Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge

Advertisement
Like dokumenter
Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle

Utvalg 23 Seminar Kristiansand mai 2007: Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle TILGJENGELIGHETSBEGREPET

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg. Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

Befolkningens reisevaner

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Velferd og mobilitet. Innledning. Fem mobilitetssegmenter. Sammendrag:

Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle

Mobilitet og velferd

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Likestilling i transport

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Vegvesenet som samfunnsaktør

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Reisevaner i Region sør

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Bypakker og bysatsing

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner?

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Den gode byen og sykkelen

Intro om ATP-modellen

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Syklist i egen by Nøkkelrapport

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Prinsipielle spørsmål knyttet til byforvandling. Guro Berge

Mobility Management En effektiv strategi for å begrense bilbruken i byer?

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Eldre, mobilitet og velferd

Ungdoms reiseaktivitet og holdninger til transport og miljø En undersøkelse blant ungdom i Oslo

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Transportmønstrene i praksis Grep for smartere og mer bærekraftige byer

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Mobilitetsplan for bedrifter. Konferanse, Smarte reisevalg 21/11/2012 Christin Berg, Stavanger kommune

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Bakgrunnen for prosjektet

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelser -en

Nordmenns fritidsreiser

Søren Kierkegaard

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Byreiser. Sammendrag:

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk

Mobilitetsplanlegging

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep

Byreiser sett med fugleperspektiv

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane?

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

I byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig?

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Høring

Norske perspektiver; Bergen

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner

Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.

Advertisement
Transkript:

Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge

Prinsipper for den attraktive byen Byen skal være tilgjengelig Å transportere seg skal være en god opplevelse

Tilgjengelighet Utvidet definisjon på tilgjengelighet Tilgjengelighet for alle: Muligheter innbyggere har til å nå byens ulike aktivitetsarenaer som arbeid, skole, fritidsaktiviteter, venner/familie, varer, service og lignende. Universell utforming: Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Nødvendig for mange, nyttig for alle

Tilgjengelighet som demokratisk prinsipp Byen som et demokratisk rom Den åpne byen Det demokratiske transportsystemet Spørsmål: Åpen for hvem? Tilgjengelighet for hvem? Hvor langt skal det demokratiske prinsippet gjelde?

Den åpne byen Ingen skal føle seg avvist Fri bevegelse Ingen stengte områder Attraktive målpunkter for alle folkningsgrupper

Den hyggelige byen Konfliktfri, har et alminnelig sosialt byliv med kafeer, benker og lignende og er preget av pene omgivelser Det urbane Møte med de fremmede og med det fremmede Den trygge byen Relativt tett befolket (sosial kontroll), oversiktelig, tydelig og forståelig Den spennende byen Gir utfordringer, er preget av kontraster, har ekstraordinær og utsøkt estetikk, og er uforutsigbar. Kilde: Urban odyssé Bo Grønnlund 2007

Den hyggelige byen Konfliktfri, har et alminnelig sosialt byliv med kafeer, benker og lignende og er preget av pene omgivelser Det urbane Møte med de fremmede og med det fremmede Den trygge byen Relativt tett befolket (sosial kontroll), oversiktelig, tydelig og forståelig Den åpne byen Ingen skal føle seg avvist, fri bevegelse, ingen stengte områder og attraktive målpunkter for alle befolkningsgrupper Den spennende byen Gir utfordringer, er preget av kontraster, har ekstraordinær og utsøkt estetikk, og er uforutsigbar.

Den åpne byen Ingen skal føle seg avvist Fri bevegelse Ingen stengte områder Attraktive målpunkter for alle folkningsgrupper Noen trusler Manglende trygghet Privatisering Full stengning for biler Antiterror tiltak

Manglende trygghet Det er mange som er engstelige for å sykle, gå og reise kollektivt om kvelden. Det er særlig kvinner og barn. Transportplanlegging i et kvinne- og et barneperspektiv er et relevant tema Sosialkontroll Psykologiske faktorer for valg av transportmidler Subjektiv og objektiv tilgjengelighet Myter om trygghet og utrygghet: Eldre kvinner er mest engstelige, mens unge menn er mest utsatte. Hva gjør vi når den subjektive tilgjengeligheten er begrenset? Overvåking? Opplæring kan være et tiltak hvis den subjektive tilgjengeligheten (tryggheten) er større en den objektive. Eks: Barnehager og læring knyttet til godstransport. Barna lærer om døvinkler og får en forståelse av at de ikke skal leke i døvinkler..

Privatisering Det er en privatiseringstendens i byutviklingen Gir utviklingsstedet byen noe eller er det et svart privatisert hull i bystrukturen? Privatisering av uterom (Manglende skille mellom offentlige og private områder) Privatisering av utsikt (Kan ha offentlig tilgjengelige toppetasjer) Privatisering av gaterommet (Private parkeringsvakter) Bygging av nybygg, stengning av snarveier, inngjerdinger av private områder etc. gjør byen mindre åpen.

Full stengning for biler Noen områder er stengt for biler. Dette blir stort sett vurdert som positivt. Problemer hvis området er for stort og hvis restriksjonene gjelder hele døgnet. Hvis området er for stort vil det være vanskelig for personer som ikke kan bruke kollektivt, sykle eller gå og nå aktivitetstilbud som er lokalisert der. Hvis stengningen er absolutt vil det være vanskelig med varelevering (Vi ønsker øl, men ikke ølbilen). Gir utviklingsstedet byen noe eller er det et svart privatisert hull i bystrukturen?

Antiterror tiltak Det innføres internasjonale regler for antiterror tiltak i havner. Det betyr at havneområder gjerdes inn og stenges for allmennheten. Det vil bli innført identitetskontroll også på innenlandsk trafikk på havner. Oslo har gjort det riktige ved å åpne havnearealet. At det er bedt om at fergene skal samordnes er en start på stengning av disse områdene igjen.

Det demokratiske Transportsystement Gaterommet universelt utformet Transportmidlene universelt utformet

Mennesket i møte med transportsystemet Velferdsressurser Velferd Omgivelsesfakto rer Fysisk lokalisering Transportstandard Transportmuligheter Mobilitetsevne Redskaper Økonomi Helse Tid Aktiviteter

Omgivelsesfaktorenes betydning for mobiliteten generelt Fysisk lokalisering Transportstandard Fysisk lokalisering har i første rekke betydning for tidsbruken på reiser, ikke på aktivitetsnivået. Avstand til en arena er dermed generelt sett ikke avgjørende for om den besøkes eller ikke Det ser ut til at det først og fremst er det å ha et dårlig eller svært dårlig kollektivtransporttilbud som er av betydning for reiseomfanget

Mobilitetsevnens betydning for mobiliteten generelt Redskaper Økonomi Helse Tid De uten bil og førerkort foretar færre reiser enn andre og de med sykkel reiser mer enn andre En eller flere biler i husholdet har ingen betydning for antall reiser De med lav husholdningsinntekt har færre reiser enn andre og personlig inntekt har betydning for type reise. De med helsemessige problemer har færre reiser enn andre, og arbeidsreiser og fritidsreiser er mest utsatt Manglende tidsressurser virker ikke negativt inn på reiseaktivitet

Konklusjon Det er en sammenheng mellom transportmuligheter og deltakelse på velferdsarenaer. Kollektivtilbudet og tilgang på bil er de mest avgjørende velferdsressursene Viktig å satse på kollektivtransport for alle av demokratiske grunner Problemer Har kjørt bil Har vært pass i bil Har reist kollektivt Har syklet Har gått Annet Ikke reist Bil som fører 45 13 4 4 30-24 Bilpassasjer 23 17 14 3 32 1 31 Kollektivt 29 15 15 2 25 1 29 Sykkel 34 12 17 2 27-30 Gå 500 meter 29 14 15 1 21-37 Oversikt over hvor mange av dem med ulik grad av problemer som har brukt de forskjellige transportmidlene Kilde: TØI-rapport 442/99

Prinsipper for den attraktive byen Byen skal være tilgjengelig Å transportere seg skal være en god opplevelse

Reisen som opplevelse Opplevelsen den enkelte har av bruken av et transportmiddel er et viktig element ved transportmiddelvalg. Det er altså knyttet til opplevelse av de attraktive og positive egenskaper ved transportmidlene som bakgrunn for transportmiddelvalg. Opplevelsen av byen (et godt/dårlig sted å være), transportsystemet (en tilgjenglig by for alle) og ulike transportmidler (miljøeffektive og attraktive).

Persontransport er en opplevelsesindustri Opplevelse knytter seg her til livet i byen, tilbudene den gir samt velvære og trygghet ved å oppholde og bevege seg der Transport er et dominerende og strukturerende element i byene, og byutformingen og transportløsningene har derfor betydning for opplevelsen av byen Opplevelsen av byen og byens transporttilbud er viktig fordi det kan være avgjørende for den enkeltes transportmiddelvalg og transportutøvelse. Opplevelse er også knyttet til tilgjengelighet

Fysiske omgivelser Romlige strukturer og transporttilbud Sosio-demografiske omgivelser Karakteristikker av den reisende Normative omgivelser Sosiale verdier, normer og forestillinger Personlige holdninger, observasjoner og evalueringer Humørets omgivelser Objektive Dagsform og psykologisk tilstand Opplevelse Subjektive Transportatferd Det synlige Det usynlige

Takk for meg