Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomsskolen 29. mars 6. april 2011 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Prosjektinformasjon FORMÅL Kartlegge ungdomsskolelæreres holdning og inntrykk av praktisk tilnærming av læringsarbeidet i ungdomsskolen DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER 725 UTVALG OG SVARPROSENT 29. mars 6. april 2011 CAWI web-intervju Det er trukket et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i ungdomsskolen. Totalt ble det sendt ut invitasjon til å delta til 2051. I 145 av utsendingene, fikk vi beskjed om at e-postadressen var feil, eller vi fikk fraværsmelding e.l. fra vedkommende. Bruttoutvalget var således 1906. Etter første utsending var det 480 som svarte på undersøkelsen, Vi purret derfor en gan. Etter denne purringen svarte ytterligere 245. Totalt har altså 725 svart på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 38. VEKTING Resultatene er ikke vektet. FEILMARGIN Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 2,1 3,6 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. OPPDRAGSGIVER Utdanningsforbundet KONTAKTPERSON Rikke Bjurstrøm/Nina Hulthin RESPONS KONSULENT Idar Eidset PROSJEKTNUMMER 20111309 Respons Analyse AS, Bredalsmarken 15, 5006 Bergen, Telefon: 55 60 70 00, www.responsanalyse.no
Oppsummering av hovedtall I forbindelse med at kunnskapsminister Kristin Halvorsen våren 2011, skal legge fram en stortingsmelding for ungdomsskolen, ønsket Utdanningsforbundet å gjennomføre en medlemsundersøkelse blant sine medlemmer som er lærere i ungdomskolen. Tema for undersøkelsen var i hovedsak knyttet til praktisk tilnærming i læringsarbeidet. Respons Analyse gjennomførte undersøkelsen som en web-undersøkelse i perioden 29. mars 6. april 2011. På de følgende sidene presenteres resultatene fra spørsmålene som ble stilt. 1. I hvilken grad synes du læreplanverket gir mulighet for en praktisk tilnærming i læringsarbeidet i de fagene du underviser i? Svarfordelingen i figuren over viser at det er flere som mener fagplanene i læreplanverket i mindre grad gir mulighet for praktisk tilnærming, enn som mener de i gjør det. Mens 26 % svarer at fagplanene i svært eller ganske stor grad gir mulighet for praktisk tilnærming, svarer 41 % at de i svært eller ganske liten grad gjør det. 30 % svarer i verken stor eller liten grad.
2. I hvilken grad mener du at en mer praktisk tilnærming i læringsarbeidet bidrar til å øke elevenes motivasjon og innsats i fagene du underviser i? Det er imidlertid bred enighet om at en mer praktisk tilnærming i læringsarbeidet bidrar til å øke elevenes motivasjon og innsats i fagene. 38 % svarer i svært stor grad på dette spørsmålet, og ytterligere 48 % svarer i ganske stor grad. Til sammen 86 % mener altså at en mer praktisk tilnærming i læringsarbeidet virker positivt i forhold til å øke elevenes motivasjon og innsats.
3. Hvilke av følgende tiltak, mener du i størst grad kan bidra til å gjøre undervisningen mer praktisk rettet? DU KAN KRYSSE AV INNTIL DE 3 VIKTIGSTE I spørsmål 3 ønsket vi å få frem hvilke tiltak lærerne mener bidrar best til å gjøre undervisningen mer praktisk rettet. Sju ulike tiltak ble listet opp, og respondentene kunne velge inntil de tre viktigste. Dette gjør at svarfordelingen over summerer seg til mer enn 100 %. Av tiltakene som inngikk i spørsmålene er det å ha færre elever i gruppene/klassene som blir trukket fram av flest. 76 % mener dette er et viktig tiltak for å kunne gjøre undervisningen mer praktisk rettet. 50 % mener mer tid til forberedelser er et viktig tiltak, mens 43 % trekker fram mindre fokus på testing og dokumentasjon som et viktig tiltak. Større mulighet for å legge undervisningen utenfor klasserommet blir trukket fram av 42 %, mens mer spesialisert utstyr etc blir nevnt av 36 %. Det er relativt få som peker på bedre lærerkompetanse, eller endringer i ett eller flere av kompetansemålene.
4. I hvilken grad benytter du en praktisk tilnærming i undervisningen din i dag? På spørsmål om hvor mye man selv benytter en praktisk tilnærming i undervisningen, svarer de fleste i verken stor eller liten grad (43 %). Det er omtrent like store andeler som svarer i stor grad og som svarer i liten grad.
5. Ønsker du å innrette undervisningen din mer praktisk enn du gjør i dag, omtrent som i dag, eller ønsker du å innrette undervisningen mindre praktisk enn i dag? Det er et klart ønske blant lærerne å kunne innrette undervisningen mer praktisk enn de gjør i dag. 76 % eller tre av fire lærere ønsker dette. Dette ønsket er størst blant de som i dag gjør lite av dette. Ved å krysse dette spørsmålet mot det foregående, ser vi at andelen som ønsker mer praktisk innretning av undervisningen, er økende jo mindre de gjør dette i dag. Dette er et uttrykk for at det at man i mindre grad har en praktisk innretning på undervisningen i dag, ikke skyldes at en ikke ønsker å gjøre det
6. Hvilke av følgende tiltak mener du er de viktigste for å gjøre opplæringen bedre og mer inspirerende for ungdomsskoleelever som sliter med motivasjonen? DU KAN KRYSSE AV INNTIL DE 3 VIKTIGSTE I spørsmål 6 ønsket vi å se nærmere på hva som kan gjøres for å gjøre opplæringen bedre og mer inspirerende for ungdomsskoleelever som slite med motivasjonen. Som i spørsmål 4, ble det listet opp seks tiltak, og man kunne svare inntil de tre viktigste av dem. Færre elever per lærer er sammen med mer bruk av praktiske metoder i undervisningen, det som flest nevner som de viktigste (begge på rundt 70 %). Større mulighet for å ta i bruk turer og ekskursjoner, blir trukket fram av 56 %, mens spesialisert utstyr og hospiteringsordning for elever i noe mindre grad blir nevnt (30 % på hver av dem). Mindre prestasjonspress på elevene blir bare nevnt av 17 %.
Til slutt i undersøkelsen ønsket vi å kartlegge i hvilken grad man som lærer synes man lykkes med å tilpasse opplæringen til elevenes evner og forutsetninger. 10. Opplæringsloven peker på at opplæringen skal tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Med utgangspunkt i de fagene du underviser i, i hvilken grad mener du at du lykkes med dette? Som figuren viser samler de fleste seg på midten av skalaen, dvs. at de lykkes med dette verken i stor eller liten grad. 42 % av lærerne plasser seg i denne kategorien. Det er bare 2 % som mener de lykkes i svært stor grad med dette, mens 30 % mener de gjør det i ganske stør grad. På motsatt ende er det 2 % som i svært liten grad lykkes, mens 22 % synes de lykkes i ganske liten grad.