Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder
HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets viktigste ressurs - Avgjørende for å opprettholde velferdsstaten Kommuneplanen er kommunens viktigste styringsverktøy for en styrt lokalsamfunnsutvikling Folkehelsearbeidets egenart - tverrfaglig, sektorovergripende. Krever langsiktighet! Tjenesteproduksjonen innen sosial og helsetjenestene er tunge og kostnadskrevende - Et utømmelig behov. Forebygge mer for å reparere mindre. Krever koordinering Lover og forskrifter sier det St. meldinger - Gir føringer om det
Folkehelse 1. Hvordan påvirker samfunnets organisasjon befolkningens helse? 2. Hvordan påvirker befolkningens helse samfunnets organisasjon 3. Hvordan kan samfunnet organiseres slik at befolkningens helse kan bli bra?
Hva gir helse?
Dahlgren & Whitehead 1991
Hva sier lovene Er en del av kommunehelsetjenesten, jfr. kommunehelsetjenesteloven: 1-2. (Helsetjenestens formål) Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. 1-4. (Planlegging, informasjon og samordning) Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. 1-3. (Oppgaver under helsetjenesten) Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver: 1. Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. 2. Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte 3. Medisinsk habilitering og rehabilitering
Ny plan- og bygningslov: 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.
Den nye planloven Kommuneplanen går fra å være en arealplan til et samfunnsplanleggingsverktøy I den nye plan- og bygningsloven, Lov om plan og byggesaksbehandling, åpnes det for å trekke nye aktører med i planleggingen, blant annet faggrupper innen helse og sosial. Et viktig mål i kommuneplanens samfunnsdel vil være å få en oversikt over de utfordringene kommunene står overfor på ulike samfunnsområder. Samfunnsdelen skal gi retningslinjer for arealbruken. Det er arealdelen som er den juridisk bindende, og dermed det viktigste virkemidlet for å gjennomføre tiltak. Innen rammen av formålsparagrafen skal loven bidra til å fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Medvirkningsparagrafen er styrket bl.a. ved at kommunen har en spesiell plikt til å tilrettelegge for grupper som krever spesiell tilrettelegging
Andre aktuelle bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern Formål: fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvikning på helsen. Biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Mulige helsekonsekvenser av et tiltak eller en plan bør synliggjøres så langt som mulig og bringes inn i beslutningsprosessen på et tidlig stadium, og gjøre det mulig å velge den løsningen som er best for befolkningens helse og trivsel.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv 1 Formål Fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Sier ellers noe om: Skolemåltidet Inneklimaet Psykososialt miljø - Mobbing Utearealet
Areal- og transportplanlegging St. meld. nr 16 Resept for et sunnere Norge, St. meld 23 Bedre miljø i byer og tettsteder Nasjonal transportplan God arealplanlegging for å gi befolkningen muligheter for å velge en livsstil som fremmer folkehelsen. Transportsystemene tilrettelegges slik at de ivaretar trafikksikkerhet for alle deler av befolkningen, men spesielt for barn og unge. Bebyggelsesplaner for byer og tettsteder ivaretar planprinsipper som fremmer en mere aktiv livsstil og som bidrar til gode sosiale møteplasser. Legge til rette for lek og fysisk aktivitet der folk bor.
Universell utforming Skal ivaretas i all kommunal planlegging, jfr. Plan- og bygningsloven Med universell utforming menes en allmenngyldig utforming av produkter, tjenester, bygg og alle typer utbygde arealer. I dette ligger at de samme løsningene skal kunne brukes av alle mennesker og være gode løsninger totalt sett. Tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal i størst mulig grad løses gjennom ordinære, generelle tiltak som en naturlig del av produktdesign, arkitektur, planlegging og service.
Er det forhold ved befolkningens helse som utfordrer for kommunesamfunnet? Hva beskytter og bygger opp helsa i befolkningen? Hva truer eller svekker helsa? Det bør vel nedfelles/synliggjøres som mål i kommuneplanens samfunnsdel?
MESTRING RESSURSER RAUSHET HANDLINGS- ROM MANGFOLD DELTAKELSE LIVS- KVALITET MYNDIG- GJØRING akt sept. 2010
Eksempler på levekårsfaktorer som påvirker helse og deltakelse: Økonomiske forhold Bolig og boforhold Utdanning Sysselsetting, inntektsgivende arbeid Arbeidsforhold Regional og kommunal infrastruktur inkludert transport Fritid, fritidsaktiviteter Sosialt nettverk Mat, matproduksjon og markedsføring av mat Arkitektur og annen fysisk utforming av omgivelsene Stigmatisering og diskriminering Kilde: Helsedirektoratet 2008
Hva ser vi etter når vi skal være i dialog/gi innspill til kommuneplanprosessen BEFOLKNING Folkemengde og befolkningsvekst Befolkningsandeler ulike aldersklasser Innvandrerbefolkningen Barn med innvandringsbakgrunn BOLIGFORHOLD Antall boliger etter bygningstype Privathusholdninger etter husholdningstype Tiltak til «vanskeligstilte» boligsosial handlingsplan. ØKONOMISK TRYGGHET Inntekt Trygd og sosialhjelp Levekårsindeksen SKOLE- OG ARBEIDSMULIGHET Andel med høyere utdanning Andel som dropper ut av videregående skole Sykefravær Sysselsetting og arbeidsledighet Pendling HJELP ETTER BEHOV Barnehagedekning Unge sosialhjelpstilfeller Pleie- og omsorgstjenester SOSIAL TILHØRIGHET Antall skilsmisser og separasjoner Valgdeltagelse Likestillling Universell utforming YTRE MILJØ OG SIKKERHET Veitrafikkulykker Gang- og sykkelveger Lovbrudd Utslipp Forgiftninger LEVEVANER Tannhelse Røyking Alkoholvaner Aborttall unge kvinner Dødsårsaker
Prosessen forankring og medvirkning!! Hva slags lokalsamfunn skal man arbeide mot!! Sikre at befolkningen deltar Medvirkningsformer brukermedvirkning. Sterkere fokus etter ny planlov. Dette skal beskrives i KP planprogramm.
Andelen uførepensjonister i alderen 16-49 år pr. 1000 innbyggere 16-49 år
Sosialhjelpstilfeller - kort
Sosialhjelpstilfeller 18-24 år (I aldersgruppen i løpet av 1 år)
Barn med barnevernstiltak