han komme opp? Nei, nei. Senere. Jeg våget ikke å gå hit alene. Det var jo på lykke og fromme. Jeg visste jo at du hadde flyttet fra byen. Allikevel kunne jeg ikke la være. Så jeg sa til Ernst: Kom, så forlater vi sørgehuset og går en tur. Vi kan vel gå ned mot Ågatan, kanskje vi til og med støter på Henrik. Det var en spøk. Vi lo. Da vi gikk forbi huset ditt, sa Ernst: Gå inn og se om han er hjemme. Jeg vedder fem kroner på at han er hjemme. Du pleier jo alltid å vinne veddemålene våre, sa jeg. Og så gikk jeg inn. Der var du, og Ernst vant fem kroner. Jeg vet forresten at du ikke fikk brevet mitt.
Du skrev til meg? Ja, det var et viktig brev. Men det ble borte. Hvordan vet du at den ble borte? Jeg bare vet det. Og hva skrev du? Det er ikke viktig. Nå er det ikke viktig. Jeg vikarierer i et lite sogn noen mil herfra. De har forlenget vikariatet mitt med et halvt år. Det er derfor jeg pakker. Professor Søderblom, du vet hvem det er Ja, selvfølgelig vet jeg det. Professor Søderblom har bedt meg søke fast ansettelse i Forsboda sogn, langt oppe i Gastrikland. De har fortalt meg at det er tungt å arbeide der, vanskelig. Mamma ble selvfølgelig lei seg. Hun hadde tenkt seg noe litt finere.
Og nå er du ikke alene lenger. Nei, nei. Jeg kan jo ombestemme meg? Vi reiser naturligvis opp dit og ser. Det er klart hadde jeg visst Henrik, ikke vær dum. Har du lovet så har du lovet, den slags forandrer man ikke. Sognepresten er skal være gammel og sykelig. Vi ser på ham også. Du forstår kanskje at lønnen er skral. Det bryr vi oss da ikke noe om. Dessuten, Henrik! Du gjør et lysende parti hvis du gifter deg med meg. Jeg arver en masse penger. (hvisker) Fryktelig mange penger. Hva sier du til det? Jeg har ikke tenkt å la deg forsørge meg.
Hør nå her, Henrik! Først og fremst skal vi forlove oss, så snart begravelsen er overstått. Vi bestiller ringene i ettermiddag, så har vi dem senest på lørdag. Så forlover vi oss og inviterer Ernst til forlovelsesselskap her på rommet ditt, men vi forteller det ikke til noen. I neste uke reiser vi og besøker din mor. Jeg vil bli kjent med henne så fort som mulig. Du skriver til sognepresten at du og din vordende hustru kommer til Forsboda i slutten av uken for å inspisere prestegården, kirken og sogneprestens selv. Så gifter vi oss i september eller senest i begynnelsen av oktober- og det skal være et staselig bryllup. Henrik. Hva ser du på? Jeg ser på deg. Vi har ventet lenge nok. Mamma sier alltid: Man må ta en beslutning og ta ansvaret for den. Man må ikke glemme kyssene. Nei, kyssene er viktige.