Bruk og oppfatninger av domenenavn. Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn

Bruk og oppfatninger av domenenavn Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn

Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting... 5 Sammenligning med tidligere rapport... 6 Om rapporten... 6 Hovedfunn... 7 Bruk og oppfatninger av domenenavn... 7 Søkeadferd... 8 Kjennskap til bruk av domenenavn... 10 Regler... 11 Registrering av domenenavn... 12 Omdømme til toppdomenet.no... 17 Omdømmet til toppdomenet.com... 19 Kampanje om.no for privatpersoner... 21 Oppsummering... 22 2

Innledning Denne rapporten er utarbeidet av Sentio Research Norge AS på oppdrag fra UNINETT Norid AS. Norid driver registeret for norske domenenavn, og alle domenenavn direkte under den norske landkoden.no er registrert hos Norid. Målsettingen for denne undersøkelsen har vært å sjekke kjennskap, kunnskap og holdninger til bruken av domenenavn, og kjennskap til en kampanje som ble gjennomført av UNINETT Norid etter at.no domenet ble åpnet for privatpersoners bruk. Sentrale tema i rapporten er: Omdømmet til toppdomenene.no og.com Bruk av domenenavn Regelverket for norske domenenavn Kjennskap til kampanjen gjennomført i forbindelse med at.no ble åpnet for privatpersoner Metode, utvalg og gjennomføring Det er gjennomført en undersøkelse rettet mot befolkningen ved bruk av Norstats webpanel. Webpanelet består av 83 000 personer rekruttert primært via landsrepresentative telefonundersøkelser. Et representativt utvalg på 1001 personer over 18 år ble tilfeldig trukket ut av webpanelet. Befolkningsutvalget er vektet for kjønn, alder og geografi. Dette gjøres for at utvalget skal være mest mulig representativt for populasjonen, i dette tilfellet befolkningen i Norge. Undersøkelsen ble gjennomført i juni juli 2014. 3

Beskrivelse av utvalget Kjønnsfordelingen i utvalget er jevn med 50 prosent menn og 50 prosent kvinner. 22 prosent av utvalget er 30 år eller yngre, 18 prosent er i alderen 31-39 år, 18 prosent er 40-49 år, 15 prosent 50-59 år og 26 prosent er 60 år eller eldre. Andelen respondenter i de ulike landsdelene står i forhold til innbyggertallet, fra færrest respondenter i Nord-Norge (9 prosent) til flest respondenter i Oslo/Akershus (26 prosent). Figur 1: Fordeling bakgrunnsvariabler. Prosent. (n=1001). Kjønn Mann 501 50 % Kvinne 500 50 % Alder 30 år eller yngre 224 22 % 31-39 år 182 18 % 40-49 år 182 18 % 50-59 år 150 15 % 60 år eller eldre 263 26 % Region Nord-Norge 95 9 % Midt-Norge 138 14 % Vestlandet 207 21 % Sørlandet 91 9 % Østlandet 208 21 % Oslo/Akershus 262 26 % Total 1001 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 4

Feilmarginer I enhver utvalgsundersøkelse er det grader av feilmarginer for fordelinger (prosentuering). Feilmarginene gir oss et intervall rundt den målte verdien, og sannsynligheten for at den reelle verdien i populasjonen vil ligge innenfor dette intervallet er på 95 prosent. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgets størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. Figur 2 viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger. I denne undersøkelsen med et utvalg på 1001 personer, vil feilmarginene variere fra 1,9 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 3,1 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. For eksempel, hvis 50 prosent av utvalget svarer at de har hørt om Norid, vil den reelle andelen, med 95 prosent sikkerhet, være mellom 46,9 og 53,1 prosent. Figur 2: Feilmarginer Signifikanstesting Det er gjennomført signifikanstesting på bakgrunnsvariabler. Det er testet om resultatene for hver undergruppe er signifikant forskjellige fra motsatsen, for eksempel om menn svarer annerledes enn kvinner, eller om de under 30 år svarer annerledes enn de som er eldre enn 30 år. Dersom en forskjell er signifikant, kan vi med 95 prosent sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen, og ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget. Når det gjelder nedbrytinger på bakgrunnsvariabler, vil kun signifikante forskjeller bli presentert og kommentert i rapporten. Nedbrytinger på bakgrunnsvariabler finnes i eget vedlegg, og her er også signifikante forskjeller markert med pil og fargekode. 5

Sammenligning med tidligere rapport I 2006 og 2012 ble det gjennomført lignende undersøkelser som dekket enkelte av de samme temaene som denne undersøkelsen. Som i 2014 ble også undersøkelsene i 2006 og 2012 gjennomført blant et utvalg av befolkningen via web-panel. Resultatene fra undersøkelsen i 2014 er sammenlignet med resultater fra 2006 og 2012 der spørsmålene er like og svaralternativene sammenlignbare. Der resultatene er sammenlignet over tid er det testet for signifikante forskjeller mellom 2012 og 2014, da disse er svært like med tanke på utvalg. Det er også presentert sammenligninger fra 2006, men en direkte sammenligning av resultatene her er problematisk fordi utvalget fra denne undersøkelsen skiller seg fra utvalget fra de to siste gjennomføringene. Utvalget fra 2006 har en svært skjev alderssammensetning, idet 43 prosent av utvalget er under 30 år, og kun 17 prosent er i alderen 50 år og eldre. I 2012 og 2014 er 20 prosent av utvalget under 30 år, og andelen i alderen 50 eller eldre er rundt 40 prosent. Utvalget i 2012 og 2014 er i mye større grad representativt for hele befolkningen enn tilfellet var i 2006. Om rapporten I rapporten presenteres hovedfunnene fra undersøkelsen. Resultatene blir presentert ved bruk av figurerer, og alle tall er oppgitt i prosentfordelinger eller som standardiserte gjennomsnitt. Hvilke tall som presenteres er presisert i overskriften til hver figur. Ved bruk av standardiserte gjennomsnitt tar tolkningene utgangspunkt i hvordan snittet plasserer seg på en skala fra 0 til 100. Dette må ikke forveksles med fordelinger, men heller tolkes som en slags poengskala. Standardisert gjennomsnitt er godt egnet for å fremstille resultater på en pedagogisk måte, og for å sammenlikne resultat mellom ulike brukergrupper. Denne fremstillingen brukes ofte ved spørsmål som måler noe på en skala, for eksempel fra helt enig til helt uenig. Skalaen blir omkodet til en 0 til 100 skala, og vet ikke-kategorien tas bort. Skalaen er konstruert slik at høye gjennomsnittsskårer skal tolkes som høy grad av enighet, mens lave skårer betyr lav grad av enighet. Figur 3: Standardisering av gjennomsnitt 6

Hovedfunn Søkeatferd Over halvparten av utvalget velger som regel en lenke med norsk undertekst i trefflisten de får når de søker på Internett, og halvparten sier at de som regel velger lenker med et norsk domenenavn. Det er noe delte meninger om hvorvidt toppdomenet har betydning for hvilket treff de velger. 29 prosent er uenig i at dette har betydning, 28 prosent er enig, mens 26 prosent sier seg verken enig eller uenig i denne påstanden. Søkeatferden har ikke endret seg nevneverdig sammenlignet med resultatene fra 2012. Kjennskap til bruk av domenenavn og regler knyttet til domenenavn. Ca. åtte av ti vet at et domenenavn kan brukes til webside/hjemmeside/nettside, mens ca. fire av ti vet at det kan brukes til e-post. 15 prosent vet ikke hva et domenenavn kan brukes til. Menn har større kjennskap sammenlignet med kvinner. Sju av ti vet at både privatpersoner med norsk fødselsnummer og bedrifter og andre virksomhet med adresse i Norge kan skaffe seg et domenenavn under.no. Registrering av domenenavn 22 prosent har registrert ett eller flere domenenavn under et toppdomene. 52 prosent av disse har registrert under.no og 48 prosent under.com, et resultat som er omtrent det samme som i 2012. Av de som ikke har registrert et domenenavn er det fire prosent som har planer om å skaffe seg et domenenavn. Fra 17. juni 2014 ble det åpnet for at privatpersoner skal kunne registrere et norsk domenenavn til privat bruk direkte under.no, og ikke bare under.priv.no slik det var før denne lovendringen. En av fem sier det er noe mer aktuelt å registrere et norsk domenenavn til privat brukt når det kan registreres direkte under.no. Omdømme til toppdomenene.no og.com Det er stor grad av enighet i påstanden om at.no er det domenet som er mest kjent i det norske markedet. Videre er det også stor enighet i at.no er et domene hvor sjansen er stor for at internettadressen fører til den bedriften som eier navnet. Analysene viser videre at det er større grad av enighet i at.no er det tryggeste domenet ved netthandel, enn i at.com er det tryggeste. Både.no og.com blir i stor grad vurdert som teknisk stabile. Toppdomenet.com blir i større grad en.no vurdert til å passe for dem som opererer internasjonalt. Når det gjelder omdømmet til.no og.com er det få forskjeller i årets resultater sammenlignet med 2012. Det som skiller seg ut er at færre synes at.no passer godt for dem som opererer internasjonalt, mens flere synes at.com passer godt for dem som opererer internasjonalt. Kampanje for privatpersoner Det er kun sju prosent av utvalget som har sett informasjonskampanjen som ble gjennomført i forbindelse med at.no ble åpnet for privatpersoner. Blant de som har sett kampanjen er det flest som har sett den på en nettavis (65 prosent) og på Facebook (26 prosent). 7

Bruk og oppfatninger av domenenavn Søkeadferd Det ble først stilt noen spørsmål om hvordan man søker på Internett. De fleste foretrekker norske nettsider og ser etter norsk tekst og/eller et norsk domenenavn når de søker på Internett. Prosentfordelingen viser at 52 prosent er helt eller delvis enig i påstanden om at de som regel velger en lenke med norsk undertekst, og 50 prosent er helt eller delvis enig i at de som regel velger lenker med norsk domenenavn. Henholdsvis 21 og 23 prosent er uenig i påstandene om at de som regel velger dette. Språk har betydning for mange når det gjelder hvilken lenke man velger. På påstanden «Språk har ingen betydning for hvilken lenke jeg velger» er halvparten uenig, mens 22 prosent er enig. Videre har rekkefølgen på treffene i søket en viss innvirkning på hvilke lenker som velges. 43 prosent er helt eller delvis enig i påstanden om at de som regel velger det øverste treffet på lista, mens 21 prosent er uenig. Det er forholdvis delte meninger når det gjelder betydningen av toppdomene til en webside for valg av lenke. For 30 prosent har dette liten betydning, mens 29 prosent mener at det har betydning. 26 prosent svarer midt på skalaen. Det er de over 50 år som i størst grad velger treff med norsk undertekst og norske domenenavn, og kvinner er mer enig i disse påstandene enn menn. Samtidig er det en større andel menn som er enig i at språk ikke har betydning for valg av lenke sammenlignet med kvinner. De i alderskategorien 30 år eller yngre oppgir i større grad at de velger det øverste treffet, og er ikke i like stor grad enige i at de som regel velger lenker med norsk undertekst og et norsk domenenavn. Personer over 60 er i mindre grad enig i at de velger det øverste treffet. Søkeadferden har ikke endret seg nevneverdig sammenlignet med resultatene fra 2012. Der det er endringer i snittene er forskjellen så liten at den ikke er statistisk signifikant. 8

Figur 4: Påstander om å søke opp informasjon på Internett. Prosent. Figur 5: Påstander om å søke opp Informasjon på Internett. Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'-kategorien er tatt bort. Til alle (n 2014=1001, n 2012=1004). 9

Kjennskap til bruk av domenenavn 82 prosent vet at et domenenavn kan brukes til webside/hjemmeside/nettside, og 43 prosent vet at det kan brukes til e-post. 15 prosent vet ikke hva et domenenavn kan brukes til. Brutt ned på bakgrunnsvariablene viser analysene at det i 2014 er en større andel menn enn kvinner som har kjennskap til hva domenenavn kan brukes til. Ser vi på de ulike aldersgruppene, er det størst andel som vet at et domenenavn kan brukes til webside/hjemmeside/ nettside blant de i alderen 31-49 år. Videre er det de under 40 år som i størst grad vet at domenenavn kan brukes til e-post. Blant de eldste er det en større andel som har svart vet ikke. Dette spørsmålet er også stilt i en rekke undersøkelser gjennomført av Norstat i tidsrommet juni 2008 juni 2011. I disse undersøkelsene er spørsmålet stilt som et uhjulpet spørsmål via telefon, mens det i årets undersøkelse er stilt via webpanel hvor respondentene får alternativene listet opp på skjermen foran seg. Forutsetningene for spørsmålet er med andre ord endret betraktelig fra 2011 til 2014. Figur 6 viser resultatene fra årets undersøkelse og fra de tidligere undersøkelsene for å gi en oversikt over kjennskapen til bruk av domenenavn over tid, men resultatene kan ikke sammenlignes mot hverandre da metoden for datainnsamling har endret seg. Figur 6: Vet du hva et domenenavn kan brukes til? Flere svar mulig. Prosent (n 2014=1001). jun.11 des.10 jun.10 des.09 jun.09 jun.08 Webside/ hjemmeside/ nettside 82% 40 % 42 % 41 % 39 % 45 % 35 % E-post 43% 4 % 6 % 5 % 3 % 3 % 4 % Annet 3% 6 % 5 % 8 % 7 % 7 % 3 % Vet ikke 15% 54 % 53 % 52 % 54 % 50 % 61 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 10

Regler Norid har ansvar for å fastsette og håndheve regelverket for.no. Formålet med regelverket er "å sikre at administrasjon og tildeling av domenenavn under.no skjer til allmennhetens beste og i tråd med de retningslinjer som gis av norske myndigheter 1 ". Dette regelverket omfatter blant annet hvem som kan registrere et domene under.no og hvor mange domenenavn det er lov å ha. Regelverket omfatter også hvordan domenenavn under.no er organisert i geografiske domener, som eksempelvis oslo.no (Oslo) og st.no (Sør-Trøndelag), og kategoridomener som vgs.no (videregående skoler). Frem til 17. juni 2014 var det kun virksomheter som var registrert i Norge som kunne etablere domenenavn direkte under.no. Etter 17. juni 2014 ble det åpnet for at også privatpersoner som er registrert i Folkeregisteret med norsk fødselsnummer kan registrere domenenavn under.no. Undersøkelsen viser at 68 prosent vet at både privatpersoner med norsk fødselsnummer og bedrifter med adresse i Norge kan skaffe domenenavn under.no. Ni prosent har svart at kun bedrifter og andre virksomheter med adresse i Norge kan skaffe seg et domenenavn under.no, og én prosent mener at kun privatpersoner kan registrere under.no. 23 prosent har svart "vet ikke" på dette spørsmålet. Figur 7: Hvilke av disse gruppene har mulighet til å skaffe seg et domenenavn under.no. Prosent. (n=1001). 1 www.norid.no 11

Registrering av domenenavn Omtrent én av fem har registrert ett eller flere domenenavn under et toppdomene. Blant disse har de fleste (52 prosent) registrert domenenavn under.no, og/eller.com (48 prosent). Det er en større andel blant de eldste som har registrert et.no domene. Lignende spørsmål ble stilt i 2006 og i 2012, men da uten mulighet for å svare "vet ikke", og dette gjør det problematisk å direkte sammenligne resultatene. Andelen som har registrert et eller flere domenenavn under et toppdomene er like stor i 2012 som i 2014, og i 2006 var det 18 prosent som hadde registrert et toppdomene 2. I 2012 var det en signifikant større andel som svarte nei på dette spørsmålet, men i 2012 hadde respondentene som nevnt ikke mulighet til å svare "vet ikke". Dette påvirker sannsynligvis andelen som har svart nei. 54 prosent av de som hadde registrert domenenavn i 2012 hadde registrert under.no. 45 prosent hadde registrert under.com, og 23 prosent under andre domenenavn. I 2012 var det ikke mulighet å velge.net eller.org, men mulighet for å velge.name. Det at antallet svaralternativer varierer kan ha betydning for sammenligningene 3. Til tross for endringen i antall svaralternativer er det omtrent like mange som har registrert et.no og et.com domene i 2012 som i 2014, og det er ingen signifikant endring i hvor mange som har registrert sitt private domenenenavn under.no og.com. I 2006 var det ikke mulig å velge.no, og på grunn av denne forskjellen er det ikke kjørt sammenligninger her. Figur 8: Har du som privatperson registrert ett eller flere domenenavn under et toppdomene, for eksempel.no,.com,.net,.org,.info,.biz,.name eller annet? Prosent (n2014=1001) 2012 2006 Ja 22 % 22 % 18 % Nei 72 % 78% ( ) 82% ( ) Vet ikke 6 % - - 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 2 Undersøkelsen i 2006 bestod av et betydelig yngre utvalg enn i 2012 og 2014, noe som gjør det problematisk å sammenligne undersøkelsen fra 2006 direkte mot de to andre undersøkelsene. 3 Selv om svaralternativene i teorien er uavhengige av hverandre, og det er mulig å krysse av for flere alternativer, vil svarandelene på et alternativ kunne påvirkes av hvilke andre alternativer som er tilgjengelig. Eksempelvis kan respondentene være "fornøyd" med å ha satt ett kryss (f.eks. det de ser som det viktigste), og dermed går de videre selv om de også kunne ha krysset av for flere alternativer. 12

Figur 9: Under hvilket eller hvilke toppdomener har du registrert et privat domenenavn? Prosent, flere svar mulig (n2014=218). Av de som har registrert et privat domenenavn under.no er det 83 prosent som bruker domenenavnet aktivt til websider eller e-post. 91 prosent som har registrert domenenavn under.com bruker det aktivt. I 2012 var det ikke mulig å krysse av for.net eller.org 4, men dersom vi ser på.no og.com domenene var det 81 prosent av de som hadde registrert et privat toppdomene under.no som brukte det aktivt, og 82 prosent av de som hadde registrert et.com domene. Det er betydelig flere av de som har registrert et.com domene som bruker det aktivt i 2014 sammenlignet med 2012. Videre viser figuren at det er en større andel som brukte andre domenenavn aktivt i 2012 sammenlignet med 2014, men denne kategorien er ikke sammenlignbar da.net og.org havner i annet-kategorien i 2012 da de ikke var med som egne alternativer. I figur 11 er det prosentuert ut fra alle som har registrert domenenavn. Når det prosentueres med utgangspunkt i alle som har domenenavn bruker 45 prosent.no domenet aktivt til epost og/eller websider og 46 prosent bruker.com domenet. Når det prosentueres ut fra alle som har registrert et domenenavn er det ingen signifikante forskjeller i resultatene fra 2012 og 2014. 4 Selv om svaralternativene i teorien er uavhengige av hverandre, og det er mulig å krysse av for flere alternativer, vil svarandelene på et alternativ kunne påvirkes av hvilke andre alternativer som er tilgjengelig. Eksempelvis kan respondentene være "fornøyd" med å ha satt ett kryss (f.eks. det de ser som det viktigste), og dermed går de videre selv om de også kunne ha krysset av for flere alternativer. 13

Figur 10: Hvilket eller hvilke av dine private domenenavn bruker du aktivt, for eksempel til websider eller e-post? Prosentuert ut fra hvilke domenenavn man har registrert (n=antall i 2014, minimum n i 2012=39) Figur 11: Hvilket eller hvilke av dine private domenenavn bruker du aktivt, for eksempel til websider eller epost? Prosentuert ut fra alle som har registrert domenenavn. (n2014=207, n2012=221) 14

Blant de som ikke har registrert domenenavn, er det kun fire prosent som sier at de har planer om å skaffe seg et. En større andel menn enn kvinner har planer om å skaffe domenenavn (sju mot én prosent). Samme spørsmål ble stilt i 2012 og det var da like stor andel som hadde planer om å skaffe et domenenavn. I 2014 har andelen som har svart at de ikke vil skaffe seg et domenenavn gått opp (75 prosent i 2012 mot 83 prosent i 2014), og andelen 'vet ikke' har gått ned (14 prosent mot 20 prosent). Det er altså flere som er sikre på at de ikke vil ha et domenenavn nå enn i 2012, og forskjellen er signifikant. Et lignende spørsmål ble også stilt i 2006, men da uten mulighet for å svare 'vet ikke', og dette gjør at det er problematisk å sammenligne resultatene. Andelen som ikke hadde planer om å skaffe seg et eget domenenavn var omtrent like stor i 2006 som i 2012 (74 prosent mot 75 prosent), mens det i 2006 var betydelig flere enn i 2012 og 2014 som svarte ja (26 mot fire prosent). Figur 12: Har du planer om å skaffe deg et eget domenenavn? Prosent (n1014=780, n2012=783, n2006=223) 2012 2006 Ja 4% 4 % 26 % Nei 83% 75 % 74 % Vet ikke 14% 20 % - 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Av de som ikke har registrert et domenenavn under et toppdomene, men har planer om å registrere, har 60 prosent tenkt å registrere under.no og 37 prosent vil registrere under.com. Ti prosent har svart.net, ti prosent.org og 20 prosent vet ikke. Her må vi huske at det kun er 30 personer som har svart på dette spørsmålet, da det kun har gått til de som har planer om å skaffe seg eget domenenavn. Figur 13: Under hvilket eller hvilke toppdomener har du tenkt å registrere ditt private domenenavn? Flere svar mulig, prosent (n=30) 15

17. juni 2014 ble det åpnet for at privatpersoner kan registrere et norsk domenenavn til privat bruk direkte under.no, og ikke bare under.priv.no slik det var før denne lovendringen. Av de som ikke allerede har registrert et domenenavn under.no og heller ikke har planer om å gjøre det, svarer en av fem at det har blitt litt mer aktuelt å registrere et norsk domenenavn til privat bruk når det kan registreres direkte under.no. 54 prosent sier at det uansett ikke er aktuelt å registrere et norsk domenenavn til privat bruk. Nedbrytningene viser at en større andel menn enn kvinner har svart at det er litt mer aktuelt å registrere et norsk domenenavn til privat bruk nå (29 mot 14 prosent). Det er også en større andel personer i alderen 31 39 år som sier at det er litt mer aktuelt å registrere et norsk domenenavn nå. I 2012 ble det spurt om det ville vært mer aktuelt å registrere et norsk domenenavn til privat bruk dersom det kunne registreres direkte under.no. Her svarte åtte prosent at de ville registrert et norsk domenenavn til privat bruk dersom de kunne registrere det direkte under.no, og 42 prosent sa at det uansett ikke var aktuelt å registrere et norsk domenenavn til privat bruk. For å oppsummere er det altså et klart mindretall av befolkingen som har registrert eget domenenavn, og det er en relativt liten andel av de som ikke allerede har registrert et domenenavn som har planer om å skaffe seg et, selv om de nå kan registrere direkte under.no. Domenenavnet.no er litt mer utbredt enn.com, men.com blir brukt mer aktivt når det først er registrert, selv om forskjellen ikke er stor. Figur 14: Fra 17. juli 2014 kan privatpersoner registrere et norsk domenenavn til privat bruk direkte under.no. Er det mer sannsynlig at du vil skaffe deg et privat, norsk domenenavn nå enn tidligere? Prosent. (n=869) 16

Omdømme til toppdomenet.no Respondentene ble bedt om å vurdere omdømmet til toppdomenet.no ved å ta stilling til enkelte påstander. Det er stor enighet om at.no er det domenet som er mest kjent i det norske markedet. 69 prosent er enig i denne påstanden og seks prosent er uenig, noe som utgjør et snitt på 78 5. Videre er 61 prosent enig i at det er viktig med et domenenavn som signaliserer tilhørighet til Norge, og 45 prosent er enig i at sjansen er stor for at en Internettadresse som slutter på.no vil føre til den bedriften som eier navnet. Samtidig er det 30 prosent som har svart at de ikke vet om sjansen er stor for at Internettadressen fører til bedriften eller personen som eier navnet under et.no domene. 35 prosent vet ikke om.no er teknisk stabilt, mens 39 prosent er enig i denne påstanden. 41 prosent er enig i at et domenenavn under.no er det tryggeste ved netthandel, mens 19 prosent har svart "vet ikke" på denne påstanden. Undersøkelsen viser videre at 27 prosent er uenig i at toppdomenet.no ikke spiller noen rolle for deres oppfatning, mens 23 prosent er enig i at det ikke spiller en rolle. Her har også omtrent en av fem svart "vet ikke". Det er noe uenighet i påstanden om at.no passer godt for dem som opererer internasjonalt. 28 prosent har svart "vet ikke", og 20 prosent er enig i at dette domenet er godt egnet internasjonalt. 30 prosent er derimot uenig i denne påstanden. Det kan se ut til at kvinner har et noe mer positivt inntrykk av.no enn menn. Kvinner er i større grad enige i at.no er det domenet som er mest kjent i det norske markedet og at.no er teknisk stabilt. Personer som er 30 år eller yngre er i større grad enn eldre enige i at.no er det tryggeste domenet ved netthandel og at.no er det domenet som er mest kjent i det norske markedet. Samtidig er de i denne aldersgruppen mindre enig i at.no passer godt for dem som opererer internasjonalt sammenlignet med de som er eldre. Personer i alderen 40 49 år er i mindre grad enig i at.no er det tryggeste domenet ved netthandel sammenlignet med de i andre aldersgrupper. Alderskategorien 60 år eller eldre er i større grad enn de yngre enig i at.no er teknisk stabilt. Videre er personer over 50 i større grad enig i at.no passer godt for dem som opererer internasjonalt. Personer bosatt på Sørlandet er noe mer positive til.no sammenlignet med personer bosatt andre steder. Sørlendingene er i større grad enig i at.no er det tryggeste domenet ved netthandel, at.no er det domenet som er mest kjent i det norske markedet og at.no er teknisk stabilt. Tilsvarende påstander ble vurdert i undersøkelsen i 2012. Resultatene er svært like i de to undersøkelsene, med unntak av påstanden om at.no passer godt for dem som opererer internasjonalt. I 2014 er det betydelig færre som synes at.no domenet passer godt internasjonalt (skårer på 45 mot 51 i 2012). 5 På en skala fra 0-100, hvor 0 vil si "helt uenig" og 100 vil si "helt enig". 17

Figur 15: Påstander om.no. Prosent Figur 16. Påstander om.no. Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'-kategorien er tatt bort. (minimum n2014=671, minimum n2012=704). 18

Omdømmet til toppdomenet.com I motsetning til oppfatningene om.no, er det stor grad av enighet om at.com passer godt for dem som opererer internasjonalt. 70 prosent har svart at de er enige i denne påstanden. Videre anses.com også som ganske teknisk stabilt (33 prosent enige i påstanden), om enn i noe mindre grad enn.no 6, men det er en stor andel som har svart "vet ikke" på denne påstanden (36 prosent). Når det gjelder hvorvidt sjansen for at nettadresser som slutter på.com fører til den som eier navnet er 22 prosent enig i dette, 27 prosent svarer midt på skalaen, mens 38 prosent har svart "vet ikke". Både når det gjelder om.com er det domenet som er mest kjent i det norske markedet og om toppdomenet.com ikke spiller noen rolle for brukerens oppfatning, er det 21 prosent som har svart "vet ikke". 29 prosent er enig i at.com er mest kjent i det norske markedet og 19 prosent er uenig. 20 prosent mener at toppdomenet.com spiller en rolle for brukerens oppfatning, mens 23 prosent mener det ikke spiller en rolle. 34 prosent svarer midt på skalaen på påstanden om at.com er det tryggeste domenet ved netthandel, 17 prosent er enig og 30 prosent svarer "vet ikke". Det oppleves som mindre viktig at domenenavnet ikke signaliserer tilhørighet til Norge. 25 prosent er uenig i påstanden, elleve prosent er enig, og en av fire har svart "vet ikke". Alderskategorien 30 år eller yngre er i snitt noe mer enig i at.com passer godt for dem som opererer internasjonalt enn de eldre. Kvinner er noe mer enig enn menn i at sjansen er stor for at internettadressen fører til den bedriften eller personen som eier navnet under et.com domene. Alderskategorien 60 år eller eldre er også mer enig i denne påstanden, mens de i alderskategorien 31 39 år er mindre enig sammenlignet med de andre alderskategoriene. Når vi sammenligner resultatene med undersøkelsen fra 2012 er det også her små endringer. Unntaket er at det har vært en økning i andelen som synes at.com passer godt for dem som opererer internasjonalt (skårer på 83 mot 80). Kort oppsummert viser undersøkelsen at det jevnt over er enighet om at.no er et godt kjent i det norske markedet, stabilt og forutsigbart domene som signaliserer tilhørighet til Norge, mens.com passer godt for dem som opererer internasjonalt. Videre er befolkningen svært enig i at det er viktig med et domenenavn som signaliserer tilhørighet til Norge, men samtidig "verken enig eller uenig" i at toppdomenet spiller en rolle. 6 Vurderinger av.com er ikke signifikanstestet mot vurderinger av.no. 19

Figur 17: Påstander om.com. Prosent. Figur 18. Påstander om.com. Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'-kategorien er tatt bort. (minimum n2014=637, minimum n2012=629). 20

Kampanje om.no for privatpersoner Avslutningsvis ble det stilt noen spørsmål om en informasjonskampanje som ble gjennomført i forbindelse med at.no ble åpnet for privatpersoner. Sju prosent har sett denne kampanjen, 82 prosent har ikke sett den og elleve prosent har svart "vet ikke". Analysene viser at det er flere menn enn kvinner som har sett kampanjen (ti mot fem prosent). Blant de som har sett kampanjen har over halvparten sett den på en nettavis (65 prosent). 26 prosent har sett den på Facebook, og 14 prosent på tv2.no. Åtte prosent har sett den på YouTube, sju prosent på startsiden.no og én prosent på en blogg. Figur 19: i juni ble det gjennomført en kampanje i forbindelse met at.no ble åpnet for privatpersoner. Har du sett bilder eller video fra en slik kampanje? Prosent. (n=1001). Figur 20: Hvor har du sett denne kampanjen? Flere svar mulig. Prosent (n=74) De som ikke hadde sett kampanjen ble vist et bilde fra kampanjen. Når de fikk sett bilde var det én prosent som husket å ha sett kampanjen, mens fire prosent svarte 'vet ikke'. 21

Oppsummering Selv om det er noe delte meninger om hvorvidt toppdomenet har betydning for hvilke treff som velges ved søk på Internett, sier omtrent halvparten at de velger lenker med norsk undertekst, og nesten like mange velger som regel lenker som slutter med.no. Samtidig sier 22 prosent seg enig i at språk ikke har betydning for hvilken lenke de velger. Fire av fem vet at et domenenavn kan brukes til webside/hjemmeside/nettside, og omtrent to av fem vet at et domenenavn kan brukes til e-post. 15 prosent vet ikke hva et domenenavn kan brukes til. 68 prosent er klar over at både privatpersoner og bedrifter i Norge kan skaffe domenenavn under.no, og en av ti tror at det er kun bedrifter i Norge som kan skaffe domenenavn under.no. En av fem har registrert et eget domenenavn under ett toppdomenet, og det er.no og.com som er de mest populære domenenavnene. Av de som ikke har registrert et domenenavn er en av fem mer tilbørlig for å registrere et domenenavn under.no nå som dette er tiltatt for privatpersoner. Det er utbredt enighet om at.no er det domenet som er mest kjent i Norge, og tillitten til.no ser ut til å være større enn tilliten til.com på områder som teknisk stabilitet, trygghet ved netthandel og at internettadressen fører til eieren av navnet. Det er en liten andel som har lagt merke til informasjonskampanjen som ble gjennomført i forbindelse med at.no ble åpnet for privatpersoner. Sju prosent har sett kampanjen, og flertallet av disse har sett den på en nettavis. 22