Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS.

Advertisement
Like dokumenter
Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

Beskrivelse av avdelingen

For å dekke behovet for pleiepersonell p i fremtiden trenger vi også flere menn i

Barnet og oppmerksomhet

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Seksualisert mobbing på nett

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

Likestilling og regional utvikling: Muligheter på Sørlandet. May-Linda Magnussen, Agderforskning

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

Barn som pårørende fra lov til praksis

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

9. Tidsbruk og samvær

5 glemte tips fra mormor for å skape en brennende hett samliv!

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

August. Månedsbrev. Da er vi godt i gang med et nytt barnehageår i vår nye barnehage på Granåsen. Tilvenning Trygghet Bli kjent med hverandre

Årsplan Hjelteryggen sfo

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Appendiks. SMFT: Trivselsregler

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen Wenche Wannebo

Funnreferanse for lokal arbeidsmiljøundersøkelse

Periodeplan For Solstrålen

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Prestfoss skole Sigdal kommune

Jenter og gutters hverdagsliv. Ann Christin Nilsen

Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk?

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst


Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13

PRAKTISK INFO. Dagsrapport/Skriflig info

Månedsbrev september 2015

Trenerveiledning del 1. Mattelek

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

AFF FRA 1952 TIL 2012

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Akademikere logger ikke av

PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA APRIL, MAI OG JUNI 2009 INNLEDNING

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Miljøarbeid i bofellesskap

Månedsbrev Gul gruppe februar 2016

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

MÅNEDSBREV S N E H V I T

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

TOMMELITEN November 2016

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Årsplan Hjelteryggen sfo

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Bedriftspsykologisk Rådgivnings Tjeneste (BRT)

Persondata. Kartlegging. Kosthold. Dato for oppstart i prosjekt: Fødselsdato/personnr. Navn foresatte. Hvem følger barnet i prosjektet?

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

REVEHI; MÅNEDSPLAN SEPTEMBER 2016

Arbeidsplan 7. klasse

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post:

Årsplan Hjelteryggen sfo

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Månedsplan for Haukene november 2013

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

BOGAFJELL IDRETTSLAG

Et veldig nyttig foreldremøte

Om voksenrollen. Nina Nakling

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

Kvalitetsutvikling i Hamar SFO

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Advertisement
Transkript:

Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS

Prosjektet Livskvalitet i familien Hva er det med familien? Krise? Oppløsning? Unødvendig? Eller: Sterk? Status symbol? Kjærlighetsnorm? Prosjektets visjon: Betydningen av familie Hvilken betydningen har nære, familiære relasjoner for livskvaliteten? Innvirker kvaliteten på relasjonene på livskvaliteten? Livskvalitet = individenes subjektive vurdering av livet som godt eller dårlig Hva er barn, mødre og fedres opplevelse? Data: Spørreundersøkelse: ISSP 2002: Undersøkelse av familie og kjønnsroller Intervjuer med barn og voksne i 8 familier Tema: hverdagsliv, tidsbruk, subjektive opplevelser Ordinære familier med ulik sammensetning, organisering og økonomi

Vi forventet at 1. Kvaliteter ved ekte-/samboerskapet og mor og fars forhold til barna har innvirkning på foreldrenes livskvalitet og tilfredshet med familielivet 2. Kvinners og menns livskvalitet påvirkes av ulike forhold knyttet til deres familie- og arbeidsliv 3. Barns opplevelser er helt unike og ulike fra foreldrenes

Analyser av surveydata viser at Forhold til partner: Menn opplever litt mer støtte og litt mindre lytting fra sine partnere enn kvinnene Menn føler i større grad enn kvinner at partner stiller for mange krav og at hun er kritisk mot ham Forhold til egne barn: Relasjonen er overveiende positiv for begge kjønn Kvinner roser oftere barna sine og lar dem få medvirke til grensesetting enn det menn gjør

Hvilke sider av hverdagslivet påvirker livskvaliteten til mor og far? Høy samlet inntekt indikerer høy livskvalitet for begge Stor arbeidsbelastning for henne på jobb påvirker livskvaliteten i negativ retning for ham Å ha inntektsgivende arbeid er derimot viktig for kvinners livskvalitet Begge påvirkes negativt av opplevd krysspress Positiv oppførsel overfor barna påvirker kvinner positivt, mens negativ oppførsel påvirker menn negativt At partneren støtter, bryr seg om og lytter er viktig for begge

Livskvalitet i paret Familielivet har betydning for foreldres opplevelse av livet men på ulikt vis for de to i paret: Menn: ha en partner som ikke arbeider for mye, men lytter, støtter og bryr seg og slik demmer opp for tidspresset Kvinner: ha inntektsgivende arbeid, god husholdningsøkonomi, aktiviteter med barna, et godt forhold til partner, samt få uoverensstemmelser om husarbeid slik at en ikke sitter i tidsklemmen Altså forhold som kan være utfordrende å forene

Hva påvirker deres tilfredshet med familielivet? Fedres tilfredshet: Øker med alderen Henger ikke åpenbart sammen med utdannelse, inntekt, arbeidstid, husarbeid eller antall En positiv og støttende samboer/kone har positiv innvirkning Påvirkes positivt av et positivt forhold til barna Påvirkes negativt av opplevelsen av tidspress påvirker negativt Mødres tilfredshet med familien: Øker med utdannelsesnivået Påvirkes positivt av aktiviteter med barna Kan kobles til grad av partnerkonflikt og tidspress (ikke sign.) Mengden husarbeid og grad av uenighet rundt husarbeid påvirker negativt Begge påvirkes negativt av tanken om et bedre liv utenfor ekte/samboerskapet

Hva kjennetegner de 8 familiene? Samhold gjennom aktiviteter og seremonier Prioriterer familien Høyt bevissthetsnivå oppdragelse, parforhold m.m. Arena for de store følelser Emosjoner uttrykkes gjerne gjennom handling Tempo/energi Høyt aktivitetsnivå/kaos Organisering kaoskontroll Ressurser: opplevelse av gode levekår, men mangel på tid Alle parene sier at de har tidsutfordringer Hun og han har forskjellige krav, opplevelser og løsninger

Familien Bøe om livsbalanse Jeg har alltid hatt det slik at jeg liker å ha kontrollen på det meste. Så jeg ordner matbokser, og setter fram ransler, og ordner klær til de kvelden før ( ). Vi har familiemøter så avtaler hva vi skal handle inn. Slik at vi ikke trenger å tenke på det på ettermiddagene kanskje planlegger jeg litt vel mye. (Marit, 37) Jeg prøver å begrense det å ta med jobben hjem. Jeg gjorde nok det mer før enn nå, før var det mye jobbing Jeg sitter gjerne her oppe etter ungene har lagt seg. Jeg har ansvar 24 timer i døgnet I perioder er det forskjellig, men jeg jobber nok hjemme 2 kvelder i uken. Det er litt fordi jeg prioriterer å kjøre hjem å spise middag med dem. (Rune, 39) Først går jeg hjem og gjør lekser. Så er jeg ute til vi skal spise middag og så har vi slik at vi skal øve på gloser, sånne engelske, så jeg må inn å øve litt på de, og så er det mye forskjellig etterpå. Jeg går på fotball på mandagen, da trener vi onsdag og torsdag Jeg blir kjørt av bestefaren min, og noen ganger av faren min. Men han har ikke så god tid nå, han jobber litt mye. (Christian, 12)

Familien Bang om livskvalitet Hvis en skal vurdere hvor lykkelig en er, så må en i alle fall ikke sammenligne seg med andre. Og ut fra det tror jeg at jeg føler meg litt over gjennomsnittet. Og det er jo mye på grunn av familien for jeg føler at jeg har en veldig fin familie. ( ) Jeg vet at mange andre som har det, men jeg føler liksom at min familie er unik da selvfølgelig, og har stor glede av det. (David, 44) På en skala fra 1-10 ville jeg sagt 12. Jeg er definitivt lykkeligst etter ekteskap og unger. Oppveksten min var ikke bra, jeg var egentlig et mobbeoffer. Jeg hadde en selvtillit i minus. Så ble foreldrene mine ble skilt i tillegg.( ) Jeg har det mye mye mye bedre nå. Nå har jeg liksom kunnet ta kontrollen selv. Jeg er tryggere på meg selv og hvem jeg er og hva jeg vil. Så jeg har vel aldri hatt det så godt som jeg har det nå. (Anita, 42) Vi er en veldig veldig sterk familie. Vi har ganske sterk mental styrke, hvis det er noe vi synes er urettferdig, eller om det er noe vi står for, så er det ikke så mange som kan knekke det. Vi har fått ansvar for mye selv, og det mener jeg er ganske greit. (Andreas, 15 år)

Familien betyr noe Generelt gode levekår, mange relasjonelle utfordringer Familien er et livsprosjekt Prosjektet preges av stolthet En kilde til støtte, omsorg, og tilfredshet og: Utfordringer som tidsmangel, uenigheter, uforenlig krav Motstridende ønsker skaper konflikter Hver familie har sin kultur Barna er del av det unike Samfunnsoppgave: tilrettelegging av tid for barnefamilier