Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Advertisement


Advertisement
Like dokumenter
Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Et lite svev av hjernens lek

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Everything about you is so fucking beautiful

Kapittel 11 Setninger

Lisa besøker pappa i fengsel

Dette er Tigergjengen

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Eventyr og fabler Æsops fabler

Barn som pårørende fra lov til praksis

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Ordenes makt. Første kapittel

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Gode råd til foreldre og foresatte

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Gode råd til foreldre og foresatte

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Når barn er pårørende

Veiledning Jeg Du - Vi

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

mmm...med SMAK på timeplanen

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Styrking av følelses- og tankebevissthet

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Læringsstrategier 4. klasse

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

Plan for trafikksikkerhet

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Bjørn Ingvaldsen. Far din

- 1 - Foreldreversjon

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

KLUMPEN OG VESLEBROR

Helse på barns premisser

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB

Pusegutten. Bryne den 13. september 2010 Oddveig Hebnes

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

Birte Svatun. Hva er FØLELSER? Illustrert av Bo Gaustad

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

Filmen EN DAG MED HATI

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Husk: Mandag 1. april er barnehagen stengt da det er 2. påskedag

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Nonverbal kommunikasjon

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Saga: Skolehund, terapihund og redningshund

Digital kompetanse. i barnehagen

Advertisement
Transkript:

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler med klassen om vanskelige tema, er det viktig at læreren som leder klassen har kunnskaper om-, har reflektert over-, og er bevisst seg selv i forhold til tema. Det lønner seg å se filmen og prate om både den og tematikken med f.eks. kollegaer, før en viser den for klassen. Vær oppmerksomme på at filmen kan fremkalle ulike reaksjoner hos elevene. Kroppslig uro og latter trenger ikke være tegn på at filmen ikke treffer, snarere tvert i mot. Utforsk elevenes reaksjoner/uttrykk i stede for å irettesette. For å få en effekt av å vise filmen for barn, er både forberedelse på tema og gode samtaler og arbeid etter å ha sett filmen viktig. Fokuser på hva som skjer med karakterene i filmen framfor hva filmen handler om. Barn ser karakterene som personer snakk om dem ut fra det. Vær bevisst på at barn kan ha lett for å fokusere på det konkrete når det er vanskelig å snakke om det som er viktig. Voksne må tørre å sette fokus på det vanskelige, stille de viktige og riktige spørsmålene, ta i mot- og følge opp elevenes reaksjoner i etterkant. Før du viser filmen sier du: «nå skal vi se en tegnefilm, etterpå skal vi snakke om den». Vis gjerne filmen en gang til, og da kan du legge til «nå vil jeg at dere skal tenke på hva som egentlig skjer i filmen». Etter at elevene har sett filmen kan det være lurt å gi de tid til og tenke på filmen hver for seg før en starter samtale i klassen. De kan f.eks. utføre oppgaven side 3 i aktivitetsheftet. 1: Vis filmen om Kakerlakken Etterpå: Klassen får komme med noen umiddelbare kommentarer til det de har sett før de gjør oppgaven side 3 i aktivitetsheftet. Skriv gjerne ned kommentarene i et tankekart på tavla. 2: Snakk i fellesskap om filmen - Hvordan kjente du deg når du så filmen? - Hva følte du når du hørte musikken? - Hva likte du med filmen? - Var det noe du ikke likte? Evt. hvorfor? - Hva tenker du nå etter å ha sett filmen?

3: Samtale med barna. Ta utgangspunkt i historien om Kakerlakken. Spørsmålene står i rettledningsheftet som følger med filmen. Bruk gjerne dette! Hvordan hadde Kakerlakken det? Hvordan hadde Kakerlakken det om sommeren? Var det bare ute det ble kaldt når sola forsvant? Hva tror du Kakerlakken tenker når sola forsvinner? Hva var det som gjorde Kakerlakken så redd? Har du vært redd noen gang? Hva gjorde du da? Har du sett noen andre være redd? Hvordan kjennes det i kroppen når en går rundt og er redd? Hva trenger man når man er redd/hva kan hjelpe oss? Er det noen som har tenkt at de er redde for å leve eller dø sånn som Kakerlakken? Hvordan kan man være redd for både å det og leve og det å dø? Hva var det Kakerlakken leita etter? Hvorfor gjorde hun det? Hvorfor var Kakerlakken trist? Har barna lyst til å fortelle om en gang de var triste? Hvordan merker du at du er trist? Hva skjer med kroppen din når du er trist? Hva gjør du når du er trist? Hvordan kan du merke at andre er triste; hva ser du i ansiktet, hvordan er stemmen til noen som er triste, hvilke lyder lager noen som er triste? Er du mindre glad om vinteren enn om sommeren? Hvorfor plaga Bille-Barnet og Pål-Puppe Kakerlakken? Kan man bli venner med de som plager? Har du blitt plaget? Hva gjorde du da? Har du opplevd at noen sa noe stygt? Hva gjorde du da? Er det noen forskjell mellom hvordan Kakerlakken blir trist når sola forsvinner og når hun blir plaget av Bille-Barnet og Pål-Puppe? Hvem var det som satt på lampa? Hvorfor trodde Kakerlakken at nattsvermeren var en engel? Hvordan var Engelen? Hvorfor tror dere historien handler om en Kakerlakk som har lyst til å bli borte? Hva var det engelen oppdaget da han satt på lampa? Hva oppdaga Kakerlakken når hun satt på lampa? Hvorfor begynte Kakerlakken å se verden i farger igjen?

Hva kan vi gjøre om vinteren for å ha det koselig? Hvordan ble Kakerlakken og Engelen venner? Hva tror du Kakerlakken følte når Engelen sa han syntes frakken var fin? Hva skjedde når Kakerlakken ble glad? Hvis du synes at jeg har en stygg frakk sier du det til meg da? Hvorfor/hvorfor ikke? Skal vi si alt vi tenker? Hvordan tror du Kakerlakken kjente seg når Engelen inviterte henne til å sitte på lampa sammen med ham? Kunne du tenke deg å sitte på lampa sammen med Engelen? Hva skjedde med tankene til Kakerlakken når de ble venner? Hvorfor er det viktig å ha venner? Er det viktig å ha mange venner? Når en har fått en venn, tåler en mer da? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan kan vi finne innvendig varme? Hva gjør venner sammen? Hva er en god venn? Hvordan kan du være en god venn? Aktuelle oppsummeringsspørsmål: - Hva handla filmen egentlig om? - Hva kan vi lære av den? - Hva var sola et symbol for? - Hvorfor tror du denne filmen/historien er laget? - Hvordan tror du det gikk med Kakerlakken? Hvorfor? - Hvem har ansvaret for å sørge for at en slutter å være trist? Legen? Foreldre? Venner? En selv? - Har du lyst til å vise filmen til noen? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig å understreke at alle blir triste i blant, og at dette er en normal følelsesreaksjon. Tristhet gjør at vi kan gi eller få trøst, og følelsen hjelper oss å skjønne hva som er viktig for oss og hvem som er viktige for oss. 3: Snakk om situasjoner som kan skape tristhet F.eks: at man er borte fra noen man er glad i, at man er ensom, at man ikke får gjøre som man vil, at noe går i stykker, at man mister noe eller noen osv... Det er ingen fasit på hva som gjør oss triste; hver og en er ekspert på sine egne følelser og hva som gjelder for den enkelte. Dette er viktig å forklare for barna

4: Hvordan blir man glad igjen? Ta igjen utgangspunkt i historien om Kakerlakken. Hva skjedde med Kakerlakken, ble hun glad igjen? Hva gjorde at hun ble glad? Hva gjør at du blir glad igjen når du er trist? Hvordan kan man gjøre at andre blir glade hvis de er triste? Kan tristhet bli til en sykdom? Hvordan kan man bli frisk igjen av det? Gjør oppgaven side 5 i aktivitetsheftet. 5: Tegn ansikter på Kakerlakken, Engelen, Billebarnet og Pål Puppe, og snakk videre om temaet mens dere tegner og fargelegger. Husk at det ikke er noe fasit på hvordan ansiktene skal tegnes, dette er helt fritt. Vær nysgjerrig å spør hvorfor barnet tegner det det gjør og samtale rundt det. 6: Fargeleggingsoppgaver Det er flere sider i aktivitetsheftet med fargeleggingsoppgaver. Dette kan barna gjerne gjøre mens dere snakker om temaet. Heng gjerne opp barnas tegninger på et godt synlig sted slik at temaet får større fokus. Det vil være naturlig å snakke om tegningene og historien når de henger fremme. 7: Tegneoppgaver Når barna tegner noe fra filmen, får de gjerne fram andre ting enn når de snakker om det. Det er vanskelig å gi uttrykk for følelser. Dette kan gjerne sees på som et eget «språk» som en må lære, trene på å bruke for å bli god. Å utvikle et godt «følelsesspråk» er en god investering i psykisk helse. Gi elevene en åpen oppgave; tegn noe fra filmen. Gi elevene en spesifikk oppgave, f.eks; tegn verden sånn som den er når Kakerlakken er trist og når hun er glad. 8: Brett en bok Denne aktiviteten kan kanskje være litt vanskelig å få til selv, men det er gøy å brette en egen bok å få ta med hjem. Instruksjoner i hvordan en bretter boka finner du i en egen PDF.

9: Ja/nei-spørsmål med oppfølging: - Er tankene våre noe vi styrer selv? - Kan en bestemme seg for og f.eks. ikke tenke triste tanker? - Kan man bli syk i tankene? - Kan man bli frisk av psykisk sykdom? - Er det viktig å snakke med noen om det som er vanskelig? - Hvis voksne er syke i tankene sine, har barna ansvar for å hjelpe dem da? - Hvis barn er syke i tankene sine, har voksne ansvar for å hjelpe dem?