Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid
Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag for Arbeidsdepartementet Web-basert Definisjon av funksjonshemming hentet fra SSB 2007
Funksjonshemming Varige eller tilbakevendende psykiske lidelser, smerter, konsentrasjons- og hukommelsesvansker eller fysiske funksjonsnedsettelser som medfører store eller noen begrensninger i hverdagen. Mottak av grunn- og hjelpestønad, g g j p uføretrygd eller spesialundervisning.
Om utvalget Aldersgruppe 19-35 år 707 respondenter Har gjennomført hele eller deler av videregående d skole Flere e med høyere e utdanning, flere e studenter og færre arbeidsledige og trygdede enn hos SSB 2007
Antall i jobb og ikke i jobb 83 290 Antall i jobb (ansatte på heltid eller deltid, selvstendige næringsdrivende) Antall uten jobb (uføretrygdede, arbeidsledige og personer på tiltak)
Hvordan opplever de sysselsatte sin situasjon?
Fornøyd med jobben Svært fornøyde med nåværende stilling De fleste har heltidsstillinger 64 % tjener 300.000 eller mer 73 % syntes at det var veldig eller ganske lett å komme seg ut i arbeid
Liten betydning av funksjonsnedsettelse 100 % 80 % 65 % 60 % 57 % 45 % 40 % 29 % 20 % 18 % 0 % Må bruke mye tid på medisinsk behandling Har problemer med å utføre praktiske arbeidsoppgaver Kan jobbe så mange timer som ønskelig Kan være så fleksibel og engasjert som jobben krever Nedsatt funksjonsevne, sykdom eller lærevanske har ingen betydning for arbeidssituasjonen
27% opplevde vanskeligheter Over halvparten sier at annet enn sykdom/funksjonsnedsettelse bidro til vanskelighetene. For de resterende er tilrettelagt arbeidsplass, jobb tilpasset egen arbeidskapasitet, i problemer knyttet til krav om fleksibilitet og fordommer i jobbsøkerprosseser viktigst.
Virkninger for arbeidssituasjon Blant disse tjener 58% mindre enn 300.000. 1/3 er fornøyd med stillingen Over halvparten har ikke tro på de vil finne ny stilling. Årsaket av manglende fagkunnskaper, arbeidserfaring, funksjonsnedsettelse/sykdom kdomeller dårlige jobbmuligheter.
Hva sier de ikke-sysselsatte respondentene selv om hvorfor de ikke er i jobb?
Vanskeligheter i overgangen 61 % sier at overgangen fra utdanning til livet etterpå har vært ganske eller veldig vanskelig. 50 % sier at de har manglet støtte til å kombinere arbeid eller studier med nedsatt funksjonsevne, sykdom eller lærevansker. Rundt 40 % sier at vanskelighetene har vært knyttet til mangel på rådgivning om jobb- og utdanningsmuligheter, samt mangel på relevant arbeidserfaring.
Årsaker til uføretrygding 100 % 80 % 79 % 60 % 40 % 20 % 21 % 19 % 9 % 0 % For dårlig helse til å kunne jobbe/studere Oppgitt av å ha møtt for mange hindringer og fordommer Oppfordret til å søke om trygd Mangel støtte kombinasjon arbeid/studier med funksjonsnedsettelse
Livskvalitet og selvfølelse Aktiv samfunnsdeltakelse Tilfredsstillende livskvalitet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Lever selvstendig I jobb Ikke i jobb God selvfølelse Anstendig økonomi Selvsikker Likeverdig samfunnsborger
Hvilke kjennetegn og faktorer bidrar til noen kommer i jobb, mens andre ikke gjør det?
Høyere utdanning Hukommelses- og konsentrasjonsvansker Psykisk k lidelsel Fysisk funksjonsnedsettelse Store begrensninger Like muligheter i utdanning Utilstrekkelig tilrettelegging Inkludering i skole/studiemiljø Tidligere ekstra- og sommerjobb Jobb i over ett år Deltakelse i arbeidsmarkedstiltak Mottak av offentlige tjenester Mangel på hjelp og støtte
Høyere utdanning Hukommelses- og konsentrasjonsvansker Psykisk k lidelsel Fysisk funksjonsnedsettelse Store begrensninger Like muligheter i utdanning Utilstrekkelig tilrettelegging Inkludering i skole/studiemiljø Tidligere ekstra- og sommerjobb Jobb i over ett år Deltakelse i arbeidsmarkedstiltak Mottak av offentlige tjenester Mangel på hjelp og støtte
Oppsummering
Nærmere ¾ av de som ikke er under utdanning i vårt utvalg er i jobb, og de fleste tjener godt, har en trygg stilling og opplever ikke hindringer relatert til funksjonsnedsettelse eller sykdom.
Et mindretall opplevde vanskeligheter med å komme seg i jobb, tjener lite og er ikke fornøyd med sin stilling. Ca. halvparten av disse opplevde vanskeligheter knyttet til annet enn funksjonsnedsettelse, ellers var utfordringer knyttet til tilrettelegging, arbeidskapasistet, fleksibilitet og fordommer viktigst.
Blant de som er utenfor arbeidsmarkedet, har et flertall ll opplevd overgangen fra utdanning til livet etterpå som vanskelig. De har savnet rådgivning i forhold til muligheter til utdanning og arbeid, og støtte til å kombinere arbeid/studier med funksjonsnedsettelse eller sykdom. Personer som er på uføretrygd har primært søkt om dette pga dårlig helse.
Høyere utdanning og lengre arbeidserfaring oppveier noen av hindringene knyttet til nedsatt funksjonsevne eller sykdom og øker sannsynligheten for å være i jobb.
Arbeidsmarkedstiltak eller offentlige og sosiale tjenester knyttet til det å ha nedsatt funksjonsevne, snur ikke marginaliseringsforløpene i vårt utvalg.
Utfordringer Hva kan gjøres for å bedre rådgivning om utdannings- og yrkesvalg for personer med nedsatt funksjonsevne og lærevansker? Hvordan er det mulig å legge til rette for kombinasjon av utdanning/arbeid id med nedsatt funksjonsevne eller sykdom blant de som opplever å ha dårlig helse?
Utfordringer Hvordan kan arbeidsmarkedstiltak og offentlige tjenester utformes for i større grad å motvirke marginaliseringstendenser? Hva kan gjøres for å bidra til at unge med nedsatt funksjonsevne kan få tilgang til høyere utdanning, og til å holde fast på en jobb når man først har fått den?
Obs! Spørreundersøkelser har en tendens til å avdekke hindringer og hva som bidrar til at folk ikke kommer i jobb. Våre case- studier sier mer om det å lykkes. 58 % av de som er uten jobb i dag, tror at de helt eller ganske sikkert kommer til å jobbe i framtiden.