Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

Advertisement
Like dokumenter
Barns behov for informasjon om egen diagnose

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Barn som pårørende fra lov til praksis

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN:

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Halvårsplan Høsten 2010

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

Halvårsplan våren 2010

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Gode råd til foreldre og foresatte

Å gi informasjon til andre. Livø Nyhus Spesialpedagog Frambu

Selvfølelse og selvtillit

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Tema: «Livet i fjæra»

Møteplass for mestring

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

Gode råd til foreldre og foresatte

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

Organisering av grupper. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold v/bodil Sjømæling

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Veileder til Startsamtale

Velocardiofacialt syndrom

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Utviklingshemmede og seksualitet

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

Samtaler med barn på Frambu. Fagkurs: Samtale med barn 2014 Livø Nyhus og Bente Andersen

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Denne planen tar for seg hvordan vi jobber med tilvenning på Generatoren. Den er retningsgivende for personalet og til informasjon for foreldre.

Erfaringer. fra pilot 2012 FAGPERSONER

Hva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever

Barn som pårørende fra lov til praksis

Velocardiofacialt syndrom

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen Wenche Wannebo

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

Ungdommers opplevelser

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

En guide for samtaler med pårørende

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

La din stemme høres!

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås

Martins pappa har fotlenke

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller

[start kap] Innledning

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

Elevundersøkelen ( >)


som har søsken med ADHD

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

BJØRNENYTT JANUAR 2014

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Everything about you is so fucking beautiful

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus

Beskrivelse av avdelingen

Og så er det på en måte familien min, da. Og så har jeg tegnet broren min, han som har den funksjonshemningen som er litt annerledes.

Kvinner møter kvinner

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

5 magiske tips for styrket selvtillit!

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Først, et par forbehold:

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse Anne Sanchez Sund

Pårørende som ressurs

Kjære Nytt Liv faddere!

Advertisement
Transkript:

Undringssamtalen Å finne ut hva barn tenker om en diagnose David Bahr Spesialpedagog

Lange tradisjoner med diagnose-formidling til barn og ungdom på Frambu Samtalegrupper der barn/ungdom lager spørsmål til fagpersoner Inviterer legen, fysio, ergo, ernæringsfysiolog og andre til å svare på spørsmålene Erfaringsutveksling Gjenkjenning Felles skjebne, felles trøst Hva gjør vi med det? Hvordan påvirke miljøet rundt Hvordan takle nederlag Hvordan unngå vanskelige situasjoner Hvordan snu det negative til noe positivt Enesamtaler

Utfordringer ved diagnoseformidling Stor variasjon Hva vet de om sin egen diagnose? Kognitiv funksjon Ulike behov pga. variasjon innen diagnosegruppen Aldersspredning? Søsken Arvelighet Bærerproblematikk

Informasjon om barnesamtalene Før kurset På foreldremøte Informasjon om diagnose i samarbeid med foreldrene Foreldre må samtykke Vet alle barna om sin egen diagnose? Mål for samtalen(e) Bidra til større åpenhet barn-foreldre Styrket selvbilde, ser muligheter

Gruppeinndeling/organisering Aldersspenn: 3-4 år Gruppestørrelse: 3-5 barn/ungdommer Tid: 45 minutter avhengig av alder Antall samtaler: 1-3 samtaler

Regler for samtalen Jeg har taushetsplikt men kan bryte den dersom jeg er bekymret for deg Det som sies i gruppen blir i gruppen Du må gjerne fortelle foreldrene dine hva vi har snakket om og hva du har fortalt men ikke hva Per har sagt. Den som har ordet må kunne snakke uten å bli avbrutt Informasjon på slutten av siste samtale: Gruppen får vite hva som skal formidles til foreldrene om innholdet i samtalene. Jeg vil fortelle foreldrene deres om hva vi har snakket om.. Høres det greit ut?

Mål for undringssamtalen Å finne ut: Hva er de opptatt av Har de behov for å snakke? Temaer for flere samtaler Å snakke om det de er opptatt av (ikke hva foreldre og fagpersoner mener) Å vite at man ikke er alene Å dele erfaringer Å få støtte fra andre Å få en mer positiv oppfatning om seg selv og sine muligheter Å knytte bånd

Hva ønsker de å snakke om? Hvilke tanker har de om å komme til Frambu Hva har de til felles? Hva er de mest opptatt av? Behov for temasamtaler i løpet av kurset? Erfaringsutveksling Behov for individuelle samtaler Stille spørsmål om diagnose Hva vet vi om diagnosen Hva vil vi vite mer om Lage spørsmål til fagpersoner

Tid og sted?

Tips Vær en aktiv lytter (Lytt til barna og hva de ønsker å prate om) Let etter hint Bruk barnas ord (Hva mener du med.?) Ikke la hintene gå ubemerket Utforsk alle aspekter ved opplevelsen (Hva tenker du da? Hva føler du da? Hva gjør du da? Er det noen andre som kjenner på akkurat det samme?) Utforsk egen tolkning (Har jeg skjønt det nå?) Be om råd til foreldre og fagpersoner (Hva bør. gjøre når det skjer?) Unngå for lange samtaler (Når nok er nok)

Undringssamtalen... God morgen, kjære dere. Dagene ruller avgårde her på Frambu. Timeplanen er full av foredrag og samtalegrupper for oss voksne, samtidig som ungene våre med søsken gjør kjekke ting rundt om på avdelingene sine. I går var det en noe spesiell dag. Ungene våre hadde nemlig den såkalte "undringssamtalen". Ikke alle ungene, men de rundt 7 år og oppover. Jeg var ikke selv til stede, men vil tro den bunnet og grunnet i hvilke virkelighetsoppfatninger de selv har rundt sin egen diagnose. Siri har i litt over tre år visst at hun har et syndrom som gjør at hun oppfører seg annerledes, tenker annerledes og ikke minst ser litt annerledes ut. Vi har forsøkt å formidle dette til henne ved å gjøre henne spesiell på en positiv måte. Vi har forsøkt som best vi kan å bygge henne opp og gjøre henne sterk og rustet til å takle hverdagen. Hvordan hun innerst inne i sitt eget stille sinn oppfatter seg selv, er jeg litt usikker på. Særlig nå som vi er på Frambu, hvor hun ser seg selv i speilet i alle de andre ungene. Skulle virkelig ønske jeg var flue på veggen i går og hørt hva Siri hadde å si. Lurer på om hun har selvtillit, eller om hun til tider føler det sårt og ikke minst om hun trives med å være Siri. Jeg vet jo at hun til tider har en del utfordringer i forhold til det sosiale både på skolen og hjemme, men jeg er litt usikker på om hun kobler det til det å ha Sotos. Jeg håper uansett de alle hadde en god samtale. At det kom noe godt ut av det og ikke minst at de høstet mer kunnskap ved å høre på hva de andre hadde å fortelle. Kjenner jeg hun frøkna mi rett, så kom det nok spørsmål fra henne som perler på en snor i etterkant, for hun er jo nyskjerrigheten selv. Jeg forsøkte å fritte henne litt ut om hva hun ble spurt om, hva de snakket om generelt, men hun var så trøtt at jeg lot det ligge. Hun har nok godt av å bearbeide alle inntrykkene hun får i løpet av denne uken. Plutselig en dag får hun lyst til å snakke om det, og da skal jeg selvfølgelig være til stede

Lykke til med samtalene!