Side 1 av 42

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "28.02.2008 Side 1 av 42"

Transkript

1 INNLEDNING RESULTATRAPPORTERING HOVEDMÅL Delmål 1.1: Universitetet skal utdanne kandidater med høg kompetanse med relevans for samfunnets behov8 Delmål 1.2: Universitetene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming... 9 Delmål 1.3: Universitetene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv Delmål 1.4: Studenttallet skal økes fra ca 2900, slik at UMB når sitt mål om 3000 studenter i Samtidig skal søkningen til UMBs studier økes HOVEDMÅL Delmål 2.1: Universitetene skal ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Samtidig skal universitetene konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid Delmål 2.2: Universitetene skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig HOVEDMÅL Delmål 3.1: Universitetene skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten Delmål 3.2: Universitetene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning Delmål 3.3: UMB skal samarbeide med arbeidslivet om å utvikle EVU-tilbud (etter- og videreutdanningstilbud) i samsvar med kompetansebehovene HOVEDMÅL Delmål 4.1: Universitetene skal føre en arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å rekruttere og utvikle kompetanse som reflekterer institusjonens oppgaver og ansvarsområder Delmål 4.2: Universitetene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv Delmål 4.3: Universitetene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen med fokus på god intern kontroll og effektiv ressursforvaltning som tar hensyn til institusjonens strategiske prioriteringer Delmål 4.4: UMB skal forhindre vitenskapelig spionasje, innbrudd, tyveri og hærverk Delmål 4.5: UMB skal profileres sterkere som miljøuniversitet Delmål 4.6: UMB skal effektivisere arealbruken Delmål 4.7: UMB skal gjennom bygge- og eiendomsforvaltningen ivareta eiendomsmassen institusjonen disponerer ØVRIG RAPPORTERING Erfaringer ved bruk av risikostyring Miljøledelse PLANER FOR PLAN FOR VIRKSOMHETEN I UMBS OVERORDNETE RISIKOBILDE I SEKTORMÅL SEKTORMÅL SEKTORMÅL SEKTORMÅL PLAN FOR TILDELT BEVILGNING FOR Side 1 av 42

2 Side 2 av 42

3 Innledning Strategisk ramme Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens generasjoner. Dette er universitetets visjon for sin innsats i norsk og internasjonal utdanning, forskning, formidling og næringsutvikling. UMBs visjon har mat natur helse som strategisk fundament for årene Strategisk plan har vedtatt at kjerneområdene er biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. I løpet av de siste årene har UMB gradvis utvidet sin fagportefølje, og forsker og gir nå utdanning på en rekke nye områder som samfunnet etterspør. Endringene i fagporteføljen bygger på den snart 150 år lange tradisjonen UMB har som Norges viktigste utdannings- og forskningsinstitusjon for primærnæringene. Denne forpliktelsen har det vært viktig å videreføre ved universitetet også etter universitetsakkrediteringen i Samtidig speiler universitetets fagkrets i dag økende etterspørsel etter utdanninger som finnes på andre høyere læresteder. UMB tilbyr nå eksempelvis bachelor- og masterprogram i utviklingsstudier og siviløkonom- og samfunnsøkonomistudier. I en konkurranse med de andre lærestedene i Norge er det viktig at vi på UMB benytter vår brede fagportefølje til å gi disse studiene en merverdi fra universitetets andre områder. UMB ønsker også å øke sitt bidrag til samfunnets behov for teknologer gjennom en økning av sivilingeniørutdanningen, i 2008 gjennom økning av antall stuieplasser. Her er vårt samarbeid med andre høyere utdanningsinstitusjoner viktig. Utdanningen i 2007 UMBs utdanningsstrategi gjelder for årene og har dette hovedmålet: UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets områder og bidra til samfunnets behov for bærekraftig utvikling. Utdanningen har et tydelig internasjonalt perspektiv. UMB skal fortsatt bidra til livslang læring og kompetanseheving i nærings- og samfunnsliv. Universitetsstyret vedtok en egen strategi for studentlivet på UMB som har som visjon å utvikle et unikt universitetsmiljø der studentenes faglige og personlige utvikling kan skje i et miljø preget av likeverd og samhold mellom studenter og ansatte, ansvarlighet og aktiv deltakelse i universitetsfellesskapet, og respekt og toleranse for kulturelt mangfold. Både utdanningsstrategien og studentlivsstrategien er viktige redskaper for å møte utfordringene på utdanningsområdet, herunder å: Sikre at utdanningen holder et nivå på høyde med de beste universiteter internasjonalt, blant annet gjennom UMBs internasjonale programevalueringer Stabilisere antall studenter på Campus på ca 3000 i resten av den strategiske planperioden, samt å øke antall primærsøkere til studieprogrammene Øke bredden i studietilbudet ved å bygge på og utvide eksisterende fagmiljøer Videreutvikle og styrke læringsmiljøet Øke antall utvekslingsstudenter UMB utvidet i 2007 sitt samarbeid med norske og internasjonale universiteter og høgskoler. I et internasjonalt utdanningsperspektiv har UMB i 2007 intensivert sitt arbeid med å innpasse Side 3 av 42

4 utenlandsopphold i studieprogrammene, øke integreringen av utenlandske studenter i UMBs studentliv, og styrke forskningsbasert utdanning på alle nivåer. Forskningen i 2007 UMBs forskningssentre; Aquaculture Protein Centre og Centre for integrative genetics produserer godt og viser sterk konkurransekraft. Begge sentre fikk forlenget funksjonstid etter midtveisevalueringen i Begge har også fått innvilget nye store forskningsprosjekter og oppdrag for næringslivet. Også de beste forskergruppene og enkeltforskerne våre produserer godt. Men det er generelt store ulikheter mellom enkeltforskernes produksjon. Universitet har tilfredsstillende tilgang på forskningsprosjekter, men produksjon av vitenskapelige artikler sett i forhold til prosjekttilgangen kunne vært bedre. UMB besluttet i 2007 å gjøre en tydelig satsing på bioenergi. Tilsvarende ble gjort også ved to av forskningsinstituttene på campus Ås; Bioforsk og Norsk institutt for Skog og landskap. Sammen har vi etablert Norsk senter for bioenergiforskning, som blir gjort operativt i Noen institutter har arbeidet videre med å konsentrere forskningen i strategiske områder, og stipendatstillinger er benyttet til å støtte produktive forskningsmiljøer. UMB har blant annet som en følge av dette fått tilslag fra Forskningsrådets evitenskap-program til forskergrupper innen nevrovitenskap og genforskning og EUs Strålevernprogram til grupper innen radioøkologi. Flere av instituttene har gått over til blokkundervisning for en del av emnene. Dette, sammen med dedikert tid til arbeid i forskergrupper, har gitt bidrag til mer sammenhengende tid til forskning. Flere forskergrupper har sterke internasjonale samarbeidsbånd med utstrakt forskermobilitet. Men mobiliteten er ikke lik begge veier. Dobbelt så mange av våre forskere reiser til utenlandske forskningsmiljøer som utenlandske forskere kommer til UMB. En av våre største utfordringer er å optimalisere bruken av det vitenskapelige personalet. Noen få kjerneforskere står for en stor andel av produksjonen. En annen utfordring er å få tilslag på prosjektsøknader til EUs 7. rammeprogram, der konkurransen er stor og kvalitetskravet ligger høyt. For å bedre gjennomstrømmingen i doktorgradsutdanningen er interne rutiner innskjerpet og instituttenes oppfølging av studentene gjort tettere. UMB har i dag ikke en god nok oversikt over avbrudd i doktorgradsutdanningen, og kartlegging av årsakene til avbrudd er en prioritert aktivitet i UMB har i 2007 etablert åtte forskerskoler etter nettverksmodellen. Flere av disse er i full drift, andre er i oppstartsfasen. UMB har mange doktorgradsstudenter som kommer fra forskningsinstitutter og en del som kommer fra næringslivet. UMB søker å koble disse doktorgradsstudentene til forskergrupper som har forskningsprosjekter sammen med forskningsinstitutter og næringsliv. Formidling og innovasjon Universitetet sprer forskningsresultater til allmennheten og samfunnet gjennom nettstedet forskning.no, UMBs egne nettsider, universitetsbladet UMB-nytt, populærvitenskapelige Side 4 av 42

5 artikler og foredrag, og oppslag i dagspresse, TV og radio. UMB intensiverte i 2007 sitt samarbeid med faglige bransjetidsskrifter, dagspresse, TV og radio, noe som ga god pressedekning av vår forskning. UMB har et omfattende forsknings- og utviklingssamarbeid med næringslivet gjennom oppdragsprosjekter, kompetanseprosjekter med brukermedvirkning og brukerstyrte innovasjonsprosjekter. Vi ser et økende behov for å kvalitetssikre avtaler knyttet til næringslivsprosjekter, særlig mht intellektuelle rettigheter. UMB samarbeider med de andre universitetene om dette. UMB deltar i to næringsklynger i Oslo-regionen. En innen Akvakultur, kalt Marelife, og en innen fornybar energi, kalt OREEC (Oslo renewable energy and environment cluster). Begge klyngene er gode plattformer for å utvide universitetets næringslivssamarbeid. Arbeidet med kommersialisering pågår med samme styrke som tidligere år, og det kreves fortsatt vesentlig innsats å få tak i gode forretningsideer. Vi tror det ligger et større potensial hos universitetets ansatte enn hva vi får inn av ideer, og nye tiltak prøves ut. UMBs masterprogram i Entreprenørskap og Innovasjon startet høsten De første uteksaminerte kandidatene viste seg å være svært ettertraktet i arbeidslivet. I 2007 ble det tatt opp 15 studenter i dette programmet. UMBs samfunnsrolle, randsonevirksomhet og innovasjon UMBs strategi for næringsutvikling har som visjon at UMB skal være en av Nordens ledende FoU-institusjoner innen biovitenskapelig næringsutvikling. Næringsutviklingen skal gi faglig og økonomisk utbytte både for næringslivet og UMB. UMB har et tett samarbeid med sine randsoneinstitusjoner på Campus Ås. Sammen har Campus Ås et utstrakt nettverk til samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Dette samarbeidet gir UMBs utdanning og forskning tilgang til både nasjonale og internasjonale utdannings- og forskningsressurser innenfor universitetets virkeområde. UMB viderefører sin tydelige næringslivsprofil gjennom instituttenes direkte kontakt med næringslivet, UMBs næringslivskontor (TTO) og Bioparken AS. Næringslivsarbeidet omfatter kommersialisering, lisensiering, bedriftsetableringer og annet næringslivssamarbeid. UMB har i 2007 og 2008 fått en rekke henvendelser fra bedrifter som ønsker tett samarbeid knyttet til det nyopprettede senteret Norsk senter for Bioenergiforskning. Sentrale utfordringer i det videre randsonearbeidet: Fortsette å styrke randsonevirksomheten ved å skape og drifte forskergrupper mellom universitetet og campus-instituttene Vektlegge innovasjon og entreprenørskap, og bidra til kommersialisering av forskningsresultater med verdiskapingspotensiale Sammen med det øvrige forskningsmiljøet på Ås kunne tilby næringsliv og bedrifter kompetitive betingelser for oppstart av ny forskningsbasert virksomhet Skape gode relasjoner for næringslivsarbeide sammen med Norges veterinærhøgskole også i tiden før fusjon og samlokalisering er gjennomført Internasjonalisering Strategisk plan har som et bærende element at UMBs utdanning og forskning skal ha et tydelig internasjonalt perspektiv. Med over 70 nasjonaliteter representert på UMB, er dette en Side 5 av 42

6 levende realitet. Den gjeldende internasjonale strategi løper fra I 2008 og årene fremover er videre utvikling av samarbeidet med utenlandske universitet prioritert. Summer University ble startet opp sommeren 2007 som en del av Nord-Amerika-satsingen til UMB, og videreføres med to parallelle løp i Rehabilitering av bygninger Det store rehabiliteringsarbeidet for UMBs bygninger er startet. Sørhellingabygningen er ferdig rehabilitert i 2008, og UMB ber om at departementet legget et betydelig trykk på mulighetene for finansiering av bygg i sektoren. For UMB er dette ekstra viktig for å kunne bygge de nye bygg som er nødvendige for å gjennomføre fusjonen med NVH innenfor en overkommelig tidshorisont. UMBs bygninger og tekniske anlegg har et formidabelt vedlikeholdsetterslep i forhold til dagens lover og forskrifter og i forhold til de forventninger dagens studenter har til tidsmessige studiesteder. I Statsbyggs tilstandsrapport fra våren 2002 ble det konkludert med et investeringsbehov på ca 750 mill kr. Vel 60 prosent av vedlikeholdsetterslepene er kategorisert til å være av alvorligste grad og er anbefalt utbedret innenfor en tidshorisont på 0 til 5 år fra registreringstidspunktet i 2001/2002. Det er derfor vesentlig at arbeidet med renovering av UMBs gamle praktbygninger kan gjennomføres samtidig med, og gjerne koordinert med, byggingen av nye bygg for veterinærutdanning og forskning. Ressursutnyttelse Universitetet står nå foran et betydelig organisatorisk arbeid knyttet til fusjonen med NVH, og er tilfreds med at det er gjennomført innledende gjennomganger av egen administrativ virksomhet. Den større gjennomgangen av den administrative struktur, som ble startet opp i 2006 har hittil gitt begrensede resultater, men videreføres samtidig med at UMB forbereder seg til fusjonen med NVH. Målet for arbeidet er å ha en administrasjon og ledelse av UMB som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene. Dette gjelder spesielt arbeidet med å ta hensyn til de strategiske prioriteringene og de fremtidige økonomiske bindingene UMB har. Alle enhetene har i 2007 utarbeidet risikoanalyser og lagt disse inn i styring av virksomheten. Fusjon og samlokalisering med NVH Regjeringens vedtak om å fusjonere og samlokalisere NVH med UMB vil stå sentralt i for UMB i Ved innledningen til denne prosessen vil UMB gi uttrykk for følgende: UMB vil gjøre sitt ytterste for sammen med NVH å utvikle en helt ny forsknings- og utdanningsinstitusjon der bioproduksjon, matvitenskap og akvakultur, sammen med veterinærfeltet, skal stå i sentrum. Dette gjelder ikke minst gjennom mulighetene for å utvikle en helhetlig og fremtidsrettet kunnskapsutvikling knyttet til mattrygghet, som er en stor utfordring vi står overfor i årene som kommer. Sammen med NVH vil UMB kunne skape et slikt nytt universitet, godt støttet av Veterinærinstituttet og de andre institusjonene som allerede finnes på Campus Ås. UMB ser de nye mulighetene denne prosessen skaper som det viktigste. Både NVH og UMB er relativt små institusjoner, men sammen kan man skape et større og sterkere fagmiljø som innebærer synergieffekter både faglig og på annen måte. Det åpner for nye muligheter til løse oppgaver og hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. UMB har både areal og utbyggingsmuligheter for den nye institusjonen. Samlokaliseringen forutsetter nybygg for både NVH og Veterinærinstituttet, og UMB er klare til å ta fatt umiddelbart med å realisere et fremtidsrettet universitet Side 6 av 42

7 1. Resultatrapportering 2007 Hovedmål 1 Universitetet skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap UMBs rapportering på områder som Kunnskapsdepartementet fokuserer særskilt på i 2007: å øke antall kandidater i matematikk og realfag i tråd med Lisboa-strategien, samtidig som kjønnsbalansen skal bedres. Dette må sees i sammenheng med strategien Et felles løft for realfagene og satsingen via RENATE UMB har et stort fokus på, og setter inn tiltak, for å øke søkningen til studier med realfagskrav. Forskerfabrikken i naturfagene for elever i klasse, Skoletjenesten hvor klasser inviteres til UMB og representanter fra UMB besøker skolene, Ungforsk et samarbeid med Akershus fylkeskommune, Forskningsdagene og Realfag i regionen (prosjekt ved Høgskolen i Østfold hvor også UMB deltar), er eksempler på områder hvor UMB aktivt setter inn tiltak på økt realfagssatsing. Videre arbeides det med etablering av et Vitensenter ved UMB, og innenfor fylkeskommunen ses det på et samarbeid som tar for seg hele skoleløpet, inkludert realfagene. Nevnes bør også at enkelte spesielt motiverte elever fra videregående skole, har fått anledning til å følge undervisningen i grunnemner innenfor realfag (fortrinnsvis i matematikk og kjemi), for deretter å avlegge eksamen. å utvikle studiekvaliteten med grunnlag i studiekvalitetsrapporten og eventuelle egenrapporter UMB er i gang med å forbedre kvaliteten innen utdanning og læringsmiljø med spesiell vekt på de områder som er identifisert som lite tilfredsstillende. Årsrapport om studiekvalitet er fulgt opp med forslag til forbedringstiltak på 5 definert områder: undervisningskvalitet, fysisk læringsmiljø, internasjonalisering, gjennomføringstid og forskningsbasert undervisning. En trivselsundersøkelse blant studentene er gjennomført, og en evaluering av studentenes masteroppgavearbeid er også gjennomført. Beslutningsgrunnlag for kvalitetsforbedring av alle emner er produsert. Det er gjennomført emneevalueringer etter hver undervisningsperiode. Ny emneevalueringsdatabase er på plass. Databasen inneholder alle emneevalueringer fra og med 2002, og muliggjør direkte sammenligning mellom år. å videreutvikle kvalitetssikringssystemene og sørge for at systemene forankres i fagmiljøene Side 7 av 42

8 UMB videreutvikler kontinuerlig sitt system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten, slik at systemet blir et enda mer hensiktsmessig verktøy for aktivt kvalitetsarbeid. Årsrapport 2007 vil bygge på ny versjon. Delmål 1.1: Universitetet skal utdanne kandidater med høg kompetanse med relevans for samfunnets behov Resultatindikator Resultat Resultatmål Antall primærsøkere per studieplass Antall uteksaminerte kandidater Antall program som er evaluert av ekstern komité 1,4 2,4 1,5 2, Vurdering av måloppnåelsen Antall primærsøkere per studieplass viser en merkbar økning fra 2006 til 2007, en positiv utvikling som UMB tilstreber å opprettholde fremover. Antall uteksaminerte kandidater viser en økning på 128 kandidater fra 2006 til UMB har stort fokus på, og arbeider målbevisst med å øke gjennomstrømmingen. Rutiner og tiltak utarbeides, og enkelte er allerede iverksatt, for på best mulig måte å kunne følge opp studenter som ikke følger avtalt studieprogresjon. UMB ser allerede resultater av denne satsingen, gjennom en betydelig økning i kandidatproduksjonen. 11 utvalgte bachelor- og masterprogram ble evaluert i 2007 av internasjonalt sammensatte evalueringspaneler. I tillegg ble evalueringen av 3 program fra 2006 sluttført. For studieprogram som ble eksternt evaluert i 2006 ble aktuelle oppfølgingsplaner godkjent i I påvente av Stjernøutvalgets rapport, og en avgjørelse vedrørende Veterinærhøgskolens fremtidige lokalisering, har konkretiseringen og en påbegynt prosess rundt Scenarier 2020 blitt satt noe på vent. Arbeidet med UMBs fremtidige studieportefølje på fagområder der UMBs studieportefølje er nasjonalt unik, inkludert innsamling av grunndata om emner og studieprogram, har blitt gjennomført i Rapportering av studiedata til DBH er rapportert i henhold til vedtatte rutiner. Kontroll er gjennomført i tråd med kvalitetskrav vedtatt av universitetsstyret. Utdanningssamarbeidet mellom UMB og høgskolene i Oslo og Østfold er økende, og resultatene er dokumentert i en rapport. Intensjonsavtale og samarbeidsavtale er undertegnet i desember 2007, der også høgskolen i Vestfold og høgskolen i Buskerud er med. UMB, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus har undertegnet en samarbeidsavtale for styrking og profilering av hovedstadsområdet som forsknings- og utdanningsregion (Universitetsalliansen OSLO) Side 8 av 42

9 UMB oppfatter samarbeid som nevnt ovenfor, som en nyttig og nødvendig forberedelse til framtidig strukturering av høgere utdanning i Norge. Redegjørelse for områdene hvor utfordringene er størst Veterinærhøgskolens vedtatte plassering, og fremtidige vedtak som en følge av Stjernøutvalgets rapport, vil sette sitt preg på UMBs arbeid og videreutvikling framover. Uavhengig av ovennevnte, vil UMBs utfordring være å øke antallet primærsøkere pr. studieplass, spesielt til studier hvor søkningen i dag er lite tilfredsstillende, samt fortsatt å øke tallet på uteksaminerte kandidater som gjennomfører studiene innenfor normert studietid. Delmål 1.2: Universitetene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming Resultatindikator Resultat Resultatmål Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Studenter per undervisningsforsknings- og formidlingsstilling Antall studenter fra grunnstudiet som søker til UMB studieprogram 45, ,9 44,3-6,1 6,0 6,5 5,8-50 % 56 % 80 % Vurdering av måloppnåelsen UMB kan vise til en positiv utvikling når det gjelder nye studiepoeng per egenfinasiert student per år. En utvikling som vil være i fokus framover, ved at universitetet intensiverer arbeidet med å øke gjennomstrømmingen av studenter som ikke følger avtalt studieprogresjon. Rutiner er iverksatt og nye er under utarbeiding, eksempelvis: flere institutt innkaller studenter til samtale når studiepoengsproduksjonen er lav. UMB har som mål å øke gjennomstrømmingen, slik at 60 % av studentene leverer masteroppgaven innen fristen. Ei arbeidsgruppe er i gang med å vurdere tiltak som skal implementeres gjennom aktuelle forskrifter og utfyllende bestemmelser. Arbeidet vil bli intensivert i UMB har intensjon om å øke rekrutteringen fra grunnstudiet til UMBs øvrige programmer. Av de studenter som ble opptatt til grunnstudiet (1-årig studietilbud) ved UMB i 2006, var 56 % (70 studenter) fortsatt aktive studenter på UMB i 2007, hovedsakelig på et nytt studieprogram eller fortsatt aktive med å fullføre emner innenfor grunnstudiet. UMB vurderer grunnstudiet som et vellykket prosjekt - et studium hvor studentene tilegner seg aktuell realfagskompetanse. I tillegg bør nevnes at UMB finansierer, over universitetets virksomhetskapital, egne støttekurs for studenter som i utgangspunktet har et svakt grunnlag i matematikk, kjemi eller fysikk Side 9 av 42

10 UMB har økt og forbedret bruken av IKT i undervisningen. Kurs i videoproduksjon er gjennomført slik at flere vitenskaplig ansatte kan tilby studentene mer varierte og fleksible arbeidsformer. Læringsplattformen classfronter er videreutviklet og administrasjonen av den er effektivisert UMB arbeider med en tiltaksplan for universell tilrettelegging. Arbeidet tilknyttet utvikling og kvalitetssikring av det fysiske læringsmiljøet organiseres gjennom en fast tverrfaglig prosjektgruppe. Redegjørelse for områdene hvor utfordringene er størst UMB har i 2007 hatt et stort fokus på økt gjennomstrømming og tiltak for å øke søkningen til studier med realfagskrav. Satsingen innenfor disse områdene vil fortsette også i Delmål 1.3: Universitetene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv Resultatindikator Resultat Resultatmål Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) (121/110) (80/133) (84/128) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud (emner/studieprogram) 189/7 196/7 240/8 262/10 260/10 Økningen i antall internasjonale studenter fra Europa, Nord Amerika, Australia og Canada - Antall internasjonale studenter som har gjennomført grunnleggende norskundervisning og introduksjonskurs i norsk kultur, samfunn og språk Europa: 8 % (132), Nord Amerika: -18 % (22) Oseania: uendret, (0) Europa: 142 Nord Amerika: 18 Oseania: uendret (0) Europa: 6 % (151), Nord Amerika: -4 % (14) Oseania: lave tall (2) 66 av totalt 194 nye internasjonale studenter (34 %) 20 % 80 % av de internasjonale studentene Vurdering av måloppnåelsen Antall innreisende studenter holder seg stabilt. Antall utreisende studenter synker. UMB vurderer måloppnåelsen som ikke fullt ut tilfredsstillende. Antall fremmedspråklige utdanningstilbud viser en gledelig økning, og resultatmålet for 2007 er oppnådd. UMB har som mål å øke antall UMB-studenter som har et studieopphold på utvalgte partnerinstitusjoner i utlandet som en del av bachelor- og mastergraden. I 2007 ble det Side 10 av 42

11 opprettet flere utvekslingsavtaler i regioner hvor UMB ikke har hatt avtaler nok til å fylle etterspørselen. UMB forventer økt virkning av dette i årene som kommer. UMB arbeider aktivt for å styrke integrasjonen mellom norske og internasjonale studenter. Aktuelle tiltak er m.a: - UMB tilbyr norsk språkkurs for alle internasjonale studenter og språkkurs i flere utenlandske språk for alle studenter - UMB skal bli en tospråklig campus (norsk-engelsk). UMBs språkpolitiske retningslinjer er vedtatt av universitetstyret - en introduksjonsuke for alle nye internasjonale studenter før studiestart etterfulgt av tur til Oslo og langhelg til Rondane - i tett samarbeid med Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) prøves det ut modeller for hvordan studenter med forskjellig alder og kultur best kan bo sammen Tiltakene har vist positiv effekt på integrasjonen mellom norske og internasjonale studenter. Utvekslingen av studenter bidrar til økt utdanningskvalitet ved universitetet på mange måter: Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv i undervisningen, nettverksbygging, språk- og kulturkompetanse blant studentene. Redegjørelse for områdene hvor utfordringene er størst UMB konstaterer at tallet på utreisende studenter synker. Universitetet har erfart at det er større utfordringer med å legge til rette for utveksling i utdanningsprogrammer etter implementeringen av Kvalitetsreformen (3+2 modellen). Utveksling innenfor 5-årige profesjonsutdanninger er enklere å tilrettelegge.umb vil framover iverksette tiltak for å bedre studentenes mulighetene for delstudier i utlandet innenfor det enkelte studieprogram. Delmål 1.4: Studenttallet skal økes fra ca 2900, slik at UMB når sitt mål om 3000 studenter i Samtidig skal søkningen til UMBs studier økes Resultatindikator Resultat Resultatmål Antall førsteprioritetssøkere Antall program i det Samordna opptaket som 14 % 36 % 25 % 40 % 40 % har venteliste Antall kvalifiserte søkere til norske masterprogram Antall søkere til engelske masterprogram Antall semesterregistrerte studenter Vurdering av måloppnåelsen Antallet førsteprioritetssøkere i Samordnet opptak var 1076 i 2006, tallet for 2007 var Resultatmålet var satt til 1500 førsteprioritetssøkere. UMB vil likevel uttrykke tilfredshet med oppnådd resultat, som synliggjør UMBs markante økning i antall førsteprioritetssøkere gjennom de senere år Side 11 av 42

12 Videre var det en betydelig prosentvis økning i program med venteliste resultatmålet på 40 % ble oppnådd. Tabellen over viser også at det var en økning på 169 kvalifiserte søkere til norske masterprogram - en positiv utvikling som UMB er tilfreds med selv om måltallet på 700 ikke ble nådd. Det bør bemerkes at det har vært en nedgang i antall søkere til engelske masterprogram, noe som i stor grad skyldes at søknadsprosessen til kvoteplassene ble endret i Tidligere år har søknadsskjemaet til kvoteplasser vært tilgjengelig på nettsidene. I 2007 ble søknadsskjemaet kun sendt direkte til institusjonene som kvalifiserer for kvoteplasser. Dette har ført til en nedgang i antall ikke-kvalifiserte søkere til kvoteplassene UMB har som definert delmål at studenttallet skal økes fra ca 2900 til 3000 studenter, slik at UMB når sitt mål om 3000 i Det vil bli iverksatt aktuelle tiltak for at målet skal kunne oppnås. Redegjørelse for områdene hvor utfordringene er størst Tallene for antall førsteprioritetssøkere, antall kvalifiserte søkere til norske studieprogram, samt antall søkere til engelske masterprogram viser en merkbar økning, men UMB har likevel et stykke arbeid igjen i forhold til ovennevnte resultatmål Side 12 av 42

13 Hovedmål 2 Universitetene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forsknings, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid. Universitetene har et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområdene de tildeler doktorgrad UMBs rapportering på områder som Kunnskapsdepartementet fokuserer særskilt på i 2007: å styrke faglig ledelse, organisere virksomheten i gode fagmiljøer og legge til rette for at den enkelte forsker får sammenhengende tid til forskning UMBs forskningssentre; Aquaculture Protein Centre (et senter for fremragende forskning) og Centre for integrative genetics (et senter og teknologiplattform innen funksjonell genomforskning) produserer godt og viser sterk konkurransekraft. Begge sentre fikk forlenget funksjonstid etter midtveisevalueringen i Begge har også fått innvilget nye store forskningsprosjekter og oppdrag for næringslivet. UMB besluttet i 2007 å gjøre en tydelig satsing på bioenergi gjennom å avsette sentrale ressurser som kobles til instituttenes ressurser. Tilsvarende ble gjort også ved to av forskningsinstituttene på campus Ås; Bioforsk og Institutt for Skog og landskap. Disse tre institusjonene har sammen etablert Norsk senter for bioenergiforskning, som blir gjort operativt i Tilknyttede forskere vil bli samlokalisert for å skape tverrfaglige prosjekter. UMB har i 2007 benyttet en del av stipendatstillingene som finansieres direkte av Kunnskapsdepartementet til å støtte produktive forskningsmiljøer, og noen institutter har arbeidet videre med å konsentrer forskningen i strategiske områder. Dette har resultert i betydelig finansiering fra bl.a. Forskningsrådets evitenskap-program til forskergrupper innen nevrovitenskap og genforskning og EUs Strålevernprogram til forskergrupper innen radioøkologi. Flere av instituttene har gått over til blokkundervisning for en del av emnene. Dette, sammen med dedikert tid til arbeid i forskergrupper, gjør det lettere for forskerne å få mer sammenhengende tid til forskning. å legge til rette for at rekrutteringspersonalet får et opphold av minst tre måneders varighet ved en utenlandsk forskningsinstitusjon UMB har samarbeidsavtaler med en rekke utenlandske universiteter og forskningsinstitutter om ph.d.-utdanning. Det legges ofte inn et utenlandsopphold av minst tre måneders varighet i studieplanen for den enkelte doktorgradsstudent. Mange doktorgradsstudenter har også utenlandsopphold av kortere varighet i forbindelse med feltarbeid. å følge opp realfagssatsingen De fleste doktorgrader som UMB tildeler ligger innenfor realfag. For å styrke forskerrekruttering knyttet til radioaktivitet i Europa, finansierer EUs 6. rammeprogram et nyopprettet Masterprogram i radioøkologi ved UMB. Forskere fra UMB har presentert sin forskning på arrangementer som Forskerfabrikken, Ungforsk og Forskningsdagene Side 13 av 42

14 å øke gjennomstrømmingen i doktorgradsutdanningen Tiltak for å øke gjennomstrømming blir fulgt opp på instituttnivå. Interne rutiner og instituttenes oppfølging av doktorgradsstudentene, er ett av temaene i UMBs styringsdialoger med instituttene. Egne studieveiledere med ansvar for oppfølging av doktorgradsstudentene, er ett tiltak som nå skal iverksettes. Forskningsnemnda ved UMB har vedtatt at et forum for forskerutdanningsadministrasjon skal etableres tidlig i Dette forumet skal være et forum for utveksling av informasjon og erfaringer, samt drøfting av problemstillinger knyttet til administrasjonen av forskerutdanningen ved UMB. Hvert semester avholdes introduksjonsseminarer for nytilsatte doktorgradsstudenter og universitetsledelsen har jevnlige møter med ph.d-foreningen FODOS. Sistnevnte forening har også fått finansiell støtte til gjennomføring av sosiale aktiviteter, eksempelvis tur til ulike severdigheter i Oslo. UMB har intensivert arbeidet med å få registrert riktige data for antall avlagte doktorgrader, antall nye doktorgradsstudenter, samt endringer i utdanningsplaner inn i Felles studentsystem (FS). UMB vedtok en ny ph.d-forskrift i desember Den nye forskriften innebærer en forbedret kvalitetssikring av doktorgradsstudiene, blant annet ved at det i 2007 ble innført rutiner for obligatoriske seminarer i løpet av studietiden, samt obligatorisk framdriftsrapportering. Det har også vært gjennomført vitenskapelig skrivekurs som et tilbud til doktorgradsstudentene. UMB har i 2007 gjennomgått alle rutiner og skjemaer knyttet til doktorgradsutdanningen. En egen håndbok for phd-utdanningen er vedtatt i UMBs forskningsnemnd og studienemnd. UMB har i 2007 etablert åtte forskerskoler etter nettverksmodellen (http://www.umb.no/23649) Flere av disse er i full drift, andre er ennå i oppstartsfasen. Forskerskolene dekker følgende fagområder: - Genetikk - Ecosystem Management - Systems Biology - Environmental Stressors and Ecotoxicology - Biogeochemistry in a changing environment - Molekylær mikrobiologi - Development and Resource Economy - Miljø og Utviklingsstudier Side 14 av 42

15 å tilsette stipendiater i de stillinger det er gitt bevilgning for UMB har kontroll med at stipendiatstillinger det er gitt bevilgning for er besatt til enhver tid. Navnelister med tilhørende tilsettingsdato og finansieringsperiode er utarbeidet. Dette gir en kontinuerlig oversikt over antall ledige stipend i de kommende årene, slik at prosessen med nytilsettinger kan starte i god tid. at en i forskerutdanningen styrker samarbeidet med forskningsinstitutt og næringslivet UMB har mange doktorgradsstudenter som kommer fra forskningsinstitutter og noen som kommer fra næringsliv. UMB søker å koble disse doktorgradsstudentene til forskergrupper som har forskningsprosjekter sammen med forskningsinstitutter og næringsliv. Delmål 2.1: Universitetene skal ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Samtidig skal universitetene konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid Resultatindikator Resultat Resultatmål Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling (tall i 1000 kr) Utveksling av ansatte via programavtaler EU-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling - 0,9 0,8 Data foreligger 1. mars 438,0 435,9 454,8 504,4 - Mangler data Vurdering av måloppnåelse De beste forskergruppene og enkeltforskerne våre produserer meget bra. Men det er generelt store ulikheter mellom forskernes produksjon. Universitet har god tilgang på forskningsprosjekter, men produksjon av vitenskapelige artikler sett i forhold til prosjekttilgangen kunne vært bedre. UMB har god tilgang på prosjekter, men gjennomsnittelig produksjon av vitenskapelige artikler. Forskningssentrene og flere forskergrupper produserer godt, og forskerne har aktive internasjonale nettverk. Det er store ulikheter mellom forskere og forskergrupper når det gjelder kvalitet og kvantitet i forskningen. Campussamarbeidet har blitt styrket det siste året gjennom det nye bioenergisenteret. Samlet sett vurderes måloppnåelsen som tilfredsstillende. 1, Side 15 av 42

16 Universitetet har i 2007 fortsatt å videreutvikle internasjonale forskergrupper med 2-veis mobilitet. Sammen med University of Minnesota i USA har vi seks forskergrupper i aktivitet innen bioteknologi og bioenergi. UMB har i lengre tid hatt samarbeid med forskergrupper i Kina innen miljøfag og akvakultur. Samarbeidet med Kina er styrket siste året gjennom en avtale med Zeijjang Wanli University. I Europa er flere av våre forskergrupper knyttet til COST-nettverk innen bl.a. bioenergi, skog og helse. Flere andre forskergrupper har sterke internasjonale samarbeidsbånd med utstrakt forskermobilitet. Men mobiliteten er ikke lik begge veier, dobbelt så mange av våre forskere reiser til utenlandske forskningsmiljøer som utenlandske forskere kommer til UMB. Flere av UMBs forskere er etterspurt som partnere og koordinatorer i internasjonale prosjekter og forskernettverk både i EUs 6. og 7. rammeprogram. Universitetsstyret har satt som mål å doble universitetets omfang av EU-finansiert forskning. I 2007 ble det sendt inn 25 søknader til det 7. rammeprogrammet, av disse har 1 fått tilslag, 2 har gått videre til andre søknadsrunde og er ikke avklart, 17 er avslått, og 5 har ukjent status. UMB har i 2007 forbedret det administrative støtteapparatet for de som skriver prosjektsøknader til EUs rammeprogram. Det er litt for tidlig å vurdere om den økte innsatsen fra forskere og støtteapparatet vil gi utslag i bedret prosjekttilgang fra EU. Redegjøre for områder der utfordringen er størst En av de største utfordringene vi har i forhold til delmål 2.1 er å optimalisere bruken av det vitenskapelige personalet. Arbeidsbyrden og produksjonen er skjevt fordelt. Noen kjernepersoner står for en stor andel av produksjonen. Ofte er disse personene samtidig dyktige undervisere og formidlere og flere av dem har administrative verv. En annen utfordring er å få tilslag på prosjektsøknader til EUs 7. rammeprogram der konkurransen er stor, kvalitetskravet ligger høyt og antall søknader som innvilges er lavt. Delmål 2.2: Universitetene skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig Resultatindikator Resultat Resultatmål Antall uteksaminerte doktorgradskandidater 0,13 0,15 0,14 0,13 - per vitenskapelig årsverk Antall doktorgrader Antall forskerskoler Vurdering av måloppnåelsen 47 doktorgrader er avlagt ved UMB i 2007, og det er utviklet og etablert 8 forskerskoler. UMB har ikke fullt ut nådd resultatmålet om 50 doktorgrader i UMB har pr. d.d. ikke en god nok kartlegging av avbrudd i doktorgradsutdanningen. Arbeidet med å kartlegge årsakene til avbrudd vil fortsette i UMB har gjennomført flere tiltak for å forbedre gjennomstrømningen og kvaliteten i doktorgradsutdanningen. Resultatet av disse tiltakene vil vi først se om noen år Side 16 av 42

17 UMB har styrket arbeidet knyttet til forskningsetikk. Det tilbys kurs i forskningsetikk i løpet av første semester (PHI400 Philosophy of Science and Research Ethics). Det har i 2007 vært holdt allmøter på flere institutter, samt et allmøte for hele UMB, med forskningsetikk som tema. Det arbeides med å opprette et obligatorisk kurs i forskningsetikk for doktorgradsstudenter. Redegjørelse for områdene hvor utfordringene er størst Registrering og rapportering av data innenfor doktorutdanningen har vært en utfordring for UMB. Dette arbeidet ble intensivert i 2007, og vil bli videreført og tett fulgt opp i Side 17 av 42

18 Hovedmål 3 Universitetene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universitetene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten UMBs rapportering på områder som Kunnskapsdepartementet fokuserer særskilt på i 2007: å legge til rette for god tilgjengelighet av forskningsresultater for allmennhet og samfunn Universitetet sprer forskningsresultater til allmennhet og samfunn gjennom nettstedet forskning.no, UMBs egne nettsider, universitetsbladet UMBnytt, populærvitenskapelige artikler og foredrag, og oppslag i dagspresse, TV og radio. UMB har i sin interne budsjettmodell et insitament for samfunnsretta forskningsformidling. Etter en revisjon av budsjettmodellen i 2007, fordeles nå 1,8 % av midlene på grunnlag av samfunnsretta formidling. UMB har flere journalister i sin stab og har styrket samarbeidet med faglige bransjetidsskrifter, dagspresse, TV og radio. UMB utgir magasinet UMBnytt med et opplag på 3000 og 3-4 utgivelser per år. Målgruppen er allmennhet og samfunn. UMBnytt tar for seg temaer som biodrivstoff, klimaendringer, probiotiske bakterier, metode for tidlig diagnostisering av brystkreft, nettbasert undervisning for næringsliv og forvaltning, studentenes suksess som innovatører, Polaråret, og bier som kan påvirke sin egen aldringsprosess. å inngå forskningssamarbeid med næringslivet og legge til rette for kommersialisering av forskningsresultat UMB har et omfattende forsknings- og utviklingssamarbeid med næringslivet gjennom oppdragsprosjekter, kompetanseprosjekter med brukermedvirkning og brukerstyrte innovasjonsprosjekter. Vi ser et økende behov for å kvalitetssikre avtaler knyttet til næringslivsprosjekter. UMB har deltatt i en nasjonal gruppe for å utvikle en felles politikk for rettigheter ved Universitetene. Dette arbeidet vil fortsette med utvikling av en egen politikk ved UMB og vil samkjøres med NFRs nye rettighetspolitikk som er under utvikling. Arbeidet med kommersialisering er forankret i UMBs Strategi for næringsutvikling. Organisering av kommersialiseringsvirksomheten ble vurdert i 2007, uten at det førte til endringer av dagens modell. Det er imidlertid usikkert om denne er optimal når det gjelder å oppnå ønskede mål. å legge til rette for å gi utdanningstilbud som er relevante i nyskapningssammenheng De første uteksaminerte kandidatene fra Masterprogrammet i Entreprenørskap og Innovasjon (som startet høsten 2005), har vist seg svært ettertraktede i arbeidslivet. Masterprogrammet har tatt opp 15 kandidater fra høstsemesteret 2007, noe som er høyere enn tidligere år Side 18 av 42

19 Delmål 3.1: Universitetene skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten. Resultatindikator Resultat Resultatmål Rating på nettsider 73 % 73 % 77 % 73 % - Pop.vit. artikler * - Pop.vit. postere og foredrag Oppslag i dagspresse, tv og radio * - Art. på forskning.no UMBnytt utgivelser *Tallene er basert på registreringer i ForskDok, dvs det er primæroppslag der forskerne enten har skrevet selv eller blitt intervjuet. Sekundære oppslag eller andre oppslag som er resultat av informasjonsavdelingens arbeid er ikke medregnet. (Tallene er foreløpige da det ikke har vært tilstrekkelig tid til kvalitetssikring av registreringene.) Vurdering av måloppnåelsen Kvalitetsvurderingen til Norge.no er både en teknisk og en innholdsmessig vurdering av nettsider. Kriteriene har endret seg fra år til år, men UMB ligger stabilt høyt på gjennomsnittlig score. Siden norge.no behandler alle nettsidene etter de samme kriterier er de fleste som deltar i kontrollen nødt til å gjøre kompromisser mellom design, funksjonalitet og redaksjonelt innhold. UMB har hvert år fulgt opp de rapporterte manglene som lar seg løse innenfor våre designmessige, tekniske, og innholdsmessige rammer, men internt ved UMB har vi en strengere teknisk kontroll av sidene våre i henhold til gjeldende webstandarder enn norge.no har. UMB har siden 2004 oppnådd 5 stjerner i kvalitetsvurderingen, og vært av de beste i UH-sektoren. Produksjon av populærvitenskapelige artikler har gått noe ned siden 2006 mens antall populærvitenskapelige foredrag og postere har steget betraktelig. Antall artikler på nettstedet forskning.no har ikke tatt seg opp igjen til det antallet vi hadde tidligere. UMB har imidlertid i 2007 intensivert sitt samarbeid med faglige bransjetidsskrifter, dagspresse, TV og radio, noe som har resultert i en god pressedekning av vår forskning. Antall oppslag i dagspresse, tv og radio som er resultat av direkte kontakt mellom forskere og presse holder seg stabilt. UMBs forskere behersker forskningsformidling og deltar i offentlig debatt. Måloppnåelsen vurderes om tilfredsstillende. Redegjørelse for områdene hvor utfordringene er størst Ytterligere økning av formidlingsaktiviteten er begrenset av forskernes tid Side 19 av 42

20 Delmål 3.2: Universitetene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning Resultatindikator Resultat Resultatmål i Omfang av eksternt finansiert virksomhet 115,7 101,6 97,0 97, (EFV) (tall i mill kr) Mottatte forretningsideer Nyopprettede selskaper basert på mottatte forretningsideer Antall kommersialiseringer Vurdering av måloppnåelsen UMB har i 2007 fått tilslag på større forskningsprosjekter, både innenfor funksjonell genomforskning og klima, samt videreført vårt senter for fremragende forskning (APC) for fem nye år. Uttellingen for prosjekter har vært god også i Mat-programmet i Norges Forskningsråd. En økende andel av prosjektene er brukerstyrte der næringslivsaktører er prosjekteiere. Det viser UMBs styrke på å gjennomføre anvendt forskning som har stor relevans for næringslivet. Arbeidet med kommersialisering pågår med samme styrke som tidligere år, og det kreves fortsatt vesentlig innsats å få tak i gode forretningsideer. Vi tror det ligger et større potensial her enn hva vi får inn av ideer. Tiltak som har blitt satt i verk har ikke gitt den ønskede effekten. Det er etablert 3 Biopolis-bedrifter på Campus Ås i Disse er Ecomotive AS innen avløpsvann, TimeTemp AS innen holdbarhetsmerking av mat og Clarity AS innen vannrensing. Bedriftene har til sammen 4 ansatte med arbeidsplass på Campus Ås. UMB har god nytte av å ha denne nære koblingen til bedrifter tett på forskningsmiljøene. UMB deltar i næringsklyngen innenfor Akvakultur i Oslo-regionen, kalt Marelife. Marelife er organisert som en medlemsforening med ti bedrifter og fire forskningsinstitusjoner. UMB deltar også i næringsklyngen innen fornybar energi, kalt OREEC (Oslo renewable energy and environment cluster). Her har UMB hovedansvar for bioenergi. Disse klyngene er gode plattformer for å utvide universitetets næringslivssamarbeid. Redegjørelse for områdene hvor utfordringene er størst Vi ser et økende behov for å sikre intellektuelle rettigheter (IP) i avtaler med næringslivet. Vi vil derfor styrke kompetansen og kapasiteten på det juridiske området fra 2008 gjennom bl.a. mer samarbeid med de andre universitetene. Tilfanget av mottatte forretningsideer viser seg ikke å nå opp til det som er ønsket. En viktig årsak er at det ikke er lett for forskerne å sette av tilstrekkelig tid til kommersialiseringsoppgaver Side 20 av 42

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år:

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SN-SAK NR: 47/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR:2003/133 Saksnummer: 47/2010 Studiekvalitetsrapporten

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET

DET LEVENDE UNIVERSITET Internasjonalisering i ingeniørutdanningene 6. Desember 2011 www.umb.no 2 1 Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Universitet og høgskole hånd i hånd

Universitet og høgskole hånd i hånd Universitet og høgskole hånd i hånd Til beste for regionen: Samarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Østfold (HiØ) Trine Hvoslef-Eide (Prorektor for utdanning UMB)

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Strategi 2014 2020 DnU

Strategi 2014 2020 DnU Utkast 29.5.2012 Strategi 2014 2020 DnU Visjon: Kunnskap for livet Det nye Universitetet har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler vår ambisjon om å bidra til å sikre livsgrunnlaget for

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Innhold Del 1 Budsjett 1.1 Budsjett 2013 Fakultetets prioriteringer i 2013: 1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Samlet basis 2013 30 372

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Saksnummer: 17/2010 Evaluering av Utdanningsstrategi 2005-2010 og videre arbeid med ny strategi

Saksnummer: 17/2010 Evaluering av Utdanningsstrategi 2005-2010 og videre arbeid med ny strategi SN-SAK NR: 17/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: Saksnummer: 17/2010 Evaluering av Utdanningsstrategi

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Ephorte: Saksnr: 46/2015 Møtedato: 2. desember 2015 Notatdato: 17. november

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør Internasjonalisering og studentmobilitet som bidrag til kvalitetsutvikling i høyere utdanning Representantskapsmøte UHR Høgskolen i Molde, 24. mai 2012 Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør 1 Hva er kvalitet?

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

3. MARS 2015. Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus

3. MARS 2015. Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3. MARS 2015 Målstyring i praksis Ved Høgskolen i Oslo og Akershus Nøkkeltall 18 500 studenter 2 000 tilsatte 53 bachelorprogrammer 2500 uteksaminerte bachelorkandidater hvert år 210 lærere (4-årig) 300

Detaljer

Vi ber om evt. forfall meldes Hans.Gran@nmbu.no så raskt som mulig. Med vennlig hilsen. Øystein Lie Dekan. Kopi til: Ledelsesstab v/jan Olav Aasbø

Vi ber om evt. forfall meldes Hans.Gran@nmbu.no så raskt som mulig. Med vennlig hilsen. Øystein Lie Dekan. Kopi til: Ledelsesstab v/jan Olav Aasbø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultetsstyret for Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Postboks 5003 1432 ÅS Norge Ledelsesstab Vår ref. 14/00745-3 Deres ref. Vår dato 07.03.2014

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer

Rapport om styrets arbeid i 2009

Rapport om styrets arbeid i 2009 US-SAK NR: 13 /2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STABSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 09/187 Rapport om styrets arbeid i 2009 Dokumenter:

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Strategisk plan 2010-20 for Det juridiske fakultet

Strategisk plan 2010-20 for Det juridiske fakultet Foto: Jaro Haaland Strategisk plan 2010-20 for Det juridiske fakultet Vi skal medvirke til å styrke Universitetet i Oslos internasjonale posisjon som et ledende forskningsuniversitet gjennom et nært samspill

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer