Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Advertisement


Advertisement
Like dokumenter
Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Hvem skal trøste knøttet?

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Vold kan føre til: Unni Heltne

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Veileder til Startsamtale

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

Tromsø. Oktober 2014

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Et rusproblem angår alltid flere enn en

Fra bekymring til handling

La din stemme høres!

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Visdommen i følelsene dine

Voksne for Barn 2014

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Når barn er pårørende

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

Undring provoserer ikke til vold

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Mødre med innvandrerbakgrunn

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Pedagogisk Plattform

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Det va mulig det umulige!

Fagetisk refleksjon -

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

SFP. Forskningsresultater. Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

Hvorfor hører vi ikke på barna? Hvordan skal vi hjelpe barna 6l å si fra 6l oss om de utse:es for seksuelle overgrep

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Barn med foreldre i fengsel 1

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Motivasjon i Angstringen

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Vekst i det vanskelige

Utredning med Scid 2

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Selvhjelp prinsippene

-Til foreldre- Når barn er pårørende

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Hva trenger barnet mitt?

Omsorg ved livets slutt

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Mot til å møte Det gode møtet

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse Anne Sanchez Sund

Dalane seminaret

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Å være barn som pårørende i voksenpsykiatrien -sett med barn og unges øyne Masteroppgave i psykisk helsearbeid Nina Osen 2012

«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

STAVANGER FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

PROSEDYRE VED BEKYMRING

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Sjømannskirkens ARBEID

Advertisement
Transkript:

Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan møte dem? Hvordan øke barnefokus hos oss som jobber med de voksne? Loijalitetskonflikt / behandlers dilemma ved kontakt med øvrige hjelpeapparat

Summe oppgave Hva tror dere at de dere møter tenker / føler om seg selv som foreldre?

Summe oppgave Dersom du var den som hadde disse tankene / følelsene om deg selv som foreldre, hvordan ønsket du å bli møtt av hjelpeapparatet/ behandler?

Gode strategier for å skape en trygg samtale Udugelig som forelder Skam Skyldfølelse Redd Bagatelliserende Unnvikende

1. Snakk om disse følelsene 2. Anerkjenn dem 3. Vis respekt 4. Normaliser

Trygghet i samtalen forts.. Passe på at en ikke vil trøste, få det til å gå over. Være i det ubehagelige med foreldrene. Gå ved siden av Være tydelig på hva du ønsker og hvorfor Tenke om rusproblematikk / psykiske lidelse som noe som preger hele familien. Sånn gjør vi det her!

Trygghet i samtalen Tørre å gå inn i det vanskelige med klienten Hva er det du får til hva er vanskelig, hva er du redd for? Tydelig og empatisk terapeut oppleves som en trygghet Respekt

Hva skjer Ved å anerkjenne og møte disse følelsene vil en lettere få foreldrene til å slappe av på å både orker å se og forholde seg til barnets følelse Se på relasjonen

Hva snakker en med foreldre om for å hjelpe dem til å ha fokus på barnet sitt La foreldrene fortelle om barnet sitt Hvordan de oppfatter barnet sitt Hva de tenker om sin egen betydning Vise interesse og fokus på barnet og dens utvikling Hvordan kan de som foreldre bidra til en god og trygg utvikling

Forts. Vær mer i det mentale mindre i det atferdsfokuserte Hva tenker du? Hva tenker du fikk barnet ditt til å reagere slik? Hva følte det? Hva kunne du gjort for å hjelpe barnet ditt til å bli trygg?

Forts Vær nysgjerrig still spørsmål, undre deg sammen med omsorgsgiver Vær i ikke vitende posisjon Gi kunnskap når de trenger det Hva sier foreldre om barnet sitt Hjelp å forstå hvorfor, å se om det skjer en endring

Forts Fra et hjelpeløst språk til et emosjonelt og relasjonelt språk Spør de om hvordan de hadde det de var små Hvem trøstet dem når de var redde, hvem var der å begeistret seg over dem, opplevelse Redde for å bli som sine foreldre

Når relasjonen er trygg Gi positiv tilbakemelding på det foreldrene gjør som er bra for barnet Vær nysgjerrig og spør etter det relasjonelle Spør etter hva barnet føler Spør etter hva en som forelder føler Sensitivitetstrening

Bekymringsfelleskap: Spør hva det gjør med henne/ han Hvordan tror du dette er for barnet ditt? Hva betyr dette for relasjonen mellom dere Er det trygt nok? Trenger du hjelp? Hvem kan bidra?

Virkemidler i samtalen Genogram Bilde av barnet Tom stol Refleksive spørsmål, relasjonelle spørsmål

Hvordan øke barnefokus blant oss Utfordring for oss alle behandlere: Den voksne sin historie, fanga i den Ubehagelig hva kommer, hva gjør vi med det? Hvordan skal jeg snakke om dette tema? Trenger noe i strukturen som sikrer oss fokus på barna.

Loijalitetskonflikt / behandlers dilemma Hva er dine dilemma? Sum to og to over dette!

Hvorfor er det å ha barnefokus vanskelig? Skape ubehag hos klienten. Redd for sinne Avisning Relasjonen skal bryte sammen At de ikke kommer igjen Vi snakker om et tema de ikke har bedt om Hva gjør vi med det vi får kjennskap til, omsorgsvikt, vold, seksuelle overgrep

Dersom disse følelsene dukker opp Snakke om det! Er det noe jeg har sagt eller gjort som kan har ført til at du føler slik du gjør? Jobbe med disse følelsene for å jobbe med hindringer i terapeut klient relasjon.

Dette er med på å skape enda større trygghet Hjelpe klienten å se sammenhenger, opplevelse og følelser

Hva gjør vi med det vi får kunnskap om Dette kan være vanskelig å ta opp Vanskelig å huske på barnas historie Lage rutiner som ivaretar dette Egne familiemøter / barnefokus møter Poliklinikken på a- senteret har egne møter for å sikre dette

Ha kollega som en kan snakke med i disse sakene Veiledning Denne viktige støtten / strukturen 1. sikrer at en ivaretar barnefokus 2. Blir modigere, tryggere i denne samtalen 3. Bedre pårørende arbeid, sikre flere barn trygghet.

Ikke gi opp En far som ikke ville at jg skulle snakke med sine barn, Brukte ett halvt år på denne prosessen. Omsorgen var god nok, men relasjonen til barna var komplisert Han ville ikke fordi det ville medføre ekstra belastninger for dem

Ikke gi opp Etter hvert kom det frem i samtalen at han var redd for hvilke følelser han ville møte hos barna sine. Gå inn i sine egne angst, redd for å miste, avvisning, sin egen historie, maktesløshet, skam Jobbe med hvordan han kunne ta imot barnas følelser, for å romme dem

Å ikke gi opp! Han trengte å gå igjennom ulike senarioer Dette handlet også om hans egen avisningshistorie Intervjuet barna 14 og 16, Sinne Syns synd på Faren kunne lytte til deres historie Flere felles samtaler

Anerkjenner / følelsen av avmakt Mor med egen voldshistorie Barn på ca 2 år Bearbeide sin egen voldshistorie fra kjæreste Redd engstelig Stengt av følelsesmessig. Ikke sensitive overfor barnet sitt Snakket om dette hennes egen bekymring for hvordan det skulle gå

Kasus Øvelse: Du møter en kvinne som er mor til to barn, en på 2 år og en på 4 år. Du vet liten om hvordan denne moren har det, men hun kommer til deg pga angst/ depresjon Dette er første time og du skal bli kjent med henne og familiesituasjonen, kartlegging. Hva blir du opptatt av?

Kasus Fase to Du skal snakke med henne om barna sine og den omsorgen hun gir Hva sier du? Sett dere sammen to og to, prøv først å få denne foreldre til å beskrive barnet sitt? Spør etter relasjonen. Gå inn i denne situasjonen og snakk om avmaktsfølelsen hos forelderen