Tid å være lærer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1060 Utvalg: Vekting: Formålet med undersøkelsen å kartlegge hvordan lærerne ser på mulighetene for å utføre sine kjerneoppgaver som lærer nå og tidligere Web-intervju Det er trukket et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer i grunnskole og videregående skole. Bruttoutvalget bestod av 4000. Vi fikk svar fra 1060, noe som gir en svarprosent på 27 %. Det ble purret 2 ganger. Resultatene er ikke vektet Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/-2-3 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Respons Konsulent: Utdanningsforbundet Rikke Bjurstrøm Idar Eidset Prosjektnummer: 20132308 2
Hovedtall oppsummert Undersøkelsen ble gjennomført blant et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer. Totalt er det 1060 som har svart på undersøkelsen. Disse fordeler seg på 520 som hovedsakelig underviser i barneskolen, 234 som hovedsakelig underviser i ungdomsskolen, og 306 som hovedsakelig underviser på videregående. Undersøkelsen bestod av flere tema, hvorav et av dem tok for seg diverse spørsmål om det å ha tid til å være lærer. I denne rapporten presenterer vi resultatene for disse spørsmålene. Tid til å forberede undervisningen Vi startet med å spørre om hvordan utviklingen de siste fem årene har vært i forhold til å ha tid til å forberede undervisningen. 16. Hvis du ser tilbake på de siste fem årene, vil du si du har mer tid, mindre tid eller omtrent like mye tid til å forberede undervisningen din? Flertallet av lærerne på alle de tre skolenivåene oppgir at de har fått mindre tid til å forberede undervisningen de siste fem årene. Samlet svarer 59 % dette, mens bare 4 % oppgir at de har fått mer tid, og 28 % svarer at de har omtrent like mye tid til dette som før. Ting kan tyde på at forholdene er litt bedre i den videregående skolen der 37 % oppgir at de har mer eller omtrent like mye tid som før. Likevel er det også blant lærerne på videregående et flertall på 53 % som svarer at de har mindre tid nå enn for fem år siden. 3
Vi fulgte opp de som svarte at de har fått mindre tid til å forberede undervisningen, med spørsmål om hva som er årsakene til dette. Det var her mulig å sette inntil fire kryss. HVIS MINDRE TID I SPM 16 17. Hvis du har fått mindre tid, hva er hovedårsakene til dette? Du kan sette inntil 4 kryss Det er to årsaker som særlig skiller seg ut. Den ene er at en bruker mer tid på skriftlig rapportering (78 %), og den andre er at en bruker mer tid på administrative oppgaver (77 %). Dette gjelder lærere på alle nivåene, selv om andelen som trekker fram skriftlige rapporteringer er litt lavere (69 %), blant lærerne på videregående. En tredje viktig årsak til at en har fått mindre tid til å forberede undervisningen, er at en bruker mer tid på møter. Samlet svarer 64 % at dette er en viktig årsak. 4
Utførelse av gjøremål som tilligger andre yrkesgrupper I spørsmålene 18-21 ønsket vi å kartlegge hvor ofte en har måttet utføre arbeidsoppgaver som ikke ligger til lærerens arbeidsfelt, men tilhører andre yrkesgrupper. 18. Tenk tilbake på det siste året. Hvor ofte har du måttet utføre arbeidsoppgaver som er å regne som vaktmester- eller rengjøringsoppgaver? Det som slår oss i figuren over er at svarene er ganske forskjellig avhengig av hvilket skolenivå man underviser på. I barneskolen svarer 34 % av lærerne at de utfører vaktmester- eller rengjøringsoppgaver daglig eller flere ganger i uken. Blant lærerne på ungdomsskolen er denne andelen 27 %, mens den er 15 % blant lærerne på videregående skole. Et uttrykk for det samme bildet finner vi når vi ser på andelene som svarer at de aldri gjør slike oppgaver. Blant lærerne på videregående er denne andelen 29 %, mens den synker til 12 % blant lærerne i ungdomskolen, og til 8 % blant lærerne i barneskolen. 5
Vi fulgte opp de som svarte at de gjør vaktmester- eller rengjøringsoppgaver månedlig eller oftere, om dette er oppgaver som de blir pålagt. HVIS ALT. 1-5 I SPM 18 19. Er dette oppgaver du blir Dette viser at for de fleste som utfører slike oppgaver, så gjør de dem på eget initiativ fordi de vet at de ellers ikke blir gjort. 12 % oppgir at dette er oppgaver de blir pålagt å gjøre av skoleledelsen, mens ytterligere 25 % føler at det er en forventning fra skoleledelsen at de skal gjøre dem. 6
20. Tenk tilbake på det siste året. Hvor ofte har du måttet utføre oppgaver som naturlig hører til en rådgiver- sosiallærer- eller skolehelsetjenesten Også når det gjelder oppgaver som naturlig hører inn under rådgiver-, sosiallærer-, eller skolehelsetjenesten, finner vi at dette oftere er oppgaver lærerne i barneskolen må ta seg av. 34 % av lærerne i barneskolen utførte siste året denne type oppgaver daglig eller flere ganger i uken. Tilsvarende andel for lærere i ungdomsskolen var 28 %, mens 22 % av lærerne i videregående skole utførte slike oppgaver daglig eller flere ganger i uken. 7
21. Tenk tilbake på det siste året, hvor ofte har du måttet utføre arbeid som like godt kunne vært gjort av kontorpersonell? Når det gjelder oppgaver som tilligger kontorpersonell, er det lærerne i ungdomsskolen som oftest utfører slike oppgaver. 39 % av dem oppgir at de utførte slike oppgaver daglig eller flere ganger i uken det siste året. Tilsvarende andeler blant lærerne i barneskolen og videregående, var henholdsvis 32 og 25 %. 8
Vi ba lærerne vurdere tre påstander knyttet til oppgaver som kan ta en del tid fra det som er vanlige oppgaver for en lærer. 22. Ta stilling til følgende påstander: a) På skolen der jeg jobber er det ansatt tilstrekkelig med kontorpersonell til å avlaste lærerstaben med administrative oppgaver i skolehverdagen. Bildet over tilstanden på skolene i forhold til å ha tilstrekkelig med kontorpersonell til å avlaste lærerstaben med administrative oppgaver, er som vi ser ganske varierende. 46 % er helt eller delvis enig i at det er ansatt tilstrekkelig med kontorpersonell på skolen, mens 49 % er helt eller delvis uenig i dette. Det er en del forskjell mellom skolenivåene på dette spørsmålet. Mens 56 % av lærerne i videregående skole mener antallet kontoransatte på skolen er tilstrekkelig, er det 54 % av lærerne i ungdomsskolen som mener antallet ikke er tilstrekkelig på sine skoler. 9
b) På skolen der jeg jobber er det tilstrekkelig med IKT-støtte for lærerne En annen tidstyv på en hver arbeidsplass kan være dataproblemer. Da er tilstrekkelig med IKT-støtte viktig. Her er det til dels stor forskjell mellom videregående skoler på den ene siden og barne- og ungdomsskoler på den andre. Mens 68 % av lærerne på videregående skole er helt eller delvis enig i at de har tilstrekkelig med IKT-støtte på sin skole, er denne andelen 41 og 42 % blant lærerne på barneskolen og ungdomskolen. Blant lærerne på de barne- og ungdomstrinnet er det henholdsvis 59 og 58 % som er helt eller delvis uenige i at de har tilstrekkelig med IKT-støtte på skolen. 10
c) På skolen der jeg jobber er det hovedsakelig assistentene som har ansvar for inspeksjonene i friminuttene. Assistentene har i liten grad ansvar for inspeksjonene i friminuttene. 82 % av lærerne i barneskolen og 84 % av lærerne i ungdomsskolen er helt uenige i dette. Det er også tydelig at dette i mindre grad er en problemstilling på videregående skole, da hele 47 % svarer «ikke sikker» på spørsmålet. 11
Dokumentasjon og rapportering 23. Vil du si at du bruker mer, mindre eller like mye tid på skriftlig dokumentasjon og rapportering enn for fem år siden? Et klart flertall av lærerne på alle nivåer oppgir at de bruker mer tid på skriftlig dokumentasjon nå enn for fem år siden. Samlet svarer 78 % at de bruker mer tid, mens 11 % bruker omtrent like mye. Bare 1 % oppgir at de bruker mindre tid. 12
Mulighetene til å gi god undervisning 24. Hvis du ser tilbake på de siste to årene du har jobbet som lærer, vil du si at dine muligheter til å gi elevene god undervisning er blitt bedre, dårligere, eller er de omtrent som før? På spørsmålet om hvordan de ser på mulighetene til å gi elevene god undervisning de to siste årene, ser vi at nær halvparten (48 %) mener muligheten er omtrent som før. Det er imidlertid 34 % som mener mulighetene for dette har blitt dårligere de siste to årene, og bare 12 % som mener mulighetene har blitt bedre. 13
Tiltak for å gi lærerne mer tid til kjerneoppgavene I spørsmål 25 ønsket vi å få lærernes forslag til hvilke tiltak som kan gjøres for å gi lærerne mer tid til sine kjerneoppgaver. 25. Hvis du skulle bestemme, hvilke av følgende tiltak ville du iverksatt for å gi lærerne mer tid til kjerneoppgavene sine? Du kan velge inntil tre tiltak Vi har tidligere sett at dokumentasjon og skriftlig rapportering er en viktig årsak til at en føler en får mindre tid til kjerneoppgavene. Å redusere skriftlige rapporter blir da også pekt på som et viktig tiltak av 57 % av lærerne. Det er imidlertid det å ha mindre elevgrupper/klasser som blir pekt på av flest. 68 % av lærerne oppgir dette som et av de tre tiltakene de ville iverksatt for å gi lærerne mer tid til sine kjerneoppgaver. Også det å styrke rådgiver/sosiallærerfunksjonen, samt å gjøre en større del av vurderingsarbeidet muntlig, blir nevnt av rundt 3 av 10 lærere. 14
Til slutt i delen om tid til å være lærer, ba vi lærerne i ungdomsskolen og videregående skole, om å vurdere en påstand om det å gjøre en større del av vurderingsarbeidet muntlig. HVIS UNGDOMSSKOLE OG VG SKOLE I SPM 1 26. Ta stilling til følgende påstand: Jeg vil få mer tid til å forberede en god undervisning for elevene mine dersom en større del av underveisvurderingen skjer muntlig - og ikke skriftlig. Både lærerne i ungdomskolen og i videregående, er i stor grad enig i denne påstanden. Til sammen 71 % av dem er helt eller delvis enig i denne påstanden, mens 19 % er helt eller delvis uenig. 15
Vedlegg: Spørreskjema 16. Hvis du ser tilbake på de siste fem årene, vil du si du har mer tid, mindre tid eller omtrent like mye tid til å forberede undervisningen din? 1: Mer 2: Omtrent som før 3: Mindre 4: Ikke sikker 5: Har ikke jobbet i skolen så lenge 17. Hvis du har fått mindre tid, hva er hovedårsakene til dette? Du kan sette inntil 4 kryss 1: Flere elever i klassen 2: Bruker mer tid på møter 3: Bruker mer tid på administrative oppgaver (kontorarbeid) 4: Bruker mer tid på datautstyr som ikke fungerer 5: Bruker mer tid på praktiske oppgaver som kunne vært gjort av andre yrkesgrupper, (vaktmester/rengjøringspersonell) 6: Bruker mer tid på skriftlig rapportering 7: Bruker mer tid på foreldrekontakt 8: Bruker mer tid på elevsamtaler 9: Annen viktig årsak 10: Ikke sikker 18. Tenk tilbake på det siste året. Hvor ofte har du måttet utføre arbeidsoppgaver som er å regne som vaktmester- eller rengjøringsoppgaver? 1: Daglig 2: Flere ganger i uken 3: Ukentlig 4: Hver fjortende dag 5: Hver måned 6: Sjeldnere 7: Aldri 8: Ikke sikker 16
HVIS ALT. 1-5 I SPM 18 19. Er dette oppgaver du blir 1: Pålagt av skoleledelsen å gjøre 2: Forventet av skoleledelsen at du skal gjøre 3: Eller er det oppgaver du gjør av eget initiativ fordi det ellers ikke blir gjort 4: Ikke sikker 20. Tenk tilbake på det siste året. Hvor ofte har du måttet utføre oppgaver som naturlig hører til en rådgiver- sosiallærer- eller skolehelsetjenesten 1: Daglig 2: Flere ganger i uken 3: Ukentlig 4: Hver fjortende dag 5: Hver måned 6: Sjeldnere 7: Aldri 8: Ikke sikker 21. Tenk tilbake på det siste året, hvor ofte har du måttet utføre arbeid som like godt kunne vært gjort av kontorpersonell? 1: Daglig 2: Flere ganger i uken 3: Ukentlig 4: Hver fjortende dag 5: Hver måned 6: Sjeldnere 7: Aldri 8: Ikke sikker 22. Ta stilling til følgende påstander: a) På skolen der jeg jobber er det ansatt tilstrekkelig med kontorpersonell til å avlaste lærerstaben med administrative oppgaver i skolehverdagen. 1: Helt enig 2: Delvis enig 3: Delvis uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker 17
b) På skolen der jeg jobber er det tilstrekkelig med IKT-støtte for lærerne 1: Helt enig 2: Delvis enig 3: Delvis uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker c) På skolen der jeg jobber er det hovedsakelig assistentene som har ansvar for inspeksjonene i friminuttene. 1: Helt enig 2: Delvis enig 3: Delvis uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker 23. Vil du si at du bruker mer, mindre eller like mye tid på skriftlig dokumentasjon og rapportering enn for fem år siden? 1: Mer 2: Omtrent som før 3: Mindre 4: Ikke sikker 5: Har ikke jobbet i skolen så lenge 24. Hvis du ser tilbake på de siste to årene du har jobbet som lærer, vil du si at dine muligheter til å gi elevene god undervisning er blitt bedre, dårligere, eller er de omtrent som før? 1: Bedre 2: Omtrent som før 3: Dårligere 4: Ikke sikker 18
25. Hvis du skulle bestemme, hvilke av følgende tiltak ville du iverksatt for å gi lærerne mer tid til kjerneoppgavene sine? Du kan velge inntil tre tiltak 1: Mindre elevgrupper/klasser 2: Styrket skoleledelse 3: Gjøre en større del av vurderingsarbeidet muntlig 4: Redusere antall skriftlige rapporter 5: Styrke vaktmestertjenesten i skolen 6: Styrke rådgiver/sosiallærerfunksjonen i skolen 7: Mer kontorpersonell som kan avlaste lærerne med praktiske oppgaver 8. Overlate inspeksjonen i friminuttene til assistenter 8: Andre tiltak 9: Ikke sikker HVIS UNGDOMSSKOLE OG VG SKOLE I SPM 1 26. Ta stilling til følgende påstand: Jeg vil få mer tid til å forberede en god undervisning for elevene mine dersom en større del av underveisvurderingen skjer muntlig - og ikke skriftlig. 1: Helt enig 2: Delvis enig 3: Delvis uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker 19