Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Informasjon, tips og gode råd UNN HF Raskere tilbake Ortopedi HAS

UNN HF Raskere tilbake Ortopedi HAS (hånd, arm og skulder) 2012 Det må ikke kopieres fra dette heftet i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om heftet rettes til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Raskere tilbake Ortopedi HAS Postboks 66 9038 TROMSØ steinar.laksa@unn.no / tlf 77628022 Tekst og sats: Steinar Ivan Narve Lakså Brødtekst: Arial 10 pkt Omslag: Auguste Rodin, Tenkeren (Le penseur), 1880 Omslagsdesign: Frode Abrahamsen Papir: CT+ Silk 140 gram Trykk og innbinding: Trykkeriet, UNN forsyning ISBN: 978-82-998875-2-6

Forord Dette heftet supplerer heftet Sykmeldt hva nå? utgitt i et samarbeid mellom NAV, Helsedirektoratet og Arbeidstilsynet. Heftet får du første gang du er hos oss. For å få all relevant informasjon om det å være sykmeldt anbefaler vi at du leser begge heftene. I Raskere tilbake på UNN Tromsø utreder og behandler vi pasienter som er sykmeldte eller står i fare for å bli det. Vårt mål er at du skal få rask og god behandling og rask tilbakeføring til arbeid eller å forhindre at du blir sykmeldt. Vi håper at heftet skal gi deg trygghet og støtte i at du har rettigheter som sykmeldt. Selvsagt har du også plikter og eget ansvar i den situasjonen du er i nå. Dine rettigheter og plikter er hva du finner informasjon om på de følgende sidene. Teksten er først og fremst inspirert av, og basert på informasjon hentet fra nettstedet www.jobbforhelsa.no. Vi anbefaler det for ytterligere lesning. Teksten er også basert på erfaringer fra vårt eget arbeid med mennesker som er sykmeldte eller som står i fare for å bli det. Mot slutten av heftet har vi tatt med noen få, men viktige sitat fra Arbeidsmiljøloven. Loven er lang. Komprimert går det godt an å si at den er gjennomsyret av bare ett budskap: Ingen arbeidsgiver i Norge har lov til å tilby sine arbeidstakere et arbeid som arbeidstakeren kan bli syk av. Les utdraget. Vi håper du skal se at du har norsk lov som støtte i den situasjonen du er i akkurat nå.

Som det andre vedlegget finner du et skjema vi kommer til å oppfordre deg til å bruke i samarbeidet med oss om muligheter og begrensninger i arbeidslivet mens du har aktuelle plager. Nåværende og tidligere pasienter hos oss, samt flere av våre samarbeidspartnere, har bidratt i prosessen som har ført fram til heftet du holder i hånden nå. De har kommet med kloke kommentarer og utfordrende spørsmål. Takk til dem. Tromsø, 22. oktober 2012 Steinar Ivan Narve Lakså

Innhold 1. Når er tilrettelegging på arbeidsplassen min aktuell? 9 2. Hvilket ansvar har jeg selv når jeg er sykmeldt? 9 3. Bør jeg være helt borte fra jobb når jeg er sykmeldt? 10 4. Hvilke aktiviteter kan jeg gjøre mens jeg har vondt i hånd, arm og / eller skulder (HAS)? 11 5. Hva menes med mest mulig normal og variert aktivitet? 12 6. Kan arbeidsgiver be om møter når jeg er sykmeldt? 13 7. Jeg får telefoner fra arbeidsgiveren min, er det lov? 14 8. Hva er et dialogmøte? 15 Vedlegg 1 Utdrag av Arbeidsmiljøloven 16 Vedlegg 2 Skjema for bevisstgjøring om arbeidsdeltakelse 18 Vedlegg 3 Å møtes på midten 19

1. Når er tilrettelegging på arbeidsplassen min aktuell? Når du er sykmeldt eller står i fare for å bli det, er dialog og kontakt med arbeidsgiveren din viktig. Du har krav på tilpasning og tilrettelegging av dine vanlige arbeidsoppgaver mens du står i den situasjonen du er i nå. For å komme fram til egnede tilretteleggingstiltak er det en forutsetning at arbeidsgiveren din og du er i dialog om hva som er vanskelig, og hva som må gjøres for at du skal kunne komme tilbake i arbeid igjen. Husk at det kan være lurt at du i fellesskap med arbeidsgiveren din trekker kollegene dine inn i tilpasningsprosessen. Slik kan du oppnå forståelse og unngå misforståelser. Tilrettelegging kan være nødvendig for å forebygge sykmelding som alternativ til sykmelding for å bidra til at du kan delta i arbeidsrelatert aktivitet mens du er sykmeldt 2. Hvilket ansvar har jeg selv når jeg er sykmeldt? Det er fint om du selv bidrar aktivt til å komme i arbeid igjen så raskt som mulig. Du har som arbeidstaker på lik linje med arbeidsgiver en medvirkningsplikt for å komme fortest mulig tilbake til jobben. Vi anbefaler deg å snakke med arbeidsgiver om det du sliter med. Du plikter ikke å informere i detalj om hvorfor du er sykmeldt. Legg

vekt på informasjon om det du selv mener er relevant for å komme raskt tilbake. Du bør klargjøre for deg selv hva som er grunnen til at du er sykmeldt. Slik kan du selv bidra til å komme tilbake. Tenk gjennom hvilke arbeidsoppgaver som er tunge og hvilke som er helt greie for deg. 3. Bør jeg være helt borte fra jobb når jeg er sykmeldt? Forskning viser at jo lengre du er uten kontakt med arbeidsstedet, jo vanskeligere blir det å vende tilbake. Denne følelsen kan oppstå overraskende tidlig i en periode der du er fullt sykmeldt. Arbeid og aktivitet er bra for helsa. Mange blir bedre av å jobbe noe i sykmeldingsperioden, slik at kontakten med arbeidsplassen opprettholdes. Du bør vurdere ordningen med gradert sykmelding sammen med din fastlege om du føler at du tross helseplagene kan gjøre enkelte av dine vanlige arbeidsaktiviteter. Når du er gradert sykmeldt er det den aktuelle, prosentvise delen av arbeidsoppgavene dine du er sykmeldt fra. Graderingen handler ikke om at du må være borte fra arbeidsplassen din tilsvarende din graderte sykmeldingsgrad. Det er for eksempel ingenting i vegen for at du kan være på arbeidsplassen din på full tid og samtidig være 40 % sykmeldt. Men det er en krevende oppgave å være på arbeidsstedet hele dagen og likevel ikke gjøre vanlig, full jobb. Dette må du avklare nøye med din arbeidsgiver og dine kolleger. Du har også selv et

ansvar for at du ikke jobber mer enn det du faktisk skal i en gradert sykmeldingsperiode. 4. Hvilke aktiviteter kan jeg gjøre mens jeg har vondt i hånd, arm og / eller skulder (HAS)? Nesten alle smertetilstander i hånd, arm og / eller skulder leges best og raskest når du er i mest mulig normal og variert aktivitet. Dette innebærer at du for eksempel ikke bør hvile eller holde det smertefulle stedet mer i ro enn om du ikke hadde hatt aktuelle smerter. Du vil få mer informasjon om hva som er rett for deg når du kommer til oss. Alle smertetilstander er unike, og vi vurderer alltid de smertene du har når vi anbefaler type og intensitet av aktiviteter. Vi anbefaler generell fysisk aktivitet innenfor det du klarer med de smertene du har. I den akutte fasen kan det være best å veksle mellom å holde seg i ro for å dempe smertene, og å være i så mye bevegelse som man klarer. Stikkordet er variasjon. Reseptfrie smertestillende medisiner kan ofte være til god hjelp. Det er av stor betydning at du forsøker å være optimistisk, ha tro på at dette kommer til å gå bra og at smertene du har ikke er farlige. Sammen med fysisk aktivitet stimulerer dette kroppens evne til å lege seg selv. Be gjerne fastlegen din om råd og vegledning her. Han har uansett et omfattende oppfølgingsansvar for deg når du er sykmeldt. Mer om fastlegens ansvar kan du lese i heftet vi før har omtalt; Sykmeldt hva nå

5. Hva menes med mest mulig normal og variert aktivitet? Å være i aktivitet kan bety å gå, strekke seg eller bøye seg. Hvile kan være å ligge eller sitte mellom aktivitetene. Å sitte lenge av gangen forverrer smertene hos mange. Daglige aktiviteter bør gjenopptas så fort som mulig. På jobben trenger man ofte tilrettelegging av arbeidsoppgaver fra arbeidsgiverens side. Dette er noe vi gjerne vil snakke med deg om når vi møtes, særlig dersom du skal ha mer enn en konsultasjon hos oss. Vedlegg 2 bakerst i dette heftet vil gi deg nærmere forståelse for hvordan vi tenker i forhold til tilpasning og tilrettelegging på arbeidsplassen din. I noen tilfeller kan gradert sykmelding være en løsning. Det er ikke skadelig eller farlig om det gjør vondt når du er i aktivitet, og for mange gjør det godt å ha noe annet enn smerter å tenke på. 6. Kan arbeidsgiver innkalle meg til møter mens jeg er sykmeldt? Arbeidsgiveren din er forpliktet til å følge deg opp når du er sykmeldt. Dette er nedfelt i Arbeidsmiljøloven. Bare for få år siden var regelverk og holdning at den sykmeldte skulle få være i fred, og at vedkommende ville vende tilbake etter hvert, så å si av seg selv. Slik er det ikke lengre. Du hviler deg sjelden frisk. Arbeidsgiver er lovpålagt å gi deg jevnlig oppfølging når du er sykmeldt. Dette betyr at arbeidsgiver også kan innkalle deg til møter og samtaler om sykefraværet ditt. Dette er møter du plikter å delta i.

Når du er blitt sykmeldt skal det så raskt som mulig lages en oppfølgingsplan som skal sikre at dialog mellom deg og arbeidsgiver kommer raskt i gang. Tiltak og muligheter for å komme tilbake i arbeid skal vurderes grundig og fortløpende. Oppfølgingsplanen skal lages senest innen du har vært sykmeldt i fire uker. Ansvaret for at planen blir laget påhviler først og fremst arbeidsgiveren din, men du har også selv et klart ansvar for at den blir laget. Du plikter å medvirke slik at tilrettelegging og mulighet for å komme tilbake blir avklart så tidlig som mulig. Du skal aktivt bidra og uttale deg i forhold til tilrettelegging på arbeidsplassen. Manglende medvirkning kan få konsekvenser for rettighetene dine i forbindelse med ytelser fra NAV. 7. Jeg får telefoner fra arbeidsgiveren min, er det lov? Det er vanlig at den enkelte bedrift og arbeidsgiver har egne rutiner for hvordan oppfølging skal skje i praksis. I Arbeidsmiljøloven og i annet lov- og regelverk skisseres minimumskravene. Men både du og arbeidsgiver kan kreve oppfølging ut over minimumskravene. Arbeidsgiver skal sørge for at det så tidlig som mulig, og seinest innen fire uker etter at du er blitt sykmeldt blir laget en formalisert oppfølgingsplan for deg. Her skilles det ikke mellom om du er gradert eller fullt sykmeldt. Særlig skal dere i fellesskap komme fram til hva som kan og skal gjøres av tilrettelegginger og tilpasninger slik at du skal kunne komme tilbake i jobb eller

fortsatt være i jobb. Alt dette forutsetter at arbeidsgiver har tett kontakt med deg som er sykmeldt. Som arbeidstaker skal du medvirke til at arbeidsgiver kan oppfylle sine plikter. Dette gjør du ved å ha kontakt med arbeidsgiver og delta på oppfølgingsmøter. Meningen med oppfølgingen skal være å støtte deg, og forhindre en ytterligere negativ utvikling. Arbeidsgiveren din er altså i sin fulle rett dersom han kontakter deg mens du er helt eller delvis sykmeldt. 8. Hva er et dialogmøte? Dialogmøtene er en svært viktig del av oppfølgingen av deg som sykmeldt. Møtene skal avholdes med jevne og klart definerte mellomrom. I heftet Sykmeldt hva nå er tidspunktene for dem vist i en oversiktlig tidslinje. Dialogmøtene er formelle møter, det vil si at det skal skrives referat som skal sendes de relevante partene, i tråd med bestemmelsene for hvert enkelt møte. Kravene til hvem som er pliktig til å delta i det enkelte dialogmøte er ulike, alt etter når i sykmeldingsperioden din de skal avholdes. NAV, arbeidsgiver og fastlegen din er viktige deltakere. Vær særlig oppmerksom på at du selv har rett til å kreve dialogmøter i tillegg til de som er bestemte, dersom du mener det er nødvendig. Du har rett til å bestemme hvem som skal delta i et slikt dialogmøte. Aktuelle deltakere som du selv vil ha med kan være bedriftens bedriftshelsetjeneste, dens HMS-ansvarlige / verneombud og din tillitsvalgte.

Et slikt krav melder du til NAV, som deretter skal sørge for innkalling til aktuelle deltakere.

Vedlegg 1 Utdrag av Arbeidsmiljøloven 1-1. Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger ( ). b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon 3-3. Bedriftshelsetjeneste (1) Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det ( ). (2) Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet (1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. (2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer ( ). 4-6. Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne (1) Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er

mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. ( ) (3) Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med ulykke, sykdom, slitasje eller lignende ( ). Arbeidet med oppfølgingsplan skal starte så tidlig som mulig, og planen skal være utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Planen skal også inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging ( ).

Vedlegg 2 Skjema for bevisstgjøring om arbeidsdeltakelse Mine fem viktigste, daglige arbeidsoppgaver Har jeg problemer med å utføre denne? Kan jeg gjøre litt av denne oppgaven? Er det andre oppgaver jeg kan gjøre som ligner?

Vedlegg 3 Å møtes der du er Liv Hege Pettersen, Steinar Ivan Narve Lakså og Geir Guttormsen Arbeidsforholdet ditt består av to parter; deg og arbeidsgiveren din. Når alt er normalt møtes dere på midten ved at du yter som avtalt, mens arbeidsgiver lønner som avtalt. Det er dette som illustreres i den øverste linjen. Når du er sykmeldt eller står i fare for å bli det, er det ikke mulig for deg å strekke deg helt fram til midten. Det oppstår et gap. Det er markert med den røde, tykke streken i nederste linje. For at du og arbeidsgiveren din likevel skal kunne nå hverandre i en slik situasjon må arbeidsgiveren din strekke seg og komme deg i møte. Det handler om tilpasninger og tilrettelegginger slik at du kan være mest mulig på jobb. Du skal strekke deg så langt du kan, men uten at arbeidsgiveren kommer deg i møte, kan forbindelsen mellom dere briste.

I dette heftet får du nyttig informasjon om det å være sykmeldt. Vårt ønske med det er at du skal få kunnskap, mot og kraft til å komme raskt tilbake. Det er laget for deg som er pasient hos oss. Innholdet i heftet er relevant, enten du er helt eller delvis sykmeldt. Det gir også aktuell informasjon til deg som står i fare for å bli sykmeldt. Som pasient hos oss er vårt aller viktigste mål at du skal komme raskt tilbake i en normal og trygg arbeidsdeltakelse, eller at du skal få en arbeidshverdag som gjør at du ikke trenger å bli sykmeldt. ISBN 978-82-998875-2-6