Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning

Advertisement


Advertisement
Like dokumenter
Hvordan organiserer vi oss på Agder?

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag

Regional koordineringsgruppe for ehelse- og velferdsteknologi Agder (RKG)

RFI (request for information)

FORRETNINGSMODELL. for Kommunal responssentertjeneste. Anders Olsen PA Consulting Group

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN Bakgrunn. Listersamarbeid

Anskaffelse av trygghetspakker

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret

BEHOV OG FRAMTIDSBILDER FOR RESPONSSENTERTJENESTEN

RESPONSSENTERTJENESTER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN: BEHOV OG FREMTIDSBILDER RAPPORT FRA M4ALMO-PROSJEKTET

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Regional koordinering ehelse og velferdsteknologi i Agder

Prosjekt VT-respons Evy Bue Fadnes og Trine Vos

Politisk sak Agderkommuner Overgang til digitale trygghetsalarmer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Prosjekt Tryggere hverdag

Responssenterpilot for Mobile Trygghetsalarmer og Lokaliseringsenheter for personer med demens. Samspill avslutningskonferanse

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen Ingebjørg Riise

Rådmannsutvalget 1. april 2016

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Dialogkonferanse Felles responssenter

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7482/16 Arkivsaksnr.: 16/1410-1

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

1.1 Eksempel fra Fredrikstad kommune

VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN

Helsenettverk Lister Regional Koordineringsgruppe Velferdsteknologi og telemedisin RKG

KomNær Bærum kommune. Prosjekt «Tryggere hverdag» Anskaffelse responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi. 5 mai 2015

Tvedestrand kommune Oppfølgingsenheten

SAMMEN ER VI STERKE!

KomNær Bærum kommune Anskaffelser responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi; «TRYGGERE HVERDAG»

Trykkhetspakken i hjemmet. Fremdrift September 2014

På tide å ta i bruk GPS!

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Prosjekt Tryggere hverdag

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos Ingebjørg Riise

Mobiliseringsaktivitet. Erfaringskonferanse. Nasjonal program for utvikling og implementering av velferdsteknologi.

Erfaringer med velferdsteknologi

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

22/09-12/ Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås

Agder i front på e-helse og velferdsteknologi!

Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015

Nasjonale velferdsteknologiske satsinger. Lasse Frantzen Programleder Samveis nasjonalt velferdsteknologiprogram

VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN

Velferdsteknologi i Kongsbergregionen

SAKSPROTOKOLL - INNFØRING AV NYE TRYGGHETSALARMER

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget

Anbefalinger for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Velferdsteknologi for brukere i bolig og institusjon

Vedlegg til digitaliseringsstrategi for HSO. Handlingsplan

CONTINUA SERVICE CENTER

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Handlingsplan for velferdsteknologi Vedtatt i kommunestyret

:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning

Møteinnkalling. Hovedutvalg oppvekst og omsorg

Gjennomgang av anbudsprosess for innkjøp av ny mottakssentral for trygghetsalarm i Kristiansund kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

VELFERDSTEKNOLOGI TELEMARK, 8. APRIL 2015

Velferdsteknologi. Velferdsteknologi åpner for at pleietrengende kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold. Magne Thiesen Telenor Objects AS

Status velferdsteknologi og digitalisering i HSO, 9. mars 2015

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr april 2015

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Sammen driver vi innovasjon - eksempler på smarte innkjøp i samhandling mellom kommuner og leverandører. Riche Vestby, prosjektleder

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Innbyggerundersøkelsen Innledende bemerkninger. Om innbyggerundersøkelsen. Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne?

Trygghetsalarmtjenesten digitaliseringen og konsekvenser for kommunene

RÅDMANNEN. Doffin. Spørsmål 3 48 timers batterikapasitet

Velferdsteknologi og digitalisering i HSO

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Teknologi i helse og omsorg. Sturle J Monstad, prosjektleder, THOM Knut Øvsthus, professor, AIØ

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte

5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende

Prosjektbeskrivelse kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet

Fagutvalget. Referat fra møte i Sirdal

Kristiansand kommune ehelse og velferdsteknologi

T E L M A. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Avstandsoppfølging for personer med kronisk sykdom

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Velferdsteknologiske løsninger som del av samhandlingen mellom sykehus og kommuner

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST

Prosjekt systemverktøy i Helse- og velferdsvakt

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Elin Wikmark Darell IT-leder - Værnesregionen Er kommunene beredt til å løse utfordringene knyttet til digital beredskap?

Advertisement
Transkript:

Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning Roger Nodeland Prosjektleder, Helsefremming og innovasjon Helse- og sosialsektoren, Kristiansand kommune

Kort om oppdraget Helsedirektoratet tildelte i juni Agder v/kristiansand kommune oppdraget med å etablere et midlertidig nasjonalt responssenter. Oppdraget består i: 1. Etablere en bemannet tjeneste for mottak av alarmer 2. Inngå kontrakt med leverandør av teknisk responssenterløsning og rammeavtale for kjøp av trygghetsalarmer. Hensikten er at initiativet skal bistå kommunene i en overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer og redusere risikoen.

Opprinnelig «prinsippskisse» Bruker Kommune 1 Utrykningspersonell i hver enkelt kommune Nasjonalt responssenter Trygghetsalarmer og tilhørende utstyr Bruker Kommune 2 Responssenterløsning Utrykningspersonell i aktuell kommune Kommunalt alarmmottak Utrykningspersonell i aktuell kommune Bruker Kommune 3

Behovet for responssentertjenester "Noen" må håndtere signalene fra de velferdsteknologiske produktene og løsningene. Fra 74.000 trygghetsalarmer til flere hundre tusener av produkter som sender signaler. Signaler med ikke bare en mottaker, men varierende mottakere over tid (hjemmetjenesten, fastlege, sykehus, legevakt, AMK, pårørende, nabo osv). Konsumentteknologi: innbyggerne kjøper teknologi selv - med mulighet for å koble seg på det kommunale systemet over tid. Produkter fra ulike leverandører som kan brukes om hverandre. Fornuftig integrering i fagsystemet Må håndtere signaler, lyd, bilde og video. Vet ikke 0 % Privat aktør 21 % Annet 11 % Interkommunalt alarmmottak 11 % Legevakt 5 % Hjemmetjenesten 29 % Ambulerende tjeneste 2 % Brannvakt 8 % Sykehjem 13 % Resultat på spørsmålet: Hvem besvarer alarm fra trygghetsalarmene i dag? (Fra undersøkelse gjennomført av Kristiansand kommune/pa. Respondenter: 201 kommuner)

Resultat på spørsmålet: Er dere interessert i å bruke et nasjonalt responssenter? 40 % 15 % 1 % 5 % 7 % 32 % Ja, løsning A (24/7) Ja, løsning A (delvis) f.eks. nattetid, kveld og/eller helg Ja, løsning B Nei Annen type løsning Vet ikke Av 201 kommuner som besvarte undersøkelsen, besvarte nesten 50% «Vet ikke». Det skyldes i stor grad at en slik avgjørelse gjerne knyttes til en større administrativ/politisk prosess. Målt i antall alarmer, er ca. 20 % interesserte i et nasjonalt responssenter Det er mye som tyder på at kommunene står ovenfor et veiskille, der de må gå over mot en digital løsning, og må velge mellom å etablere noe eget, eller å gå for et samarbeid med andre kommuner. Flere kommuner er usikre på hva tilbudet fra Nasjonalt Responssenter innebærer, og de føler at de «vet for lite om hva det innebærer» til å kunne besvare. B= kun teknisk løsning

Flertallet av kommunene er tilfredse med dagens trygghetsalarmløsning Resultat på spørsmålet: Hvordan oppleves situasjonen ved dagens trygghetsalarmløsning i sin helhet? 12 % 2 % 1 % 8 % 20 % 57 % Meget tilfredsstillende Tilfredsstillende Nøytral Lite tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Vet ikke Av de 201 kommunene som svarte, er nesten 70% tilfredse eller meget tilfredse med dagens trygghetsalarmløsning. Den generelle opplevelsen blant respondentene er at dette er en veletablert og velprøvd teknologi, som nå er i en overgangsfase der «gammel» analog teknologi erstattes med mer usikker og uprøvd teknologi. Den nye teknologien har på den andre siden flere fordeler over den analoge som f.eks. bedre beskyttelse for lynnedslag, som oppleves som et stort problem i dag.

Veien videre 1. Felles anskaffelse 2. Etablere et regionalt responssenter

Foreløpig plan felles anskaffelse Felles anskaffelse av: 1. Digitale trygghetsalarmer (stasjonære og mobile) 2. Tilhørende teknologi (sensorer) 3. Responssenterplattform 4. Opsjon: Servicetjenester (montering etc.) Relatert regionalt prosjekt: IKTPLUSS Anskaffelsesprosessen gjennomføres av Kristiansand kommune, men organiseres sammen med interesserte kommuner på Agder. Disse får bidra til utforming av konkurransegrunnlag og gi sin anbefaling ift. valg av leverandør. Evt. tilknyttes også enkelte større kommuner/kommunesamarbeid utenfor Agder. Kravspesifikasjon som utarbeides koordineres/samordnes med anskaffelsene til Bærum kommune, Lindås kommune m.fl. Oppstart og utrulling skjer iht. hver enkelt kommunes behov og ønsker ift. oppstartstidspunkt og utrullingstakt. Forberede konkurransegrunnlag Konkurransegjennomføring Oppstart Utrulling Utrulling og videreutvikling Q4 2015 Q1 2016 Q2 2016 Q3 2016 Q4 2016 2017

Foreløpig plan regionalt responssenter Etablere regionalt responssenter For de kommunene på Agder som ønsker å benytte tjenesten Samarbeidsform må avklares Sees i sammenheng med Telemedisinsk sentral, legevakt (og kommunal øyeblikkelig hjelp). 1. halvår 2016 går med til tjenestedesign, planlegging og etablering. Tjenesten planlegges lansert før eller etter sommeren, avhengig av utrullingsplan og andre faktorer. Relatert regionalt prosjekt: M4ALMO Planlegging og etablering (tjenestdesign etc.) Oppstart Drift Q4 2015 Q1 2016 Q2 2016 Q3 2016 Q4 2016 2017