Boligsosialt utviklingsprogram - ½ års rapport 2013

Transkript

1 Boligsosialt utviklingsprogram - ½ års rapport 2013 Programmets hovedmål 1: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Ferdigstilte og anskaffede boliger i 2012: LKE: Larvik kommunale eiendomsforetak KF LKBS: Larvik kommunale boligstiftelse 5 boliger for målgruppen innbyggere med rusvansker og dårlig psykisk helse er bygget og innflyttet våren samlokaliserte boliger med bemanning for innbyggere med funksjonshemming er bygget av Larvik kommunale boligstiftelse, LKBS, og senere kjøpt av Larvik kommunale eiendomsforetak, LKE. Boligene ble tildelt desember 2012 og innflyttet 2013 LKE har anskaffet en omsorgsbolig i etablert borettslag LKE har anskaffet 10 boenheter for utleie til økonomisk vanskeligstilte Larvik kommune har leiet inn 8 boenheter fra private for utleie til økonomisk vanskeligstilte LKBS har bygget et bofellesskap med 8 boenheter for enslig mindreårige flyktninger LKBS har, i samarbeid med Barneverntjenesten, bygget et ressurssenter for ungdom 6 boenheter, samt en akuttbolig LKBS har bygget 8 boenheter for enslige flyktninger Larvik kommune har leiet 28 boliger for bosetting av flyktninger Bostedsløse NAV har i 2013 bosatt i midlertidige botilbud o Januar: 22 personer, derav nye henvendelser fra 5 personer o Februar: 13 personer, derav nye henvendelser fra 5 personer o Mars: 12 personer, derav nye henvendelser fra 4 personer o April: 15 personer, derav nye henvendelser fra 3 personer o Mai: 14 personer, derav nye henvendelser fra 2 personer o Juni: 10 personer, derav nye henvendelser fra 3 personer Tallene rapportert fra NAV viser at flere av disse har vært i midlertidig bolig lenger enn 3 mnd. før vedkommende er tildelt kommunal bolig: o 10 mnd., 1 person o 7 mnd., 1 person o 5 mnd., 4 personer o 4 mnd., 2 personer o 3 mnd., 1 person Årsaken til at noen av disse har vært lenge bostedsløs, er at de ikke søkte kommunal bolig. Dette er nå rettet opp i ny rutine og implementert i praksis. I tillegg har noen mistet den private boligen de hadde funnet, og måte søke kommunal bolig i stedet. NAV har inngått kvalitetsavtaler med 2 private aktører for bruk av midlertidige boliger 9 personer i midlertidig botilbud, som ikke har fått løst sin bosituasjon i det ordinære markedet har fått tildelt kommunal bolig 1

2 Larvik kommune har et godt restansearbeid, et eget restanseutvalg og personlig oppfølging av beboere i kommunalt disponerte boliger, for å forebygge fare for utkastelse Utfordringen for Larvik kommune er at selv om det bosettes bostedsløse kontinuerlig, kommer stadig nye, ikke kjente personer i en bostedsløshetssituasjon, og melder seg hos NAV, fra det private boligmarkedet For å bedre arbeidet med bostedsløshet er det er satt i bestilling 4 boliger á 2 boenheter for å etablere kommunalt eide midlertidige boliger, til erstatning for kvalitetsavtalene Det vil også bli en gjennomgang av kartleggingsmetodikken, for å se om det tverrfaglige arbeidet kan bedres i forkant av at det oppstår en situasjon med bostedsløshet i det private markedet. Startlån Larvik kommune gir ikke forhåndstilsagn om startlån til kjøp av bolig. Dette gjør at kommunens utlånsramme ikke bindes opp i mulige kjøp, som ikke gjennomføres. Alle startlån finansierer derved reelle kjøp eller refinansiering for å hindre utkastelser. Startlån videreformidlet fra larvik kommune: 2010: kr ,- 2011: kr ,- 2012: kr ,- 2013: kr ,- Dette er vedtatt låneramme for Dette er pr. første halvår benyttet til: Leie til eie: 8 kommunale leietakere har kjøpt egen bolig 9 søkere til kommunal bolig har fått hjelp og veiledning til heller å kjøpe bolig Startlån, samt tilskudd: 8 husstander har fått refinansiering for å forhindre utkastelse Nybygg under oppføring, på egne disponerte tomter LKBS; familiebolig for funksjonshemmet familiemedlem, Østre Halsen LKE; 3 småhus Hausane LKE; 3 småhus Dronning Gydas vei LKE: Tomt for 3 småhus er ferdig regulert 2

3 Oppkjøp i nye private prosjekter og eksisterende boligmasse 5 enheter til bosetting av flyktninger og økonomisk vanskeligstilte familier 1 bolig som bygges om til heldøgns omsorg, medlever turnus ( de ansatte som yter tjenester bor i egen del av innbyggerens bolig) 1 bolig for bosetting av flyktningfamilie Larvik kommunale eiendomsforetak har kjøpt 32 kommunalt disponerte boliger fra eksisterende borettslag Planlagte ny boliger i nye regulerte områder I 2013 er nye arealer i kommunalt eie ferdig regulert. Det er startet utviklingsprosjekter for alle disse områdene for å sikre boliger til boligsosiale formål, innenfor en generell vekst i boligutviklingen, i ordinære bomiljøer. Guriskogen. Byggestart høst Familieboliger, småhus i tun, etablererbolig, boliger til flyktninger, tomter til kostpris er mulighetene her. Torstvedt; små hus Solstad vest. Familieboliger, bosetting av flyktninger, boliger til ungdom er muligheter her. Torpefeltet. Tomter til kostpris og kommunalt disponerte boliger til familier. Nye prosjekter i eksiterende eiendomsmasse, tidlig fase: Sentrumseiendom; 8-10 boliger tilknyttet bemanningsbase, for innbyggere med rusvansker og dårlig psykisk helse Kjøp av eksisterende eiendom, bygging av varierte boliger, enheter for salg, 10-15% kommunalt disponerte LKE; 8 samlokaliserte omsorgsboliger med bemanning for innbyggere med krevende atferd og sammensatte problemstillinger er byggeklart. Økonomi tilknyttet bemanning er ikke avklart. Programmets hovedmål 2: Økt boligsosial kompetanse Styringsgruppe Programarbeidet i Larvik kommune er organisert ut fra et ledelsesperspektiv i det boligsosiale arbeidsfeltet, fremfor et boligsosialt tjenesteperspektiv. Sammensetning av Larvik kommunes styringsgruppe er et viktig ledelsesverktøy i kommunens programarbeid. Leder av styringsgruppen er assisterende rådmann, og øvrige representanter er øverste beslutningstakere i ulike tjenesteområder, der både NAV, helse og omsorg, planfaglig, og boligteknisk ledelse er representert. Deltakelse rulleres etter de utfordringer programarbeidet skal forbedre. Møtefrekvens: Hver 6 uke 3

4 Boligsosialt arbeid Boligsosialt arbeid har organisert 7 kompetanseprosjekter i boligforvaltningen og tjenesteområdene: Bosetting av bostedsløse Boligsosial oppfølging av unge med rusvansker og dårlig psykisk helse Boligsosial oppfølging av barnefamilier med spesielle behov Boligsosial oppfølging av flyktninger og innvandrere Boligsosialt arbeid i boligkontoret Fra leie til eie I tillegg er prosjektområdet Boligsosial oppfølging av ungdom år inntatt i NAVs prosjekt NAV 18-24, og boligutfordringene for vanskeligstilte unge kartlegges og initieres derfra. Alle prosjektene har levert sluttrapport og konsekvensene av funnene er konkludert i styringsgruppen i juni Som det fremgår av denne halvårsrapporten er mange av forbedringsforslagene implementert fortløpende. Samtlige prosjektområder rapporterer økt kunnskap om boligens betydning for helse, levekår og samfunnstilknytning, og at dette påvirker tjenesteutøvelsen. Et gjennomgående funn er også behovet for mer booppfølging, uavhengig av tjenestetilknytning. Det er derfor besluttet et utviklingsprosjekt som vurderer en bedre utnyttelse og koordinering av kommunens samlede innsats på tvers av tjenesteområder for å etablere en type Boteam. Et behov for friske ressurser fremmes til rådmannens forslag til kommende økonomiplan. Arbeidet med vanskeligstilte barnefamilier finansieres ved samordning med andre statlige tilskuddsordninger, og konkrete barnefamilier får oppfølging og veiledning. Nye rutiner for bestilling og anskaffelser av boliger til bostedsløse og flyktninger er implementert. Planarbeid Kommunens boligsosiale arbeid er inkludert i kommunens overordnede planarbeid og en del av kommunens planstrategi. Kommunen har en Boligsosial handlingsplan , som bygger på en Kommunal offentlig utredning(kou 2008) av de boligsosiale utfordringene i kommunen. Rulleringen av denne vil ligge i den kommende boligplanen, som også vil fremme vekstperspektivet, og hvordan de boligsosiale utfordringene i størst mulig grad skal løses innenfor den generelle boligveksten, i ordinære boområder. Et styringsgrep er at boligplanen, næringsplanen og en handlingsplan om levekårsutfordringer og barnefattigdom, som alle har arealutfordringer, har samme styringsgruppe som kommuneplanens arealdel. Temaplanenes medvirkningsprosesser og temamøter koordineres, og arealutfordringene skal forsøkes løst i den påfølgende arealplan. Kommuneplanens samfunnsdel Boligplan, del 1 og 2 Næringsplanen Handlingsplan om levekårsutfordringer og barnefattigdom 4

5 Arealplanen Strategidokumentet og økonomiplanen Forbedringsarbeid I det tverrfaglige samarbeid i Larvik kommune bruker vi LEAN som forbedringsmetodikk. I det boligsosiale arbeidsfeltet har vi foreløpig benyttet dette i 3 prosesser: Arbeidsflyt i samarbeidet mellom Boligkontoret, NAV og regnskapskontoret ved innleie av private boliger Arbeidsflyt i samarbeid mellom Boligkontoret, NAV og Larvik kommunale eiendomsforetak ved bosetting av flyktninger Opprettelse av tjenestetildelingskontor for helsetjenester Resultatet er blant annet færre transaksjoner i saksbehandling, bortfall av dobbeltarbeid, bortfall av irritasjonsmomenter og tidstyver, tydelig ansvarsplassering, organisatoriske endringer som gir besparelser og muligheter for styrking av kundekontakt, nye rutiner for anskaffelse av boliger, prinsipielle beslutninger ev etiske forhold ved bosetting, og ikke minst en tverrfaglig kunnskap om den enkeltes rolle i tjenesteproduksjonen. En enighet om hva som skal være praksis. Kompetanse Ansatte fra ulike deler av boligforvaltningen i Larvik kommune har deltatt på KBLs boligkonferanse i Sarpsborg Programleder for det boligsosiale programmet og andre ansatte i Boligforvaltningen deltar på relevante aktiviteter i regi av Husbanken Larvik har vært representert med foredragsholder på IMDIs bosettingskonferanse, og det var flere tjenester representert med deltakere Larvik kommune har hatt 4 studiebesøk for å se på programarbeidets struktur og hvordan boligforvaltningen drives i praksis Larvik kommune har delt materiell, vedtak, prosessbeskrivelser om programarbeidet og boligforvaltningen med 3 kommuner Programmets hovedmål 3: Økt boligsosial aktivitet i kommunene Bestillerfunksjonen Larvik kommune har etablert en sentral bestillerfunksjon for boliganskaffelser. Bestillerfunksjonen skal koordinere tjenestebehovene samlet og prioritere anskaffelser i planperioden. Se vedlegg. 5

6 Bestillerfunksjonen koordinerer dette i økonomiplanen, som sikrer gjennomføring av anskaffelsene. Rutinene for dette er implementert i Larvik kommune og Larvik kommunale eiendomsforetak, LKE. LKE er innvilget et låneopptak på 30 millioner kroner årlig, for å nå målsettingene. I tillegg vil en særskilt finansiering av boliger til flyktninger, for neste treårs periode, behandles politisk høst For 2013 er det satt en generell boligbestilling hos LKE: 10 boliger for enslige leietakere 5 boliger for mindre familier Boliger for ombygning til midlertidig husvære, 4 enheter á 2 enkle boliger 5 boliger for bosetting av enslige flyktninger 3 boliger for bosetting av flytninger med familie Ved tilgang på boliger i eksisterende borettslag, der kommunen har lav eierandel fra før av, prioriteres kjøp av disse Bestilling på 6 småhus for innbyggere med rusvansker og dårlig psykisk helse er plassert separat. Offentlige anskaffelser Som en del av utviklingsprogrammet forsøker kommunen nye former for anskaffelser av boliger. For å teste responsen i markedet legges flere konkurranser ut på Doffin. Det utarbeides konkurransegrunnlag og kriteriesett, med ulik innretning: Rammeavtale for levering av ulike størrelser småhus/modulbygg Kjøp av nøkkelferdig bygg i eksisterende bomiljøer. Nye eller renoverte. Feltutvikling på kommunalt eiet grunn. o Utbygger som vinner konkurransen gjennomfører utbygging etter konkurransegrunnlaget, og selger til fastsatt pris i konkurransen o Larvik kommune disponerer et antall boliger, definert i konkurransegrunnlaget Vedlikehold av kommunalt disponerte boliger Det er vedtatt en kvalitativ minstestandard for kommunalt disponerte boliger Det er utarbeidet en tilstandsrapport for kvaliteten og teknisk stand for alle kommunalt disponerte boliger Det er utarbeidet en vedlikeholdsplan for boligene Ved ut/innflytting av boliger skal boligen løftes til vedtatt standard 6

7 Bosetting av flyktninger Bosettingstallene for Larvik kommune har vært: I 2011: 44 personer og 2012: 38 personer I 2013: 38 er vedtatt bosatte, og av disse er følgende bosatt: 09.01: 5 personer. Familiegjenforente godkjent på kvote ved bosetting av herboende : 3 personer : 1 person : 2 personer : 1 person : 2 personer : 1 person : 2 personer. Bosatt av Barnevernet : 1 person Det betyr at Larvik har bosatt 18 pr. 3. juni. I tillegg er 6 kommet i familiegjenforening. Videre bosettingsplan: 3 fra Larvik statlige mottak: bosettes 17. juni. 5 overføringsflyktninger: bosettes 18. juni. 3 fra Bergum mottakssenter: bosettingsdato ikke klar. 1 fra Heimly mottakssenter: bosettingsdato ikke klar. 2 fra Vestby mottak: bosettingsdato ikke klar. Til sammen 14 personer. Av 38 plasser er 32 disponert. Barnevernet har gitt tilbakemelding om at de kan bosette 5 enslig mindreårige i bofellesskap. Det betyr at det er 1 ledig plass til andre i Larvik. Larvik kommune har leiet inn 28 boliger i 2012 og 21 boliger i 2013 for å løse bosettingen. Larvik kommune endrer nå strategi for boliganskaffelse ved bosetting av flyktninger. Larvik kommunale eiendomsforetak vil kjøpe nøkterne boliger selv og leie disse ut til nyankomne flyktninger. Når den økonomiske situasjonen endrer seg, og de kan gå til en eieforhold, skal de få kjøpe sin bolig dersom dette lar seg gjøre, og slippe å bryte opp fra sitt bomiljø dersom de ikke ønsker det. Det er bestilt 8 boliger for å fullføre bosettingsmålet 2013, og komme i forkant med bosetting IMDI anmoder Larvik kommune om bosetting av 140 flyktninger for perioden , og nytt politisk sak om slik bosetting vil også ha et vedtakspunkt om finansiering av boliganskaffelser. Tildelingsutvalg Larvik kommune har et tverrfaglig sammensatt tildelingsutvalg for boliger. Etter forutgående saksbehandling i Boligkontoret, med innstilling om tildeling i ledige boliger, fattes slikt enkeltvedtak av tildelingsutvalget. 7

8 Boligkontoret bruker Bokart som personkartlegging på grunnlag av søknad, og administrasjonen av det enkelte boligobjekt gjøres i Facilit. Her føres alle opplysninger om boligen som f.eks husleie, antall rom, kvadratmeterpris og leieforhold. Det kjøres jevnlige lister for oppfølging av leiekontraktsfornyelse, og det gjøres en økonomisk gjennomgang for å motivere for leie til eie i forbindelse med kontraktsfornyelsen, der dette er mulig. Det faktureres også husleier direkte fra Facilit. Det er i 2013 tildelt bolig til 93 personer Omsorgsboliger for eldre er ikke medregnet her I mai og juni er ventelisten redusert med 20 søkere Det er nå 104 reelle søkere på venteliste Housing First De mest vanskeligstilte innbyggerne på boligmarkedet, med rusvansker og dårlig psykisk helse, bosettes i ordinære boliger. Kommunen har ingen institusjoner eller hospitser for slik bosetting. For å øke kvaliteten i dette arbeidet har Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse(omrop) i flere år hatt et ROP team(rus og psykisk helse) som følger opp beboerne. Det er besluttet å gjennomføre en liten analyse for å avklare hva som skiller kommunens arbeid med denne målgruppa og Housing First etter modell fra Pathway to Housing, med ambisjon om å tette dette eventuelle gapet. I dette arbeidsfeltet har OmRoP et formalisert og godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten. En ny utfordring er omlegging av psykiatriens behandlingsambisjoner, der behandlingen i større grad skal foregå i beboerens hjem. Det vil si at liggetiden i institusjon reduseres, og at bolig i større grad blir en del av behandlingen, og at flere boliger må anskaffes og tilrettelegges for type medlever turnus. For å møte denne utfordringen har kommunen tillagt en ny rutine for den sentrale bestillerfunksjonen. Bestiller innkalles til et oppfølgende tverrfaglig team, ved første møte, slik at boligbehovet settes i bestilling så snart som mulig og at boligen blir en del av behandlingen. Eventuelle finansielle utfordringer knyttet til bemanningsutfordringene i dette fremmes for behandling i rådmannens forslag til økonomiplan. 8