Folkehelsearbeid Reidun Braut Kjosås Folkehelserådgjevar Kvam herad reidun.kjosas@kvam.kommune.no
Albert Einstein (1879-1955) "Intellectuals solve problems; geniuses prevent them."
Agenda Folkehelse og folkehelsearbeid Ny folkehelselov Eksempler på folkehelsetiltak Samarbeid med frivilligheten
Folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Påvirkningsperspektivet Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med de miljø- og samfunnsforholdene som gjør at sykdom oppstår
Livsløpsperspektiv Fødsel Død - Skape gode vanar - Gje ein god start - Det er i ung alder sunn livsstil vert forma lettast - Det er den yrkesaktive del av befolkninga som bestemmer kvardagen for folk flest - Vår totale samfunnsproduksjon avhenger mest av den yrkesaktive befolkninga Dei eldre som gruppe vert viktigare og viktigare fordi andelen eldre aukar så sterkt Folkehelsearbeid omfatter alle arenaer der folk bur, arbeider og lever sine liv
Nye folkehelseutfordringer 1. Demografisk endring 2. Endring i livsstil påvirket av samfunnsforhold 3. Økning i sosiale helseforskjeller
Endra sjukdomsbilete Infeksjonssykdomar Hjarteinfarkt Aukande utforing: Psykisk helse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Figuren illustrerer tendensar 1900 1950 2000 2050
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1990 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2000 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20%
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2010 (*BMI 30, or ~ 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29% 30%
Fysisk aktivitet blant 6-9- og 15 åringer 2005/2006 2010/2011 6-åringer 9-åringer 15-åringer Jenter - 87 Gutter - 96 Jenter 75 70 Gutter 91 86 Jenter 50 45 Gutter 54 59 (Helsedirektoratet 2012)
Sosiale forskjeller i helse Dødelighet etter inntekt Aldersjustert, døde per 100 000 Menn, 45-59 år 1400 1200 Kvinner, 45-59 år 1400 1200 døde pr 100.000 1000 800 600 1000 800 600 400 400 200 1970-77 1980-87 1990-97 200 1970-77 1980-87 1990-97 lav inntekt lav middels inntekt høy middels inntekt høy inntekt Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt
Formålet med loven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Skal sikre bedre prioritering av folkehelsearbeidet mer systematisk og langsiktig arbeid bedre samordning
Hovedtrekk i lovforslaget - Oppgåver Loven gjer det klart at befolkninga si helse er fellesskapets ansvar Kommunane skal fastsetja mål og strategiar for å møta helseutfordringar Skal forankrast i planprosessane etter plan og bygningslova Loven gjer føringar om arbeidsform (det systematiske folkehelsearbeidet): oversikt over helsetilstanden plan (grunnlag til lokal planstrategi) tiltak (sette i verk nødvendige tiltak) Samordning Miljøretta helsevern i lov om kommunehelsetenester er vidareført i den nye Folkehelselova
Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i planen 6 andre ledd
Lov om folkehelsearbeid Vi skal forebygge sykdom og utjevne helseforskjeller. For å få til det må vi tenke helse i alt vi gjør. (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011)
Helse i alt vi gjør Kommunane skal bruke alle sine virkemiddel og sektorer til å fremme folkehelse Eier av virksomheter og eiendommer Arbeidsgiver Myndighet (tilsyn mv) Planmyndighet og regulering av areal mv Lokal utviklingsaktør (kultur, næring mv) Tjenesteyter (helse, skole, teknisk, frisklivssentral?)
Planlegging tilrettelegging? Vi må planlegge for at folk kan ta helsegunstige val Planarbeid stille spørsmåla; er dette helsegunstig? fører dette til utjamning av helseskilnader? Skule (måltid, uteareal og skuleveg, trivsel) Barnehage (uteareal, måltid, trivsel for små og store) Teknisk (brøyting, strøing, sikt rydding, trafikksikringsplan) Kultur (sosiale møteplasser, varierte fritidstilbud for ulike målgrupper, tilskudd, samarbeid om tiltak) Helse (skulehelsetenesta, LMS kurs, samarbeid med frivillige, rusførebyggande arbeid, psykisk helse, pleie og omsorg).. Ta trappa! http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
Opp og stå!
Eksempler på folkehelsetiltak
Betydningen av FA øker med alderen, men aktiviteten går likevel ned!
Eldre Treningstreff i Strandebarm Motivasjonsseminar for eldre Oppretting av treningstilbud Temakvelder Frivillig koordinator Verden aktivitetsdag for eldre Fallforebygging/fallregistrering Skape møteplasser Matlagingskurs LMS - kurs.
Trygge lokalsamfunn Trygge lokalsamfunn er et konsept, en global standard og et nettverk som bidrar til trygghet for den enkelte der vi bor, arbeider og lever. Initiativet er forankret i WHO som en ide, et konsept, en metode og en standard. Konseptet tar utspring i lokale behov og lokale løsninger tuftet på en felles metodikk Standarden er et hjelpemiddel for å sikre systematikk så vel som engasjement: for å skape trygghet for den enkelte, og i nærmiljøet
Skade- og ulykkes-forebyggende arbeid - Eksempler på tiltak - Tafix - Trafikksikringsdag - Spilleklar - Refleksmarkering - Skade statistikk Krever samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører
Fysisk aktivitet, barn og unge Barn og unge
Barn og unge Både helsefremmende og forebyggende tiltak Eksempel: Fysisk aktivitet i skolen Måltid i skolen SFO aktivitet Skolevei Barn og overvekt Aktiv fritid Tanntastisk Åpen hall Viktig å få til samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og andre
Aktivitetshefte for Kvam Teori Hvorfor daglig fysisk aktivitet Litt fakta Anbefalingene Inkludering Synlighet Mestring Variasjon Musikk Aktiviteter Klasserom Koordinasjon Balanse Reaksjon Fag og bevegelse Bevegelsesglede Gymsal/ute Bevegelsesglede Ballaktiviteter Aktiviteter med annet utstyr
Merking av turveier Merking senker terskelen for at befolkningen bruker turområdene Å gå tur er en lavterskelaktivitet Folkehelse Miljøhensyn Reiseliv Næringsutvikling Blir kjent i eget lokalmiljø/eget fylke
Et samarbeid mellom tannpleier, folkehelsekoordinator, helsesøster og voksenopplæringen Årlig tiltak Tre tema blir belyst Fysisk aktivitet Ernæring Tannhelse Helseuke
Frivillighet Sammen om utfordringene
Gevinst ved frivillig arbeid Frivillige deltagere har generelt bedre helse Deltagelse i seg selv gir hverdagen en mening Gir befolkningen et bedre tilbud
Frivillighet Frivillige organisasjoner Lang tradisjon i Norge Omsorgstjenestene har ofte samarbeid med frivillige organisasjoner Definere frivilliges roller i samspill med de lokale omsorgstjenestene Frivillige organisasjoner har kjennskap til lokalmiljøet Hvordan nyttiggjøre frivilliges ressurser på best måte?
Hvordan få til et godt samarbeid? Kontaktpunkt Samarbeidsavtale/partnerskapsavtale Kontaktperson Deltakelse i tverrsektoriellgruppe Hva ønsker dere å gjøre? Tverrsektorielt arbeid (helse, PLO, kultur, barnehage, skole, teknisk) Vi (kommunen) må bli flinkere til å inkludere og skape rom for synergieffekter med frivilligheten
Utfordringer Systematikk og langsiktighet Kunnskapsbaserte tiltak Konkretisering hva er dette folkehelse? Hvordan skal ulike aktører ta et folkehelseansvar? Hvordan kan jeg, min avdeling, mitt lag, min organisasjon bidra til utjevning av sosial helseforskjeller? Systematisk samarbeid med frivilligheten Økonomi Forebyggende og helsefremmende arbeid er ofte usynlig kan hindre systematikk og langsiktighet
et godt folkehelsearbeid krever: - kunnskap - sammarbeid - motivasjon - tro på at vi får det til - entusiasme
Egeninnsats og samfunnsinnsats
Langsiktig
Takk for meg