Kommunekampen og folkehelse - Hva gir et godt liv i Snillfjord Kommunestyremøte i Snillfjord 16. desember 2010
Samfunnet har endret seg Jæger & samler Moderne menneske Inaktive Skritt/dag 23 000 10 000 2 500
Folkehelsearbeid Definisjon: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen Røyk Rus Ernæring Psykisk helse Fysisk aktivitet Helse Kilde: NOU 1998:18
Reparasjon kontra helsefremming Fysisk inaktivitet utgjør 7-8 % av alle dødsfall Fysisk inaktivitet er pr. år årsak til 2.5 mill. besøk hos allmennpraktiserende lege 100 000 sykehusinnleggelser 3.1 mill. fraværsdager fra arbeid ca 5000 førtidspensjoneringer Fysisk inaktivitet medfører et årlig merforbruk i helsetjenesten på 3,1 milliarder DK.
Andelen (16-72 år) som har vært på fottur siste 12 mnd etter inntekt 100 Prosentandel 80 60 40 20 Kilde: Levekårsundersøkelsen 2001 0 < 200 200-299 300-399 400-499 >500 Husholdsinntekt (1000 kr)
www.helsedirektoratet.no/kommunehelseprofiler Hvem jobber med kommunehelse i Snillfjord?
Kommunebarometer
Hva er viktig for Snillfjord Tilgang til rekreasjonsområder Næringsliv (mekanisk, havbruk, landbruk og reiseliv) Nærhet til regionsenter Orkanger Trygge oppvekstmiljø Lokalsamfunn og møteplasser Skoler og barnehager Gang/sykkelvei Rikt organisasjonsliv dugnadsånd?
Samhandlingsreformen Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester
Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom I dag Kostnader Rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Tid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner
Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år 00 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Antall eldre 2000 2050. Kilde: SSB
Samhandlingsreformen legger opp til en endret strategi fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats innenfor ei bærekraftig ramme.
Fra tre til to lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Lov om folkehelse i fylkeskommunen Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelsearbeid
Helsefremmende og forebyggende arbeid i en befolkning Statlig Fylkeskommunen Frisklivssentral Kommunen Befolknings rettet arbeid Gruppe og individrettet arbeid Diagnose arbeid Kurativt arbeid Hab/ rehab Pleie- og omsorg Hvilke tiltak i helse- og omsorgstjenesten som reguleres av helse- og omsorgsloven og hva som reguleres av folkehelseloven. Kommunen er pliktsubjekt etter begge lovene, men mens helse- og omsorgsloven kun gjelder for kommunene, gjelder folkehelseloven også folkehelsearbeid på fylkeskommunalt og statlig nivå
Ny lov om folkehelsearbeid Oppfølging av samhandlingsreformen som legger økt fokus på forebygging og tidlig innsats. Samlet regulering av kommunalt, fylkeskommunalt og statlig folkehelsearbeid Tydeliggjøring av kommunenes helhetlige ansvar for innbyggernes helse Mål og planer for folkehelsearbeidet Oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Reguleringsplanen Kommunedelplaner Handlingsdel Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring Økonomiplan
Folkehelse i plan? Hvordan vi forankrer folkehelsesatsinger og tiltak som fysisk aktivitet, universell utforming, ernæring, trygghetsskapende arbeid o.l i ordinære kommunale og fylkeskommunale plan- og styringsdokumenter
Hva kan fylkeskommunen bistå med Rådgiving. Fra kommuneplan til stier Kurs- og kompetanseheving Tilskudd Nettverk Regionale prosjekt. Eks Interkommunalt friluftsråd for Kysten er Klar
Hvem skal vi tilrettelegge for? Ungdommen svikter friluftslivet (16-24 år) 0,9 0,8 0,84 0,76 0,82 1970 2004 0,7 0,71 0,6 0,5 0,4 0,44 0,51 0,51 0,41 0,3 0,3 0,25 0,2 0,1 0 Fotturer Skiturer Fisketurer Ro- og padleturer Bær- og soppturer
Kommunekampen - Et turtilbud med moderne vri Begrunnelse i myndighetenes anbefaling om daglig fysisk aktivitet for hele befolkningen Sør-Trøndelag fylkeskommune er initiativtaker og utvikler, Bedriftsidretten er utfører. Med god hjelp fra kommunene Kampanjeperiode fra 15.mai-15.nov 25 kommuner deltar 4 turmål i hver kommune- dvs totalt 100 turmål.
Kommunekampen 2010 2248 deltakere 45.175 turmålbesøk Flest turmålbesøk, 378 turer: Jan Olav Vik fra Ørland kommune Flest ulike turmålbesøk, 101 turer: Liv Brekstad fra Bjugn kommune
Snillfjord kommune 171 deltakere - Flest menn Turmål Vættan- 668 besøk Skjeldnesfjellet- 469 besøk Åhammeren- 1917 besøk Selneshaugen- 700 besøk Flest turmål besøk, 343: Inger Klungervik Flest ulike turmål, 85: Gerd Bjørseth
Snillfjord sprekeste kommune i 2010 1. Snillfjord 2. Agdenes 14. Meldal 3. Roan 15. Rennebu 4. Selbu 16. Hitra 5. Ørland 17. Orkdal 6. Bjugn 18. Skaun 7. Frøya 19. Klæbu 8. Åfjord 20. Røros 9. Tydal 21. Melhus 10. Hemne 22. Malvik 11. Oppdal 23. Midtre Gauldal 12. Holtålen 24. Trondheim 13. Osen 25. Rissa
Vi gratulerer Snillfjord kommune med fantastisk innsats!