Voksne for Barn 2014
Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge
Visjon o Alle barn skal tas på alvor. De skal ha en trygg oppvekst med mulighet for å utvikle en god psykisk helse.
Noe av det vi har oppnådd: o barn får ha med seg foreldrene sine ved innleggelse på sykehus (1976) o lovbestemt forbud mot å slå barn (1987) o skolert flere tusen fagpersoner over hele Norge i behovene til barn og unge med psykisk syke foreldre 1999 o 205 aktive talspersoner i hele landet 2002
Fakta om barn og unge i Norge o Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 450 000 barn tilhører familier hvor minst én av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol. o Av disse har 135 000 foreldre med alvorlige lidelser. En fersk Sintef-rapport viser at det er nedgang i kommunenes innsats for barn og unges psykiske helse (økonomi og stillinger)
Vi jobber med: o psykososialt miljø i skolen o kompetanseheving fagpersonell når barn er pårørende o barns medvirkning o foreldrestøtte
Mer info? www.vfb.no
Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Ålesund 24. oktober 2014
Hva kan definere fokus i en familie? Alvorlige økonomiske kriser i familien, brann, tap av hus og jobb Langvarig syke barn Opplevelser fra krig og flukt Barn i nye familien skilsmisser og partnerskifte nye besøksordninger Ulykker i familien Brå død Selvmord i familien eller i det nære nettverket Barn med alvorlig syke foreldre alvorlig syke søsken
forts Foreldre med psykiske lidelser Kriminalitet i familien Vold i familien Misbruk av alkohol eller narkotika Overgrep Negativt media-eksponerte foreldre
Gunnar Eide 2008
Hva kan barna merke? Følelsesmessige svingninger og uforutsigbarhet. Daglig fungering, svingninger og uforutsigbarhet. Virkelighetsoppfattelse, uforståelig, fordreid Relasjoner til hverandre og nettverket
Foreldres fokus På seg selv Barna har ikke sett noe Hva er bra for mine barn? Hva har de godt av? Hva kan skade dem? Hva er ikke bra for mine barn å vite om? Hva barn kan ta skade av å få noe å vite om? Vi skal vel ikke påføre våre barn våre problemer?
Hvor beredt er vi Hva bør vi informere alle foreldre om? Hvordan jobber vi med bekymringer? Foreldremobilisering
Samtaler med foreldre i et barneperspektiv Har vi noe kunnskap om konsekvenser for familiene: Dårlig kommunikasjon Misforståelser Skyld Manglende erkjennelse av problem og konsekvenser for barna (William Beardslee et al 1980)
God effekt av å intervenere Forståelsen forbedres / utvikles over tid. Barnas forståelse hang signifikant sammen med foreldres ( parrenes) endringer i oppførsel og holdninger Forståelse henger sammen med foreldrenes opplevelse av seg selv som bedre foreldre Forbedringer i familie fungering som kan henge sammen med bedre forståelse
Kjennetegn ved intervensjoner med god effekt Rettet mot barna skal få en sunn utvikling. Rettet mot foreldrene hvordan pasienten ( brukeren) fungerer i sin rolle som forelder (og partner )i lys av barnets trivsel Den innsikten man har knyttet til hvordan sykdom / problem kan få konsekvenser i forhold til familie og barn spiller en viktig rolle Det dreier seg om klargjøring og fokusering på bestemte spørsmål og bekymringer som kan oppstå i familiedynamikken som følge av problemene til ett av familiemedlemmene Fokus på resilience
Hva kjennetegner barn det går bra med? Barnets forståelse av familiens situasjon: forelderens sykdom, oppførsel og respons på en selv og andre God relasjon til den med problemet Et hushold som er funksjonelt Familiens sosiale nettverk
Hvordan kan foreldrenes måte å være foreldre på påvirke barn Gir risikoutsatthet Omsorgssvikt og overgrep
Hva kan barn vise oss Små barn opp til skolestart TILKNYTNINGS-FORSTYRRELSER PASSIV / USYNLIG AKTIV : ADFERDSVANSKER? VARIERENDE HUMØR. SKYLDFØLELSE SØVN OG SPISEFORSTYRRELSER
Hva kan Barne og ungdomsskole HUMØRSVINGNINGER KREVENDE OPPFØRSEL VARIERENDE SKOLSRESULTATER MANGLENDE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PSYKOSOMATISKE PROBLEMER
Hva kan barn lure på forts? Hvorfor finnes narkotikasprøyter? Hvorfor bli man fulle av øl? Kan narkotika også være medisin? Hva er blotting? Hvorfor blir man sint og voldelig? Er menneskebitt farligere enn dyrebitt? Er det noe vi barn kan gjøre? Er det farlig med for mye kroppens egen narkotika? Kan det bli en overdose? Finnes det medisin som hjelper? Både mot narkotika og alkohol?
Hva kan barn lure på? Vanskelige spørsmål: Vil det kunne skje igjen? Kan jeg få det samme som foreldrene mine? Vil mine barn også få det? Kan man dø av det? Kan de skade seg selv, meg eller andre
Ulike veier inn Å komme i posisjon i forhold til en familie som har det vanskelig for å fokusere / støtte barna Fra kjennskap til det foreldrene sliter med Fra de tegn / signaler barnet har vist Rykter? Det en tror?
Barneperspektivet Utgangspunkt Det får konsekvenser for barn å vokse opp i en familie med psykiske problemer / rusavhengighet Barn trenger hjelp / bistand til å forstå Barn trenger hjelp / bistand i forhold til sitt språk Forståelse henger sammen med bruk At du kan bruke noe du er blitt forklart er et tegn på at du har forstått
Barneperspektiv 1. Kartlegge barnas situasjon Sterke og svake / sårbare sider ved hjem,bhg,skole,med venner, hobbier etc. Fra foreldre Fra barna Klinikeren / terapeutens synspunkt Vurdering av barnas behov
Barneperspektiv 2. Hjelpe foreldrene med å ta barnas perspektiv Hjelpe barna til å komme med sine egne erfaringer og tanker Støtte foreldrene i å hjelpe barna med å forstå hva som skjer i familien I forhold til foreldrene I forhold til seg selv I forhold til familien
Barneperspektiv 3. Støtte foreldrene i å lindre barnas byrder I forhold til skyld I forhold til omsorgen for foreldrene Hjelp til foreldrene i å støtte barna i deres liv utenfor familien
Barneperspektivsamtale Tre samtaler Første samtalen: forelderen/foreldrene alene. Denne samtalen er en innledende samtale. Varighet: Maksimum 1 time Andre samtale: Avhengig av ønskene og behovene til alle partene (foreldre, barn og den som gjennomfører intervensjonen) finner denne samtalen sted med et barn alene, med søsken sammen eller med barn og foreldre sammen Varighet: Fra 15 minutter til 30 minutter Tredje samtale: En tilbakemelding til forelderen. Varighet: Fra 30 minutter til 45 minutter
Hovedmålsetningene er Å styrke barnas evne til å mestre situasjonen ved å gi dem informasjon om problemene til forelderen og å gi emosjonell og sosial støtte. Å styrke foreldrenes kompetanse ved å gjøre dem bevisst på det å informere om hvilke følger psykiske problemer / rusproblemer hos forelderen kan få for barna. Å henvise videre ved bekymring Å gi råd om ytterligere hjelp og støtte.
Samtale 1 med forelderen/foreldrene A. Forklare hva samtalene går ut på En ekstra støtte til foreldrene Hjelpe dem og barna i den situasjonen de befinner seg i Det dreier seg ikke om å vurdere foreldrenes evne til å oppdra sine barn
B. Samtaler om sykdommen / rusproblemet med foreldrene og hvilken innvirkning det kan ha på familielivet og på barna. 1. Hvor viktig det er å være oppmerksom på barnas opplevelse og behov (i en belastende situasjon) 2. Kontakten mellom barn og foreldre: informasjon, støtte, trygghet 3. Overtakelse av foreldrerollen og for stort ansvar for barna 4. Eventuell skyld- og skamfølelse (hos foreldre og barn) 5. Viktigheten av sosiale omgivelser for barna er: faren for isolasjon eller god støtte (familie, nabolag, venner)
C. Å veilede / snakke med foreldrene om mulige konsekvenser for barna og å drøfte beskyttende faktorer evt. med utgangspunkt i folderen La oss snakke med barna
D. I fellesskap med foreldrene tenke gjennom hva man kan forvente av samtalen med barna. Vil de selv snakke med dem? Vil de overlater denne samtalen til deg? Vil de (eller er det nødvendig at de) er med for å forklare eller belyser noe for barna? Har de bestemte bekymringer?
Samtale med barn (og foreldre) A. Å få en oversikt over barnas perspektiver og hvordan de opplever situasjonen Hvordan det er på skolen, med venner, med familien aktiviteter utenfor hjemmet
B.Lytte til barnets/barnas historie (inklusive følelser, usikkerhet, tvil) og la dem gi uttrykk for sine følelser og stille spørsmål. Foreldrene dine syns det er viktig at vi to snakker sammen, de mener at...
Deretter : 1. Stimulere dem til å fortelle: Hva tenkte du da?, Hva gjorde du da?, spille på deres følelser: Følte du deg trist og lei da? 2. Gi emosjonell støtte: oppmerksomhet på forvirrende følelser, angst, skyldfølelse og sinne. 3. Vise til det faktum at de ikke er alene. Andre opplever liknende ting. 4. vise til hvor viktig det er å snakke om dette med andre / de som har egen erfaring.
C. Gi opplysninger til barna sammen med foreldrene eller i forståelse med foreldrene (omtalt i samtale 1) om sykdommen til forelderen og de omsorgsarbeiderne som er trukket inn. 1. Informasjon om hva psykisk syk er (som eksempel kan LOSMB brukes); 2. Informasjon om eventuell innlegging; om besøksmulighetene og hva barna kan forvente 3. Informasjon om behandlingsmåte; samtale, medisinering, terapi
D. Forberedelse av tilbakemeldingen til forelderen/foreldrene avhengig av barnets/barnas alder. hva er viktig å melde tilbake til foreldrene, hvordan vil du gjøre dette og evt. hvorfor
Samtale 3 med foreldrene (og barna) Tilbakemelding til foreldrene Muligheter til å stille spørsmål. Drøfte hva som skal / kan skje videre, hvilke punkter familien bør legge vekt på.