SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 Innledning Kommunaldirektøren for oppvekst skoler legger med dette frem resultatene fra brukerundersøkelsen som ble gjennomført på alle skolefritidsordninger i Sandnes kommune i tidsrommet 2. til 25. mai 2011. I saken reflekteres det også over resultatene og foreldrenes innspill til forbedringer av skolefritidstilbudet. Avslutningsvis beskriver kommunaldirektøren hvordan resultatene og innspillene vil bli fulgt opp. Dette er andre året det gjennomføres brukerundersøkelse i kommunens skolefritidsordning og kommunaldirektøren er tilfreds med at det er en positiv utvikling i foreldrenes opplevelse av skolefritidstilbudet fra tilsvarende undersøkelse i 2010. Jevnt over oppnår skolefritidsordningen i Sandnes meget gode tilbakemeldinger på de fleste områder. Det er mest positiv utvikling i foreldrenes opplevelse av brukermedvirkning, skolefritidsordningens tilgjengelighet og informasjonen fra skolefritidsordningen. Dette var de områdene som foreldrene var minst fornøyd med i 2010 og som mange skolefritidsordninger derfor har hatt et ekstra fokus på skoleåret 2010/11. Tilbakemeldingene fra foreldrene tyder på at de tiltakene som skolefritidsordningene har iverksatt i stor grad har hatt den ønskede effekten. Årets brukerundersøkelse, ble som i 2010, gjennomført blant foresatte med barn på 1. og 3. trinn. Totalt ble 1088 foresatte invitert til å besvare undersøkelsen. Svarprosenten på årets undersøkelse var på 35 prosent, en klar økning fra 27 prosent på tilsvarende undersøkelse i 2010. Svarprosenten på den enkelte skolefritidsordning varierer fra 11 til 62 prosent. Dette gir visse utfordringer i forhold til hvor representative tilbakemeldingene på den enkelte skolefritidsordning er. På kommunalt nivå er skoleeier imidlertid av den oppfatning at resultatene gir et noenlunde representativt bilde av hvordan skolefritidsordningen oppleves. Dette på bakgrunn av at det erfaringsmessig er de mest og minst fornøyde som prioriterer å besvare denne type undersøkelser. Brukerundersøkelsen består av 8 spørsmålsgrupper eller indekser og er utviklet av KS. 31 kommuner har gjennomført denne undersøkelsen i 2011, og disse kommunene danner utgangspunktet for det landsgjennomsnittet som det vises til senere i saken. Hver indeks består av 2-5 spørsmål. Hvordan opplever de foresatte skolefritidstilbudet i Sandnes kommune Som det fremgår av grafen under er foreldrene i Sandnes jevnt over meget godt fornøyd med skolefritidsordningen i kommunen og det er små forskjeller mellom deres tilbakemeldinger og tilsvarende tilbakemeldinger i 30 andre kommuner som har benyttet den samme brukerundersøkelsen. Brukerne i Sandnes er imidlertid litt mer fornøyd med åpningstidene i SFO enn det som er tilfellet for de 30 andre kommunene sett under ett. Side 1 av 8
Figur 1: Resultater på de ulike indeksene i SFO brukerundersøkelse 2011 Ser en på utviklingen i resultatene fra tilsvarende undersøkelse våren 2010 ser en at det har vært forbedring på indeksene knyttet til trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon og det generelle inntrykket av skolefritidsordningen, mens det har vært en liten nedgang på opplevelsen av det fysiske miljøet. Figur 2: Utvikling i resultat på SFO-brukerundersøkelse fra 2010 til 2011 Brukermedvirkning, tilgjengelighet og informasjon er de indeksene med den mest markante forbedringen. Dette er også de områdene som de aller fleste skolefritidsordningene har hatt et spesielt fokus på og satt i verk målrettet tiltak knyttet til i etterkant av brukerundersøkelsen i 2010. Etter kommunaldirektørens oppfatning bekrefter årets resultater at mange av de tiltakene som er iverksatt har gitt den ønskede effekten. Når dette er sagt så konstaterer kommunaldirektøren at det er en relativ stor spredning i opplevd kvalitet mellom de ulike SFO-ene. Den oppsummerte tilfredsheten varierer fra 3,4 til 5,2 og jevnt over er foreldrene mest fornøyd med de mindre skolefritidsordningene på f. eks Sviland, Soma og Malmheim. Blant de større skolene er det skolefritidsordningene på Kyrkjevollen, Bogafjell og Stangeland som utmerker seg spesielt positivt. Side 2 av 8
Resultat for brukerne Denne indeksen består av tre spørsmål. Foreldrene blir spurt om i hvor stor grad de er fornøyd med skolefritidsordningens innsats på en skala fra 1 til 6 hvor 6 er svært fornøyd og 1 er svært misfornøyd. Som det fremgår av grafen under er foreldrene i Sandnes godt fornøyd og aller mest fornøyd er de med barnas trivsel i skolefritidsordningen. Foreldrene er minst fornøyd med personalets omsorg for barnet og her varierer tilfredsheten en del mellom de ulike skolefritidsordningene i kommunen. Ser en på gjennomsnittscoren for den enkelte skolefritidsordning så varierer denne fra 3,7 til 5,7 på denne indeksen. Trivsel Indeksen består av fire spørsmål hvor de foresatte blir bedt om å gi en tilbakemelding på i hvor stor grad de synes at barnet opplever de tingene som beskrives på en skala fra 1 til 6 hvor 6 er i svært stor grad og 1 i svært liten grad. Foreldrene mener at barna deres i stor grad opplever godt vennskap med andre barn og også godt samspill med de voksne. De er derimot noe mindre fornøyd med variasjonen i aktiviteter. En del foresatte melder om at de ønsker et mer variert aktivitetstilbud, men her er det til dels store variasjoner mellom SFO-ene. Etter kommunaldirektørens oppfatning er det verdt å merke seg at flere av de store skolefritidsordningene som i dag har et svært variert aktivitetstilbud oppnår dårligere score enn flere av de mindre skolefritidsordningene som har dårligere forutsetninger og muligheter til å gi et slikt tilbud. Side 3 av 8
Brukermedvirkning Denne indeksen består av fire spørsmål. Som det fremgår av illustrasjonen under er foreldrene mest fornøyd med samarbeidet mellom SFO og hjemmet og den interessen personalet i SFO viser for deres synspunkter. Foreldrene i Sandnes opplever også at de har litt større påvirkningsmuligheter på SFO-tilbudet når en sammenligner deres tilbakemeldinger med tilsvarende tall fra de 30 andre kommunene som har gjennomført brukerundersøkelsen. Også når det gjelder brukermedvirkning varierer foreldrenes opplevelse relativt mye. Gjennomsnittscoren her varierer fra 3,1 til 5,2. Respektfull behandling Indeksen består av tre spørsmål hvor de foresatte blir spurt om i hvilken grad de opplever at de ansatte i skolefritidsordningen tar dem på alvor og behandler dem på en respektfull måte. Som det fremgår av illustrasjonen under opplever foreldrene dette i meget stor grad. Det er også noe mindre variasjoner på dette punktet sammenlignet med de fleste andre indeksene. Gjennomsnittsscoren på den enkelte SFO varierer fra 4 til 5,7. Side 4 av 8
Tilgjengelighet I denne kategorien blir foreldrene spurt om hvor fornøyd de er med åpningstidene og prisen på skolefritidstilbudet. Foreldrene er minst fornøyd med prisen på tilbudet. Her oppnås den laveste scoren i hele undersøkelsen. Samtidig er resultatet noe bedre enn tilsvarende tall for de 30 andre kommunene i undersøkelsen. Foreldrene er imidlertid meget godt fornøyd med åpningstidene i skolefritidsordningen. Dette er den indeksen hvor det er minst forskjeller i foreldrenes tilbakemeldinger på den enkelte SFO. Gjennomsnittsresultater varierer fra 3,8 til 5,1. Denne indeksen har også den mest markante forbedringen fra fjorårets undersøkelse. Informasjon På denne indeksen blir foreldrene spurt om hvor fornøyd de er med informasjon som de får fra skolefritidsordningen i forhold til hvordan barnet har og hva som skjer mens barnet er på SFO. Dette er det området som foreldrene er minst fornøyd med, noe som også var tilfellet i 2010. Dette er imidlertid et område som de fleste skolefritidsordningene har hatt fokus på og det ser ut som at dette har hatt en viss effekt. Det er nemlig en forbedring i resultatet på 0,2 poeng fra 3,7 i 2010. Samtidig er dette det området hvor det er mest sprik i foreldrenes tilbakemeldinger. Gjennomsnittscoren for skolene varierer fra 2,4 til 5,1. Side 5 av 8
Fysisk miljø På denne indeksen blir foreldrene bedt om å gi tilbakemeldinger på hvordan de opplever de fysiske forholdene på skolefritidsordningen. Dette er et av områdene som de foresatte er minst fornøyd med, samtidig som det er et område som det er vanskelig å gjøre store endringer på uten tilførsel av ekstra ressurser. De foresattes opplevelse av det fysiske miljøet ligger jevnt over litt under landsgjennomsnittet. Samtidig er det igjen en ganske markant variasjon i opplevelsene av det fysiske miljøet fra skolefritidsordning til skolefritidsordning. Gjennomsnittscoren varierer fra 3,2 til 5,2. Generell opplevelse av skolefritidsordningen Den siste kategorien med spørsmål omhandler foreldrenes helhetsinntrykk av skolefritidsordningen og samarbeidet mellom skole og SFO om elevene. Her er foreldrene også jevnt over godt fornøyd. Dette skjuler imidlertid relativt store forskjeller internt mellom skolefritidsordningene. Gjennomsnittscoren på denne indeksen varierer nemlig fra 3,2 til 5,3. Foresattes kommentarer til dagens skolefritidsordning Avslutningsvis gis respondentene mulighet til å komme med kommentarer utover de spørsmålene de har besvart. Denne muligheten har mange benyttet seg av. Disse tilbakemeldingene bekrefter i stor grad de tendensene som allerede er presentert, nemlig at det er til dels store forskjeller i den opplevde kvaliteten på skolefritidsordningene i Sandnes kommune. Parallelt med at mange er svært tilfreds med dagens ordning er det også en del som ikke er tilfreds med måten de blir møtt på og aktivitetstilbudet som i dag gis på den enkelte skolefritidsordning. Det er også flere som mener at prisen på tilbudet er for høy og at dagens betalingsordning er for lite fleksibel. Flere foreldre ønsker også at det skulle vært et skolefritidstilbud i juli ettersom ikke alle får avviklet ferie i den måneden. Side 6 av 8
Kommunaldirektørens vurdering av resultatene og videre oppfølging av brukerundersøkelsen Årets brukerundersøkelse bekrefter at det er god kvalitet på mye av det arbeidet som gjøres på den enkelte skolefritidsordning i kommunen. Det som foreldrene opplevde at skolefritidsordningene var gode på 2010 er de fortsatt gode på. Samtidig har det vært en positiv utvikling i foreldrenes opplevelse på omtrent alle indekser med unntak av resultat for brukerne og fysisk miljø siden fjorårets undersøkelse. Informasjon, fysisk miljø og brukermedvirkning er de områdene som foreldrene er minst fornøyd med. Disse områdene oppnådde også lavest tilfredshet i brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2010. Når det gjelder fysisk miljø er det krevende for skolene å gjøre større grep for å bedre dette da dette ofte krever relativt store ressurser. Skolefritidsordningene har imidlertid hatt et bevisst fokus på å styrke de foresattes brukermedvirkning og å bedre informasjonen om det som skjer i SFO. Foreldrenes tilbakemeldinger tyder på at dette har gitt resultater ettersom dette er to av områdene hvor det er størst forbedring i foreldrenes tilbakemeldinger fra tilsvarende undersøkelse i 2010. Skolefritidsordningene vil opprettholde fokuset på disse to områdene også fremover med tanke på å bedre resultatene ytterliggere i kommende års brukerundersøkelse. Etter kommunaldirektørens oppfatning har mange skolefritidsordninger fortsatt et stort forbedringspotensial når det gjelder informasjon til de foresatte. Dette punktet vil kommunaldirektøren spesifikt følge opp i neste års utviklingssamtaler med barneskolene. Det området hvor foreldrene har opplevd størst forbedring fra 2010 til 2011 er i forhold til skolefritidsordningens tilgjengelighet. Spørsmålene her går primært på skolefritidsordningens åpningstider, et område som foreldrene har stor direkte innflytelse på ettersom dette fastsettes av samarbeidsutvalget på den enkelte skole, etter at dette brukerorganet fikk utvidet mandatet sitt høsten 2009. Dette er etter kommunaldirektørens oppfatning et godt eksempel på at dette grepet har vært vellykket og at samarbeidsutvalg med utvidet mandat fungerer i tråd med hensikten, nemlig å gi foreldrene økt innflytelse på viktige avgjørelser som angår dem og skolens daglige drift. Deltagerprosenten på brukerundersøkelsen er fortsatt lavere enn ønskelig. I forkant av årets undersøkelse valgte kommunaldirektøren å innføre premiering av de to skolefritidsordningene som oppnådde henholdsvis høyest svarprosent og størst økning i svarprosenten fra tilsvarende undersøkelse i 2010. Etter kommunaldirektørens oppfatning bidro dette til å øke svarprosenten fra 27 prosent til 35 prosent. Tiltaket vil derfor bli videreført kommende år. For å ytterliggere øke deltagelsen på neste års brukerundersøkelse har kommunaldirektøren også, i intern kontrakt, pålagt den enkelte resultatenhetsleder å oppnå en svarprosent på minimum 50 prosent. Brukerundersøkelsen avdekker som allerede nevnt en relativ stor spredning i de foresattes opplevelse av kvaliteten på den enkelte skolefritidsordning. Dette var også tilfellet i 2010. En vesentlig forutsetning for å bedre resultatene ytterliggere blir derfor å redusere de opplevde kvalitetsforskjellene mellom SFO-ene i kommunen. For å gjøre noe med dette har den enkelte SFO fått i oppdrag å analysere sine resultater og utarbeide en handlingsplan med minimum tre fokusområder hvor de beskriver konkrete tiltak for å bedre resultatene sine på de utvalgte områdene. Denne handlingsplanen, og erfaringene med denne, vil bli fulgt opp i neste års utviklingssamtaler med barneskolene. I tillegg til dette har de skolefritidsordningene hvor foreldrene i stor grad rapporterer om manglende interesse og tilstedeværelse overfor barna fra de voksnes side tatt spesielt tak i dette. En del av foreldrene i brukerundersøkelsen ønsker større variasjon i aktivitetstilbudet på den enkelte skolefritidsordning. Kommunaldirektøren har forståelse for dette ønsket. Stor variasjon i aktivitetstilbudet forutsetter imidlertid en viss størrelse på skolefritidsordningen dersom dette skal kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer. Dermed er det begrenset hvor mange ulike aktiviteter de mindre skolefritidsordningene på f. eks Malmheim og Sviland kan tilby. Samtidig konstaterer Side 7 av 8
kommunaldirektøren at brukerne av de mindre skolefritidsordningene jevnt over er mer fornøyd med kvaliteten på tilbudet enn det som er tilfellet med skolefritidsordningene på de største skolene. Flere av de skolene som i dag har et svært variert aktivitetstilbud oppnår f. eks svakere tilbakemeldinger enn den gjennomsnittlige skolefritidsordningen i kommunen. De skolefritidsordningene som har fått tilbakemeldinger på at de foresatte ønsker mer varierte aktivitetstilbud vil vurdere i hvilken grad de kan imøtekomme dette innenfor dagens stramme økonomiske rammer. En god del av respondentene etterlyser også en mer fleksibel prising av skolefritidstilbudet enn det som er tilfellet i dag, og mange foreldre gir også inntrykk for at de kunne tenke seg å ha et måltid inkludert i prisen. Det er i dag ingen felles praksis på kommunens skolefritidsordninger når det gjelder måltider. Kommunaldirektøren er i ferd med å evaluere dagens betalingsordning og vil komme tilbake til dette i en egen sak til utvalget i løpet av høsten. Her vil det også være naturlig å vurdere dagens praksis knyttet til måltider og se på hvorvidt en bør inkludere et måltid til dagen i prisen for skolefritidstilbudet. Forslag til 1. Saken tas til orientering VEDTAK: 2. Utvalg for kultur og oppvekst ber om at kommunaldirektøren, i løpet av høsten 2011, legger frem en egen sak om Sandnes kommunes betalingsordning for SFO RÅDMANNEN I SANDNES, 19.08.2011 Kari Bente Daae Kommunaldirektør Harald Nedrelid Skolefaglig rådgiver Side 8 av 8