Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer 5 legemidler per døgn 4 personer 6 legemidler per døgn 2 personer 10 legemidler per døgn 2 personer Legemiddelbruk Legemiddelbruk hos eldre Antall legemiddelenheter per døgn 5-7 enheter per døgn 6 personer 8-10 enheter per døgn 2 personer 12 enheter per døgn 1 person 22 enheter per døgn 1 person Sterkere og lengre effekter Diffuse bivirkninger Hos eldre kan de ofte ses som reduksjon i ADLfunksjon De eldre kan tolke det med egenskaper ved dem selv Helsepersonell kan tolke det som aldersforandringer eller sykdom som trenger behandling! Effekter av legemidler hos eldre: Kan gi andre utslag enn hos yngre mennesker: Obstipasjon, kvalme, nedsatt appetitt Ortostatisme, svimmelhet, fall Nedsatt allmenntilstand, slapphet, trøtthet Akutt forvirring, nedsatt hukommelse Munntørrhet og urinretensjon Parkinsonisme, muskelstivhet og falltendens Legemiddelbruken inntar hverdagen med et stort alvor minner dem på det alvorlige ved deres egen situasjon For noen blir legemiddelbruken det endelige beviset på at de er gamle Noen skeptiske til å bruke legemidler, særlig når de ikke helt forstår indikasjonen 1
Noen bruker mye krefter på å tenke på og følge med på behandlingen Lite problemer med det praktiske Problem med å huske, men få har system (utenom dosett) for å huske å ta legemidlene til rett tid Få har korrekte lister over egne legemidler Flere opplevde tydelige interaksjoner mellom legemiddelbruken og aktivitet i hverdagen Når det er vanskelig å forstå effektene: Flere relaterer det til alder enn til legemiddelbruken Alle uttrykte høy grad av tillit til legen og legemidlene Når de ikke har svar på det som skjer blir det lett å ty til at legen nok vet best Det organiserer mening med det som skjer Påvirkning på aktivitet i hverdagen Varierende i hvilken grad de klarer å forholde seg til legemidler som utfordrer sosial og fysisk aktivitet Den rådmektige (vet alltid ei råd) Den rådsøkende (vil ha råd fra legen først) Den rådløse (vet ikke/kan ikke huske å ha fått råd) Den rådville (vet ikke hvilket råd man skal følge) Påvirkning på aktivitet i hverdagen Når legemidlene rammer gangfunksjonen kommer engstelsen for å falle. Egne eller andres erfaringer forsterker engstelsen Blir ofte en ond sirkel Lite informasjon om hvordan de skal forholde seg til dette, bare at det er lite alternativer Tillit: Høy grad av tillit til helsepersonellet og behandlingen Eldre leger i en særstilling Den personlige tilliten er viktig, men ikke avgjørende Tilliten til helsepersonell knyttes ofte til den kompetansen de innehar Tillit til legen Tilliten kan føre til en blind underdanig posisjon særlig for dem som tilskriver dårlig mestring til egne manglende evner, eller alder Det kan synes som at tilliten til legen og møte med det kompetente helsepersonellet gjør det vanskelig for den eldre å ta styring i eget liv Det er her informasjon og kommunikasjon skal myndiggjøre den eldre 2
Lite tid til samtale Tillit til hjemmesykepleien Flere hevder det er lite tid til å snakke, kanskje spesielt hos legen Noen har opplevelsen av å bli snakket til, mer enn å bli snakket med Lite samtale med hjemmesykepleien om legemidler, bivirkninger eller forholdsregler de må ta i forhold til legemiddelbruken Tilliten til de ansatte i hjemmesykepleien kan framstå som litt i skyggen av den tilliten de har til legen. Likevel tillit til de som har kunnskap og de som tar seg tid og tar de på alvor. Noen uttaler at de må ha tillit til hjemmesykepleien, da legen har tillit til dem Eg liter på at dei følgjer dei ordrane legen har gitt dei Samarbeid med hjemmesykepleien: Lite kommunikasjon med hjemmesykepleien om effekter av behandlingen Noen savner å snakke med sykepleierne om legemidler, men at dette sjelden skjer De har så mye å gjøre dei er nå travle støtt Uklarheter ved overføring av ansvar Dei har vel ansvaret no? Har sykepleierne kunnskap og ansvar for å påvirke medisinbruken hos eldre i sykehjem og i hjemmetjenesten? Legemiddelmeldingen: Effektiv og sikker legemiddelhåndtering i disse virksomhetene forutsetter tydelig regelverk, faglig kompetent helsepersonell, samt gode rutiner for klargjøring, utdeling og oppfølging. Helsepersonelloven: 11 gir legen rett til å rekvirere legemidler Helsetilsynet: IK14/2001: Håndtering av reseptpliktige legemidler skal ikke foretas av andre enn lege (og tannlege) Forskriften: Virksomhetsleder kan tildele helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse oppgaver innen legemiddelhåndtering Forskriften Formålet med forskriften er å bidra til sikring av riktig og god legemiddelhåndtering Dette oppnås ved forsvarlighet i form av nødvendig og tilstrekkelig kompetanse, tydelige prosedyrer og gode rutiner, nødvendig opplæring, kontroll og tilsyn. 3
Gode rutiner Legemiddelmeldingen I følg forskriften skal virksomheten: utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial og helselovgivingen Virksomhetens prosedyrer skal beskrive god og forsvarlig praksis, være dokumentert og gjort kjent, samt etterleves i virksomheten. Formålet med all legemiddelbehandling er at pasientens helse skal bli bedre. Legemiddelforbruket, og dermed uriktig legemiddelbruk, øker med pasientenes alder. Jo flere legemidler jo flere reaksjoner Eldre som bruker flere legemidler krever oppfølging utover det de får i dag Forskriften 3 g): Utdeling Utdeling av legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel. Hva er umiddelbare reaksjoner? Sykepleiers ansvarsområde: Virksomhetslederens styringsrett Som regel: å administrere behandlingen Det innebærer å følge opp behandlingen utover de umiddelbare reaksjonene Sykepleie: ivareta pasientens reaksjoner på helsesvikt, sykdom og behandling NSF: Å fremme helse og hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt Rett administrasjon: Kunnskap om rett administrasjon av det enkelte preparat Knusing av tabletter (se Kirkevold, 2010) Kunnskap om eldre, aldring og sykdom Kunnskap om legemidlene Kunnskap om effektene Informasjon til pasient og ev. pårørende Ansvarsforhold: Hvor går grensene for sykepleierens ansvar? Sykepleie er å arbeide kunnskapsbasert NSF: Å utøve kunnskapsbasert sykepleie er å ta sykepleiefaglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientenes ønsker og behov i den gitte situasjonen. 4
Oppfølging av legemiddelbruken: Samarbeid lege sykepleier: Systematisk observere og vurdere endrede effekter, endrede indikasjoner og andre forhold hos pasienten som kan innvirke på sider ved legemiddelbruken Oppfølging og vurdering av hensikten med behandlingen Oppfølging av langsiktige effekter og vurdering av hvordan legemiddelbruken påvirker pasienten God kommunikasjon viktig for legemiddelbruken Kunnskap om pasienten og legemiddeleffekter viktig for å ta avgjørelser om legemiddelbruk Sykepleier kan faglig observere og hente inn nødvendige opplysninger Tverrfaglige legemiddelgjennomganger Legemiddelgjennomgang Er indikasjonen fortsatt gjeldende? Kontraindiserende faktorer? Unødige legemidler? Kan noen doser reduseres? Kan noen preparater seponeres? Hvilke effekter gir legemidlene i hverdagen Kan de gi funksjonsnedsettelse? Opplever pasienten uheldige effekter? Legemiddellister Sykepleieren skal administrere legemidler på bakgrunn av legens skriftlige ordinasjon av legemidler Viktig kvalitetssikring å ha godkjente legemiddellister spesielt i hjemmesykepleien Muligheten for tett samarbeidet med fastlegene utfordrer dette mange steder Ansvar i hjemmesykepleien: Hvor langt strekker ansvaret seg for sykepleierne i hjemmesykepleien? Ansvar for administrasjon av legemidler må defineres? Legemiddelgjennomganger sammen med legen Er multidosesystemer en utfordring for sykepleierens mulighet for oppfølging? Oppfølging i hjemmesykepleien: I hvilken grad har hjemmesykepleien anledning til å observere legemiddelbruken og effektene legemidlene har på den eldres hverdag utover de umiddelbare reaksjonene? Mulig å forutse kjente effekter av legemidlene og hvordan de kan påvirke hverdagen? Informasjon til pasienter og pårørende Reell brukermedvirkning og myndiggjøring 5