Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og egen mestring. 2) Alle som har behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester som kan ytes forsvarlig i egen bolig, skal få dette i eget hjem. 3) Alle skal få bistand til avtalt tidspunkt. 4) Ingen utskrivningsklare skal ligge ut over 10 dager på sykehuset i påvente av kommunalt tilbud. 5) Det skal aldri ligge mer enn 15 utskrivningsklare på sykehuset. 6) Alle som trenger utredning, behandling og rehabilitering i helsehus, skal få det innen 2 uker. 7) Alle som trenger bofellesskapsløsninger med nærhet til personalbase, skal få det innen 6 uker. B Rådmannen innarbeider tiltak for å nå målene i fremtidige årlige budsjettforslag. Saksfremlegg - arkivsak 06/40068 1
1. Innledning Gjennom Handlingsplanen for eldreomsorgen ble det iverksatt en rekke tiltak for å øke kapasiteten og heve kvaliteten i tjenestetilbudet. I løpet av de siste 10 årene har tjenestene gjennomgått flere store reformer som har berørt eldreomsorgen bl.a. tjenester til utviklingshemmede og tjenester til personer med psykiske problemer. Antall yngre brukere av de kommunale omsorgstjenestene er nær fordoblet i løpet av de siste ti årene. Med bakgrunn i nye krav og forventninger fra både yngre og eldre brukere, har rådmannen utarbeidet ny plan for Eldreomsorgen for perioden 2007-2015. Planen gir en oversikt over framtidige utfordringer og foreslår både kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem, samt forslag til tiltak for å nå de oppsatte målene. De nye brukergruppene stiller krav til nye arbeidsformer og endret kompetanse, og veksten i tallet på de eldste eldre vil kreve en betydelig utbygging av tjenestetilbudet. Den største behovsveksten kommer imidlertid først om 15-20 år. I planen inngår regjeringens føringer i den nye St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Denne legger blant annet til rette for at den kommunale omsorgstjenesten ut fra nivået i 2004 kan styrkes med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009. Styrkingen av kommuneøkonomien følges opp med konkrete tiltak for kompetanseheving og kvalitetsutvikling. Rådmannen har involvert en rekke samarbeidspartnere i planprosessen. Det er avviklet flere åpne høringsmøter, samtidig som planen har vært til høring hos statlige etater, internt i Trondheim kommune, arbeidstakerorganisasjoner, brukerråd, interesseorganisasjoner og lignende. Det er i alt 34 høringssvar (uttrykt vedlegg 1). Høringsvarene er innarbeidet i planen. 2. Regjeringens føringer i St.melding 25 Omsorgsplan 2015 De overordnede strategiene som er presentert i stortingsmeldingen vil på lang sikt kunne dempe utgiftsveksten til omsorgssektoren. De viktigste områdene er følgende: Øke utdanningsnivået i omsorgstjenesten, øke innsatsen på forskning, utvikle og fornye tjenestene, forebyggende arbeid og ivaretakelse av familieomsorgen, og prioritere bedre tilgjengelighet og universell utforming av både private hjem og det offentlige rom. 3. PLAN FOR ELDREOMSORGEN I TRONDHEIM 2007 2015 Rådmannen har utarbeidet en overordnet plan for eldreomsorgen i Trondheim kommune som skal peke ut kursen for helse og velferdstjenestene de neste 15 20 årene. Denne kursen vil bestemmes av hvilke visjoner som skal gjelde for tjenesteytingen og hvilke mål tjenestene skal søke å nå. Tiltak og tjenester til innbyggere under 67 år vil i flere sammenhenger berøres av de strategier og tiltak som denne planen skisserer. Tjenestene skal alltid ytes i henhold til de krav som til enhver tid er gitt i form av lover, forskrifter og retningslinjer. I tillegg skal tjenestene være i overensstemmelse med lokale og nasjonale målsettinger, visjoner og veiledninger. De nasjonale føringene er gitt i form av stortingsmeldinger, NOU-er, rundskriv, rapporter og veiledninger fra fagdepartement og fra fagdirektorat. Saksfremlegg - arkivsak 06/40068 2
3.1 Fremtidig behov Befolkningsfremskrivning Tabell 1 viser antall personer inndelt i aldersgrupper frem mot 2035. Aldersgrupper 2010 2015 2020 2035 67-79 12 332 15 383 17 966 20 743 80-89 5 361 4 941 4 989 10 058 90+ 958 1 094 1 091 1469 Tabell 1 viser at kommunen vil få en vekst i aldersgruppen 67-79 og 90+ i hele perioden frem mot 2035. Aldersgruppen 80-89 vil gå noe ned frem mot 2020 for så å stige kraftig. Veksten i aldersgruppen 90 + kommer til å bli en utfordring for kommunen de nærmeste årene. Behov for nye årsverk Dersom tjenestene ytes på samme måte i 2035 som det gjøres i dag vil behovet for nye årsverk øke med ca.1 400 i perioden. Dersom det ikke blir gjort noe med stillingsandelene, vil det være behov for ca. 2 100 flere arbeidstakere. 3.2 Utfordringer I et perspektiv på 10 15 år, synes utfordringene innen eldreomsorgen i Trondheim først og fremst å være: 1) Kvalitet og kapasitet i omsorgstjenesten Det er fortsatt udekkede behov i dag og køer som ikke er avviklet. Det kommer nye brukergrupper med store behov framover. Det blir svært mange flere eldre som vil ha behov for omsorgstjenester. Sist, men ikke minst; forventningene til tjenestene øker voldsomt. 2) Et godt helsetjenestetilbud til eldre For å sikre både mestring og livskvalitet blant eldre, er et godt tilbud om utredning, behandling og rehablitering svært viktig. Dette er en felles utfordring for kommunen og spesialisthelsetjenesten. 3) Tilbud på opplevelser og aktivitet Ensomhet og passivitet er kanskje det største problemet blant eldre i dag. Kommunen må i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner legge til rette for et rikt tilbud tilpasset de ulike behovene som finnes blant eldre. 4) Rekruttering I årene som kommer vil vi få behov for langt flere ansatte innen eldreomsorgen. Samtidig blir det færre yrkesaktive. Det blir en meget stor utfordring å konkurrere med skoler, barnehager og privat næringsliv om nye avgangselever fra videregående skole. 5) Kompetanse Skal vi klare våre øvrige utfordringer, trenger vi ansatte med høy kompetanse. Med krav om økt kvalitet på tjenestene, kreves både høyere kompetanse og økt andel heltidsstillinger innenfor omsorgssektoren. 6) Effektivitet Med de enorme utfordringene vi står overfor, må vi hele tiden sikre at ressursene blir brukt optimalt. Saksfremlegg - arkivsak 06/40068 3
Rådmannen ønsker ikke stoppeklokke-omsorg, men vi må styre ressursene slik at vi klarer å prioritere de brukerne som har størst behov og vi må sikre en rettferdig fordeling. Rådmannen mener at de mest effektive tjenestene får vi med myndiggjorte medarbeidere. Medarbeidere som er i stand til å vurderede varierende behov hos brukeren opp mot de ressurser som til envher tid er avsatt. Vi må hele tiden vurdere kost/ nytte av våre tiltak og utvikle organisasjonen slik at skattepengene blir brukt på best mulig måte. 7) Samhandling Tjenestetilbudet må utvikles i nær dialog med brukere, ansatte, andre offentlige samarbeidspartnere samt frivillige lag og organisasjoner. 3.3 Mål Overordnet mål Alle eldre som har behov for bistand for å mestre egen hverdag skal få nødvendig forebyggende tjenester, behandling, pleie og omsorg av høy faglig kvalitet. Delmål For å kunne gi denne hjelpen skal Trondheim kommune innen 2010 ha oppnådd følgende delmål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og egen mestring. 2) Alle som har behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester som kan ytes forsvarlig i egen bolig, skal få dette i eget hjem. 3) Alle skal få bistand til avtalt tidspunkt. 4) Ingen utskrivningsklare skal ligge ut over 10 dager på sykehuset i påvente av kommunalt tilbud. 5) Det skal aldri ligge mer enn 15 utskrivningsklare på sykehuset. 6) Alle som trenger utredning, behandling og rehabilitering i helsehus, skal få det innen 2 uker. 7) Alle som trenger bofellesskapsløsninger med nærhet til personalbase, skal få det innen 6 uker. 3.4 Strategier Eldreomsorgen i Trondheim må bygges opp på en slik måte at vi kan tilby hjelp til den enkelte ut fra individuelle behov. For at hjemmetjenester skal være et godt tilbud, forutsettes det at brukeren kan klare seg med tilsynsbesøk av ulik hyppighet og varighet. Uansett hvor mye ressurser som ytes fra Hjemmetjenesten og hvor ofte vi kommer på besøk, er tjenesten bygget opp på en slik måte at brukeren i perioder må kunne være alene uten pleiepersonell tilstede. Det er en forutsetning at brukerne skal kunne varsle selv, dersom det oppstår behov for å tilkalle hjelp utenom de faste avtalte besøk. Vi må kunne skille de brukerne som kan og vil motta avtalte besøk fra de brukerne som verken ønsker hjemmetjenester eller kan få et faglig forsvarlig tilbud gjennom avtalte besøk. Den siste gruppen må ha sitt tilbud i et bokollektiv eller et bofellesskap med nærhet til andre brukere og nærhet til døgnbemannet base for ansatte. Å gi hjemmetjenester til en person som trenger døgntilsyn blir dyrt og dårlig på samme måte som det blir dyrt og dårlig å gi døgntilsyn til personer som både kan og vil bo alene. Ut fra dette anbefaler rådmannen å bygge ut et tjenestetilbud som sikrer et godt tilbud til begge disse målgruppene og foreslår følgende strategier: 1. Helsefremmende og forebyggende innsats skal bidra til at befolkningen mestrer eget liv og egne Saksfremlegg - arkivsak 06/40068 4
utfordringer 2. God kontroll på tildeling av tjenester og ressursbruk 3. Styrke og målrette tilbudet om utredning, behandling og rehabilitering. 4. Sikre et nødvendig spekter av bo- og omsorgstjenester samt nødvendige tjenester til den enkelte. 5. Sikre tilstrekkelig bemanning med nødvendig kompetanse 6. Sikre samarbeid og samordning med aktuelle instanser inklusive frivillige lag og organisasjoner. 7. Bygge tjenestetilbudet i nær dialog med ansatte, brukere og samarbeidspartnere. 8. Utvikle en god og målrettet informasjonsstrategi. 3.5 Valg av tjenestemodell Rådmannen har utarbeidet tre alternative tjenestemodeller for å møte fremtidens utfordringer innenfor helse og velferdstjenestene; 1) En hjemmetjenesteorientert helse- og omsorgstjeneste 2) En institusjonsorientert helse- og omsorgstjeneste 3) Omsorgstrappen; Godt utbygde hjemmetjenester med god tilgang på helse- og omsorgsentra, dvs. med standard som i vanlige sykehjem og omsorgsboliger med nærhet til døgnbemannet baseorientert modell, og et godt behandlingstilbud i kommunale helsehus. Rådmannen anbefaler å velge modell 3: Omsorgstrappen; Godt utbygde hjemmetjenester med god tilgang på helse- og omsorgsentra, dvs. med standard som i vanlige sykehjem og omsorgsboliger med nærhet til døgnbemannet baseorientert modell, og et godt behandlingstilbud i kommunale helsehus. 3.6 Tiltak I tabell 2 vises antall plasser i 2006 og planlagte plasser i 2015 Tabell 2 viser antall plasser i 2006 og planlagte plasser i 2015 Type boform 2006 2015 Sykehjem og omsorgsboliger med nærhet 1532 1834 til personalbase Helsehus 90 424 Trondheim bør innen 2015 ha en dekningsgrad for omsorgsboliger med nærhet til personalbase som tilsvarer en dekningsgrad på 30 % (1834 plasser) for å dekke et sannsynlig fremtidig behov og for å etterkomme innbyggernes forventinger. 4. Vurdering og anbefaling Rådmannen anbefaler et tjenestetilbud som sikrer fremtidige brukerbehov ved å bygge ut hjemmetjenester med god tilgang på helse- og omsorgssentra. Brukerundersøkelsen fra sommeren 2006 i Trondheim viser at innbyggerne har ulike ønsker om hvor de ønsker å motta omsorgstjenester. Ut fra et slikt brukerperspektiv må vi yte nødvendige omsorgstjenester i brukerens hjem, tilby nødvendige omsorgstjenester på døgnbasis for de som bor i omsorgsboliger, samt opprettholde sykehjem for de som Saksfremlegg - arkivsak 06/40068 5
ønsker dette. Rådmannen ønsker ikke at dagens sykehjemsplasser skal bygges ned, men at kommunen prioriterer å videreutvikle spesialisering av inntil 5 sykehjem, som rendyrkes som helsehus med aktive behandlingsplasser. I disse sykehjemmene tilbys medisinsk utredning og behandling samt rehabilitering. Det betyr en videre oppgradering av kompetanse blant sykepleiere og andre personalgrupper ved disse enhetene, en gradvis utvidelse av legetjenestens rolle og funksjon, samt oppgradering av utstyr. Ut fra det vi vet i dag om behov for hjelp på de ulike nivå av omsorgstrappen, anbefaler Rådmannen; * Økning i innsatsen i hjemmetjenesten slik at den gjennomsnittlige direkte brukertiden til alle brukere over 80 år er økt til 7 timer per uke innen 2015. * Etablering av flere omsorgsboliger med nærhet til personalbase slik at vi innen 2015 har til sammen 1834 plasser (30 % dekningsgrad) * Innen 2015 skal vi ha 424 plasser på helsehus (7 % +80 år) Det er fortsatt mange udekte behov hos hjemmeboende brukere. Ved å tilføre Hjemmetjenesten økte ressurser kan langt flere brukere få tilbud om å bli boende i egne hjem, dersom de ønsker dette. For å nå målsettingen for eldreplanen kreves betydelig økte ressurser frem mot 2010 og senere mot 2015. Rådmannen vil innarbeide tiltakene i eldreplanen i forslag til årlige budsjett. 5. Oppsummering Rådmannen har mottatt en rekke gode høringssvar fra ulike høringsinstanser. Mange av forslagene er tatt inn i planen. Rådmannen anbefaler valg av omsorgstrappen som modell for å møte fremtidens utfordringer innenfor helse og velferdstjenesten. Rådmannen i Trondheim, 19.11.2006 Tor Åm kommunaldirektør Helge Garåsen kommuneoverlege Eirik Roos rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 06/40068 6
1. Høringssvar Uttrykt vedlegg 2. Plan for eldreomsorg i Trondheim kommune Saksfremlegg - arkivsak 06/40068 7