Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion i Oslo: Pb. 2947 Tøyen, 0608 Oslo Telefon: 22 62 61 50 www.opinion.no post@opinion.no

Prosjektinformasjon UNDERSØKELSENS FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Kartlegge rektorers oppfatning av egen arbeidssituasjon og skolens muligheter til å fylle kravene i skoleloven 30. september 6. oktober 2004 CATI ANTALL INTERVJUER 300 UTVALG OG SVARPROSENT Det er trukket et kvotert utvalg av grunnskoler og videregående skoler. Av dette er det intervjuet 200 rektorer i grunnskolen, og 100 rektorer i den videregående skolen. Hvert av disse utvalgene er landsrepresentative for skolene på sitt nivå i Norge. Det ble totalt brukt 939 telefonnumre. Av det totale utvalget var det i 595 tilfeller ikke svar i løpet av intervjuperioden. Alle telefonnumre ble forsøkt oppringt inntil seks ganger i løpet av intervjuperioden. Vi fikk svarnekt i 44 tilfeller, hvilket innebærer at personen ikke ønsker å være med i undersøkelsen. VEKTING se innledningstekst FEILMARGIN Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 3 7 prosentpoeng for grunnskolerektorene, og +/- 4 10 prosentpoeng for rektorene i den videregående skolen. Feilmarginene for undergrupper er noe større. OPPDRAGSGIVER KONTAKTPERSON OPINIONS KONSULENT Utdanningsforbundet Nina Hulthin Idar Eidset PROSJEKTNUMMER 11157 OFFENTLIGGJØRING Offentliggjøring i samråd med Opinion AS. ANNET

Sammendrag Av de tre ledelsesfunksjonene administrativ ledelse, personalledelse, og pedagogisk ledelse, mener 62 % av rektorene at sistnevnte er den som ideelt sett må veie tyngst for en rektor. I tillegg svarer 19 % at alle tre må veie like tungt. Av de tre funksjonene er pedagogisk ledelse det flest rektorer i minst grad føler de har mulighet til å ivareta. 28 % oppgir at de i mindre eller ingen grad føler de har mulighet til å ivareta denne oppgaven. Til sammenligning er tilsvarende andeler for personalledelse og administrativ ledelse henholdsvis 10 og 7 %. Rektorene i videregående skoler er noe mer fornøyd med dette enn rektorene i grunnskolen 4 av 10 rektorer synes de i mindre eller ingen grad får støtte fra arbeidsgiver/skoleeier i sin rolle som pedagogisk leder. Det er en klar sammenheng mellom grad av støtte og i hvilken grad man føler man har mulighet til å ivareta sin funksjon som pedagogisk leder. Rektorene er mer fornøyd med støtten de får i forhold til personalledelse og administrativ ledelse. ¼ av rektorene mener sin skole i stor grad greier å nå målet om å gi tilpasset opplæring til alle elever, slik opplæringsloven og læreplanen legger opp til. Hovedvekten av de øvrige (68 %) mener at de i noen grad greier å nå dette målet. De viktigste barrierene for å gi tilpasset opplæring til alle er mangelfulle ressurser og for få lærere. 2/3 av rektorene mener deres skole er svært eller nokså godt rustet til å møte kravende om skolen som en lærende organisasjon for alle. Hovedvekten av disse svarer imidlertid i noen grad. De viktigste forholdene som må styrkes for å bli bedre rustet, er kompetanseutvikling både for lærere og ledere, samt bedre økonomi, og tid til refleksjon over egen praksis. 3 av 10 rektorer mener at frykt for å stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen, i stor grad også gjelder for rektorer. Ytterligere 46 % mener dette i noen grad skjer. Hver tredje rektor oppgir at de selv har vært i en slik situasjon.

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge rektorer i grunnskole og videregående skole sin vurdering av egen arbeidssituasjon og skolens muligheter til å ivareta sine oppgaver i forhold til skoleloven. Det er blitt intervjuet 200 rektorer i grunnskolen og 100 rektorer i den videregående skolen. Nedenfor har vi gjengitt svarfordelingene for hvert spørsmål både for grunnskolerektorer og rektorer i den videregående skolen, sammen med en fordeling for begge gruppene samlet. I den samlede svarforedlingen er rektorene vektet ned slik at fordelingen er representativ for populasjonen av rektorer på disse to nivåene. Vurdering av egen arbeidssituasjon i forhold til ulike lederoppgaver I første del av undersøkelsen var vi ute etter å få rektorenes vurdering av ulike lederoppgaver, både i forhold til hva de mener bør vektleggest mest, hvilke muligheter de selv har til å ivareta disse, og i hvilken grad de får støtte fra arbeidsgiver/ skoleeier i forhold til disse oppgavene. 1. Hva mener du ideelt sett bør veie tyngst for en rektor; den administrative ledelsen personalledelsen, eller den pedagogiske ledelsen? Hva bør veie tyngst for en rektor? Den administrative ledelsen 6 % 4 % 4 % Personalledelsen 15 % 15 % 15 % Den pedagogiske ledelsen Alle tre like mye 19 % 2 19 % 6 62 % 62 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 6 av 10 rektorer mener at den pedagogiske ledelsen bør være den viktigste oppgaven for en rektor. Dette gjelder både for rektorer i grunnskolen og den videregående skolen. I tillegg svarer 19 % at alle de tre oppgavene er like viktige. 15 % mener personalledelse bør veie tyngst for en rektor, mens bare 4 % mener at den administrative ledelsen bør

veie tyngst. Ser vi dette i forhold til bakgrunssvariabler som skolestørrelse, antall lærere, geografi og kjønn, finner vi bare marginale forskjeller mellom ulike undergrupper. Bildet av at pedagogisk ledelse vektlegges høyest er altså gjennomgående i over hele landet, og på alle typer skoler. Vi fulgte opp videre med spørsmål om hvordan de selv vurderer sine muligheter til å ivareta disse tre lederfunksjonene. 2. I hvilken grad føler du at du har mulighet til å ivareta funksjonene som. a) Pedagogisk leder? I hvilken grad føler at har mulighet til å ivareta funksjonene som pedagogisk leder I stor grad 17 % 19 % 3 I noen grad 58 % 53 % 53 % I mindre grad 9 % 27 % 3 Ingen grad 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Hver fjerde rektor totalt sett mener at de i stor grad har mulighet til å ivareta sin funksjon som pedagogisk leder. Legger vi til de som svarer at de i noen grad har mulighet til å ivareta denne funksjonen, kan vi si at vel 2/3 av rektorene føler at de i tilfredsstillende grad har mulighet til å ivareta sin funksjon som pedagogisk leder. Det er imidlertid forskjell mellom grunnskolerektorer og rektorer i den videregående skolen. Rektorene i videregående skole føler i større grad at de får ivaretatt denne funksjonen, enn hva tilfelle er for rektorene i grunnskolen. 3 av rektorene i videregående svarer i stor grad på spørsmålet, mens tilsvarende andel blant grunnskolerektorene er 17 %. Tar vi med de som oppgir i noen grad, finner vi at 9 av 10 rektorer i videregående er i stor eller noen grad fornøyd med mulighetene for å ivareta sin funksjon som pedagogisk leder. Denne andelen er markert lavere hos grunnskolerektorene (7 av 10). Det betyr at nær hver tredje rektor i grunnskolen føler at de i mindre eller ingen grad har mulighet til å ivareta sin funksjon som pedagogisk leder. Årsakene til dette kan være mange, men ser vi dette i forhold til et senere spørsmål om i hvilken grad rektorene får nødvendig støtte fra arbeidsgiver/skoleeier i sin rolle som pedagogisk leder, synes det å være en klar sammenheng mellom grad av slik støtte og i hvilken grad man føler mulighet til å ivareta sin funksjon som pedagogisk leder. I grunnskolen svarer nær

halvparten av de som får mangelfull støtte i sin rolle som pedagogisk leder at de i mindre grad føler de har mulighet til å ivareta denne funksjonen. Et annet trekk er at skolestørrelse ser ut til å ha en viss betydning. Det er på de største skolene målt i antall elever og lærere at rektorene synes å være mest fornøyd med sine muligheter til å ivareta denne funskjonen. Spesielt gjelder dette i forhold til antall lærere man har ansvaret for. Mens 42 % av rektorene med ansvar for færre enn 10 lærere i mindre føler de får ivaretatt sine oppgaver som pedagogisk leder, er denne andelen 13 % blant rektorer med 30 lærere eller mer. For grunnskolene er det også et spørsmål om hvordan kommunen har organisert sin skolesektor. Om kommunen er organisert som en to-nivåkommune eller tradisjonelt organisert tre-nivåkommune, slår i noen grad ut ved at en større andel rektorerer i to- nivåkommunene er misfornøyd med sine muligheter til å ivareta funksjonen som pedagogisk leder. Mens 38 % av rektorene i to-nivåkommuner svarer i mindre eller ingen grad, svarer 24 % av rektorene i tradisjonelt organiserte kommuner det samme. grad b) Personalleder? I hvilken grad føler at har mulighet til å ivareta funksjonene som personalleder I stor grad 35 % 36 % 47 % I noen grad 45 % 56 % 54 % I mindre grad 7 % 1 1 Ingen grad 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Når det gjelder mulighetene rektorene føler de har for å ivareta sine funksjoner som personalleder, er bildet mer positivt enn når det gjelder den pedagogiske ledelsen. Det er her bare 1 av 10 som føler at de i mindre grad får mulighet til å ivareta denne funksjonen, og langt flere (36 %) svarer at de i stor grad har mulighet til å ivareta denne oppgaven. Igjen ser vi en gradsforskjell mellom rektorer i videregående skole og grunnskole. Denne forskjellen går imidlertid her mellom andelene som svarer i stor grad og andelene som svarer i noen grad. Mens 47 % av rektorene i videregående skole svarer i stor grad, er denne andelen 35 % blant rektorene i grunnskolen. Derimot er andelen som svarer i noen grad høyere blant grunnskolerektorene enn blant rektorene i videregående skole (56 mot 45 %). Slår vi disse to svaralternativene sammen, er det

altså omtrent en like stor andel blant grunnskolerektorer som blant rektorene i videregående skole som føler at en i tilfredsstillende grad har mulighet til å ivareta funksjonen som personalleder. Det er bare mindre forskjeller når vi ser dette i forhold til bakgrunnsvariablene. De samme utslagene vi så når det gjaldt den pedagogiske lederrollen, er tilstede også for personalleder-rollen, men i mindre grad. Den største forskjellen vi finner i så måte, er mellom kommuner som har organisert seg som en to- nivåkommune sammenlignet med tradisjonelt organiserte kommuner. Forskjellen er imidlertid ikke stor. Mens 86 % av grunnskolerektorene i tradisjonelt organiserte kommuner svarer i stor eller noen grad, er denne andelen 76 % blant rektorer i tonivåkommuner. c) Administrativ leder? I hvilken grad føler at har mulighet til å ivareta funksjonene som administrativ leder I stor grad 4 42 % 5 I noen grad 48 % 5 5 I mindre grad 8 % 7 % Ingen grad 2 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sammenlignet med ivaretakelsen av funksjonen som pedagogisk leder, er rektorene både i grunnskolen og videregående skole langt mer bekvem med ivaretakelsen av administrative oppgavene. 9 av 10 rektorer føler at de i stor eller noen grad har mulighet til å ivareta funksjonen som administrativ leder. Blant rektorene i videregående er disse andelene på 98 %, hvorav 5 svarer i stor grad. Blant grunnskolerektorene svarer 92 % i stor eller noen grad, hvorav 4 i stor grad. Utslagene vi så over i forhold til i hvilken grad man får støtte fra arbeidsgiver i sin rolle som pedagogisk leder, er i mindre grad til stede i forhold til muligheten for å ivareta den administrative ledelsen. Når det gjelder hvordan kommunen har organisert sin skolesektor, finner vi motsatt tendens enn det vi har sett for de to andre lederfunskjonene. Blant rektorer i to-nivåkommuner svarer 48 % at de i stor grad har mulighet til å ivareta sin funksjon som administrativ leder, mens tilsvarende andel blant rektorer i tradisjonelt organiserte kommuner er 3.

Vi fulgte opp spørsmål 2 a-c), med å spørre i hvilken grad de syntes de fikk nødvendig støtte fra arbeidsgiver/skoleeier utøvelsen av disse lederfunksjonene eller rollene. 3. I hvilken grad synes du at du får nødvendig støtte fra arbeidsgiver/skoleeier i din rolle som. a) Pedagogisk leder? I hvilken grad synes at en får nødvendig støtte fra arb. giver i sin rolle som pedagogisk leder I stor grad 16 % 16 % 18 % I noen grad 45 % 4 4 I mindre grad 29 % 37 % 36 % Ingen grad 4 % 7 % 7 % 4 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Selv om flertallet av rektorene i undersøkelsen i stor eller noen grad synes de før nødvendig støtte fra arbeidsgiver i sin rolle som pedagogisk leder, er det verdt å merke seg at 43 % av rektorene mener de i mindre eller ingen grad får den støtten som er nødvendig. Dette gjelder i størst grad blant grunnskolerektorene, men også blant rektorene i videregående skole svarer hver tredje rektor dette. Vi har tidligere pekt på sammenhengen mellom å få slik støtte og følelsen av å ha muligheten til å ivareta denne lederfunksjonen. Vi finner også en tendens til at grunnskolerektorer i to-nivåkommuner i noe mindre grad synes de får den nødvendige støttet i denne rollen, enn hva tilfellet er for rektorer i tradisjonelt organiserte kommuner.

b) Personalleder? I hvilken grad synes at en får nødvendig støtte fra arb. giver i sin rolle som personalleder I stor grad 18 % 18 % 22 % I noen grad 46 % 53 % 52 % I mindre grad 25 % 28 % 27 % Ingen grad 3 % 2 % 2 % 4 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Oppfattelsen av støtten en får av arbeidsgiver/skoleeier i sin rolle som personalleder, fordeler seg temmelig likt det vi så når det gjaldt rollen som pedagogisk leder. Andelene som i stor eller noen grad synes de får nødvendig støtte er riktignok noe høyere enn for pedagogisk ledelse, men likevel svarer omtrent hver tredje rektor at de i mindre eller ingen grad får den støtten de oppfatter er nødvendig. Denne andelen er omtrent like stor blant rektorer i den videregående skolen som blant rektorer i grunnskolen. Vi finner små eller ingen utslag når vi ser dette i forhold til bakgrunnsvariablene. Det er verdt å merke seg at andelene som svarer i mindre eller ingen grad er like store både blant grunnskolerektorer i to-nivåkommuner og tradisjonelt organiserte kommuner.

c) Administrativ leder? I hvilken grad synes at en får nødvendig støtte fra arb. giver i sin rolle som administrativ leder 2 I stor grad 28 % 27 % I noen grad 55 % 56 % 55 % I mindre grad 19 % 16 % 16 % Ingen grad 5 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Rektorene ser ut til å være mest fornøyd med støtten de får i sin rolle som administrativ leder. 8 av 10 rektorer gir uttrykk for at de stor eller noen grad før nødvendig støtte fra arbeidsgiver i sin rolle som administrativ leder. Som for vurderingen av støtten i forbindelse med personalledelse er det i realiteten liten forskjell mellom rektorer i videregående og grunnskoler. Det kan synes som at grunnskolerektorene er litt mer fornøyd med støtten de får, men denne forskjellen er i realiteten svært liten og ikke statistisk signifikant.

Skolens evne til å gi tilpasset opplæring til alle elever I opplæringsloven og læreplanen er det et mål at alle skoler skal gi tilpasset opplæring til alle elever. I spørsmål 4 ba vi rektorene gi sin vurdering av i hvilken grad deres skole greier å gi tilpasset opplæring til elevene. 4. Opplæringsloven og læreplanen setter klare mål for norsk skole, bl. a. at man skal gi tilpasset opplæring til alle elever. I hvilken grad mener du din skole greier å gi tilpasset opplæring til alle elever? I hvilken grad mener du din skole greier å gi tilpasset opplæring til alle elever? I stor grad 23 % 24 % 24 % I noen grad 68 % 69 % 68 % I mindre grad 7 % 8 % 7 % Ingen grad 2 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Dersom vi tolker svaret i noen grad til å bety at man ikke greier å gi tilpasset opplæring til alle fullt ut, kan vi si at bare 1/4 av skolene har nådd opplæringslovens mål om dette. Riktignok svarer hovedvekten (68 %) at skolen de leder i noen grad greier å gi tilpasset opplæring til alle. Bare 7 % av rektorene mener de i mindre grad greier å oppfylle dette målet. Det er ingen forskjell mellom videregående og grunnskoler på dette spørsmålet. Det er imidlertid en klar tendens til at størrelse på skolene her er viktig for å nå denne målsettingen. Blant rektorene i skoler med færre enn 100 elever svarer 4 at de i stor grad har nådd dette målet, mens denne andelen er 23 % blant rektorer for skoler med 100-300 elever. Blant rektorene i skoler som har flere enn 300 elever er det bare 6 % som oppgir at de i stor grad greier å gi tilpasset opplæring til alle elever.

Vi fulgte opp de som ikke svarte i stor grad på spørsmålet over, og ba dem angi hva som var den viktigste årsaken til at de ikke fullt ut greier å oppfylle målet om tilpasset opplæring til alle. Vi valgte å stille dette spørsmålet helt åpent, slik at vi noterte ned det som ble nevnt. I utgangspunktet var det meningen at man bare skulle oppgi én årsak. Dette viste seg å være vanskelig for noen. I etterkodingen av svarene nedenfor, har vi valgt å også telle med flere årsaker enn én, dersom respondenten hadde det. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 10. HVIS ALT. 2-4 I SPM 4 5. Hva er i tilfelle den viktigste årsaken til at din skole ikke fullt ut greier å gi tilpasset opplæring til alle elever? Hva er den viktigste årsaken til at din skole ikke fullt ut greier å gi tilpasset opplæring til alle elever? Mangelfulle ressurser For få lærere/ læretimer Kompetansemangel Tidspress/ Arbeidspress Bygnings- og utstyrsmessige årsaker Kompleksiteten i tilpasset opplæring Andre 2 % 7 % 3 % 2 % %5 % %3 % 8 1 % 9 % 8 8 % % 9 % 8 8 % %12 % 19 % 32 % 4 42 % 5 44 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Mangelfulle ressurser og for få lærere, er de to klart viktigste årsakene til at skolene ikke fullt ut klarer å nå målsettingen om tilpasset opplæring til alle. Det siste gjelder i særlig grad i grunnskolen, der 4 av de berørte rektorene peker på at de har for få lærere eller læretimer for å nå dette målet. Til sammenligning svarer 19 % av de berørte rektorene i videregående skole det samme. Blant sistnevnte er mangelfulle ressurser det klart største problemer. Både mangelfulle ressurser og for få lærere er imidlertid to sider av samme sak, og bør å så måte kunne sees sammen. Mangel på kompetanse og tidspress/arbeidspress, blir også nevnt som viktige årsaker av en del, henholdsvis 9 % på hver av disse årsakene. For disse forholdene er det ingen reelle forskjeller mellom grunnskoler og videregående skoler.

I stortingsmelding 30 Kultur for læring blir det stilt større krav til skolen som lærende organisasjon, ved at dette skal gjelde skolens personale så vel som elevene. Vi var derfor interessert i å høre hvor godt rustet rektorene vurderte skolene å være til å møte disse kravene. 6. I Stortingsmelding 30 Kultur for læring står det bl. a. at det vil bli stilt større krav til skolen som lærende organisasjon, ikke bare for elevenes læring men også personalets læring. Hvor godt rustet mener du din skole er til å møte disse kravene om en lærende organisasjon for både ansatte og elever? Hvor godt rustet mener du din skole er til å møte kravene om en lærende organisasjon for både ansatte og elever? Svært godt rustet 10 13 % % 1 Nokså godt rustet 57 % 6 57 % Verken godt eller dårlig rustet Nokså dårlig rustet 4 % 9 % 8 % 19 % 23 % 22 % Svært dårlig rustet 0 0 % % 2 2 % %4 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Som det fremgår av svarfordelingen over mener rektorene at skolen de leder er rimelig godt rustet til å møte kravene om en lærende organisasjon. 2/3 av alle rektorene mener skolen er svært eller nokså godt rustet til denne oppgaven. Ytterligere 22 % oppgir at skolen verken er godt eller dårlig rustet. Det kan være litt vanskelig å tolke hva som ligger i dette svaret. Det er imidlertid rimelig å anta at disse skolene har en vei å gå før de kan møte kravet om en lærende organisasjon, men at oppgaven ikke anses som uoverkommelig. Knapt 1 av 10 rektorer mener deres skole er dårlig rustet til å klare denne oppgaven. Vi ser en svak tendens til at de videregående skolene mener seg litt bedre rustet til å møte dette kravet. Det er også en tendens til at jo større skolen er både med hensyn til elevtall og antall lærere, jo bedre rustet er de. Spesielt ser dette ut til å gjelde på grunnskolenivå. Mens 5 av rektorene på skoler med færre enn 100 elever mener skolen er svært eller nokså godt rustet til oppgaven, er tilsvarende andel blant rektorer for skoler med mer enn 300 elever 86 %.

De av rektorene som mente at skolen de leder ikke er svært godt rustet, ble bedt om å angi hvilke av en del forhold de fikk lest opp, som bør styrkes ved skolen for at de skal bli bedre rustet for å møte kravene om skolen som en lærende organisasjon. HVIS ALT. 2-5 I SPM 6 7. Hvilke av følgende forhold bør styrkes for at din skole skal bli bedre rustet til å møte kravene om en lærende organisasjon? FLERE SVAR MULIG HVIS IKKE SVÆRT GODT RUSTET:Hvilke av følgende forhold bør styrkes for at din skole skal bli bedre rustet til å møte kravene om en lærende organisasjon? Kompetanseutvikling for lærere 93 96 % % 93 % Kompetanseutvikling for ledere 89 % 9 90 Større interesse og oppfølging fra skoleeier 48 % 62 % 6 Større grad av samarbeid ved skolen Tid til refleksjon over egen praksis Bedre økonomi 39 % 43 % 7 72 % 78 % 82 % 82 % 8 8 Rektorer i v.g. Skole (n=88) Rektorer i grunnskolen (n=177) Alle (n=200) Andre forhold 24 % 25 % 25 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Hovedinntrykket er at alle de forelagte forholdene ansees som viktige for at skolene bedre skal kunne klare oppgaven med å utvikle skolen som lærende organisasjon. Spesielt er det mange som peker på at kompetanseutvikling både blant lærere og leder på skolen må styrkes. 9 av 10 rektorer peker på ett eller begge disse forholdene. Også tid til refleksjon over egen praksis og bedre økonomi er forhold som blir nevnt av mange (8 av 10). Felles for alle disse forholdene er at de synes tilnærmet like viktige både for rektorer på videregående skoler og grunnskoler. Der det først og fremst er forskjeller mellom videregående og grunnskolene, ser ut til å være når det gjelder samarbeid ved skolen, og større grad av oppfølging fra skoleeier. Mens 7 av rektorene i den videregående skolen peker på at større grad av samarbeid ved skolen er viktig for å bli bedre rustet til oppgaven, er denne andelen nede i 39 % blant rektorene i grunnskolen. Derimot mener 62 % av grunnskolerektorene at større interesse og oppfølging av skoleeier er et viktig forhold å styrke. Til sammenligning svarer 48 % rektorene i videregående at de vurderer dette som like viktig. Blant grunnskolerektorer i tonivåkommuner synes dette siste å være viktig for flere, enn hva tilfellet er blant i tradisjonelt organiserte kommuner (71 mot 56 %). rektorer 25 % av rektorene nevner andre forhold som må bedres. Disse svarene ble notert ned. De forholdene som går igjen i disse svarene er bygnings- og ytstyrsmessige forhold, at man må få bedre tid både til ledelse og samarbeid/kompetanseutvikling, og mer samarbeid mellom skoler.

Et tema som har vært belyst i media den siste tiden er at ansatte i offentlig sektor, bl.a. skole- og barnehageansatte, ikke tør uttale seg offentlig om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen, i frykt for at dette bl. a. kan påvirke deres ansettelsesforhold. Med det ansvar en rektor har, var vi i de to siste spørsmålene ute etter å sette søkelys på om dette var et problem også for skoleledere. Vi stilte derfor først et spørsmål om i hvilken grad de trodde at dette var et problem for rektorer generelt, før vi spurte om de selv har vært i en slik situasjon. 8. Mediene har i den senere tid skrevet om at offentlig ansatte ikke tør å stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved sin arbeidsplass. I hvilken grad tror du dette gjelder for rektorer? Mediene har i den senere tid skrevet om at offentlig ansatte ikke tør stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved sin arbeidsplass. I hvilken grad tror du dette gjelder for rektorer? I stor grad 2 3 3 I noen grad 36 % 48 % 46 % I mindre grad 15 % 17 % 33 % Ingen grad 4 % 7 % 6 % 6 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 3 av 10 rektorer mener at frykt for å stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen i stor grad gjelder også for rektorer. Ytterligere 46 % mener dette i noen grad gjelder for rektorer. Vi ser imidlertid at det er noe forskjell mellom rektorer i den videregående skolen og rektorer i grunnskolen, ved at flere i grunnskolen mener at dette skjer. En tolkning av dette kan være at rektorer i den videregående skolen oppfatter det slik at de har noe større frihet til å uttale seg om kritikkverdige forhold, enn hva tilfellet er blant rektorene i grunnskolen. En annen tolkning kan være at forholdene i den videregående skolen er noe bedre, og at man dermed har mindre behov for å gå ut offentlig med kritikk. Noen av resultatene tidligere i denne undersøkelsen, kan peke i retning av det siste. Det er ellers lite i bakgrunnsmaterialet som tyder på at der er noen systematiske forskjeller verken i forhold til organiseringen av skolesektoren i kommunen, regionale forskjeller, eller skolestørrelse.

9. Har du selv vært i en slik situasjon? Har du selv vært i en slik situasjon (der du ikke tør stå offentlig fram og fortelle om kritikkverdige forhold ved din arbeidsplass) 10 9 8 7 67 % 63 % 63 % 6 5 4 3 35 % 34 % 3 2 1 3 % 2 % 2 % Ja Nei Vil ikke si Figuren viser at 1 av 3 rektorer i grunnskole og videregående skole, oppgir at de har vært i en situasjon, der en ikke har våget å stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved skolen. Det er her liten forskjell mellom rektorer i videregående skoler og grunnskoler. Vi finner imidlertid at flere mannlige rektorer oppgir at de har vært i en slik situasjon (4), enn tilfelle er for kvinnelige rektorer (28). Videre finner vi bare små eller ingen utslag når vi bryter dette ned på bakgrunnsvariablene.